Statsråd Anette Trettebergstuen [13:18:43 ] : Den siste tiden
er en helt klar påminnelse om at ytringsfrihet, pressefrihet og
informasjonsfrihet er helt avgjørende for velfungerende samfunn.
Dette er demokratiske verdier som det er lett å ta for gitt i et
land som Norge. Situasjonen i Europa underbygger at vi må gjøre
det motsatte. Vi må være et foregangsland. Vi, med våre tradisjoner,
må ha et mål om å være en tydelig stemme for å beskytte og fremme
ytringsfrihet, også i internasjonale fora. Den kan altså ikke tas
for gitt.
Mediene våre er
forutsetningen for nettopp ytringsfrihet og demokrati. Koronapandemien
og krigen i Ukraina illustrerer at behovet for troverdige og uavhengige
redaktørstyrte medier av høy kvalitet er større enn noen gang. Det
russiske medietilsynet har blokkert tilgangen til flere medier,
og Putins nye medielov kan straffe såkalte falske nyheter, slik
russiske myndigheter definerer dem, med fengsel i inntil 15 år.
Russland har lenge
stått bak en desinformasjons- og destabiliseringskampanje rettet
mot vestlige land, særlig land med store russiske minoriteter. Mediene
Russia Today og Sputnik kontrolleres av russiske myndigheter og
har vært sentrale redskaper i denne kampanjen. Russia Today og Sputnik
er blitt brukt av Putin-regimet til å spre propaganda om krigen
i Ukraina, og EU har i sin sanksjonspakke besluttet å blokkere disse
mediene.
Vi her hjemme
har besluttet at vi ikke skal sensurere Russia Today og Sputnik.
Grunnloven § 100 setter svært høye krav for å kunne innskrenke ytringsfriheten,
og per i dag er det vanskelig å se at disse aktørene utgjør en slik trussel
mot grunnleggende samfunnsinteresser i Norge at det kan forsvare
forhåndssensur gjennom generelt forbud.
Jeg gjentar det
gjerne: Medier er en forutsetning for ytringsfrihet og for demokrati.
Regjeringens mål er å sikre sterke norske medier og å legge til
rette for at alle grupper i samfunnet har tilgang til et godt medietilbud. Vi
skal sikre ytringsfriheten gjennom de frie mediene, og redaktører
og journalister skal ha et spesielt vern. Ytringsfriheten står sterkt
i Norge, men som ytringsfrihetskommisjonens mandat gjenspeiler,
har det offentlige rom gjennomgått grunnleggende endringer siden den
første kommisjonens rapport ble lagt fram i 1999.
Den nåværende
ytringsfrihetskommisjonen leverer sin NOU i august. Med en ny gjennomgang
av ytringsfrihetens stilling i Norge vil vi ha et godt utgangspunkt
for det videre arbeidet på feltet. Utredningen blir overlevert og
debattert på åpningsdagen av Arendalsuka, altså den 15. august i
år. Forhåpentligvis vil Arendalsuka og at den overleveres der, være
starten på en bred og inkluderende offentlig samtale om kommisjonens
vurderinger og forslag. Så vil regjeringen etter det komme tilbake
med konkrete tiltak for å styrke ytringsfriheten etter at de har levert
sin NOU og vi har vurdert den.
Om en drøy måned
er jeg så heldig at jeg skal få delta under World Expression Forum
på Lillehammer. Dette er et nytt og enormt spennende initiativ,
som har til hensikt å styrke ytringsfriheten globalt ved å etablere
en sentral møteplass for alle som ønsker å jobbe for ytringsfrihet.
World Expression Forum sammenligner seg med World Economic Forum,
bare at temaet er ytringsfrihet i stedet for økonomi. Utgangspunktet
er norsk. Det har støtte fra både bokbransjen, mediene og ytringsfrihetsaktører.
Ambisjonen er internasjonal, med aksjonærer og støttespillere fra
hele verden, og programmet for den aller første konferansen er svært
imponerende. Jeg ser med stor forventning fram til å bidra i en
diskusjon om hva vi politikere kan gjøre for å styrke ytringsfrihetens
kår – fra samme scene som bl.a. fredsprisvinnerne Maria Ressa og
Dmitrij Muratov.
Norge toppet fortsatt
Reportere uten grensers pressefrihetsindeks i 2021, for femte år
på rad. Det er gledelig. Men det er ikke så vanskelig å holde på
idealer og prinsipper i et trygt, egalitært og velfungerende samfunn
uten store konflikter – som Norge. Det er vanskeligere å holde på
idealene når de utfordres, f.eks. av aktører og myndigheter som
bruker mediene til å manipulere offentligheten. Pressefrihetsindeksen
viser oss også at vi har en lang vei å gå internasjonalt.
Ytringsfrihetskommisjonen
er nå i ferd med å ferdigstille utredningen av de sosiale, teknologiske,
juridiske og økonomiske rammene for ytringsfriheten i dagens samfunn.
Mandatet tar for seg mange av de mest aktuelle, men også vanskeligste
og betente spørsmålene og dilemmaene i samtiden: hat, hets og mobbing
i sosiale medier, trusler mot journalister, politikere og samfunnsdebattanter,
desinformasjon og propaganda, og skadelig innhold og nettovergrep.
Som denne opplistingen
viser, ender ytringsfrihetsdebattene gjerne med å dreie seg om ytringsfrihetens negative
sider, om ytringsfriheten som et problem. Det er kanskje ikke så
rart, men det er en risiko for at vi går glipp av noe helt vesentlig:
hva denne friheten faktisk betyr. Man kan se for seg at kritikk
mot en ideologi eller politisk retning ble forbudt fordi tilhengerne
av den følte seg fornærmet av det, at medier ikke turte å rapportere
fra politiske demonstrasjoner uten at statlige kanaler gjorde det
først, eller at man risikerte å miste jobben hvis man kritiserte
dem som styrer landet. I veldig mange land lever folk med akkurat
dette.
Jeg vil sitere
den nylig avgåtte generalsekretæren i redaktørforeningen, Arne Jensen.
Han har sagt: Vi må lære oss å heie på ytringsfriheten! Milde Moses,
ytringsfriheten er jo ikke et problem! Det er en ressurs. Det er en
verdi. For hele samfunnet vårt.
Jeg er hjertens
enig.
Regjeringens mål er å sikre
sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i
samfunnet har et godt medietilbud. For å oppnå det er mediemangfoldsarbeidet
helt sentralt. Medietilsynet dokumenterer utviklingen i det norske
mediemangfoldet gjennom sitt mediemangfoldsregnskap. Regnskapet
for 2020 viser at Norge har et mangfold av redaktørstyrte journalistiske
medier, både på nasjonalt nivå og lokalt nivå. En bred sammensetning
av aktører og eiere, både nasjonalt, regionalt og lokalt, er grunnleggende
for å sikre et avsendermangfold og borgernes informasjons- og ytringsfrihet.
I analysen av
bruksmangfoldet finner Medietilsynet at vi alt i alt har et godt
bruksmangfold i Norge. Infrastrukturen sørger for at de aller fleste
har tilgang til medier og nyheter, og at store deler av befolkningen
bruker et mangfold av de redaktørstyrte mediene.
Det er viktig
at vi eksponeres for et mangfold av kilder, samtidig som vi har
fellesarenaer for den offentlige samtalen. Rapporten viser imidlertid
at det er et tydelig generasjonsskille i mediebruken. De unge bruker
digitale medier og strømmetjenester i større grad enn de eldre.
Selv om befolkningen samlet sett blir mer digital i mediebruken,
faller de eldste litt utenfor.
Kjønn, utdanning
og inntektsnivå spiller også inn på mediebruken. Yngre, kvinner
og de med lav utdanning og lav inntekt orienterer seg i noe mindre
grad enn andre grupper mot de norske redaktørstyrte mediene. Dette
kan lede til en informasjonskløft mellom ulike grupper i befolkningen.
Vi i regjeringen er enig med Medietilsynet i at et slikt skille
vil kunne føre til en mer fragmentert offentlighet og en økt risiko
for polarisering og ekkokamre. Vi følger denne utviklingen nøye.
I fjor satte NRK
opp en robot til å se på norske nyhetssider i fire måneder og telle
antall kvinner og menn. Totalt talte roboten 18 038 ansikter på
denne tiden. 38,6 pst. av dem var kvinner. Roboten er nok sikkert
ikke helt perfekt, men resultatet peker i samme retning som en god
del andre undersøkelser viser oss. Det er tendenser til at kjønnene
ikke presenteres likt, og at kilder også stilles ulike spørsmål,
basert på kjønn. Årsakene til dette er sammensatt, men det er enormt
viktig at mediene fortsetter å jobbe for en bedre kjønnsbalanse
i kildebruken. Alle kjønn, nasjonaliteter og aldersgrupper trenger noen
å identifisere seg med i mediene.
Medietilsynet
gjennomfører også undersøkelser om befolkningens tillit til mediene.
Den siste undersøkelsen tilsynet utførte, viste at åtte av ti har
høy tillit til norske medier. Vi i regjeringen er stolte av det
norske medier får til, og jeg gleder meg også til å feire norske medier
når Nordiske Mediedager åpner i Bergen i neste uke.
Medietilsynet gjennomfører
årlige undersøkelser om økonomien i de norske mediene. Aviser og
kringkastere sto for knapt 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2020.
Brukerinntektene til avisene og inntektene tv-virksomhetene får
fra salg av kanalpakker, strømmetjenester og distribusjon, spiller
en stadig viktigere rolle for økonomien. I 2017 hadde medievirksomhetene
for første gang større inntekter fra brukermarkedet enn fra reklamemarkedet.
I 2020 utgjorde brukerinntektene nesten 57 pst. av driftsinntektene.
Selv om det har vært en liten vekst i brukerinntektene, er fallet
i reklameinntektene hovedårsaken til den utviklingen.
En viktig årsak
til fallet i annonseinntektene er den sterke posisjonen som sosiale
medier og søkemotorer har fått i det norske annonsemarkedet. Denne
utviklingen skaper usikkerhet om framtidige annonse- og reklameinntekter
for norske medievirksomheter. Avisene klarer i stor grad å holde
på leserne, men annonseinntektene blir stadig lavere. TV-seerne
ser mindre på tradisjonell lineær-tv, og de strømmer mer. Det er
en årsak til at de kommersielle tv-virksomhetene har fått redusert sine
reklameinntekter.
