Stortinget - Møte torsdag den 17. mars 2022

Dato: 17.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 194 L (2021–2022), jf. Prop. 41 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:06:05]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling) (Innst. 194 L (2021–2022), jf. Prop. 41 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): I dag skal vi behandle en lovproposisjon fra regjeringen om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover knyttet til endring av regulering av alderspensjon under utbetaling. I saken ble det avholdt høring, der Pensjonistforbundet deltok.

Innstillingen fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet. Innstillingen støtter regjeringens forslag om modell for regulering av pensjoner under utbetaling i 2022 og omlegging av reglene for regulering av minste pensjonsnivå.

Det fremmes samtidig fem forslag fra et mindretall bestående av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslagene innebærer

  • at avviket mellom forventet og reell lønnsvekst i 2021 tillegges reguleringen for 2022 i sin helhet

  • at minste pensjonsnivå i 2022 skal reguleres etter lønnsveksten

  • at regjeringen skal opprette en opptrappingsplan for å øke minste pensjonsnivå til EU60

  • at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om forhandlingsrett

  • at Pensjonistforbundet skal få plass i det tekniske beregningsutvalget

Det er også fremmet et forslag fra et mindretall bestående av komiteens medlem fra Rødt, om å regulere alderspensjon under utbetaling i 2022 etter lønnsveksten.

Pensjonssystemet vårt er en av bærebjelkene i den norske velferdsstaten. Pensjonsreformen er et spleiselag mellom dagens pensjonister, dagens arbeidstakere og barna våre, som skal få pensjon i framtiden. Pensjonssystemet vårt må være både økonomisk bærekraftig og sosialt rettferdig. Det er store forskjeller i økonomien til pensjonister. Vi skal sikre at folk får en pensjon som sikrer trygghet når man går ut av arbeidslivet. Regelverket bygger på at man får uttelling for årene man har hatt i arbeid. Det er viktig at systemet er både forståelig og forutsigbart for den enkelte.

Det vi behandler i forbindelse med Prop. 41 L for 2021–2022, innebærer at vi går over til et mer stabilt reguleringsregime der pensjonistene ikke vil tape kjøpekraft når arbeidstakerne får reallønnsvekst. Dette har vært en viktig sak for flere av partiene på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, men også for fagforeninger og pensjonister, over flere år. Jeg er glad for at vi med dette vedtaket får på plass denne nye reguleringsmetoden.

I proposisjonen er det lagt fram forslag om regulering av pensjon i tråd med Stortingets vedtak 622, som ble fattet i sammenheng med behandlingen av Dokument 8:53 S for 2020–2021, om et anstendighetsløft for pensjonister. Videre er det lagt fram forslag om å endre reglene for hvordan minste pensjonsnivå reguleres. Dette gjøres som en nødvendig tilpasning til forslagene om å regulere pensjoner under utbetaling etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regelendringene som legges fram, er nødvendige for at det skal være mulig å foreta vilkårsprøvingen av når personer kan starte uttak av pensjon før fylte 67 år.

Komiteens flertall påpeker i sine merknader at minste pensjonsnivå vil bli stadig lavere på sikt sammenlignet med det generelle lønnsnivået i samfunnet. Jeg vil understreke at denne utviklingen er uavhengig av endringene som nå gjøres. Flertallet viser samtidig til at minstenivåene i folketrygden er en viktig del av mandatet til utvalget som arbeider med å evaluere pensjonsreformen, og mener at spørsmål knyttet til utviklingen av minste pensjonsnivå må ses i lys av utvalgets rapport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver også i sine merknader at regjeringspartiene har en klar politisk målsetting om å øke minste pensjonsnivå, og mener at det må komme en varig endring i minstenivåene for å motvirke at minstepensjonistene blir hengende etter. Slike endringer påpeker disse partiene at må håndteres i sammenheng med en mer helhetlig og grundig oppfølging av evalueringsutvalgets rapport.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Arbeiderpartiet har i lang tid manet til at det nå skal være vanlige folks tur. Under hele valgkampen og etter at man fikk nøklene til regjeringskontorene i hånden, har vi hørt at det er vanlige folks tur, men det ser ut til å være glemt når det kommer til handling. Nok en gang viser Arbeiderpartiet at de er mer opptatt av å snakke om pensjonistenes kår enn å følge det opp i handling. De stemmer ned et forslag om å øke minstepensjonene slik at fattigdomsmålet EU60 nås, og sørger i stedet for at minstepensjonene i årene framover svekkes ytterligere. Da er det betimelig å spørre: Mener man at minstepensjonistene har det bra nok som de har det, eller mener man rett og slett at de ikke er blant vanlige folk?

Tuva Moflag (A) []: Som jeg understreket i mitt innlegg, vil denne utviklingen i minste pensjonsnivå skje uavhengig av hvilket reguleringsregime vi har. Derfor er nettopp dette en del av mandatet til det evalueringsutvalget som er satt ned, og som vil levere sin rapport i juni. Arbeiderpartiet har foreslått og var sammen med flere andre partier med på å få gjennomslag for økning i minstepensjonene i forrige stortingsperiode. Vi har også i regjeringsplattformen sagt at vi vil fortsette den økningen, men vi ønsker å se dette i en helhet, se på det grundig og sørge for at minstepensjonistene ikke blir hengende etter over tid. Dette vil vi altså komme tilbake til etter at pensjonsutvalget har lagt fram sin rapport.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Vi fikk nettopp et oppslag i VG som viser at siden pensjonsforliket har minstepensjonistene sakket etter med 61 mrd. kr. Er det ikke da på sin plass, i tiden fram mot at rapporten blir framlagt, å gjøre mest mulig, best mulig for minstepensjonistene ved faktisk å øke nivået, i stedet for å vente på at en evaluering skal komme? Hadde det ikke vært mer formålstjenlig, når man vet at de har sakket såpass mye etter, å gjøre noe mer enn bare å vente?

Tuva Moflag (A) []: Det er nettopp det Stortinget har sørget for – at det har vært en betydelig økning i minstepensjonene i forrige periode – og det er en intensjon som denne regjeringen har vært tydelig på at man vil følge opp. Men når man har satt ned et utvalg med en tverrpolitisk sammensetning og flinke fagfolk, mener vi det er fornuftig faktisk å høre på hva dette utvalget peker på. Det er noe regjeringen peker på i proposisjonen, og som regjeringspartiene tar opp – at det er en bekymring knyttet til den langsiktige utviklingen i minste pensjonsnivå. Det vil vi selvfølgelig se på. Hele hensikten med pensjonsreformen er at den skal være sosialt rettferdig, og da vil vi ikke at minstepensjonistene skal bli hengende etter. Det er vi veldig tydelig på at vi vil komme tilbake til.

Kirsti Bergstø (SV) []: Representanten Moflag sa i sitt innlegg at pensjonssystemet skal være bærekraftig og rettferdig, men forslaget som regjeringen legger fram, og som behandles i dag, innebærer at minstepensjonistene taper kjøpekraft. Bare i år vil det kuttes med 95 mill. kr, altså kutt til landets minstepensjonister. Da er det rimelig å spørre om representanten Moflag mener at det høres rettferdig ut, og om det rimer med formuleringen i regjeringens egen plattform om at minstepensjonen skal øke.

Tuva Moflag (A) []: Nå er det slik at vi faktisk ikke vet hvordan økningen – reguleringen – av minstepensjonene faktisk vil slå ut i år. I år skal vi regulere pensjoner, både minstepensjoner og andre pensjoner, med et snitt av pris- og lønnsvekst. Det er bare en uke siden vi fikk helt nye anslag på prisveksten for inneværende år, så tallet på 95 mill. kr – det anslaget vi fikk for noen uker siden i svaret til komiteen – er ikke nødvendigvis riktig lenger. Derfor er vi helt tydelig på at vi vil øke minstepensjonene i tråd med det som vi har skrevet i Hurdalsplattformen, i tråd med det vi viser til i merknadene, men vi ønsker å se dette i et langsiktig perspektiv, for vi vet at minstepensjonistene vil bli hengende etter i mange år framover. Da må vi se på dette i en helhet.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg forstår at Arbeiderpartiet vil vente med å øke minstepensjonene til pensjonsutvalget har lagt fram sin rapport, men det er underlig at det er akkurat minstepensjonistene som må vente. I dag behandler vi en endring, en vesentlig stor omlegging av det norske pensjonssystemet som åpenbart ikke trengte å vente på det tverrpolitiske utvalget med masse eksperter, selv om disse forslagene også ble fremmet etter at det var satt ned. Vi har vedtatt vesentlige endringer, og representanten fra Arbeiderpartiet har vært med på å foreslå vesentlige løft for minstepensjonistene i flere runder før – etter at dette utvalget ble satt ned.

Mitt spørsmål er hvorfor minstepensjonistene akkurat nå må begynne med å vente på dette utvalget, når verken Stortinget, Arbeiderpartiet eller regjeringen åpenbart selv er interessert i å vente, men tvert imot allerede før utvalget har kommet med sin rapport, fremmer en god del endringsforslag til det norske pensjonssystemet.

Tuva Moflag (A) []: Det kan jo være verdt å minne representanten Kristjánsson om hva vi faktisk behandler i dag. Det vi behandler, er en lovfesting av hvordan vi skal regulere pensjonene fra ett år til det neste. Det vi gjør i dag, er at vi fjerner underreguleringen på løpende pensjoner, den på 0,75 pst., og erstatter den med et system hvor vi ser på et snitt av pris- og lønnsvekst. Grunnen til at vi gjør det også for minstepensjonistene, er at de skal vite når de kan gå av hvis de vil gå av tidligere. Derfor må denne endringen gjelde løpende pensjoner i tillegg til minstepensjonistene.

I likhet med mange andre partier i denne salen er vi bekymret over den langsiktige utviklingen av minstepensjonene. Derfor har vi sagt at vi vil øke dem, og vi har sagt at vi skal ta dette på grundig alvor når utvalget legger fram sin rapport allerede i juni.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Henrik Asheim (H) []: Denne saken, som vi i dag kommer til å vedta i Stortinget, er en nødvendig lovendring som må gjøres som en oppfølging av det Stortinget samlet seg om i 2020, da man altså endret beregningene av økning i pensjonene fremover. Man gikk fra det som hadde vært et nedtrekk på 0,75 pst., til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, som et resultat av at man over flere år hadde hatt så lave lønnsoppgjør at pensjonistene i realiteten tapte kjøpekraft. Denne omleggingen gir noe ulike utslag fra år til år, men jevnt over gir det det samme resultatet over tid. Altså: Det vi i realiteten gjør, er å vedta det som er nødvendige lovendringer for å følge opp det Stortinget allerede har vedtatt.

Dette handler om hvordan vi regulerer, og så gjelder den andre debatten nivået på minstepensjon. I løpet av de åtte årene hvor de ikke-sosialistiske partiene hadde flertall, ble minstepensjonene økt med 4 000 kr hvert eneste år siden 2016, og i 2021 økt med 5 000 kr, altså til sammen 21 000 kr i økning, og dette kommer altså i tillegg til de årlige pensjonsoppgjørene. Det er en merkbar økning, som har gjort hverdagen litt enklere for de eldre som har hatt aller minst å rutte med. Det samme flertallet reduserte også avkortingen for gifte og samboende pensjonister, fra 15 pst. til 10 pst., som utgjør om lag 9 000 kr for et par. Nivået på minstepensjoner vil helt sikkert bli diskutert også i de årlige budsjettdebattene.

Så er det helt sikkert slik at noen kommer til å påpeke at det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre som står sammen i denne saken. Det er i hvert fall sett i debatten i mediene. Men det er ikke så veldig rart. Det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre som – sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre – sto bak den helt nødvendige pensjonsreformen, og det var jo fordi det var noen utfordringer man var nødt til å løse. For det første var ikke bærekraften i pensjonssystemet der da vi fikk flere eldre og færre arbeidstakere per pensjonist. Det var et for dårlig samsvar tidligere mellom inntekt over yrkeskarrieren og hvilken pensjon man fikk utbetalt, og pensjonssystemet ga til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag. Mange opplevde det som urimelig at personer med en god del år i arbeidslivet kunne ende opp med samme pensjon som personer uten tidligere arbeidsinntekt. Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden, på 67 år, var svært ulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet omfattes av AFP. Enkelte arbeidstakergrupper har særaldersgrense. Det var imidlertid også en stor gruppe som ikke hadde noe reelt tilbud om tidlig pensjon. I tillegg ga AFP-ordningen mulighet for avgang fra arbeidslivet fra 62 år, men det var utformet slik at man fikk samme pensjon ved 62 år som man hadde dersom man sto i arbeid til 67 år.

Ordningen ga altså med andre ord sammensatt svake insentiver til å stå i arbeid lenger enn 62 år. Derfor laget man en pensjonsreform som sa at hvert år i arbeidslivet skal telle, at alle som oppnår nivået på garantipensjonen, kan gå av fra 62 år eller senere, dersom de ønsker det, at det var fullt mulig å kombinere arbeidsinntekt med uttak av pensjon, og at en ny garantipensjon skal erstatte minstepensjonen, en garantipensjon hvor det blir maksimalt 80 pst. avkorting på tidligere arbeidsinntekt, slik at også for dem som bare har jobbet litt, vil bare ett år i arbeidslivet lønne seg på pensjonsslippen.

Det er viktig å huske på at antallet minstepensjonister er redusert med nesten 20 pst. siden 2011, men det ble ca. 10 000 flere minstepensjonister i 2021 som et direkte resultat av økt minstepensjon.

Forslaget som et mindretall i komiteen har fremmet i dag om å øke minstepensjonen til såkalt EU60, altså 60 pst. av medianinntekten, bryter med noen grunnleggende prinsipper i pensjonsreformen. En slik økning vil medføre at nærmest ingen som ikke har AFP, vil kunne gå av ved 62 år, og svært få vil kunne gjøre det ved 63 år, dersom de ønsker det. For å oppnå et slikt nivå gjennom egen opptjening, som da den nye garantipensjonen vil være, ville man måttet ha en inntekt på 750 000 kr i 40 år – alternativt 500 000 kr, dersom man har AFP. Eller: En med null i opptjening i pensjon ville altså få utbetalt 245 700 kr, mens en som har 42 år i arbeidslivet, med snittlønn på 6G, vil få 303 000 kr. Dette blir et brudd på arbeidslinjen, som er en veldig viktig bærebjelke i pensjonsreformen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er grunn til å rette en takk til Fremskrittspartiet, som har sørget for en del sosiale løft knyttet til pensjon i forrige regjeringsperiode. Vi har gjennom behandlingen av denne saken spurt departementet og regjeringen om hva de ulike reguleringene av minstepensjonen vil ha å si. Vi har da fått svart på hvitt at forslaget som kom fra høyreregjeringen, som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fører videre nå, innebærer et kutt på 95 mill. kr bare i år. Det var det anslaget vi fikk fra regjeringen selv.

Mitt spørsmål er: Var det et overraskende tall for representanten Asheim?

Henrik Asheim (H) []: Det er litt vanskelig å bli overrasket, rett og slett fordi dette vil svinge fra år til år, og dette er beregninger basert på hva prisveksten vil være. Jeg tror vi alle sammen nå står og ser på at prisveksten svinger voldsomt, og mange opplever økte kostnader. Dette var jo et av argumentene for at Stoltenberg-regjeringen, som Bergstøs eget parti var en del av, gikk for 0,75 pst. istedenfor gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Grunnen til at man etterpå i Stortinget gikk bort fra den beregningen som Stoltenberg-regjeringen argumenterte godt for, og som Høyre stemte for, var at man hadde svært lave lønnsoppgjør, og når lønnsoppgjørene ble lave, betød det nedtrekk i kjøpekraften for pensjonistene. Det er klart at når man får et slikt tall, kan man tenke at det var litt overraskende, men faktum er at dette bare er anslag på prisvekst. Vi må se hva som blir resultatet.

Så er det en pensjonskommisjon som har fått et særlig oppdrag fra vår regjering om å se på minstesatsene, for å sørge for at f.eks. sliterne får en pensjon som er god nok.

Kirsti Bergstø (SV) []: Når fasiten foreligger, og vi ser hva som har vært anslaget og hva som blir resultatet, og vi ser at minstepensjonistene vil tape kjøpekraft med den nye reguleringen – ytterligere tape kjøpekraft er vel mer korrekt å si – er mitt spørsmål til Asheim: Mener Høyre det er rettferdig å øke minstepensjonen, eller skal det fortsatt kuttes i minstepensjonen framover?

Henrik Asheim (H) []: Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få forslag om, og også vedtak om, minstepensjonsnivået, som også er ulike nivåer. Hvis man tar enslige minstepensjonister, som det har vært mye oppmerksomhet om i budsjettdebattene, kan det godt hende at nivået også skal økes videre. Nå er mitt poeng med innlegget å si at det ikke er helt uproblematisk bare å øke minste pensjonsnivå ganske kraftig, slik representanten Bergstø foreslår i komiteen nå, for det vil få en konsekvens for veldig mange av dem som jobber et langt liv, men som opplever null opptjening i pensjonen sin fordi de får den samme pensjonen som en som ikke har jobbet i det hele tatt. Derfor er det veldig viktig å ha et pensjonssystem som bidrar til at det lønner seg å jobbe, og at alt teller på pensjonen når man går av med pensjon. Derfor er det et dilemma der med tanke på om man skal gå så høyt som det representanten Bergstø foreslår.

Kirsti Bergstø (SV) []: Pensjonsreformen, som SV ikke har vært en del av eller støttet opp under, legger opp til at man skal ha mye individuell sparing som en del av sitt pensjonsgrunnlag senere. Derfor er det etter mitt syn urimelig å sammenligne de som har hatt muligheten til å spare, med dem som ikke har hatt det.

Representanten Asheim peker på utvalget som skal legge fram sitt arbeid i juni, og da lurer jeg på om Høyre allerede nå kan forsikre landets minstepensjonister om at de vil gå inn for den reguleringen som vil sikre best kjøpekraft til minstepensjonister for framtiden.

Henrik Asheim (H) []: Nå vet vi jo ikke hva pensjonskommisjonen foreslår. Jeg er veldig interessert i å se hva de faktisk foreslår å gjøre når det gjelder de minste pensjonssatsene, for vi må sørge for å ha et bærekraftig pensjonssystem som også sikrer god pensjon for dem som kanskje aldri har kunnet jobbe. Jeg er helt enig i det. Vi kommer til å være positivt innstilt til alle ordninger som gjør det, men det kan ikke bryte med det faktum at hvis vi havner i en situasjon hvor forskjellene i pensjon er 57 000 kr for en som har jobbet i 42 år, i forhold en som ikke har jobbet, tror jeg det også oppleves som urettferdig for mange arbeidstakere i Norge.

Vi må sørge for å ha et pensjonssystem som gjør at man kan gå av med tidligpensjon hvis man har opptjent det som er garantipensjonen, men jo høyere garantipensjonen blir, jo vanskeligere blir det for folk med lav lønn å gå av før fylte 67 år. Dette er dilemmaer som også mindretallet i denne saken er nødt til å ta på alvor dersom man foreslår å øke minstepensjonene såpass mye som man gjør.

Mímir Kristjánsson (R) []: Representanten Asheim svarte representanten Bergstø med at et forslag om å gå så høyt på minstepensjon som det mindretallet vil her, var han ikke sikker på om var riktig. Men det er ikke et spørsmål om hvor høyt man kan gå, det er snarere et spørsmål om «how low can you go», for vi diskuterer nå en gruppe mennesker som lever langt under fattigdomsgrensen i Norge. Man kan gjerne kalle det for EU60, men det er altså fattigdomsgrensen i Norge, og når 150 000 mennesker blir fattige i Norge gjennom det pensjonssystemet vi har i dag, må vel noe være alvorlig galt.

Representanten Asheim er opptatt av prinsippene i pensjonsreformen. Prinsipprytteri er fint, men realiteten er at mange pensjonister i Norge blir fattige av det norske pensjonssystemet. Da er spørsmålet om det for Høyre er så viktig med prinsippene bak pensjonsreformen at man aksepterer at hundretusenvis av mennesker skal få en alderdom i fattigdom.

Henrik Asheim (H) []: Når det gjelder påstanden om at de lever under fattigdomsgrensen, er det ikke nødvendigvis riktig, for man må både regne inn de velferdsordningene man har, og man må også se på formue. Like fullt sier ikke jeg at det er fett å være minstepensjonist – på ingen måte. Det er en lav ytelse.

Samtidig kommer noen av replikkene nå fra partier som er mot hele pensjonsreformen. Det betyr at det er partier som også må se barn og barnebarn i øynene og si at vi har et pensjonssystem som ikke bærer seg. Det andre de må gjøre, er å reise ut på arbeidsplassene til folk som har stått et langt liv i arbeid, og si at de også blir minstepensjonister, for slik pensjonssystemet nå fungerer, er det slik at hvis man tjener opptil garantipensjonen, kan man gå av før fylte 67 år. Hvis garantipensjonen øker, vil langt flere måtte stå lenger i jobb enn det de må i dag, og langt flere blir de facto minstepensjonister som ikke kan påvirke sin egen pensjon med arbeidsinnsats. Det mener jeg også er urettferdig, og derfor er dette dilemmaer som Stortinget må ta på alvor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg vise til saksordfører Tuva Moflags gode presentasjon av saken. Jeg vil understreke at dette er en lovproposisjon som følger av tidligere stortingsvedtak, og ikke en proposisjon som tar stilling til pensjonistoppgjøret i vår.

Hurdalsplattformen har tre viktige punkter angående det vi behandler i dag:

  • Gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken.

  • Regulere pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av pris og lønnsvekst.

  • Øke minstepensjonen.

Dette er regjeringas arbeidsplan.

På vegne av Senterpartiet vil jeg først understreke at pensjonistorganisasjonene skal gis forhandlingsrett på andre områder enn regulering av pensjon. Premissene for disse forhandlingene må legges ved Stortingets behandling og vedtak, eksempelvis i 2022 for pensjonistoppgjøret for 2023.

Forutsigbarhet er nødvendig. Avklarte rammer i forhandlingene er helt avgjørende, og det er viktig at vi utformer dette mer konkret. Det er viktig å utforme tiltak, eksempelvis Den kulturelle spaserstokken, skolering i lettere tilgang til digitale skjemaer, og økonomisk stimulans til samspill mellom pensjonistene, organisasjoner og kommunene lokalt for å styrke samarbeidet i den tredje sektor.

Senterpartiet fikk i regjeringsforhandlingene med Arbeiderpartiet ikke støtte for at Pensjonistforbundet skal få plass i det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret, TBU, på vegne av pensjonistenes organisasjoner. På denne bakgrunn må Senterpartiet stemme imot forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt, i innstillinga. At Pensjonistforbundet ikke får plass i TBU, er sjølsagt svært uheldig, for det er dette utvalget som kommer fram til et felles tallmateriale for lønnsoppgjørene. Pensjonistoppgjørene for over en million pensjonister bygger på det samme tallmaterialet, og da er det viktig at alle viktige forhandlingsparter er rundt bordet og gis innsyn og ansvar for resultatet. Det er etter Senterpartiets syn beklagelig at arbeidslivets parter, med LO og NHO i spissen, er imot at Pensjonistforbundet er med i TBU.

Forutsigbarhet i pensjonssystemet er viktig både for leverandører av pensjoner og for pensjonistene. Det foreslås i denne proposisjonen at alderspensjon under utbetaling skal reguleres av lønns- og prisveksten, og det foreslås at lønns- og prisveksten skal inngå i regulering av pensjonene, og at det defineres i forskrifter til det hele.

Forholdet mellom utvikling av minstenivået av pensjoner og utviklingen av utbetalt pensjon må være kjent. Det vil ikke være tilfelle dersom utbetalt pensjon blir regulert av gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, mens minstenivået blir regulert med lønn fratrukket effekten av levealdersjustering. Dette er grunnen til at regjeringa har foreslått en endring i reguleringen av minstenivåene.

I fjor hadde ikke Senterpartiet støtte fra flertallet i Stortinget om at prinsippet om gjennomsnitt av lønns- og prisvekst skulle gjelde ved både reallønnsøkning og reallønnsnedgang. Når lønnsveksten er større enn prisveksten, gir det altså reallønnsøkning, og reallønnsnedgang får vi når prisveksten er større enn lønnsveksten.

Prinsippet om gjennomsnitt av lønns- og prisvekst er slik at det lønner seg når reallønnsveksten er under 1,5 pst., og sjølsagt ved reallønnsnedgang. Det vi vedtar i dag, kutter topper og hever bunner for pensjoner under utbetaling, og det er etter vår vurdering rettferdig.

Når det gjelder regulering av pensjonene i 2022, er faktumet at flere av høringsinstansene har innvendinger til håndteringen av avviket i lønnsvekst for 2021. Lønnsveksten for 2021 ble av regjeringa anslått lavere enn det som ble resultatet i 2021. Anslått lønnsvekst ble satt som et tak for økningen i pensjonene under utbetaling i 2021.

Siden prinsippet for regulering av pensjon i 2021 dermed var lønnsveksten og ikke gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, skulle dette nå vært fulgt opp med samme prinsipp ved etterregning av endring i pensjonen under utbetaling i 2022 – dette før en beregner gjennomsnittet av pris og lønn for kalenderåret 2022. Dette har regjeringa ikke gjort, og regjeringspartiene følger innholdet i regjeringas proposisjon. Økning av minstepensjonene er nødvendig. Minstepensjonistene vil bestandig sakke etter når en tar prosentvise tillegg. Det som nå blir gjort, er nødvendig, og det som da er det sentrale, er tillegget i minstepensjonene ved de kommende oppgjørene. Det vil gi fordelingsprofilen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det er avslørende at regjeringspartiene velger å gå imot en opptrappingsplan for å øke minstepensjonistenes kår. Den såkalte omtanken og omsorgen for de svakeste i samfunnet har vist seg å være en kulisse og en fasade. I konkret politikk er de ikke villige til å ta de grep som kreves. Regjeringspartiene sier at regjeringen har en klar politisk målsetting om å øke minstepensjonen. Da er det ganske spesielt at man skal stemme imot et forslag som har det som intensjon – hvis man har en målsetting om å øke den, i handling og ikke bare i ord.

Mitt spørsmål er: Hvor lenge skal landets minstepensjonister vente og være tålmodig før de får et løft? Hvordan kan regjeringspartiene forvente å bli trodd på at det i det hele tatt vil komme et løft, hvis det de i dag kanskje gjør i denne salen, vil være stikk i strid med det?

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er ikke minstepensjonene som blir behandlet her i dag, det er det tekniske systemet for hvordan en skal regulere pensjonene, og det har vist seg nødvendig å regulere pensjonene på samme måte for alle, med et gjennomsnitt av pris og lønn. Når det gjelder minstepensjonistene, er det helt opplagt at så lenge vi regulerer pensjonene med prosenter, vil minstepensjonistene tape. Derfor er det helt nødvendig at en har særlige tillegg for minstepensjonistene i kroner, og det er det som framgår av Hurdalserklæringen, der det står at en skal øke minstepensjonene. Hvor mye vi skal øke minstepensjonene, er et nytt spørsmål. Senterpartiet har hele tida vært med på et tillegg i minstepensjonene i kroner, og det vil vi fortsette med.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det er riktig at vi her behandler det rent tekniske, hvordan man regulerer pensjonene, men det er klart at hvis man ønsker å endre praksisen til å være et gjennomsnitt – og ei heller ønsker å ta opp i seg det som har vært normen, at man faktisk tar inn det avviket som var for fjoråret – så vil minstepensjonistene få mindre til neste år. Det vil bli konsekvensen av det vedtaket vi fatter her.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det vedtaket som blir fattet nå, når en går inn på gjennomsnitt av pris og lønn, kontra bare lønn, er slik at om en tjener eller taper på det, avhenger av hva som er lønnsvekst, og hva som er prisvekst. Det forslaget som nå blir gjennomført, med flertall, innebærer at pensjonister vil tjene dersom det blir reallønnsnedgang eller en reallønnsvekst på under 1,5 pst., men de vil tape dersom det blir over 1,5 pst. Det er tallene som her avgjør om en tjener eller taper. Når det gjelder minstepensjonistene, er det det særlige tillegget som vil være avgjørende for om minstepensjonistene får en bedre situasjon, og det er Senterpartiet for.

Kirsti Bergstø (SV) []: Representanten Lundteigen trakk fram regjeringsplattformen i sitt innlegg og løftet opp formuleringene knyttet til pensjon der. Han viste også til at det står tydelig at minstepensjonen skal øke. Da må man jo kunne si at regjeringen har skaffet seg litt av en oppoverbakke med å gå inn for reguleringen de har lagt fram. Derfor er det naturlig å spørre om representanten Lundteigen kan garantere at vi i framtidige budsjettforslag fra regjeringspartiene vil kunne se både at kuttene er dekket opp, og at det er et betydelig påslag til minstepensjonistene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: For det første: Om det er oppoverbakke eller nedoverbakke, er det altså tallene som avgjør. Som representanten Tuva Moflag sa, er de tallene som komiteen hadde under sin behandling, endret i dag, så det er helt avhengig av hvordan det utvikler seg.

Jeg kan ikke garantere noe herifra. Det vet representanten Bergstø. Det jeg kan garantere på vegne av Senterpartiet, er at en økning i minstepensjonene er det eneste fordelingsprinsippet innenfor pensjonene som kan rette opp de svakhetene som er ved prosentvise tillegg. Hvis ikke denne regjeringa vil satse på økning i minstepensjonene, går en vekk fra en fordelingsprofil på pensjonene som gjelder én million mennesker i Norge. Det regner jeg da som sikkert, at en står ved det.

Kirsti Bergstø (SV) []: Summene er jo ikke løsrevet fra hvilken regulering man velger. Det er et politisk spørsmål og ikke bare en teknikalitet. Representanten Lundteigen var tydelig i sitt innlegg på at Senterpartiet ikke hadde fått med Arbeiderpartiet på å endre teknisk beregningsutvalg slik at pensjonistene kan få plass der. Da er det naturlig å vise til Senterpartiets program, der de sier at de vil sette av en egen pott til bedring av minstepensjonene i det årlige trygdeoppgjøret. Da lurer jeg på om representanten Lundteigen har håp om å få bedre gjennomslag når det gjelder dette punktet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Bergstø vet at dette er ikke noen enkel snømåking, for å bruke et praktisk uttrykk. Det vi gjør i dag, er å endre loven i henhold til det som er tidligere vedtak. Det er en nødvendig endring for å få den nødvendige forutsigbarhet. Det er noe som SV ser bort ifra, og det er beklagelig.

Jeg har sagt ifra hvor Senterpartiet står når det gjelder TBU, at vi ikke fikk oppslutning om det. Den viktigste grunnen til det er at LO og NHO er imot det, og der har også SV en jobb å gjøre for å få LO på rett kjøl.

Så er det en pott til de lokale tiltakene innenfor pensjonistenes organisasjoner. Som jeg sa nøye i mitt innlegg: Det er premisser som må legges ved det årlige pensjonistoppgjøret, som så brukes i det kommende oppgjøret. Senterpartiet arbeider for at det her skal settes av midler til tiltak som kan bedre samspillet mellom pensjonistenes organisasjoner og kommunene for å styrke tredje sektor. Her er det en mulighet, som er helt fantastisk, i alle de spreke pensjonistene som er interessert i samfunnet sitt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Norge har i løpet av et halvt århundre bygd opp en av verdens beste velferdsstater. Min generasjon og framtidige generasjoner som kommer etter, skal være takknemlig for den jobben som våre foreldre og besteforeldre har gjort med å skape – med hardt arbeid og forvaltning av rikdommen naturressursene har gitt oss – en så god velferdsstat.

De valgene som har blitt tatt før oss, nyter vi godt av i dag, og forhåpentligvis vil mange generasjoner gjøre det samme. Vi blir stadig flere eldre, og vi lever lenger og blir friskere lenger. Det koster mer. Men der noen ser på dette som en stor utgiftspost, mener vi at det er vel brukte penger som sørger for at den eldre generasjonen lever et godt liv med økonomisk trygghet.

For drøye ti år siden vedtok Stortinget et pensjonsforlik. Alle partiene i Stortinget stemte for, med unntak av Fremskrittspartiet. Hvorfor? Grunnen var enkel: Eldre skal ikke være salderingsposten i statsbudsjettet for å få det til å gå i hop. Det er ikke verdig, og det er ikke riktig. Heldigvis er denne saken vi behandler i dag, en oppfølging for å prøve å snu noe av det vi gjorde da.

Fremskrittspartiet har gjennom de ti siste årene gang på gang fremmet forslag for å styrke pensjonistenes kår. Altfor mange forslag har blitt nedstemt, men vi fikk til noe forbedring i samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Blant annet har enslige minstepensjonister fått styrket sin pensjon, gifte og samboende pensjonister har fått redusert sin avkorting i pensjonen, og etter forslag fra Fremskrittspartiet og SV er underreguleringen av pensjonen nå fjernet.

Underreguleringen av pensjonen på 0,75 pst. har ført til at pensjonister år for år har tapt kjøpekraft. Tall fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at det er snakk om hele 61 mrd. kr, altså 6 mrd. kr i året. Det er mye penger, som Fremskrittspartiet mener at pensjonistene skulle hatt. Fremskrittspartiet har hele tiden vært motstander av denne underreguleringen. Nå er den historie, og landets pensjonister vil få en vesentlig bedre hverdag – det må vi alle være enige om. Det er en stor og velfortjent seier.

Samtidig må jeg si at jeg er skuffet i dag. Jeg er spesielt skuffet over Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som nok en gang viser pensjonistenes levekår lite omtanke. Det er mye ord og lite handling.

Dagens minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Mange har svært krevende dager, og de må gjøre tøffe valg for å overleve. For denne gruppen er ikke pensjonisttilværelsen et nydelig postkort om pensjonister på jordomseiling. Nei, det er en hverdag hvor de må velge mellom å skru på varmen eller å skru den av for å lage seg mat, men det er også et valg for dem som prioriterer bort ting for å ha råd til å kjøpe julegaver til barnebarna sine.

Ikke bare sørger man for å stemme ned et forslag om å øke minstepensjonen med 7 500 kr årlig til vi når fattigdomsmålet på EU60, man sørger også for et flertall for regjeringens forslag som vil føre til at pensjonistene får enda mindre. Når minstepensjonen skal reguleres etter gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og ikke lønnsveksten, slik som Fremskrittspartiet, SV og Rødt foreslår, og man heller ikke ønsker å korrigere for avviket i 2021 – ja, da vil minstepensjonistene få enda mindre. Det er skammelig.

Fremskrittspartiet har tidligere sammen med SV og Senterpartiet fremmet forslag om at pensjonistenes organisasjoner skal ha forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. Dette forslaget falt, men forslaget om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, fikk flertall i Stortinget. Dette følger regjeringen ikke opp. Forslaget fra regjeringen innebærer i stort flere møter med regjeringen, og ikke reelle forhandlinger om saker som angår pensjonistene. Vi ønsker derfor at regjeringen på ny skal se på hvordan man skal oppfylle denne forhandlingsmuligheten for pensjonistene. Dette får heller ikke flertall i dag, og det er skuffende.

Fremskrittspartiet har alltid stått side om side med landets pensjonister, og i årevis har vi ønsket et anstendighetsløft for minstepensjonistene. I dag får vi til noe, men langt fra nok. Vi gir oss ikke. Vi skal fortsette den kampen for at landets pensjonister skal få bedre kår, herunder spesielt minstepensjonistene.

Med det tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Representanten tok i sitt innlegg opp bekymringer knyttet til høye priser, som vi jo nå ser i samfunnet. Da lurer jeg på hvorfor representanten mener det er riktig med en løsning som kun gir uttelling for lønnsveksten for minstepensjonister. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten bidrar til at pensjonistene i gode år får en noe lavere utvikling enn lønnsveksten, men i vanskelige tider, når prisene blir høyere enn lønnsveksten, vil jo minstepensjonistene skånes. Hvorfor mener representanten at tider med høye priser er et argument for en regulering basert utelukkende på lønnsveksten?

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Nå er det jo slik at gjeldende regler er å regulere i henhold til lønnsvekst. Nå er vi i en ekstraordinær situasjon, hvor også Fremskrittspartiet har lagt fram mange forslag om å redusere strømpriser og bensinpriser – senest i dag ble det lagt fram et forslag i denne sal – og likeledes matvarepriser. Alle disse tingene skal være med og styrke minstepensjonistenes kjøpekraft, rett og slett for at de skal leve et bedre liv. Det er vårt fokus.

Tuva Moflag (A) []: Gjeldende regler er jo at minstepensjonene reguleres med lønnsvekst fratrukket levealdersjusteringen, mens det vi foreslår, er å gå over til et system hvor vi regulerer med snitt av pris- og lønnsvekst. Jeg opplevde at representanten uttrykte en glede over at den underreguleringen på 0,75 pst., som da gjelder øvrige pensjoner, var fjernet. Grunnen til at man ønsker å se på både pris- og lønnsvekst, er nettopp at høye priser er noe som kan være vanskelig å bære, og det at prisveksten er et element i reguleringen, er positivt når prisene er høye. Noen år får vi til og med høyere prisvekst enn lønnsvekst. Hvorfor skal ikke minstepensjonistene da bli kompensert for det?

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: I vurderingen fra departementet fokuserer man på at det for enkelhets skyld vil være bedre å få samme system for gjeldende pensjoner og minstepensjoner. Det er fokuset fra departementet, men man problematiserer samtidig at det vil være vanskelig å beregne tidlig uttak av pensjon ved å innføre den ordningen man fokuserer på fra flertallet. Vi ønsker at vi skal løfte minstepensjonistene. Derfor har vi det fokuset vi har på lønnsvekst.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg har lyst til å starte med bakgrunnen for saken vi behandler i Stortinget her i dag. Det handler om at SV og Fremskrittspartiet gikk sammen i forrige stortingsperiode for å stoppe underreguleringen av pensjonen som har ført til tap av kjøpekraft for landets pensjonister i en årrekke. Derfor fremmet vi forslag om at pensjon skal reguleres som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Et flertall sluttet seg til og gikk sammen om det verdighetsløftet vi tok initiativ til. Det var et nødvendig løft for landets pensjonister og ga også en økning i minstepensjonen. Det var en stor seier og viktig for landets eldre.

