Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Den innkalla vararepresentanten for Finnmark, Sigurd Kvammen Rafaelsen, tek no sete.

Stortinget er då klart til å gå til votering over sakene nr. 1–6 på dagens kart, og deretter til å handsama sak nr. 15, Referat, før debatten i sak nr. 9 held fram.

Votering i sak nr. 1, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Utenriksdepartementets tildeling av tilskudd til International Peace Institute (IPI) (Innst. 167 S (2021–2022), jf. Dokument 3:12 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Carl I. Hagen på vegner av Framstegspartiet og Raudt

  • forslag nr. 2, frå Carl I. Hagen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ansatte i Utenriksdepartementet kan ha brutt straffebestemmelser i straffeloven for forhold avdekket i Riksrevisjonens Dokument 3:12 (2020–2021).»

Voteringstavlene viste at 80 representantar hadde røysta for forslaget frå Framstegspartiet og Raudt og 20 representantar imot.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.24)

Presidenten: Det er nokre som har røysta feil, me tek voteringa ein gong til.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 85 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.16)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Riksrevisjonen gjennomføre en revisjon av Utenriksdepartementets tildeling av tilskudd til International Peace Institute også for årene 2012–2018.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Raudt vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.36)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:12 (2020–2021) – Riksrevisjonens undersøkelse av Utenriksdepartementets tildeling av tilskudd til International Peace Institute (IPI) – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om diplomatisk boikott av store idrettsarrangementer organisert i autoritære stater (Innst. 128 S (2021–2022), jf. Dokument 8:43 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Guri Melby sett fram to forslag på vegner av Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen representanter for det offentlige Norge besøker vinter-OL eller de paralympiske lekene i Beijing i 2022.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som gir føringer for norsk bruk av diplomatisk boikott i forbindelse med store internasjonale sportsarrangementer.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Venstre vart med 97 mot 5 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.23)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:43 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om diplomatisk boikott av store idrettsarrangementer organisert i autoritære stater – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 84 representantar hadde røysta for tilrådinga og 17 representantar imot.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.55)

Presidenten: Det er fleire som har røysta feil – me tek voteringa om igjen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.44)

Votering i sak nr. 3, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja, Ane Breivik, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om mer europeisk samarbeid (Innst. 145 S (2021–2022), jf. Dokument 8:35 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt ti forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–5, frå Ingjerd Schou på vegner av Høgre og Venstre

  • forslaga nr. 6–8, frå Guri Melby på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslaga nr. 9 og 10, frå Guri Melby på vegner av Venstre

Det vert votert over forslaga nr. 9 og 10, frå Venstre.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette seg en ambisjon om å inngå en egen partneravtale med EU for å sikre full deltakelse i EUs grønne giv, som en del av den pågående dialogen med Europakommisjonen om styrket industrisamarbeid.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag for å implementere endringer i norsk lov og forskrift for å sikre fullt samsvar med EUs «Klar for 55»-pakke.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Venstre vart med 97 mot 5 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.21)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 6–8, frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et grønt industripartnerskap med EU for å sikre best mulige vilkår for eksport av norskproduserte null- og lavutslippsløsninger.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre norsk deltakelse i IPCEI-programmet for batterier.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å ta initiativ til å opprette nye IPCEI-programmer for flytende havvind, bioøkonomi, grønn skipsfart og karbonfangst for lagring og bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 89 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.41)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke fortsatt skal gjelde for Norge.»

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 78 mot 24 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.57)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3 og nr. 5, fra Høgre og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en eventuell utredning av alternativer til EØS-avtalen også inkluderer en utredning av hva norsk EU-medlemskap vil innebære for norske borgere og norsk næringsliv.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at den varslede utredningen av alternativer til EØS-avtalen skal ha som premiss at Norges tilknytning til det indre marked skal ligge fast.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med resultatet av behandlingen i EUs organer av «Klar for 55»-pakken og hvilke posisjoner regjeringen anbefaler at Norge inntar til denne.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen informere Stortinget på egnet måte om fremgangen i og omfanget av Norges deltagelse i finansbyråene EBA, EIOPA og ESMA, det europeiske jernbanebyrået (ERA) og EUs energibyrå ACER.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre og Venstre vart med 76 mot 26 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.16)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:35 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja, Ane Breivik, Grunde Almeland og Ingvild Wetrhus Thorsvik om mer europeisk samarbeid – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 73 mot 28 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.45.)

Votering i sak nr. 4, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å fryse EØS-utbetalingene til den polske stat (Innst. 146 S (2021–2022), jf. Dokument 8:42 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Sofie Høgestøl sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fryse utbetalinger av EØS-midler som går direkte til polske myndigheter, inntil den polske rettsstatens vilkår bedres betraktelig.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsette utbetalinger til polsk sivilsamfunn via Batory-stiftelsen.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 85 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.38)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:42 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å fryse EØS-utbetalingene til den polske stat – vedlegges protokollen.

Presidenten: Raudt og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 mot 7 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.07)

Votering i sak nr. 5, debattert 1. mars 2022

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Lov om pengespill (pengespilloven) (Innst. 163 L (2021–2022), jf. Prop. 220 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt elleve forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslag nr. 4, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre og Framstegspartiet

  • forslag nr. 5, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre og Venstre

  • forslag nr. 6, frå Silje Hjemdal på vegner av Framstegspartiet og Venstre

  • forslaga nr. 7–10, frå Silje Hjemdal på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr 11, frå Hege Bae Nyholt på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 11, frå Raudt. Forslaget lyder:

«§ 12 første ledd, nr. 2, skal lyde: Minimum 1 pst. av selskapets overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 96 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.55)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7–10, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag om å oppheve spillmonopolet og innføre en lisensordning som sørger for like konkurransevilkår for norske og internasjonale spillselskap. Ordningen skal videreføre de tre bærende prinsippene for spillpolitikken.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag om å endre markedsføringsloven slik at alle spillselskaper med lisens lovlig kan reklamere for produktene sine.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gjennomføre en bred og ekstern evaluering av norsk spillpolitikk, inkludert enerettsmodellen (spillmonopolet).»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 84 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.12)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge tett med på pengespillområdet og påvirkningen fra internasjonale aktører og senest i løpet av 2024 komme tilbake til Stortinget med en evaluering av det norske spillmonopolet, den såkalte enerettsmodellen.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Venstre vart med 83 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.30)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 75 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.48)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av bestemmelsene knyttet til Lotteritilsynets rolle i forbindelse med saksbehandling og tilsyn samtidig med at sak om DNS-blokkering fremlegges.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 63 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.07)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslutte arbeidet med forslag om pålegg om DNS-varsling eller DNS-blokkering.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 62 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.23)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å opprettholde dagens styresammensetning i Norsk Rikstoto.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer i regelverket for private lotterier for å legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon så snart som praktisk mulig.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 60 mot 42 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.44)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A. Lov

om pengespill (pengespilloven)

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1 Formål

Lovens formål er

  • a) å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill

  • b) å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte

  • c) å legge til rette for at overskudd fra pengespill går til ikke-fortjenestebaserte formål.

§ 2 Hva loven gjelder

Loven gjelder pengespill der deltakere mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og resultatet er helt eller delvis tilfeldig.

§ 3 Hvor loven gjelder

Loven gjelder i Norge, på anlegg og innretninger på norsk kontinentalsokkel og på norske luftfartøy og norske skip.

Loven gjelder på Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Loven gjelder for handlinger som er rettet mot det norske markedet.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra loven for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn og for utenlandske skip som ligger ved norsk havn.

Kapittel 2. Felles regler for pengespill
§ 4 Forbud mot å tilby pengespill uten tillatelse

Uten tillatelse etter denne loven er det forbudt å tilby eller medvirke til å tilby pengespill som er rettet mot det norske markedet.

Forbudet gjelder ikke pengespill som omfattes av § 22.

§ 5 Forbud mot formidling av betalingstransaksjoner

Det er forbudt å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som ikke har nødvendig tillatelse etter denne loven.

Departementet kan gi forskrift om forbudet mot å formidle betalingstransaksjoner.

§ 6 Markedsføring av pengespill

Pengespill kan bare markedsføres så langt det er nødvendig for å informere om spilltilbudet og å lede spillelysten i samfunnet til ansvarlige og trygge spilltilbud.

Det er forbudt

  • a) å markedsføre eller medvirke til å markedsføre pengespill som ikke er tillatt etter denne loven

  • b) å markedsføre pengespill mot mindreårige

  • c) å markedsføre pengespill direkte mot dem som har reservert seg mot slik markedsføring hos pengespilltilbyderen.

Departementet kan gi forskrift om markedsføring av pengespill.

§ 7 Tiltak for å sikre ansvarlige pengespill

Pengespill skal ha 18-årsgrense.

Det er forbudt å tilby pengespill på kreditt.

Tilbydere av pengespill som krever tillatelse, skal ha tiltak, tilpasset typen pengespill, for å motvirke spilleproblemer.

Departementet kan gi forskrift om hvilke tiltak som kreves for ulike pengespill, og om unntak fra aldersgrensen for bestemte pengespill.

§ 8 Tiltak for å sikre trygge pengespill

Tilbydere av pengespill skal gjennomføre pengespillene på en redelig måte som er egnet til å vinne allmennhetens tillit.

Tilbydere av pengespill som krever tillatelse, skal gjennomføre nødvendige tiltak, tilpasset typen pengespill, for å forhindre at pengespill utnyttes til økonomisk kriminalitet eller at annen kriminalitet oppstår i eller rundt det fysiske miljøet hvor pengespillvirksomheten finner sted.

Departementet kan gi forskrift om sikkerhetskrav, gjennomføringen av pengespill og tiltak for å hindre kriminalitet.

§ 9 Krav om å være egnet til å tilby pengespill

Styremedlemmer, administrerende direktør, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen hos tilbydere av pengespill som omfattes av hvitvaskingsloven, skal være egnet til å tilby pengespill. Dersom pengespill tilbys av organisasjoner eller medhjelpere som har tillatelse eller godkjenning etter §§ 18, 20 eller 21, skal også de reelle rettighetshaverne være egnet til å tilby pengespill.

Personer som skal være egnet til å tilby pengespill, skal legge fram politiattest etter politiregisterloven § 40. Lotteritilsynet vurderer om personer nevnt i første ledd er egnet og fastsetter i enkeltvedtak at noen ikke er egnet.

Personer som er dømt for et straffbart forhold som gir grunn til å anta at de ikke vil kunne tilby pengespill på en forsvarlig måte, eller som i en stilling eller et verv har vist en atferd som gir grunn til å anta at de ikke vil kunne tilby pengespill på en forsvarlig måte, er ikke egnet til å tilby pengespill.

Tilbydere med tillatelse og medhjelpere med godkjenning skal melde skriftlig til Lotteritilsynet om endringer i posisjoner nevnt i første ledd eller endringer i forhold nevnt i tredje ledd.

Kapittel 3. Enerettstilbydere og deres pengespilltilbud
§ 10 Enerett til å tilby pengespill

Norsk Tipping og den som har tillatelse til å tilby pengespill på hest etter § 14, har enerett til å tilby pengespill som krever særlig offentlig kontroll fordi de har høye premier, høy omsetning eller høy risiko for å skape spilleproblemer.

§ 11 Norsk Tipping AS

Norsk Tipping AS eies av staten. Aksjene kan ikke omsettes.

Selskapets formål er å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud og å forebygge negative konsekvenser av pengespill i samsvar med loven.

Innenfor disse rammene skal selskapet drive effektivt, slik at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til formålene nevnt i § 12.

Aksjeloven gjelder for Norsk Tipping AS. §§ 3-2, 3-3, 3-6, 3-7 og 6-35 og kapittel 4, 12, 13, 14 og 15 gjelder ikke.

Forvaltningsloven gjelder ikke for Norsk Tipping AS.

Departementet kan gi skriftlige instrukser til selskapet utenom generalforsamling om forhold som gjelder oppfyllelsen av lovens formål nevnt i § 1 bokstav a og b.

§ 12 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd

Overskuddet fra Norsk Tippings pengespill fordeles av selskapets generalforsamling i følgende rekkefølge:

  • 1. Overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles etter forskrift om fordelingen.

  • 2. Minimum 0,5 pst. av selskapets overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.

  • 3. Midler settes ved behov av til annen egenkapital.

  • 4. 6,4 pst. av resten av overskuddet fordeles til helse- og rehabiliteringsformål.

  • 5. Det gjenværende beløpet fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.

Departementet kan gi forskrift om fordelingen etter første ledd.

§ 13 Norsk Tippings grasrotandel

Den som spiller noen av Norsk Tippings pengespill, kan gi en andel av innsatsbeløpet som grasrotandel. Med grasrotandel menes at andelen skal gå direkte til en frivillig organisasjon som spilleren selv velger, og som driver aktivitet på regionalt eller lokalt nivå. Organisasjonen skal være registrert i frivillighetsregisteret som deltaker i grasrotandelen.

Departementet kan gi forskrift om grasrotandelen.

§ 14 Enerett til å tilby pengespill på hest

Kongen kan gi enerett til å tilby pengespill på hest til en tilbyder som har som formål

  • a) å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud

  • b) å forebygge negative konsekvenser av pengespill

  • c) å støtte hestehold, hestesport og hesteavl.

Departementet skal ha rett til å oppnevne et flertall av medlemmene i tilbyderens styre.

Kongen kan sette vilkår i tillatelsen for å bidra til at lovens formål oppfylles. Tillatelsen gis for ti år av gangen.

Overskuddet fra pengespill på hest skal gå til organisasjoner som fremmer hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. Tilbyderen skal drive effektivt, slik at mest mulig av inntektene fra tilbyderens pengespill går til disse formålene. Departementet gir forskrift om fordelingen av overskuddet fra pengespill på hest.

§ 15 Enerettstilbydernes pengespilltilbud

Norsk Tipping og den som har tillatelse til å tilby pengespill på hest etter § 14, kan ikke tilby eller markedsføre pengespill på vegne av andre.

Departementet gir forskrift om hvilke pengespill enerettstilbyderne kan tilby for å oppfylle lovens formål nevnt i § 1 bokstav a og b, og hvilke pengespill som krever tillatelse fra Lotteritilsynet.

Enerettstilbyderne skal fastsette spilleregler for pengespillene de tilbyr.

Lotteritilsynet kan gi tillatelse til midlertidig utprøving av nye pengespill og andre tiltak som skal bidra til å oppfylle lovens formål nevnt i § 1 bokstav a og b. Departementet kan gi forskrift om adgangen til midlertidig utprøving.

§ 16 Behandling av personopplysninger

Enerettstilbyderne kan behandle nødvendige personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9, for å følge opp kundenes spilleatferd med det formål å forebygge negative konsekvenser av pengespill, og for å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om hvilke personopplysninger som kan behandles, lagringstid og utlevering av opplysninger til forskningsformål.

Kapittel 4. Pengespilltilbud fra andre enn enerettstilbyderne
§ 17 Begrensninger for pengespill som tilbys av andre enn enerettstilbyderne

Pengespill som tilbys av andre enn enerettstilbyderne, skal ha lav omsetning, begrenset størrelse på premiene og ikke ha høy risiko for spilleproblemer.

§ 18 Tillatelse til ikke-fortjenestebaserte organisasjoner til å tilby pengespill

Ikke-fortjenestebaserte organisasjoner kan få tillatelse fra Lotteritilsynet til å tilby pengespill dersom de

  • a) er registrert i frivillighetsregisteret

  • b) har frivillig innsats som en viktig del av virksomheten

  • c) ikke er tilgjengelig bare for en lukket krets

  • d) ikke driver virksomhet som gir privatøkonomiske fordeler.

Kravet om registrering i frivillighetsregisteret gjelder ikke for menigheter i Den norske kirke.

Departementet kan gi forskrift om hva som utgjør en ikke-fortjenestebasert organisasjon, frivillig innsats, lukket krets og privatøkonomiske fordeler etter første ledd.

§ 19 Bruk av overskudd fra pengespill som tilbys etter § 18

Overskuddet fra pengespillene som tilbys av organisasjoner etter § 18, skal gå til organisasjonens egen ikke-fortjenestebaserte virksomhet. Det kan ikke finansiere oppgaver som ved lov er lagt til offentlige organer ellervirksomhet som utføres av eller på vegne av offentlige organer, eller fritidsaktiviteter for voksne.

§ 20 Tillatelse til å tilby pengespill i lokalradio og lokalfjernsyn

En kringkaster som har konsesjon etter kringkastingsloven til å tilby lokalradio eller lokalfjernsyn, kan få tillatelse fra Lotteritilsynet til å tilby pengespill.

Overskuddet fra slike pengespill skal gå til den lokalradio- eller lokalfjernsynsstasjonen tillatelsen gjelder.

§ 21 Bruk av medhjelpere til å tilby pengespill

Den som har tillatelse etter §§ 18 eller 20, kan bruke medhjelpere som Lotteritilsynet har godkjent, til å tilby sine pengespill. Med medhjelper menes en enkeltperson eller et foretak som mot en andel av inntektene eller overskuddet eller annen betaling, gjennomfører ett eller flere pengespill for den som har tillatelsen.

§ 22 Pengespill som kan tilbys uten tillatelse

Privatpersoner og organisasjoner kan tilby pengespill med omsetning inntil 200 000 kroner per kalenderår uten tillatelse når overskuddet går til ikke-fortjenestebaserte formål. Slike pengespill kan ikke gjennomføres på digitale plattformer og kan bare ha et lokalt eller regionalt omfang. Bruk av medhjelper er ikke tillatt for slike pengespill.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om at overskuddet skal gå til ikke-fortjenestebaserte formål.

§ 23 Forskrift om pengespillene som tilbys av andre enn enerettstilbyderne

Departementet kan gi forskrift om vilkår for gjennomføringen av pengespillene som tilbys etter dette kapitlet, hvilke typer pengespill, hvilken omsetning og hvilke premier som er tillatt, hvordan betaling og trekning skal gjennomføres, krav til medhjelpere, lokaler og lokalinnehavere, krav om politiattest, regnskaps- og revisjonsplikt og regnskapsrapportering.

Kapittel 5. Tilsyn, register, gebyrer og sektoravgift
§ 24 Tilsyn

Lotteritilsynet fører tilsyn med at krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven blir oppfylt.

§ 25 Digital kommunikasjon

Departementet kan gi forskrift om digital kommunikasjon med Lotteritilsynet i forbindelse med søknadsbehandling og rapportering.

§ 26 Tilgang til opplysninger og lokaler

Lotteritilsynet kan pålegge enhver å gi opplysninger og innsyn i dokumenter og den dokumentasjonen som tilsynet finner nødvendig for å utføre sine oppgaver etter loven. Lotteritilsynet avgjør om opplysningene skal gis skriftlig eller muntlig, og innen hvilken frist. Opplysningsplikten gjelder ikke for politiet.

Lotteritilsynet kan i forbindelse med tilsynet gjennomføre nødvendige undersøkelser av lokaler, innretninger o.l. for å utføre sine oppgaver etter loven. De som har tilknytning til forhold som skal undersøkes, skal vederlagsfritt stille til disposisjon nødvendige innretninger, gjenstander og redskaper og yte nødvendig bistand for undersøkelsene. Om nødvendig kan Lotteritilsynet anmode om bistand fra politiet for å få adgang til steder hvor det er mistanke om at det tilbys pengespill i strid med bestemmelser i denne loven.

Opplysningsplikten og retten til tilgang til steder og lokaler etter paragrafen her gjelder uten hinder av taushetsplikt. Dette gjelder likevel ikke taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven § 117, § 118 første ledd andre punktum, og §§ 118 a til 120.

Enhver som gjennom pålegg gitt etter paragrafen her får kjennskap til opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, har tilsvarende taushetsplikt for opplysningene som de taushetsplikten ellers gjelder for, og kan ikke bruke opplysningene til andre formål enn det de er innhentet for.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandling etter paragrafen her, også om Lotteritilsynets innhenting av informasjon fra andre myndigheter.

§ 27 Register over tillatelser og tilbydere, godkjenninger og medhjelpere

Lotteritilsynet skal registrere tillatelser og godkjenninger gitt med hjemmel i §§ 10, 14, 18, 20 og 21 i et pengespillregister. Det samme gjelder vedtak om tilbakekall av tillatelse eller godkjenning etter § 34.

Opplysningene i registeret er tilgjengelige for allmennheten, med unntak av taushetsbelagte opplysninger og opplysninger om enkeltpersoners navn, adresse, e-postadresse, telefonnummer og fødselsnummer.

Registeret kan også inneholde annen informasjon enn det som følger av første ledd. Departementet kan gi forskrift om registerets innhold.

§ 28 Gebyr og sektoravgift

Lotteritilsynet kan kreve gebyr og sektoravgift fra tilbydere av pengespill til dekning av kostnadene ved behandlingen av søknader, tillatelser og godkjenninger og tilsyn som gjennomføres for å sikre at krav og rettigheter fastsatt i eller med hjemmel i loven blir oppfylt. Sektoravgift fastsettes bare overfor enerettstilbydere.

Forfalte gebyrer og sektoravgifter er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om gebyr og sektoravgift.

§ 29 Klage

Lotterinemnda er klageinstans for Lotteritilsynets enkeltvedtak fastsatt i eller med hjemmel i denne loven.

Departementet er klageinstans for Lotterinemndas avgjørelser om partsinnsyn etter forvaltningsloven og avgjørelser i saker etter offentleglova.

Avgjør Lotterinemnda at det skal tilkjennes sakskostnader etter forvaltningsloven § 36, dekkes kostnadene av Lotteritilsynet.

§ 30 Lotterinemnda

Lotterinemnda skal ha en leder og to medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Medlemmene oppnevnes av departementet for en periode på fire år og kan gjenoppnevnes én gang.

Lotterinemnda skal ha et sekretariat som forbereder sakene.

Lotterinemnda kan bare treffe vedtak når alle medlemmene har uttalt seg. Sakene avgjøres med alminnelig flertall. Nemnda kan beslutte at enkelte sakstyper kan avgjøres av nemndas leder eller av sekretariatet.

Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav for nemndmedlemmene, når et medlem kan løses fra vervet, og organisering og saksbehandling i nemnda.

§ 31 Uavhengighet

Lotteritilsynet og Lotterinemnda kan ikke instrueres i enkeltsaker.

Kapittel 6. Håndheving og straff
§ 32 Pålegg om retting av ulovlig forhold og stenging av ulovlig virksomhet

Ved brudd på denne loven eller vedtak fastsatt med hjemmel i loven, kan Lotteritilsynet pålegge den ansvarlige å rette det ulovlige forholdet eller fastsette at den ulovlige virksomheten skal opphøre eller stenge.

§ 33 Tvangsmulkt

Lotteritilsynet kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegg etter §§ 26, 32 og 35 andre ledd blir oppfylt.

Har Lotteritilsynet særlig grunn til å tro at den som har brutt loven, eller vedtak fastsatt med hjemmel i loven, vil begå nye brudd av samme art, kan Lotteritilsynet på forhånd fastsette en tvangsmulkt som løper fra tidspunktet for en ny overtredelse. Slik forhåndsfastsatt tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år.

Et endelig vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 34 Tilbakekall av tillatelse eller godkjenning

Ved gjentatte eller vesentlige brudd på bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven, kan Lotteritilsynet sette vilkår for fortsatt drift eller kalle en tillatelse eller godkjenning tilbake. Er tillatelsen gitt av Kongen etter § 14, skal Kongen bekrefte et tilbakekall før det gjennomføres. En tillatelse eller godkjenning kan kalles tilbake for maksimalt to år.

Første ledd gjelder også dersom offentlige myndigheter dokumenterer gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelser som nevnt i hvitvaskingsloven § 49 første ledd.

Lotteritilsynet kan kalle tilbake en tillatelse eller godkjenning etter §§ 18, 20 eller 21 dersom en tilbyder eller medhjelper ikke lenger oppfyller vilkårene for en tillatelse eller godkjenning, eller dersom en tilbyders eller medhjelpers bo tas under konkursbehandling.

Kalles en tillatelse eller godkjenning tilbake, skal Lotteritilsynet bestemme hvordan berørte pengespill skal avvikles.

§ 35 Stans av utbetalinger og tilbakebetaling

Dersom en organisasjon benytter midler fra pengespill i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven, eller for øvrig ikke oppfyller lovens vilkår, kan Lotteritilsynet stanse utbetaling av midler fra pengespill til

  • a) organisasjoner som mottar en andel av overskuddet fra Norsk Tipping etter § 12 første ledd nr. 1

  • b) organisasjoner som mottar grasrotandel etter § 13

  • c) organisasjoner med tillatelse etter § 18.

Er vilkårene etter første ledd oppfylt, kan utbetalinger også helt eller delvis kreves tilbakebetalt. Et endelig vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om stansing av utbetalinger og bruken av inndratte pengespillmidler.

§ 36 Overtredelsesgebyr

Lotteritilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr mot den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4, § 5, § 6 andre ledd, § 7 første eller tredje ledd, § 8 eller § 26, dersom overtredelsen er vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. Dersom en bestemmelse er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket.

Et endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes tre år etter at overtredelsen er opphørt. Foreldelsesfristen avbrytes når Lotteritilsynet gir forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr.

Departementet gir forskrift om overtredelsesgebyr, inkludert om gebyrets maksimale størrelse.

§ 37 Straff

Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer forbudet i § 4 mot å tilby eller medvirke til å tilby pengespill uten tillatelse eller forbudet i § 6 andre ledd mot å markedsføre eller medvirke til å markedsføre pengespill.

Grove overtredelser straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen skal regnes som grov, skal det særlig legges vekt på om handlingen gjelder et betydelig beløp, er rettet mot barn, er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, eller av andre grunner må anses som særlig skadelig.

Kapittel 7. Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre lover
§ 38 Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves følgende lover:

  • 1. lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator

  • 2. lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v.

  • 3. lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v.

Forskrifter fastsatt med hjemmel i lovene nevnt i første ledd gjelder også etter at denne loven trer i kraft.

Departementet kan gi forskrift om overgangsordninger for tillatelser og godkjenninger som er fastsatt i eller med hjemmel i lovene nevnt i første ledd.

§ 39 Endringer i andre lover

Fra den tiden denne loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 13. juni 1924 nr. 4 om adgang for staten til utferdigelse av premieobligasjonslån skal § 1 lyde:

    Pengespilloven skal ikke være til hinder for at lån som opptas for statskassens regning, emitteres som premieobligasjonslån ved utstedelse og utbydelse til salg av ihendehaverobligasjoner med premier.

  • 2. I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester skal § 4-7 første ledd første punktum lyde:

    Medietilsynet kan gi pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som er i strid med pengespilloven § 6 andre ledd bokstav a.

  • 3. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 5-50 andre ledd lyde:

    (2) Som inntekt regnes ikke, uansett om utbetaling skjer samlet eller oppdelt over en periode, gevinst fra

    • a) pengespill som omfattes av pengespilloven

    • b) pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de pengespill som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten

    • c) offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier

    • Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bokstav b og c.

  • 4. I lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester skal § 2 første ledd bokstav f lyde:

    • f) pengespillvirksomhet som omfattes av pengespilloven

  • 5. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift skal § 3-14 lyde:

    • § 3-14 Pengespilltjenester

    • Omsetning og formidling av pengespilltjenester er unntatt fra loven.

  • 6. I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering skal § 2 bokstav k lyde:

    • k) tilbyder av spilltjeneste: fysisk eller juridisk person som arrangerer spill som krever tillatelse etter pengespilloven. Når en entreprenør arrangerer pengespill på vegne av en organisasjon eller forening, anses entreprenøren som tilbyder av spilltjenesten.

Presidenten: Det vert votert over A § 7 fjerde ledd siste komma.

Framstegspartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 81 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.09)

Presidenten: Det vert votert over A § 26.

Høgre og Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 37 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.27)

Presidenten: Det vert votert over resten av A.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.45)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 85 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.05)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Vidare var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen utvide definisjonen av pengespill på hest til også å omfatte digitale og virtuelle spill på hest.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 50 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.45)

Votering i sak nr. 6, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Turid Kristensen, Tage Pettersen, Margret Hagerup, Aleksander Stokkebø, Erlend Svardal Bøe og Grunde Almeland om et løft for den digitale spillkulturen (Innst. 155 S (2021–2022), jf. Dokument 8:24 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt seks forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–4, frå Silje Hjemdal på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslag nr. 5, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre og Venstre

  • forslag nr. 6, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre

Det vert votert over forslag nr. 6, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at flere kommuner gjør sine flerbrukshaller og kulturhusarenaer tilrettelagt for datatreff og e-sportkonkurranser, for eksempel gjennom bruk av spillemidler og andre tilskuddsordninger.»

Framstegspartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.28)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk for lotterimekanismer i dataspill i Norge, og eventuelt vurdere et forbud mot dette.»

Raudt, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 68 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.49)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for smart bruk av dataspillbasert undervisning i skolen.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 55 mot 44 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.09)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere elever i videregående skole kan velge e-sport på lik linje med andre toppidrettslinjer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for å gi støtte til initiativer til internasjonale e-sportarrangementer i Norge.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 60 mot 40 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.30)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for e-sport i Norge.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 56 mot 44 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.48)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til å gjøre det enklere for kommuner og andre som ønsker å utvikle attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser der barn og ungdom som er interesserte i datakultur, opplever å bli sett og kan føle seg trygge.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Forrige kapittel