Mediebedriftenes
landsforenings undersøkelse om betaling for nyheter fra 2021 viser
at andelen som oppgir å ha tilgang til et avisabonnement i husstanden,
har økt fra 63 pst. i 2018 til 69 pst. i 2021. Stadig flere velger digitale
abonnementer. Norge er faktisk verdensledende når det gjelder befolkningens
vilje til å betale for digitale nyheter, ifølge velrenommerte Reuters
Institute.
Summen av norsk
mediepolitikk, mediebransjens omstillingsevne og publikums etterspørsel
har bidratt til at vi har en sterk mediebransje som er godt rustet
til å fortsette den digitale transformasjonen. Samtidig skal vi ikke
glemme at mediene fortsatt er kritisk avhengige av inntektene fra
papiravisene. I dag samarbeider mange av de største mediene om både
trykking og distribusjon. Dersom noen, eller én aktør, trekker seg
fra dette samarbeidet, blir regningen for dem som blir igjen, høyere.
I verste fall kan vi risikere å få en kjedereaksjon som svekker
det økonomiske fundamentet for mediene.
Vi i regjeringen
skal gjøre vårt for å bidra til at bransjen fortsetter å lykkes.
Vi har bl.a. videreført nullmoms for elektroniske nyhetsmedier fram
til 2028. Momsfritaket tilrettelegger for den digitale transformasjonen
ved å legge til rette for økte inntekter fra brukerbetaling for digitale
nyheter. Denne forlengelsen har stor betydning for bransjen.
Hovedtrekkene
viser altså at det står bra til med mediebransjen og ytringsfriheten
i Norge. Men regjeringen har store ambisjoner, og vi har så vidt
begynt. Det vil kreve mye videre arbeid for å sikre sterke norske
medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har
et godt medietilbud i framtiden. Med globalisering og digitalisering
kommer omverdenen stadig tettere på, og internasjonale forhold spiller
en stadig større rolle – både for medieøkonomien og for mediemangfoldet.
De store globale teknologigigantene
har på mange måter forenklet livet vårt, åpnet for nye muligheter
for å innhente informasjon og senket folks terskel for å kunne ytre
seg. Samtidig er det flere forhold ved de store globale plattformene
som vi må følge nøye, både med den norske befolkningens øyne og
av hensyn til mediebransjens konkurransevilkår.
Vi vet at de store,
globale plattformene brukes til å spre desinformasjon og ulovlig
innhold. Samtidig er det en hårfin balanse mellom det å ha for lite
kontroll og det å innskrenke ytringsfriheten. Ukontrollert spredning
av ulovlig innhold er åpenbart skadelig for den offentlige samtalen,
men vi ønsker heller ikke en situasjon der plattformene på eget
initiativ modererer og fjerner så mye lovlig innhold at det går
ut over nettopp ytringsfriheten.
Det er flere initiativer
på gang på EU-siden som vil ha betydning for mediefeltet i Norge,
og som vi i regjeringen følger tett. EU-kommisjonen fremmet i 2020
forslaget til forordningen Digital Services Act, DSA. Forslaget
til DSA tar sikte på å gi større demokratisk kontroll og et sterkere
tilsyn med internettplattformer, redusere risiko for manipulasjon
og desinformasjon og motvirke ulovlig innhold. Det foreslås krav
om at svært store internettbaserte plattformer med mer enn 45 millioner brukere
i EU årlig må identifisere, analysere og begrense risiko forbundet
med bruken av plattformen, som utbredelse av ulovlig innhold og
bevisst manipulasjon av plattformen.
Norge har i en
felles uttalelse fra EØS/EFTA-landene til DSA påpekt det problematiske
ved at digitale plattformer modererer og til og med blokkerer lovlig
redaksjonelt innhold publisert av de frie redaktørstyrte mediene.
I slutten av mars hadde jeg
gleden av å møte Facebook-varsleren Frances Haugen. Vi diskuterte
bl.a. regulering av disse store teknologigigantene, åpenhet og hva myndighetene
kan gjøre. Det var et inspirerende møte med en svært modig og viktig
kvinne. Hun gjør virkelig en innsats for å løfte diskusjonen om
disse viktige spørsmålene.
Noe av det aller
første jeg gjorde da jeg fikk gleden av å bli utnevnt som kultur-
og likestillingsminister, var å ta initiativ til å bedre dialogen
mellom norske redaktørstyrte medier og de globale teknologiplattformene. Bakgrunnen
er selvsagt de nevnte utfordringene vi har knyttet til ytringsfrihet
og pressefrihet når globale teknologiplattformer kan gå inn og moderere
eller blokkere lovlig redaksjonelt innhold publisert av redaktørstyrte
medier i Norge. Sett med norske øyne vil nok ikke EUs kommende regulering
imøtekomme disse utfordringene på en fullt ut tilfredsstillende
måte.