Men når høyreregjeringa skulle følge opp forslaget som hadde fått sin tilslutning i Stortinget, valgte de en usosial vri ved å regulere minstepensjonen på samme måte, noe som gjør at de vil få mindre å leve av. Det var aldri en del av det opprinnelige forslaget vi la fram, og det har heller aldri vært aktuelt for SV å gå med på.

I dag lever 146 000 mennesker på det som kalles minste pensjonsnivå. Det store flertallet av dem er kvinnfolk. Mange av dem har mindre å leve av enn det som regnes som EUs fattigdomsgrense, og minstepensjonistene får jo mindre å leve av år for år, som det har blitt sagt i debatten. Det er folk som er nødt til å snu på krona når jula nærmer seg og barnebarna skal få julegaver. Det er folk som må slite med høye strømregninger nå, og mange har det kaldt hjemme hos seg. Det er folk som må spare om de skal unne seg noe i kulturlivet eller noe ekstra på bordet.

Skal vi gjøre noe med de økende forskjellene i Norge, er vi nødt til å omfordele. Vi må få slutt på usosiale kutt og sørge for at de som har lite, får mer å leve av. Dessverre ser vi nå at de usosiale kuttene fortsetter selv om Høyre er ute av regjeringskontorene.

SV har jobbet hardt for at utfallet skulle bli annerledes enn det flertallet samler seg om i dag. Reguleringen av minste pensjonsnivå med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst fører til at alle som mottar minste pensjonsnivå og garantipensjon, taper enda mer hvert eneste år framover enn de allerede gjør i dag, i hvert fall ifølge regjeringens egne tall, som viser at bare i år er kuttene i minstepensjonen 95 mill. kr, og at minstepensjonistene vil fortsette å tape mer i årene som kommer.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har altså tatt et usosialt forslag som Høyre la fram i fjor høst, gjort det til sitt eget og nå gått sammen med Høyre for å få flertall. For SV har det aldri vært aktuelt å gå med på, og derfor skiller vi lag i dag.

Vi mener at minstepensjonen må opp, ikke ned, sånn som forslaget legger opp til. SV foreslår at minstepensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, og at det trengs en opptrappingsplan for minstepensjonen der man øker med 7 500 kr årlig, fram til minstepensjonistene har kommet over fattigdomsgrensen.

For meg er det ganske uforståelig at regjeringspartiene ønsker å gå sammen med Høyre for å få flertall for et så usosialt forslag. De har valgt sin vei, vi velger vår.

Vi ønsker også å styrke forhandlingsretten, når det gjelder både innretning på oppgjørene og saker som er viktig for eldre i budsjettene, og vi foreslår at regjeringen må korrigere for avviket mellom anslått lønnsvekst i 2021 og faktisk lønnsvekst.

Leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, har brukt ganske harde ord i beskrivelsen av forslaget vi behandler i dag. Jeg vil bare bemerke at flere har pekt mot Pensjonskommisjonen, som skal legge fram sitt arbeid. Det vi vedtar i dag, krever store politiske endringer og vilje til omfordeling i videre oppfølging.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Vereide (A) []: Representanten Bergstø ønskjer å få pensjonistane inn i Teknisk berekningsutval. Teknisk berekningsutval spelar ei viktig rolle i den norske modellen ved å leggje grunnlaget for gode forhandlingar i lønsoppgjera. Då er det òg naturleg at dei som blir representerte, er dei same aktørane som deltek i lønsoppgjera. Spørsmålet er: Kva for rolle meiner representanten Bergstø at pensjonistane har i lønsoppgjeret som gjer at dei skal vere representerte i Teknisk berekningsutval?

Kirsti Bergstø (SV) []: Det henger sammen med at vi ønsker at pensjonistenes organisasjoner skal få forhandlingsrett også når det gjelder innretningen av trygdeoppgjøret, i tillegg til saker som angår eldre, og som fremmes i budsjett. Da er det viktig at man har en samstemthet når det gjelder synet på beregningsgrunnlag og tallmateriale. Derfor mener vi det er naturlig at pensjonistene får en plass også der. Det er også noe de har ønsket selv, og som vi synes er rimelig.

Torbjørn Vereide (A) []: Eg trur eg framleis er litt søkjande etter nøyaktig kva rolle den gruppa skal ha der, og kva som vil skje i det daglege arbeidet. Men eg har eit anna spørsmål. Det er mange organisasjonar som blir påverka av lønsoppgjera. Meiner representanten at det er andre organisasjonar eller grupper enn pensjonistane som skal vere representerte? Korleis ser representanten Bergstø for seg at dette vil påverke det vidare arbeidet i lønsoppgjera, dersom alle som blir påverka av oppgjera, skal vere representerte i det tekniske berekningsutvalet?

Kirsti Bergstø (SV) []: SV har ikke foreslått eller har som mål at flest mulig skal være representert i det tekniske beregningsutvalget. Vi har fremmet dette forslaget fordi det henger tett sammen med synet vi har på demokratisk forankring og arbeidet knyttet til oppgjørene om trygd. Under debatten i dag har flere vist til nettopp det tekniske beregningsutvalget og deres tallgrunnlag og også hvordan det kan variere. For at man skal ha en hensiktsmessig rolle i trygdeoppgjøret, er det naturlig at man har det samme tallmaterialet og grunnlaget, før de forhandlingene skal finne sted.

Henrik Asheim (H) []: Det er altså slik, som jeg også sa i mitt innlegg, at med det nivået på minstepensjonen som SV nå foreslår, vil man måtte jobbe i 40 år med 750 000 kr i gjennomsnittsinntekt for å gå utover garantipensjonsnivået. Slik pensjonsreformen nå er innrettet, betyr det at man da må stå i jobb fram til dette, med så lang ansiennitet, og så jobbe lenger for ikke å bli minstepensjonist. Mener representanten Bergstø at det er rettferdig at en arbeidstaker som har stått i jobb i over 40 år, og som har hatt en gjennomsnittlig norsk lønn, skal bli minstepensjonist?

Kirsti Bergstø (SV) []: SV og Høyre skiller lag på veldig mange områder. Vi skiller lag i synet på arbeidslinjen, og vi skiller lag i synet på pensjonsreformen. Kjernen i spørsmålet til representanten Asheim er nettopp sånn pensjonsreformen er innrettet, for her er det et grunnlag vi ikke er enig i, og som vi absolutt mener det er grunnlag for å se på. Spørsmålet om rettferdighet må være knyttet til hva folk faktisk har å leve av. Vi ser at pensjonsreformen har veldig mange usosiale utslag. Vi ser at det er store grupper som taper, og vi ser at det er en kjønns- og klassedimensjon som har en veldig hard slagside nettopp i pensjonsreformen og resultatene av den.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Helt fra vi fikk folketrygden i 1967, med Egil Aarvik og Per Borten, var det et viktig prinsipp at vi skulle ha en pensjon for alle, uansett hvilken inntekt en hadde hatt i sitt yrkesaktive liv. Det var et stort framskritt. En er nødt til å følge opp det framskrittet videre, for minstepensjonistene har i dag i mange tilfeller godt under 200 000 kr hvis en bor sammen. Er en enslig, har en 223 000 kr. Alle vet hva det betyr med dagens kostnadsnivå.

Mitt spørsmål er: Representanten Bergstø sa at minstepensjonen skulle reguleres i takt med lønnsveksten, altså reguleres minstepensjoner under utbetaling i takt med lønnsveksten, mens vi vet at pensjonister med tilleggspensjon får pensjonene sine regulert i snitt av pris og lønn. Ønsker SV at dette skal være en varig ordning for minstepensjonistene, at den skal reguleres i takt med lønnsveksten?

Kirsti Bergstø (SV) []: SV er for å se på ulike måter å regulere minstepensjonen på så lenge tallene går oppover. Vi forplikter oss ikke til én modell, og vi har også i samtaler med regjeringspartiene løftet fram at det ikke er modellene som betyr noe, det er hva folk har å leve av. Derfor ser jeg fram til pensjonsutvalgets arbeid og hvordan alle dem som i dag har løftet fram nettopp viktigheten av en verdig pensjon for alle, som representanten Lundteigen åpnet med, skal følge det opp gjennom praktisk politikk. Det er en dyp urimelighet at vi har grupper av eldre som får svekket sin kjøpekraft, og som faktisk lever under fattigdomsgrensen. Der er vi nødt til å gå tilbake til målet om en verdig pensjon for alle.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Mímir Kristjánsson (R) []: La meg begynne med å sitere en politisk tenker som har betydd veldig mye for meg, nemlig Wenche Myhre. Hun synger:

Når man blir 66, først da tar livet til

Når man blir 66, da gjør man som man vil

Når man blir 66, først da blir livet kult

Når man blir 66, kan man trå til for fullt

Det er et litt dårlig rim på slutten der.

Wenche Myhres politiske filosofi har en svakhet ved seg, og det er at det er en god tanke, men den fungerer ikke i praksis. Tro meg, den typen politisk filosofi kjenner vi godt til i Rødt.

Realiteten er at veldig mange som fyller 66 år i dette landet, overhodet ikke kan gjøre som de vil. Realiteten er at 150 000 nordmenn lever på minstepensjon: 223 000 kr i året hvis man er enslig. Det er altså et beløp som er langt under fattigdomsgrensen. Det er et beløp som det ikke er mulig å leve et verdig liv på, i alle fall ikke når strømprisene, matprisene, boligprisene og bensinprisene når de nivåene vi ser i dag.

Da skulle man jo tro at det var et stort flertall i denne salen for å øke og løfte minstepensjonene. Man skulle jo tro at vi i Norge var kommet så langt at alderdom ikke skulle være ensbetydende med fattigdom. Derfor er det overraskende at det som i dag skjer, er at en politisk hestesko bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre stemmer ned et forslag fra en politisk mothestesko bestående av SV, Fremskrittspartiet og Rødt om å få en politisk opptrappingsplan – en forpliktende plan for å løfte minstepensjonene opp til fattigdomsgrensen. Det er altså ikke sånn at det skal bli lukrativt å være minstepensjonist i framtiden; det eneste vi ber om, er at man ikke skal være fattig når man lever på minstepensjon.

