Stortinget - Møte tirsdag den 29. mars 2022

Dato: 29.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 196 L (2021–2022), jf. Prop. 54 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:20:04]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie) (Innst. 196 L (2021–2022), jf. Prop. 54 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): I dag behandles regjeringens forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie. Jeg vil gjerne takke komiteen for et godt samarbeid.

En direkte søksmålsadgang for fagforeninger ble innført av Stoltenberg-regjeringen i 2013 og opphevet av den borgerlige regjeringen i 2015. Det var en grunn til at regjeringen Solberg fjernet denne søksmålsadgangen, for det er ganske enkelt svært betenkelig at en annen går til søksmål på vegne av deg uten ditt samtykke.

Regjeringens forslag gir fagforeninger en enerett til søksmålsadgang på vegne av egne medlemmer, men også på vegne av ikke-medlemmer. Ingen andre grupper i samfunnet nyter en slik særrett. Forslaget strider ikke bare imot grunnleggende sivilrettslige prinsipper, det strider imot den enkeltes rett til å bestemme selv om man ønsker et søksmål mot arbeidsplassen sin. Det strider også imot retten til å velge om man ønsker å organisere seg eller ikke.

Dette forslaget har møtt solid kritikk fra sentrale høringsinstanser. NHO, KS, Virke, Rederiforbundet og Advokatforeningen er blant flere som har markert tydelig avstand til forslaget. Advokatforeningen har gått så langt som å si at forslaget ikke er i overensstemmelse med sentrale menneskerettigheter, som retten til rettferdig rettergang og den negative organisasjonsfrihet. Norge kan i siste instans risikere å bli dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol.

Dette har også en side til personvern. Når fagforeningen går til sak, må retten ha en rekke personlige opplysninger om den enkelte innleide arbeidstaker i et søksmål. Det er en rettsstat verdig at den enkelte selv har kontroll over egne personopplysninger, og at den enkelte selv råder over de rettslige disposisjoner han eller hun vil gjøre.

La det ikke være noen tvil om at vi alle er opptatt av å slå ned på useriøse aktører i arbeidslivet og på ulovlig innleie. Det er mye vi kan vedta i denne sal for å motvirke dette. I 2019 vedtok Stortinget kraftige innstramminger i adgangen til innleie, og Arbeidstilsynet har fått utvidet myndighet til å forfølge brudd på innleiereglene. I tillegg har den enkelte arbeidstaker en selvsagt rett til å gå til søksmål, også med rettslig bistand fra sin fagforening. Spørsmålet blir da hvorfor regjeringen velger akkurat dette virkemidlet, når det er så mye annet vi kunne blitt enige om.

Høyres primærstandpunkt er at dette forslaget ikke vedtas i sin helhet, men vi har varslet at vi subsidiært vil foreslå å moderere forslaget, slik at det kun vil omfatte medlemmer av den aktuelle fagforening som går til søksmål.

Jeg tar med dette opp Høyre og Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Anna Molberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Trine Lise Sundnes (A) []: Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger er viktig. Det er viktig for å hindre at ulovlig innleie får bre om seg, og det er viktig for å styrke at faste ansettelser skal være hovedregelen i Norge. Fagforeninger har gode forutsetninger for å avdekke ulovlig innleie, fordi fagforeningene besitter nødvendig kunnskap om forholdene hos innleier og deres aktivitet, noe som er med på å styrke muligheten for å avdekke ulovlig innleie. I denne sammenheng vil fagforeninger være med aktivt å jobbe for det et samlet storting har sluttet opp om, nemlig at faste ansettelser skal være hovedregelen i Norge.

I Norge er vi godt stilt. De aller fleste partier mener at folk skal behandles bra, og partene i arbeidslivet tar ansvar for at lønns- og arbeidsvilkår utvikles gjennom tariffavtaler. Det betyr ikke at alt er «dandy way» i norsk arbeidsliv. Det er bare å åpne en hvilken som helst avis og lese om at folk utnyttes, om virksomheter som ikke følger loven, om juks, om kreativ bokføring og om folk som nærmest fra den ene dagen til den andre mister arbeidet sitt og er rettsløse i praktisk forstand.

Når en fagforening benytter seg av den kollektive søksmålsretten, er det arbeidsgiveren som blir saksøkt av fagforeningen. Hvis bedriften blir dømt for det, ja, så er det fordi loven er brutt. Den enkelte kan i så tilfelle lettere gå til erstatningssøksmål mot bedriften, fordi bedriften er dømt for ulovlig innleie. At Høyre kaller det å gi ansatte flere rettigheter i arbeidslivet for menneskerettighetsbrudd, sier mer om Høyres syn på menneskerettigheter enn det sier om noe annet. Arbeiderpartiet kommer aldri til å akseptere at arbeidstakere får dårligere arbeidsvilkår.