Vi mener at mediebrukere,
redaktørstyrte medier og plattformselskaper har, og bør ha, en felles
interesse i at redaksjonelt innhold i størst mulig grad er tilgjengelig på
plattformene. Den 22. mars var det derfor fullt hus i Kultur- og
likestillingsdepartementets største møterom. Det var nok første
gang representanter for norske medier og for de store teknologiplattformene
var samlet rundt samme bord. Både Facebook og Google deltok, sammen
med alle presseorganisasjonene, NRK og de største mediekonsernene
i Norge. Medieaktørene ga veldig gode beskrivelser av utfordringene
som de opplever hver eneste dag med plattformene. Med henvisning til
globale vilkår og betingelser griper de inn mot innhold eller tjenester
som allerede er kvalitetssikret og publisert av norske ansvarlige
redaktører.
For eksempel fortalte
VG-redaktør Gard Steiro at Snapchat har, som vi vet, svært strenge
regler mot å vise bilder som inneholder kroppsvæsker. Han viste
et bilde av en blodig kvinne med bandasje rundt hodet – det bildet
har vi alle sammen de siste ukene dessverre sett altfor mange ganger.
Så stilte han spørsmålet: Er dette bildet og denne kvinnen med blod
i ansiktet og bandasje rundt hodet nødvendig dokumentasjon fra krigen
i Ukraina, eller er det bruk av kroppsvæsker? Faren oppstår når
redaktører, journalister og avishus tilpasser innholdet sitt til
plattformen med de strengeste reglene. Da får plattformene en begrensende
og nedkjølende effekt på journalistikken, og journalistikken skal
alltid være fri, modig og kritisk.
Vi fikk også høre
om plattformenes syn på utfordringene, og begge sider ga i møtet
tydelig uttrykk for at de er interessert i å fortsette dialogen.
Vi har et godt håp om at også Apple vil bli koblet på. Vårt ønske
er at partene utnytter det handlingsrommet de nå har til å utvikle frivillige
kjøreregler for bedre samhandling mellom plattformene og de norske
redaktørstyrte mediene.
I Norge har vi
en sterk tradisjon for ansvarlige medier, vide rammer for ytringsfriheten
og et velfungerende system for presseetisk selvregulering. Derfor
har vi også gode forutsetninger for å lykkes med selvregulering
også på plattformene. Det må selvsagt være opp til partene hva de
får ut av denne dialogen, men vi kommer til å følge opp dette i
høst. Det vil alltid være av det gode å etablere møteplasser for
meningsutveksling, og målet må være et enda bedre vern av pressefriheten
i Norge.
Samtidig som norske medier
er avhengige av de store globale plattformene for å nå ut med sitt
innhold, konkurrerer de mot dem i annonsemarkedet og om publikums
tid, på svært ulike konkurransevilkår. De store selskapene dominerer
i reklamemarkedet, samtidig som den teknologiske utviklingen har
bidratt til at selskaper kan drive virksomhet i et marked uten fysisk
tilstedeværelse. Dette utfordrer det eksisterende internasjonale
skatterammeverket. Regjeringen skal være en aktiv pådriver for å
gi mediene mer rettferdige konkurransevilkår i møte med de globale
teknologigantene.
Den 8. oktober
i fjor ble 137 av de 141 medlemslandene i OECD og G20-forumet Inclusive
Framework enige om en politisk prinsipperklæring om hovedelementene
i en internasjonal reform for skattlegging av de store multinasjonale
konsernene. I desember offentliggjorde OECD modellregler som skal
sikre at store flernasjonale konserner må betale minst 15 pst. skatt,
uansett hvordan de innretter seg. Dette vil bidra til en mer effektiv
og rettferdig skattlegging av overskuddet i slike selskaper. Samtidig
vil reformen også kunne bidra til å dempe konkurransevridningen
mellom ulike annonsekanaler, som fram til nå har vært i disfavør
av norske medier. Reformen skal etter planen få virkning fra 2023.
EU-kommisjonen la i desember
2020 også fram forslag til en forordning om digitale markeder, den
såkalte Digital Markets Act, DMA. Her foreslås det regler og virkemidler
rettet mot de aller største plattformselskapene, de såkalte portvokterne.
Målet er å styrke konkurransen i de delene av markedene som portvokterne kontrollerer
i dag, og å sette en stopper for den økende dominansen til disse
selskapene. Det kan bl.a. bidra til å styrke mediebedriftenes konkurranseevne
i innholds- og annonsemarkedet. DMA omfatter bl.a. et forbud mot at
selskapene favoriserer egne tjenester.
For norske medieaktører
er det viktig at næringslivsaktører som er avhengige av portvokternes
plattformtjenester, får tilgang til data som deres brukere genererer hos
portvokteren. DMA inneholder også bestemmelser som skal hindre at
portvokterne bruker data på en konkurransevridende måte.
Norge har i en
felles kommentar fra EØS- og EFTA-landene bl.a. framhevet viktigheten
av forpliktelsene knyttet til bruk og tilgang til data. For om lag
en måned siden ble Europaparlamentet og EUs ministerråd enige om
utformingen av DMA. Nå venter formell godkjenning av lovteksten,
før DMA er ventet å tre i kraft fra 2023.
I år har Norge ordførerskapet
i Nordisk ministerråd, og ytringsfrihet og mediemangfold er et prioritert
område i sektorprogrammet for kultur. I den forbindelse skal vi
bl.a. løfte utfordringene knyttet til teknologigigantenes betydning
for den demokratiske samtalen og for den nordiske mediebransjen.
Vi er særlig opptatt av at gigantene viser større åpenhet, og at
de ikke skal gripe inn i ytringsfriheten og den redaksjonelle friheten
til mediene.
Sammen med mine
nordiske kulturministerkollegaer har vi bestilt en rapport fra Nordicom,
som skal se på plattformenes påvirkning på nyhetsmedienes forutsetninger
i Norden og vurdere tiltak. Vi kommer også til å invitere til en
nordisk konferanse om disse temaene til høsten. Det blir en bra
anledning til å samle organisasjoner, mediebedrifter, politikere
og forskere til en bred samtale om hvordan vi kan jobbe videre.
I 2018 vedtok
EU omfattende endringer i direktivet om audiovisuelle medietjenester,
det såkalte AMT-direktivet. AMT-direktivet inneholder felles europeisk
regulering av fjernsyn og de audiovisuelle bestillingstjenestene.
En av de viktigste
endringene er direktivets regulering av videodelingsplattformtjenester,
som YouTube, og videodelingsfunksjoner i sosiale medier, som Facebook
og Instagram. De viktigste plattformtjenestene her er ikke etablert
i Norge, men i Irland. Reguleringen av videodelingsplattformtjenester
er like fullt viktig også i Norge fordi det pålegger plattformer
som mange bruker, å gjennomføre tiltak for bl.a. å beskytte mindreårige mot
skadelig innhold og allmennheten mot ulovlig innhold.
Endringsdirektivet
inneholder to grep for å fremme europeisk audiovisuelt innhold.
Audiovisuelle bestillingstjenester pålegges å ha minst 30 pst. europeisk
programinnhold i sine kataloger og at dette innholdet skal gis en
framtredende plassering. Videre kan det enkelte land velge å pålegge
tilbydere av audiovisuelle medietjenester å bidra til finansiering
av audiovisuelle produksjoner. En slik plikt kan pålegges både norske
tjenestetilbydere og tjenestetilbydere som er etablert i andre EØS-land,
og som retter sine tjenester mot Norge.
Direktivet omfatter
utover dette også en rekke andre bestemmelser, bl.a. skjerpede krav
til tilrettelegging av programmer for folk med funksjonsnedsettelser, økte
krav til uavhengighet for tilsynsmyndigheter på feltet og økt fleksibilitet
for visning av reklame i fjernsyn.
Direktivet er
EØS-relevant, men ikke ennå innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet
krever omfattende endringer i kringkastingsregelverket, og jeg tar
sikte på å sende et forslag til gjennomføring av direktivet på høring
nå i vår.
Medienes frie stilling ble
forsterket med medieansvarsloven som trådte i kraft i 2020. Pressefrihet
er ingen selvfølge, noe vi ser tydelige tegn på i andre europeiske land.
Sterke motkrefter gjør det vanskelig for mediene å stille makthaverne
til ansvar og å holde borgerne informert.
EU-kommisjonen
avsluttet i mars en åpen høring om den kommende europeiske mediefrihetsloven
– European Media Freedom Act. Kommisjonen vil sikre mediemangfold
og medienes uavhengighet i Europa og peker på medienes rolle som
én av pilarene demokratiet vårt hviler på. I høringen ønsket kommisjonen
særlig innspill om
åpenhet
og uavhengighet knyttet til medieeierskap og -transaksjoner
hvordan
vi skal sikre at borgerne blir eksponert for et mangfoldig medietilbud
hvordan
vi skal sikre uavhengigheten til allmennkringkastere og andre statsfinansierte
medier
Kommisjonen har
varslet at den vil legge fram et konkret forslag til regulering
i tredje kvartal i år. Forslaget vil være et viktig grep for å sikre
frie medier i hele Europa. Derfor må vi være en pådriver i dette
arbeidet. Vi følger dette arbeidet nøye videre og vurderer behovene for
diverse innspill – i dialog med norske medier og norske presseorganisasjoner.
Den 8. april la vi fram et
lovforslag for Stortinget som innebærer opphevelse av den siste
ordningen med systematisk forhåndssensur av ytringer i Norge. Ved
å oppheve den såkalte kinofilmkontrollen overlates ansvaret for
å fastsette aldersgrenser, og for å påse at innholdet er lovlig,
til distributørene. Kinofilmen likestilles med dette med alle andre
kanaler for formidling av levende bilder, og Medietilsynet skal
føre tilsyn for å sikre at loven overholdes når distributørene overtar
ansvaret.
Den statlige kinofilmkontrollen
har vært i drift siden den første filmloven trådte i kraft og Norsk
Filmkontroll ble opprettet i 1913. Målet har først og fremst vært
å beskytte barn mot innhold som av ulike grunner er blitt vurdert
som skadelig. Likevel finnes det også eksempler på at filmer er
blitt utsatt for en mer politisk sensur. Dette grepet er derfor
intet mindre enn et veiskille i ytringsfrihetens historie i Norge.
Det digitale medielandskapet
stiller stadig strengere krav til oss som mediebrukere. En fersk
undersøkelse fra Medietilsynet viser at hver tredje nordmann har
sett informasjon eller nyheter om krigen i Ukraina som de senere
fant ut var falsk eller inneholdt informasjon som ikke stemte.
Uavhengig av krisetider
vil de fleste av oss bli utsatt for desinformasjon. Kritisk medieforståelse
er nøkkelen til at befolkningen skal kunne forstå og bruke mediene på
en aktiv og bevisst måte. Vi i regjeringen vil bidra til økt kunnskap
om kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern i befolkningen.
Medietilsynet
skal i år forberede en ny befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse,
som skal gjennomføres i 2023. Tilsvarende rapport fra 2021 viser at
44 pst. av befolkningen rapporterer at de har fått tilsendt eller
kommet over falske eller usanne nyheter det siste året. 68 pst.
har opplevd å komme over informasjon de var i tvil om var sann.
Undersøkelsen viser at de eldste og de yngste synes det er vanskeligere
å håndtere desinformasjon og falske nyheter enn det resten av befolkningen
gjør. Tilsynet gjennomfører en rekke tiltak som skal bidra til å
styrke nordmenns kritiske medieforståelse, særlig i de mest sårbare
gruppene. De utarbeider bl.a. undervisningsopplegg for skolen og
egne læringsopplegg for seniorer og gjennomfører informasjonskampanjer.
Selv med et samfunn der alle
med loven i hånd er frie til å ytre seg, vet vi at deler av befolkningen
lar være å gjøre akkurat det. Ytringsfriheten er på ingen måte absolutt,
og vi er forpliktet til å verne ulike grupper mot hat, forfølgelse
og diskriminering. Hatefulle, diskriminerende og andre krenkende
ytringer er en stadig større bekymring. En undersøkelse som Medietilsynet
utførte i 2021, viste at den vanligste formen for nettsjikane er nettopp
hatefulle ytringer. Én av ti oppga å ha opplevd sjikane på nett.
Hatefulle ytringer er den formen for sjikane som både er vanligst
og øker mest. Mens 2 pst. hadde opplevd hatefulle ytringer i 2019,
var andelen økt til 7 pst. i 2021. Hatprat er fullstendig uakseptabelt
og har alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og for
samfunnet i sin helhet.
Ifølge Medietilsynets
undersøkelse sier fire av ti som har vært utsatt for nettsjikane,
at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti
har sluttet helt å delta i debatten. Det er en trussel mot demokratiet
og ytringsfriheten vår når noen ikke tør å delta i samfunnsdebatten
fordi de frykter å bli utsatt for hets. Vi taper som samfunn når
enkelte stemmer ikke kommer til orde. En rapport om hatefulle ytringer
på nett fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at sju
av ti mener det er et problem for ytringsfriheten at folk avstår
fra debatt på grunn av tonen i kommentarfeltet. Kvinner opplever
dette som et større problem enn det menn gjør. Rapporten viser også
at kvinner opplever langt mer hets på grunnlag av kjønn enn menn.
Vi i regjeringen vil øke innsatsen for å stoppe netthets og jobbe
for at alle får kompetansen man trenger for å kunne håndtere netthets
dersom man blir utsatt for det.
En strategi mot
hatefulle ytringer ble lansert i 2016. Målet med den er å bidra
til en god offentlig meningsutveksling og å forebygge og motvirke
hatefulle ytringer. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har
ansvaret for å følge opp mange av Kultur- og likestillingsdepartementets
tiltak i strategien mot hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer er
også et sentralt tema for den nevnte ytringsfrihetskommisjonen.
I mars fordelte
regjeringen 19 mill. kr til tiltak mot rasisme, diskriminering og
hatefulle ytringer. Det er gledelig at det er så enormt mange gode
initiativ rundt om i hele landet. Vi i regjeringen har et soleklart
mål om å fremme antirasisme, mangfold og dialog. Vi ønsker at flere
skal inviteres til å delta, og vi støtter nytenkende tiltak som
har som mål å forebygge, informere og utvikle kunnskap.
Barn og unge har rett til både
ytrings- og informasjonsfrihet og beskyttelse mot skadelig innhold.
En helhetlig politikk for barns digitale hverdag må ivareta balansen
mellom disse rettighetene. Det krever at vi baserer tiltakene på
best mulig kunnskap om hvordan barn faktisk påvirkes av medieinnhold.
Medieskadelighetsutvalget, som la fram sin utredning i mars i fjor,
har bl.a. kartlagt eksisterende kunnskap om skadevirkningene av
eksponering for ulike typer medieinnhold. I tillegg har utvalget
foreslått ulike konkrete tiltak for økt beskyttelse av barn. Utredningen
gir et solid grunnlag for det videre arbeidet med å beskytte barn
og unge mot skadelig innhold og bruk.
Det er et behov
for å utrede handlingsrommet når det gjelder å håndtere utfordringer
barn og unge møter i sin digitale hverdag. Ny teknologi og stadig
nye trender gjør at feltet forandrer seg svært raskt. Mange sektorer har
virkemidler for – og interesser i – en trygg digital oppvekst. Det
er helt nødvendig med et tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid
for å skaffe den rette kunnskapen, møte utfordringer effektivt og
bygge opp under mulighetene og fordelene det digitale gir barn og
unge. Derfor er det så viktig at regjeringen nå skal sette i gang et
arbeid med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst.
I februar fremmet
regjeringen en ny posisjon til EU-rettsakten DSA. Her foreslår vi
et forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge
til EUs nye regulering av de digitale tjenestene. Begrunnelsen er
at barn og unge er særlig sårbare for påvirkning gjennom reklame.
For at alle skal ha et godt
medietilbud, må vi ha en framtidsrettet mediestøtte som bidrar til
å bevare sterke, norske medier. Den direkte mediestøtten har lange tradisjoner
i Norge. Produksjonstilskuddet ble opprettet tilbake i 1969, og
det uttalte målet med ordningen var å opprettholde en differensiert
dagspresse. Det har vi klart, men for å videreføre det sterke norske
mediemangfoldet må vi fortsatt sørge for forutsigbare, økonomiske
rammevilkår.
Mediestøtteloven
sier at regjeringen skal foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer
for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte for Stortinget
i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg.
I budsjettproposisjonen
for 2023 skal altså regjeringen for første gang foreslå slike fireårige
styringssignal. Det er allerede lagt ned et omfattende arbeid for
å skaffe et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Medietilsynet
har lagt fram flere utredninger, bl.a. en bred gjennomgang av de
direkte mediestøtteordningene.
Helt overordnet
konkluderer Medietilsynet med at de direkte mediestøtteordningene
fortsatt er nødvendige bidrag for å bevare og utvikle et mangfold
av redaktørstyrte, journalistiske medier i Norge.
Ved utgangen av
2020 ble det gitt ut 230 aviser på 172 ulike steder i Norge, hvorav
152 aviser mottok produksjonstilskudd. Samtidig vet vi at overgangen
til det digitale er krevende for de minste lokalavisene. Flere av disse
avisene er i en sårbar økonomisk situasjon. Regjeringen vil øke
innovasjons- og produksjonstilskuddet på en måte som sikrer god
utvikling i lokalmediene, uten at det går ut over de større riks-
og regionmediene. Dette arbeidet har vi allerede startet ved å øke
bevilgningene til produksjonstilskuddet med 8 mill. kr til lokalavisene
i 2022.
For en måned siden
fordelte Medietilsynet 21 mill. kr gjennom tilskuddsordningen for
innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. 15 mill. kr
av de 21 mill. kr går til små, lokale medier. Flere av prosjektene
som får støtte, skal bidra til å løfte den lokale debatten. Det
er bra.
Som kultur- og
likestillingsminister må jeg få lov til å si at det gleder meg at
vi nå får den første kvinnelige kringkastingssjefen i NRKs historie.
Vi i regjeringen
er opptatt av å sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster
med sterk tilstedeværelse i hele landet, gjennom forutsigbar styring
og finansiering. For å oppnå denne forutsigbarheten skal regjeringen
altså legge fram fireårige styringssignal for NRKs økonomiske ramme
i budsjettproposisjonen for 2023. Med en sterk, offentlig allmennkringkaster
er vi nødt til å vurdere hvordan midlene best brukes. Som et ledd
i dette arbeidet la departementet i fjor høst ut NRK-plakaten på
åpen høring. Den beskriver NRKs allmennkringkastingsoppdrag, og
det er en god stund siden vi hadde en stor og bred debatt om den.
Departementet har mottatt 43 innspill fra instanser som spenner
fra konkurrerende medier og interesseorganisasjoner til privatpersoner.
Som NRK-entusiast gleder det meg at det er et så stort engasjement
rundt det viktige allmennkringkastingsoppdraget.
Når vi vurderer
om det er behov for å justere NRKs oppdrag, skal vi i regjeringen
legge til grunn at vi skal sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster
med et sterkt nærvær i hele landet. Vi synes fortsatt det er viktig
at NRK når bredest mulig ut med programtilbudet sitt, noe som innebærer
at NRK må være til stede på alle de viktige medieplattformene. Dette
har bidratt til at de aller fleste bruker minst ett av NRKs tilbud
daglig, og at de aller fleste er svært fornøyd med NRK. Samtidig
har vi private medier som går godt, men som hele tiden utvikler
seg, og som lykkes i å utvikle stadig flere og bedre digitale innholdstjenester.
Det kan de gjøre bl.a. fordi vi har et norsk publikum som ligger
i verdenstoppen når det gjelder betalingsvillighet.
Så er det noen
som er urolige for at det ikke blir nok anledning til å diskutere
denne saken, f.eks. her på Stortinget. Til det vil jeg si at regjeringen
lojalt følger opp det opplegget som Stortinget ble forelagt i mediestøttemeldingen,
som ble lagt fram i forrige periode av den borgerlige regjeringen.
Der la man til grunn at gjennomgangen av mediepolitikken skal inngå
i en meldingsdel til budsjettproposisjonen. Her vil vi i regjeringen
altså komme med våre vurderinger av behovet for endringer i NRKs
allmennkringkastingsoppdrag, og vi legger til grunn at Stortinget
også vil legge til rette for en grundig og god behandling av de
forslagene som vi kommer med i oktober. Jeg ser fram til det samarbeidet.
Medietilsynet
har nylig utarbeidet en rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet
og hvordan NRK virker inn på konkurransesituasjonen i det norske
mediemarkedet. Medietilsynet skriver i sin rapport at NRK bidrar
positivt til mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum.
Det oppnår NRK ved å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget og gjennom
samarbeid med andre aktører i det norske mediemarkedet. NRK har
et bredt og variert tilbud av samfunnsviktig stoff med stor tematisk
og geografisk bredde. Majoriteten av befolkningen har NRK som en
av sine tre mest brukte nyhetskilder. Tilsynet påpeker at konkurransepresset som
NRK utøver overfor nasjonale, kommersielle aktører, har styrket
seg noe. Samtidig er det en positiv utvikling også i det kommersielle
mediemarkedet. Konkurransepresset vurderes derfor å ha virket skjerpende
og til det beste for publikum. Per i dag vurderes det ikke å være
en risiko på kort eller mellomlang sikt for at NRKs tilbud skal
ha negative effekter på tilbudet fra kommersielle aktører i det
nasjonale digitale markedet. Dette viser at det har vært, og er,
et riktig valg å la NRK være til stede på plattformene hvor også
publikum er.
NRK må få forsvare
sin plass i det digitale mediemarkedet i takt med at mediebruken
flytter seg fra tradisjonelle plattformer som lineær-tv og radio.
Både for NRK og andre redaktørstyrte medier er det en utfordring
å nå ut med innhold og etablere en sterk relasjon til særlig barn
og unge. For å oppnå dette må NRK være til stede på plattformene
disse målgruppene bruker. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen
ikke vil begrense NRKs digitale handlingsrom.
Det har lenge vært behov for
en modernisering av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. I
disse dager er forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til
nyhets- og aktualitetsmedier på høring. I arbeidet med forskriften
har vi vært opptatt av å utvikle regelverket i tråd med digitaliseringen
av mediebransjen. Dette gjør vi for å ivareta ordningens formål
og å øke treffsikkerheten.
Vi skal ta med
oss alle innspill som kommer i høringen, i det videre arbeidet med
å sikre en produksjonstilskuddsordning som stimulerer til et mangfold
av nyhets- og aktualitetsmedier med uavhengig journalistikk av høy
kvalitet – over hele landet og for alle grupper i samfunnet. Ny
forskrift skal etter planen tre i kraft 1. januar 2023.
Tilskuddet til
samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette
for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske
samfunnet. Neste år skal vi også gå gjennom forskrift til tilskudd til
samiske aviser, med mål om å modernisere og gjøre ordningen mer
treffsikker, bl.a. ved å gjøre tilskuddsordningen plattformnøytral.
Regjeringen er
spesielt opptatt av vilkårene for kvalitetsjournalistikken og lokalmediene.
For å bidra til utvikling av den undersøkende og kritiske journalistikken har
regjeringen allerede gitt støtte til Senter for undersøkende journalistikk
i 2022. Dette bidrar særlig til å styrke den kritiske journalistikken
i lokalmediene.
Vi er også opptatt av å sikre
en kommersiell allmennkringkaster med nyhetssendinger utenfor Oslo. Derfor
skal vi videreføre tilskuddet til kommersiell allmennkringkasting
også når avtalen med TV 2 løper ut i 2023. Regjeringen tar sikte
på å kunngjøre en ny avtale i løpet av 2022, under forutsetning
av at Stortinget slutter seg til dette. Vi kommer tilbake til planen
for utlysning av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting
i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023.
Vi ønsker også
å bidra til at radiobransjen har nødvendig tid til å gjennomføre
den digitale omstillingen. Vi forlenget nylig konsesjonene for lokalradioaktører som
sender på FM, med fem nye år, til og med 31. desember 2026. Dette
sikrer at de aller fleste lokalradioene vil kunne fortsette akkurat
som før. Vi vil i 2025 utlyse ny konsesjonsrunde, som gir lokalradioene
mulighet til å sende på FM-nettet fram til 2031.
Det er altså mange
gode initiativer på gang, og regjeringen har store ambisjoner på
feltet. Vi har så vidt rukket å starte opp våre prosjekter, og det
ligger mye bra lenger fram i løypa. Vi ser fram til å legge fram
forslag til fireårige styringssignaler for NRK og den direkte mediestøtten
i budsjettet for 2023. Samtidig er vi spent på å se hvordan mediebransjen
og de globale teknologiplattformene vil følge opp dialogmøtet i
mars. I august skal vi lese ytringsfrihetskommisjonens NOU med stor
interesse. Jeg er sikker på at det vil være et grundig arbeid som
vil danne et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid med å
sikre og styrke ytringsfriheten.
Denne redegjørelsen
illustrerer også at det er flere forhold som handler om de frie
mediene og ytringsfriheten som er utenfor vår kontroll, men som
kan true ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet sågar som
mediemangfoldet og demokratiet i framtiden. Dette må vi ha med oss
i utformingen av ny politikk, og vi i regjeringen skal gjøre vårt
for å sikre at vi ikke tar disse grunnleggende demokratiske verdiene
for gitt.
Med det vil jeg
takke for oppmerksomheten, og jeg gleder meg til mediepolitisk debatt
om to dager.