Det som vedtas her i dag, vil tvert imot bety at minstepensjonistene får mindre å rutte med framover. Man vedtar ikke bare ikke en økning; man vedtar en ny underregulering. Representanten Moflag sa at man i dag fjerner underreguleringen. Det er ikke riktig. Man vedtar en ny type underregulering som, hvis den får virke, innebærer at norske minstepensjonister vil tape 20 000 lønnskroner fram til 2040. Minstepensjonistene skal altså bli 20 000 kr fattigere fram til 2040.

Så sier mange av partiene her: Jo, men minstepensjonistene vil få et løft en gang i framtiden. Vi venter på pensjonsutvalget. Vi venter på lønnsoppgjøret. Vi venter på statsbudsjettet.

Vente, vente, vente – minstepensjonistene venter på Godot, de. Han kommer aldri. Minstepensjonistene har ventet i mange tiår på å få løftet sine pensjoner, og altfor lite har skjedd. Det er ingen troverdighet i denne ventingen, og dessverre er det sånn at all verdens minstepensjonister heller ikke har så god tid og så mange år til å vente. Skal man få gjort noe med dette, er man rett og slett nødt til å få litt mer hastverk enn man har.

Til slutt er jeg nødt til å ta et oppgjør med en av de mest brukte og misbrukte flosklene i norsk poltikk, nemlig: Det skal lønne seg å jobbe.

For det første lønner det seg for alle praktiske formål alltid å jobbe i Norge.

For det andre er det ikke frivillig når man velger å gå av med pensjon. Når man hører på politikere, framstilles det som om folk velger mellom å gå av med pensjon eller å bli stående i jobb litt ekstra. Det er klart at hvis jobben er som min – å springe opp på og ned fra talerstolen – er det sikkert realiteten. Den eneste slitasjeskaden jeg risikerer å få, er jo å slite ut tungebåndet. Men vanlige folk i vanlige yrker må jo gi seg lenge før noen form for pensjonsalder fordi de har slitt ut ryggene sine, slitt ut knærne sine, ødelagt kroppene sine. For dem er det ikke et spørsmål om valg – å velge å stå litt lenger fordi de er motivert i jobben. Det er et spørsmål om tvang. Jobben har slitt dem ut. Den har fratatt dem muligheten til å jobbe videre.

Jeg må jo si jeg synes det er underlig at man nærmest skyver lavtlønte foran seg for å holde pensjonene nede. Hvis man er så opptatt av at det skal lønne seg å jobbe, finnes det en nærliggende løsning, og det er å få opp lønningene til vanlige folk og folk i dårlig betalte yrker. Det kan ikke alltid være sånn at den eneste måten i Norge det skal lønne seg å jobbe på, er å presse trygder og pensjoner ned.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp Rødts forslag?

Mímir Kristjánsson (R) []: Det stemmer.

Presidenten: Da har representanten Mímir Kristjánsson tatt opp Rødts forslag.

Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Vi er alle enige om at man i Norge skal ha anstendige pensjoner, og derfor ble også minstepensjonen økt i forrige periode, med totalt 21 000 kr. Samtidig må vi ikke havne i en situasjon der minstepensjonen og pensjonen til en vanlig industriarbeider nesten blir den samme, for det skal faktisk lønne seg å jobbe. Vi står overfor en virkelighet der antall yrkesaktive per pensjonist har sunket drastisk. I 1967 var det tre og en halv yrkesaktiv per pensjonist. Nå er det 2,1, og i 2060 forventer vi 1,5 yrkesaktiv per pensjonist. Så mitt spørsmål er: Hva slags forhold har partiet Rødt til slike tall, og hvordan ser de for seg at pensjonen blir for de neste generasjonene?

Mímir Kristjánsson (R) []: For det første er jeg uenig med representanten Molberg i at alle er enige om at vi skal ha anstendige pensjoner i Norge. Hvis alle var enig i det, ville vel ikke minstepensjonen i Norge ha vært uanstendig lav, så noen må på et eller annet tidspunkt ha godkjent uanstendige pensjoner i Norge. Hvis det bare var en så rørende enighet om anstendig pensjon, ville alle ha hatt en anstendig pensjon.

Jeg kjenner ingen industriarbeidere i hele Norge som ikke unner minstepensjonistene å få et løft. Jeg kjenner bare Høyre-politikere som tenker på den måten. Industriarbeidere, folk som er hardtarbeidende i Norge, ønsker seg selvfølgelig et løft i pensjonene. Rødt er jo ikke bare for å løfte minstepensjoner, Rødt er mot pensjonsreformen i stort, Rødt er mot levealdersjustering i stort, Rødt er mot pensjonsranet som foregår i stort. Så er spørsmålet hvordan vi skal finansiere dette. Jo, hvis man er bekymret for velferdsstatens bærekraft, er man nødt til å hente inn penger fra den vanvittige private forbruksveksten som har vært i Norge de siste 20 årene. Det innebærer da altså at man lar de rike betale, i stedet for å sende regningen til de fattige.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter forslagene om endret regulering. Arbeiderpartiet gikk til valg på dette allerede i 2017, og nå går også et bredt flertall på Stortinget inn for å endre reguleringsreglene. Med forslagene som er til behandling i dag, sørger vi for at pensjonister ikke går i minus når lønnsmottakere går i pluss.

Denne lovsaken handler om å erstatte et system hvor løpende pensjoner reguleres med lønnsvekst fratrukket et fast fradrag, med et system hvor løpende pensjoner reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Over tid er det forventet at utviklingen vil bli lik, men i enkeltår vil det kunne gi både lavere og høyere regulering. Det er fortsatt for tidlig å konkludere med hvorvidt de nye reglene vil gi høyere eller lavere regulering i 2022 enn de gamle reglene. Denne fasiten får vi ikke før endelig lønns- og prisvekst for 2022 er fastsatt.

Jeg registrerer at enkelte forsøker å bruke denne lovsaken til å få gjennom politikk som handler om mer enn regulering av alderspensjon. Representantene fra SV, Fremskrittspartiet og Rødt foreslår bl.a. en økning av minstenivåene. Jeg deler disse representantenes bekymring for utviklingen i minstenivåene på lengre sikt, og det går fram av Hurdalsplattformen at også regjeringen vil øke minstepensjonen.

De langsiktige utfordringene knyttet til minstenivåene står sentralt i mandatet til utvalget som evaluerer pensjonsreformen. Det er viktig at pensjonssystemets hovedprinsipper har bred politisk oppslutning, og at pensjonssystemet er både sosialt og økonomisk bærekraftig. Oppfølgingen av evalueringsutvalgets innstilling må sikre at det er bred politisk enighet om nivåene på minsteytelsene. Regjeringen mener derfor at det er i oppfølgingen av utvalgets innstilling som er tidspunktet for å gjøre større endringer i pensjonssystemet – ikke i en teknisk lovsak.

Jeg har behov for å kommentere merknadene til regulering av minstenivåene fra representantene fra SV, Fremskrittspartiet og Rødt. For det første påstås det at forslagene vil gi dårligere regulering enn en videreføring av dagens regler. Som jeg allerede har vært inne på, vet vi ikke om dette vil være tilfellet. Fasiten får vi først når endelig lønns- og prisvekst for 2022 er klar. Med det oppjusterte prisvekstanslaget som TBU la fram forrige uke, er det ikke utenkelig at forslagene i proposisjonen faktisk vil gi en bedre regulering enn dagens regler. Utfordringene knyttet til minstenivåenes utvikling over tid oppstår ikke med dette forslaget, de var der fra før.

Representantene fra SV, Fremskrittspartiet og Rødt mener at det ikke er nødvendig å legge om reglene for regulering av minstenivåene, selv om reglene for å regulere løpende pensjon endres. Det er jeg uenig i. Selv om det hadde vært tilfellet, har jeg problemer med å forstå logikken fra å si at dagens modell «er etter disse medlemmers oppfatning mulig å videreføre i påvente av at pensjonsutvalgets arbeid blir fremlagt», til å foreslå å regulere minstenivåene med lønnsvekst. Regulering med lønnsvekst er ikke en videreføring av dagens modell, og det vil ikke løse utfordringen med vilkårsprøving av tidliguttak.

Den eneste grunnen til at regjeringen har opprettholdt forslagene om endret regulering av minstenivåene som den forrige regjeringen sendte på høring, er at denne tekniske løsningen gjør det mulig å vilkårsprøve tidliguttak på riktig grunnlag. I høringsrunden kom det ikke noen alternativ løsning som sikrer dette, forslagene fikk tvert imot bred støtte i høringen. Evalueringsutvalget har imidlertid fått som tillegg til sitt opprinnelige mandat å vurdere dette, i tråd med anmodningsvedtak i denne sal for om lag et år siden. Den løsningen vi vedtar i dag, er altså kun ment å være en midlertidig løsning i påvente av utvalget og Stortingets oppfølging av utvalgets vurderinger.

Jeg vil også kommentere påstandene om at økning i minstenivåene ikke svekker arbeidslinjen. Økte minstenivåer fører ikke utelukkende til at pensjonistene får høyere pensjon. For mange innebærer det at de får akkurat samme pensjonsnivå som før, men at den yrkesinnsatsen de har hatt gjennom mange år, ikke gir noen pensjonsmessig uttelling. Jeg mener at det er både riktig og viktig at arbeid skal gi pensjonsmessig uttelling, samtidig som vi må ha gode minstenivåer for de som har lav eller ingen egen opptjening. Derfor er jeg glad for at et pensjonsutvalg med både representanter utnevnt av partene på Stortinget og eksperter vurderer minstenivåene i en helhetlig sammenheng.