I tillegg til kollektiv søksmålsrett bør det innføres en plikt i arbeidsmiljøloven til å utarbeide skriftlig dokumentasjon på virksomhetens vurdering av innleiens lovlighet, og at likebehandlingsreglene er oppfylt. Jeg merker meg at enkelte kretser hevder at reguleringen vi nå innfører, vil være i strid med Den europeiske menneskerettsdomstol. Det mener ikke vi. Problemet her er ikke at det er for mange som får hjelp uten at de har spurt om det, problemet her er at det er for mange som ikke får hjelp når de trenger det. Derfor er det en god dag i dag når flertallet i denne salen gjeninnfører den kollektive søksmålsretten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. I Norge må vi holde oss med egne arbeidsfolk. Praktiske yrker må oppvurderes. Vi må få en mye mer jevnbyrdig stilling for de praktiske yrkene, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Faste ansettelser i bedriftene gir mest ryddige forhold; bemanningsfolk i bedriftene er minst oversiktlig.

Kollektiv søksmålsrett er et virkemiddel som vil bidra til ryddigere forhold i bransjer som benytter bemanningsselskaper, og det vil også gi en sterkere håndheving av rettighetene til de innleide arbeidstakerne.

Hva er så kollektiv søksmålsrett? Jo, det er at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, altså etter § 14-12 første ledd eller § 14-12 andre ledd i arbeidsmiljøloven, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. Det er kollektiv søksmålsrett. Det ble innført av den rød-grønne regjeringa i 2013 og opphevet av den blå regjeringa i 2015. Nå innfører vi det igjen, og det er en bra sak.

Det er viktig å motarbeide ulovlig innleie, og fagforeningene har gode forutsetninger for å avdekke ulovlig innleie. Det er ønskelig og nødvendig at fagforeningene er med og tar ansvar. Det er en viktig del av den norske modellen for å få et lovlig, ryddig arbeidsliv.

Lovforslaget § 17-1 nytt femte ledd vil innebære en forenkling av dagens kollektive søksmålsrett i tvisteloven knyttet til hvem som kan ta ut søksmål. Det er ikke i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 11, om organisasjonsfrihet, eller artikkel 6, om utvidet rettskraft. Det er nøye vurdert av departementet.

I tillegg vil jeg når det gjelder det som representanten Trine Lise Sundnes tok opp, nevne et forslag som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde i Innst. 294 L for 2019–2020, og det bør statsråden følge nøye med på. Der foreslår vi en ny bestemmelse i § 18-5 om at «det ved innleie av arbeidstakere skal forefinnes skriftlig dokumentasjon på arbeidsstedet på at regelverket om innleie og likebehandling er oppfylt» – altså plikt til å utarbeide skriftlig dokumentasjon på virksomhetens vurdering av innleiens lovlighet og at likebehandlingsreglene er oppfylt. En slik plikt skal være oppfylt i forkant av innleieperiodens oppstart, og det er nå et flertall som ber om at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med et slikt lovforslag.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Denne saken handler om å reversere tidligere vedtak basert på ideologi og ikke basert på fakta. Det er bred politisk enighet om at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men flere høringsinstanser har stilt spørsmål ved behovet for endring av loven. De mener at faktagrunnlaget ikke i tilstrekkelig grad tilsier at det er behov for ytterligere håndhevingsmekanismer på innleieområdet. Det stilles også spørsmål ved behovet for en slik særskilt regel ved siden av de alminnelige reglene i tvisteloven, som allerede i dag til en viss grad tillater at fagforeninger kan opptre i eget navn i saker om ulovlig innleie.

Det pekes på at en slik søksmålsrett for fagforeninger vil kunne reise noen prinsipielle spørsmål. Kravet til partstilknytning i forslaget vil settes til side, og det er problematisk at fagforeningene vil kunne saksøke virksomheten uten at det er etterspurt av eller gitt samtykke fra den innleide selv. Dette kan også være problematisk i relasjon til grunnleggende menneskerettigheter om bl.a. negativ organisasjonsfrihet og kravet til rettferdig rettergang.

Forslaget kan innebære at det reises flere krav mot virksomheter når det gjelder ulovlig innleie, og føre til økte prosesskostnader. Det kan også føre til at flere saker føres for domstolen. Forslaget vil kunne ha negative konsekvenser knyttet til etablerte drøftelses- og tvisteløsningsmekanismer mellom partene i arbeidslivet ved at oppmerksomheten flyttes fra dialog og tvisteløsninger til domstolen. Forslaget kan være konfliktskapende, og det vil kunne forrykke balansen i det partsutviklede samarbeidet.

Fremskrittspartiet mener det er svært betenkelig å gi fagforeninger en enerett på direkte søksmålsadgang til domstolene på vegne av tredjepersoner som ikke har samtykket til at de vil være en del av et søksmål, og at forslaget bryter med alminnelige sivilprosessuelle prinsipper når det skal gi en fagforening en slik søksmålsrett.

Fremskrittspartiet mener at innleie i mange tilfeller vil være fornuftig bruk av arbeidskraft og være med på å skape nødvendig fleksibilitet i arbeidsstokken. Det bør også vektlegges at mange arbeidstakere ønsker en type arbeid hvor man f.eks. er innleid fra et bemanningsforetak, med de mulighetene det gir for å få en sammensatt og bred arbeidserfaring. Et viktig prosessprinsipp i arbeidslivet er retten til selv å bestemme om man vil saksøke arbeidsgiver, eller i dette tilfellet innleiebedriften.

Arbeidstilsynet har fra 1. juli 2020 fått myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet om likebehandling ved utleie av arbeidstakere er oppfylt. De har også kompetanse til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på disse reglene. Arbeidstilsynets utvidede kompetanse og de siste års innstramminger av utvidelsen av Arbeidstilsynets tilsynskompetanse må gis tid til å virke, slik at det blir mulig å evaluere en slik ordning.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Partiene på Stortinget er delt i synet på innleie. Fra SVs side vil vi avvikle bemanningsbransjen. Vi vil at spesielt utsatte bransjer skal skjermes totalt, og at bruk av innleie begrenses til reelle vikariater. Selvsagt ønsker vi også å tillate innleie mellom reelle produksjonsbedrifter etter avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett.

Det er helt nødvendig å ta kraftfulle grep når innleid arbeidskraft erstatter fast ansatte og undergraver lønns- og arbeidsvilkår. Det skjer innenfor både bygg og anlegg, industrien, pleie og omsorg. Bruk av innleie truer fagområder og hindrer rekruttering og kompetanseutvikling på den enkelte arbeidsplass. Uløste oppgaver og ledige hender må møtes; derfor må arbeidsformidling være et offentlig ansvar, som forsterkes uten løsarbeiderbyråer som mellomledd.

Selv om partiene på Stortinget skiller lag i synet på innleie og bemanningsbransjen, bør ikke synet på ulovlig innleie dele denne salen. Også her er det nødvendig å ta flere grep. Flertallet i Stortinget samler seg i dag om et viktig et. Så lenge innleie er tillatt, må vi fylle verktøykassen i kampen mot ulovlig innleie. Kollektiv søksmålsrett innebærer at fagforeninger kan gå til søksmål ved ulovlig innleie, og det er veldig viktig, nettopp for at ikke den enkelte arbeider skal måtte ta belastningen det er å gå til søksmål mot egen arbeidsgiver.

Vi må lage lover med utgangspunkt i arbeidslivet slik det er, nemlig et arbeidsliv med skjeve maktforhold – og med mål om å endre nettopp det. Derfor er kollektiv søksmålsrett nødvendig i kampen mot sosial dumping og kriminalitet.

Stortinget har tidligere sluttet seg til lovverk for kollektivt søksmål da den rød-grønne regjeringen tok initiativ til det. Dette ble endret av de blå før lovverket egentlig hadde fått virke, i en situasjon som er veldig annerledes enn den tiden vi er inne i nå. Nå er det et nytt politisk flertall som har forpliktet seg til å ta fatt på økende forskjeller, og som ønsker en politikk for økonomisk omfordeling, sterkere fellesskap og bedre vern for arbeidsfolk.

Under komiteens høring fikk vi flere nødvendige innspill fra fagbevegelsen. Vi løfter fram dem i forslagsform og ser at også departementet erkjenner at det er nødvendig å vurdere flere forhold.

Å gjeninnføre denne kollektive søksmålsretten er viktig. Vi må ha et lovverk som virker, som verner, som styrker tillitsvalgte i deres daglige kamp, og som setter organiserte fellesskap i stand til å stå opp for arbeidsfolk som ikke nødvendigvis kan gjøre det selv.

Jeg tar opp forslagene SV er med på.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det kan av og til synes som om en del partier på høyresiden har et glansbilde av det norske arbeidslivet. Det synes for det første ikke som om partiene på høyresiden forstår de mange og alvorlige problemene som følger med innleie fra bemanningsbransjen, og for det andre synes det ikke som om de forstår den grunnleggende maktskjevheten som ligger i forholdet mellom en innleid arbeider med lav eller ingen jobbsikkerhet og det firmaet som leier ham inn.

I denne maktskjevheten er det behov for å gjøre noe, og det er akkurat derfor vi i Rødt er glad for at regjeringen nå legger fram et forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett, slik at innleide arbeidsfolk slipper å stå mutters alene for å få ryddet opp i uverdige forhold i arbeidslivet.

Det var rosen, og så kommer risen, for det er en del hull i dette forslaget som kommer fra regjeringen, som vi i Rødt, sammen med SV og også LO, gjerne skulle ønske å tette.

Det ene handler om aktualitetskravet. Skal man bedømme forholdet på søksmålstidspunktet, eller skal man bedømme forholdet på domtidstidspunktet? Det er kanskje litt komplisert, men det er merkverdig at man ikke går tilbake og ser hva som var grunnen til at søksmålet ble stilt i utgangspunktet, men heller skal forholde seg til forholdene på arbeidsplassen slik de er når dommen faller. På den tiden vil en rekke korte engasjementer innenfor innleie ha opphørt å eksistere, og arbeideren får lite eller ingen hjelp. I tillegg vil det jo gi dem som leier inn, mulighet til å endre på forhold etter trussel om søksmål, noe som gjør at de slipper unna noen form for straff og reguleringer i ettertid.

Et tilsvarende hull i denne ordningen er spørsmålet om det bare er på vegne av innleiebedrifter at fagforeninger skal stille denne typen krav, eller om man ikke også skal ha en søksmålsrett for klubber og fagforeninger i utleiebedriftene. Det er jo ofte arbeiderne som blir leid ut, og ikke arbeiderne som fra før av jobber i bedriften som leier inn, som best kjenner de kritikkverdige forholdene knyttet til innleie. Klubben i Adecco står jo, med regjeringens forslag, uten mulighet til å reise den samme typen søksmål som det klubben på de verftene eller byggeplassene som leier inn arbeidsfolk fra disse bemanningsbyråene, gjør. Det er i våre øyne et stort hull i denne ordningen, og det er også fagbevegelsen enig i.

Vi synes det er fint at regjeringen har levert dette så raskt, men vi håper og tror at også regjeringspartiene vil støtte de forslagene som Rødt og SV her fremmer, som handler om å skjerpe dette enda mer.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg var medlem i arbeids- og sosialkomiteen i 2015 då Stortinget vedtok å fjerne åtgangen til kollektiv søksmålsrett, som då hadde vore gjeldande nokre år. Det var det to grunnar til at stortingsfleirtalet gjorde. Den første var at ein såg på dette som symbolpolitikk. I løpet av dei åra heimelen hadde eksistert, hadde han – så vidt eg hugsar – vorte brukt éin gong, og då vart han brukt feil, og førte ikkje til noko som helst. Den andre og viktigare grunnen var det prinsipielle. Det har ein del vore innom, og det kjem eg også til å leggje vekt på, og det er grunnen til at Venstre stemmer imot innstillinga og forslaget frå regjeringa.

Det er eit viktig prinsipielt utgangspunkt i norsk rett at folk ikkje skal verte dregne inn i søksmål dei sjølve ikkje ønskjer å verte dregne inn i. Det er ikkje sånn at forbrukarorganisasjonar i Noreg kan gå til sak på vegner av forbrukarar. Det er ikkje sånn at NAF kan gå til sak på vegner av ulykkesramma bilistar, eller at NOAS kan gå til sak på vegner av asylsøkjarar – om dei sjølve ikkje vil. Det er ikkje fordi vi i norsk rett – eller frå mitt perspektiv – ikkje ønskjer å hjelpe verken forbrukarar, bilistar eller asylssøkjarar; det er fordi at dersom folk skal verte dregne inn i eit søksmål, med dei konsekvensane det har, bl.a. når det gjeld personvernet, som saksordføraren var innom, må dei ville det sjølve. Då er det sjølvsagt alle moglegheiter til å hjelpe dei, intervenere og betale for heile søksmålet. Det kan fagforeiningar gjere. Det gjer dei heldigvis i dag, og det skal vi vere glade for.

Eg synest denne prinsipielle innvendinga burde vore teke meir på alvor av regjeringa og av dei ulike raud-grøne representantane som har hatt ordet her i dag. Alle berre avfeiar det og går ikkje inn i realiteten, sjølv om det ikkje er noko den borgarlege opposisjonen finn på, men som har vore vektige innvendingar, f.eks. frå Advokatforeningen.

Så forstår eg veldig godt ønsket om å få på plass denne ordninga. Eg tviler ikkje eit sekund på dei gode intensjonane til regjeringa eller til fleirtalet her. Eg deler den intensjonen fullt ut. Ulovleg innleige er ein uting, ein må slå hardt ned på det, og vi treng ei rekkje tiltak for å gjere det, anten det er styrking av arbeidslivskriminalitetssenter eller at ein går inn i fleire saker og intervenerer – eller kva det måtte vere. Men når det tiltaket ein kjem med, som for det første framleis må sjåast på som symbolpolitikk – det vart iallfall ikkje brukt sist – og er prinsipielt ganske krevjande, i den grad det i høyringa vart peikt på å kunne vere i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen, er ikkje det noko ein bør berre avfeie. Det er noko ein bør ta på alvor som storting.

Så Venstre kjem ikkje til å støtte innstillinga, men vi vil støtte forslag nr. 1, som saksordføraren tok opp, ut frå dei same betraktningane som då vart refererte.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har foreslått å gjeninnføre regler om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie. Forslaget innebærer at fagforeninger med medlemmer i en virksomhet som har leid inn fra bemanningsforetak, kan reise søksmål om lovligheten av innleien. Slike regler ble innført i arbeidsmiljøloven i 2013 og opphevet i 2015.

Forslaget er en viktig del av vårt arbeid for å fremme faste og direkte ansettelser, styrke det organiserte arbeidslivet og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det skal straffe seg å bryte reglene, og dette blir det første nye grepet for å styrke etterlevelsen og hindre ulovlig bruk av innleie.

Selv om det er gjort flere innstramminger i innleieregelverket de senere år, ser vi at det fortsatt forekommer ulovlig innleie i deler av arbeidslivet. Som kjent har vi også sendt på høring forslag til en rekke endringer i innleieregelverket.

Brudd på reglene om innleie er ikke en privatsak. Innleiereglene ivaretar hensyn langt utover den enkelte innleides interesser. De har bakgrunn i et ønske om et arbeidsmarked hvor faste og direkte ansettelser er hovedregelen. Behovet for kollektiv søksmålsrett må vurderes ut fra den særlige maktubalansen som foreligger i forholdet mellom en innleid arbeidstaker på den ene siden og innleievirksomheten og bemanningsforetaket på den andre siden. Arbeidsoppdragene er ofte kortvarige, og få av de innleide er organisert. Mange er trolig redde for å ta opp ulovligheter i frykt for å skape konflikt og tape framtidige oppdrag. I tillegg vet vi at det å ta ut søksmål ofte er forbundet med stor økonomisk risiko.

Når kartlegginger viser at svært få slike saker bringes inn for domstolene, er dette derfor ikke overraskende. Vi kan ikke forvente at denne gruppen arbeidstakere skal påta seg byrden med å påtale ulovlig innleie på egen hånd. Med regler om kollektiv søksmålsrett vil den innleide kunne få avklart sin rettsstilling uten selv å måtte fronte sin sak. Det vil også bli lettere for den enkelte å oppnå fast ansettelse og erstatning. Reglene er også viktige fordi de vil kunne bidra til at flere slike saker kommer opp for domstolen, noe som trolig også vil ha en preventiv effekt.

Jeg er derfor glad for at komiteens flertall stiller seg bak regjeringens forslag.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Forslaget om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett mot ulovlig innleie har høstet en del kritikk fra sentrale høringsinstanser. NHO har bl.a. framholdt at forslaget bryter med grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper, KS viser til at behovet ikke er der så lenge Arbeidstilsynet har fått utvidet myndighet til å føre tilsyn med innleie, Virke mener det bryter med personvernhensyn og Advokatforeningen fastholder at denne retten kan være i strid med menneskerettigheter, som retten til rettferdig rettergang og den negative organisasjonsfrihet.

Hva er statsrådens syn på disse innvendingene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Forslaget om å gjeninnføre regler om søksmålsrett for fagforeninger på innleieområdet er en del av regjeringens arbeid med å styrke retten til faste ansettelser og legge til rette for et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Her nevnes det flere ting, men for å ta om det kunne være i strid med regelen om negativ organisasjonsfrihet i EMK artikkel 11, så mener vi at det ikke vil være det. EMK artikkel 11 setter et forbud mot ordninger som kan innebære press for den enkelt til å slutte seg til, eller la være å slutte seg til, en bestemt organisasjon. Den foreslåtte søksmålsretten legger ikke press på den enkelte til å slutte seg til fagforeningen. Etter mitt syn vil det være en påstand som ikke vil være riktig.

Anna Molberg (H) []: Jeg registrerer at bl.a. Advokatforeningen påpeker at det kan være i strid med den negative organisasjonsfrihet nettopp fordi man i dette tilfellet ikke er organisert, men likevel opplever å bli dratt inn i et søksmål mot sin vilje – uten å være med i fagforeningen.

Under høringen tok flere i fagbevegelsen til orde for at søksmålsretten ikke bør begrenses til bare å gjelde ulovlig innleie. Da lurer jeg videre på om statsråden deler synet på at den kollektive søksmålsretten bør utvides til flere områder.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ja, i Hurdalsplattformen framkommer det at regjeringen vil vurdere kollektiv søksmålsrett også på andre områder, og slike eventuelle forslag vil komme i en egen prosess knyttet til dette.

Så har jeg lyst til å legge til at argumentene som her framføres mot, og som også har vært en del av høringen, er akkurat de samme argumentene som var før det ble innført kollektiv søksmålsrett i 2013. Slik sett blir det et spørsmål om hvilke argumenter man legger mest vekt på. For regjeringen er det viktig å få bort ulovlig innleie, verne om organisert arbeidsliv og legge til rette for et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv, og det veier tyngst.

Anna Molberg (H) []: Gitt det vi snakket om om negativ organisasjonsfrihet: I lys av det har Høyre foreslått å moderere forslaget noe, slik at fagforeningene kan gå til søksmål på vegne av sine egne medlemmer og ikke alle innleide på en arbeidsplass. Er dette noe statsråden kunne vurdert for å dempe betenkelighetene med at en arbeidstaker blir tatt inn i et søksmål uten å ha samtykket til det?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Brudd på ufravikelige lovbestemmelser er ikke en privat sak i Norge. Ulovlig innleie er et samfunnsanliggende med betydning langt utover den innleides interesser, og derfor mener jeg at dette er viktig. Når forslaget avgrenses til fagforeninger med medlemmer hos innleiebedriften, har det sammenheng med at det er her det er størst praktisk behov for en slik regel. Få innleide er organisert, og normalt sett vil det også være de ansatte hos innleier som har best kjennskap til virksomhetens praksis og grunnlaget for innleie.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Underlagsdokumentene for den proposisjonen som ligger til grunn, er basert på arbeidet som var gjort i 2012. Det er ikke lagt til grunn noen nyere dokumentasjon for de avgjørelsene man treffer i denne saken. Den forrige regjeringen brukte betydelige ressurser på a-krimsentrene og på å ruste opp Arbeidstilsynet, og denne regjeringen har også bevilget ekstra penger til Arbeidstilsynet, nettopp for å sette dem i stand til å gjøre en bedre jobb. Ser man ikke at det er en form for mistillit overfor Arbeidstilsynet når man skal gjøre fagforeninger til tilsynsorgan – noe som skal tilligge Arbeidstilsynet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: På ingen måte, men denne regjeringen ønsker å ta i bruk de virkemidlene som er nødvendige for å bekjempe ulovlig innleie og forhold som er i strid med loven. Selvsagt er a-krimsentrene viktige – og samarbeidet med politiet som arbeidslivssentrene har. Men det er også slik at fagforeningene på disse områdene, der ulovlig innleie skjer, har førstehåndskjennskap. Undersøkelser viser også at det slettes ikke er slik at man har fått bukt med dette med de tiltakene som har vært. Derfor trenger vi å bruke en rekke tiltak. Kollektiv søksmålsrett er et av de virkemidlene som regjeringen vil ta i bruk.

Mímir Kristjánsson (R) []: Spørsmålet mitt dreier seg om de innskjerpingsforslagene som Rødt har fremmet sammen med SV, og som også har fått tilslutning i høringsrundene fra LO og fagbevegelsen. Det er både dette med søksmålstidspunktet kontra domstidspunktet når innleieforholdet skal vurderes, og dette med muligheten for kollektiv søksmålsrett i utleiebedrifter med klubb og fagforening. Er det noe statsråden vil vurdere?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg sa i sted, framkommer det av Hurdalsplattformen at vi også vil vurdere kollektiv søksmålsrett på andre områder, og det kommer da i egne prosesser. Når det gjelder kravet til aktualitet, vil en sånn regel innebære en endring av den klare hovedregelen som gjelder i prosessretten, og innebære en relativt vid adgang for å få dom for tidligere rettsforhold. Det er ikke gitt at dette er en hensiktsmessig bruk av samfunnets og domstolenes ressurser. Kravet til aktualitet må i dag uansett vurderes helt konkret.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) []: Statsråden og regjeringspartiene har understreket at det ikke er en privatsak i Norge om ufravikelige lovbestemmelser er brutt eller ikke. På denne bakgrunn skal fagforeninger tildeles en enerett til direkte søksmålsadgang på vegne av arbeidstakere som ikke har samtykket til det.

Vi som samfunn har helt klart en interesse i at norsk lov overholdes, både for å sikre privatpersoner mot urett og for å vise at samfunnet kollektivt reagerer på lovbrudd. Det gjelder i strafferetten så vel som i arbeidsretten og på andre regelstyrte områder, som også representanten Rotevatn så tydelig viste til. Spørsmålet er likevel hvorfor én bestemt organisasjonsform skal få en særrett og en rød løper inn i domstolene, mens alle andre må oppfylle vilkårene i tvisteloven for å gå til sak. Det er jo slik i dag at fagforeninger kan gå til søksmål, men da etter de regler som alle andre må forholde seg til. Høyesterett har heller ikke avvist at fagforeninger kan fremme et søksmål på vegne av egne medlemmer. Ikke minst har den enkelte arbeidstaker adgang til domstolene på lik linje med alle andre, også med rettslig bistand fra sin fagforening.

Det er ikke en ren privatsak om ufravikelige lovbestemmelser er brutt eller ikke. Det er derfor vi har ulike tilsyn som er gitt myndighet til nettopp å forfølge og sanksjonere useriøse aktører i arbeidslivet. Det er derfor påtalemyndigheten også kan påtale en rekke straffbare forhold på vegne av fornærmede i straffesaker. Fagforeningene har dype røtter i norsk arbeidsliv og kommer alltid til å spille en avgjørende rolle i trepartssamarbeidet vi alle stiller oss bak. Fagforeningene har også en viktig rolle når det kommer til å påpeke og fremme uregelmessigheter i arbeidslivet. Men fagforeninger trenger ikke å opptre som tilsynsmyndighet all den tid vi har egne tilsynsmyndigheter, og i alle fall ikke når det innebærer å få fullmakter som er så vidtgående at de strider mot helt grunnleggende prinsipper som selvbestemmelse, organisasjonsfrihet og personvern.

Trine Lise Sundnes (A) []: Endringer basert på ideologi, ikke fakta, nevnte representanten Olsen fra Fremskrittspartiet. Jeg har friskt i minne en tidligere arbeidsminister som innførte nye regler basert på en drøm.

Når representanten Olsen fra Fremskrittspartiet er redd for at kollektiv søksmålsrett skal tilsidesette drøftingsprosesser og øke saksmengden for domstolen, så tror jeg ikke representanten trenger å være urolig. På samme måte som reglene om midlertidige ansettelser – slik de er nå, ikke slik Fremskrittsparti-statsråden drømte om – vil dette virke forebyggende.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er positive til gjeninnføringen av kollektiv søksmålsrett, nettopp fordi det vil avlaste deres arbeid i positiv forstand, fordi fagforeningene har mye mer og bedre kunnskap om hva som faktisk foregår i virksomhetene til enhver tid. Og det er i fagforeningenes interesse at flest mulig ansatte på en arbeidsplass er ansatt hos den arbeidsgiveren det utføres arbeid for. Det er den måten fagforeningene, sammen med partene i arbeidslivet, kan ta ansvar for lønnsdannelsen og videreutviklingen av arbeidsplasser i dette landet. Derfor er det ikke unaturlig at fagforeninger får en kollektiv søksmålsrett for å sørge for stabilitet og på den måten kunne videreutvikle og ha medbestemmelse på arbeidsplasser, i tråd med hovedavtalen inngått mellom LO og NHO, som er noe av en grunnstein for partssamarbeidet i dette landet. Så det er fornuftig og klokt å sørge for at fagforeninger har kollektiv søksmålsrett knyttet til innleie. Det tror jeg vil gagne oss også på den måten at det blir flest mulig faste ansettelser i virksomhetene.

Kirsti Bergstø (SV) []: Kollektiv søksmålsrett fikk ikke tid til å virke sist den ble innført, fordi høyreregjeringen valgte å fjerne den. Representanten Rotevatn med flere har pekt på at det kom få saker til retten sist gang et sånt lovverk var gjeldende. Da er det viktig å minne om at situasjonen var annerledes da, i 2013, 2014 og 2015. Da var det en helt annen situasjon i mange bransjer. Det var nedbygging i industrien, nå er det oppbygging. Det gjør også noe med hvordan de verktøyene som tillitsvalgte har i kampen mot ulovlig innleie, blir brukt – de faktiske forholdene i arbeidsliv og næringsliv.

Så problematiserer man visse sider ved forslaget som har flertall her i salen. Jeg minner om at det ikke er første gang denne loven blir foreslått innført, og at et flertall slutter seg til. Det er blitt vist til det grundige lovarbeidet som er gjort, og vurderinger som bør dempe bekymringene som blir nevnt.

Når det vises til at det har kommet flere innstramminger innenfor innleieområdet, og at Arbeidstilsynet har fått tilsyn, er det viktig å minne om at fortvilte tillitsvalgte fremdeles rapporterer om ulovlig innleie, at Arbeidstilsynet rapporterer om at det er krevende å skille mellom nettopp lovlig og ulovlig innleie, og at de samme representantene og partiene som peker på at det har skjedd innstramminger, har stemt imot de innstrammingene. Til og med har en tidligere statsminister fra Høyre nevnt nettopp innstramming av innleieregelverket som et av de største nederlagene i hennes regjeringsperiode, og det er slett ikke sånn at de som kommer med innvendinger knyttet til kollektiv søksmålsrett, har andre forslag for på offensivt vis å kunne bekjempe ulovlig innleie. Det er kanskje ikke så rart når utgangspunktet for en høyreregjering var å anerkjenne retten til ikke å organisere seg, mens utgangspunktet for et nytt flertall er et samfunn bygd på organisering, på partssamarbeid og endring av maktforhold. Derfor vil jeg bare slå fast at kollektiv søksmålsrett er kollektiv beskyttelse, og derfor er det mange forbund og tillitsvalgte som er fornøyd med flertallet i dag.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det ble sagt at kollektiv søksmålsrett ble fjernet i 2015, og det var før den hadde fått virke. Det kan godt hende. Jeg var ikke en del av verken regjeringen eller Stortinget i forrige periode, men det kan godt hende at det ble gjort en feil. Det kan hende, men jeg velger å tro at det ikke var en våt drøm, heller. Det var rett og slett noen signaler ut fra den realitet at det var få saker. Men det betyr ikke at man trenger å gjøre en ny feil nå.

Når vi har tilført Arbeidstilsynet og a-krimsentrene så pass mye ressurser som vi har gjort over tid, burde man i alle fall hatt slik respekt for det vi har gjort, at man evaluerte det arbeidet som var satt i gang. Det velger man altså ikke å gjøre. Man velger bare å gå på med ny giv for å få innført det som var, og da mener jeg det ligger ideologi bak – ikke nødvendigvis fakta.

Jeg tror også, og vi kan vel si det sånn, at Norge har ikke akkurat så veldig god rating i Menneskerettighetsdomstolen. Vi har tapt mange saker der, og det kan vel også bli ført en del saker der i framtiden. Det synes jeg heller ikke nødvendigvis er så positivt hvis vi ender opp i en sånn situasjon på den internasjonale arenaen. Jeg tror jo at vi er mest tjent med å vurdere alt før vi implementerer nye ting, og da tror jeg nettopp den evalueringen av Arbeidstilsynets arbeid ville vært på sin plass før man gikk inn for nye forslag.

Jeg tror vi skal forholde oss til at i kirken skal vi tro, og i denne sal skal vi vedta ting vi er rimelig sikre på. Og jeg må være helt ærlig på at jeg er ikke helt sikker på alt som gjelder denne saken, men jeg er i hvert fall sikker på at de fleste som har gitt innspill i denne saken, ikke er positive til å innføre kollektiv søksmålsrett.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg kjenner på et behov for bare å understreke at selv om Arbeidstilsynet fikk kompetanse til å føre tilsyn med innleiereglene fra 1. juli 2020, er min vurdering at offentlig tilsyn og kollektiv søksmålsrett vil være to ulike mekanismer som samlet må antas å styrke etterlevelsen av innleiereglene.

Jeg tok egentlig ordet fordi jeg nok reagerer litt på påstanden fra representanten Molberg om at forslaget om å innføre kollektiv søksmålsrett strider mot «selvbestemmelse, organisasjonsfrihet og personvern», som det ble sagt fra denne talerstol. Da ønsker i hvert fall jeg å si noe om det og kanskje også understreke det jeg sa i mitt forrige innlegg, om at jeg virkelig mener at det gjør det ikke.

Når det gjelder organisasjonsfrihet, innebærer virkelig ikke dette et press på den enkelte til å slutte seg til eller la være å slutte seg til, for den del, en bestemt organisasjon. Den foreslåtte søksmålsretten legger ingen form for press på den enkelte til å slutte seg til fagforeningen.

Når det gjelder det som handler om selvbestemmelse, er det slik at ufravikelige lovbestemmelser er ikke en privatsak i Norge. Ulovlig innleie er et samfunnsanliggende med betydning langt utover den enkelte innleides interesser. Det at domstolen får tilgang til opplysninger om andre personer enn den som er part i en konkret sak, er for øvrig verken ulovlig eller spesielt uvanlig. Slik sett mener jeg at dette heller ikke strider mot personvernet.

Når det gjelder artikkel 6 i Menneskerettighetsdomstolen, vil domstolens avgjørelse i et søksmål som er fremmet av fagforeningen, formelt sett bare være bindende for partene. Det får ingen rettsvirkning overfor den enkelte innleide. De innleide er altså ikke avskåret fra f.eks. å gå til et nytt søksmål med krav om erstatning eller fast ansettelse, og vil ved et slikt søksmål ha full anledning til å opplyse saken og også til å føre egne bevis og motbevis dersom de ønsker det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se torsdag 31. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel