Stortinget - Møte onsdag den 11. mai 2022

Dato: 11.05.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:13]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, Anette Trettebergstuen og Terje Aasland vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H) []: I dag morges fikk vi igjen presentert ny havvindpolitikk fra regjeringen. Det skjer jo ganske ofte for tiden. Det er bare noen uker siden regjeringen la frem regjeringens politikk i tilleggsmeldingen. Det er neppe tilfeldig at regjeringen presenterer nye mål for havvindpolitikken på et tidspunkt da regjeringen ellers kunne blitt pålagt et mål av et mer ambisiøst flertall på Stortinget, men det kan fortsatt skje.

Når regjeringen allerede nå har forlatt politikken i tilleggsmeldingen, kan vi lure på om det kommer en tilleggsmelding til tilleggsmeldingen til energimeldingen – eller kanskje regjeringen kan gi oss beskjed når de er ferdige med meldingen vi har til behandling i Stortinget nå. Til den behandlingen har regjeringspartiene invitert partiene på Stortinget til et bredt forlik, bl.a. om havvind.

Regjeringen har i dag lagt frem en ambisjon for havvindsatsingen som er lavere og ligger lenger frem i tid enn det Høyre og flere andre partier har foreslått. Hva er grunnen til at regjeringen har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå? Og vil regjeringen og regjeringspartiene være villige til å være med på et høyere ambisjonsnivå og et raskere tempo som en del av et forlik i Stortinget?

Statsråd Terje Aasland []: Takk for spørsmålet.

Skal Norge lykkes med havvindsatsingen, tror jeg det er viktig at vi klarer å lage et bredt fundament for hvordan vi skal gå videre. Når regjeringen i dag har lansert målet om å tildele areal tilsvarende 30 000 MW fram til 2040, er det et viktig skritt og et viktig grunnlag for å bringe energinasjonen Norge videre. Det betyr at tempoet er høyt, og det kommer til å være høyt for å nå den ambisjonen.

Vi jobber nå konkret med tildelingen knyttet til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Vi utvikler prekvalifiserte modeller, auksjonsmodeller og kvalitative kriterier knyttet til Utsira Nord. Vi har også sagt at vi vil ha en betydelig tildeling i 2025, som ligger kun tre år fram i tid. Den tildelingen skal være så pass omfattende at vi får til oppskalering, teknologiutvikling og ikke minst industriutvikling. Det som skal skje i 2025, er kanskje det aller viktigste skrittet i retning av å ta en tydelig global posisjon også når det gjelder utviklingen av havvind.

Så merker jeg meg at det blir stilt spørsmål om hvorvidt vi ønsker å forsterke dette gjennom Stortinget. Jeg er opptatt av at vi finner en god løsning i Stortinget, og at alle de ulike miljøene som nå satser på havvind, får trygghet for at denne satsingen faktisk blir gjennomført. Det er det som er hensikten også for regjeringen – å legge til rette for en havvindsatsing hvor vi klarer å bevare og videreutvikle de kvalitetene som er i det norske kraftsystemet, samtidig som vi legger til rette for økt eksport. Da mener jeg at det vi i dag har lansert, er meget ambisiøst. Jeg tror det også er en klok tidsmessig tilnærming til en så stor satsing for Norge.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg merker meg at statsråden ikke svarer på spørsmålet som blir stilt. Jeg synes det er veldig spesielt at når regjeringspartiene inviterer til et bredt forlik, velger regjeringen å kuppe denne prosessen ved å komme med et helt eget mål midt under samtaler i Stortinget og så ikke vise noen vilje til å komme Stortinget i møte for å få til en mer ambisiøs havvindsatsing og et høyere tempo enn det regjeringen nå har lagt til grunn. Men la nå det være som det er.

Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum sa på pressekonferansen at rammeverket for utbygging er veldig tydelig. Det er det jo ikke, og det har statsråden akkurat bekreftet fra talerstolen. Det er mange ting som ligger foran oss. Vi vet ikke noe om finansiering, nettutvikling, ulike modeller for utbygging og utredning av miljøkonsekvenser. Så spørsmålet er: Når kommer neste drypp fra regjeringen om havvind? Kan vi forvente at det kommer en pressekonferanse også i juni, der vi får vite litt mer om fremdriften i havvindsatsingen fra regjeringens side?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan forsikre representanten Astrup om at det skjer mye rundt regjeringen, og vi har hele tiden politikkutvikling og slår fast viktige milepæler, ikke minst for norsk industri og norsk energiforsyning.

Jeg svarte på spørsmålet. Det er opp til Stortinget å finne løsninger, eventuelt brede løsninger, og jeg oppfordrer Stortinget til å gjøre det. Jeg mener at det vi har lagt fram i dag, er en tidsmessig meget ambisiøs plan. Når vi skal utvikle havvind, må vi også ta hensyn til det kraftsystemet vi har i dag, hvis ikke vi skal disponere norsk sokkel for 30 000 MW ren eksport. Det kan høres ut som at det er det representanten spør om. Jeg er ikke tilhenger av det. Jeg mener at vi skal fase inn havvind i det norske kraftsystemet på en god og trygg måte, som bidrar til mer stabile og lave priser, og som legger til rette for industriutvikling. Da tror jeg vi trenger den tidslinjen som regjeringen har lansert i dag, der vi gradvis tildeler areal fram til 2040, men med en betydelig tildeling i 2025.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H) []: Det er ikke mer enn en måned siden statsråden sa at det ikke var noe grunnlag for å sette noe mål for havvindsatsingen. I dag er det satt et mål. For en måned siden var det også slik at man måtte utrede hvorvidt det var hensiktsmessig med hybridkabler, men i dag har man parkert den utredningen og sagt at hybridkabler er greit. Det er noe Senterpartiet kan merke seg. Men det er altså ikke greit før etter 2025, hvis jeg forstår statsråden rett. Da er spørsmålet: Er det fordi Senterpartiet antar at de da er ute av regjering, slik at da kan det bygges hybridkabler, eller vil fase to av Sørlige Nordsjø II kunne bygges ut med hybridkabler før 2025?

Statsråd Terje Aasland []: Den muligheten er til stede. Det Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har gjort og samlet oss om nå, er en veldig viktig understrekning av behovet for å utvikle ny fornybar energi som skal bidra til å forsterke og opprettholde den kvaliteten som historisk kjennetegner Norge, med tilgang på en tilstrekkelig mengde rimelig energi.

Når det gjelder havvindutbyggingen, må den skje med en rekke ulike løsninger. Det kan være kabler direkte til Europa, det kan være kabler inn til Norge, og det kan altså være løsninger med toveis kraftflyt som grunnlag. Men det er for tidlig nå. Det kan hende Høyre mener at det er på tide å konkludere, men det er for tidlig nå å dimensjonere i detaljer hvordan et slikt prosjekt skal se ut, f.eks. i 2025. Mye vil også avhenge av hvordan vi ser utviklingen i kraftbehovet i Norge i de nærmeste årene nå. Det er et betydelig behov for å understøtte industrien, og det skal vi klare å gjøre.

Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.

Nikolai Astrup (H) []: Statsråden sier det er for tidlig nå, men Sørlige Nordsjø II fase to skal jo bygges ut før 2025. Da må vi ha klarhet i hvilke rammevilkår som vil gjelde, om det er aktuelt å bygge ut med hybridkabler eller ikke. Når statsråden sier det kan skje, men at det er for tidlig nå, betyr det nye utredninger. Statsråden har på den ene side gitt et oppdrag til NVE om at dette skal utredes frem til i høst, og på den annen side konkludert allerede i dag med at hybridkabler er greit, men er uklar på om det vil gjelde for Sørlige Nordsjø II fase to.

Her må statsråden avklare hva som blir regjeringens politikk, for det er ikke slik Trygve Slagsvold Vedum sa på pressekonferansen i dag, at rammeverket for utbygging er veldig tydelig. Tvert imot er alt veldig uklart, og det målet som er satt, ligger veldig langt frem i tid. Det viktige er jo hva som skal skje de neste årene. Vi vet fortsatt ikke når tildeling vil skje på de allerede utlyste områdene. Kan statsråden i det minste svare på det – når vil tildelingen skje på de allerede utlyste områdene?

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først si at det å ha bygd ut Sørlige Nordsjø II fase to, som representanten Astrup påpeker, er ikke en realistisk tilnærming. Men det at vi kan ha tildelt, klargjort og være i gang med havvindutbygging i 2025–2026, er realistisk. Vi må realitetsorientere oss litt når det gjelder ambisjonene. Det mener jeg regjeringen har gjort gjennom presentasjonen vi har hatt i dag. Det ligger et veldig godt grunnlag der.

Rammeverket er egentlig veldig klart. Vi starter opp allerede i år med grunnundersøkelser av Sørlige Nordsjø og Utsira Nord, nettopp for å kutte ned på konsesjonsbehandlingstiden. Vi ser på om det er mulig å parallellkjøre en rekke ting i konsesjonsbehandlingstiden, nettopp for å få ned konsesjonsbehandlingstiden, slik at vi kan komme i gang med raskere utbygging av havvind i Norge. Det er viktige milepæler som vi nå jobber konkret med.

Presidenten: Marius Arion Nilsen – til oppfølgingsspørsmål.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Statsråden og regjeringen presenterte nye havvindmål i dag. Havvind er per i dag vesentlig dyrere enn vannkraft, som en ikke har ønsket å se noe særlig på, som oppgradering og skånsom utbygging av vassdrag. Det jeg lurer på, er: Hvilke priser bruker statsråden og regjeringen i prognosene framover for havvindkraftproduksjon i nær framtid og fram mot 2040?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg velger å forholde meg til dem som virkelig kan det, og det er ikke minst mange miljøer innenfor leverandørindustrien som sier at det viktigste nå for å få ned kostnadene ved utbygging av flytende havvind spesielt er at vi i tidlig periode tildeler betydelig areal som gjør at de kan skalere, bidra til teknologiutvikling og industrialisering for å få ned kostnadene. Da har jeg sagt at i 2025 kommer vi med en omfattende tildeling som nettopp skal bidra til dette, slik at prisene kan reduseres.

Jeg har snakket med store aktører som mener at de kan bygge ut havvind på norsk sokkel uten subsidier, og som kan gjøre det til en regningssvarende investering. Det er en spennende utvikling i tilknytning til dette. Bare som et lite eksempel: Havvindmøller vil om kort tid kanskje kunne representere 20 MW per turbin. Det er spennende muligheter som ligger der, fordi vi er i ferd med å utvikle dette teknologisk på en helt annen måte enn det som har vært situasjonen og behovet fram til nå.

Presidenten: Marius Arion Nilsen – til oppfølgingsspørsmål.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er definitivt mange muligheter med flytende havvind, det er muligheter med havvind også, men det er per i dag et underskuddsforetak. Mens Equinor tjente 67 mill. kr timen på olje og gass, tapte de 90 mill. kr i kvartalet på fornybarsatsingen sin.

Hva skjer hvis tilstøtende land, med samme værmønster, bygger ut mye havvind? Hvordan vil det påvirke kraftnettet og prisbildet i Norge og EU hvis det blåser mye og produseres mye vindkraft samtidig? Vi ser allerede i dag negative priser på vindkraft når det blåser mye og forbruket er lavere enn produksjonen. Hva har regjeringen tenkt om dette problemet? Hvordan har man lagt opp til å løse dette både kraftmessig og prismessig hvis hele Europa nå satser og vi får en situasjon der man ikke tjener penger på produksjon av havvindkraft når forholdene ligger til rette for det?

Statsråd Terje Aasland []: Nå vil sikkert de som skal delta i utbygging av havvind, vurdere hvordan energimarkedene utvikler seg videre. Det er stor usikkerhet akkurat nå. Jeg er ikke enig i resonnementet om at Equinor har tapt penger på fornybarsatsingen sin. Tvert om tror jeg de nå investerer i et grunnlag for å tjene penger på fornybar energi i tiden framover, og jeg føler og mener at Stortinget har vært opptatt av at også Equinor skal utvikle seg i en fornybar dimensjon, slik at de kan være med på å ta betydelige posisjoner i den sammenheng. Og jeg håper det er flere aktører som deltar i akkurat det løpet.

Når det gjelder hvordan man skal håndtere vindkraften inn mot det norske kraftsystemet, sier vi veldig tydelig at vi må sørge for at vannkraftens kvalitet i det norske kraftsystemet består når vi faser inn også havvind. Det betyr at effektkapasitet, f.eks. installert i vannkraften vår, nok må forsterkes. Vi må ha mer nett for å håndtere dette, og vi må også ha mer nett og mer effektkapasitet i den norske vannkraften fordi vi ønsker å legge til rette for industriutvikling rundt omkring i hele landet. Det er en viktig forutsetning for at Norge skal lykkes som industrinasjon.

Presidenten: Marius Arion Nilsen – til oppfølgingsspørsmål.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er bra å høre. Vindkraft kan bli meget bra for Norge hvis det legges til rette for fornuftige løsninger. Deriblant er det snakk om hybridkabler, som regjeringen tidligere har vært imot, som kan føre til økt krafteksport fra Norge, der vindkraftprodusentene får tilgang til norsk vannkraft. Hvordan legger regjeringen opp til at dette ikke skal skje, at det ikke skal bli mye eksportkabler? Vil det være eksportbegrensninger på kraft? Hvem skal eie kraftkablene – blir det Statnett, eller vil private utbyggere få tilgang til mellomlandsforbindelser? Har statsråden avklart disse premissene?

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først si at regjeringen aldri har sagt nei til hybridkabler. Regjeringen har sagt at Sørlige Nordsjø skal bygges ut med en kabel til Norge. Det er også konsekvensene for Utsira Nord. Nå vil vi få 14 TWh produksjonskapasitet inn i et kraftsystem som sårt trenger det. Det var en helt riktig og viktig avgjørelse, ikke minst for industriutviklingen i Norge. Når vi nå lanserer ambisjonene våre fram mot 2040 på tildeling av areal og også ambisjoner knyttet til 2025, er det klart at det må være ulike nettløsninger som danner grunnlaget for det.

Det som det er viktig at myndighetene og vi passer på, er at vi ikke nå øker sårbarheten i det norske kraftsystemet. Det er viktig at vi klarer å opprettholde energisikkerheten – forutsetningen om at vi skal ha tilstrekkelig mengde med rimelig energi i tiden framover. Det skal være grunnlaget for at Norge er industriens førstevalg også om 10, 15 og 20 år. Og det grunnlaget har vi, mener jeg, lagt godt til rette for i det vi har lansert i dag når det gjelder havvind.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er fint å få presentert mål for havvindsatsingen, men uten nye virkemidler for å få satt den i gang er vi like langt. SV har foreslått et hurtigspor, eller en snarvei, for utbygging av flytende havvind hvor vi i første omgang pålegger oljeselskapene å bygge ut og betale for havvindsatsingen. Spørsmålet mitt er om det er aktuelt for regjeringen å være med på noe sånt, og også hvordan regjeringen har tenkt å sikre fellesskapets eierskap til den nye kraften som man nå snakker om.

Statsråd Terje Aasland []: Den viktigste rammebetingelsen – kanskje – for å lykkes med havvind er at en er villig til å tildele tilstrekkelig med areal. Det er jo det vi veldig tydelig tilkjennegir i dag, så det er det aller viktigste virkemidlet. Da sier allerede mange i industrien at hvis arealet blir stort nok, skal de klare å skalere og foreta teknologiutvikling og industrialisering som gjør dette kommersielt interessant.

Når det gjelder oljeselskapene og pålegg om elektrifisering, håper jeg virkelig at oljeselskapene gjennom det vi har presentert i dag, ser mulighetene for å bruke havvind som en viktig innsatsfaktor for å redusere klimagassutslippene med 50 pst. fram til 2030. Jeg mener virkelig – og håper, som sagt – at disse bør engasjere seg sterkt i dette og være en viktig bidragsyter for at vi lykkes. Jeg er helt overbevist om at aktørene på norsk sokkel vil bidra til det.

Så var det det siste, om vi trenger noen flere statlige aktører: Jeg mener at Equinor er et godt eksempel når det gjelder havvindsatsing. Statkraft har interessen, og vi eier ... (Presidenten klubber.)

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at det er mye håp i regjeringens satsing på havvind og ikke så mange konkrete virkemidler for å få det til.

Et annet spørsmål: Det er nå mindre enn fem uker siden regjeringen la fram sin tilleggsmelding til energimeldingen, og nå kommer den med enda et tillegg til tilleggsmeldingen. Spørsmålet er om vi kan forvente flere tillegg til tilleggsmeldingen. For å hjelpe regjeringen litt på vei kan jeg varsle at vi etterlyser en langt sterkere satsing for å redusere energiforbruket, særlig i norske bygg. Vi etterlyser også en langt sterkere satsing på solenergi. Spørsmålet blir da om regjeringen vil komme med noe nytt her også, før Stortinget skal behandle tilleggene til tillegget til energimeldingen.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Det vi har presentert i dag, er helt konkret et rammeverk for hvordan vi skal lykkes med havvindutbyggingen i Norge, og hvordan vi skal legge et viktig grunnlag for utviklingen av energinasjonen Norge. Det vi har presentert i dag, er ikke et tillegg til tilleggsmeldingen, det er regjeringens ambisjon.

Så håper jeg, som jeg sa i svaret mitt til representanten Astrup, at Stortinget faktisk tar tak i det, for jeg tror at om vi skal lykkes med slike framtidsbilder, er det viktig at vi faktisk legger et så bredt som mulig politisk grunnlag for å lykkes med de forutsetningene, slik at en etablerer trygghet for at en tildeler areal i tråd med dette, og slik at en kan investere, at en kan være med og ta risiko – kanskje tape på det første prosjektet for så å vinne på det neste. Det er en forutsetning for å lykkes. Det er slik en har utviklet industri i 120 år i Norge, og det synes jeg vi skal fortsette med. Jeg håper som sagt at Stortinget også bredt slutter seg til dette.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da har jeg et spørsmål knyttet til tildelingen av areal til havvind. Her er det viktig å unngå konflikter med andre viktige næringer og også dra erfaring fra debatten om vindkraft på land. Da blir spørsmålet: Når vil regjeringen styrke Miljødirektoratet og gi dem oppdraget med å lage et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bunnforholdene i sjøen, marint liv og fugl i aktuelle områder for havvind? Og ikke minst: Når vil regjeringen gå i dialog med berørte interesser rundt f.eks. fiskeri for å avklare forholdene rundt arealbruk til havs med tanke på etablering av havvind?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig enig med representanten Haltbrekken i at vi er nødt til å legge grunnlaget for god sameksistens. Det betyr at vi må ha god dialog, ikke minst med fiskeriene. Jeg har hatt et møte med deler av fiskerinæringen og sagt at vi ønsker å ha dialog og lytte til og ta på alvor f.eks. fiskeriinteressene. Akkurat nå, i det som kommer, vil vi legge til rette for at vi starter med grunnundersøkelsene knyttet til dybder, bunnforhold osv. i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og vi vil også starte opp miljøkartlegging så fort som overhodet mulig, slik at ikke de prosessene forsinker selve konsesjonsbehandlingen vår. Så jeg er helt enig. Vi jobber med dette, og det er viktig at vi lykkes med det. Vi har også sagt at de normale prosedyrene knyttet til konsesjonsbehandling forlater vi ikke, for det er forutsetningen for trygghet for at vi nettopp skal kunne ivareta ulike interesser i disse store prosjektene.

Presidenten: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: Ut fra det som ble sagt på pressekonferansen i dag, kunne vi få inntrykk av at strømprisene vil gå ned bare vi bygger ut mer kraft, at dagens problem er at vi har kraftunderskudd, og at det er derfor prisene er høye. Men det stemmer ikke. I dag har vi et kraftoverskudd. Det vi har opplevd i vinter, er en strømpriskrise. Så mitt spørsmål til statsråden dreier seg om: Hvorfor vil statsråden produsere mer, bygge mer, eksportere mer og åpne for hybridkabler uten å regulere markedet? Er det ikke å føre velgerne bak lyset å late som om prisene går ned på denne måten?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er opptatt av å utvikle de mulighetene som ikke minst handler om utvikling av arbeidsplasser i Norge. Det å legge til rette for at vi kan utvikle industri, kraftforedlende industri, at vi kan få på plass batterifabrikker, hydrogenproduksjon osv., er særdeles viktig både med tanke på nye, trygge arbeidsplasser og også det grønne skiftet. Det er punkt 1. Derfor satser vi nå betydelig på havvind.

Så er det ikke helt riktig det som blir sagt. Strømprisene vil gå ned med mer kraft. Alle prognoser viser at mer kraft inn i kraftsystemet bidrar til at prisene – prisbildet – blir noe lavere.

Jeg er helt enig med representanten Marhaug i at vi nå er inne i en ekstrem situasjon. Det er ekstremt høye strømpriser, og jeg er veldig glad for at vi har fått en god løsning sammen med SV her i Stortinget om en ordning som gjør at vi reduserer kostnadene for folk når prisene på kraft er ekstremt høye, slik som de er i disse dager. Men mer kraft inn i markedet vil bety at en får noe lavere priser enn hva de ville vært uten den kraften.

Presidenten: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: Det er godt at statsråden anerkjenner at vi har en krise i dag som ikke handler om at vi har kraftunderskudd, for det stemmer ikke. Så når regjeringen på pressekonferansen snakket om at man skal få ned prisene ved å tilføre systemet mer kraft, lurer jeg på hvilken virkelighet de befinner seg i, for så lenge markedet får herje, vil prisene fortsatt kunne være høye. Når regjeringen i tillegg åpner for hybridkabler, lurer jeg fortsatt på om statsråden kan garantere at de planene som nå foreligger, ikke vil føre til fortsatt høye og ustabile priser og økt uregulert eksport til utlandet.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg understreker at mer kraft vil bidra til lavere priser ut fra det som er prisbildet, eventuelt uten den kraften tilgjengelig. Det andre som skal til for å få prisdempende effekter best mulig og raskt, er enøktiltak. Enøktiltak er også veldig viktige tiltak i den sammenhengen.

Når det gjelder innrammingen av satsingen vår på havvind, sier vi veldig tydelig at vannkraften vår, som er juvelen i det norske kraftsystemet, må utvikles, med grunnlag i innfasing av havvind også, slik at vi understøtter energisikkerheten og forutsetningen for at vi kan lykkes med rimelige priser til industri, næringsliv og folk.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg har eit tilleggsspørsmål til tilleggsspørsmålet til tilleggsmeldinga til tilleggsmeldinga.

Den pressekonferansen som var i dag tidleg, var den tredje pressekonferansen til regjeringa om havvind på tre månader, men havvindsatsinga har ikkje vorte noko større i løpet av dei pressekonferansane. Det einaste som har vorte større, er orda regjeringa brukar. Det nye i dag er at ein no set seg eit mål, nemleg eit mål om at vi skal ha dette havvindeventyret på plass ca. rundt 80-årsdagen til Jonas Gahr Støre. Men korleis skal det skje? Det er det Stortinget og industrien lurer på. Problemet er og vert det same: Regjeringa vil ikkje la krafta gå til andre land enn Noreg. Statsråden sa i stad at regjeringa aldri har sagt at dei er imot hybridkablar – vel, dei har gått imot i dei to prosjekta dei faktisk har opna for. Då er spørsmålet:

Vil regjeringa opne for hybridkablar i den perioden regjeringa faktisk er valt for, fram mot 2025, eller skal ein vente til statsministeren fyller 80 år?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil starte med å understreke at da vi overtok regjeringskontorene, var det ingen spor etter en betydelig havvindsatsing der, heller ikke i Olje- og energidepartementet. Det som nå skapes, har vi skapt. Vi jobber hver dag med å lykkes med det.

Når det gjelder de to første prosjektene, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, går disse med kabler til Norge. Det er med på å styrke kraftsituasjonen i Norge og legge grunnlaget for at en kan foreta industrielle investeringer av stor betydning. I fortsettelsen og i utviklingen av dette er også kabler som har kraftflyt begge veier, en del av løsningen for dette. Hvordan vi teknisk sett endelig skal utforme dette, er det for tidlig å si noe om akkurat nå. Det er viktig at vi tar gjennomtenkte og kloke beslutninger når vi ser hva det norske kraftsystemet da vil ha behov for. Vi er opptatt av å utvikle Norge med grunnlag i de fornybare ressursene vi har tilgjengelig.

Presidenten: Une Bastholm – til oppfølgingsspørsmål.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil begynne med å gratulere statsråden med et nytt havvindmål. Når det gjelder havvind, har vi veldig lenge visst om det enorme potensialet Norge har for produksjon av fornybar energi på norsk sokkel. Vi har veldig lenge, gjennom vekslende regjeringer, forsømt det enorme potensialet ved at man ikke har hatt fart på å rulle ut virkemidler og lyse ut områder. Nå har regjeringen satt et mål som er veldig langt fram i tid. Det blir lyst ut nye områder om tre år, sies det, og Norge holder allerede på å bli akterutseilt, for å bruke en havmetafor, når det gjelder utbygging av havvind og å posisjonere seg i verden når det kommer til havvindsatsing.

I går leste jeg i nettavisen Energi og Klima at den 18. mai blir det et toppledermøte på statsministernivå, som Danmark og EU-kommisjonen inviterer til, hvor Nederland, Belgia og flere andre land skal være til stede, om større ambisjoner for havvindutbygging i Nordsjøen.

Hvorfor er ikke Norge invitert?

Statsråd Terje Aasland []: Det må representanten Bastholm nesten spørre den danske energiministeren om, som jeg forstår har invitert til møtet. Norge er ikke en del av EU. Det er vel EU som har samlet seg. Jeg har også en oppfatning av at dette gjelder elhub-er som skal lanseres i Danmark, og de som har gitt sin tilslutning til det, som er viktig.

Det jeg er veldig glad for, er at også Miljøpartiet De Grønne slutter opp om den ambisjonen som regjeringen har, om at vi skal bruke norsk sokkel til å produsere fornybar energi. Det er særdeles viktig, det har et enormt potensial. Jeg mener grunnlaget, slik det nå er lagt, er veldig viktig for å lykkes med dette. Vi har mange muligheter, og kan vi lage brede, gode løsninger også, slik at industrien og de aktørene som nå er utålmodige etter å komme i gang, faktisk forstår at det er et bredt politisk flertall i Norge for å utvikle denne satsingen, vil det være bra.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.

I januar inviterte regjeringen terrororganisasjonen Taliban til Norge. Mens mange nordmenn hadde problemer med å betale strømregningene sine, var man vitne til at Taliban kom på luksusopphold i Norge med privatfly og bodde på hotell i Holmenkollåsen.

Den gangen var det ikke måte på hvor fantastisk disse samtalene var. Alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, syntes dette var helt fint, og etterpå kom man ut og hadde store forventninger til hva som skulle skje. Ifølge utenriksministeren ble det sagt at det under Taliban-delegasjonens besøk til Norge ble kraftig og hyppig understreket hvor viktig det var med kvinners rettigheter. Tidligere Arbeiderparti-politiker og generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, uttalte engasjert at det hadde vært et veldig godt møte, og at det hadde kommet forpliktende løfter.

Nå ser vi hvor mye – eller rettere sagt lite – disse løftene var verdt. Etter dette møtet i Norge er det altså innført burkapåbud. Kvinner nektes å jobbe, og helst bør de ikke gå ut av hjemmet sitt i det hele tatt. Nå blir kvinner også nektet å kjøre bil. Det blir rett og slett verre og verre.

Mitt spørsmål er: Hvor mye kontakt har norske myndigheter hatt med Taliban-regimet etter Oslo-besøket? Og føler regjeringen seg lurt etter besøket – i og med at det var så stor entusiasme rundt de løftene som ble gitt, og vi fikk høre at dette var så positivt, og så ser vi nå resultatet?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Regjeringen er svært skuffet over signalene som har kommet fra de facto styresmaktene i Afghanistan når det gjelder kvinners rettigheter, jenters tilgang på utdanning og en rekke signaler vi har fått de siste dagene og ukene. Samtidig må man finne en balanse hvor norske myndigheter bidrar der vi kan, for å bistå nødstedte sivile mennesker i Afghanistan, som står overfor en stor krise.

For få uker siden var jeg på det såkalte vårmøtet i Washington DC og snakket med internasjonale aktører, FN, Verdensbanken, som har tilgang på bakken i Afghanistan, og som kunne fortelle at det fortsatt finnes luker hvor humanitær bistand kan nå fram. Det pågår en omfattende dialog mellom ulike internasjonale aktører og bistandsytere, som Norge og andre stater, for å finne den riktige balansen mellom å ta skarpt avstand fra den utviklingen vi ser politisk i Afghanistan, og samtidig forsøke å lindre nød i Afghanistan.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet er helt enig i at vi må bidra med humanitær hjelp, men det må skje gjennom humanitære organisasjoner, og det må skje gjennom internasjonale organisasjoner. Det var det vi også sa i januar. Men likevel valgte regjeringen å invitere denne terrororganisasjonen til Norge.

Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål: Hvilken kontakt har det vært mellom norske myndigheter og Taliban etter dette besøket? Og hvilke konsekvenser vil det som nå skjer, med massiv undertrykking av kvinner, få for den kontakten videre? Vil man nå kutte dialogen med Taliban fra Norges side og statuere et eksempel på at dette ikke er akseptabelt, og overlate den jobben til internasjonale organisasjoner, der den burde vært hele tiden?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: All økonomisk støtte som har kommet sivile afghanere til nytte i løpet av tiden som har gått siden Taliban overtok makten i Afghanistan, har gått gjennom internasjonale og humanitære organisasjoner. Der kan representanten Listhaug ta det helt med ro. Det har vært noe dialog på embetsnivå, men dette er, som representanten kjenner til, utenriksministerens konstitusjonelle ansvar. Derfor er det naturlig at hun eventuelt formidler detaljene når det gjelder dette.

Men det jeg kan understreke, er at både FN-systemet og Verdensbanken har identifisert områder, bl.a. innenfor utdanningssektoren, hvor det er mulig å bidra til nødlindring i Afghanistan uten at det de facto bidrar til støtte til Talibans regime.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Christian Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg skal bevege meg til et annet land hvor det sløses med skattebetalernes penger. Demokratiforkjemperen Halima Ibrahim uttalte i Bistandsaktuelt at alle penger som kommer til Somalia, går til korrupte politikere og fyller deres lommer, også ved valget som nå akkurat ble avholdt.

Norge gir i år 526 mill. kr til Somalia. Over de siste fem årene har vi gitt 3,1 mrd. kr. Det utgjør 2 200 kr per husstand, som er sløst bort.

Mener statsråden at disse pengene er brukt fornuftig, og kan hun dokumentere at det har gjort forholdene bedre? Vil hun utfordre Halimi Ibrahim på dette, når hun som somalier sier at midlene blir misbrukt? Vi har jo sagt at vi skal satse på sivilsamfunnet og styresettet i Somalia.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg vil ta avstand fra noe av den framstillingen representanten Tybring-Gjedde benytter i dette innlegget. Nei, bistand er ikke sløst bort i Somalia, bistand til Somalia bidrar til lindring av nød og å redde liv.

Når det er sagt, er den politiske situasjonen i Somalia prekær, men vi har sett utvikling gjennom de siste dagene og ukene der man er i ferd med å oppnå resultater i veikartet fram mot å få et parlament på plass. Vi følger utviklingen svært nøye, sammen med bl.a. Verdensbanken, som er vår primære partner i støtte til Somalia.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Den verdifulle kraften vår har bygd samfunn, bygd industri og sikret innbyggere og distrikter. Gjennom offentlig kontroll har landet vårt vært sikret konkurransefortrinn som få andre har hatt, iallfall fram til den glidende overgangen til markedsstyre og børsdrevet eksport gjennom nye sjøkabler, med skyhøye priser som konsekvens. Og i vinter og fjor høst har markedskreftene herjet fælt med folk. Strømpriskrisen har gjort det nødvendig å jobbe fram bedre støtteordninger for folk, slik at regningen skal bli håndterbar for flere. Som statsråden var inne på tidligere i dag: Industrien sliter fortsatt. Vi har fått til løsninger for folk, men fremdeles gjenstår det aller viktigste: langsiktige løsninger. Vi er nødt til å ta politisk kontroll over kraften, og eierskap og styring er jo ikke mindre viktig etter at regjeringen i dag lanserte sine nye mål for havvind. Tvert imot er det viktig å sikre også fellesskapet og eierskapet med hensyn til den nye kraften.

Men strømprisen kan ikke møtes av en strategi som isolerer seg til å bygge ut mer kraft. Det trengs også strategiske grep for hvordan vi skal bruke den verdifulle kraften vår. SV har lenge invitert regjeringen til samtaler og forhandlinger som nettopp har som mål å ta politiske grep og politisk styring over kraften. Det må også innebære å ta kontroll over og begrense eksporten gjennom utenlandskablene og reforhandle avtalen med både Tyskland, Storbritannia og Nederland. Mitt spørsmål er: Er statsråden klar for nettopp det, å ta politisk kontroll over kraften nå?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har i utgangspunktet politisk kontroll over kraften vår. Den eies av det offentlige og forvaltes av det offentlige, og det er veldig bra.

Vi har nå et kraftsystem som i utgangspunktet ble innført i 1991, med den nye energiloven. Det har tjent Norge godt i tiden fram til nå, men i løpet av det siste trekvart året har vi hatt en strømpriskrise som er veldig krevende, og som gjør at mulighetene blir noe redusert hvis dette skal vedvare. Så har vi et dramatisk bakteppe som også innvirker på dette, med krigen i Ukraina og Europas utfasing av russisk olje og gass.

Vi må gå gjennom den situasjonen vi er i nå, med litt nye øyne, og det gjør vi. Vi har allerede startet, satt ned en energikommisjon for å komme opp med gode tiltak for å sørge for at vi har tilstrekkelige mengder rimelig kraft også i fortsettelsen. Vi evaluerer vinteren, nettopp for å se på om det er andre ting vi burde gjort i tilknytning til den situasjonen som var. Så har vi i tillegg lansert denne havvindsatsingen, hvor vi understreker veldig tydelig at energisikkerhet og forutsetningen for rimelige priser til husholdninger, industri og næringsliv er særdeles viktig.

Jeg er veldig glad for det samarbeidet SV og regjeringspartiene har hatt om strømstøtteordningen, slik at vi reduserer vanlige folks strømkostnader når prisene er ekstreme. Jeg er også glad for den forsterkningen som kom gjennom forhandlingene med SV fra høsten av, så jeg tror det er bra.

I tillegg jobber vi nå med fastpriskontrakter, utvide mulighetene som ligger i det som kraftforedlende industri har hatt, også for øvrig næringsliv og husholdninger. Jeg tror det også kan være viktige grep. Jeg er villig til å snu alle steiner for å få en bedre situasjon i framtiden.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg er glad for at regjeringen griper fatt i det med åpne øyne. Det må også ørene være, og de bør vendes mot fagbevegelsen, som krever nettopp politisk kontroll over kraften. Vi er veldig klar for å gripe fatt i nettopp det samarbeidet og finne løsningene i lag. Det trengs mer samfunnsmessig styring av både Statkraft og Statnett. Vi trenger også å fjerne børs som element, utrede et toprissystem og ikke minst ta kontroll og begrense eksporten.

Da vil jeg tilbake til mitt spørsmål. Rent konkret, hvordan vil regjeringen møte den invitasjonen SV har til nettopp å gjøre det arbeiderbevegelsen har vært så god på, ta politisk kontroll, bygge samfunn, bruke kraften som den viktige ressursen den er for vårt samfunn – ikke eksport framfor samfunnsbygging?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har et veldig overordnet mål, og det er at Norge fortsatt skal være industriens førstevalg, legge grunnlag for investeringer, sørge for at vi får på plass nye, spennende grønne løsninger i industrien, med batterifabrikker, grønt hydrogen osv.

Jeg har lyst til å understreke at bildet ikke er svart-hvitt. Når vi hører og lytter, er det viktig at vi også bevarer det i hodet vårt og prøver å ta gjennomtenkte beslutninger. Det kraftsystemet vi har, har fungert godt i 30 år, og det har gjort at vi har utnyttet investeringene på en god måte. Vi har hatt Europas desidert laveste strømpriser fra 2011 fram til 2020, og det mener jeg skal være et grunnlag også i fortsettelsen. Så det å se hvordan systemet vi har hatt, fungerer, om det er eventuelle ting det bør korrigeres for, er viktig. Vi holder på med det arbeidet og gleder oss egentlig til diskusjonen om det i fortsettelsen. Vi ønsker stabilitet og forutsigbarhet som grunnlag for investeringer og trygge norske arbeidsplasser.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

– Det er grunn til å tro at statsråden kan bli stående.

Sveinung Rotevatn (V) []: For å vere miskunnsam skulle eg gjerne ha gjeve statsråden ein pause, men er det spørjetime, så er det spørjetime, så spørsmålet går til olje- og energiministeren.

Viss vi går litt tilbake i tid, til våren 2020, då koronabølgja trefte, vart det innført ei såkalla oljeskattepakke i denne salen. Solberg-regjeringa la fram ei ganske nøktern og nøytral skattepakke. Ho vart tilført betydelege mengder steroid under behandlinga på Stortinget, særleg drive fram av partiet til statsråden, Senterpartiet og Framstegspartiet. Oljeprisen, som ein var bekymra for då, kom raskt opp igjen, for å seie det forsiktig, og er no rekordhøg. No går det så det grin langs heile kysten, og ingeniørar, teknologar og andre som kunne ha brukt tida si på å optimalisere og få ned kostnadane på havvindprosjekt og hydrogenproduksjon, er veldig opptekne. Det dei er opptekne med, er å rekke ein tidsfrist for å få skattesubsidiar til ei rekkje utbyggingsprosjekt. Gjennomgangane vi ser no, viser at mange av dei prosjekta som no vert søkte om, er samfunnsøkonomisk ulønsame, men vert bedriftsøkonomisk lønsame på grunn av skattepakka.

Trass i at det er spørjetime, skal eg ikkje vere altfor høg og mørk i spørsmålsstillinga, nettopp fordi dette var ei skattepakke som vart vedteken med eit breitt fleirtal på Stortinget, inkludert dei dåverande regjeringspartia. Eg vil heller invitere statsråden til å reflektere litt rundt korleis han meiner at dette, den affæren vi opplevde, står seg i ettertid. Realitetane er jo at alt det regjeringa snakkar om at dei vil skal skje av teknologiutvikling, fornybar- og havvindutbygging, skjer det fint lite med for tida, fordi ein driv med det ein alltid har drive med – drive fram av god skattestøtte.

Korleis tenkjer statsråden at dette står seg i ettertid?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er glad for at representanten Rotevatn erkjenner at også Venstre var en del av det «steroide» miljøet i Stortinget på det tidspunktet da oljeskattepakken ble vedtatt.

Jeg tror at oljeskattepakken har medført at vi har klart å videreutvikle norsk olje- og gassindustri. Vi har klart å holde aktiviteten oppe ved norske verft. Folk har stått opp om morgenen og vært trygge for at de har en jobb å gå til, i en tid da disse jobbene ikke ville ha vært der hvis ikke oljeskattepakken hadde kommet på plass. Da hadde verftsindustrien nedbemannet, og en hadde kuttet ut mange kompetansearbeidsplasser som følge av det.

Det jeg synes er veldig bra med oljeskattepakken, er at den gjør at vi opprettholder aktivitet i en periode der aktiviteten – i hvert fall mye av den – ikke hadde vært der uten den. Nå klarer vi å opprettholde aktiviteten til vi kommer i gang med havvind. Da vil havvindsatsingen, i en tid da konsekvensene av oljeskattepakken, med trygghet for folk og jobber, fases inn i verftsnæringen, kompetansemiljøene, ingeniørarbeid, osv., slik at vi får opprettholdt aktivitet også etter 2027. Det synes jeg er en god konsekvens av den oljeskattepakken som vi har laget. I tillegg har Stortinget forsterket klimaambisjonene for olje- og gassindustrien i tilknytning til oljeskattepakken. Det er et mål regjeringen holder fast ved. Vi skal nå 50 pst. utslippskutt i 2030. Jeg tror havvind, som en konsekvens av det, også kan være med på å legge til rette for gode løsninger, helt sikkert sammen med andre tiltak som kommer.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det klimamålet som statsråden omtalar, har vel regjeringspartia sjølve skapt betydeleg tvil om i ettertid, både generelt og når det gjeld elektrifiseringsspørsmålet. Men det er no så.

I denne pakka har det no vorte drive fram ei rekkje prosjekt som før ikkje var lønsame, og som heller ikkje no er samfunnsøkonomisk lønsame, men som likevel ligg an til å verte bygde ut. Eitt av dei er Wisting-prosjektet, som vil verte det nordlegaste oljefeltet i verda – i eit sårbart naturområde. Det er ikkje eit felt som skal produsere gass, som regjeringa føretrekkjer å snakke om, og som – heilt riktig – kan erstatte kol. Dette skal produsere olje.

Når statsminister Støre fyller 80 år og vi forhåpentlegvis har fått nokre havvindmøller opp å gå, vil dette oljefeltet framleis dure og gå til han fyller 98 år. Då er vi langt forbi klimanøytralitetsmålet som regjeringa seier skal gjelde for 2050. Dette feltet vil liggje nærmare Bjørnøya enn Hammerfest, i eit område utan utbygd infrastruktur, og vart i utgangspunktet lagt vekk fordi det ikkje var lønsamt. No vert det lønsamt.

Korleis vurderer statsråden dette som eit steg i det grøne skiftet, som regjeringa snakkar om, der naturen er ramma rundt alt ein driv med?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener at norsk sokkel og norsk olje- og gassindustri har mange kvaliteter, og det har blitt utviklet mange interessante og viktige prosjekter i tilknytning til oljeskattepakken. Wisting-feltet er et viktig funn, som vi ønsker å utvikle. Det kommer til å skje med kraft fra land og vil ha lave utslipp i produksjonsfasen. Vi jobber aktivt med å dekarbonisere energibruken totalt sett, men verden vil trenge olje og petrokjemisk virksomhet som gjør at vi kan omdanne dette til materialer, og som gjør at vi kan omgi oss med duppeditter som ikke minst folk i Norge nyter godt av. En må sette det inn i den konteksten også.

Jeg er opptatt av at vi skal kunne klare å innfri de klimaforpliktelsene vi har. Jeg er opptatt av at vi skal kunne håndtere norsk sokkel på en god måte, og at vi skal bidra til omstillingen i det europeiske energisystemet. Men det vil være behov for innsatsfaktorer som vi må håndtere også i lavutslippssamfunnet ved å dekarbonisere energibruken.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det ei gåte for meg korleis eit reint oljefelt, som skal produsere til 2058, skal bidra til det som statsråden kallar «omstillingen i det europeiske energisystemet». Så vidt eg veit, er det ingen i det europeiske energisystemet som no planlegg å bytte ut kolkraftverk med oljekraftverk, eller noko liknande. Ja, ein kunne ha teke den diskusjonen om gass, men det er ikkje det vi her snakkar om. Det ligg dessutan så langt frå land og så langt frå eksisterande infrastruktur at det vil verte frykteleg dyrt og ikkje minst frykteleg risikabelt. No går statsråden veldig langt i å seie at dette er eit prosjekt dei ønskjer velkomen, som dei ønskjer å byggje, og grunngjev det bl.a. med at ein skal ha kraft frå land. Kraft frå land er vel og bra, for ein kuttar utsleppa frå produksjonen – her eksisterer det heller ingen gass – men dette er eit område der vi har behov for kraft, bl.a. for å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya, som har eit av dei største punktutsleppa i Noreg. Dei treng kraft for å elektrifisere. Då vert spørsmålet:

Viss den krafta som dei skulle brukt, heller skal gå til å drive eit oljefelt langt til havs, kvar skal den nye krafta kome frå?

Statsråd Terje Aasland []: Heldigvis har Nord-Norge gode kraftressurser tilgjengelig. Det er også stor iver etter å bidra med ny kraftproduksjon i Nord-Norge. Det synes jeg er spennende for utviklingen av landsdelen. Det gir nye muligheter, det gir trygghet for arbeid, osv. Det å utvikle Barentshavet synes jeg også er spennende. Det er med i et nordområdeperspektiv som jeg synes er viktig.

Energimarkedene kommer til å endres veldig, bl.a. hvordan vi bruker energi. Jeg tror at vi teknologisk vil klare å løse også en del av de utfordringene som handler om å dekarbonisere dette.

Jeg har lyst å understreke at det er ingen i EU eller Europa i dag som diskuterer å fase ut f.eks. petrokjemisk industri eller annen viktig industri som har olje som innsatsfaktor. Det en snakker om, er at det er et stort behov for å sørge for stabilitet og trygghet i energiforsyningen sin. Da vil gass være en viktig løsning på det i lang tid. Når gassen eventuelt konverteres over til blått hydrogen, vil det være en viktig bidragsyter i det europeiske kraftsystemet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Turid Kristensen (H) []: Mitt spørsmål går til kultur- og likestillingsministeren.

I NRKs Nyhetsmorgen på mandag fortalte Anne Bolsø hvordan mannen hennes sto øverst på et fjell og ønsket å ta livet sitt. Han var spilleavhengig, og etter noen år med oppturer og nedturer mistet til slutt Anne Bolsø sin mann og deres to barn sin far.

Lotteritilsynets avdeling for pengespill uttaler i den samme saken at kunnskap som er forskningsbasert, er utrolig viktig. De viser til at Norsk Tipping har en unik posisjon internasjonalt med enerett til mange ulike typer spill. Det gir Norsk Tipping et ekstra ansvar for å bidra åpent og aktivt med å dele data, mener Lotteritilsynet.

Denne reportasjen handlet om at SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen ønsket å undersøke om ulike livshendelser kan påvirke spilleadferden negativt – ulike livshendelser som bl.a. psykiske og somatiske lidelser. Det ville ikke Norsk Tipping bidra til.

God forskning på nordmenns spillevaner er viktig for at vi skal kunne lykkes med en spillpolitikk som forhindrer spilleproblemer og spilleavhengighet. Norsk Tippings nei til samarbeid har stoppet flere viktige forskningsprosjekter ved et av våre viktigste kompetansesentre for spillforskning. Norsk Tippings begrunnelse for å nekte å delta er at det er utfordringer med personvern og samtykke. Ifølge SPILLFORSK handler det mer om at det er ressursmessig krevende, men ikke umulig å få dette til. Jeg har forståelse for at å legge til rette for å dele viktige data med forskningsprosjekter kan være ressurskrevende, men som enerettstilbyder i Norge bør det være en prioritert oppgave.

Hva tenker statsråden om at viktige forskningsinstitusjoner opplever samarbeidet med Norsk Tipping som utfordrende, som de har uttalt, og at dette kan hindre at vi får god kunnskap som både kan ivareta sårbare spillere og kanskje også kan redde liv?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg leste også artikkelen, det var en hjerteskjærende og vond historie å lese. Vi får dessverre fra tid til annen, ganske ofte – for ofte – lese historier om folk som har gått til grunne, har spilt seg fra hus og hjem, har måttet gå fra ekteskap og i ytterste konsekvens tar sitt liv fordi de får alvorlige spilleproblemer. Derfor er kampen mot spilleavhengighet enormt viktig, og den kampen fører regjeringen langs mange spor. Det er enormt viktig. Hele bunnplanken i det å kunne holde spilleavhengigheten nede handler om å bevare og styrke enerettsmodellen som Norsk Tipping har, en modell som også representanten Kristensens parti på flere måter utfordrer. Vi står støtt ved den.

I inneværende år bruker vi rekordmye penger på nettopp forskning på spilleadferd fordi teknologien utvikler seg raskt. Man går med en potensiell spillautomat på smarttelefonen i lommen hele tiden, og det å studere folks spilleadferd er enormt viktig. Det gir vi rekordmye penger til i år gjennom spillemidlene.

Så er det helt klart slik at Norsk Tipping som enerettstilbyder, og egentlig kompetansemaskin på spill og folk, selvfølgelig skal dele av sin kunnskap, slik at man bedre kan bekjempe spilleavhengighet. Men så er det som representanten sier, Norsk Tipping sier selv i disse aktuelle tilfellene at det går på personvernhensyn. Dette er noe jeg følger opp i min og departementets dialog med Norsk Tipping hele tiden, og det er av de tingene vi skal se på, for det er helt riktig at Norsk Tipping skal kunne by på viktig informasjon, slik at forskningsmiljøer får gjort et større arbeid.

Turid Kristensen (H) []: La meg bare først få korrigere: Høyre står bak enerettsmodellen og har på ingen måte utfordret den. Det er statsrådens tolkning, og den er jeg helt uenig i.

Men som jeg nevnte i mitt spørsmål, har Norsk Tipping gjentatte ganger stoppet viktige prosjekter, og det oppleves som om samarbeidet er utfordrende. Det handler ikke om at det ikke er mulig, men at de ikke vil bruke ressurser på det. I innstillingen til den nye pengespilloven omtalte vi dette, og vi mener at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto i framtiden må pålegges å delta i viktige forskningsprosjekter fra anerkjente miljøer i Norge for å gi oss det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som vi trenger.

Som statsråden var inne på, er det i ny forskrift til pengespill inntatt en bestemmelse om at det kan utleveres opplysninger. Det endrer ikke på dagens situasjon – det kan de også i dag – men jeg enig i at det er et signal. Forhåpentligvis vil bestemmelsen i forskriften bidra til at forskerne våre får lettere tilgang til nødvendige data, men det burde ikke være nødvendig å vente til forskriften er vedtatt for å oppnå det. Vil statsråden bidra til at de får tilgang til pågående prosjekter allerede nå?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Aller først er det altfor fristende å kommentere at det holder ikke å si at man står bak enerettsmodellen når man hele tiden utfordrer den med alternativ politikk stykkevis og delt. Det er litt som å lage kake. Man kan si at det er kake, men hvis man har fjernet mel, melk og glasur, så er det ikke kake. Det er litt slik Høyres holdning til enerettsmodellen er.

Så er det slik at hvis vi i den nye pengespilloven hadde pålagt Norsk Tipping å dele all type informasjon, ville det vært et helt klart brudd med det en stor teknologibedrift som Norsk Tipping, som sitter på så mye informasjon om oss, av personvernhensyn kan dele. Så dette er en avveining man må ta i de enkelte tilfellene. Jeg er, som representanten Kristensen, opptatt av at Norsk Tipping skal dele der Norsk Tipping kan dele, og dette er noe vi følger opp i dialogen med Norsk Tipping.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Turid Kristensen.

Turid Kristensen (H) []: Jeg vil protestere mot statsrådens beskrivelse av Høyres politikk. Vi har verken fjernet mel, gjær eller noe annet i enerettsmodellen, men jeg lar det ligge, for det er ikke det denne saken handler om.

Jeg takker for svaret, men jeg synes det er uheldig at forskningsprosjekter ikke får tilgang. Det handler ikke om personvern, at man ikke kan ivareta det. Det er ikke det det handler om. Det handler om ressursmessige hensyn eller politiske uttalelser eller ståsteder fra Norsk Tipping.

Jeg skjønner at statsråden ikke vil bidra til dette forskningsprosjektet heller – som hun tidligere ikke har gjort. Men når det ikke skjer, er det likevel nyttig, mener jeg, å se på hvordan vi kan styrke dette i framtiden.

I høringsnotatet stilles det opp at det skal sikres prinsipper for dataminimering, men det er også viktig å legge til rette for at vi ikke får forsinkelser, eller at ressurser blir et spørsmål i framtiden. Noe som kan bidra til det, er f.eks. at Norsk Tipping på forhånd innhenter slikt samtykke, slik at dette ligger klart. Vil statsråden ta initiativ til at data ikke bare kan deles, men at det ligger til rette for det, og vil statsråden også vurdere å skjerpe bestemmelsen, sånn at signalet styrkes?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jo, Høyre utfordrer enerettsmodellen med sin praktiske politikk når man hele tiden ønsker å skru på deler av den, som muligens å tillate lisenser, som å komme med egne forslag når det gjelder grenser for spill, osv., men la det ligge.

Det er ikke slik at jeg ikke ønsker å bidra til forskningsprosjekter, og jeg kan bare forsikre representanten om at Norsk Tipping ikke har noen politiske meninger. Norsk Tipping er satt til å forvalte det norske spillmonopolet. Og når Norsk Tipping sier at de i det enkelte tilfellet ikke kan dele informasjon fordi det handler om personvernhensyn, så må vi legge det til grunn. Men jeg har sagt at dette er noe jeg og vi i departementet følger opp i vår styringsdialog med Norsk Tipping, og ja, jeg skal ta en ny runde og ta opp dette med dem, slik at vi kan få klarhet i hvordan man på en smidig måte kan nettopp bidra til viktig forskning.

Presidenten: Turid Kristensen – til oppfølgingsspørsmål.

Turid Kristensen (H) []: Jeg synes det er litt utidig at statsråden står her og påstår at Høyres politikk om enerettsmodellen er noe annet enn det den er. Vi har ikke foreslått eventuelt å tildele lisenser. Vi har ikke foreslått å skru på ting, annet enn det som ligger der i dag, og som EØS-retten ikke har utfordret at er problematisk i norsk rett. Men igjen: Jeg velger å la det ligge.

Ellers vil jeg si at jeg er glad for at statsråden vil gå i dialog med Norsk Tipping, men jeg håper at hun også her i dag kan gi noen signaler om at den dialogen kan starte tidlig, sånn at pågående forskningsprosjekter kanskje kan få tilgang til de dataene de faktisk har muligheten til å få tilgang til, som ikke utfordrer personvernet.

Så fikk jeg ikke helt med meg om statsråden svarte på om hun vil vurdere å skjerpe bestemmelsene i den forskriften som er sendt på høring, for der står det at man kan dele personopplysninger. Det kan man allerede i dag, så det er ingen skjerpelse, og når viktige aktører opplever utfordringer, tenker jeg at det kan være lurt å vurdere å skjerpe dem.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg synes det er litt spesielt at representanten Kristensen faktisk mener at vi skal pålegge Norsk Tipping å dele ut personsensitiv informasjon til forskningsinstitusjoner. Det er rimelig spesielt, og det setter ikke personvernet i førersetet – det må vi gjøre. Dette er opplysninger om folk som Norsk Tipping sitter på, og det må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

Jeg har sagt at i vår styringsdialog med Norsk Tipping er vi opptatt av at Norsk Tipping som kompetansemiljø og teknologibedrift skal bidra til utviklingen og forskningen på spillfeltet. Jeg tar opp dette med Norsk Tipping, men det er ikke aktuelt å lage en forskrift der vi skal pålegge Norsk Tipping å dele informasjon.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Halleland (FrP) []: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

I mange år har man i Norge jobbet for å bli attraktive for nye etableringer av kraftforedlende industri. De siste årene har dette arbeidet gitt resultater, og vi ser bedrifter innenfor batteriproduksjon, datalagring og annet næringsliv som ønsker etablering, mye på grunn av tilgang til rimelig kraft. For Norge har alltid hatt tilgang til rikelig og rimelig fornybar kraft. Denne situasjonen har nå endret seg, og vi har til tider Europas høyeste priser. NVE melder at kraftoverskuddet i Norge vil være nesten borte i 2026. Dette vil fort kunne føre til at vi etablerer stabilt høye priser på kraft i Norge, og at attraktiviteten for etablering av ny industri vil avta. Vi vet at det legges opp til forskjellig ny kraftproduksjon, det meste av dette vil være tilgjengelig fram i tid, og i alle fall mye senere enn i 2026. Hvordan jobber regjeringen nå for å få ned prisene på kraft og kunne opprettholde Norge som et attraktivt land for å etablere ny industri?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er opptatt av nettopp det som representanten Halleland spør om, at Norge skal være industriens førstevalg. Vi skal utvikle nye industrielle muligheter. Grunnlaget for det er tilstrekkelige mengder med ny eller mer fornybar energi til rimelige priser, som gjør at industrien vil investere, ikke minst i det grønne skiftet. Nå gjør vi en rekke ting for å få mer kunnskap om situasjonen, hvordan krafteksporten virker på prisene, hvordan den innvirker på energisikkerheten osv., og dette kommer vi tilbake til Stortinget med så raskt som overhodet mulig.

Vi har gjort konkrete tiltak nå for å få inn mer kraft i det norske kraftsystemet, ikke minst det som er presentert i dag knyttet til havvind. Vi har tatt opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land der hvor kommunene gir sitt samtykke til det. Kanskje er vindkraft på land en av de enkleste og billigste energiformene i tilknytning til de kortsiktige løsningene på det.

Vi har et kraftoverskudd i dag, så det er grunnlag for å etablere dette, men vi må gjøre flere ting samtidig. Det er vel ikke NVE som har sagt at vi går mot et kraftunderskudd i 2026, det var Statnett som sa det. Det som er viktig, er at en også vil klare å bygge ut nett raskere enn det vi gjør i dag. Det ble satt ned et strømnettutvalg som nå går igjennom konsesjonsprosesser, om vi kan gjøre dette raskere. Den rapporten kommer i juni. Jeg kommer til å følge den opp veldig raskt, fordi det er forutsetningen både for å lykkes med å få mer ny kraft inn i systemet og for å sørge for et grunnlag for industrielle investeringer. En av de tingene som kanskje er den største bremseklossen akkurat nå, er tilgang på nett og nettkapasitet. Det må vi gjøre noe med, og vi bør jobbe raskt med det som formål.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg takker for svaret. Jeg er helt sikker på at statsråden har et like sterkt ønske om å lykkes på den siden som Fremskrittspartiet og jeg har. Men jeg blir litt bekymret, for vi vet at havvind stort sett er svaret i dag nesten uavhengig av hva spørsmålet er. Det er det som skal løse alle problemer, men vi vet at dette ligger langt fram i tid. Problemene for Norge kommer innen kort tid. Vannkraft, småkraft, er egentlig det store potensialet på kort tid, men en unnlater å svare på det. En sier vind på land, som vi vet det er veldig begrensede mengder av. Vi må få orden på nettet, vi må få orden på kraften vår, og det er ikke havvind som er løsningen. Men svar meg gjerne samtidig på elektrifisering av sokkelen: Er det fremdeles aktuelt?

Statsråd Terje Aasland []: Det er absolutt aktuelt, og det er veldig viktig at vi holder fast ved det. Det er grunnlaget for ikke minst oljeindustriens engasjement knyttet til havvindutbyggingen vår. Det er også grunnlaget for framtiden til olje- og gassindustrien når vi tenker på at vi må innfri våre klimaforpliktelser som ligger der knyttet til at vi skal redusere utslippene våre. Da er ambisjonen og målet klart og tydelig: 50 pst. innen 2030 og netto null i 2050. Det er grunnlaget. Det er med på å utvikle olje- og gassindustrien, ikke avvikle den – som jeg etter hvert forstår at Fremskrittspartiet egentlig ønsker.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingjerd Schou (H) []: Mitt spørsmål går til statsråd Tvinnereim.

Verden står midt i en matkrise. FN slår fast at rekordmange mennesker led av matmangel i 2021, og situasjonen er blitt forverret av krigen i Ukraina, som er en av verdens storprodusenter av solsikkeolje, mais, sukker, hvete og rug. Produksjonen er imidlertid ikke hele problemet. FN opplyser at om lag 25 millioner tonn med korn står fast i Ukraina, og utviklingsministeren sa under den årlige utviklingspolitiske spørretimen sist måned:

«Den akutte krisen kan løses gjennom humanitær innsats og godt internasjonalt samarbeid fordi maten er der, men prisene og tilgjengeligheten er problemet.»

Jeg deler statsrådens vurdering, men etterlyser konkrete tiltak. Ukrainas president, Zelenskyj, sier at russisk matblokade forhindrer uttransportering av ukrainske produkter. Havner som Mariupol kan ikke lenger benyttes på grunn av Russlands hensynsløse krigføring.

Mitt spørsmål er derfor: Deltar Norge i initiativ for å finne alternative løsninger for å uttransportere korn fra Ukraina?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg vil takke representanten Schou for å løfte denne saken. Vi står i en prekær situasjon, hvor vi både på kort og lang sikt ser at krigen i Ukraina vil få konsekvenser for global matsikkerhet. På kort sikt er en av utfordringene å få frigjort lagerkapasitet og få korn ut av Ukraina, som representanten ganske riktig påpeker. Det foregår intenst internasjonalt diplomati for å finne løsninger for å få dette kornet ut, uten at jeg kan gå i detalj om de ulike løsningene. Men det er klart at i denne situasjonen, hvor havnen i Odesa ikke kan benyttes, er det kanskje jernbane som er det mest aktuelle alternativet.

Så vil jeg understreke at det også finnes andre løsninger på den kortsiktige krisen. Vi vet at også andre store aktører og stater har betydelige lagre av korn. Det er viktig i denne situasjonen å sørge for at handel og tilgang på disse lagrene internasjonalt opprettholdes. Der opplever vi et intenst press på disse statene fra sentrale aktører, som f.eks. FN.

Ingjerd Schou (H) []: Canadas statsminister Justin Trudeau uttalte søndag at han vil bidra til å finne alternative løsninger for transport av ukrainsk korn for nettopp å avhjelpe matkrisen i verden. Vi vet at enkelte forsyninger av korn fra Ukraina så langt har blitt losset via elveløp og svartehavshavner i Romania. Det er slike løsninger Justin Trudeau viste til da han også besøkte Kyiv. Vil regjeringen gå i dialog med Canada for å vurdere norsk deltakelse i initiativet Justin Trudeau annonserte?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg er ikke i posisjon til å kommentere det konkrete initiativet fra Canada. Det jeg kan si, er at vi er i dialog med internasjonale organisasjoner og aktører som ser på løsninger for å få tilrettelagt for transport av de lagrene som fortsatt befinner seg inne i Ukraina.

Så vil jeg også benytte anledningen til å si at det er andre tiltak Norge kan gjøre for å sørge for at også videre innhøsting i Ukraina sikres. Blant annet har regjeringen for kort tid siden bidratt med betydelige midler for å gi ukrainske bønder tilgang til såkorn og kunstgjødsel samt diesel til logistikk, for å få benyttet de få ukene som gjenstår av våronna i Ukraina.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H) []: 50 mill. kr har gått til ukrainske bønder. Denne uken kom det melding om at regjeringen fordeler ytterligere 285 mill. kr gjennom FNs matvareprogram til innsatsen i andre land enn Ukraina. I praksis er dette en nesten full reversering av regjeringens kutt i bevilgningene vi i vår tid foreslo. Vår økning ble først avspist med 200 mill. kr i regjeringens budsjettforslag og også kuttet ytterligere med 120 mill. kr etter budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.

Er statsråden enig i at den sene norske beslutningen om økte bevilgninger har fratatt FNs matvareprogram nødvendig fleksibilitet i sin respons mot den globale matkrisen?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Regjeringen var svært tidlig ute med å bevilge 2 mrd. kr ekstra til humanitær innsats i Ukraina for å sørge for at den akutte krisen der ikke ville spise av humanitære bevilgninger til andre kriser i verden. Regjeringen har klart å mobilisere raskt og er også tydelig på at nettopp humanitær innsats til matsikkerhet, bl.a. gjennom WFP, er høyt prioritert i den krisen vi står i.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går til sak nr. 2, ordinær spørretime.

Forrige kapittel
Neste kapittel