Stortinget - Møte onsdag den 25. mai 2022

Dato: 25.05.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:56]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Bjørn Arild Gram, Jan Christian Vestre og Sandra Borch vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Første hovedspørsmål stilles av representanten Linda Hofstad Helleland.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Bevilgningene til forskning og utvikling over Nærings- og fiskeridepartementet er på om lag 5 mrd. kr og utgjør, sammen med de totale FoU-bevilgningene og investeringene, en helt avgjørende rolle i omstillingen av bedriftene våre og i å skape et mer innovativt, bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv. Etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem, har det kommet sterke reaksjoner på og vakt stor bekymring at regjeringen har både utsatt og kuttet i viktige investeringer i forskningsinfrastruktur. Det har skapt en uro for videre utlysninger av midler gjennom Forskningsrådet, deriblant viktige stimuleringsmidler for å lykkes i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, hvor bedrifter får hente fra den fremste kunnskapsbasen vi har, får hente hjem kapital og får inngå i viktige grønne, digitale prosjekter, som gir mulighet til å være med og utvikle fremtidens næringsliv.

Kan næringsministeren garantere at regjeringen ikke vil svekke investeringene i næringsrettet forskning og infrastruktur?

Statsråd Jan Christian Vestre []: All forskning, innovasjon og utvikling er særdeles viktig, spesielt i en tid da vi skal gjennomføre den største omstillingen av norsk økonomi noensinne. Denne regjeringen kommer til å satse aktivt på forskning, utvikling og innovasjon, men vi skal også satse på trygg økonomisk styring.

Representanten tar opp to konkrete prosjekter. Det ene er Ocean Space Centre i Trondheim, som denne regjeringen er for, alltid har vært for og alltid kommer til å være for. Men i en tid med høyt press i norsk økonomi, der materialpriser og byggepriser har eksplodert, har regjeringen, for å ha orden på økonomien, sagt at det vil være behov for å se på disse prosjektene på nytt – ikke om de skal gjennomføres, men om en må ha en noe senere oppstart. Det kan også gjelde Ocean Space Centre.

Når det gjelder det andre spørsmålet representanten tar opp, som for så vidt også ligger til en annen statsråd, og som gjelder forholdene i Norges forskningsråd, er det negative avsetninger som kommer til å øke betydelig – vi snakker i milliardklassen. En hundrelapp kan bare brukes én gang. Hvorfor denne praksisen har fått utvikle seg over tid, kan man jo stille spørsmål om. Nå er forsknings- og høyere utdanningsministeren i gang med å rydde opp. Det er et nytt styre i Forskningsrådet, vi har full tillit til dem og Forskningsrådet. Forsknings- og høyere utdanningsministeren har også vært veldig tydelig på at hensikten er å lande dette på en god måte som i minst mulig grad går ut over forskningsaktiviteten i Norge, men Forskningsrådet kan ikke bevilge mer penger til prosjekter enn de har kapital til. Det gjelder for dette feltet som for alle andre felt. Det vil være en av de aller viktigste oppgavene for denne regjeringen å styre Norge trygt og godt gjennom urolige tider, og da må vi også ha kontroll på statsfinansene.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det vi må måle næringsministeren på, er handling og ikke prat. Det nye havforskningssenteret Ocean Space Centre i Trondheim skal bidra til at vi i større grad kan leve av havet – til at havet skal kunne produsere mer energi og mer mat. En utsettelse av prosjektet, slik regjeringen nå foreslår, rimer veldig dårlig med alt det som næringsministeren sier. Dette vil svekke norsk innovasjonsevne og norsk konkurransekraft, som er helt avgjørende for bedriftene nå. Det regjeringen gjør nå, viser en manglende forståelse for betydningen av forskning og utvikling av nye, grønne næringer – man kutter i forskning som er avgjørende for den omstillingen vi skal inn i.

Hvorfor mener næringsministeren at det er klokt å kutte i Ocean Space Centre nå når vi står på hoppkanten? Dette er helt avgjørende for norsk næringsliv.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen kutter ikke i bevilgningene til Norges forskningsråd, men vi må få kontroll på en situasjon der det er blitt gitt tildelinger til prosjekter i milliardklassen, utover det som de økonomiske rammene tillater. Høyre bør også være opptatt av at vi har god styring på det.

Når det gjelder Ocean Space Centre, er det et prosjekt som vi skal realisere, vi vil realisere det – vi har jobbet for det i opposisjon, og vi kommer til å jobbe for det i posisjon. Men i en situasjon der det nå er høyt trykk i norsk økonomi, det er rekordlav arbeidsledighet, vi har den høyeste sysselsettingen på ti år, og det er uro for at vi kan få høyere rente og ukontrollert inflasjon, noe som vil gå sterkt ut over norsk næringslivs konkurransekraft, må vi prioritere midlene. Når vi da opplever dette i en situasjon der også byggekostnadene eksploderer – ikke på grunn av dette prosjektet i seg selv, men fordi alt i samfunnet har blitt dyrere – må en ansvarlig regjering se på om en kan gjøre alt i samme tempo som vi la opp til i utgangspunktet. Det vil kunne få konsekvenser for framdriften.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Linda Hofstad Helleland.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Næringsministeren sier nå at man sparer inn på å stoppe Ocean Space Centre. Hans kollega fiskeri- og havministeren svarte det motsatte i går – i et skriftlig svar til Stortinget svarer fiskeriministeren at han ikke vet hva man sparer på å utsette Ocean Space Centre. Regjeringen har ikke regnet på det; regjeringen vil regne på det til høsten. Kan næringsministeren svare på hvor mye man sparer på å stoppe Ocean Space Centre nå, all den tid miljøet i Trondheim forteller at en stopp i bygging av senteret bare vil bidra til økte kostnader?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er helt riktig at det er fiskeri- og havministeren som er ansvarlig for dette prosjektet, men jeg skal gjerne forsøke å gi representanten et svar likevel. Det er ingen som nå kan si nøyaktig hva prislappen på dette prosjektet blir, i likhet med en lang rekke andre offentlige byggeprosjekter, spesielt i en tid der materialprisene har eksplodert. Det som er helt sikkert, er at ved å skyve oppstarten noe vil det ha budsjettkonsekvens i år og sannsynligvis også til neste år. Så kan det være at det at en tar seg noe lengre tid, i en situasjon der sannsynligvis råvareprisene og byggekostnadene vil normaliseres og kanskje til og med gå noe ned, kanskje gir grunnlag for å revurdere, rejustere eller forbedre disse planene, slik at vi får et enda bedre Ocean Space Centre til en enda bedre pris; det kan godt være at det bidrar til at kostnadene faller, men det kan ikke jeg på dette tidspunkt slå entydig fast. Det jeg kan slå entydig fast, er at senteret skal bygges, men det må bygges i tråd med det økonomiske handlingsrommet, og trygg økonomisk styring er det viktigste for denne regjeringen.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Næringsministeren sa at regjeringa er for, har vore for og alltid vil vere for Ocean Space Centre. Dei vil berre ikkje betale for det eller starte å byggje det. Det er ein litt underleg omtale. På forklaringa til næringsministeren forstår eg at det ein no gjer, er at ein sit og ventar på at råvareprisane skal gå ned. Vi får håpe at ventetida ikkje vert for lang.

Det kan verke som at både partikollegaene til næringsministeren i Trondheim og eigentleg eit samla Forskings-Noreg, eit samla teknologimiljø og dei som skal satse på havvindutbygging, har fundamentalt misforstått det regjeringa no føreslår. Eg trur det er mest sannsynleg at det er regjeringa sjølv som har misforstått kva dei no held på med.

Det er ikkje berre når det gjeld Ocean Space Centre det no vert føreslått å kutte kraftig i forsking og utvikling. Det gjer ein også på ei rekkje andre postar. Næringsministeren sa i sitt første svar at regjeringa ikkje kuttar i løyvingane til Noregs forskingsråd, men på Næringsdepartementet sitt eige budsjett i RNB føreslår ein f.eks. å redusere løyvingane til Forskingsrådet med 22 mill. kr når det gjeld næringsretta forsking på maritim teknologi. Er ikkje det kutt?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Når det gjelder Ocean Space Centre, anslår Statsbygg at kostnadsrammen for prosjektet vil øke med minst en halv milliard kroner i tillegg til ordinær prisjustering, så dette blir et mer kostbart prosjekt i stor grad på grunn av økte byggekostnader. Det må regjeringen ta inn over seg når vi legger fram de årlige budsjettene. Senteret skal bygges. Det det her er snakk om, er at vi muligens tar oss noe bedre tid for å kunne prioritere godt mellom prosjektene og se på om det finnes potensial for å redusere kostnadene.

Så er det slik at på Nærings- og fiskeridepartementets område har vi også foreslått en omprioritering, bl.a. for å ha mer kapasitet til vår storstilte, gigantiske havvindutbygging, der mer av midlene overføres til det. Det gjør bl.a. at vi nå kan gjøre forundersøkelser som skal ta inn flere år i forhold til opprinnelig plan og ha midler til Havforskningsinstituttet for å forske på sameksistens rundt havvindturbiner.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Næringsministeren har vært statsråd i over sju måneder nå, og i denne siste spørretimen i denne sesjonen kan det være passende å gjøre opp status så langt, i alle fall sett fra Stortingets side.

Det var ikke måte på hva statsråd Vestre skulle utrette da han tiltrådte. Norge skulle eksportere mer enn noensinne, industrien skulle bli grønnere og mer nyskapende enn noensinne, virkemiddelapparatet skulle revolusjoneres, og ikke minst skulle vi gå fra en såkalt passiv næringspolitikk til en aktiv næringspolitikk – hva nå enn det skulle bety. Fasiten er at Vestres departement ikke har levert en eneste ordinær sak til Stortinget de første sju månedene – ikke én proposisjon, ikke én stortingsmelding.

Det mest aktive Nærings- og fiskeridepartementet har gjort den siste tiden, er å foreslå en utsettelse av den viktigste forskningsinfrastrukturen for noen av våre mest verdiskapende næringer, olje og gass, fiskeri og havbruk, maritim sektor, nemlig Ocean Space Centre, til store protester fra et samlet arbeids- og næringsliv. Hvis det er en mer aktiv næringspolitikk, tror jeg mange lengter tilbake til den mer passive, som næringsministeren ville ha kalt det.

I en periode med veldig krevende tider for mange bedrifter, særlig små og mellomstore, knyttet til høyere strømpriser, raskt økende drivstoffpriser, problemer med transport og verdikjeder, har næringsministeren toet sine hender i møte med vanlige bedrifters utfordringer. Igjen og igjen har vi fått høre at regjeringens medlemmer tar dette på alvor, at de vurderer situasjonen nøye, og at de er opptatt av å handle raskt, men ingenting skjer.

Statsråden har besøkt mange bedrifter i det siste, og det er vel og bra, men hva annet konkret har egentlig næringsministeren gjort de siste sju månedene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Tusen takk til representanten for et spørsmål jeg har gledet meg til å svare på. Siden denne regjeringen tiltrådte, har vi levert tre ganger flere næringssaker til Stortinget enn det Solberg-regjeringen gjorde i sitt første halvår. Vi har mobilisert virkemiddelapparatet, som gjør at vi også kan få i gang 3 mrd. kr mer i grønne investeringer i Fastlands-Norge. Vi har levert en eksportreform, Hele Norge eksporterer, som nå ligger til behandling i Stortinget, med syv helt konkrete nye tiltak for å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030.

Vi har gjort det som forrige regjering brukte åtte år på å tenke ut. Der brukte vi fire og en halv måned på å implementere én dør inn til virkemiddelapparatet, som gjør at bedriftene i hele landet nå kan henvende seg ett sted for å få hjelp av virkemiddelapparatet vårt. Vi er i gang med industrielle partnerskap med EU, med Tyskland, med Sverige, med USA, for å posisjonere norsk næringsliv inn i de enorme mulighetene som ligger i det grønne skiftet i verden. Her skal våre bedrifter selge produkter, varer og tjenester og bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og optimisme over hele landet vårt.

Siden representanten snakker om støtteordninger til næringslivet, synes jeg det er på sin plass å minne om at vi i løpet av noen få uker i vinter fikk på plass over 20 økonomiske ordninger til en verdi av 20 mrd. kr, som altså bidro til at Norge kom gjennom omikronbølgen med høyere sysselsetting enn det Norge hadde før vi gikk inn i pandemien.

Nå er det press i norsk økonomi. Vi har 1,9 pst. ledighet, den laveste ledigheten på 15 år, og vi har høyere sysselsetting enn på ti år. Det var 30 pst. færre konkurser de første månedene i år enn på samme tid i 2019. Da er det ikke riktig av regjeringen å bruke mer penger til å subsidiere næringslivet, få priser som svinger, rett og slett fordi det kun vil bidra til å ta rentene opp. Det går ut over eksportbedriftene våre og vanlige folk i Norge.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er riktig at statsråden la fram en eksportstrategi, en eksportstrategi som i beste fall høstet blandede kritikker fra det eksporterende næringslivet, og som først og fremst kanskje blir husket for to ting. Det ene er at han la ned Eksportstrategirådet, ga det et nytt navn og flyttet det fra Ålesund til sitt eget departement i Oslo, og han leverte en strategi uten engang å nevne Norges nest største eksportnæring, nemlig sjømatnæringen.

Vi andre her på huset besøker også ofte bedrifter, og det de forteller oss, er at det ikke er så rosenrødt som statsråden sier. Beskatningen av norske eiere har økt kraftig siden nyttår, regjeringen varsler nedskalering av mange veiprosjekter som er viktige for næringslivet, alle bedrifter trekker fram det, og i tillegg er det mange som sliter med rekordhøye strømregninger og rekordhøye drivstoffpriser.

Det er bra å lytte til bedriftene, men man må også handle. Hvorfor vil ikke statsråden handle?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Denne regjeringen kan motkonjunkturpolitikk. Det har vi vist gjennom omikronbølgen i vinter. Men motkonjunkturpolitikk nå er ikke å pøse inn mer oljepenger i reduserte drivstoffavgifter eller strømstøtteordninger for næringslivet, rett og slett fordi det vil bidra til økt inflasjon, økte renter, det går ut over eksportbedriftenes konkurransekraft, og det gjør at helt vanlige familier i Norge må betale mer for sine huslån. Det er rett og slett ikke ansvarlig økonomisk politikk. Dersom situasjonen endrer seg, er denne regjeringen beredt til å handle meget hurtig. Det har vi allerede vist, og det tror jeg næringslivet har tillit til.

Når det gjelder Hele Norge eksporterer, etterlot forrige regjering – med Fremskrittspartiet i spissen i Stortinget – til oss å ordne opp i tidenes største handelsunderskudd fra fastlandet. Det var fordi de laget en eksportstrategi med et «statement» om at det ikke er et mål i seg selv å øke norsk eksport. Nå er vi i gang med reformen og kommer til å levere resultater.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Sivert Bjørnstad.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Vi står igjen med at den aktive næringspolitikken til næringsministeren så langt handler om mange ord, mange store ord, men lite handling. Vi har forsøkt en rekke politiske initiativ de siste sju månedene: tiltakspakke for transportnæringen og bygge- og anleggssektoren, strømstøtte til små og mellomstore bedrifter, lavere drivstoffavgifter, statlig støttet mineralfond, resirkuleringsfond for offshorefartøy og styrking av nettolønnsordningen, for å nevne noen. Alle er uttrykk for en svært aktiv næringspolitikk, likevel er de stemt ned av regjeringspartiene her i Stortinget.

Næringsministerens fremste kort og mest konkrete eksempel så langt er en satsing på havvind som skal komme om noen år, en satsing som må subsidieres med skattebetalernes penger, og som ikke fører til lavere strømpriser for verken forbrukere eller bedrifter. Er det subsidier næringsministeren mener vi skal leve av etter oljen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen skal mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. Det er også grunnlaget for at vi i år kan gjøre nettopp det, med 3 mrd. kr mer sammenlignet med Solberg-regjeringens siste budsjett.

Jeg kan gjerne gjenta det jeg har sagt: Vi har altså levert tre ganger flere næringssaker til Stortinget enn det representantens regjering gjorde i løpet av sine første seks måneder. Jeg vil også gjerne fortelle hvilke andre tiltak vi er i gang med. I løpet av få uker lanserer vi et grønt industriløft, og vi lanserer en batteristrategi. Jeg ser med stor glede på at batterifabrikken i Agder nå har fattet beslutning om investering, bl.a. på grunn av en aktiv næringspolitikk der staten også bidrar med risikokapital. Vi leverer en mineralstrategi, og vi leverer snart en eierskapsmelding til Stortinget som varsler en betydelig mer aktiv eierskapspolitikk. Jeg tror de som har fulgt med på debatten og mediene de siste dagene, ser at vi mener alvor når det gjelder et aktivt eierskap.

Det kommer til å komme en lang rekke saker til Stortinget de neste månedene, så jeg kan berolige representanten med at både representanten og de andre skal få mer enn nok å gjøre.

Presidenten: Bengt Rune Strifeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Foreløpig har den aktive næringspolitikken til næringsministeren ikke resultert i en eneste sak til Stortinget, gjennom en hel stortingssesjon. Det som derimot har kommet fram, er at næringsministerens privatpraktiserende aktive næringspolitikk har resultert i pengestøtte til en organisasjon som flere ganger har hindret Stortingets parlamentariske virksomhet, og sabotert hverdagen til helt vanlige folk. Var ikke næringsministeren klar over at hans selskap ga pengestøtte til en organisasjon som også før 2020 ville erstatte vårt demokrati med et selvutnevnt borgerråd? Har næringsministerens selskap endret kriteriene for hvilke organisasjoner de støtter i framtiden?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er godt kjent at jeg tidligere har ledet et norsk familieselskap. Det er også godt kjent at det familieselskapet er opptatt av samfunnsansvar, og at det familieselskapet hvert år gir 10 pst. av overskuddet sitt til ulike prosjekter som skal fremme FNs bærekraftsmål.

Med en gang jeg ble næringsminister, var jeg ute av driften i dette selskapet. Jeg er en passiv eier og har ikke noe med den daglige driften i dette familieselskapet å gjøre.

Så registrerer jeg, også gjennom mediene, at selskapet selv har uttalt seg om at de har støttet Extinction Rebellion i likhet med en lang rekke andre organisasjoner. Selskapet har selv opplyst om at dette samarbeidet tok slutt høsten 2021, og eventuelle andre spørsmål til selskapet om dette samarbeidet må rettes til selskapet. Selskapet har vært åpne om dette på sine egne nettsider, og de har uttalt seg om det i mediene. Jeg har altså ikke noe med den daglige driften i selskapet å gjøre, og har ikke hatt det siden oktober i fjor.

Presidenten: Linda Hofstad Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Når jeg sitter og hører på næringsministeren, fremstår det som at det skjer mye i Nærings- og fiskeridepartementet. Realiteten er at vi i næringskomiteen ikke har mottatt én eneste sak etter at den nye næringsministeren fra Arbeiderpartiet tiltrådte. Det er faktum.

Jeg regner med at næringsministeren hører om en skrikende mangel på kompetanse når han reiser rundt til bedrifter. Tech-bedrifter som nå står klare til å etablere seg i Norge, må flytte bedriften utenlands fordi det er så stor mangel på arbeidskraft. I revidert nasjonalbudsjett var det lite som tydet på at regjeringen hadde tatt inn over seg det behovet for kompetanse som bedrifter og næringsliv nå har, for å kunne skape flere arbeidsplasser.

Hva gjør næringsministeren på kort sikt for at bedriftene skal få tilgang på den kompetansen som de trenger?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg gjentar at denne regjeringen har levert tre ganger flere næringssaker til Stortinget enn det Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gjorde i løpet av sine første seks måneder i regjering. Det er et faktum som ligger på Stortingets nettsider, så det kan alle som vil, sjekke.

Så til spørsmålet: Jeg er helt med representanten i at mangel på arbeidskraft nå er en av de store utfordringene for norsk næringsliv. Det må vi møte med mange tiltak. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre nå, er å inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet, gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og gjennom å senke terskelen for dem som har huller i cv-en, og som har ting i sin bagasje som gjør at det er vanskeligere å komme inn i arbeidslivet. Vi må styrke opplæringssystemene, vi må få flere gjennom fagopplæringen, og vi må lage flere bransjeprogrammer som gjør at vi kan tilby etter- og videreutdanning tett på bedriftene, slik at de raskt kan kvalifisere gode kandidater til å utgjøre en forskjell i næringslivet. Det viktigste vi kan gjøre, er å få flere i arbeid, og det er vi i full gang med.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I midten av juni skal WTO, Verdas handelsorganisasjon, ha sitt neste ministertoppmøte. Der kjem matvarekrisa til å få ei sentral rolle. Eg reknar med at jordbruksministeren kjem til å reise ned og delta i diskusjonane der.

Eg står her med eit skriv som Noreg har skrive under på. Det er eit initiativ i WTO der Noreg, saman med ei rekkje andre rike, vestlege land, ønskjer å innføre eit forbod mot at land kan innføre eksportrestriksjonar på mat – ein vil altså innføre eit forbod mot at land kan ha restriksjonar på eksport av mat. Dette skjer samtidig som verda er i ei akutt matkrise. Land i store delar av verda kjempar no ein kamp for å halde oppe produksjonen og brødfø eiga befolkning. Prisen på bensin, gjødsel, såkorn og andre innsatsfaktorar har skote i vêret og ført til at spesielt fattige land no har store problem med å halde oppe eigen matproduksjon og brødfø si eiga befolkning.

Kvifor vil regjeringa nekte desse landa å brødfø eiga befolkning ved å innføre restriksjonar på eksport?

I dag finst det ingen slike typar restriksjonar på matvarer i WTO-avtalen, nettopp fordi det har vore tradisjon for at land skal ha moglegheit til å sikre si eiga befolkning mat først, for så å eksportere overskotsvarer.

Grunnen til at eg spør jordbruksministeren, er at eit av hovudmåla i norsk jordbrukspolitikk har vore å brødfø vår eiga befolkning. Kvifor vil regjeringa nekte andre land å gjere det same?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg tror at det er lurt å utnytte handlingsrommet som er i WTO. Det har også landbruks- og matministeren tenkt å gjøre. Som representanten er inne på, er det viktigste vi gjør i Norge, å bidra til å ha norsk matproduksjon, øke selvforsyningsgraden i Norge og ikke minst også bidra med teknologi til utviklingsland, som kan få opp matproduksjonen i de landene også. Vi vet at vi står overfor en utfordring. Vi har også stått overfor en utfordring med tanke på sult. Da er min ambisjon at Norge, med sin teknologi, skal være med og bidra til å løfte matproduksjonen i andre land også. Dette er både en akutt situasjon vi har nå, knyttet til situasjonen med Russland og Ukraina, og en utfordring vi har sett lenge i utviklingsland. At regjeringen vil bidra inn i WTO for at andre land skal få opp sin matproduksjon, tror jeg kommer til å bli viktig å sette på den politiske agendaen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det hjelper jo ikkje at dei får hjelp til å auke eigen matproduksjon viss dei får krav om at dei må eksportere det ut av landet. Litt av kjernen i norsk jordbrukspolitikk, både nasjonalt og internasjonalt, har vore at land først og fremst skal kunne brødfø eiga befolkning og deretter eksportere. Det ein gjer her, er å ta til orde for noko heilt nytt – at ein skal påleggje land å eksportere mat, uavhengig av om dei har klart å brødfø eiga befolkning.

Der kjem det store paradokset i denne saka, noko som eg verkeleg ikkje klarer å få til å henge på greip med Noregs eigen jordbrukspolitikk, som nettopp er å sikre og brødfø eiga befolkning. Eg fann nokre sitat frå Senterpartiets program, og det er krystallklart – dette står på nettsida deira om norsk mat:

«I en verden med stadig flere folk og hvor det blir vanskeligere å produsere mat i store deler av verden på grunn av klimaendringene må Norge dyrke det meste av maten sin selv.» (Presidenten klubber.) «Vi kan ikke belage oss på å kjøpe mat fra andre land når de selv trenger den maten for å brødfø sin egen befolkning.» (Presidenten klubber igjen.)

Statsråd Sandra Borch []: Nå er det ikke regjeringen som styrer WTO alene, men regjeringen og jeg som landbruks- og matminister er opptatt av at hvert enkelt land skal ta ansvar for mer av matproduksjonen sin, og det kommer til å bli viktig framover.

Som jeg har vært inne på, tror jeg at vi lever i en tid nå hvor også folk, forbrukere, er mer opptatt av hvor maten man spiser, kommer fra. Vi har nå lagt opp til en politikk som skal snu kursen i Norge. Det håper jeg kan bidra til mer norsk matproduksjon, mer norsk selvforsyning, og så skal vi selvfølgelig utnytte vårt handlingsrom i WTO på det som går på eksportrestriksjoner.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg registrerer at statsråden ikkje adresserer det openberre paradokset som ligg i at Noreg no har tatt initiativ til at land ikkje skal kunne brødfø eiga befolkning, men må eksportere maten dei klarer å produsere.

Derfor ønskjer eg å gå over til det eg reknar med at statsråden har full oversikt over: Det er norsk jordbruksoppgjer. Nettopp i den situasjonen vi står i internasjonalt, der matprisane går i vêret, innsatsfaktorar går i vêret, blir det å sørgje for at vi får auka sjølvforsyning i Noreg, stadig viktigare. Den framforhandla avtalen regjeringa har gjort med faglaga, er rett nok positiv i retning av å tette inntektsgap og sånt – ein tiandedel tetting – men når det gjeld sjølvforsyning, vil eg seie at det er eit steg i gal retning. Kan statsråden forklare for Stortinget korleis den avtalen vil leggje opp til auka sjølvforsyning for Noreg?

Presidenten: Eksemplarisk på tiden, Fylkesnes!

Statsråd Sandra Borch []: Takk for spørsmålet. Det aller viktigste regjeringen nå har vært opptatt av, er å dekke de ekstraordinære kostnadene norske matprodusenter har hatt. Det var utrolig viktig. I tillegg til det har vi nå bidratt til å starte tettingen av inntektsgapet – ikke i 2023, vi startet allerede i år. Det er viktige signaler til norske matprodusenter, og det er viktige signaler for å få norske matprodusenter med videre. Det er også et element i å øke selvforsyningen.

Så er det elementer i avtalen som er innført nå, midlertidig, for å ta den akutte krisen tilknyttet økte kostnader. Det var viktig for regjeringen da vi leverte en avtale på 10,9 mrd. kr. Den ble levert til Stortinget i går og skal behandles i Stortinget. Men jeg kan si at det er en særdeles viktig avtale som er inngått, og det er en avtale som er inngått med begge partene i jordbruket.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg takkar for svaret.

Regjeringspartia og SV er jo veldig einige om at å tette inntektsgap og å auke sjølvforsyninga skal vere dei sentrale og førande prinsippa for regjeringa i arbeidet med jordbruksoppgjera. Det er det vi i SV ikkje klarer å sjå resultata av her, for her blir det lagt opp til kanskje den største pengebruken vi nokon gong har sett for import av fôr frå utlandet. Vi gjer oss enda meir avhengige av import.

Når det gjeld strukturelle ting i jordbruket, som kvotetak for mjølk, gjer ikkje regjeringa det dei sjølv har varsla i Hurdalsplattforma, og som SV er heilt einig i: å senke kvotetaket. Når ein har eit høgt kvotetak, vil ein få ein motor for stadig større bruk, der arealressursane i mykje mindre grad blir tatt i bruk, så konsentrasjonen og sentraliseringa av jordbruket aukar med den strategien.

Kva er grunnen til at ein ikkje bruker denne anledninga til snu og skape ei ny retning når det gjeld sjølvforsyning?

Statsråd Sandra Borch []: Nå oppfattet jeg egentlig at det var to spørsmål i samme spørsmål her. Jeg regner med at representanten sikter til prisnedskriving på importerte råvarer. Da er det viktig å minne om hvorfor dette ble gjort. Avtalepartene ble enige om å gjøre midlertidige endringer i markedsordningen for korn som følge av den ekstraordinære situasjonen vi er i. Det var også partene enige om.

Så snakker representanten om kvotetak. Der vil jeg også henvise til den avtalen som er inngått med et samlet jordbruk, der vi nå setter ned en arbeidsgruppe som skal se på strukturen, deriblant kvotetak. Det vil være gjenstand for diskusjon inn mot neste jordbruksoppgjør.

Jeg skulle ønske at vi kunne hatt store strukturdebatter også i dette jordbruksoppgjøret, men det aller viktigste i dette jordbruksoppgjøret var å dekke de ekstraordinære kostnadene og starte tettingen av inntektsgap.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi lever no i ein situasjon der taket på kvotar er på 900 000 liter per mjølkebruk. Det er kanskje vanskeleg for ein gjennomsnittleg stortingsrepresentant å førestille seg den mengda og kva effekt det har, men det krev ein størrelse på bruket, 100 kyr, som ikkje vil vere i nærleiken av å kunne utnytte arealressursane sine, og som vil vere heilt avhengig av import av kraftfôr frå utlandet. Så lenge grensa på 900 000 liter er der, har ein ein motor som vil auke og auke sentraliseringa og vere negativ for sjølvforsyninga i Noreg. Eg klarer ikkje å forstå kvifor ein ikkje ved første anledning startar nedtrappinga av det, for å setje ned ei arbeidsgruppe vil faktisk berre gjere at sentraliseringa i mellomtida vil fortsetje og fortsetje. Når er det regjeringa ser for seg at ein skal begynne å setje ei ny retning? Er det neste år?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er ikke enig i representantens premisser om at vi legger til rette for at man skal kunne øke og investere for melkebruk på 900 000 liter. Det vi har gjort nå, er viktige grep når det gjelder investeringsmidler. De skal rettes inn mot små og mellomstore bruk. Grunnen til at denne arbeidsgruppen er satt ned, er nettopp for ikke å ramme dem som har investert stort, som har produksjon, og som investerte under forrige regjering og deres regime.

Det jeg kan forsikre representanten om, er at Hurdalsplattformen sier tydelig at vi ønsker å føre en politikk som reduserer kvotetakene ned mot 500 000 liter, men vi er nødt til å ha en utredning om det, vi er nødt til å ha dialog med partene, altså jordbruket selv, om hva grensa skal være, og hvordan vi best mulig kan gjøre dette.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det har de siste ukene kommet opplysninger om flere alvorlige varslersaker i Forsvaret, der de som varsler, opplever at de ikke blir tatt på alvor når de leverer varsler. I de sakene som har blitt kjent, har sakene også blitt håndtert på avdelingsnivå i Forsvaret, og verken varslersaken eller de kritikkverdige forholdene ser ut til å ha blitt kjent på høyere nivå i Forsvaret. Det kan også virke som det er liten støtte til dem som skal håndtere varslene på avdelingsnivå.

Fra de kjente sakene ser det også gjennomgående ut som de som får straffer eller andre reaksjoner etter at varslene har blitt behandlet, får fortsette i stillingene sine og i noen tilfeller avansere oppover. Saker som dem vi har hørt om de siste ukene, skader Forsvarets omdømme. Det er svært viktig at varslersaker håndteres seriøst. Det har veldig stor betydning for den som varsler, men det har selvfølgelig også betydning for rettssikkerheten til den det blir varslet om. Forsvaret er en stor og kompleks organisasjon, og varslersaker er også krevende å håndtere, men det må finnes en grunnleggende tillit til at varsler får konsekvenser hvis straffbare eller kritikkverdige forhold avdekkes. Folk skal orke å ta belastningen med å varsle, og de skal tørre å varsle. Dette handler ikke bare om selve varslingssystemets opplegg og rutinene for å melde ifra, men også om hvordan varsler håndteres når de mottas, og hva konsekvensene blir. Hvordan Forsvaret jobber med varslingssaker og kultur har også mye å si for rekruttering og det å beholde personell, og det er viktig at forsvarssjefen i dag morges signaliserte at alle varslersakene i Forsvaret nå skal gjennomgås på nytt.

Hva vil forsvarsministeren nå gjøre sammen med Forsvaret for å få håndtering av varsler til å fungere etter hensikten?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg deler i grunnen representantens beskrivelse av situasjonen og de vurderingene som ligger i det spørsmålet som reises. Jeg ser alvorlig på de sakene som er omtalt i media, og det som har kommet fram den siste tiden. Jeg forventer at Forsvaret tar sitt ansvar som arbeidsgiver og følger opp både de enkeltsakene som har kommet fram, og ser på hele systemet for håndtering av varsler. Oppfølging av alle former for mobbing og seksuell trakassering skal det være nulltoleranse for.

Representanten har rett i at dette først og fremst er alvorlig for dem som blir berørt av de konkrete sakene, men det er også alvorlig for Forsvaret som sådant, og det omdømmet som vi ønsker at Forsvaret vårt skal ha.

Jeg har hatt flere samtaler med forsvarssjefen i den siste tiden om denne saken, senest på morgenkvisten i dag. Jeg er veldig glad for at forsvarssjefen understreker at listen fortsatt skal ligge veldig høyt når det gjelder nulltoleranse for dette. Forsvarssjefen tar dette på stort alvor og har også, som representanten sier, varslet at man vil gå igjennom disse varslingssakene som har kommet opp, alle som er pågående, men han vil også gå igjennom hele varslingsinstituttet og systemet knyttet til dette med tanke på hvor varsler går og hva slags oppfølging som ligger i det. Jeg har i min dialog med forsvarssjefen sagt at jeg ønsker en nokså snarlig tilbakerapportering til meg på hvordan dette blir fulgt opp fra Forsvarets side.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg takker for svaret. Jeg synes det er bra at det nå signaliseres en tydelig oppfølging fra Forsvarets side, og at dette er noe som forsvarsministeren engasjerer seg i, for dette er jo en sak som potensielt sett har store følger og konsekvenser for mennesker som ikke får sine varsler behandlet skikkelig. De opplever at mennesker de har varslet imot, får en straff fordi de har begått straffbare forhold og likevel får fortsette i sin stilling, eller får avansere i systemet. Dette er ofte stillinger som også krever sikkerhetsklarering, og som krever at man generelt har et godt omdømme for å kunne inneha. Synes forsvarsministeren det er rimelig at en person som idømmes straff for et forhold, skal kunne fortsette i sin stilling etterpå?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det har kommet fram en del enkeltsaker som det ikke er naturlig for meg å gå inn i, men det er viktig at det er straffereaksjoner eller reaksjoner som står i rimelig forhold til det som det som har skjedd. Så tror jeg ikke at jeg skal kvittere ut at enhver form for forseelse skal ha den og den konkrete reaksjonen, men det må jo stå i forhold til det som er gjort. Jeg er veldig glad for at forsvarssjefen nå har varslet en gjennomgang av de sakene som har kommet opp, for å se på om man kan trekke lærdommer av dette, og faktisk gå gjennom de konkrete sakene for å se om det er behov for ytterligere reaksjoner fra Forsvarets side.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Hårek Elvenes.

Hårek Elvenes (H) []: Både tidligere forsvarssjef og nåværende forsvarssjef har nærmest vært overtydelige på at man ikke aksepterer mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Etter undersøkelsene i 2018 og i 2020 uttrykte man skuffelse og var særdeles tydelig i sin kommunikasjon, både i media og internt i Forsvaret, om at dette ikke var akseptabelt. I ettertid kan det jo tyde på at disse styringssignalene har problemer med å nå gjennom på avdelingssjefsnivå i Forsvaret. Har ministeren noen formening om hva årsaken til det kan være, og hvordan vil ministeren følge dette opp, at styringssignalene faktisk går gjennom?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Forsvaret gjennomfører en veldig grundig undersøkelse, kalt MOST-undersøkelsen, blant ansatte og menige. Det kommer nå en tredje undersøkelse til høsten, for øvrig, hvor dette på nytt vil bli spurt om. Etter tidligere undersøkelser er det satt i verk en rekke tiltak, f.eks. obligatorisk undervisning for vernepliktig i rekrutt- og fagperiode, kompetansebygging, undervisning av framtidige ledere, støttet av Likestillings- og diskrimineringsombudet, utvikling av kommunikasjons- og opplæringsmateriell, i tillegg til at det skjer en rekke ting på mer lokalt nivå. Men jeg må bare konstatere at her er det fortsatt ugjort arbeid. Det er ikke godt nok. Det er forsvarssjefen tydelig på, og det er forsvarsministeren tydelig på. Derfor har jeg hatt flere samtaler med forsvarssjefen og har bedt om en konkret tilbakemelding nå før sommeren om oppfølgningen av dette.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Næringsministeren er glad i å bruke store ord – veldig store ord. Berre i denne spørjetimen har han snakka om regjeringa sine storstilte satsingar og gigantiske prosjekt. Men det grøne skiftet går ikkje raskare avhengig av adjektiva ein næringsminister bruker. Det går raskare når fossile løysingar vert gjorde dyrare, når private investerer meir i grøne løysingar, og når det offentlege stimulerer til miljøteknologi.

Når det gjeld det første punktet, har regjeringa svekt CO2-avgifta som verkemiddel. Når det gjeld det andre, har regjeringa inndratt kapital med 9 mrd. kr i auka skattetrykk. Då skulle ein tru at staten iallfall hadde mykje pengar å bruke på å støtte miljøteknologi, gjennom aktiv næringspolitikk, gjennom støtte til klimainvesteringar.

Så eg har stilt regjeringa eit spørsmål, nemleg om klima- og miljøinvesteringane i revidert nasjonalbudsjett går opp eller ned. Det spørsmålet stilte eg til finansministeren, og svaret kom i går. Svaret er eit netto kutt på 222 mill. kr – ikkje til det eg definerer som klima- og miljøsatsingar, men til det regjeringa sjølv definerer som klima- og miljøsatsingar. Det inkluderer fleire postar under Næringsdepartementet, der ein føreslår både å kutte 22 mill. kr i støtte til næringsretta maritim forsking og å kutte 53 mill. kr til kondemneringsordninga for skip og avvikle heile ordninga, som er ein viktig del av grøn skipsfart-innsatsen.

Når næringsministeren både her i dag og elles ute i samfunnet snakkar om regjeringa sine gigantiske satsingar, storstilte løft, det store, grøne industriskiftet som skal skje, og den aktive næringspolitikken, då vert det naturlege spørsmålet: Kvifor er det då slik at regjeringa han er ein del av, føreslår å kutte klimasatsingane netto med 222 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt tidligere, er det nå høytrykk i norsk økonomi, og gjennom vinterens koronaordninger, strømstøtteordninger og krigen i Ukraina er det benyttet titalls milliarder kroner mer ut over det som handlingsrommet opprinnelig lå an til. Det betyr at hvis regjeringen fortsetter en pengebruk på dette nivået, vil rentene fortsette å stige raskere enn det norsk næringsliv og norske husholdninger tåler. Derfor må vi bremse pengebruken – det er en del av en ansvarlig økonomisk politikk. Det betyr også at regjeringen har måttet gjøre noen prioriteringer. Det er kutt på noen områder sammenlignet med tidligere, rett og slett fordi det er det som er ansvarlig å gjøre nå.

Så vil jeg understreke at bevilgningene til det grønne skiftet er langt mer enn de enkelte budsjettpostene på de enkelte departementenes ansvarsområder. Det at vi gjennom mer effektive virkemidler i år kan mobilisere 3 mrd. kr mer til det grønne skiftet, betyr en forskjell for de bedriftene i næringslivet, i reiselivet og i tjenestesektoren som nå vil investere i ny klimateknologi. Allerede rundt årsskiftet ble det tildelt 1 mrd. kr til diverse hydrogenprosjekter.

Og ja: Vi tar store ord i munnen når det er grunn til det. Når det gjelder havvindsatsingen, er det et historisk løft for Norge. Vi skal nå nesten doble norsk kraftproduksjon de neste årene gjennom en gigantisk utbygging av flytende havvind vi aldri har sett tidligere. Da vil jeg minne om at under de foregående åtte regjeringsårene til de borgerlige partiene ble det ikke satt i drift en eneste flytende havvindturbin. Nå skal vi de neste årene bygge 1 500 av dem og gjøre Norge til en stormakt. Det skal vi gjøre på en måte som ikke går ut over ansvarligheten i norsk økonomisk politikk.

Sveinung Rotevatn (V) []: Den førre regjeringa løyvde 2,3 mrd. kr til verdas største flytande havvindpark, som no snart er klar. Denne regjeringa her har løyvd kroner null til havvind. Dei har ikkje gjeve nokon konsesjonar. Det dei har gjort, er å setje eit mål, og så har dei halvert utbyggingstakta på Sørlige Nordsjø II og kallar det ei satsing. Det er ikkje eigna til å imponere nokon, minst av alt alle dei som jobbar med dette.

Vi forstår ut frå svara her at grunnen til at regjeringa no skal kutte i klimasatsinga med 222 mill. kr, er at det er så høgt trykk i norsk økonomi. Det er svaret næringsministeren gjev. Samtidig brukar ein f.eks. over 700 mill. kr meir på arbeidsavklaringspengar – ei viktig satsing, ifølgje regjeringa.

Det er tydeleg korleis ein prioriterer, og det er ei ærleg sak, men det eg då etterlyser, er: Kvifor er det slik at næringsministeren då spring rundt her i Stortinget og ute og snakkar om den storstilte grøne satsinga, når dei kuttar? Eg er einig i at private investeringar er viktige, men heile grunnen til at denne regjeringa meinte dei skulle overta dette her, var at staten gjorde for lite, at staten løyvde for lite. No kuttar dei – kvifor gjer dei det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som sagt kan en alltid finne eksempler i ethvert budsjett på at noen poster går opp, og noen poster går ned. Jeg tror regjeringens innsats for det grønne skiftet bør vurderes ut fra helheten, og der er det altså en kraftig satsing og økning i omstillingsmidler for det grønne skiftet. Det kommer vi til å se resultatet av i tiden framover, når de private investeringene mobiliseres – senest Morrow i Agder, som nå har samlet inn 1 mrd. kr til sin første pilotfabrikk, godt hjulpet av statlig risikoavlastning. Dette er eksempler på aktiv næringspolitikk.

Når det gjelder havvind, overtok vi en plan fra forrige regjering som tilsa at vi skulle være i gang på 2030-tallet. Nå kommer vi til å være godt i gang på 2020-tallet. Mens forrige regjering var mer opptatt av å få kraften ut av landet vårt, istedenfor at det skulle komme norsk industri til gode, sørger vi nå for at de første utbyggingene kables til Norge. Vi har også gjort det sånn at vi kan bygge norsk leverandørindustri gjennom kvalitativ konkurranse. Offshorenæringen er meget tilfreds med denne satsingen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det at regjeringa sørgjer for at ein kablar til Noreg, som det vert sagt, er regjeringa heilt ærleg på at medfører at ein halverer utbyggingstempoet på Sørlige Nordsjø II og tek det prosjektet frå å vere lønsamt til sannsynlegvis å krevje subsidiar. Det er ei ærleg sak, men det er ikkje ei satsing, og det er ikkje framtidsretta. Eg registrerer at når næringsministeren vert konfrontert med at han kuttar i støtte til klimasatsingar, og at andre departement gjer det, så er svaret å vise til ulike private aktørar som sjølve investerer i viktige klimaprosjekt. Det er vel og bra, og eg kunne sikkert nemnt alle dei store industriinvesteringane som skjedde dei siste åtte åra, frå Hydro, frå Equinor, frå Morrow, frå alle dei som satsa, men det er ikkje det vi her i salen diskuterer, det er kva regjeringa gjer.

Eg vil stille eit heilt konkret spørsmål, for næringsministeren svarar ikkje på dei kutta han sjølv føretek. Før i dag konfronterte eg han med at han kuttar 22 mill. kr til Forskingsrådet sine satsingar på næringsretta maritim teknologi. Svaret var at nei, det brukar dei på havvind, men dei kuttar 22 mill. kr og brukar 10 mill. kr, så kor har resten av pengane vorte av?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det vil jeg gjerne svare på, for politikk handler om prioriteringer, og politikk handler om å se helhet. Det er helt riktig som jeg selv sa, at vi har et kutt på 22,7 mill. kr i et budsjett innenfor forskning på vårt område på over 2 mrd. kr, men vi bruker altså 90 mill. kr mer på havvind i år i revidert, og det skal bl.a. gå til å forskuttere kartlegging av havbunnen på Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. Det gjør at vi kan komme betydelig raskere i gang med den utbyggingen enn det den forrige regjeringen hadde tenkt på. Vi har ikke så god tid som forrige regjering hadde.

Det betyr at vi styrker satsingen på forskning på sameksistens, som vil sørge for at dette havvindeventyret ikke går på bekostning av fiskeriinteressene, økosystemene under havoverflaten, natur, miljø og klima, som er en kjerne for denne regjeringen, og det går til økt saksbehandlingskapasitet, slik at vi kan få fortgang på denne utbyggingen. Det er å ta helhetlig ansvar for det grønne skiftet.

Presidenten: Linda Hofstad Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Denne storstilte, gigantiske havvindsatsingen som næringsministeren snakker om – det er jo forskningen og utviklingen av ny teknologi fra Ocean Space Centre som skal bidra til at Norge skal ta en internasjonal posisjon og lykkes i den satsingen. Det regjeringen gjør nå, med å sette en foreløpig stopper for Ocean Space Centre, betyr jo egentlig at man vil svekke alt det som næringsministeren står og sier. Dette er ikke bare noe vi som opposisjonspolitikere eller miljøene i Trondheim sier. SINTEFs sjefforsker på havvind sier:

«Nå jobber vi for å få fart på det grønne skiftet, for å få fart på havvindutbygging – da er det siste vi trenger å utsette bygging av forskningsinfrastruktur.»

Jeg velger å tro at næringsministeren lytter til hva de fremste fagfolkene våre sier. Har næringsministeren foretatt seg noe for å stoppe regjeringens forsøk på å bremse hele denne forskningsinnsatsen som gjør at vi skal lykkes i det grønne skiftet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er en lang rekke ting som skal til for at Norge blir en gigant på offshore vind. For det første må en ha ambisjoner om hvor mye en skal bygge ut. Vi skal nå som sagt nesten doble norsk kraftproduksjon de neste årene.

For det andre må en ha utålmodighet. Mens forrige regjering skulle være i gang med havvind på 2030-tallet, skal vi være godt i gang på 2020-tallet. Det utgjør en forskjell. For det tredje må det selvfølgelig bygges norsk leverandørindustri, akkurat slik vi gjorde da vi skapte olje- og gasseventyret med en aktiv industripolitikk. Det er grunnen til at regjeringen har besluttet at for Utsira Nord skal vi ha kvalitativ konkurranse istedenfor auksjonsmodell. Det gjør at vi kan skape norske arbeidsplasser og norsk industri av dette.

For det fjerde skal infrastruktur på plass, kabler skal på plass. Alt dette har regjeringen nå avklart prinsipielt, slik at vi vet hva som skal til. For det femte må vi ha en kraftig innsats for forskning og utvikling. Det er også det vi nå legger opp til.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: I USA finnes det et uttrykk som sier: «If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, it is probably a duck.»

I februar 1949 avga regjeringen Gerhardsen følgende erklæring:

«Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.»

Fremskrittspartiet har tidligere støttet denne avtalen, men etter Russlands invasjon i Ukraina har vi innsett at baseavtalen tilhører en annen tid, og at Norge har behov for å skrote det 73 år gamle vedtaket, noe vårt landsmøte har vedtatt.

Regjeringen har imidlertid valgt en annen tilnærming. Den sier at avtalen fra 1949 ligger fast, altså ingen baser i Norge. Regjeringen har samtidig fornuftig nok invitert til en permanent amerikansk tilstedeværelse på norsk jord. De amerikanske soldatene skal etablere seg på det regjeringen kaller «omforente områder». Her får amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av fasiliteter i områder på norsk territorium som skal benyttes til militære formål. Eller, som avtalen sier:

«Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.»

I Wikipedia defineres en militærbase på denne måten:

«En militærbase er et område som er opprettet for å huse militært utstyr, soldater og andre personer som jobber for et militærvesen. Basene kan ha et eller flere formål, som eksempelvis fortifikasjon, lager, militær skipsbygging, militær utdanning, militær administrasjon og strategisk ledelse.»

Jeg forstår at det kan være krevende for en Arbeiderparti-ledet regjering å innrømme at man har valgt å endre norsk basepolitikk. Hva konkret er forskjellen på et militært omforent område og en militærbase? Eller sagt på en annen måte: Hva er det regjeringen ville tillatt på en militærbase som den ikke ville tillatt på et omforent militært område?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Forsvarspolitikken vår tar utgangspunkt i både et sterkt nasjonalt forsvar, som må styrkes ytterligere, et kollektivt forsvar gjennom NATO og en tett samhandling og støtte fra nære allierte, som vi også trenger å utvikle videre. Med det utgangspunktet har Norge formet en politikk for både tydelig avskrekking, altså bygge terskler mot potensielle angrep, og beroligelse, forutsigbarhet og dialog. Jeg mener at den politikken har tjent og tjener Norge godt.

Så viser representanten til historien. Det jeg tror vi skal si når det gjelder basepolitikken, den erklæringen som Norge ga ved inntredenen i NATO i 1949, er at den basepolitikken har stått fast, men samtidig vært i utvikling og tolket av skiftende regjeringer. Regjeringen Torp presiserte f.eks. i 1951 at utbygging av militære anlegg og deltakelse på fellesøvelser, besøk av allierte stridskrefter, var i tråd med basepolitikken. Regjeringen Nordli slo i sin tid fast at forhåndslagring av materiell var innenfor det. Den foregående regjeringen fastslo i 2018 at rotasjonsbasert trening og øving var innenfor norsk basepolitikk, og det mener jeg også at forslaget til SDCA-avtalen nå er.

Det grunnleggende i basepolitikken ligger fast, men den blir tolket inn i den tiden vi er i, og den situasjonen som vi står i.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: USA har i dag militære baser flere steder i Europa, bl.a. i de baltiske landene, i Polen, i Romania og flere andre steder. Der kalles de «militære baser». Så jeg gjentar spørsmålet, for jeg fikk en oppramsing av norsk militær innsats og støtte fra andre allierte:

Hva er det regjeringen ville ha tillatt på en militærbase som den ikke ville tillate på et omforent militært område? Med andre ord: Finnes det en begrensning på de omforente områdene, og hva er forskjellen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg mener at nettopp det at vi legger til rette for denne typen avtaleverk med våre nærmeste og viktigste allierte, er en forutsetning for at vi kan ha den basepolitikken vi har – å tilrettelegge for alliert forsterkning, trening og aktivitet i Norge og å få inn materiell til oss, slik at det ikke er behov for å ha permanente baser med fast tilstedeværelse i Norge. Det er kjernen her. I SDCA-avtalen er det ingen konkrete bestemmelser om styrkeutplasseringer. Avtalen slår også fast at det ikke er noe i den som endrer norsk base- og atompolitikk.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Christian Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg forstår fortsatt ikke svaret. Man sier at man har blitt enige med amerikanerne om ikke å ha noen styrker på norsk territorium – slik forsto jeg statsråden. Vi hørte i går et intervju med en amerikansk offiser som sa det motsatte: Hvis det var behov for det, ville det være amerikansk tilstedeværelse også på denne basen, som jeg vil definere det som.

Jeg kan, som jeg sa innledningsvis, forstå det politiske utgangspunktet, men er det ikke greiere for regjeringen å kalle en spade en spade – eller en «and», når den først kvekker på den måten – og si at dette basevedtaket, fattet for 73 år siden, ikke er reelt lenger på grunn av Russlands invasjon av Ukraina og det nye sikkerhetsbildet, ikke minst også av hensyn til NATO, våre allierte, avskrekking og våre egne innbyggere. Legg basepolitikken til side og si det som det er, i stedet for å finne nye unnskyldninger og bortforklaringer. Hva mener forsvarsministeren om det?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som jeg sa, har norsk basepolitikk tjent Norge godt. Den har vært praktisert gjennom skiftende tider, både når det har vært kald krig og varmere situasjoner. Det har fungert på en bra måte. Så har basepolitikken hele tiden vært tolket og utviklet av skiftende regjeringer. Det redegjorde jeg for i mitt første svar. Det ligger fortsatt fast, og SDCA-avtalen er i tråd med norsk basepolitikk og endrer ikke på det grunnleggende, nemlig å ha fast stasjonerte soldater fra andre land i Norge.

Presidenten: Hårek Elvenes – til oppfølgingsspørsmål.

Hårek Elvenes (H) []: Det er betryggende at forsvarsministeren slår fast at norsk basepolitikk ligger fast. Forutsetningen for norsk basepolitikk er at vi skal kunne trene og øve sammen med allierte i fredstid, at vi skal kunne investere i infrastruktur, til dels finansiert gjennom NATO, og ikke minst forhåndslagring av materiell. Spørsmålet til ministeren er: Hvordan vurderer ministeren betydningen av det forhåndslagrede materiellet i lys av Russlands framferd og den skjerpede internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen?

Vi ble for en tid siden kjent med at amerikanerne har hentet og antageligvis skiftet ut forhåndslageret av materiell i Trøndelag. Så spørsmålet er: Hvordan ser ministeren på betydningen av forhåndslagret materiell? Har vi det nivået på forhåndslagret materiell som den sikkerhetspolitiske situasjonen krever?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er grunnleggende viktig for Norge med den alliansetilknytningen vi har, og det samarbeidet vi har med nære allierte, som det vi har med USA. Det innebærer en rekke ting, bl.a. øving og aktivitet, kapasitet for alliert mottak – hvis vi trenger forsterkninger – og forhåndslagring. Det er en veldig viktig del av det samarbeidet og den beredskapen vi skal ha.

Den nye avtalen, SDCA, legger også til rette for – det er selvfølgelig opp til amerikanerne – at det skal kunne investeres mer i fasiliteter, eiendom, bygg og anlegg i Norge, og slik sett tilrettelegging for den allierte forsterkningen. Jeg har registrert at US Marine Corps har endret sitt konsept noe, men jeg har ikke noen grunn til å ha noen annen oppfatning enn at konseptet om forhåndslagring fortsatt står sterkt også i amerikanernes øyne.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Etter flere somre med pandemi og en svært vanskelig situasjon for reiselivet jobbes det nå hardt i bransjen for å komme seg på beina igjen. Reiselivet står klare til å ta imot gjester fra inn- og utland og sikre arbeidsplasser rundt omkring i hele landet. Senest i går kveld meldte TV 2 at reiselivet skriker etter arbeidskraft foran en travel sommer. Destinasjon Hemsedal melder at deres medlemsbedrifter nå utfordres av mangel på arbeidskraft, og at løsningen for dette på kort sikt er å leie inn via bemanningsbyrå. Hoteller i Oslo må nå holde frokostsaler og restauranter stengt fordi de ikke har tilgang på folk.

Reiselivet i hele Norge melder om dramatiske konsekvenser for en hardt presset næring fordi de ikke får ta i bruk innleid arbeidskraft når pågangen er høy. Forventningene til at næringsministeren skulle snu hver stein for å få fart på næringslivet etter pandemien, ser dessverre ikke ut til å bli innfridd – tvert imot. Næringsministeren og regjeringen gjør det så vanskelig som mulig for en hardt presset næring.

Hvordan mener næringsministeren at reiselivet skal gå sin første normalsommer etter pandemien og en høysesong i møte, når regjeringen fjerner adgangen til å leie inn midlertidig arbeidskraft mens man står overfor høye topper og trenger folk og hender?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er veldig gledelig at det er høy aktivitet i norsk reiseliv. Jeg har brukt mye tid på å besøke mange av reiselivsbedriftene, som har vært gjennom en ekstremt krevende tid gjennom to år med pandemi – med stor usikkerhet, fortvilelse og hardt arbeid. En har forsøkt å reise seg, en har opplevd tilbakeskritt, men nå ser det ut til å løsne, og det er vi veldig glade for. Det er høyt trykk, som representanten sier; det er ganske fulle bookinger. Det er mange som reiser. Det meldes om fulle tog og stor booking på fly. Dette er veldig, veldig positivt.

Så er vi i en situasjon der det er mangel på arbeidskraft i hele den norske økonomien. Vi har, som jeg nevnte, den laveste arbeidsledigheten på 15 år. Det er mangel på arbeidskraft. En kan stille seg spørsmålet om hva som har vært gjort tidligere med dette – hvorfor ikke tidligere regjeringer har gjort noe mer med at sysselsettingsandelen har falt over tid, og mer for å inkludere flere i arbeidslivet.

Nå er vi i gang med en stor innsats for å få flere i jobb, men det blir ikke flere hoder og hender av at en har en løsere tilknytningsform til arbeidslivet. Det er denne regjeringens ambisjon å slå ring rundt den norske modellen. Den norske modellen har tjent oss utrolig godt. Det er verdens beste modell for å sikre høy produktivitet, høy sysselsetting og sterk omstillingsevne – ved at vi begrenser forskjellene mellom folk, og at alle mennesker i Norge har like muligheter. Alt dette handler om trygghet for jobb og trygghet på jobb, og at en har en fast tilknytning til arbeidsmarkedet.

Mens forrige regjering var opptatt av såkalt liberalisering, som egentlig betyr et frislipp – å flytte makt fra arbeidstaker til arbeidsgiver, gjøre tilknytningen til arbeidslivet lettere gjennom å åpne for generell adgang for midlertidige ansettelser, og sitte og se på at deltid var helt greit, og at bruken av vikarbyråer i enkelte næringer eksploderte – vil vi stramme inn på det, rett og slett fordi det er det som bidrar til å slå ring om den norske modellen. Det er sånn vi inkluderer flere i arbeidslivet over tid, noe som også kommer reiselivet til gode.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Når næringsministeren har besøkt så mange av disse bedriftene, skulle man tro at ministeren sto på bedriftenes side og ikke lot et sånt forslag gå gjennom regjering og ut på høring.

Vi hører om en veldig uro og en veldig bekymring. Det er også situasjonen i industrien, i byggenæringen, i IT-næringen. Det er mangel på folk med relevant kompetanse, og dette kan få dramatiske følger for veldig mange bedrifter. Næringslivets natur handler om å kunne ta i bruk fleksibilitet. Når man har store prosjekter, er det ikke alltid man vet aktivitetsnivået på de prosjektene. Mener næringsministeren det forslaget regjeringen nå har sendt ut på høring, vil styrke eller svekke bedriftenes mulighet til omstilling og til å skape flere arbeidsplasser?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt sikker på at å trygge og slå ring rundt den norske modellen er den eneste måten å sørge for at vi over tid har nok og god arbeidskraft på, og at vi har folk i arbeidslivet. I 2008 hadde vi en sysselsettingsgrad som var mye høyere enn i 2019, da Linda Hofstad Helleland satt i regjering, som tilsier at hadde vi hatt like høy sysselsettingsandel i 2008 som vi hadde i 2019, før pandemien traff oss, skulle vi hatt 150 000 flere i jobb. 150 000 flere i jobb har vi mistet på dette gode halvåret, som høyresiden stort sett har styrt Norge. Det er det bedriftene våre nå betaler prisen for. Det blir altså ikke en eneste ekstra hånd, et eneste ekstra hode – eller andre kroppsdeler, for den saks skyld – i det norske arbeidslivet gjennom at vi åpner for at det er lettere å ha folk på korttidskontrakter, at det er lettere å bli oppsagt, og at det blir vanskeligere å få lån i banken. Dette er ikke måten å få flere i jobb på. Det er ikke sånn vi løser de store omstillingsutfordringene vi står overfor.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Henrik Asheim.

Henrik Asheim (H) []: Det er en veldig vanlig debatteknikk å vise til unormalåret 2008 hver gang man skal sammenlikne med et eller annet tidligere, men det er ikke det jeg skal spørre om. I det høringsnotatet som regjeringen selv har sendt ut, skriver de på side 38 at fjerningen av adgangen til innleie vil få konsekvenser for bransjer med permanent mangel på arbeidskraft. Dette er en situasjon hvor vi har permanent mangel på arbeidskraft i svært mange bransjer, ikke minst innenfor reiselivsnæringen, som representanten Helleland viste til.

I de høringssvarene som har kommet, er det svært mange bedrifter, som næringsministeren naturligvis helt sikkert har besøkt, f.eks. Aker Solutions, som sier at det å gjøre dette vil føre til at langt flere vil måtte ansettes, og så permitteres over lengre perioder. Det vil gjøre det vanskelig å rekruttere til industrien.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke er denne statsråden som har lagt frem proposisjonen, men statsråden sitter jo i regjeringskonferansene, og derfor er mitt spørsmål om næringsministeren vil jobbe for at dette regelverket blir mer fleksibelt enn foreslått, slik at næringslivet slipper ytterligere utfordringer.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er, som representanten helt riktig sier, et område som ikke ligger under Næringsdepartementets ansvar, men jeg svarer gladelig på det likevel.

Det viktigste vi kan gjøre, er å inkludere flere av de nesten 300 000 som står utenfor arbeidslivet. Det er det som avgjør om det er nok hoder og hender, ikke bare til norsk reiseliv, men til industrien og til alle deler av næringslivet vårt. Vi må inkludere flere. Det er bra for den enkelte, som får oppleve kameratskap og tilhørighet og være med og bygge landet, det er bra for bedriftene, som kan øke sin verdiskaping, sin omsetning og sitt bidrag til norsk økonomi gjennom høyere aktivitet, og det er usedvanlig god samfunnsøkonomi, fordi det vil bidra til færre offentlige utbetalinger, sterkere skattegrunnlag og økt verdiskaping i norsk økonomi.

Derfor er det et sidespor å gå til angrep på den norske modellen, liberalisere, slippe opp og gjøre folks hverdag mer utrygg. Vi hadde jo høy sysselsetting og fikk løst oppgavene i gamle dager også, når vi hadde fast tilknytning til arbeidslivet. Det er det vi nå ønsker.

Presidenten: Henrik Asheim – til oppfølgingsspørsmål.

Henrik Asheim (H) []: Jeg er veldig for å få flere utenfor til å knyttes tettere til arbeidslivet, derfor er det så rart at regjeringen kutter i antall tiltaksplasser i revidert nasjonalbudsjett, som jo Nav bruker for å få flere mennesker ut i arbeidslivet.

Jeg vet, som sagt, at dette er arbeidsministerens felt, men næringsministeren er minister for næringslivet. Noen andre som har svart på høringen, er nettopp norsk reiseliv, og norsk reiseliv sier at dette først og fremst vil påføre seriøse aktører i næringslivet unødvendige og betydelige kostnader og frata en stor del av næringslivet helt nødvendig fleksibilitet og mulighet til å leie inn ekstra bemanning i høysesonger. Dette er noe av nøkkelen.

Statsråden snakker om den norske modellen. Den norske modellen står seg svært godt, det er jeg helt enig i, men vi har en del bransjer som enten legger inn anbud på konkrete ting, og da trenger mennesker i kortere perioder, eller f.eks. reiselivet, som har sesongbaserte behov. Da må det også være en fleksibilitet i det. Det forslaget som nå har kommet, advarer næringslivet mot, og derfor spør jeg næringsministeren om han vil jobbe for en viss fleksibilitet i det systemet.

Statsråd Jan Christian Vestre []: I den norske modellen har det alltid vært en viss form for fleksibilitet. Det vil det også være i framtiden.

Det denne regjeringen har vært opptatt av, er å komme tilbake til en normalitet der det vanlige er at folk har mulighet til å være fast ansatt, der det vanlige er at det er bedriftene som selv tar ansvar for sine kollegaer og arbeidstakere, der vi begrenser den utviklingen vi har sett i enkelte næringer de siste årene, der bruken av vikarbyråer og innleie har eksplodert. Den utviklingen bør bekymre representanten, for det er det som går ut over den tilknytningen vanlige folk har til arbeidslivet.

Så vil jeg gjenta at det å ha flere på midlertidighet, det å ha flere på innleiekontrakter, mennesker som ikke aner om de har en jobb om én, to eller tre uker, skaffer ikke en eneste ekstra hånd eller et eneste ekstra hode. Det er ikke sånn vi får flere i jobb. Vi får flere i jobb ved å inkludere folk i arbeidslivet. Der har vi satt i gang en storstilt satsing. Det kommer vi også til å bli målt på, og det ser jeg fram til.

Presidenten: Henrik Asheim – til oppfølgingsspørsmål.

Henrik Asheim (H) []: Det er ikke en storstilt satsing å kutte, det er ikke en storstilt satsing å redusere antall tiltaksplasser; da måtte man økt antall tiltaksplasser.

Hvis man ser på andelen mennesker i Norge som har vært innleid, bl.a. gjennom bemanningsbyråer, har ikke den andelen økt i det hele tatt. Jeg er helt enig i at innenfor byggenæringen i Oslo og Akershus har det vært en vekst, men den gikk ned under vår regjeringstid.

Det som er situasjonen i et bemanningsbyrå, er at man – etter våre innstramminger – er fast ansatt der. Man har fast lønn, man er fast ansatt, men man leies inn til de bedriftene som trenger arbeidskraft, når de trenger det. Det er det den regjeringen statsråden sitter i, foreslår å stramme inn på, ved å si at man kun kan gjøre det hvis det er et vikariat, ikke hvis man har behov f.eks. i sesonger. Det er en kjempeutfordring for reiselivet, for industrien, for alle dem som har svart på denne høringen, og jeg håper at statsråden, selv om det ikke er han som har sendt det på høring, leser høringssvarene og tar med seg dem for å lage et regelverk som tar vare på den norske modellen – ja – men som også sikrer bedriftene den arbeidskraften de trenger, når de trenger det.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Innsatsen for tiltak for å få folk i jobb må til enhver tid vurderes opp mot behovet og opp mot den reelle sysselsettingen. Når vi nå har høyere sysselsetting enn på ti år, er det grunnlag for å vurdere hvordan man da mest effektivt kan benytte disse midlene, hva som er mest treffsikkert, og hva som er det reelle behovet. Men det endrer ikke det faktum at vi skulle hatt nesten 150 000 flere i jobb hvis vi hadde hatt samme sysselsettingsandel i 2019 – altså før pandemien traff oss, da Høyre styrte Norge – som vi hadde i 2008.

Det er det norske bedrifter nå betaler regningen for. Med all respekt: Denne regjeringen kan ikke snu den utviklingen på syv måneder. Derfor sier jeg at dette er noe vi må måles på over tid. Det er satt i gang en lang rekke initiativer. Istedenfor å jobbe mot partene jobber vi sammen med partene. Vi sitter rundt de samme bordene for å finne ut hvordan vi kan gjøre dette på en god måte. Men å ha en fast og god tilknytning til arbeidslivet er nøkkelen for å lykkes.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går til sak nr. 2, ordinær spørretime.

Forrige kapittel
Neste kapittel