Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er
Christian Torset, som holder innlegg for sakens ordfører.
Christian Torset (SV) [12:31:24 ] : Transport- og kommunikasjonskomiteen
har hatt det nevnte representantforslaget, 8:107 S, til behandling.
La meg starte med å si at jeg ikke har deltatt i behandlingen av
saken, men hvis representanten Mona Fagerås, som jeg er vara for,
hadde vært til stede, hadde hun garantert takket de andre medlemmene
av komiteen og komitésekretæren for godt samarbeid.
I denne saken
fremmes det forslag om et grønt luftfartsprogram for å legge til
rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi
for luftfart i Norge. Forslagene er begrunnet bl.a. i Parisavtalens
krav om kutt i utslipp fra luftfartssektoren.
Komiteens innstilling
fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti og er i tre punkter: at Stortinget
ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk
av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet, å utrede flere
virkemidler for å redusere utslippene fra innenriks og utenriks
luftfart, og å støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner
via et eget senter for klimanøytral regional luftfart i Norge.
Jeg legger til
grunn at forslagsstillerne og hvert av de andre partiene vil redegjøre
for sitt syn i saken. Jeg vil med dette ta opp SVs forslag og ber
om å få knytte noen kommentarer til disse.
Verden står foran
en lang rekke kriser, både i form av Russlands folkerettsstridige
angrepskrig mot Ukraina, en voldsom økning i energiprisene og et
tilnærmet sammenbrudd i deler av transportsystemet med påfølgende
leveranseproblemer av varer, resesjon, matvaremangel, osv. Ingen
av disse krisene kan imidlertid karakteriseres som eksistensielle,
men det er klimakrisen. Hvis vi ikke går langt raskere fram, er
til og med en temperaturstigning på 2 grader for optimistisk. Da
vil vi stå foran en rekke katastrofale effekter. Det er nærmest
ikke mulig å overdrive det skadepotensialet klimakrisen har. For
SV er det derfor et kjærkomment, om enn utilstrekkelig, steg i riktig
retning når det i denne saken er et flertall som krever konkrete
tiltak for å framskynde omleggingen til en grønnere lufttrafikk.
SVs forslag om
krav om fullelektrifisering av kortbanenettet før 2030 ville forsert
prosessen mot klimanøytral framdrift i luftfarten betydelig, og
likeledes forslaget om å endre Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter
og flyselskap som har passasjervekst, som er et effektivt tiltak
for å framskynde klimakrisen. I denne saken er det litt som å trekke
kredittkortet og tro at man ved ikke å bruke cash slipper å betale.
Regningen kommer til slutt likevel, også i klimaspørsmålet.
Presidenten: Representanten
Christian Torset har tatt opp de forslagene han refererte til.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:34:42 ] : Det går en rød tråd
fra saken vi behandlet i stad om digital infrastruktur i hele landet,
til moderne satsing på luftfarten i Norge. Dette er en veldig viktig
sak. Transportfeltet er kanskje først og fremst, ute blant folk,
forbundet med asfalt, stål og betong, men lufta er helt essensiell
for at folk skal kunne transportere seg både til jobb og i fritiden
i Norge.
Framover ser vi
for oss at transportpolitikken og kommunikasjonssatsingen i Norge
skal inspireres mer av Askeladden og hans gode hjelpere, som hadde
skipet som gikk like bra til lands som til vanns og i lufta med. Det
er den moderne måten å tenke på. Derfor er dette forslaget veldig
bra. Norge er som skapt for satsing på kortbane- og luftbanenett,
og spesielt når vi får elfly, vil vi i framtiden se at mange personer
kan reise både enklere og ikke minst uten utslipp fra små og store
steder i landet vårt.
Ved åpningen av
stortingsmøtet i dag hadde vi minnetale over en tidligere stortingsrepresentant,
og det ble sagt der at han jobbet veldig hardt bl.a. for en tunnel. Det
hadde visst gått 40 år fra han var i sitt første møte i kommunestyret,
til denne tunnelen åpnet og kunne brukes. I luftfarten skjer ting
veldig mye fortere. Vi i transportkomiteen har spennende møter med
bl.a. Avinor, og de sier at på midten av 2030-tallet vil elfly kanskje
være operative for passasjertransport. Det er bare litt over ti
år til, så i et samferdselsperspektiv går dette i et rasende tempo.
Mange av de andre sakene som vi diskuterer, som krever nettopp mer
stål og betong, kommer kanskje ikke til å være ferdig planlagt engang
idet elfly er på vingene.
Nå skal vi få
luft under vingene, og derfor er det, som jeg var inne på i forrige
innlegg, viktig at vi fortsetter å forsterke satsingen på forskning
og utvikling. For Arbeiderpartiet og Senterpartiets del hadde vi
et veldig godt møte med SINTEF og NTNU i uken som gikk. De trakk også
fram det viktige arbeidet til ekspertutvalget fra forrige periode,
men at vi må sammen gå inn for å prioritere det. Det betyr at nå
er det enighet, virker det som. Det er viktig å prioritere opp den
digitale infrastrukturen, og det vil komme gode innlegg om luftfart.
Da blir det en oppgave for både medrepresentanten Larsen fra Høyre, som
snart skal på talerstolen, og alle oss andre å prioritere disse
feltene opp, sånn at det faktisk blir utsikt for å reise på kryss
og tvers i Norge med flytransport i framtiden.
Erlend Larsen (H) [12:37:53 ] : Dersom ikke luftfarten tar
sin del av utslippskuttene, kan det komme til å ramme luftfarten
selv. Blir klimaavtrykket fra luftfarten høyt i forhold til andre
transportformer, vil det å reise med fly bli ansett som en for stor
ulempe til at vi kan fortsette med så mange flyreiser som vi gjør
i dag. Mange mennesker på mindre steder i Norge er avhengig av å
kunne reise med fly. For dem er fly like viktig som bussen er for
byfolk. Den teknologiske utviklingen de neste ti årene vil avgjøre
hvilke fly som skal overta for dagens flypark. Blir det fly med
fossilmotorer som bruker miljøvennlig drivstoff, eller blir det
elfly?
Vi nordmenn er
glad i ting som går på strøm. Den korte avstanden mellom flyplassene
i Norge gjør landet vårt ideelt som testarena. Mange teknologimiljøer
arbeider med nye flytyper og trenger flyplasser med god infrastruktur
for uttesting. Vi kan bli en del av dette dersom vi viser handlekraft.
Samtidig er jeg blant dem som er skeptiske til elfly. Det er noen
fysiske lover som er i elflyets disfavør. En kilo jetfuel gir 12 kWh
energi, og skal vi få like mye energi ut av batterier, veier de
40 kilo med dagens teknologi. Bærekraftig drivstoff er da det mest
realistiske alternativet til dagens fly med fossilt brennstoff.
Oljeindustrien
og kompetansen derfra gir Norge et klart konkurransefortrinn når
det gjelder storskalaproduksjon av lavutslippsdrivstoff. En satsing
på produksjon av bærekraftig drivstoff kan gi Norge et betydelig antall
arbeidsplasser og vekst i verdiskaping.
Representantforslaget
vårt om å etablere et grønt luftfartsprogram har gitt 15 høringsinnspill.
Nær samtlige understreker at vi må sette i gang med dette nå. I
en så stor og viktig sak som dette må staten være en pådriver og
i noen grad koordinator. Staten kan ikke drive med forskning og
utvikling alene, og de private må vite at staten faktisk ønsker
deres bidrag.
Da vi fra Høyre
besøkte en gruppe som utvikler et elfly i Sverige for noen uker
siden, fikk vi klar beskjed om at Solberg-regjeringens positive
bidrag til elfly var en viktig motivator for at de turte å satse.
Svenske myndigheter var ikke i nærheten av så opptatt av å bidra
til et teknologiskifte.
Når nå Stortinget
sannsynligvis kommer til å stemme ned dette representantforslaget
om å etablere et grønt luftfartsprogram, utsetter det Norges bidrag
til en raskere teknologiutvikling. Det er uheldig for klimaet, og
det er uheldig for norsk næringsliv. Vi kan ikke sitte og se på
at andre land får alle gevinstene og arbeidsplassene ved å utvikle
ny teknologi. Vi skal ha noe å leve av i dette landet også – vi
må finne næringer som kan erstatte inntektene fra oljebransjen.
I dag er det en god anledning til å vise vilje til å gjøre noe.
Med dette vil
jeg ta opp Høyre og Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Da
har representanten Erlend Larsen tatt opp det forslaget han refererte
til.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:40:50 ] : Vi har opplevd at
avgifter har økt ganske mye innenfor luftfart. Det gjelder moms,
CO2 -avgift og flypassasjeravgift.
For oss som bor litt perifert, har det ført til at det blir ganske dyrt
å fly. Det har også blitt vanskelig å opprettholde et godt flytilbud
i distriktene. Innretningen på avgiftene har ført til at korte innenriksflyvninger
og flyvninger med mellomlandinger rammes langt hardere enn lange internasjonale
flyreiser.
Vi vil nå sørge
for at vi får et godt flytilbud i hele Norge. Gjennom å redusere
avgiftene kan flere kommersielle flyruter opprettholdes. Samtidig
vil vi øke det statlige oppkjøpet av flyruter på kortbanenettet,
slik at det blir flere avganger og billigere flybilletter i Distrikts-Norge.
Luftfarten har
hatt det ganske vanskelig over lang tid på grunn av korona. Nå ser
vi at folk flyr mer. Jeg ser at den ruten i nord som jeg bruker
ofte, Tromsø–Hasvik, har økt belegget sitt med 40 pst. den siste
tiden. Det er bra, men det gjør det vanskelig for folk som skal
reise, fordi flyene ofte er fulle.
Ellers må jeg
også få nevne, i forbindelse med at jeg reiser en del, at det nå
foregår en ombygging i Tromsø som er helt håpløs. Det gjør det helt
umulig for oss som flyr, å komme hurtig fram, fordi det er kaos.
Det må rettes opp.
Sist jeg var hjemme,
var det full vinter og en halvmeter med snø som måtte ryddes. Den
globale oppvarmingen har ikke nådd oss der. Vannmagasinene er fulle,
så alt er såre vel. Det viser litt av forskjellene i landet.
Jeg merker meg
at noen er veldig opptatt av at ting må forandres veldig fort, at
det må bli fossilfritt. Jeg mener at vi må bruke litt tid, for vi
har ikke råd til å eksperimentere med distriktsbefolkningen. Det
vi innfører av ordninger, må fungere. Vi har ikke så mange andre
alternativer. Derfor er forslaget til vedtak bra – vi må vite at teknologien
vi innfører, vil fungere:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi
på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig.»
Morten Stordalen (FrP) [12:44:07 ] : La meg først berømme Høyres
representanter for å fremme dette representantforslaget.
Det er ikke noen
tvil om at vårt land er helt unikt og ideelt for å kunne teste ut
ny teknologi på kortbanenettet vårt. De flygningene Widerøe driver
med, er kollektivtransporten i Distrikts-Norge – på lik linje med
at man i storbyene kjører buss, trikk og tog.
Vi vet at Widerøes
maskiner er gamle, og det kommer en dato da man ikke får tak i deler,
og man står der uten et tilbud dersom vi ikke får utviklet ny teknologi. Hvis
det er noe denne næringen hadde trengt nå, hvis det er noe som kunne
ha hjulpet næringslivet og aktørene, er det forutsigbarhet. Derfor
er Fremskrittspartiet med på forslag nr. 1, rett og slett for å
kunne få et eget program. Når regjeringen sier nei til det, mener
jeg man gambler. Det er ingen aktører som vil dra dette helt ut dersom
ikke staten også stiller opp og sier at dette er langsiktighet,
dette skal vi jobbe med, og dette skal vi få til.
Likevel setter
jeg også spørsmålstegn ved flertallsinnstillingen, der man sier
at man skal stille krav i anbudene så fort teknologien er på plass.
Det er ikke dermed sagt at det er konkurransedyktig. Derfor stemmer Fremskrittspartiet
imot. Vi er helt avhengig av at ny teknologi også må være konkurransedyktig,
slik at vi ikke påfører Distrikts-Norge og passasjerene vesentlig
økte kostnader.
Fremskrittspartiet
ser at det kan være slik at når teknologien er på plass og den er
konkurransedyktig, vil fly på sikt selvfølgelig være det mest miljøvennlige
å reise med. Da har ikke de som er flyskeptikere, noe igjen lenger
– det trengs kun en kort asfaltstripe, og det er det, det blir sånn
sett ingen forurensning. Så Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 1
og skulle ønske at et flertall også ble med og støttet det, slik
at man ga næringen forutsigbarhet – noe de er helt, helt avhengig
av.
Ola Elvestuen (V) [12:46:28 ] : Jeg vil også berømme Høyre
for å ha lagt fram dette representantforslaget.
Venstre kommer
til å støtte forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om å etablere
et grønt luftfartsprogram. Jeg tror vi trenger den systematikken
for å drive dette arbeidet framover.
Jeg synes også
det er bra at man i innstillingen er blitt enige om å stille krav
i anbud om null- og lavutslipp når teknologien er der. Det vil Venstre
stemme for, og vi vil også stemme for at man legger fram en sak
om flere virkemidler for å få ned utslippene fra luftfarten, for
det trengs.
Venstre er enig
i Hurdalsplattformens mål om å kutte 55 pst. i Norge innen 2030,
og da er vi nødt til også å få til store utslippskutt innenfor luftfart
for å få det regnestykket til å gå opp.
I dag har vi CO2 -avgiften, vi har kvoteplikt,
og vi har også et innblandingskrav på avansert biodrivstoff. Det var
Norge det første landet i verden som innførte, og det vil helt sikkert
måtte oppgraderes fram mot 2030. Vi trenger også å se på andre drivstoff,
et bærekraftig biodrivstoff, om det er e-fuel, hydrogen eller ammoniakk som
vil være mulig framover.
Vi trenger å drive
fram utviklingen av elfly og ta det i bruk. Norge har en unik posisjon
med det kortbanenettet vi har, der vi kan være med og ta en lederrolle
for både utviklingen av og å ta i bruk elfly. Det ble tidligere pekt
på situasjonen Widerøe er i. Widerøe er et selskap som ligger veldig
langt framme med å se på muligheten for elfly, samtidig som vi vet
at de også må skifte ut store deler av flyparken sin om relativt
kort tid.
Jeg tror vi skal
være klar over at det er en betydelig næringsside ved dette, og
vi er i en veldig hard konkurranse internasjonalt om å ta i bruk
elfly. Her er det andre land som kommer til å ligge foran Norge,
med mindre vi har et systematisk arbeid for å ta det i bruk også
her. Det er prosjekter i Storbritannia, Canada, USA og andre land,
som virkelig legger trykk på elfly.
Jeg har hatt privilegiet
av å fly i elfly og til og med hatt muligheten til å styre over
Arendal. Jeg vet ikke om de som var i Arendal da, ville vært like
trygge hvis de visste det, men det var en stor opplevelse å ha muligheten til
å være av de første som kunne fly elfly. Jeg er helt sikker på at
dette om kort tid vil være dagligdags. Vi må legge fram en prosess
sånn at vi i Norge kan være dem som driver dette framover, og også
ta alle fordelene ved det, i tillegg til utslippskuttene det gir.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:49:53 ] : Luftfarten er en samlet
sett relativt beskjeden, men fram til covid-19-pandemien en raskt
økende bidragsyter til globale klimagassutslipp. Det er åpenbart
uheldig, og derfor må utviklingen snus. Jeg mener derfor det bør
være et mål å få ned utslippene fra luftfarten ved å stimulere til
bruk av de mest miljøvennlige fly- og drivstofftypene, slik det
også framgår av Hurdalsplattformen.
Som kjent skal
det legges fram en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi
til høsten. Målet med meldingen er å legge fram en strategi for
bærekraftig norsk luftfart i klima- og miljømessig, sosial, geografisk og
økonomisk forstand.
Jeg har merket
meg at komitéflertallet vil at det skal stilles krav i anbudsrundene
om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart
det er teknologisk mulig. Det at staten skal bruke innkjøpsmakten sin
til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for en mer klimavennlig
lufttransport, er et tiltak som Samferdselsdepartementet allerede
har startet oppfølgingen av.
Jeg har også merket
meg at komitéflertallet foreslår å støtte etablering av sentrale
forsknings- og utviklingsfunksjoner via et eget senter for klimanøytral
luftfart i Norge. Det er viktig at politikken stimulerer til teknologiutvikling
i luftfarten – i tråd med andre transportformer. Med tanke på testing,
pilotering og innfasing av null- og lavutslippsteknologi i luftfarten
er det flere elementer og faktorer som peker på at Norge egner seg
som en god arena for nettopp dette – som belyst i både innstillingen
og representantforslaget.
Jeg støtter også
utsagn om at luftfarten står foran en omfattende oppgave for å lykkes
med grønn omstilling. I forbindelse med arbeidet med luftfartsstrategien
har flere instanser pekt på at den norske staten bør ta ansvar for
å etablere et testsenter for utvikling av nullutslippsløsninger
innen luftfarten, eller at det eventuelt burde finnes et nasjonalt
program for forskning, utvikling og innovasjon spesielt rettet mot
næringen. Det er viktig at Norge ikke dupliserer den aktiviteten
som foregår ute, men bidrar på områder hvor vi har spisskompetanse,
og hvor vårt bidrag går i retning av å trekke utviklingen globalt
i riktig retning – ikke bare i Norge.
Jeg støtter forslagsstillernes
ønske om å legge til rette for null- og lavutslippsteknologi for
luftfart i Norge og ønsker å se oppfølging av forslag til vedtak
III i sammenheng med andre tiltak og virkemidler i en samlet helhet i
luftfartsstrategiarbeidet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Erlend Larsen (H) [12:53:04 ] : Representantforslaget vårt
om et grønt luftfartsprogram har tydeligvis truffet mange aktører
innenfor luftfarten, forskningsinstitusjoner og miljøvernorganisasjoner.
Komiteen fikk 15 høringssvar, og nær samtlige har støttet forslaget
om at det bør utarbeides et eget grønt luftfartsprogram. Flere understreker
at Norge har store muligheter til å delta i den teknologiske utviklingen,
men at det haster med å utarbeide dette programmet.
Vi i Høyre mener
at et grønt luftfartsprogram som står selvstendig og på egne bein,
vil tydeliggjøre en offensiv satsing på et nødvendig teknologisk
skifte. Vi tror også at et selvstendig program vil medføre en tydeligere satsing
enn et underkapittel i en større melding vil gjøre. Statsråden har
bedre tid, og har varslet at han vil vente for å ta med et grønt
kapittel i den varslede luftfartsmeldingen. Kan statsråden si litt
om hva den ventede stortingsmeldingen inneholder om dette temaet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:53:57 ] : Jeg var jo innom det
så vidt i mitt innlegg. Men det er ingen tvil om at vi i luftfartsstrategien
vil berøre veldig grundig spørsmål om hvordan vi skal ta luftfarten
inn i en grønnere og mer klimavennlig retning, og selvfølgelig da
utbrodere hva slags handlingsrom som foreligger, hvordan teknologiutviklingen
ser ut, og hvilke virkemidler man eventuelt kan bruke for å ta oss
i den retningen.
Erlend Larsen (H) [12:54:23 ] : Vi har et konkurransefortrinn
når det gjelder storskalaproduksjon av lavutslippsdrivstoff, som
bærekraftig drivstoff, biodrivstoff, e-fuel, hydrogen og ammoniakk.
Norsk industri har allerede kompetanse og råstoffer til å produsere
dette. Flere store initiativer arbeider med å produsere framtidens
klimavennlige drivstoff i Norge. Produksjon av bærekraftig drivstoff
kan gi Norge et betydelig antall arbeidsplasser og stor verdiskaping.
Foreløpig er denne
typen drivstoff betydelig dyrere enn fossilt drivstoff, og det er
også en begrenset produksjon og etterspørsel. Storskalaproduksjon
og tiltak som kan redusere drivstoffprisen, vil være avgjørende
for å øke bruken av disse drivstofftypene. Forholdet mellom tilbud
og etterspørsel vil få stor betydning for utviklingen i prisen,
og ikke minst for å gjøre bærekraftig drivstoff konkurransedyktig
i forhold til fossilt brennstoff. Flere høringsinstanser har tatt
til orde for å etablere et fond for å avhjelpe overgangen.
Hva tenker statsråden
om innfasing av bærekraftig drivstoff og om tanken om å etablere
et fond for å avhjelpe overgangen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:55:25 ] : Alternativt drivstoff
er åpenbart en del av løsningen, og det pågår nå arbeid også på
EU-nivå for å se på hva slags innblandingskrav man kan se for seg
i framtiden. Norge er som kjent ett av de landene som allerede har
et slikt innblandingskrav, og det er den typen virkemidler som vil kunne
være med på å skape et marked og dermed også et grunnlag for at
man kan få økt produksjonen.
Morten Stordalen (FrP) [12:55:59 ] : Statsråden var ganske
tydelig på, naturlig nok, at han vil følge opp Stortingets vedtak,
som i hvert fall blir gjort, om at man skal stille krav i anbudene
straks det er teknologisk mulig. Statsråden var også ganske tydelig
på at staten skal bruke sin innkjøpsmakt.
Mitt spørsmål
blir da: Én ting er at det er teknologisk mulig og kan komme tidlig,
men vil også pris ha noe å si? Eller er det helt uinteressant om
det skulle bli vesentlig dyrere for de reisende? Er det kun teknologien som
skal avgjøre den innkjøpsmakten?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:56:36 ] : Det vil vel ikke overraske
noen hvis jeg sier at det selvfølgelig vil være en kombinasjon av
ulike ting man legger til grunn i slike prosesser. Det vil selvfølgelig
også være økonomiske rammer rundt hva staten kan bruke i FOT-rute-prosessene.
Men det er ikke sikkert det er noen motstrid i det, så det er på
en måte litt hypotetisk. Jeg har ganske god tro på at vi får en
teknologisk utvikling som tar oss i den retningen, og jeg tror også
at det må skje på en slik måte at anbudsdokumenter justeres, at
man f.eks. har trinnvise krav, sånn at man får en utvikling som
følger det som er teknologisk og for så vidt også økonomisk forsvarlig.
Jeg vil legge til at selvfølgelig er trygghet, sikkerhet, tilgjengelighet
og et godt tilbud det aller viktigste.
Morten Stordalen (FrP) [12:57:21 ] : Jeg takker for svaret.
Da skjønner jeg at statsråden egentlig er enig med Fremskrittspartiet
i at det ikke bare er teknologien som skal avgjøre, men at det også
er flere faktorer, som pris. Jeg setter også pris på at statsråden
er så tydelig på den kvaliteten vi også skal legge til grunn. –
Jeg har ikke noe mer.
Presidenten: Statsråd
Nygård kan få en replikk hvis han vil, men det var ikke veldig mange
spørsmål der. Vi går til neste replikant.
Ola Elvestuen (V) [12:58:03 ] : Det er bra at det kommer en
sak til høsten. Vi har hatt overganger til nullutslipp i Norge som
har vært veldig vellykkete, bl.a. den elbilutviklingen vi har, hvor
vi satte et tydelig mål om at i 2025 skal alle nye biler som selges,
være nullutslippsbiler. I denne saken – det glemte jeg å si i innlegget
– kommer Venstre også til å stemme for SVs forslag om at kortbanenettet
skal ha nullutslipp innen 2030. Jeg tror man trenger sånne tydelige
mål. Det er bra at det legges opp til null- og lavutslipp i anbud,
men jeg tror man trenger tydelige tidsmål slik at virkemiddelapparatet
passer til det målet man skal oppnå.
Da blir mitt spørsmål:
Er statsråden åpen for å sette et tydelig mål i den saken som skal
komme til høsten, for når omstillingen til nullutslipp skal være
gjennomført?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:59:04 ] : Jeg tror vi må være
såpass realistiske at selv om vi i Norge kan gå foran, og vi har
et land med en infrastruktur som ligger godt til rette for det,
og vi sikkert kan oppnå ganske mye gjennom FOT-rute-anbud, vil det
bare utgjøre 5 pst. av volumet i norsk luftfart. Luftfarten er internasjonal,
så jeg tror vi må sørge for at vi får til en god endring i hele
Europa for å trekke luftfarten i riktig retning. Så jeg vil nok
være litt forsiktig med å si at vi skal ha en helt særnorsk ambisjon
på det, men vi tar de innspillene med oss videre i prosessen om
luftfartsstrategien.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:00:02 ] : Utslippene fra luftfarten
har økt betydelig siden 1990, og veksten i flytrafikken er en utfordring
om vi skal klare å få ned klimagassutslippene. I fjor la Solberg-regjeringen
fram Klimaplan for 2021–2030, og her står det at det skal legges
til rette for innfasing av lav- og nullutslippsfly ved norske lufthavner,
og at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av den type
fly.
Høyre følger i
dag opp klimaplanen og er mer konkret på det som gjelder luftfart.
Derfor foreslår vi å sette i gang arbeidet med et grønt luftfartsprogram
i Norge. Det vil bidra til i større grad å legge til rette for innovasjon,
testing og utvikling av grønn luftfart, sånn at vi får ned klimagassutslippene
fra luftfarten, ikke bare i Norge, men også i resten av verden.
En satsing på grønn luftfart vil også være med og skape nye bedrifter
og flere arbeidsplasser.
Som stortingsrepresentant
fra Nord-Norge kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at
jeg mener at Nord-Norge har de aller beste forutsetningene for å
ta en lederrolle i satsingen på grønn luftfart, og det er flere
gode grunner til det. For det første er det nordnorske kortbanenettet,
som ble utviklet på 1960- og 1970-tallet, helt unikt. Utviklingen
og testingen av lav- og nullutslippsfly må i første omgang skje
i småskala. I Nord-Norge ligger lufthavner relativt nær hverandre
i distanse, og i tillegg har de klimatiske og topografiske forhold som
gjør det ganske egnet.
For det andre
er det allerede etablert gode og sterke kompetansemiljøer på luftfart
i Nord-Norge, bl.a. ved UiT Norges arktiske universitet, som har
flere utdanninger innen luftfartsvitenskap, og som er i gang med
prosjektet TASIC, Tromsø Arctic Simulation Centre, som skal være
et nasjonalt simuleringssenter bl.a. for fly. For det tredje er
en ved Bardufoss lufthavn allerede i gang med å teste elektriske
fly.
Men det er trasig
å se at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kommer til å stemme
ned forslaget fra Høyre om å sette i gang arbeidet med et grønt
luftfartsprogram i Norge. Det viser at ambisjonsnivået ikke er høyt
nok. Vi så det også i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet
i høst, der de samme partiene kuttet de 25 millionene som Solberg-regjeringen
hadde lagt inn i statsbudsjettet for 2022 til opprettelse av forskningssentre
for bærekraftig transport i Norge.
Norge trenger
å få opp farten på satsingen på grønn luftfart, og et grønt luftfartsprogram,
som Høyre har foreslått, ville ha bidratt til det – og gjerne med
Nord-Norge som utgangspunkt, hvis du spør meg.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Christian Torset (SV) [13:03:06 ] : Representanten Erlend Svardal
Bøe pekte på flere gode grunner til at Nord-Norge er et naturlig
sted å lokalisere et forsknings- og utviklingssenter for luftfarten,
der man kan utvikle grønnere, mer miljøvennlig teknologi. Det er
spesielle årsaker til dette. Topografisk er det sånn at det kan
være veldig langt å bevege seg fra a til b med bil og veldig kort
med fly, så det er bussen i Nord-Norge man snakker om når man henviser
til kortbanenettet.
Ny teknologi kan
ta tid å innføre, og det har flere pekt på. Det er vi klar over.
Det kan koste noe mer i rene kroner å benytte ny teknologi heller
enn den gamle – av åpenbare årsaker – men det er også en pris for
å la være å forsere en sånn utvikling. Det koster noe i klimagassutslipp
og dermed i klimaskadepotensial hvis man er for slapp i klypa når
man skal endre samfunnet. Derfor foreslår SV å stille et krav om
fullelektrifisering av kortbanenettet innen 2030. Hvorfor elektrifisering?
Det er på korte avstander helt åpenbart den enkleste teknologien
å innføre. Det er allerede utviklet elfly. Det er snakk om å innføre
disse i større grad. Widerøe er tydelig på at dette lar seg gjøre.
Norge hadde, som
vi alle vet, en viktig rolle internasjonalt når det gjaldt innføringen
av elbiler – å gjøre disse mer vanlig og å forsere teknologiutviklingen
i industrien. Det samme kan skje i luftfartssektoren.
Til slutt vil
jeg kommentere forslag nr. 3, fra SV, der vi ber regjeringen stanse
Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som
har passasjervekst. Man kan ikke med hånden på hjertet si at det
er bra for klimaet å stimulere til flere passasjerer i luftfarten,
i alle fall ikke før man har fått grønn luftfart. Langdistanseruter
er som kjent ekstra dårlig for klimaet fordi det der vil ta enda
lengre tid før man kan få miljøvennlige alternativer. Det er derfor
en gåte for denne representanten at forslagene nr. 2 og 3 ikke blir
støttet av hele salen. Men jeg vil skryte av Venstre, som har varslet
støtte til forslag nr. 2.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:06:18 ] : Jeg vil si til representanten
fra SV at det tydeligvis ikke hastet så mye for SV å få ut et luftfartsprogram,
sånn jeg ser det. Dette var et viktig forslag for nettopp å forsere
det arbeidet, og jeg synes det er særlig viktig for oss som representerer
Nord-Norge. Her hadde vi hatt en gyllen mulighet for å kunne rulle
ut et luftfartsprogram tidligere enn at det skal nevnes i en stortingsmelding
om en stund, og så skal man se om man skal gjøre noe. Det var en
mulighet til også å rulle ut testing på ulike flyplasser i Nord-Norge,
hvor man særlig har værmessige utfordringer å ta hensyn til. Så
både i et klimaperspektiv, for industriell utvikling, for at Norge
skal være i front på dette området, og ikke minst for at vi skal
komme raskere i gang med et grønt luftfartsprogram, hadde det vært
veldig fint å få SVs støtte. Det ligger det dessverre ikke an til,
slik at denne saken dessverre ikke får den hurtige behandlingen
som den burde fått.
Presidenten: Representanten
Christian Torset har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Christian Torset (SV) [13:08:03 ] : I dette tilfellet tror jeg
det finnes mange veier til Rom. Det viktigste er ikke hvilken vei
vi velger, men hvor fort vi kommer fram. Derfor er det egentlig
merkeligere at Høyre og representanten Thorheim ikke støtter forslaget
om full elektrifisering innen 2030, enn at SV ikke støtter forslaget om
et grønt luftfartsprogram. Her er det åpent for mange gode løsninger.
De tror jeg vi skal finne uansett.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:08:49 ] : Bare kort til den siste
utvekslingen som var her mellom representantene Thorheim og Torset:
Jeg mener at SV også har et ansvar for å følge opp dette. Det er
derfor det er så synd at en stemmer ned et grønt luftfartsprogram
i dag, for det ville betydd at en hadde kommet raskere i gang med
det. Som jeg også sa i mitt innlegg, foreslo Solberg-regjeringen
25 mill. kr til forskningssentre for bærekraftig transport. SV hadde
mulighet til å rette det opp i budsjettforliket med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i november, men den muligheten valgte SV ikke å
benytte seg av. Det synes jeg er veldig dumt. I tillegg stemmer
de i dag ned forslaget om et grønt luftfartsprogram. Her må på en
måte ambisjonene og ordene også stå i forhold til de handlingene
en har.
Det er klart at
Høyre ønsker å være framoverlent på grønn luftfart sånn at vi får
ned utslippene. Det er viktig. Vi har forpliktelser både i Parisavtalen
og i den klimaplanen som ble lagt fram av Solberg-regjeringen i fjor.
I tillegg er det et moment der som handler om hvordan vi kan skape
norsk næringsliv basert på dette, hvordan vi kan utvikle ny teknologi
som skaper arbeidsplasser, som skaper bedrifter, der vi igjen kan
eksportere den teknologien ut til resten av verden. Det er derfor
jeg synes det er dumt at en også stemmer imot dette.
Jeg klarer ikke
å unngå å bemerke at representanten fra Senterpartiet snakket om
at det var kaos på Tromsø lufthavn, Langnes. Grunnen til at det
er litt kaos der nå, er nettopp at Solberg-regjeringen har investert
500–600 mill. kr for å oppgradere flyplassen sånn at det blir enklere
for nordnorske pasienter å komme seg ut til de ulike flyplassene
i Nord-Norge. Det er iallfall nytt for meg at Senterpartiet er mot
den utbyggingen når Senterpartiet i hvert fall i andre deler av
Nord-Norge har vært veldig for den investeringen Solberg-regjeringen
la opp til på Tromsø lufthavn, Langnes. Det at det blir litt kaos,
tenker jeg bare er bra, for det viser at en er villig til å investere
og også utvikle flyplasstilbudet i Nord-Norge.
Erlend Larsen (H) [13:11:15 ] : Vi ble utfordret av SV på hvorfor
vi ikke støtter deres forslag om at det skal settes et mål om fullelektrifisering
innen 2030.
For det første:
Skal man sette et mål, må det være realistisk. Det er ikke, slik
det ser ut i dag, realistisk å ha fullelektrifisert kortbanenettet
innen 2030, av flere grunner. Én ting er at teknologien rett og
slett ikke er moden ennå. Det finnes ikke noe fly i luften som viser
at det fungerer. Som nevnt i mitt hovedinnlegg, gir 1 kg med «jet
fuel» 12 kWh energi, mens man må ha 40 kg med batterier for å klare
å ta med tilsvarende energimengde, og det er ikke fysisk mulig.
På den andre siden
tar det også tid å sertifisere disse flyene. Fra det første tidspunktet
vi ser et fullelektrisk fly som kan ta med seg et tilstrekkelig
antall passasjerer til å kalle det et rutefly, tar det fort fem
år før det er sertifisert og godkjent internasjonalt. Da er det
ikke minst viktig, hvis det skal utvikles i Norge, at Samferdselsdepartementet
og Luftfartstilsynet er positive og bidrar, og ikke er byråkratiske
og gjør det vanskelig å få til.
Det er også slik
at det tar tid fra dette er sertifisert, til flyselskapene er klare
til å fase det inn. Det tar tid å utdanne flyvere, det tar tid å
utdanne mekanikere, og det tar tid å utdanne bakkepersonell.
Vi skulle gjerne
stått bak et mål om 2030, men det er altså noen hindringer i veien.
Det som antakeligvis er den raskeste og enkleste løsningen, er biodrivstoff
og alternative drivstoff som har lavere utslipp.
Så nevnte statsråden
i svaret på min replikk at vi kan stille krav til større innblanding
av biodrivstoff. Problemet nå er at biodrivstoff er tre–fire ganger
dyrere enn fossilt drivstoff. Hvis vi skulle stille krav om økt
innblanding, større krav enn det EU krever, risikerer vi at ruteflyselskapene
som flyr til Norge fra utenlandske destinasjoner, tanker opp så
mye drivstoff at de har nok til returflighten, så de slipper å kjøpe
dyrere drivstoff i Norge. Er det noe vi i hvert fall ikke får miljøgevinst
av, er det nettopp det. Derfor er – igjen – EU veldig viktig. Vi
kan trekke EU-kampen inn i dette også. Det er først når man har
internasjonale avtaler som dekker et stort areal, vi får de ønskede
holdningsendringene og de ønskede effektene.
Ola Elvestuen (V) [13:14:04 ] : Jeg tar egentlig ordet fordi
jeg tror vi trenger en tidsfrist for når kortbanenettet kan være
utslippsfritt. Jeg tror at den teknologiutviklingen vi ser, går
mye raskere enn det man har forventet tidligere. Hvis vi ser på
utviklingen for bl.a. elbiler, var det sånn at i 2010 jublet Norge
for at vi solgte 430 eller 460 elbiler. Da vi i 2015 fattet vedtaket
om å sette et mål om bare å selge nullutslippskjøretøy i 2025, var
det få som trodde at det var mulig å få til. Nå er vi altså oppe
i en salgsprosent på over 80 pst. i Norge, og vi er i rute for å
nå målet i 2025.
Det er riktig
at man må ha godkjenninger, og at det er andre prosesser med hensyn
til elfly, men som det ble nevnt her, er det også en ganske konsentrert
del av det markedet vi har i Norge, og de flyreisene vi har. Jeg
tror man må sette et tydelig mål for når det skal være gjennomført,
ikke nødvendigvis en tidsfrist. Vi har også kommet veldig langt
på det med elferger og nullutslippsferger. Der startet vi også med
én, og så har det gått mye raskere enn man hadde forventet.
Jeg vil gjenta
det jeg sa her. Selv om man ikke setter en tidsfrist i 2030, mener
jeg det er klokt å gjøre det, og jeg håper statsråden tar det med
seg. Om det da blir 2032 eller 2034, tror jeg det uansett er klokt
å gjøre det, for dette går fort, og det er mange land som driver
med den samme utviklingen som vi gjør. Vi må ha en tydelig, offensiv
politikk for å være i førersetet og også få den næringsutviklingen
vi kan få med satsing på både elfly og de andre miljøvennlige flyene
og miljøvennlige drivstoffene.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:16:30 ] : Jeg skal ikke bruke
så veldig mye tid, men jeg må bare svare Høyre-representanten som
sa at Senterpartiets representant fra nord var imot flyplassutbygging
i Tromsø. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa det var kaos, og det kan
jeg forklare hvis man trenger det. Det som er viktig å få gjort
når det er kaos, er å finne ut hvordan man kan endre på det, og
det håper jeg at man klarer å få gjort veldig fort, for sånn som
det er nå, kan det ikke være.
Helt til slutt
har jeg lyst til å si bare lite grann om det å skynde seg. Jeg synes
det å ta seg den tiden man trenger for å få et opplegg som gjør
at disse flyene flyr trygt, er viktig. Vi har sett hvordan det kan
gå når man setter i gang prosjekter for ferjer og slikt som gjør
at samfunn nesten blir satt i en spagat fordi man setter i verk
miljøvennlige tiltak som ikke funker godt.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel