Ingjerd Schou (H) [11:19:49]: I Aftenposten i går kunne vi lese hvordan massegraver i Ukraina åpnes for å dokumentere krigsforbrytelser etter Russlands invasjon. For at dette viktige arbeidet skal kunne utføres, kreves det midler og organisasjon. ICMP kan bidra til at arbeidet skjer i ordnede former med nødvendig sikkerhet for pårørende, men også etter etiske retningslinjer. Mener statsråden dette arbeidet er et internasjonalt ansvar, og hvilken rolle skal Norge ta i dette?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:20:27]: Som sagt bidrar den norske regjeringen og Norge aktivt allerede på en rekke fronter, og den norske regjeringen har også sagt seg beredt til å bidra mer. Vi er i dialog med ICMP og har også sagt at når en søknad om støtte kommer, vil den bli vurdert nøye av Utenriksdepartementet og av den norske regjeringen.

Det er også verdt å minne om at Norge også tidligere har vært en av de aller største bidragsyterne til ICMPs arbeid, bl.a. på Balkan, der organisasjonen har bidratt til identifisering av godt over 90 pst. av de drepte i Srebrenica, og over 70 pst. av de totalt 40 000 som var savnet etter krigen på Balkan, så dette er et initiativ vi har lang erfaring med og tradisjon med. Norge har vært en viktig bidragsyter helt siden oppstarten i 1996, og når en eventuell søknad kommer, er jeg helt sikker på at den vil bli godt vurdert av Utenriksdepartementet.

Ingjerd Schou (H) [11:21:24]: Jeg skal forfølge sporet med «godt vurdert», for det må gi resultater også.

Global oppvarming og økning i antall konflikter rundt om i verden vil dessverre kunne vente å øke antallet fordrevne og forsvunne personer også på verdensbasis. ICMP er en traktatbasert organisasjon, og vi vet at Norge er invitert til å signere. Norge er ikke der nå, men fra før har Nederland, Storbritannia, Sverige, Belgia og Luxembourg signert. Jeg håper at statsråden, som svarer på vegne av Utenriksdepartementet, kan svare bekreftende på at regjeringens vurdering vil resultere i at man signerer ICMPs traktat.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:22:19]: ICMP ble startet i 1996, som sagt, etter et privat initiativ fra Bill Clinton. Det har senere blitt etablert som en mellomstatlig organisasjon i 2014, og har i dag ni statspartnere. Det er Afghanistan, Chile, Kypros, Luxembourg, Nederland, Serbia og Storbritannia, og så er det to såkalte «Signatory States» – Belgia og El Salvador.

Norge har deltatt aktivt ved diverse anledninger som observatør, og jeg er helt sikker på at Utenriksdepartementet er i god dialog med organisasjonen og selvsagt også vil vurdere Norges engasjement – på hvilken måte det kan trappes opp, og på hvilken måte Norge best kan bidra. Historisk sett har Norge lang og god erfaring med å stille opp for det internasjonale samfunn, ikke minst i situasjoner som dette, og det er jeg helt sikker på at Norge står seg på, og også i framtiden vil gjøre.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:26:18]: Regjeringa sier stadig at den legger EØS-avtalen til grunn, og nå sier også næringsministeren på vegne av Utenriksdepartementet at det ikke skal utredes alternativer til EØS. Da blir mitt spørsmål hvorfor regjeringa mener at det er relevant å se nærmere på land som har en løsere tilknytning til EU enn det vi har, som Canada, Sveits og Storbritannia, som ikke er en del av det indre marked. Hvis EØS-avtalen ligger fast og vi ikke skal utrede alternativer til EØS-avtalen, hvorfor skal vi da bruke tid på det?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:26:56]: Det er grunnleggende positivt å søke kunnskap, og EØS-avtalen er særdeles viktig for Norge. Den tjener Norge godt, den tjener norsk næringsliv godt, og den tjener norske interesser godt. Det er også grunnlaget for at vi i regjeringsplattformen er helt klare på at EØS-avtalen ligger fast. Det å søke kunnskap – og nå er det jo noen år siden forrige utredning – vil også kunne gi Norge nye muligheter for å få et enda bedre samarbeid med våre venner i Europa.

Representanten er godt kjent med at jeg har brukt mye tid den siste tiden i dialog med EU, bl.a. om industrielle partnerskap og hvordan vi ikke bare skal sørge for at vi har adgangen til det indre markedet, men at vi faktisk bruker den adgangen til noe bra – det at vi kan samarbeide om energispørsmål, industripolitiske spørsmål, det grønne skiftet, posisjonere norske bedrifter til å kunne levere gigantkontrakter innenfor de prosessene som nå skjer i EU – og selvfølgelig som en ansvarlig regjering sørge for at vi bruker det handlingsrommet vi har, til å ivareta norske interesser. Det er grunnen til at dette er avgrenset slik.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:28:00]: Jeg er helt enig med næringsministeren i det han sier om at det er grunnleggende positivt å søke kunnskap. Det er nettopp i det perspektivet det blir ganske gåtefullt for meg hvorfor regjeringa har valgt å se bort fra erfaringene nærstående land, som Sverige og Finland, har med det å være EU-medlemmer – hvordan det ville kunne ivareta norske interesser på en god måte. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal ha en full utredning av konsekvensene av norsk EU-medlemskap, men jeg syns det er litt pussig at man skal bruke utredningskapasitet til å se ti år tilbake i tid, man skal bruke utredningskapasitet til å se på land som absolutt ikke har noe å gjøre med Norges tilknytning til EU gjennom det indre marked. Man vil altså ikke se på nærstående land som er de nærmeste naboene våre, og som har valgt en annen tilknytning til EU enn Norge har.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:28:49]: Det er mange tilknytningsformer til EU – en kan være fullverdig medlem i EU, en kan ha samarbeidsavtaler, handelsavtaler, løsere avtaler, en kan velge en britisk modell, og en kan velge EØS-avtalen, som er en god avtale for Norge. Det vil være ulike grader av tilknytningsformer. Hvis en skulle sett hen til alle mulige teoretiske og praktiske tilknytninger til EU, ville det vært et veldig omfattende arbeid. All den tid regjeringen er klokkeklar på at det er EØS-avtalen som ligger fast – andre spørsmål er utredet tidligere, vi har god dialog med våre naboland som er EU-medlemmer, og vet om både de sterke og de svake sidene og mulighetene og utfordringene som ligger i det – er det nå først og fremst erfaringene med EØS-samarbeidet vi skal vurdere. Da ser vi hen til andre lands tilknytningsformer, men vi skal først og fremst se hen til Norge, det europeiske fellesskapet, våre posisjoner, hvordan vi kan utvikle dette samarbeidet, utnytte handlingsrommet, og hvordan vi kan styrke vårt europeiske samarbeid. Det har vi bare godt av, alle sammen.

Linda Hofstad Helleland (H) [11:33:09]: Høyre er grunnleggende for kunnskap, men dette bidrar ikke til noe annet enn å spre en voldsom usikkerhet i norsk næringsliv. Jeg er sikker på at næringsministeren også hører det når han besøker alle bedriftene. Det er stor en bekymring for at denne regjeringen nå rokker ved forutsigbarheten og skaper uro hos våre bedrifter.

I Storbritannia ser vi nå at handelsavtalen med EU har skapt en bratt nedgang i handel, særlig for små eksportbedrifter. Bedrifter sliter i møte med toll, med moms, med byråkrati. Mange slutter å eksportere i det hele tatt. Å eksportere varene sine til Europa omtales som et rent mareritt. Så langt er den eneste synlige effekten økende kostnader, mer papirarbeid og forsinkelser over grensen, sier en politiker for arbeiderpartiet i Storbritannia. De sliter med å finne folk til å fylle jobbene, fordi mange har forlatt landet.