Jeg registrerer også at SV, Fremskrittspartiet og Rødt går inn for at avviket i lønnsvekstanslaget fra 2021 skal slå fullt ut i reguleringen i 2022. Jeg tillater meg å spekulere i om de hadde gått inn for samme prinsipielle standpunkt dersom avviket hadde hatt motsatt fortegn. Jeg antar at svaret er nei.

Vi bør ikke tilpasse hvilke prinsipper vi mener er riktige, etter hva anslagene for lønns- og prisvekst er. Det er både økonomisk uansvarlig og risikabelt. De siste årene har vist hvor vanskelig det er å anslå hva pris- og lønnsveksten vil bli, og hvor feil vi kan ta.

I fjor fattet Stortinget vedtak om at reguleringen i 2021 skulle gjennomføres som om reglene ble lagt om med tilbakevirkende kraft allerede fra 2020, fordi anslagene på lønns- og prisvekst indikerte et svært dårlig resultat med dagens reguleringsregime.

Presidenten: Tiden er ute, men det blir flere anledninger, for vi skal i replikkordskifte.

Henrik Asheim (H) []: La meg begynne med å ønske statsråden velkommen til Stortinget i en ny rolle. Vi ser frem til godt samarbeid med statsråden også i denne komiteen, så det skal bli spennende.

I forlengelsen av det er det jo slik at vi har et pensjonsutvalg, som har varslet at de skal legge frem sin innstilling 15. juni. Det betyr at dette etter hvert vil komme til Stortinget og skal behandles her. Jeg forstår at dette kanskje er litt krevende å svare på for statsråden så tidlig inn i sin nye statsrådsgjerning, men hvordan ser statsråden for seg å behandle en så komplisert og stor sak, som også er en oppfølging av et pensjonsforlik? Ser statsråden for seg et bredt blokkoverskridende forlik, eller ser hun for seg å søke samarbeid med det partiet som regjeringen normalt gjør opp budsjettene med?

Det andre spørsmålet mitt, for jeg antar at jeg bare får én replikk, er om statsråden mener det er viktig i oppfølgingen av pensjonskommisjonen at man ikke forrykker generasjonsregnskapet i pensjonssystemet, altså at det ikke blir en forskyvning av kostnader fra fremtidens pensjonister til nåværende pensjonister.

Presidenten: Representanten Asheim kan nok få to replikker, men først statsråd Persen.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det var to spørsmål, så vi får se om vi kan rekke å svare på alt. Først takk for velkomsthilsenen – det er hyggelig å komme tilbake i denne sammenhengen.

Når det gjelder måten vi skal behandle Pensjonsutvalgets innstilling på, tror jeg at jeg ønsker å komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette, men jeg har lyst til å understreke at pensjon er et stort og viktig spørsmål, og som jeg også sa i innlegget mitt i sted, er det viktig at vi har et bredt flertall knyttet til endringer i pensjonssystemet.

Til det andre spørsmålet må jeg bare få lov til å understreke hvor viktig generasjonskontrakten er, også når det gjelder pensjonssystemet. Det er på mange måter hele bakgrunnen for pensjonsreformen at vi skal sørge for at også framtidige generasjoner (presidenten klubber) …

Presidenten: Tiden er ute.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det går så fort i dag, president!

Henrik Asheim (H) []: Nå fikk jeg en replikk til, så da kan jo statsråden fortsette, holdt jeg på å si! Men la meg først bare illustrere det litt: I den diskusjonen vi har nå, har flere av de andre partiene i denne salen argumentert med at de er imot hele pensjonsreformen. De er imot alle prinsippene som ligger til grunn for pensjonsreformen, som er i form av et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre. Da er spørsmålet til statsråden om hun ikke ser det som noe krevende å skulle justere en pensjonsreform som partiene i salen i dag – mindretallet – har gitt uttrykk for at de av prinsipp er imot. Derfor spør jeg om statsråden ser for seg å søke et samarbeid med de opprinnelige forlikspartnerne.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg svarte i sted på akkurat det spørsmålet, ønsker jeg å komme tilbake til konkret hvordan vi legger fram endringene, for det er vanskelig å forskuttere hva utvalget faktisk kommer med. Jeg understreker likevel at jeg synes det er viktig at vi har et bredt flertall som står bak pensjonssystemet vårt, nettopp fordi det skal stå seg over viktige og lange tider.

Så er pensjonsreformen også en generasjonskontrakt, som representanten er inne på, og vi blir stadig flere pensjonister i forhold til hvor mange yrkesaktive vi har. Dermed er det rett og slett ikke bærekraftig, sånn som jeg ser det, at et lite antall yrkesaktive skal betale stadig mer for pensjonene til stadig flere pensjonister. Den utfordringen kunne vært løst på mange måter. Én mulighet kunne være å regulere bare med prisvekst. Da ville kjøpekraften f.eks. blitt opprettholdt, men pensjonister vil få mindre sammenliknet med (presidenten klubber) lønnsmottakerne.

Presidenten: Det er noe med det uret som er rett foran på talerstolen!

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg skal følge godt med på det, president!

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Ja, velkommen til denne komiteen!

Regjeringen har uttalt at de har et mål om å øke minstepensjonen, og denne uken har man hatt en budsjettkonferanse. Forrige gang regjeringspartiene forhandlet med SV om budsjett, ble ikke pensjon nevnt med ett ord. Når vil denne økningen komme, og er det et mål for regjeringen å løfte minstepensjonen til fattigdomsmålet EU60, eller er man mer opptatt av å holde minstepensjonen på et lavt nivå av hensyn til arbeidslinjen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har lyst til å understreke nok en gang at de foreslåtte endringene i disse reglene i dag endrer ikke på at minstenivåene reguleres lavere enn lønnsveksten, slik det har vært gjort helt siden 2011. Det nye er at det, som for øvrig alderspensjon, foreslås å regulere med et gjennomsnitt, noe som anslås å gi en jevnere regulering enn dagens regler.

Så kan jeg jo understreke nok en gang, som jeg også sa i innlegget mitt, at denne regjeringen deler ønsket og den politiske meningen om at vi skal øke minstepensjonistenes pensjoner, slik det er formulert i Hurdalsplattformen.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil starte med å gratulere statsråden med nytt ansvarsområde og ønske hjertelig velkommen hit. Vi ser fram til samarbeid.

Over til spørsmålet mitt: Vi ser at økte priser både på mat, på drivstoff og på strøm slår hardt inn for folk som har lite. Det er minstepensjonister vi snakker om i dag, som allerede sliter med å få endene til å møtes, og skal vi få gjort noe med de økende økonomiske forskjellene, må de som har lite, få mer å leve av. Ingenting ville være mer gledelig enn om statsrådens påstand blir riktig, nemlig at anslagene på tall vi har fått fra regjeringen, viser seg ikke å stemme, men om de gjør det, hvordan vil statsråden sikre økt kjøpekraft for minstepensjonistene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg har understreket flere ganger, handler denne endringen først og fremst om at minstenivåene skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og da vil vi først vite resultatet av det når den endelige fastsettelsen av lønns- og prisvekst for 2022 er klar. Den er allerede blitt høyere, nettopp som en følge av de urolige tidene vi lever i, der prisene har blitt høyere, med 3,3 pst. i det foreløpige anslaget fra Teknisk beregningsutvalg.

Jeg deler representanten Bergstøs engasjement for å øke minstepensjonen, og jeg er klar på at det må komme en varig endring i minstenivåene for å motvirke at minstepensjonistene henger etter, men jeg mener at det må gjøres i sammenheng med en helhetlig og grundig oppfølging av evalueringsutvalgets rapport.

Kirsti Bergstø (SV) []: Som statsråden selv har sagt, vil det ta tid før rapporten både kommer og blir politisk behandlet. Minstepensjonistene, som sliter med å få endene til å møtes i dag, må ha en forsikring om hva de skal ha å leve for i tiden som kommer. Derfor lurer jeg rett og slett på om statsråden kan garantere at landets minstepensjonister skal få økt kjøpekraft hvert år på hennes post.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det jeg i hvert fall kan garantere, er at jeg skal jobbe hardt for at vi får det til. Vi lever i svært urolige tider akkurat nå, der prisene, som representanten selv var inne på i forrige replikk, øker dramatisk som følge av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina – både matpriser, energipriser og brenselpriser. Alt øker, og tidene er urolige.

Det er klart at når anslaget i dette øker, vil gjennomsnittet også øke fra Teknisk beregningsutvalg, som ligger på 3,3 pst. Vi ønsker å jobbe politisk for det når vi får utvalgets rapport. Denne saken handler først og fremst om at man skal kunne beregne rett tidspunkt for når man skal kunne gå av.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg må få ønske statsråden til lykke i ny jobb. Statsråden og jeg møtes i stadig nye roller på stadig nye steder. Mitt spørsmål dreier seg egentlig om det konkrete i selve saken, nemlig hvordan man har valgt å løse overgangen fra nytt til gammelt reguleringssystem. Det har man altså gjort på en måte som i praksis fratar norske pensjonister 2 mrd. kr eller et par tusenlapper per hode, ifølge Pensjonistforbundets beregninger. Det var altså gjennom en regnefinte i måten man har beregnet etterslepet på, gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, at man har gjort det på billigst mulig måte for staten og dyrest mulig måte for pensjonistene. Så er spørsmålet hva man ville ønsket prinsipielt, og hvordan man vil det skal være, men dette dreier seg konkret om et overgangsår der pensjonistene i praksis er fratatt 2 mrd. kr. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor opplever man at det er en rimelig ting å gjøre?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har lyst til å understreke at det alltid er hyggelig å møte representanten Kristjánsson i nye roller og takker for alle hyggelige hilsener når jeg kommer til Stortinget i en ny rolle.

Jeg har lyst til å si at avviket ble gjort i 2020. Det var det siste året der regulering av pensjon ble foretatt med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Vi gjorde den overgangen for fjoråret. Dette blir å gjøre det eventuelt på nytt igjen, og det har vi ikke gått inn for i denne saken. Dette er en lovregulering som først og fremst skal sikre at gjennomsnittet av lønns- og prisvekst blir beregnet som et utgangspunkt, som gjør at vi kan fastsette tidspunktet for når pensjonistene skal gå av.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg ønsker å ta ordet til stemmeforklaring i en viktig sak.

Overordnet vil jeg si at vi støtter regjeringens forslag om regulering av pensjon, men vi har noen unntak, og som representantene kanskje har sett, har vi fremmet et løst forslag – som jeg for øvrig tar opp før jeg glemmer det.

Det er tre punkter jeg har behov for å bemerke:

Det første punktet er forslaget om reguleringen for 2022. Forslaget kompenserer ikke for hele avviket mellom den anslåtte lønnsveksten og den reelle lønnsveksten, og det avviket blir et betydelig beløp som pensjonistene da ikke får ta del i, på tross av at det har vært tradisjon for å korrigere for avviket mellom det som er anslått, og det som er faktisk vekst i trygdeoppgjøret. Slik jeg leser det, har departementet heller ikke noen prinsipielle argumenter mot å korrigere for hele avviket, men de har valgt en annen løsning for enkelhets skyld. Vi støtter en bred bevegelse fra arbeidstakersiden og pensjonsorganisasjonene og er enige i at det bør korrigeres for hele avviket mellom den anslåtte lønnsveksten og den faktiske lønnsveksten, og derfor vil vi støtte forslag nr. 1.

Det andre punktet der vi er uenige med regjeringen, er forslaget om at minste pensjonsnivå skal reguleres på samme måte som pensjoner under utbetaling – altså etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regjeringen begrunner det med at det også handler om forenkling av systemet i folketrygden, men vi mener at forenklingshensynet ikke kan rettferdiggjøre en endring som da gjør at minstepensjonister kommer dårligere ut enn i dag, og derfor vil vi også støtte forslag nr. 2, om at minste pensjonsnivå reguleres med lønnsveksten i 2022.

Det tredje punktet er et punkt som vi har vært opptatt av lenge, nemlig enslige minstepensjonister, og det er fordi det er de som har klart lavest inntekter blant pensjonistene. Siden 2016 har vi i mange omganger fått gjennomslag for å øke enslige minstepensjonisters pensjon med 12 000 kr, og senest i forliket mellom Fremskrittspartiet og Solberg-regjeringen i fjor økte vi ytterligere med 5 000 kr. Likevel mener vi at for enslige minstepensjonister er det et behov for fortsatt økning, og derfor fremmer vi et løst forslag som handler om nettopp at regjeringen må komme tilbake igjen i 2023 med en opptrappingsplan som gjelder for enslige minstepensjonister, og at den første økningen skal komme i statsbudsjettet for 2023.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) []: Pensjonssystemet kan være komplisert, men prinsippene som skal ligge til grunn, er egentlig ganske enkle. Alle skal ha en grunnpensjon som gir en minstesikring, og deretter skal man få pensjon etter hvor stor innsats man legger inn.

Samfunnet endres, og det er viktig at Stortinget følger opp med nødvendig fokusering, endringer og tilpasninger av pensjonslovgivningen. Denne stortingsperioden har vi vedtatt pensjon fra første krone. I dag behandler vi endringer i folketrygdloven, og i juni legger pensjonsutvalget fram sin innstilling for videre og grundig behandling.

I 2018 fremmet Arbeiderpartiet og SV forslag som ville sikret pensjon fra første krone, men ble den gangen nedstemt. Etter ytterligere utredninger ble det heldigvis flertall for pensjon fra første krone, og reglene trådte i kraft 1. januar i år. Bedriftene har tid fram til 30. juni i år med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene. De nye reglene vil gi ca. én million flere arbeidstakere i privat sektor opptjening av pensjon fra første krone man tjener. For dem som har høy lønn, betyr denne endringen lite, men for dem som har lav lønn, kan endringen bety mye for framtidig pensjon.

De gamle reglene ga unntak for arbeidstakere under 20 år. Alle tenåringer som jobber etter skoletid eller i deler av sommerferien, fikk ingen uttelling for dette i form av framtidig pensjon. Pensjon er viktig og angår alle, men pensjonssparing er ikke noe som opptar de fleste tenåringer. Nettopp derfor burde det ikke være opp til arbeidsgiver eller den enkelte arbeidstaker. Ungdommer som bidrar tidlig i arbeidslivet, fortjener å bygge opp pensjon på lik linje med andre arbeidstakere. Innføring av pensjon fra første krone er et viktig steg i riktig retning for å sikre bedre pensjonsopptjening for dem som fortsatt står i jobb. Ettersom vi stadig lever lenger, vil det bli enda viktigere at flest mulig har sikret seg en opptjening de kan leve gode liv med den dagen de skal tre ut av arbeidslivet.

Med den norske velferdsmodellen skal ingen måtte spare alene. Arbeidsgivere og staten skal bidra for å sikre at alle har gode muligheter til å leve godt som pensjonister. En lovfestet pensjonsopptjening fra første krone rammer ikke noen mer enn andre. Ingen bedrifter vil dermed rammes hardere enn andre og på den måten få en konkurranseulempe. Bransjene som hovedsakelig står uten pensjon fra første krone, er etterspørselsdrevne virksomheter. Behovet for hotellovernattinger og ansatte i handelsbransjen, innen reiseliv eller i renholdsbransjen blir ikke mindre av at arbeidsgiver får en ekstrautgift på 2 000 kr.

Jeg ser frem til at pensjonsutvalget legger fram sin innstilling i juni. Det vil bli et viktig bidrag til det videre arbeidet med framtidige pensjoner.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Endelig får vi gjort noe med den uverdige behandlingen av landets pensjonister. På grunn av pensjonsreformen, som Fremskrittspartiet som eneste parti stemte imot, har pensjonistene fått stadig mindre igjen for pensjonen sin, mens folk flest har fått bedre kjøpekraft. Derfor er det svært gledelig at et samlet storting i dag bekrefter at underreguleringen skal bort, og at pensjonistene nå sikres en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten. Å få fjernet denne underreguleringen har vært en ti år lang kamp for Fremskrittspartiet. Det er fortsatt et godt stykke til mål for en anstendig pensjon for alle landets pensjonister, men det er verdt å glede seg over at denne urettferdige underreguleringen nå forsvinner.

Fremskrittspartiet har ønsket at pensjonistene skal ha anledning til å forhandle om sin pensjon. Vi mener det var uheldig at pensjonistenes organisasjoner mistet en viktig rolle da forhandlingsretten ble fjernet med pensjonsreformen. Vi har tidligere foreslått en gjeninnføring av forhandlingsretten for landets pensjonister. Det ble nedstemt, men det ble flertall for at pensjonistene skal kunne forhandle om andre spørsmål av betydning for pensjonistene. Eksempler på dette kan være midler til eldreråd eller kursing av eldre i data og teknologi som kan være nyttig i deres hverdagsliv. Det kan være dagsenter eller andre aktivitetstilbud for eldre. Det er et stort behov for å løfte pensjonistenes kår, ikke bare med styrket pensjon – men da må også pensjonistorganisasjonene få vite hva de kan forhandle om. Regjeringens oppfølging av dette vedtaket, og som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre slutter seg til, er flere møter, men hva skal alle disse møtene inneholde? Hva kan organisasjonene påvirke, og hva kan de ikke påvirke? Det er et spørsmål som fortsatt er helt i det blå. Derfor fremmer Fremskrittspartiet sammen med SV og Rødt i dag forslag om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med tydelige forslag om dette. Dessverre vil det ikke få flertall.

Jeg er glad for at pensjonistene nå får et anstendighetsløft, det er på tide, og jeg er glad for at det var denne saken som var på sakslisten akkurat i dag, slik at dette kunne bli tema i mitt første innlegg fra denne talerstolen.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: I denne saken bekreftes det nok en gang hvor vanskelig det er for Fremskrittspartiet å få gjennomslag for nødvendige løft for landets pensjonister. Jeg sa tidligere at da vi satt i regjering, fikk vi til en del ting, men det var heller ingen enkel sak. Når man i dag hører at dette bare er en teknisk endring som skal til, at dette ikke har noen effekt på pensjonen til minstepensjonistene, tenker jeg at man må se litt på hva som står i departementets egen vurdering, og hva som er intensjonen med at man velger å regulere det på samme måte som løpende pensjon.

Å regulere minstenivået på samme måte som løpende alderspensjon vil bidra til en forenkling og lette vilkårsprøvingen for tidliguttak. Regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst på lang sikt vil kunne medføre en dårligere utvikling av minstenivået enn dagens system. Derfor ønsker vi ikke å støtte det. Derfor ønsker vi å gjøre nettopp det som det står i forslaget vårt. Når man velger å sette et anstendig nivå på pensjon, altså til å leve av, opp mot arbeidslinjen og pensjon for dem som har stått i jobb – hvis det skal være retningsgivende for hva vi foretar oss i denne salen – mener jeg som navigatør at dette huset er fullstendig ute av kurs. Det kan ikke være en målsetting at dette skal være det bærende elementet for hvilken levestandard norske minstepensjonister har. Da må vi løse de andre problemene hver for seg. Når vi kommer til avstemning i denne saken, håper jeg at vi fokuserer på hva som er det anstendige, og det er nemlig å løfte minstepensjonistene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel