Lars Haltbrekken (SV) [15:37:40]: Som vi så i den forrige debatten, er det flere som ser fram til denne diskusjonen. Denne vinteren har markedskreftene herjet med det norske folk og folk i Europa. Prisene på strøm i Sør-Norge har eksplodert, og det har utløst et veldig viktig engasjement fra veldig mange.

Strømprisene truer folks økonomi – ikke bare de fattigste, men også familier med helt vanlige inntekter. Det truer også en av de viktigste grunnene til at vi har en variert og sterk industri i Norge, som også er vårt konkurransefortrinn, nemlig rimelig, utslippsfri kraft. Vi ser også at bønder sliter, småindustri sliter, idrettslag sliter, og ulike typer mindre næringsdrivende sliter. På sikt vil også større kraftkrevende industri slite hvis vi ikke får kontroll på prisene, for det er ingen som har tatt høyde for så store svingninger som det vi ser nå, ikke engang dem som jobber med å analysere strømmarkedet. De skyhøye strømprisene er et resultat av ideen om at strømmen skal flyte helt fritt i et marked, og at prisdannelsen kun skal basere seg på hva markedet er villig til å betale. Nå har prisene blitt skadelig høye. Strøm bør ses på som grunnleggende infrastruktur – noe fellesskapet har ansvar for å sikre alle til en rimelig og forutsigbar pris.

Det er bra at regjeringen har kommet med kompensasjonsordninger, og at SV har forbedret disse i Stortinget. Det betyr mye for mange, men kompensasjonsordninger kan bare være det første skrittet. Også i årene som kommer, må vi dessverre regne med at vi vil kunne få den samme typen ekstremt press på prisene. Det er systemet som er problemet, og det neste som skjer, må derfor være systemendring. Hvordan kan vi unngå at dette prispresset gjentar seg? Hvordan kan vi forhindre at vi ender med usosiale og uakseptable strømpriser som rammer dem hardest som har minst fra før?

Vi kan ikke basere dette på å ha statlige kompensasjonsordninger hver vinter. Vi må ha levelige og forutsigbare strømpriser, også for framtidens vintre. Da er det på tide å ta kontroll over kraftmarkedet. En av de tingene som SV har foreslått, er å opprette et statlig strømselskap som kjøper inn kraft fra produsentene og selger det videre til norske forbrukere og næringsliv, slik at de skal få dekket sitt basisbehov for strøm til en rimelig penge. Vi vil erstatte de fordyrende og forvirrende mellomleddene som strømsalgsselskapene er i dag, med et statlig strømselskap som kan formidle strøm fra produsent til forbruker, til faste og forutsigbare priser. Sånn kan vi sikre at folk kan få fastprisavtaler, at de kan få dekket sitt basisbehov for lys og varme til en rimelig penge.

Et statlig strømselskap kan sammenliknes med industrikraftkontraktene som Hydro og Elkem har, hvor de kan inngå fastprisavtaler flere tiår fram i tid. Det statlige selskapet skal da gå til kraftprodusentene og kjøpe inn store mengder terawattimer for de neste tiårene. Så selger staten denne innkjøpte strømmen til norske husholdninger og næringsliv til en rimelig penge. På den måten får staten en forhandlingsmakt som er stor på vegne av alle norske forbrukere, og resultatet for forbrukerne blir lave, forutsigbare strømpriser framover.

Spørsmålet er: Vil regjeringen se på dette og andre tiltak for å sikre at vinterens strømpriskrise ikke gjentar seg?

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:42:28]: Tusen takk for at interpellanten har reist denne viktige diskusjonen i Stortinget, slik at vi i fellesskap kan diskutere årets kraftsituasjon og regjeringens plan for å håndtere det framover.

Først av alt er jeg er glad for at representanten deler regjeringens bekymring over hvordan de høye strømprisene rammer sluttbrukerne av strøm. Jeg kan forsikre representanten om at dette er en sak med høy prioritet i regjeringen.

Regjeringen følger nå opp kraftsituasjonen langs tre hovedspor: For det første gir vi umiddelbar hjelp til dem som trenger det. For det andre følger vi nå opp årets kraftsituasjon med en grundig gjennomgang av årsaker, risiko for liknende situasjoner og forslag til tiltak. For det tredje jobber vi med å sørge for en god kraftforsyning på lang sikt.

Det viktigste for regjeringen har vært å gi folk umiddelbar hjelp med strømregningen. Dette har vi gjort – og gjør – gjennom et stort antall tiltak. Strømstønadsordningen er en helt ny ordning for alle husholdninger som ble etablert svært raskt da vi trengte det. Så har vi supplert med nye tiltak når det har vært nødvendig – eller et «lappeteppe», som noen her har kalt det. Borettslag er nå inkludert, landbruket har fått på plass tilskuddsordning, frivilligheten er gitt egen støtte, og studentene er gitt ekstra stipend.

I dag vil jeg nok en gang understreke at regjeringen vil stille opp i tiden framover. Det er viktig for meg at folk ikke skal måtte stå i usikkerhet om strømpriser og høye utgifter gjennom det kommende året. Med dette utgangspunktet står vi bedre rustet i tiden framover.

Det har vært en prioritet å gi sikkerhet for strømkundene framover, men årets kraftsituasjon må følges opp. Vi må ha en grundig gjennomgang av årsaker, og vi må vurdere risiko for liknende situasjoner i årene framover. Vi må ikke minst også vurdere tiltak.

Regjeringen har startet dette arbeidet. Vi skal utrede flere av tiltakene som har vært foreslått de siste månedene, herunder forslaget som representanten peker på. Det har samtidig vært viktig å stå fast på at denne typen tiltak krever at vi får kunnskap om hvordan kraftforsyningen påvirkes. Det finnes ingen enkle løsninger som kan gjennomføres raskt uten at vi risikerer utilsiktede virkninger for aktører i kraftforsyningen eller for sluttbrukere. Og er det noe vi bør unngå, er det å legge enda større press på kraftsituasjonen.

Det er mørke tider i Europa. I lys av Russlands invasjon av Ukraina er det klart at usikkerheten om energiprisene i landene rundt oss er langt større enn tidligere. Russlands krigshandlinger og sanksjonene som Norge har sluttet seg til, rammer energimarkedene. Det er også hensikten med sanksjonene. Skulle Russland stanse alle leveranser, vil det få enda større konsekvenser. Prisene forventes å bli høye.

Regjeringen deler målet om at norske sluttbrukere må gis reell mulighet til å prissikre seg, og at vi må snu alle steiner. Dette har prioritet i arbeidet framover, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med våre vurderinger. Vi skal om kort tid legge fram en tilleggsmelding om energipolitikken, og vi vil følge opp saken i revidert nasjonalbudsjett og Prop. 1 S.

For det tredje følger denne regjeringen opp den langsiktige kraftforsyningen. Vi vet at utsiktene til høyere forbruk framover kan bli en utfordring dersom vi ikke samtidig følger opp med planer for utvikling av kraftforsyningen. I Hurdalsplattformen har regjeringen vært klar på hva målet er: Vi ønsker en tilgang på ren og rimelig kraft som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet, også i framtiden.

Så vet vi at utviklingen av kraftforsyningen ikke er uten dilemmaer. Det handler om hva slags kraftproduksjon som skal bygges og hvor, det handler om utbygging av nett mange steder i landet, og det handler om virkninger for naturen og hvem som skal bære kostnadene. Regjeringen har derfor satt ned en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. En hovedoppgave for kommisjonen er å vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning. Kommisjonen skal levere sin utredning innen 15. desember i år, og de starter sitt arbeid i dag.

Utredningen kan bli et viktig innspill i arbeidet med vår langsiktige kraftforsyning. Det betyr likevel ikke at tiden vil stå stille mens kommisjonen arbeider. Regjeringens innsats for å legge til rette for ny kraftproduksjon vil fortsette også i tiden framover. Vi arbeider videre med rammene for vindkraft til havs og på land, vi ser på muligheten for mer solkraft og legger grunnlaget for en fortsatt utbygging og opprusting av vannkraft.

Lars Haltbrekken (SV) [15:47:43]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg regner med at det kommer kraftfulle tiltak i den tilleggsmeldingen som regjeringen har bebudet til energimeldingen, sånn at Stortinget i løpet av denne våren kan få på plass et system som sikrer folk mot de vanvittige strømprisene vi ser nå i vinter.

Jeg ser fram til den debatten vi nå skal ha om dette. Jeg håper statsråden og regjeringen vil se grundig på vårt forslag om et eget statlig organ, som vi tror kunne ha løst mye av de utfordringene vi nå står foran, som ville ha kunnet la seg innføre på relativt kort tid, og som ikke bare vil hjelpe husholdningene, men som også vil kunne hjelpe de delene av næringslivet og frivilligheten som i dag ikke har mulighet til å inngå langsiktige kontrakter.

Dette er et grep som gjør at vi sikrer større kontroll over de kraftressursene vi har i Norge, og det gjelder både bruken av dem og at folk og næringsliv får tilgang til strøm for en rimelig penge.

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:49:54]: Det er stor usikkerhet om kraftsituasjonen og kraftpriser det kommende året, og det er derfor det er viktig for regjeringen å ha en plan for oppfølging av situasjonen på både kort og lang sikt. Vi har møtt en ekstraordinær situasjon med kraftfulle tiltak, og vi er beredt til å gjøre det igjen. Sånn sett står vi langt bedre rustet til kraftsituasjonen vinteren 2022 og 2023 enn vi gjorde denne vinteren.

Interpellanten etterlyser et system som sikrer folk i tiden framover. Det er jeg enig i, men jeg har også lyst til å sitere poeten Bob Dylan, når han sier «the times they are a-changing» – noe vi virkelig står i i situasjonen vi er i nå. Vi vet lite om hvilke endringer vi egentlig står overfor nå, med krigen i Ukraina og også når det gjelder hvilken etterspørsel og forbruksvekst som egentlig venter oss.

Vi skal elektrifisere hele samfunnet vårt. Vi skal elektrifisere transporten. Vi skal elektrifisere industrien vår. Vi skal bygge ut ny grønn industri som er kraftforedlende, og som supplerer den kraftforedlende industrien vi har i dag, og vi skal også elektrifisere deler av den industrien som allerede er på sokkelen. Det krever mye mer kraft, og det samme skal hele Europa gjøre i denne situasjonen. Det er en krevende situasjon, og vi skulle vært mye mer forberedt enn vi er i dag.

På mange måter skulle jeg ønske at vi hadde hatt disse planene allerede, men vi har ikke det. Derfor er jeg veldig glad for at vi blir invitert til denne litt friere debatten, der vi kan legge alle forslagene på bordet. Jeg har lyst til å være veldig tydelig på at i den tiden som kommer nå, der vi skal diskutere både energimeldingen og de andre tingene, vil jeg ikke utelukke noen forslag, ei heller det forslaget som interpellanten her har fremmet om et statlig selskap.

Men jeg har lyst til å peke på noe. Når strømstøtte eller sikringsordningen blir kalt en kompensasjonsordning, har jeg lyst til å peke på at det minner veldig mye om ordningen med et pristak på 70 øre. Så har man valgt å kompensere 80 pst. nettopp for å holde på noen av insentivene knyttet til strømsparing, fordi energien vår er så verdifull. Det ser vi ikke minst nå når vi skal elektrifisere så mange deler av samfunnet vårt.

Marianne Sivertsen Næss (A) [15:53:09]: Situasjonen i Ukraina har vært nevnt flere ganger fra talerstolen her i dag. Vi er alle rystet og berørt av Russlands brutale invasjon av Ukraina. En svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon påvirker allerede energimarkedene. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at strømprisene med stor sannsynlighet vil fortsette å være høye. Derfor er spørsmålet til representanten Haltbrekken godt. Vi må være forberedt på at strømkrisen vil vare. Svarene våre må gi løsninger for vanlige folk på både kort og lang sikt.

Jeg er glad for at finansministeren vil se på mulige skatteendringer for at flere kan få gunstige fastprisavtaler. Jeg er også glad for at regjeringen vil rydde opp i jungelen av strømprisavtaler som finnes der ute, og gjøre det enklere å ta gode valg. Vi vil også hjelpe folk til å bruke strømmen mer effektivt. Vi har allerede gitt Enova økt handlingsrom for å bidra til energieffektivisering.

Jeg kaller dette en start, men som for alle andre problemer nytter det ikke bare å behandle symptomene, vi må kurere selve sykdommen. På sikt er det kun ett grep som vil avhjelpe mot at vi igjen og igjen kommer i en slik situasjon, og det er mer tilgang på rimelig og fornybar kraft og mer nett. Både industrien og folk er utålmodige. Prognosene viser at store deler av landet går mot kraftunderskudd om få år. Det haster å få på plass mer utbygging av mer ren, fornybar energi fra gode prosjekter tuftet på lokal oppslutning og i stor grad offentlig eierskap.

Europa er svært bestemt på å komme seg ut av avhengigheten av russisk gass. Her både kan og bør Norge se sin rolle. Vi må bistå Europa, som står i en sårbar energisituasjon, med økte leveranser av naturgass.

Barentshavet har en stor andel av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. Leter vi her og finner mer, kan norsk naturgass i større grad trygge Europa i overgangen til det grønne skiftet. På sikt vil avkarbonisert naturgass i form av hydrogen overta som en langsiktig energibærer. Dette er nødvendige løft som jeg håper partiene på Stortinget stiller seg bak – ikke minst SV og Rødt, som påberoper seg å være opptatt av å hindre lignende strømkriser i framtiden.

Ole André Myhrvold (Sp) [15:56:30]: Hurdalsplattformen slår klart og tydelig fast at regjeringens mål er rikelig med ren og rimelig kraft, slik Norge har hatt i årtier. Det skal komme industri og forbrukere til gode. Det står i kontrast til politikken til den forrige regjeringen, som ikke hadde noe slikt mål. Tvert imot ble det en periode slått fast at målet var økte strømpriser, noe man også år for år fulgte opp med økte elavgifter. Dagens regjering startet sitt virke med kraftig kutt i elavgiften – et kutt som interpellantens parti for så vidt ikke støttet i utgangspunktet, men som vi heldigvis kom til enighet om i tilleggsproposisjonen for inneværende års statsbudsjett. Når det er sagt, vil jeg takke interpellanten for initiativet til en svært aktuell og viktig debatt, og jeg registrerer at Fremskrittspartiet glimrer med sitt fravær når vi skal diskutere framtidens energipolitikk. Det er interessant.

Det er ingen raske løsninger i denne saken. Prognosene fra NVE før invasjonen i Ukraina viste at vi kommer til å få en vedvarende høy strømpris fram mot 2023. Krigen i Ukraina gjør ikke dette mindre aktuelt – tvert om. Fra Senterpartiets side er vi grunnleggende opptatt av at norske husholdninger ikke skal gjøres til klienter av strømstøtte, bostøtte og sosialstønad. Denne vinteren må i så tilfelle sies å være en energipolitisk unntakstilstand. Kvaliteten i vårt samfunn har bygd på universelle ordninger. Strøm er et samfunnsgode i et land som har store fornybare energiressurser, som ligger langt mot nord, med lang vinter, ofte lave temperaturer og lang mørketid. Det er derfor viktig at det arbeides videre langs to spor.

Det kortsiktige, fram mot våren 2023, skal sørge for at folk, næringsliv og industri har trygghet og forutsigbarhet for at de kan betale strømregningen. Det har vi gjennom denne vinteren løst gjennom å redusere elavgiften i vintermånedene. Vi har fått til en ekstraordinær strømstøtteordning for husholdningene, og løsninger for gartnerinæringen, frivilligheten og landbruket. Situasjonen for disse gruppene samt næringsliv og industri følges fortløpende videre, og man vurderer behovet for ytterligere tiltak. Strømstøtteordningen for husholdningene vil også bli evaluert i tråd med Stortingets vedtak.

Det andre sporet er å få på plass en energipolitikk som sørger for at vi har sikkerhet for rikelig, ren og rimelig kraft. Første stopp på det sporet ble slått fast i Hurdalsplattformen – at det ikke skal bygges nye eksportkabler til utlandet under denne regjeringen. I tillegg trenger vi en kraftfull utbygging av ny, ren kraft når vi skal fase ut fossil energi framover og ny industri skal bygges. Regjeringens kraftfulle satsing på havvind er et godt tiltak for å nå målet. I tillegg må vi starte med å plukke den frukten som henger nederst. Det handler om storstilt energieffektivisering. Det handler om å oppgradere og utnytte den utbygde vannkraften så effektivt som mulig. Vi har ikke råd til å la være. Det handler om å ta i bruk bioenergiressursene dette landet har, og det handler om å øke produksjonen av f.eks. solkraft og noe vindkraft på land. Bare her ligger det et potensial på minst 20 TWh.

Regjeringen har også varslet en tilleggsmelding til energimeldingen. Den vil legge føringer for hvordan vi kan utnytte energiressursene våre enda bedre. I tillegg har regjeringen nylig nedsatt en energikommisjon som har fått i oppdrag å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Kommisjonen skal også se på potensialet for energieffektivisering og hvordan utenlandsforbindelsene påvirker forsyningssikkerheten og prisbildet. Kommisjonens arbeid skal være klart allerede i slutten av dette året. Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, og at norsk industri og norske strømkunder skal ha rikelig tilgang på rimelig fornybar kraft også i framtiden. Senterpartiet ser fram til kommisjonens gjennomganger og konklusjoner.

Den forrige regjeringen fikk, som vi har vært inne på før i dag, et oppdrag av Stortinget for et års tid siden om å vurdere tiltak mot høye strømpriser. Ingenting ble da gjort. Høyre forsøker i dag å snakke bort det vedtaket som om det kun gjaldt for snøen som falt i fjor, holdt jeg på å si – men det er det som er problemet, at det ikke falt snø i fjor. Sannheten er altså at det ikke ble gjort noe, til tross for at det vedtaket burde vært tolket videre enn det rent bokstavelig ble gjort. Resultatet ble uansett at da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tiltrådte, var det ikke gjort noe forarbeid for å hindre høye strømpriser, slik dagens situasjon har gitt. Tvert om har svaret fra Høyre og Fremskrittspartiet vært mer marked, mer frislipp og enda tettere integrasjon med markeder som vil drive prisen i Norge opp.

Inngangen til denne interpellasjonen var hvordan vi kan hindre at vi vinteren 2022–2023 står på samme sted som i dag. Jeg mener at regjeringen er godt i gang med det arbeidet langs flere spor, både på kort sikt og gjennom langsiktige endringer av energipolitikken, som sikrer at norske husholdninger og norsk næringsliv ikke gjøres til klienter, men skal sikres nok ren og rimelig kraft som et samfunnsgode også i framtiden. Det er det dette grunnleggende handler om.

Sofie Marhaug (R) [16:01:54]: Det er riktig, som interpellanten har pekt på, at Norges vassdrags- og energidirektorat spår høye priser ut året. Det gjorde de også før krigen brøt ut. Kraftanalyseselskapene anslår også at prisen vil være på over 70 øre/kWh i lang tid framover. Dette er det samme beløpet som har utløst strømstøtte i regjeringens egen strømpakke. Den gangen, altså i desember i fjor, betegnet regjeringen priser over 70 øre/kWh som ekstraordinært høye. Det er en beskrivelse som vi i Rødt deler. Det er ekstraordinært høye strømpriser når prisen overstiger 70 øre/kWh i Norge, og det høres rart ut i lys av den utviklingen som har skjedd siden oktober, november, desember i fjor.

Verken lønn eller trygdeytelser har vokst like mye som strømprisene, noe jeg var inne på i forrige debatt også. Vi har med andre ord opplevd reallønnsnedgang for vanlige folk og folk med dårlig råd fra før. Strømprisene forsterker forskjeller og skaper fattigdom, og det er ingen grunn til å tro at disse prisene vil gå ned med det første så lenge det er markedet som styrer prisene, heller ikke i lys av den siste ukens hendelser, energikrisen som potensielt kan komme som følge av Putins angrep på Ukraina, og tilhørende sanksjoner.

Rødt mener at vi må regulere prisen på produksjonssiden. Vårt forslag om makspris på strøm på 35 øre/kWh – altså tre ganger konsesjonsprisen på strøm, det det koster å produsere fornybar kraft i Norge i dag – må kombineres med oppdekningsplikt for produsentene og strengere regulering av eksporten når vannmagasinene er stramme.

Vi går en mørk framtid i møte, ikke bare i overført betydning. Folk risikerer i enda større grad og over tid å måtte slukke lysene og senke temperaturen. Sånn kan vi ikke ha det, for energi er fortsatt, selv i krisetid, et helt grunnleggende behov. Derfor må kraftproduksjonen reguleres langt strengere enn i dag, og vi må ta tilbake den politiske, demokratiske kontrollen.

Så til interpellasjonsteksten og forslaget fra SV: Vi i Rødt mener at det byr på noen problemer, og jeg skal beskrive dem. Vi har allerede to statlige selskaper som forvalter kraft i dag, Statnett og Statkraft, med lederlønninger som mildt sagt er rause, så jeg forstår ikke hvorfor SV ikke heller vil ta strengere kontroll og styre disse selskapene strengere politisk enn å opprette enda en statlig aktør for at staten skal forhandle med staten. Raymond Johansen i Oslo, fra Arbeiderpartiet, har til sammenlikning tatt til orde for å ta mer direkte kontroll over Hafslund, som Oslo kommune er eier av.

Det andre og egentlig mer fundamentale problemet med å bruke den markedsmakten som representanten Haltbrekken tar til orde for, er at den vil være begrenset så lenge vi er knyttet til større og dyrere prisområder enn dem vi har vært vant til når vi har hatt utveksling med andre nordiske land, og ikke i like stor grad med Europa – England, Tyskland og Nederland. Når prisene går opp, går også fastprisen opp. Det er dette den kraftforedlende industrien også frykter akkurat nå. Selv om de har fastpriskontrakter, skal de reforhandles, og hvis prisene fortsatt er høye og ustabile, vil de nye fastprisene også bli unormalt høye. Vi kan bygge ned naturen, legge alle vernede vassdrag i rør, og det vil fortsatt ikke være nok til å få prisene ned på det nivået som de har vært på, som har tjent fastlandsindustrien, som er elektrifisert fra før av.

Strømkrisen går ikke over. Situasjonen vi er i nå, krever større demokratisk, politisk kontroll, ikke mindre. Hensynet til en rettferdig fordeling og forsyningssikkerhet må ikke vike for markedsliberalismens herjinger og angrep på naturen, som mer kraftproduksjon dessverre vil innebære.

Nikolai Astrup (H) [16:07:04]: La meg først få lov til å takke interpellanten for å reise en viktig debatt. Den er enda mer aktuell nå enn da interpellasjonen ble fremmet for vel en måned siden, gitt den brutale angrepskrigen som Russland nå fører i Ukraina.

I motsetning til forrige taler, som jo stort sett er imot all ny kraftutbygging, mener jeg at en av løsningene på sikt er å bygge ut betydelig mer kraft for å hindre at vi kommer i en slik situasjon igjen, og sørge for at vi har mulighet til å ha rikelig, ren og rimelig kraft, noe som bør være et mål for Norge, og som definitivt er et mål for Høyre. Vi må sørge for å opprettholde den konkurransefordelen som dette har vært for industri, for øvrig næringsliv og for folk flest og husholdningene i Norge også i årene som kommer, og vi har et fantastisk potensial for å få det til. Særlig innenfor havvind kan vi bygge vesentlig ny kraftproduksjon, og på et område på bare 70 ganger 70 kilometer kan vi produsere nok havvind, tilsvarende hele Norges vannkraftproduksjon. Det høres illusorisk ut, men Skottland har utlyst 17 vindparker, med en installert effekt på 25 GW til sammen, som nærmer seg den samlede installerte effekten av vannkraftproduksjonen, og Norge har et betydelig større potensial enn det. Vi har Europas beste vindressurser, og vi må sørge for at det er kraft nok og fremdrift nok i havvindsatsingen til at dette blir realisert. Da kan det ikke være basert på radialer alene, så jeg håper og tror at Senterpartiet ikke får gjennomslag for at det skal være den fremtidige utbyggingsmodellen av havvind på sokkelen, for da blir det ikke noe av det potensialet som ligger der. Det blir en nedskalert, mye mindre satsing, og mye mindre kraft tilgjengelig. Det er fullt mulig å innrette disse hybridkablene på en slik måte at vi får en lønnsom satsing, men at det ikke får utilsiktede konsekvenser for det norske kraftmarkedet.

Vi må også sørge for å få fortgang i landvind der hvor det er lokal aksept for det. Der gjenstår det et arbeid med å endre plan- og bygningsloven, og jeg håper at regjeringen har fullt trykk på det. Det ligger vel i skjæringspunktet mellom KDD, som det nå heter, og OED, og min erfaring som statsråd er at når noe ligger i skjæringspunktet mellom to departementer, kreves det ekstra årvåkenhet fra statsråden for å følge det opp og sørge for at det er tilstrekkelig fremdrift. Så da er herved det tipset gitt også til statsråden, som er til stede i dag.

Når det gjelder vannkraft, la vi jo om skattesystemet til en kontantstrømskattmodell som bør legge til rette for betydelig oppgradering også av vannkraftverk. Vi må bygge mer nett for å sørge for at kraften flyter rasjonelt i Norge, og at den kommer frem til de områdene hvor det er behov. Det er mange områder, ikke minst f.eks. i Vestland, hvor de har kraftoverskudd i regionen, men hvor det er nettet som er problemet og hindrer at man får realisert gode industriprosjekter. Så må vi også se på hvilket bidrag f.eks. sol, geotermisk energi og økt bruk av fjernvarme i byene våre kan være for å avlaste elnettet vårt, og ikke minst enøktiltak.

Så må jeg få lov til å avlegge representanten Myhrvold en visitt, for hans historieforståelse må jeg si er litt spesiell. Dette har jeg tatt opp før, men hans talepunkter forblir de samme. Det har vært bred enighet om det kraftsystemet vi har bygget i Norge de siste 30 årene. Ikke bare det, Senterpartiet har vært i førersetet for å utforme det kraftsystemet vi har i dag. Det er en fair sak at Senterpartiet nå i siste sving har inntatt nye standpunkt, men det å fremstille dette som at Senterpartiet hele tiden har ment at dette systemet har vært feil, det er altså ikke riktig. Tvert om var det Eivind Reiten som fremmet energiloven i sin tid. Det var Terje Riis-Johansen som underskrev på at vi skal ha et nordsjønett i Norge. Det var Ola Borten Moe som undertegnet de to avtalene om nye kabler til Storbritannia og England. Og det var Marit Arnstad som satt i energikommisjonen etter forrige episode med veldig høye strømpriser, hvor strømmen koster 12 kr i Midt-Norge en times tid i 2010–2011, og som konkluderte med at vi måtte ha flere kabler til land utenfor Norden. Dette ble også fulgt opp, gjennom de tiltak som jeg akkurat nevnte, av Stoltenberg II-regjeringen og videre av Solberg-regjeringen. Det har vært bred enighet om dette, og det har tjent Norge godt i 30 år. Det er også viktig, så endringer som vi gjør nå, må for all del ikke forkaste det som er bra med systemet, men vi må sørge for at folk og bedrifter har trygghet og forutsigbarhet, og at vi har tilstrekkelig med ren og rimelig energi til at vi kan holde lave energipriser også i tiden fremover.

Så registrerer jeg at det igjen refereres til vedtak som ble gjort i februar i fjor. Det var altså ikke det som var ordlyden i vedtaket som representanten Myhrvold refererer til. Dette blir vi antagelig ikke enige om, men han kan jo gå tilbake og lese det, og så kan vi ta det derfra.

Ola Elvestuen (V) [16:12:26]: Vi har høye strømpriser, og det har vi hatt en god stund, men jeg er ikke enig i at det er markedet som gjør at vi har de høye strømprisene. Det er riktig at utenlandskabler påvirker pris, at kraft fra land kan påvirke pris, og at lite vann i bassengene påvirker pris, men først og fremst er den høye strømprisen der nå på grunn av høye gasspriser ute i Europa. En side er at man ikke har fylt opp de lagrene som man hadde, men hovedgrunnen er at Russland og Putin har holdt tilbake gassleveranser til Europa i lang tid. De har holdt seg på den laveste forpliktelsen, og det er det som har gjort at vi har fått veldig høye priser i Europa, som påvirker strømprisene her.

Nå når vi er i en helt ny situasjon med overfallet på Ukraina, så vil vi ikke – og Europa vil ikke – ha mer russisk gass. Nå handler det om å få så lite som mulig, som en del av sanksjonsregimet som vi skal ha på plass. Det er klart at det kommer til å gjøre at prisene vil være høye også framover, og det gjør at vi er i en helt ny situasjon, også fra norsk side.

Jeg håper at statsråden vil sørge for, når vi nå skal se på energikommisjonen, og de skal legge fram sitt arbeid, at de også får i oppgave å se på det norske kraftsystemet inn mot den helt nye sikkerhetspolitiske situasjonen som vi nå har i Europa, både for å støtte den kampen som ukrainere nå står i – for sin frihet og sitt demokrati – men også for å støtte opp under Europa slik at Europa blir mindre avhengig av russisk gass. Ja, akkurat nå må de fjerne kjøpet helt, hvis det lar seg gjøre.

Men jeg håper også at vi støtter Europa i den omstillingen som vi må igjennom, som er den andre store oppgaven vi står overfor. Klimarapporten fra FN kom på mandag, og vi må støtte opp under at Europa når sine klimamål raskere, og da er også dette samspillet med det norske energisystemet enda viktigere.

Så fra Venstres side: Den diskusjonen vi har om at utenlandskablene er et problem, at man ikke vil ha flere, som fra Hurdalsplattformen, at man sier nei til hybridkabler, selv om det er nødvendig for å få en stor havvindutbygging nå og for å drive det framover, den mener jeg man må gå bort fra. Er det noe vi trenger nå, er det mer integrering med resten av Europa, også i energisystemet, for at vi skal bidra i den konflikten man står i opp mot Russland, for å unngå kjøp av gass, men også for å bidra til den omstillingen som vi må ha for å nå de klimamålene vi skal ha framover.

Så må vi selvfølgelig jobbe med vårt energisystem. Som representanten Astrup sa: Vi har lagt om på vannkraften, sånn at det nå er enklere med oppgraderinger innenfor vannkraften. Og det virker; det er mange prosjekter som kommer. Vi trenger å oppskalere havvindsatsingen, tilbake til det som den forrige regjeringen la til grunn i Sørlige Nordsjø – der er det ingen grunn til å holde tilbake – også med hybridkabler. Vi trenger svenske tilstander for solenergi. Det er mange land hvor vi ser at solenergi bygges ut i stor stil. Vi trenger å lære av de systemene og de rammebetingelsene som de har, for at vi skal gjøre det samme her, og vi må nå ENØK-tiltakene med 10 TWh, som vi har vedtatt tilbake i energimeldingen – det var vel i 2016 eller 2015 – for at vi skal nå det i 2030.

Så er det viktig at vi ikke glemmer de andre områdene som er viktige: Satsingen på biogass må være der, satsingen på fjernvarme må fortsatt være tung, vi må se på muligheten for jordvarme, og alt det andre – ja, til og med bølgekraft og tidevannsprosjekter, som det også er initiativer på i Norge. De må fortsatt være der.

Vi skal også nå våre klimamål. Det innebærer at vi må klare utslippsreduksjonene, også på sokkelen. 50 pst. er helt nødvendig for at det skal være mulig for Norge å kutte 55 pst. innen 2030. Kraft fra land er én av løsningene. Mer havvind er en annen. Det må drives framover, enten det er bunnfast eller flytende, opp mot plattformene. Men det tredje er altså det som Venstre har forslag på, som ligger i komiteen, at vi må ha mer CO₂-fangst og -lagring fra de gasskraftverkene som er på sokkelen. Ellers går ikke regnestykket opp, og vi når ikke alle de målene vi har.

Og så må vi støtte dem som har det vanskelig på grunn av høye strømpriser.

Lars Haltbrekken (SV) [16:17:51]: Jeg vil takke dem som har deltatt i debatten. Jeg er glad for at statsråden og regjeringen sier at de ikke vil utelukke noen forslag i arbeidet sitt med tilleggsmeldingen til energimeldingen.

Er det én ting denne vinteren har vist oss, er det viktigheten av å ha et offentlig eierskap til kraftproduksjonen. Det gjør at vi har muligheten til større grad av styring enn om det var privat eid, og det gjør også at vi får muligheten til å fordele de økte inntektene som kommer fra de skyhøye strømprisene, ut til befolkningen. Derfor håper jeg at regjeringen i sin tilleggsmelding også vil se på muligheten for å utvide det offentlige eierskapet til kraftproduksjonen til også å gjelde vindkraftproduksjonen vi har i Norge i dag. Vindkraften er dessverre ikke underlagt de samme reglene om offentlig eierskap som det stor vannkraft er, og det er det behov for å få gjort noe med.

Flere av representantene har vært inne på den forferdelige krigen i Ukraina. Vi hadde også en runde i Stortinget i går hvor jeg mener at noen av partiene dessverre prøver å servere svært lettvinte løsninger på Europas avhengighet av russisk gass. Forslag om enten utbygging av Oscar Wisting-feltet eller mer letevirksomhet vil ikke løse de utfordringene som Europa står overfor i dag. Det vil først hjelpe om mange år, og det vil også bidra til en økt klimakrise. Det vi er nødt til å gjøre, er å bidra til den energiomleggingen som Europa er i gang med, og sørge for at de får bygd ut mer fornybar energi, og vi kan også bidra med satsing på solceller og energieffektivisering.

Så siterte statsråden verdens fremste poet og musiker, Bob Dylan. Han gikk selv elektrisk i sin tid, og det skjedde ikke uten betydelige protester. Når regjeringen nå skal fremme sin tilleggsmelding, får jeg håpe at vi ikke trenger å trekke fram et annet sitat fra den samme Bob Dylan, som lyder:

«Even the president (…) sometimes must have to stand naked.»

Statsråd Marte Mjøs Persen [16:21:12]: Jeg skal begynne med å takke for en god debatt. Den viser at Stortinget har mange felles mål, nemlig å sørge for at vi har rikelig tilgang på fornybar kraft for å møte de behovene vi har, både for å nå klimamålene våre og for å sørge for en konkurransedyktig industri og god velferd for innbyggerne våre, som jo også strøm er.

Det er noen ting i debatten som jeg har lyst til å kommentere. Jeg må nok innrømme at når representanten Marhaug, litt stråmannsaktig, argumenterer med at det ikke hjelper å legge alle vernede vassdrag i rør, synes jeg det nettopp er det vi har sagt veldig tydelig at vi ikke skal. Vi har sagt at vi skal snu alle steiner. Da vi satte ned energikommisjonen, ønsket vi bl.a. at den skulle se på hvordan Norge påvirkes av energimarkeder i rask endring, og på perspektiver for utviklingen av kraftforbruket, slik at vi kan møte det behovet som det innebærer. Vi ba dem om å se på potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon. Vi ba dem se på perspektiver for forsyningssikkerheten, og vi ba dem se på sentrale interessemotsetninger i energipolitikken. Vi sa at energieffektivisering skal være en viktig del av kommisjonens mandat, og at kommisjonen skal vurdere utviklingen i forsyningssikkerheten for kraft. Men de skal legge verneplanen for vassdrag til grunn for arbeidet.

Kanskje er det slik at dette nevnes fordi annen type kraftutbygging, som jo er det vi kommer til å gå inn for, nemlig havvindsatsing, er det storstilte perspektiver for. I den sammenheng har jeg lyst til å si at vi har startet de utredningene, bl.a. om et nett til havs, noe den forrige regjeringen, som representanten Elvestuen var en del av, kun varslet i Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 36 for 2020–2021. Vi har også forsert starten av dette ved at vi har varslet at vi tar de første 1 500 MW fra Sørlige Nordsjø II direkte inn til land. Det vil forsere utbyggingen fordi det nettet til havs ikke er utredet eller ferdig behandlet. Vi har også sagt at vi skal se etter nye områder, for vi deler oppfatningen, som flere har vært inne på, om at det kan gi stor utbygging med masse ny kraft inn til systemet vårt. Det er svært viktig for å nå klimamålene våre, men også for å ha kraft til det vi skal gjøre videre. Jeg takker for debatten.