Er det disse erfaringene som frister næringsministeren og regjeringen til å se på andre alternativer enn EU?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:34:15]: Jeg tror jeg må få lov til å si at den eneste som skaper en «voldsom usikkerhet i norsk næringsliv», må være Linda Hofstad Helleland, representanten som altså bevisst sår tvil om at EØS-avtalen ligger til grunn. Det er entydig slått fast at EØS-avtalen ligger til grunn. Hvis det er slik representanten sier, som jeg langt på vei er enig i, at brexit har hatt så negative konsekvenser for britisk næringsliv og for britisk samfunnsliv, hvorfor i all verden er representanten da redd for at vi får den kunnskapen? Er ikke det da bare et strålende argument for hvorfor Norge skal hegne om EØS-avtalen?

Så kan det være at det i denne vurderingen – og jeg vil understreke: vurderingen av avtalen, ikke utredning av alternativer til avtalen, for det er ikke en del av mandatet til dette utvalget – dukker opp nye momenter som gjør at vi kan styrke samarbeidet vårt, finne bedre måter å samarbeide på og utnytte handlingsrommet bedre, og da skal vi selvfølgelig som en ansvarlig regjering gjøre nettopp det.

Linda Hofstad Helleland (H) [11:35:17]: Det bedrifter forteller meg når jeg besøker dem, er at de er glad for at Høyre er det tydeligste ja-partiet i Stortinget, at Høyre er garantisten for forutsigbarhet for at bedrifter får eksportert til sitt viktigste marked. Det er statsrådens egen regjering som nå utreder alternativer til EØS, ikke Høyre.

Jeg merker meg nå at statsråden prøver å snakke seg bort fra det regjeringen faktisk har gjort, eller i hvert fall prøver å avdramatisere det. Forstår statsråden at norske små og mellomstore eksportbedrifter frykter at det nå er Senterpartiet som sitter ved rattet i regjering og styrer denne politikken, eller krever gjennomslag for en utredning av alenegang i Europa, og at denne regjeringen, som Arbeiderpartiet sitter i, vil føre en mer proteksjonistisk politikk enn det Norge har opplevd på mange, mange år?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:21]: Jeg synes det er litt viktig å minne om at hvis folk og bedrifter i Norge skal ha tillit til politikk og tillit til politikere, bør vi snakke sant. Vi bør ikke spre opplysninger som beviselig er feil, når en vet bedre.

La meg da understreke – for femte eller sjette eller sjuende gang, og jeg kan gjerne gjøre det et par ganger til også: EØS-avtalen ligger til grunn for Norge, for denne regjeringen. Det er ikke satt ned et utvalg som skal utrede alternativer til EØS-avtalen, men et utvalg som skal hente kunnskap og vurdere effekten av avtalen de siste ti årene for å se på om det er ting vi kan gjøre bedre. Det å stille seg spørsmål i politikken om vi kan gjøre ting bedre, om vi kan forsterke ting, om vi kan tilpasse oss den tiden vi lever i, til det beste for landet vårt, må jo utvilsomt være positivt. Derfor må jeg si at jeg nå har besøkt over 200 bedrifter i alle landets fylker, og det er ikke én av dem som har vært bekymret for om denne regjeringen står fast ved vårt europeiske samarbeid.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:40:46]: Jeg kjenner ikke til andre fakta rundt det statsråd Borten Moe har gjort med Forskningsrådet, enn det som er kjent gjennom media. Jeg har stilt statsråden to skriftlige spørsmål for å få mer informasjon, for muligens da å kunne komme tilbake med nye spørsmål.

Som politikere må vi være modige, og derfor tør jeg å stille et spørsmål om noe som har veldig stor betydning for hvordan vi skal kunne skape 250 000 nye arbeidsplasser i Norge framover. Jeg legger meg ikke opp i vurderinger rundt kapittel og post, men jeg er opptatt av at dersom Norge som et lite land skal kunne skape alle de arbeidsplassene, er vi helt avhengige av forutsigbarhet og langsiktighet og et godt samarbeid med EU. Statsråden kan nå bidra til å skape den tryggheten. Kan statsråden garantere for et fortsatt høyt aktivitetsnivå?

Statsråd Ola Borten Moe [11:41:53]: Jeg kan garantere for et vedvarende høyt bevilgningsnivå fra denne regjering og forhåpentligvis fra denne sal. Vi har ikke kuttet i forskningsbevilgningene, sånn som den forrige regjeringen gjorde. Vi har videreført dem på et høyt nivå, og vi har også planer om å fortsette det arbeidet i årene som kommer.

Så vil jeg rette ørlite grann på det representanten Kari-Anne Jønnes sa, nemlig at hun ikke kom til å legge seg borti kapittel og post. Vel, det er akkurat det Stortinget gjør. Det er det som er jobben til Stortinget. Det er Stortinget som både bevilger de midlene på de kapitlene og postene som stilles til rådighet for Forskningsrådet, og som også har en rettmessig forventning om at disse midlene brukes til de formålene de er bevilget til. Det er det representanten Jønnes gjør hver eneste gang vi behandler et statsbudsjett eller et revidert statsbudsjett.

Ja, jeg kan garantere et høyt bevilgningsnivå. Ja, jeg kan garantere at jeg kommer til å gjøre mitt for å rydde opp i dette (presidenten klubber), sånn at vi kommer oss videre på godt vis og landingen (presidenten klubber igjen) blir så myk som mulig.

Kari-Anne Jønnes (H) 11:43:02: Statsråden sier han er opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet. Statsråden sier også at han er opptatt av å rydde opp. Statsråden har selv, ved sin håndtering av revidert nasjonalbudsjett og Forskningsrådet, bidratt til betydelig uro. Når jeg snakker om kapittel og post, er det fordi forskning er langsiktig. Forskning må gå over mer enn ett år av gangen. Kongsberg Automotive brukte 20 år på å utvikle bremsesystemer i komposittmateriale. Det betyr at man må ha en viss fleksibilitet i systemet med kapittel og post for å oppnå gode forskningsresultater. Små og store bedrifter i hele landet er opptatt av hvordan vi skal utvikle RES-EU-ordningen. Mitt siste spørsmål til statsråden er: Vil statsråden garantere fortsatt stor satsing på RES-EU?

Statsråd Ola Borten Moe [11:44:06]: Jeg kan garantere en satsing i tråd med de bevilgningene som Stortinget selvsagt stiller til disposisjon. Det skulle bare mangle, det er min jobb som statsråd, men hvis Stortinget ikke bevilger penger til dette, vil det selvsagt gå ut over aktivitetsnivået.

Så vil jeg kort tilføye at vi har havnet i denne ulykksalige situasjonen fordi man ikke har hatt kontroll på økonomistyringen i Forskningsrådet, sannsynligvis fordi dialogen mellom forrige regjering og Forskningsrådet ikke har vært god, og fordi man har kuttet – nær sagt alle de gangene man har hatt anledning til det – i forskningsbevilgningene og på det viset undergravd den langsiktigheten som representanten Jønnes etterspør. Jeg kommer til å gjøre mitt ytterste for å rydde opp i det rotet som Høyre har skapt. Jeg mener at sektoren fortjener det, jeg mener at sektoren skal delta i de europeiske forskningsprogrammene, og det er også uhyre viktig at instituttene våre får bakking for den viktige og imponerende jobben de gjør.

Olve Grotle (H) [11:48:31]: Eg takkar for svaret, men forstår ikkje heilt at dette rimar med det mandatet utvalet har fått. Det skal jo som kjent greie ut erfaringar med EØS-avtalen og andre relevante avtaler med EU. Det er nemnt heile 18 tema som utgreiinga skal omfatte, men ingen av desse nemner fisk, marknadsåtgang eller toll med eit einaste ord. Har de gløymt heile fisken, marknadsåtgangen og tollen då de fastsette mandatet til utvalet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:49:02]: Jeg tror jeg svarte på det i mitt første svar. Vi går nå inn i forhandlinger der det vil være viktig for regjeringen å legge fram konkrete krav om forbedret markedsadgang. Det er ti år siden forrige EØS-utredning, og den utredningen som nå kommer, skal bl.a. se på konsekvenser av EØS og hvordan mulighetene i samarbeidet utnyttes.

Jeg vil samtidig, om jeg får lov, berømme representanten Olve Grotle, som når han stiller disse kritiske spørsmålene på den store EØS-dagen her i spørretimen, gjør det på en veldig saklig og fin måte. Jeg har ikke tenkt å nevne andre i den sammenheng.

Olve Grotle (H) [11:49:48]: Takk for rosen. Eg har eit spørsmål til, så får vi sjå om eg held meg innanfor dei rammene statsråden meiner eg bør.

EØS-utvalet er fastsett i Hurdalsplattforma. Denne plattforma har eit eige fiskeri- og havbrukskapittel, og her er det ramsa opp heile 45 ulike tema og tiltak regjeringa skal arbeide med, men heller ikkje her er det nemnt eit einaste ord om fisk, marknadsåtgang eller toll. Gløymde de i Hurdal også marknadsåtgangen og tollen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:50:26]: Svaret på det er nei. Det som framgår av Hurdalsplattformen, er at EØS-avtalen ligger fast. Så er det sånn at skiftende regjeringer har vært opptatt av å forbedre markedsadgangen til norsk sjømat. Det har vist seg krevende å få til, og hvis vi ser tilbake på den forrige åtteårsperioden, kjenner vi fasiten ganske godt. Den gir egentlig ikke Høyre noe grunnlag for å være høy og mørk i disse spørsmålene.

Vi går inn i de forhandlingene som nå starter, med et offensivt utgangspunkt, der forhandling om markedsadgang vil gå parallelt med forhandling om de såkalte EØS-midlene. Men helt grunnleggende: I Hurdalsplattformen ligger EØS-avtalen fast. Den har tjent Norge godt. Vi ønsker å se på hvordan vi kan utnytte handlingsrommet og mulighetsrommet i den avtalen enda bedre.

Ola Elvestuen (V) [11:54:15]: Jeg takker for svaret. Jeg ble litt overrasket over én del av svaret, og det var at det ble gjennomført en utredning fra Forsvarsdepartementet, hvis jeg refererer det riktig, der det også ble innhentet informasjon fra Våler kommune. Da kan det jo hende at jeg har feil opplysninger, for jeg har opplysninger om at det ikke har vært kontakt med Våler og en frustrasjon over det. Da er det jo to virkelighetsbeskrivelser, så jeg kan gjenta spørsmålet: Er statsråden trygg på at det har vært en prosess hvor også Våler kommune har vært involvert? Eller kan statsråden i hvert fall påse at dette har blitt gjort i den prosessen som har vært?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:55:12]: Ja, det er i hvert fall de opplysningene jeg har fått, at det har skjedd. Så var det jo sånn at den utredningen skjedde under foregående regjering. Jeg ettergår det gjerne, hvis det er tvil om at vertskommunen for Haslemoen har vært involvert i den utredningen. Men den utredningen er i hvert fall gjort, og den vil nå inngå som et grunnlag i de videre vurderingene etter at Forsvaret også har gjort vurderinger knyttet til det jeg nevnte, om lengden på førstegangstjenesten og endringer i måten vakt- og sikringsoppgavene blir løst på i Forsvaret, slik at man får en samlet oversikt over behovet for kapasitet i årene framover.

Ola Elvestuen (V) [11:56:02]: Jeg takker for svaret. Vi får begge ettergå våre opplysninger og påse at her har det vært kontakt.

Jeg vil også håpe at det er kontakt framover, for det er klart at siden denne utredningen ble gjort, har situasjonen endret seg voldsomt, både med opptrappingen fra Russlands side mot Ukraina tidligere og med selve angrepet på Ukraina nå i vinter. Det gjelder også de endringene som kommer nå, med NATO-medlemskap for Sverige og Finland, og hva dette kommer til å måtte føre til også for planleggingen av det norske forsvaret, f.eks. hvor vi skal prioritere landforsvaret i Norge, som vil påvirkes av det. Jeg vil da be statsråden om å bekrefte at Haslemoen vil være sentral i de vurderingene også framover, i en forventning om at det må være flere både vernepliktige og ansatte i Forsvaret.

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:57:09]: Det er rett som det blir sagt her, at ting endrer seg. Den viktigste endringen for at det er behov for å gjøre ytterligere vurderinger nå, er likevel at det faktisk var en feil i plangrunnlaget da de opprinnelige vurderingene ble gjort, slik at det sannsynligvis er behov for en enda større rekruttutdanning enn det man først la til grunn. Dog vil det avhenge av hvor mange inntak man har, hvor lang førstegangstjenesten er, og – som jeg sa – det som handler om hvordan man skal gjennomføre vakt- og sikringsoppgavene. Den utredningen som er gjort på Haslemoen, vil være en del av det grunnlaget når vi nå skal sluttføre dette arbeidet.

Hårek Elvenes (H) [12:00:38]: Foruten Island vil etter alle solemerker Norge bli det eneste landet i Norden som ikke vil være medlem av EU. I EU er 23 av 27 land også medlem i NATO. Vi ser en utvikling der EU tar en mer aktiv og proaktiv rolle i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål, som også legger premisser for NATO og NATOs samarbeid. Hvordan vil regjeringen ivareta Norges rolle og Norges interesser i de sikkerhetspolitiske diskusjoner og overveininger som gjøres i EU, der vi ikke har møterett, og således ingen innflytelse?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:01:33]: Først og fremst ivaretas vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske behov gjennom NATO-medlemskapet og partnerskap med nære allierte. Norge har også et omfattende samarbeid og omfattende kontakt og dialog med EU og EUs medlemsland, og det er helt sikkert viktige spørsmål også knyttet til sikkerhetspolitikken, som det er naturlig å ha god dialog og kontakt med EU om. Så skal vi også legge til at den kanskje viktigste europeiske allierte vi har, nemlig Storbritannia, heller ikke er medlem av Den europeiske union.

Hårek Elvenes (H) [12:02:18]: Krigen i Ukraina har vært et vendepunkt i den integrerte sikkerhets- og forsvarspolitiske debatten og i utmeislingen av politikken på dette området. Vi ser et EU som blir en sterkere strategisk aktør, og som har opptrådt som en sikkerhetspolitisk blokk i Ukraina-krigen. Det er riktig som ministeren sier, at Norge deltar i utvalgte samarbeidsprosjekt med EU, f.eks. PESCO og Det europeiske forsvarsfondet, men ser statsråden noen ulemper ved at Norge ikke er deltaker i de mange andre områdene som ikke har noe med verken forsvarsfondet eller PESCO å gjøre, innenfor det sikkerhetspolitiske samarbeidet i NATO?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:03:16]: Jeg vil først også da legge til i resonnementet fra representanten at EU har tatt en viktig rolle når det gjelder sanksjonsregimet knyttet til Russland etter angrepet på Ukraina. Norge har ført det sanksjonsregimet som EU har lagt seg på, også med tanke på at sanksjoner virker best når de har en bred tilslutning og omfatter veldig mange. Så vil det helt sikkert være ulike fordeler og ulemper med å delta i ulike samarbeid og sammenslutninger, herunder Den europeiske union. Jeg mener i sum at det tjener Norge godt ikke å være medlem av EU, og legger stor vekt på at nettopp NATO er vår tids viktigste sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske forankring, i tillegg til samarbeid med nære allierte, og også, i stadig større grad, et sterkt nordisk forsvarssamarbeid.

Terje Halleland (FrP) [12:08:07]: Jeg takker for svar og bekrefter, som statsråden sier, at det har vært gode tiltak fra statens side for å opprettholde og realisere at vi skal tilbake til en hverdag som er så lik som mulig den hverdagen vi hadde før pandemien.

Jeg tror ikke det er noen uoverensstemmelser i luftfartssystemet om at utfordringene er der fremdeles, og spesielt inngangen til 2022 gjorde dette utfordrende. Avinor, som aksepterer alle utfordringene som er på Haugesund, og har de samme selv, sier for så vidt at de kunne vært med på ordninger, men ikke har økonomi til det selv. Når da staten går inn og hjelper Avinor med investeringsbehovet i Bodø, går inn med 250 mill. kr for å forsterke egenkapitalen til Avinor, er ikke det da en innrømmelse av at Avinor trenger støtte og at andre flyplasser bør få samme hjelp?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:09:13]: Som utøver av eierskapet i Avinor følger vi i staten nøye med på situasjonen i det selskapet. Vi har hatt løpende dialog med Avinor og har kommet fram til at det er riktig med tilskudd på egenkapitalsiden til Avinor nå, som følge av den samlede situasjonen i selskapet, men selvfølgelig også framtidig investeringsbehov. Sånn må vi som eier håndtere det.

Jeg kan ikke svare helt direkte for hvordan situasjonen er i de andre selskapene. Det er egne AS-er med sine egne utfordringer og sin egen økonomi. Så er jeg nok enig i at det er god grunn til å tro at flere har utfordringer som følge av pandemien. Inntektsstrømmene har i veldig stor grad blitt borte, og det er derfor man historisk sett har hjulpet også de lufthavnene som ikke er en del av Avinor-systemet.

Terje Halleland (FrP) [12:10:07]: Jeg takker igjen for svar. Jeg håper virkelig regjeringen ser den utfordringen de andre flyplassene har i likhet med Avinor. En har havnet i denne situasjonen, alle parter, og en har klart seg gjennom store deler av denne pandemien. Nå er det bare lite grann igjen. Dette er veldig viktig infrastruktur, som det er viktig at vi klarer å opprettholde. Piloten som det er inngått en 20-årig konsesjonsavtale om, er en avtale som også Avinor skal benytte seg av, også til å se på andre muligheter og driftskonsepter der Avinor gjerne er mer sårbart og har sitt eget konsept. Haugesund har også en samfunnsberedskap jeg tror koster over 5 mill. kr, som de ivaretar.

Vil statsråden innen kort tid komme med avklaringer om hvordan lufthavnene skal behandles utenfor Avinor-systemet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:10]: Jeg viser da til det jeg sa i mitt tidligere svar, om at vi nå jobber med en strategi, en stortingsmelding. Den kommer sannsynligvis i løpet av høsten. Da vil vi fra departementets side, regjeringens side, melde til Stortinget hvilke utfordringer og muligheter vi ser i luftfarten samlet sett. Jeg ser fram til både å kunne redegjøre for det på Stortinget og til den debatten som i så fall følger.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:15:05]: Vi kan vel si at Arbeiderpartiet er gode på å bruke penger når de ikke sitter i regjering, men når de får makt og mulighet til å gjennomføre politikk, løper de vekk fra løftene sine.

Statsråden snakker om kraftfulle grep og strukturelle endringer, men ikke om midler. Tidligere har statsråden – både før og etter valget, men før hun ble statsråd – vært veldig tydelig på at det som må til, er å øke basistilskuddet for å sikre at legene får færre pasienter på sine lister og har mulighet til å kunne være fastleger for pasientene på en bedre måte, og også ha mulighet til å leve liv ved siden av å være fastleger.

Det er ganske utydelige signaler som kommer fra regjeringen nå. Hva ligger i «strukturelle endringer» og «kraftfulle grep», bortsett fra at det er en slags utsettelse for ikke å bevilge penger til en handlingsplan man er enige om?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:16:10]: Jeg mener det ikke er grunnlag for de karakteristikkene representanten Trøen kommer med. Vi er villig til å innfri løftene våre. Jeg mener det ikke er nok at man bare er enige om en handlingsplan, man må også ha en handlingsplan som virker. Den handlingsplanen vi nå har hatt i tre år, har dessverre ikke gitt ønsket effekt. Utfordringen har bare blitt verre.

Vi kommer til å følge opp Hurdalsplattformen, hvor det bl.a. står at vi skal styrke basisfinansieringen og sikre allmennlegetjenester i hele landet. Vi valgte også å bruke mer penger i tilleggsbrevet, vi styrket fastlegeordningen, og vi etablerte ikke minst en ny tilskuddsordning til legevakt, som også må ses i sammenheng med fastlegekrisen. Handlingsplanen til den forrige regjeringen hadde dessverre ikke tiltak som handlet om legevakt. Det er en betydelig utfordring med vaktbelastningen, særlig i distriktene.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:17:14]: Det er stor forskjell på de 100 mill. kr – 50 mill. kr til legevakt og 50 mill. kr til ALIS – og de løftene Arbeiderpartiet og Ingvild Kjerkol ga før valget når det gjaldt midler til fastlegeordningen.

Det er også slik at jeg flere ganger har lyttet til statsråden si at handlingsplanen ikke er nok, men det Helsedirektoratet skriver i sin nylige årsrapport, er at situasjonen kunne vært enda vanskeligere uten handlingsplanen. Er det noe både Legeforeningen og KS er opptatt av, slik jeg har oppfattet det, er det at det er gjort et veldig grundig arbeid i handlingsplanen, med 17 tiltak for å følge opp utviklingen. Den evalueres hvert kvartal, og man vet veldig mye om hva det er som virker.

Det som ville virke, var å bevilge mer penger til dette området, slik vår regjering gjorde og ville fulgt opp (presidenten klubber) for å sikre at vi får ned arbeidsbelastningen for legene.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:18:19]: Vi må kunne være enige om noen fakta her. Vi har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen, så å si at den forrige regjeringen bevilget mer penger, er rett og slett ikke riktig.

Vi ser at selv om det sikkert kunne vært enda mer krevende hvis vi ikke hadde hatt handlingsplanen og de tiltakene – de 17 tiltakene har det vært bred enighet om – er det fortsatt 150 000 som står uten fastlege, og kommunene bruker stadig mer penger på å ivareta sitt sørge-for-ansvar for denne ordningen. Det er kommunene som har sørge-for-ansvaret, men det er en ordning finansiert av staten, og vi ønsker også å se på hvordan kommunene kan få flere verktøy til å ivareta sitt sørge-for-ansvar.

Jeg skjønner at det er litt limbo nå. Vi har ikke kommet med vår skisse for hvordan vi vil forsterke innsatsen, men det kommer vi til å gjøre.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:22:51]: Det var et enstemmig storting som opprettet Eldreombudet i 2020, som betyr at det var tverrpolitisk enighet i denne salen om at vi skulle ha et eldreombud. Når jeg hører forklaringen til statsråden, er den ganske annerledes i forhold til behovet tilbake i 2020.

En viktig grunn til at vi har et eldreombud, er at det blir flere eldre i Norge. De neste 30 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Det gjør at behovet for et uavhengig eldreombud som fremmer eldres interesser på alle samfunnsområder, ikke blir mindre i årene framover. Det er fortsatt utfordringer å ta tak i. Vi ser underernæring og overmedisinering på sykehjem, vi ser eldre som opplever digitalt utenforskap, og vi opplever også aldersdiskriminering i arbeidslivet.

Da er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Når det blir flere eldre i landet vårt – og eldre er ikke en lite vesentlig gruppe i samfunnet – hva er da grunnen til at regjeringen ikke ser behovet for å ha et eldreombud, når vi fortsatt har store utfordringer innenfor eldrepolitikken?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:23:52]: Vi mener at eldre skal ha gode ombudstjenester for sine behov, men de er ikke en ensartet gruppe. Pasient- og brukerombudet er viktig for eldres rettigheter overfor helsetjenesten, rett til helsehjelp. Forbrukerombudet er viktig når de møter samfunnet som forbrukere. Vi vet om dette med digitalt utenforskap. Rådet for et aldersvennlig Norge jobber også med samarbeid med flere deler av næringslivet som møter eldre brukere – og Likestillings- og diskrimineringsombudet tilsvarende.

Jeg satt i Stortinget i forrige periode. Det var ikke sånn at det var enighet om et nytt eldreombud helt fra starten, men da proposisjonen kom til Stortinget, stemte alle partiene for det. Så vidt jeg husker, er dette en sak som først og fremst Fremskrittspartiet har ønsket.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:24:54]: Statsråden sier at eldre ikke er en ensartet gruppe. Det er jeg helt enig i, men da bør også statsråden se på det som står i lov om Eldreombudet, for der står det ganske klart og tydelig:

«Eldreombudet skal på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon.»

Det statsråden nevner, er ikke noe nytt. Det står allerede i loven at Eldreombudet skal dekke flere samfunnsområder for eldre.

Jeg synes det er bra at en styrker Pasient- og brukerombudet, som statsråden selv nevner. Det var noe også Solberg-regjeringen gjorde. Men jeg stiller litt spørsmål ved det, for når statsråden bl.a. trekker fram Pasient- og brukerombudet, høres det på en måte ut som om eldre skal være dekket innenfor det ombudet. Det mener jeg ikke de skal være.

Mener da statsråden at eldre som gruppe i samfunnet skal avgrenses til å være pasienter og brukere i samfunnet, men ikke ha sitt eget eldreombud, som det nettopp er behov for med tanke på utviklingen og utfordringene vi ser i årene framover?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:25:58]: Regjeringen har lagt fram revidert nasjonalbudsjett hvor vi varsler at vi vil avvikle Eldreombudet, så det er ganske åpenbart hva regjeringen mener.

Jeg vil berømme Eldreombudet for den jobben de har gjort på kort tid. Jeg hadde en god samtale med vårt eldreombud, som er plassert i Ålesund med sine fagfolk, og det er kompetente mennesker som har gjort en god jobb. Men vi står i en situasjon hvor vi er nødt til å ha et kritisk blikk på de pengene vi bruker, og unngå at vi har virksomheter med overlappende oppgaver. Det er flere instanser som kan ivareta ombudsrollen for eldre, som ikke er en ensartet gruppe, og også arbeidet med et aldersvennlig samfunn, f.eks. både Senteret for et aldersvennlig Norge og Rådet for et aldersvennlig Norge.

Bård Hoksrud (FrP) [12:30:18]: Det er bra at statsråden sier at Helfo nå sier at det er tre uker, kanskje to uker, men det disse legene fikk beskjed om, var at det kunne være opptil seks–åtte ukers ventetid for å få på plass en sånn ordning. Det er noe helt annet enn det statsråden sier her nå, så da håper jeg i hvert fall at hun kan ta kontakt med Helfo for å sørge for at det faktisk skjer.

Utfordringen er at det ikke er enkelt bare å hente nye leger fra andre steder. Det har også spørsmål tidligere i dag vist. Utfordringen er at det er manko på fastleger, og når en lege velger å reise hjem på påskeferie i Afrika og ikke kommer tilbake, har man et problem for alle de pasientene som tilhører den legen. Derfor vil jeg utfordre statsråden på om hun kommer til å følge opp dette, for det ble sagt noe annet fra Helfo til de legene som har søkt om dette, enn det statsråden sier. Hvis det er to–tre uker og man skal ned til to uker, er det forholdsvis raskt, det synes jeg er bra. Jeg håper statsråden kan gå opp dette for å forsikre seg om at det faktisk er tilfellet, for det er ikke det legene som sa seg villig til å stille opp, ble forespeilet da de tok kontakt med Helfo.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:31:19]: Jeg forholder meg til at Helfo sier at de skal ned til to ukers saksbehandlingstid. Vi kommer til å følge opp det, det kan jeg forsikre representanten om. Det vil være levelig.

Vi må også ta grep sånn at vi sikrer fastleger, og at man ikke kommer i den situasjonen at legen ikke kommer hjem fra påskeferie i Afrika. Det sier jo det meste om hvilke løsninger vi må lete etter for å sikre stabile allmennlegetjenester over hele landet og en fastlegeordning som gjør at enkeltmenneskene i dette landet kan bli fulgt opp av sin egen lege over tid. Det jobber regjeringen med. Det svarte jeg også, som representanten sa, på et tidligere spørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) [12:32:07]: Ja, det er ikke tvil om at vi har store utfordringer på fastlegesiden, og derfor er jeg litt overrasket over at regjeringen har valgt ikke å komme med mer penger nå i revidert, for det er krise der ute. Jeg kommer selv fra en kommune hvor sju av ti leger nå har sagt opp fastlegestillingen sin. Det er en kjempeutfordring, og det er en stor bekymring for veldig mange som trenger legebehandling og hjelp med helsen sin. Jeg er veldig glad for det statsråden sier om å følge opp dette.

Jeg er enig i at man ikke bør prøve å finne «fast track»-ordninger. Vi må finne en løsning på selve utfordringen med å få tak i fastleger, og sørge for at vi får flere fastleger til å ville jobbe. Derfor er det viktig at statsråden fokuserer på dette. Men så lenge man ikke har nok fastleger – og vi sliter med det – må man bruke de kapasitetene og de menneskene som er der. Det er derfor det er viktig å sørge for å følge opp dette. Statsråden sa at hun ville gjøre det, og det er jeg glad for, for det betyr at man i hvert fall kan finne en løsning.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:33:11]: Vi jobber intenst med tiltak og grep som gjør at vi stabiliserer og sikrer fastlegeordningen for framtiden. Det var ganske nedslående å se resultatene av en spørreundersøkelse blant siste års medisinstudenter og dem som går på LIS1, altså den gamle turnusordningen, hvor nå bare 3 pst. av kandidatene sier at de ønsker seg inn i fastlegeyrket. Vi er nødt til å få denne bryteren til å snu. Allmennmedisin er både spennende, variert og en viktig del av tjenesten vår, og vi må lage en ordning som gjør at de unge legene ønsker å gå inn i ordningen. De unge legene ønsker seg et fagmiljø, de ønsker å kunne lære av eldre kollegaer, de ønsker stabilitet, og mange av dem ønsker også fastlønn.

Bård Hoksrud (FrP) [12:37:14]: Det er interessant at statsråden sier at man ønsker å styrke tilskuddsordningene for å skaffe til veie boliger osv., samtidig som regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å kutte over 1,5 mrd. kr til investering i denne typen boliger, som omsorgsboliger, sykehjemsplasser osv. Det er en kjempeutfordring. Vi vet at terskelen for å komme inn på en sykehjemsplass i Norge i dag er svært høy. I går vedtok Drammen kommune å kutte ut to nye sykehjem som det er skrikende behov for, og som man trenger i kommunen, men man velger altså å legge ned. Det må være en bekymring for statsråden når man sier at man skal få en sykehjemsplass når man trenger det, mens realiteten ute i Kommune-Norge er at det får man ikke. Mange pårørende opplever det.

Mener statsråden det er akseptabelt at man ikke får den sykehjemsplassen man faktisk trenger, og at det er blitt 2 500 færre sykehjemsplasser på tross av at tilskuddsordningene er blitt bedret for kommunene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:38:12]: Jeg mener det er viktig at de som trenger det, får riktig hjelp. Hvis det er en sykehjemsplass, bør man få det.

Hovedregelen er at kommunale oppgaver skal finansieres gjennom de frie inntektene. Så har vi et investeringstilskudd som er ment å supplere og stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser, for personer som har behov for det. Der tenker jeg det er viktig at vi fortsetter den innsatsen, slik at staten har noen ekstra virkemidler og ikke bare peker på kommunerammen, så vi sammen får til en framdrift der de kommunene som trenger å utvide sin heldøgns omsorgskapasitet, gjør det. Det vil vi fortsatt ha med oss når vi jobber fram mot neste års budsjett.

Bård Hoksrud (FrP) [12:39:09]: Det er bra at statsråden sier det, men det er vel kanskje også derfor statsråden synes det er greit å legge ned Eldreombudet, som skal være et talerør for de eldre, og som faktisk fokuserer på de utfordringene som er i eldreomsorgen og vil være en vaktbikkje. Det velger regjeringen nå å si at man ikke skal fortsette å ha fra 2023. Jeg synes det er veldig trist, for jeg tror at Eldreombudet er en viktig stemme i dette arbeidet.

Da de rød-grønne styrte fram til for åtte år siden, var det en nedgang, og man brukte ikke opp tilskuddsordningen. Men da Fremskrittspartiet kom i regjering, innførte vi økt tilskudd for å bygge både omsorgs- og sykehjemsplasser, og da gikk det kraftig opp. Dessverre har dette stoppet litt opp igjen, og det betyr at vi må inn med mer virkningsfulle tilskudd og ordninger for å få kommunene til å bygge, for de trenger det. Vi har kommuner hvor gjennomsnittstiden en pasient bor på et sykehjem, kanskje er et halvt år. Det betyr at da er det kjempealvorlig når man kommer inn, og det betyr at det er en for høy terskel.

Er statsråden enig i at man må se på terskelen og få den ned, slik at folk får det tilbudet de trenger?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:40:13]: Jeg mener det er viktig at kommunene har ulike tilbud i den såkalte omsorgstrappen, og at de er best i stand til å vurdere sine innbyggeres behov. Det er viktig at man har nok sykehjemsplasser og heldøgns pleie- og omsorgsplasser for dem som trenger det, men det er også viktig at man har tidlig innsats og gode tjenester, som kan være med på å påvirke utsettelsen av eller behovet for en sykehjemsplass.

Så sier botiden i sykehjem noe om hvor syk man er når man kommer inn. Det er viktig å se til de parameterne som representanten Hoksrud viser til, men for den enkelte kommune er det viktig at man har ulike tilbud, fordi befolkningen har ulike behov, og at man starter tidlig med å forebygge institusjonsbehovet og antall sykehjemsplasser.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:44:41]: Jeg er også enig i at en skal ha god rekruttering til ambulansetjenesten, men det må ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten. Når Norsk Paramedicforening stiller spørsmål ved det, mener jeg det er viktig å ta det på alvor.

Når kravet til kompetansebevis for utrykningskjøring svekkes, er det klart at ambulansearbeidere og paramedisinere settes i et dilemma hvor de kan måtte velge mellom rask transport til sykehus og det å gi pasienten den best mulige behandlingen underveis til sykehus. Det er to valgmuligheter der det uansett hva en velger, kan få alvorlige konsekvenser for pasienten.

Personell som ikke har helsefaglig autorisasjon eller nødvendig kompetansebevis for utrykningskjøring, egner seg ikke som verken behandler eller sjåfør for kritisk syke eller skadde pasienter. Mener statsråden det er akseptabelt at helsepersonell påføres en sånn belastning, at de må ta avgjørelser, og at de samtidig må ta ansvar for det senere?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:45:41]: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forsto spørsmålet, for det ble lagt noen premisser til grunn for spørsmålet som jeg ikke helt følger. Det har vært praksis at man kan ha med lærling eller personell under utdanning som nummer to i bilen over lengre tid, så denne forskriftsendringen innebærer ikke endring av praksis. Det er regjeringen som Svardal Bøe var en del av i perioder, som har bestilt denne forskriftsendringen og også sendt den ut på høring.

Jeg mener at vi her harmonerer forskrift med praksis på en forsvarlig måte, men vi vil selvsagt følge med på utviklingen i de prehospitale tjenestene og bemanningssituasjonen for ambulanse. Vi har varslet et eget arbeid om det fram mot nasjonal helse- og samhandlingsplan, som vi har tenkt å legge fram, og om det helhetlige tilbudet utenfor sykehus.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:46:45]: En annen utfordring jeg gjerne vil ta opp med statsråden, som hun var litt inne på selv også, er det som går på vikarer og ekstravakter. I den nye forskriften som gjelder, der også ekstravakter og vikarer er innlemmet – som det dessverre er veldig mye bruk av i ambulansetjenesten – åpnes det for at ekstravakter og vikarer, som da er nummer to på bilen, ikke trenger helsefaglig autorisasjon, altså 160 studiepoeng, så lenge de tilhører kategorien «ambulansefaglig nødvendig kompetanse», som regjeringen ikke har definert hva er, og de trenger heller ikke kompetansebevis for utrykningskjøring. Det er klart at det da også stilles spørsmål ved om pasientsikkerheten kan komme i fare.

Jeg lurer litt på hvordan statsråden tenker om det som går på ekstravakter og vikarer, at en fjerner betydelige kompetansekrav til dem, og da spesielt i en tjeneste der det er mye bruk av ekstravakter og vikarer.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:47:47]: For denne regjeringen er det viktig at hele, faste stillinger er standarden i arbeidslivet, ikke minst i helsetjenesten, hvor kontinuitet og kompetanse avgjør hvor godt man kan ivareta pasienten til enhver tid. Hovedregelen er at de som bemanner ambulansen, skal ha autorisasjon eller lisens, og det gis kun unntak fra kravet for lærlinger, praksisstudenter og vikarer. At det er behov for det ved ferieavvikling, er ingen ny problemstilling, det er dessverre noe tjenesten må håndtere hvert eneste år.

Vi kommer til å følge med på disse tjenestene, og de prehospitale tjenestene har vi et eget arbeid for, men denne endringen i forskriften er en bekreftelse av det som har vært praksis til nå. Vi mener ikke at den setter pasientsikkerheten i fare, som det blir antydet fra representanten Svardal Bøe.

Sveinung Stensland (H) [12:52:34]: Slik jeg oppfatter svaret, vil statsråden se det an og vente til det blir fremmet en ny reform fra regjeringen som en ikke helt kjenner innholdet i.

Rusmiddelavhengighet kjennetegnes av at brukeren har et sterkt ønske om å innta et rusmiddel og har vansker med å kontrollere bruken. Med dagens rettstilstand må politiet vurdere dette før en eventuelt griper inn i et enkelttilfelle. I praksis vil det være nesten umulig for politiet å skille mellom rusavhengige og andre som påtreffes i besittelse av ulovlige rusmidler. Det vil innebære at besittelse og bruk av narkotika i mindre doser i praksis langt på vei, slik jeg ser det, er avkriminalisert i Norge, men uten de kompenserende tiltakene som lå i vår rusreform.

Politiets bruk av maktmidler må være forholdsmessig, samtidig som vi vet at politiet allerede har fått kritikk for feil bruk av maktmidler. Dette er selvfølgelig svært krevende for politiet å stå i. Har justisministeren noen styringssignaler her og nå som kan hjelpe politiet i den daglige oppfølgingen av slike saker?

Statsråd Emilie Mehl [12:53:35]: Den forrige regjeringens forslag om å avkriminalisere var det ikke flertall for i Stortinget. Regjeringens politikk er også at vi ikke ønsker en avkriminalisering. Vi skal jobbe med en reform og legge fram en stortingsmelding. Det kommer til å være krevende avveininger som må gjøres der – også å finne gode måter å vurdere grenseoppganger på – men det må vi komme tilbake til som en del av et større arbeid.

Sveinung Stensland (H) [12:54:03]: Min definisjon av en rusmiddelavhengig er den medisinske definisjonen, og den kan sikkert alle skjønne og kjenne seg igjen i. Verken Høyesterett eller Riksadvokaten går nærmere inn på hva en rusavhengig er i et juridisk perspektiv. Dette er på mange måter det springende punkt i oppfølgingen av små narkotikaforseelser. Det var også det springende punkt i debatten om rusreformen, om det gikk an å skille på det rent juridisk i lovteksten. Hvordan mener justisministeren at en i praksis skal skille rusavhengige fra andre som mistenkes for ulovlig besittelse og bruk av narkotiske stoffer?

Statsråd Emilie Mehl [12:54:43]: Som jeg har sagt tidligere i ordskiftet, er det mange krevende avveininger som ligger foran oss, og grenseoppganger som må gjøres på en grundig måte faglig sett. Man må også gjøre noen politiske vurderinger. Regjeringen jobber nå med en forebyggings- og behandlingsreform, og vi vil legge den fram for Stortinget på egnet tidspunkt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:57:53]: Ifølge sikkerhetsloven vektlegges egenskaper som pålitelighet, lojalitet og dømmekraft når en person skal sikkerhetsklareres. Hvert år mister flere hundre nordmenn sikkerhetsklareringen sin, noen fordi de har unnlatt å opplyse om en fartsbot e.l. PST-sjefen fikk imidlertid beholde sin sikkerhetsklarering og autorisasjon selv om han hadde fått bot for ulovlig våpenhold.

Mitt spørsmål til ministeren er om PST-sjef Sjøvold har blitt behandlet annerledes enn andre som har mistet sin sikkerhetsklarering?

Statsråd Emilie Mehl [12:58:32]: Det er ikke riktig av meg nå å gå inn i de vurderingene som ble gjort under justisministre fra Høyre og Fremskrittspartiet knyttet til denne saken.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:58:45]: Dette er en alvorlig sak. Det har vært forklaringer fra ulike personer og instanser som endrer seg, og en ansatt som føler seg presset slik at vedkommende ble ufør. Det vitner om en ukultur i politiet som har gått for langt, og som tilsynelatende går helt til topps i systemet. Her trengs det mer åpenhet og en skikkelig opprydning.

Justisministeren har for så vidt redegjort godt her i Stortinget, men vil ministeren gi innsyn i Sjøvolds redegjørelse og andre dokumenter som kan bidra til åpenhet og oppklaring i denne saken?

Statsråd Emilie Mehl [12:59:30]: Det er et spørsmål som ligger til vurdering i departementet.

Sveinung Stensland (H) [13:03:33]: Takk for et godt svar.

Vi er enige om retningen her, og det er godt. Så minner jeg om at i likhet med statsråd Mehl er også jeg ny i min rolle, og jeg jobber med det jeg mener er viktig nå, uavhengig av hva den forrige regjeringen holdt på med. Derfor har jeg engasjert meg i dette. Men det er lettere å si halleluja, enn å gjøre det, og det er vel veldig typisk i sånne saker, der en skal endre en hel kultur.

En annen ting som har uroet meg i møte med polititjenestemenn, er at de selv opplever at når de kommer med saker om trusler mot seg, blir det nesten nedprioritert, fordi det ikke er en kultur for å ta det på alvor. Det er noe jeg gjerne vil også blir fulgt opp i dette arbeidet.

Når det gjelder enkeltsakene som statsråden ikke kan kommentere, kan hun kanskje kommentere på generelt grunnlag: Er det ikke spesielt viktig at ledere i politiet følger reglene, og at reglene tolkes likt? Er det ikke litt trist at det kan se ut til at det er en form for kameraderi i enkelte deler av politiet?

Statsråd Emilie Mehl [13:04:36]: Det som er av ukultur og fryktkultur i politiet – representanten Stensland bruker «kameraderi» som betegnelse – ønsker jeg å rydde opp i. Derfor har jeg vært helt tydelig på at vi nå trenger et nasjonalt varslingsombud, som Politiets Fellesforbund har ønsket lenge.

Det å ha et vedtak fra egen organisasjon som oppfordrer politifolk til å la være å varsle fordi man ikke har tillit til varslingsrutinene, synes jeg er veldig uheldig, og det er ikke noe jeg kan akseptere. Derfor har jeg tatt tak i dette. Jeg er glad for at det blir oppmerksomhet om spørsmålet, og jeg har tillit til at Politidirektoratet, sammen med tillitsvalgte og hovedverneombud, jobber med dette.

Sveinung Stensland (H) [13:05:28]: Bare helt kort: Hvis det viser seg i noen av disse sakene som en ikke kan gå i detalj på, at det faktisk er brudd på retningslinjene, er det noe justisministeren har tenkt å ta tak i, eller vil en bare regne med at POD eller andre fikser det selv?

Statsråd Emilie Mehl [13:05:49]: Det vil være feil av meg å begynne med enkeltsaksbehandling i Justis- og beredskapsdepartementet, direkte under meg, men vi må jo ha systemer som gjør at folk kan varsle, og at kritikkverdige forhold blir ryddet opp i.

Nå ser vi et behov for å ta en opprydding på dette området fordi det er signaler fra flere steder i landet om at polititjenestemenn eller andre kan ha blitt behandlet dårlig eller urettferdig av overordnede eller andre uten at det har vært mulig å nå gjennom på en tilfredsstillende måte med et varsel. Det ønsker jeg å ta tak i, og jeg har også tillit til at Politidirektoratet er med og gjør mye for å bedre dette området, for vi trenger at alle skal føle seg trygge på jobb. Det er også helt avgjørende for å kunne gjøre en god jobb.

Tobias Drevland Lund (R) [13:10:35]: Jeg takker statsråden for svaret. Helt riktig, Rødt kommer til å støtte det som ligger til Stortinget nå, og vi kommer til å dele der folket er for å dele og for å få sine kommuner og fylker tilbake.

Så er det helt riktig at motstanderne av sammenslåingen i Søgne også har påvist flere saksbehandlingsfeil i saken om tvangssammenslåing av de tre kommunene, noe jeg tror statsråden er kjent med. Det var bl.a. at vedtak som kan tolkes mot en sammenslåing i kommunestyret i Songdalen, ble framstilt som et vedtak positivt til sammenslåing. Dette førte igjen til at den forrige regjeringens kriterier for å slå sammen ved tvang tilsynelatende ble oppfylt, nettopp fordi to kommuner var mot og én kommune var for.

Mitt spørsmål er: Har statsråden vurdert disse potensielle saksbehandlingsfeilene når man nå ser på søknadene som ligger i departementet, og er det slik at saksbehandlingsfeilene ved tvangssammenslåingen av Søgne, Songdalen og Kristiansand vil bli rettet opp under den regjeringen som er nå?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:11:38]: De saksbehandlingsfeilene representanten viser til, er også blitt omtalt i en rekke av henvendelsene departementet har fått fra både enkeltpersoner og innbyggerinitiativer fra Søgnes og Songdalens side. Det er klart at det vil inngå i behandlingen av henvendelsene i departementet. Det er både de saksbehandlingsfeilene og mange andre argumenter som har gjort at engasjementet i Søgne og Songdalen har vært sterkt, både i utgangspunktet mot en storkommune og i neste omgang for en deling av kommunen. Det er også utgangspunktet for uttalelser som har kommet fra en rekke hold, inklusive den fra partilederen i Senterpartiet, som ble referert innledningsvis.

Det er klart at engasjementet i saken og de henvendelsene vi har mottatt, inngår i behandlingen av saken i departementet, og vi vil som sagt komme tilbake med den saken på et egnet tidspunkt.

Tobias Drevland Lund (R) [13:12:42]: Jeg takker igjen for svaret. Professor Jan Fridthjof Bernt har uttalt at en oppsplitting juridisk sett kan skje på tvers av vedtak i kommunestyret i den nye storkommunen, og at innbyggernes vilje skal tillegges vekt.

Nå er det sånn at vi har et nytt politisk flertall i den nye Kristiansand kommune som ikke nødvendigvis stiller seg bak kravet om å få Søgne og Songdalen tilbake. Da er mitt spørsmål: Er statsråden enig i at innbyggernes vilje og viljen til innbyggerne i de tidligere kommunene, henholdsvis Songdalen og Søgne, skal tillegges stor vekt når søknaden vurderes, og kan statsråden garantere for at både Søgne og Songdalen kan få mulighet til å dele seg fra Kristiansand hvis departementet behandler søknaden?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:13:26]: Jeg har med interesse lest uttalelsene fra professor Bernt. Jeg mener det selvsagt er viktig at både det som går på uttalelsene han kommer med, og de holdningene som er i kommunen, belyses. Det er også viktig å få belyst hvilke vurderinger som er gjort fra kommunestyrets side, hva slags behandling som er gjort lokalt og hvilke premisser som har vært for det. Vi har i departementet som sagt mottatt henvendelser fra både enkeltpersoner og innbyggerinitiativer. De er til behandling i departementet. Når det er blitt gjort en vurdering av dem, vil vi presentere en konklusjon i etterkant av det.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:17:41]: Jeg merker meg at Stortinget har vedtatt at regjeringen skulle nedsette dette utvalget innen mars 2022, og at det er en enighet mellom regjeringspartiene og SV, så jeg regner vel kanskje med at SV er mest utålmodig på det.

Det foreligger jo allerede en norsk offentlig utredning fra 2020, som heter Private aktører i velferdsstaten, og som har tatt en grundig gjennomgang av mange av de spørsmålene som statsråden egentlig nå legger på bordet – eller på talerstolen – når det gjelder velferdsmiks i Norge.

Kan statsråden garantere at utvalget vil utrede hvordan modellene vil slå ut når det gjelder kvaliteten på tjenestene som leveres, og herunder også hvordan innovasjon og nytenking vil påvirkes, for disse spørsmålene ble også drøftet av det utvalget jeg nettopp nevnte.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:18:38]: Jeg mener at det er både gode, relevante og viktige poeng for et utvalg å se på i en sånn sammenheng, for til sjuende og sist handler det selvsagt om å organisere tjenester på en best mulig måte for dem som skal bruke tjenestene, og som er avhengig av tjenestene. Det er også en av grunnene til at vi, innenfor eksempelvis barnevernet, har sagt fra regjeringens side at vi vil ha en gradvis utfasing av store kommersielle aktører, og også hvordan vi har anbudsregimet innenfor det regelverket.

Til det som ble referert til fra representantens side, er det helt riktig at dette er et initiativ etter anmodningsforslaget fra Stortinget, og som vår samarbeidspartner i budsjettsammenheng, SV, har vært opptatt av, og som vi selvsagt skal følge opp på en god måte innenfor rammen av det.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:19:33]: Jeg merket meg også at statsråden i sitt svar til meg drøftet dette med kommersialisering. Det som var utgangspunktet for NOU-en fra 2020, var at utvalget skulle omfatte alle velferdstjenester som stat, fylke eller kommune har en lovpålagt plikt til å tilby. Det som velferdstjenesteutvalget kom fram til og konkluderte med, var at det er ikke unormale overskudd for private tjenestetilbydere på disse områdene.

Spørsmålet blir: Hvorfor vil egentlig regjeringen nedsette et utvalg som – i tråd med anmodningsvedtaket – utelukkende lager en oppskrift for å legge ned private virksomheter som leverer velferdstjenester, og som da også vil innskrenke både mangfoldet for pasienter og pasienters valgfrihet, og som kanskje på sikt også vil være en trussel for bærekraften i vår helsetjeneste, hvor vi trenger at alle gode krefter bidrar?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:20:34]: Nå forhåndskonkluderer jo representanten Trøen på hva en slik utredning vil havne på. Det jeg sa veldig tydelig i mitt første svar, er at her er det viktig at vi får et utvalgsarbeid som går igjennom ulike modeller og ulike varianter av modeller, når det gjelder både fortsatt å skulle ha et innslag av kommersielle aktører, men i mindre grad enn i dag, hvordan en i større grad har ideelle aktører inne, og i hvor stor grad en også kan styrke kommunene for at de kan ha oppgavene i egen regi. Selvsagt handler det til sjuende og sist om hvordan vi sikrer best mulige tjenester for dem som avhengige av dem, enten det er innenfor barnevernet eller andre viktige velferdstjenester. Det er det som er viktig – og styrende og førende – fra regjeringens side.

Sofie Marhaug (R) [13:24:24]: For syv måneder siden ble konsesjonen for vindkraftutbyggingen på Roan og Storheia på Fosen funnet ugyldig av Høyesterett fordi vindkraftverkene hindret menneskerettighetene til reindriftssamene i området. Regjeringen utreder fortsatt konsekvensene av den dommen. Likevel går staten inn som partshjelp, og forsvarer konsesjonsvedtaket som gir utbyggerne anledning til å bygge ut i en faktum lik sak, som det heter på fagspråket, men ikke for å oppfylle pliktene staten har for å overholde menneskerettighetene eller reindriftsloven for den del. Staten forsvarer konsesjonsvedtaket.

En vanlig definisjon på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et nytt resultat. Mener statsråden det er klokt av staten å gå inn som partshjelp?

Statsråd Terje Aasland [13:25:19]: Ja, det mener jeg er klokt. Jeg mener at staten også har en rettmessig grunn til å begrunne og forsvare sitt konsesjonsvedtak som partshjelper i denne saken. Det å trekke paralleller mellom to ulike utbygginger, selv om det er vindkraft som er likheten, mener jeg er helt galt. Hvert enkelt konsesjonsvedtak blir behandlet separat. Det blir gjort grundige vurderinger og avveininger av ulike forhold i de ulike prosjektene. Det representanten nå gjør, er å sette likhetstegn mellom Fosen og Øyfjellet. Det mener jeg blir helt galt, for å følge opp ordbruken representanten også hadde.

Jeg tror det er viktig at vi behandler hver sak grundig, og at staten redegjør for sitt konsesjonsvedtak hvis den type saker også for ettertiden bringes inn for retten. Det mener jeg også er en naturlig oppfølging av de rettighetene staten har i denne saken til faktisk å redegjøre for konsesjonsvedtaket.

Sofie Marhaug (R) [13:26:22]: En høyesterettsdom vil jo skape en viss presedens for lignende saker. Jeg mener at det er en faktum lik sak, fordi det begge steder dreier seg om en konflikt mellom urfolk og vindkraftutbyggere. Det er riktig at det er noen ulikheter mellom Fosen og Øyfjellet. En viktig ulikhet er at Øyfjellet inneholder hindringer for trekkveier. På mange måter kan man argumentere for at den utbyggingen er mer alvorlig, en større krenkelse av urfolks – da reindriftssamers – mulighet til å utøve sin kultur, men det er selvfølgelig opp til noen andre enn meg å vurdere. At det er likheter mellom disse to sakene, tror jeg også statsråden egentlig er tjent med å (presidenten klubber) …

Statsråd Terje Aasland (A) [13:27:25]: Jeg merker meg at representanten liksom prøver allerede nå å påpeke konsekvensene og virkningene for reindriften og legger premissene for det. Dette er et spørsmål en er uenige om, og som vil bli behandlet i den kommende rettsprosessen, så jeg skal være forsiktig med å kommentere det.

Alle vindkraftprosjekter er i utgangspunktet ulike, blir behandlet separat og individuelt, og en går grundig inn i de ulike problemstillingene som ligger for hvert enkelt vedtak. Det kommer vi til å fortsette med. Jeg mener det er riktig. I det tidspunktet hvor en gjennom en ekspropriasjonssak f.eks. bringer dette spørsmålet opp for retten, mener jeg også det er naturlig at staten opptrer som partshjelp, i og med at en ønsker å belyse og dokumentere det konsesjonsvedtaket staten tross alt har fattet, som riktig.

Når det gjelder Fosen-dommen, sa ikke Høyesterett i sin slutning at en skulle rive disse vindmøllene, en må faktisk se på det i tiden framover, med et utredningsprogram.