Stortinget - Møte tirsdag den 8. februar 2022

Dato: 08.02.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 134 S (2021–2022), jf. Dokument 8:14 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:12]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Seher Aydar, Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om profittfrie barnehager (Innst. 134 S (2021–2022), jf. Dokument 8:14 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg begynne med å takke komiteen for samarbeidet i saken. Vi er en komité som er samstemt i at alle barn skal få et godt og trygt barnehagetilbud, men jeg må også være ærlig om at vi ikke alltid er like enige om hvordan vi skal oppnå det målet. Dette er et representantforslag fra Rødt og SV om profittfrie barnehager, og et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet foreslår å avvise forslaget.

Med det tar jeg av saksordførerhatten og tar på den mer politiske hatten. Jeg er glad for at dette forslaget avvises, men det reduserer ikke min bekymring for den dramatiske endringen vi ser i norsk barnehagepolitikk fra den nye regjeringen for øyeblikket. Dette er ikke den første debatten vi har om denne saken, og jeg tror heller ikke det blir den siste. Jeg tror denne debatten kommer til å eskalere når vi ser konsekvensene av den tydelige retningsendringen den nye regjeringen har tatt innenfor barnehagepolitikken.

Private barnehager har mottatt i snitt 89 pst. av det de offentlige barnehagene har fått de siste årene. For hver hundrelapp de offentlige barnehagene har fått, har de private mottatt ca. 89 kr. Nå er det på toppen av dette vedtatt et kutt på flere hundre millioner kroner. Vi vet også at de private barnehagene ofte har hatt høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn offentlige barnehager.

Jeg frykter at den nye retningen fra denne regjeringen slår beina vekk under og setter spikeren i kista for den mest vellykkede velferdsreformen vi har sett i Norge de siste 20 årene, nemlig barnehagereformen. Barnehageforliket er et forlik som, i motsetning til mange andre reformer i norsk offentlig sektor, faktisk fungerte. Det ga resultater på kort tid og sørget for at vi fikk full barnehagedekning.

I dag har vi et godt samspill mellom private og offentlige barnehager. De 300 000 barna som går i barnehage i Norge i dag, er fordelt 50/50 mellom offentlige og private barnehager. Dette er et tilbud foreldre stort sett er fornøyd med, og barna trives i barnehagene. Når man nå foretar så dramatiske endringer i denne vellykkede reformen, risikerer vi å ødelegge en velfungerende barnehagesektor.

Min spådom er at de enorme kuttene til private barnehager og de andre endringene som er varslet, betyr at vi kommer til å se at flere som driver private barnehager, kaster inn håndkleet, fordi det blir så å si umulig å drive med forutsigbarhet og ha god og sunn drift. Selv om jeg vet det er et uttalt mål fra regjeringen å bekjempe barnehagekjedenes makt, er sannheten at 60 pst. av de private barnehagene i Norge er enkeltstående, frittstående barnehager som drives av ildsjeler og andre, og de er ikke en del av store barnehagekjeder. Den politikken som nå føres, vil nettopp resultere i at flere av dem som driver enkeltstående barnehager, ikke ser noe annet valg enn å bli en del av en større paraply.

Elise Waagen (A) []: Representantforslaget vi behandler i dag, omhandler en rekke forslag om endret finansiering og regulering av barnehagene. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at skattepengene og foreldrebetalingen går til et best mulig barnehagetilbud til ungene. Vi vil senke barnehageprisen, og vi vil heve kvaliteten.

Det er bred enighet om at slik regelverket er i dag, er det ikke tilpasset dagens situasjon. Vi er ikke sikret at pengene nettopp går til barna – det må vi gjøre noe med. Regelverket ble laget i en tid da sektoren skulle bygges ut. Nå står vi en helt annen situasjon.

Tallene taler for seg selv. Private kjeder blir stadig større, på bekostning av mangfoldet i sektoren. De fire største kommersielle barnehagekjedene driver nå hver tredje barnehageplass. I 2013 viste tallene at de drev hver femte barnehageplass. Arbeiderpartiet vil ha mangfold i sektoren, og det skal gjenspeiles i finansieringen.

Vi må ikke lukke øynene for at private barnehager også gir store gevinster for enkelte private. I løpet av 2019 og 2020 kjøpte utenlandske investeringsfond minst 238 barnehagebygg, og på den måten er de private og offentlige med og finansierer milliardgevinster til private. Regelverket er nemlig utdatert, og det har i lang tid vært behov for å endre det. Jeg mener at det er under enhver kritikk at Solberg-regjeringen ikke tok tak, på tross av at man fikk gjentatte vedtak i Stortinget og en rekke utredninger med klare anbefalinger om behovet for å oppdatere regelverket. Det er helt nødvendig for å skape legitimitet og en bedre kvalitet.

Det er for store variasjoner i de private barnehagene, og vi vet at det er de små, enkeltstående som ofte har det økonomisk trangere. I regjeringsplattformen slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at vi vil innføre et strengt og tydelig regelverk. Vi vil sikre mer demokratisk styring. Vårt mål er nemlig et regelverk som sikrer mangfold i sektoren. Uavhengig av om barna går i private, offentlige eller ideelle barnehager, skal vi sikre en stabil og trygg finansiering som bygger opp under kvalitet.

Som statsråden selv vil redegjøre for i sitt innlegg, er regjeringen godt i gang med arbeidet for å endre reguleringen og sikre en god finansiering. Jeg er sikker på at dette kommer til å føre til mer kvalitet og et regelverk som bygger opp under god legitimitet i hele sektoren.

Jan Tore Sanner (H) []: Et godt offentlig-privat samarbeid har gitt oss full barnehagedekning og et godt tilbud til barna. For Høyre er private barnehager og et godt offentlig-privat samarbeid også en del av løsningen for fremtiden. Private barnehager bidrar til mangfold og valgfrihet, og de er en viktig driver for kvalitet.

For Høyre er kvaliteten på tilbudet viktigst, ikke barnehagens eierform, men det er grunn til å merke seg at tall fra Telemarksforskning fra 2021 viser at kostnadene for drift av barnehager for det offentlige, fratrukket foreldrebetaling, er på om lag 26 mrd. kr for om lag 136 000 heltidsplasser i kommunale barnehager og på om lag 22 mrd. kr for om lag 137 000 heltidsplasser i private barnehager. Det er også bra at mer enn 95 pst. av de ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtaler som fagforeningene har anbefalt for sine medlemmer.

Foreldrene er gjennomgående godt fornøyd med barnehagetilbudet i Norge, men private barnehager har noe høyere foreldretilfredshet enn kommunale barnehager. Det viser at private barnehager gir et minst like godt tilbud til barna, til en lavere pris for samfunnet.

Samtidig er det en annen barnehagesektor i dag enn da barnehageforliket ble inngått. Rammeverket må derfor tilpasses sektoren slik den er i dag. Det arbeidet startet under vår regjering. Flere viktige tilpassinger kom på plass, bl.a. et nasjonalt barnehagetilsyn. Finansieringssystemet må også justeres for å sikre driftsgrunnlaget til de frittstående barnehagene, og det må sikres transparens for de større kjedene. Offentlige tilskudd skal sikre barna et godt tilbud.

Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek, er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til. Gode barnehager med kompetente ansatte er en verdifull investering for samfunnet og for den enkelte.

For Høyre er kvaliteten på og innholdet i tilbudet til barna det aller viktigste, men vi er også opptatt av å ta vare på det store mangfoldet vi har av barnehager. Skal vi sikre dette, må de ideologiske kjepphestene settes på stallen. Høyre deltar gjerne i en videre dialog for å sikre et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet. Da kan ikke utgangspunktet være at private barnehager skal fases ut, men at vi skal bygge videre på den norske barnehagemodellen med et godt offentlig-privat samarbeid.

Maren Grøthe (Sp) []: Barnehagene våre er en viktig arena for å gi våre barn og unge en god start på livet, hvor vi som samfunn kan ta ansvar for inkludering, integrering og utvikling. I dag går halvparten av barna i Norge i kommunale barnehager, mens den andre halvparten går i private. Det er nettopp denne kombinasjonen, som kom fram gjennom det tverrpolitiske barnehageforliket, som har sikret at vi i dag har full barnehagedekning.

Når vi diskuterer og fremmer forslag i denne saken, er det viktig at vi husker nettopp det. For Senterpartiet er det viktig at vi skal se den store verdien av tilbudet de private og ideelle barnehagene gir, men at vi skal utvikle det til det beste for både barn og unge i hele landet. Da må vi slutte å grave oss ned i skyttergravene i denne saken og løfte den til noe mer.

I dag er regelverket og finansieringssystemet en utfordring, både for kommunene og for den enkelte barnehage, og vi er alle enige om at det skal gjøres endringer. Derfor er det kritikkverdig at det de siste årene har skjedd altfor lite for å rydde opp. Forskjellen i tilskudd er fortsatt stor fra kommune til kommune, og en av tre private barnehager går i underskudd, mens vi på den andre siden ser tall som viser store overskudd og utbytter.

I lys av dette er vi i Senterpartiet særlig bekymret for de små, enkeltstående private barnehagene som opplever økonomisk uforutsigbarhet og press. Flere og flere ender med å bli kjøpt opp av større, kommersielle kjeder. Derfor er vi glad for at Hurdalsplattformen og regjeringen er tydelig på at vi skal ta grep. Framover vil det være viktig for oss at vi skal finne løsninger som vil fungere over tid, og som legger til rette for at det skal gå an å opprettholde og drive barnehagene som utgjør et viktig tilbud over hele landet, uten at de skal være gjenstand for å skape store overskudd som ikke kommer barna til gode.

Vi i Senterpartiet skal fortsette å stå på for å skape et regelverk og et finansieringssystem som fungerer i praksis, og som gir forutsigbarhet for kommuner, drivere, ansatte, barn og familier over hele landet. Jeg håper at Stortinget vil være med oss på det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi har grunn til å være stolte over den norske barnehagetradisjonen. Ikke noe annet land i verden har et så godt utbygd tilbud til barna våre som vi har, og i vår barnehagetradisjon har ett hensyn stått først, nemlig barnas utvikling på deres premisser, gjennom både lek og læring i fellesskap, veiledet av dyktige ansatte.

Til syvende og sist handler spørsmålet om profitt og kommers i barnehagene våre nettopp om å forsvare denne gode barnehagetradisjonen. For hva er i ferd med å skje? Jo, tilbudet til de minste barna våre blir i stadig større grad drevet av store kommersielle konserner. Hvis det fortsetter som nå, vil faktisk bare fem store konsern eie over halvparten av de private barnehagene innen 2029. Penger som er gitt til barnas barnehagetilbud gjennom offentlige tilskudd, foreldrebetaling, billige tomter fra kommunene og husbanklån, hentes ut av barnehagedriften og brukes til å fylle opp konserneieres allerede velfylte bankkontoer.

Det siste eksemplet i en lang rekke er barnehagebaronen Eli Sævareid, som rett før jul solgte 142 barnehagebygg til en svensk eiendomsgigant for 4,5 mrd. kr. Dette er barnehagebygg som er bygget med fellesskapets midler på rimelige tomter stilt til rådighet av kommunen. Sævareid har bare på halvannet år solgt barnehager for 14 mrd. kr. Man må være rimelig langt nede i Civitas markedshyllende lesesirkler for ikke å reagere på sånne eksempler.

SV står for et helt rimelig standpunkt, nemlig at hver krone fellesskapet gir til barnas tilbud gjennom offentlige tilskudd, foreldrebetaling eller rimelige tomter, skal gå til akkurat det, til barnas tilbud, ikke til privat berikelse for noen få på toppen. Det standpunktet er ikke radikalt. I en rekke undersøkelser hvor folk er spurt, har det vist seg at et stort flertall er enig med oss – ikke bare blant SVs velgere eller Arbeiderpartiets velgere, men i hele folket.

Så forventningene til venstresideflertallet på Stortinget er tydelige: Løftene om å stanse profitten og kommersen må bli innfridd. Regjeringspartiene innfrir ikke i behandlingen av dette forslaget, selv om de stemte for akkurat det samme før valget. Men vi i SV skal uansett bruke vår nøkkelrolle på Stortinget videre for å drive gjennom nye gjennomslag for omsorg over omsetning i barnehagene våre.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp de forslagene han refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Hver morgen, arbeidsuken gjennom, tennes lyset i landets barnehager før samfunnet har gnidd søvnen ut av øynene. Barnehagene er arbeidsplass for tusenvis av ansatte og hverdagen for de aller fleste av landets barn. Smårollingene i barnehagen er ikke i samme situasjon som kundene i klesbutikken. Daglig er de utlevert til andres makt, andres prioriteringer og beslutninger på en helt annen måte. Konsekvensene av beslutningene kan være store. Derfor er ikke velferdstjenester som andre tjenester, og nettopp derfor er det viktig å sikre at pengene, offentlige midler og foreldrepenger, faktisk går til det de skal, nemlig barna.

Barnehageforliket var en stor seier for de kommersielle barnehageeierne. Fram til da hadde lovverket skilt mellom ideelle og kommersielle barnehager. Med barnehageforliket skulle private barnehager behandles som én gruppe, og det førte til en storstilt åpning for profittuttak for kommersielle eiere. Hvert år forsvinner store summer ut av offentlig finansiert velferd. Kommersielle aktører har vokst seg store innenfor mange av velferdstjenestene våre, og barnehager har dessverre blitt big business.

For Rødt er det åpenbart at vi har offentlig finansierte velferdstjenester for å tjene befolkningen, ikke for at velferdsprofitørene skal tjene penger. Derfor har vi, sammen med SV, foreslått en rekke tiltak for å sikre profittfri barnehagedrift. Forslagene burde strengt tatt være en smal sak for regjeringen å støtte. Felles for mange av forslagene er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet selv stemte for de samme forslagene da de satt i opposisjon.

Det haster med endring. Utenlandske investorer har et enormt tempo når de kjøper seg opp i våre fellesfinansierte barnehager, og da må regjeringen handle enda raskere. Barnehagene har blitt svært attraktive investeringsobjekt for utenlandske investorer, og det er åpenbart at utenlandske oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i barnehagedrift. Det er alvorlig når en viktig del av infrastrukturen i det norske utdanningssystemet eies av utenlandske hedgefond og befinner seg utenfor demokratisk styring.

En ny forskningsrapport viser at de private kommersielle barnehagene nå utgjør en så stor andel at de kan få politisk vetorett over sektoren.

Rødt frykter at det vil være for lite og for sent når regjeringen legger fram forslaget til et nytt regelverk, og for å sikre nettopp de små, enkeltstående barnehagene er et profittforbud nødvendig. De er en del av mangfoldet – de store kommersielle er det ikke. Hvis vi virkelig ønsker at pengene skal gå til barna, er det nødvendig å ta det kommersielle problemet ved roten. Kun å innføre strengere regulering av sektoren, slik flere partier tar til orde for, vil ikke være tilstrekkelig. Tidligere avsløringer viser at de kommersielle eierne tilpasser driften og finner nye måter å hente ut profitt på. Barnehagen er til for barna våre, ikke for at velferdsprofitørene skal få drive butikk.

Abid Raja (V) []: Halvparten av alle norske barn starter i en privat barnehage. Det gir barn og foreldre mangfold når de skal velge barnehage. Kombinasjonen av private og offentlige barnehager har bidratt til dagens gode barnehagedekning og høyere kvalitet i barnehagene mange steder i landet. Folk er fornøyd, ikke bare de ansatte og foreldrene, men også barna er fornøyd.

Vi i Venstre har på vår vakt bidratt til økt kvalitet og riktig ressursbruk i barnehagene gjennom vår satsing på en bemanningsnorm, en pedagognorm og en kompetansereform for barnehagesektoren. Tilsyn, transparens og krav har ført til en meget sunn sektor. Vår politikk har virket.

Dette forslaget er derimot fremmet for å dyrke fortidens løsninger og ideologier. Slike forslag føyer seg inn i anti-individualistiske løsninger. Slike forslag virker ikke. Forslagene er usunne for samfunnsutviklingen. Der de private gründerne har stått på og lagt grunnlaget for en mangfoldig barnehagesektor med mye kvalitet, skal forslag som dette trekke deres samfunnsinnsats ned. Der barn, foreldre og ansatte er fornøyd, vil dette forslaget ha ideologi foran mangfold og kvalitet.

Ytterligere skuffende er det at Rødt ikke er alene om slik svartmaling og stempling av private barnehager. Vi ser at regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med SV, kutter i offentlige tilskudd til private barnehager. Barnehagesektoren er også bekymret for at regjeringen kommer med tiltak som skal begrense friheten til de private barnehagene. Forslagene vil kunne svekke valgfriheten til foreldre og det gode barnehagetilbudet vi har i Norge.

Samtidig er jeg glad for at regjeringspartiene og regjeringen sier nei til disse forslagene fra Rødt og SV. Jeg håper at de også benytter anledningen til å justere noe av sin kurs i samme spørsmål, for vi må stille oss spørsmålet: Hva er det man ønsker å løse av utfordringer i samfunnet? Jeg vil benytte denne anledningen til å invitere regjeringen – Arbeiderpartiet og Senterpartiet – til et bredere barnehageforlik på Stortinget, der den transparensen og sunnheten som nå er i bransjen, blir anerkjent. Jeg ser at også regjeringen ser at samfunnet også trenger de private løsningene og de private barnehagene, og jeg håper at regjeringen er villig til å se på muligheten for et bredere barnehageforlik heller enn en politikk som skal legge opp til å avvikle de private.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for representanten Rajas invitasjon til forlik. Barnehageforliket i 2003 var starten på en storstilt utbygging av barnehager og hadde ikke vært mulig uten politiske ambisjoner, bredt politisk engasjement og et stort engasjement fra folk som ønsket å starte og drive barnehage. Full barnehagedekning har gitt en bedre hverdag for veldig mange småbarnsfamilier. Det har bidratt til likestilling mellom kjønnene og høyere yrkesdeltakelse.

Jeg er likevel langt på vei enig i forslagsstillernes analyse av den økonomiske situasjonen til private barnehager, og at det er behov for endringer i regelverket. Flere av forslagene er også i tråd med regjeringens politikk på dette området. Vi vet at enkeltstående og ideelle barnehager har en mer sårbar økonomi enn barnehager i konsern. Vi vet også at konsern og barnehager med utenlandske eiere bruker mer av tilskuddene til husleie og mindre av tilskuddene til personalkostnader. Jeg er bekymret for den høye aktiviteten av oppkjøp av barnehager. Det er en utvikling jeg ønsker å bidra til å snu. Pengene skal gå til barna og de ansatte i barnehagene, ikke til å forvalte og drifte eiendom.

På ett område er vi likevel uenige. Forslagsstillerne ønsker profittfrie barnehager. Vi ønsker et stramt regelverk, men vi mener også at private barnehager må ha mulighet til å ha en driftsmargin. Målet er ikke at barnehageeierne skal ta ut store utbytter, men at det må være mulig å drive bærekraftig over tid. Det kan f.eks. handle om å bygge opp noe egenkapital, som igjen kan brukes til å gjøre investeringer i barnehagebygget.

Som en del av budsjettforliket med SV skal regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede nullprofittmodeller for velferdstjenestene, inkludert barnehage. Dette vedtaket vil regjeringen følge opp. Jeg vil også vise til at det gjøres et omfattende arbeid i regjering, både med å regulere private barnehager og med endringer i finansieringssystemet for de private barnehagene.

Jeg mener vi må ha et differensiert tilskuddssystem som i større grad treffer det faktiske utgiftsnivået i barnehagene. Dette er også representantene inne på i sitt forslag. Regjeringen vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår. Vi vil ha et regelverk som stopper utviklingen der store kjeder eier stadig flere barnehager. Vi må se etter løsninger som gir kommunene større mulighet til å styre de private barnehagene, og vi vil i den forbindelse arbeide videre med Storberget-utvalgets rapport. Endringer i rammevilkårene kan få stor betydning for eiere, foreldre, barn og ansatte, og dette arbeidet må gjøres på en skikkelig måte, i god dialog med sektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er litt vanskelig å få tak i hvilken retning statsråden har. Det er også en fordel, fordi det kan bety at det kan være grunnlag for et noe bredere forlik enn et forlik mellom Arbeiderpartiet og SV. Jeg hører statsråden si at hun ikke er for et forbud mot å ta ut utbytte. Samtidig sier statsråden at det skal være mulig å ta ut utbytte for f.eks. å investere i bygg. Betyr det at regjeringen vurderer å legge føringer for hva et eventuelt utbytte skal kunne brukes til, eller er det slik at regjeringen mener at det fortsatt skal være mulig med en driftsmargin å ta ut et moderat utbytte på de pengene som er investert i en privat barnehage?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener vi må ha strenge regler for både hvordan vi bevilger penger, hvordan barnehagene skal driftes, og også ha godt tilsyn med de private barnehagene. Men jeg mener vi heller ikke skal være naive. De som lever av å drive privat barnehage, må kunne gjøre nettopp det: leve av det. Jeg tror også det er klokt å ha en tilnærming der vi i forbindelse med private barnehager ser på det vi som privatpersoner ofte gjør, nemlig sparer penger for å kunne f.eks. å pusse opp et bad eller investere i egne bygninger. Jeg tror vi må ha som mål for øye å ha en sunn barnehageøkonomi der det er mulig å drive bærekraftig over tid. En del av den bærekraften handler nødvendigvis også om muligheten til å holde bygningene sine ved like. Jeg tror egentlig at flere partier i denne salen har mye å snakke om og god mulighet til å bli enige om et bredt forlik også denne gangen.

Jan Tore Sanner (H) []: Det oppfatter jeg som en positiv invitasjon og konstaterer da at regjeringen ikke ønsker å innføre et utbytteforbud. I forliket med SV ligger det et forslag hvor man skal utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut. Det statsråden sier, tolker jeg da i retning av at man ikke har bestemt seg for at det skal fases ut, at dette mer er en utredning som SV kan bruke ved en senere anledning for å fremme sine modeller, men at regjeringen ikke vil gå inn for å fase ut kommersiell drift av barnehager.

Statsråd Tonje Brenna []: I budsjettforliket med SV har vi noen formuleringer om utfasing av kommersiell drift innenfor flere velferdstjenester. Jeg tror det er viktig å være klar over at det er veldig ulikt hvordan de ulike velferdstjenestene har innslag av private. Det er f.eks. stor forskjell på måten barnehagesektoren er organisert, sammenliknet med hvor mye innslag man har av private i barnevern, skole og andre typer tjenester. Det er ikke et mål for regjeringen å fase ut de private barnehagene, det er et mål å regulere dem bedre. Så kan det helt sikkert være nyanser av enighet mellom partiene også på rød-grønn side på dette temaet. Målet er at vi får regler som gjør at pengene jobber for ungene våre, at det er bærekraftig å drive barnehager, også de private, og at vi sørger for en sektor som er sunn, fokusert på kvalitet og mindre fokusert på profitt og uttak av store overskudd.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, har regjeringen sammen med SV vedtatt et kutt på nesten 400 mill. kr til private barnehager i inneværende år. Som jeg også nevnte, er rundt 60 pst. av de private barnehagene enkeltstående barnehager, og vi vet at omtrent halvparten av de private barnehagene enten går i underskudd eller cirka i null.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva tror hun en enkeltstående barnehage som driver i null eller med underskudd, er nødt til å gjøre når man på toppen av ikke å ha noe overskudd, i tillegg får et såpass drastisk kutt i inneværende år? Hva slags alternativer overlater det til en enkeltstående privat barnehage?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i beskrivelsen av at en del av de enkeltstående private barnehagene som er mindre, har en for sårbar økonomi i dag. Så er referansen til kuttet til de private barnehagene som representanten Gulati kom med, en referanse til det som kalles pensjonspåslaget, altså overføringer staten gjør til de private barnehagene for å dekke utgifter til ansattes pensjon. Det påslaget har vært for høyt i lang tid.

Det betyr allikevel ikke at det ikke kan være andre deler av de forskjellige elementene som til sammen utgjør finansieringen av de private barnehagene, som er for lave. Derfor har regjeringen vært helt tydelig på at ikke bare skal vi ha et oppdatert regelverk som harmonerer bedre med dagens barnehagevirkelighet og måten sektoren ser ut på, vi skal også gjennomgå finansieringssystemet, slik at dette blir bedre. Målet er ikke at barnehager skal gå konkurs eller at barnehagene skal ha for små overføringer til pensjonsutgiftene sine. Målet er at det skal være sammenheng mellom utgifter, inntekter og mulighet til å drive sunt og godt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: SV og Rødt foreslår endringer av det økonomiske regelverket for private barnehager som sikrer at skattepenger og foreldrebetaling i sin helhet går til bedre barnehager og ikke verdiuttak til eiere. I 2020 stemte Arbeiderpartiet og Senterpartiet for et forslag som lød: «(…) endringer i barnehageloven, slik at offentlige tilskudd utelukkende kommer barna til gode, og at disse pengene ikke kan tas ut i form av utbytte for private barnehageeiere.» Det er mistenkelig likt, og det er helt i tråd med hva særlig Arbeiderpartiet har sagt i valgkampen. Likevel stemmer regjeringspartiene nå ned forslaget, som de altså støttet før valget.

Jeg lurer på om statsråden kan fortelle hva grunnen til det er. Har Arbeiderpartiet skiftet side i saken? Er det regjeringskontorene som har fått partiet til å se annerledes på det? Eller er det den begrunnelsen som statsråden oppgir – som jo ikke stemmer – at dette skulle hindre muligheten til å ha en sunn driftsmargin som kan reinvesteres i barnehagene? Det er ikke det samme som profitt.

Statsråd Tonje Brenna []: Det kunne være fristende å stille spørsmål tilbake til representanten om hvorfor man ikke, når det er så tydelig og bredt varslet at det kommer nye regler, heller kan vente på dem og diskutere ut fra dem. Det er også i denne sal et engasjement for å eie forslagene som fremmes, og jeg mistenker at det er noe av grunnen til at disse forslagene kommer nå, like før regjeringen uansett vil komme med nye regler.

Jeg er uansett glad for engasjementet. Det er et spørsmål som henger litt mellom de rød-grønne partiene også, nemlig hva man egentlig legger i «profittfri». Jeg mener målet må være at vi regulerer barnehagene på en måte som gjør at profitten ikke oppstår. Da er diskusjonen om profittfri eller ikke en mer teoretisk øvelse, fordi målet må være at reglene for kvalitet, for hvordan man investerer i barnehagene, og for hvordan pengene bevilges, er så stramme at profitten aldri oppstår. Jeg tror vi kan bli enige om dette i det videre og ser fram til å legge fram forslaget for Stortinget.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det store flertallet i Norge, folk flest, ønsker at velferdstilbud som barnehager skal drives av ikke-kommersielle aktører. Spørreundersøkelser gjort av Ipsos i 2016, 2019 og 2020 viser at under 30 pst. svarer at de synes det er greit at kommersielle selskaper drifter sykehus, eldreomsorg, skoler og barnehager. Folk flest vil at kommunale og ideelle aktører skal stå for driften, og blant de rød-grønne velgerne – som har sørget for både regjeringsskifte og et politisk skifte – er kravet enda tydeligere. Skal det være vanlige folks tur, kan vi ikke rulle ut den røde løperen for investorene.

Jeg oppfatter at statsråden langt på vei er enig med Rødt i at man må stoppe den økende kommersialiseringen av barnehagesektoren. At det haster, er det liten tvil om, og i likhet med vanlige folk er jeg utålmodig etter endring. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Når er startdatoen for å begynne arbeidet med å fase ut de kommersielle kreftene fra barnehagesektoren? Når kan vi forvente at regjeringen sikrer absolutt alle pengene til barnehagens hovedpersoner – barna?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg kan forsikre representanten om at jeg hver eneste dag jobber med ulike regler og tiltak som skal sørge for at vi får en sunn, god barnehagesektor hvor pengene kommer barna til gode. Jeg tror at det helt sikkert er et stort engasjement i Norge for at velferdstjenester skal være på offentlige hender. Det er jeg glad for, for det er jeg enig i. Men jeg tror samtidig vi må anerkjenne at når det engang er sånn at halvparten av barnehagene drives av private eiere, må målet for alle de foreldrene som leverer barna sine i de barnehagene hver eneste dag – jeg er selv en av dem – være at de barnehagene er best mulig, at de pengene jobber for barna, og at det er trygt og godt å gå i barnehage, uansett hvem som har logo på bygningen.

Jeg er enig i at det er et mål at mest mulig velferd er på offentlige hender. Derfor sier også regjeringen at vi skal styrke kommunenes rolle inn mot de private barnehagene, slik at kommunene f.eks. ved nedgang i barnekullene enklere kan overta barnehageplasser enn i dag.

Abid Raja (V) []: Jeg var litt usikker på hvordan statsråden stilte seg til invitasjonen som jeg kom med, til et bredere barnehageforlik på Stortinget. Derfor er jeg veldig positiv – jeg vil kanskje ikke si overrasket, men veldig positiv – til at statsråden er åpen for det. Jeg ser fram til at regjeringspartiene og de partiene som er interessert i å finne fram til et bredt forlik, kan sette seg ned sammen og rett og slett drøfte i ro og mak hvordan dette kan bli best mulig for samfunnets del.

Så vet jeg også, etter å ha vært i dialog med flere representanter for de private barnehagene, at de er oppriktig bekymret for hvordan dette kan gå. Så jeg tenkte egentlig å stille et veldig åpent og positivt spørsmål til statsråden: Kan statsråden si noe til de mange private som følger spent med på nettsendingen i dag, som kan betrygge dem om at de har livets rett, at de hører med i samfunnet, og at vi gjennom et slikt forlik kan finne fram til de beste løsningene også for dem?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for spørsmålet og ønsker å meddele følgende: Regjeringens mål er at vi skal stramme inn reglene slik at det blir etterrettelig hva pengene våre går til, at vi har kvalitet for øye, og at pengene jobber for barna våre. Det er jeg helt sikker på at brorparten av dem som har et engasjement innenfor de private barnehagene i dag, er opptatt av. Jeg tror også at det må være ganske frustrerende f.eks. å være en del av en større kjede, når man driver ideelt med små driftsmarginer og egentlig gjør det vi i denne sal sier vi har et ønske om at man skal gjøre. Så jeg vil også si til dem at vi er glade for at de finnes, og de skal ha gode og sunne vilkår også i det videre. Vi skal oppdatere regelverket og gjennomgå finansieringssystemet slik at dette blir bedre i framtiden.

Til slutt vil jeg si at jeg er veldig glad for at invitasjonen gjentas. Jeg ser fram til videre dialog med både representanten Raja og flere i denne sal, for målet må være brede forlik som står seg over tid. Vi skal ha gode barnehagetilbud i uoverskuelig framtid for alle landets barn.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Brede forlik er en styrke ved norsk politikk, og flere historiske hendelser kan vi takke brede forlik for. Barnehage er også for viktig til å score enkle poeng ved å slå hverandre i hodet med ideologi. Faktum er at det ble inngått et bredt barnehageforlik, av politiske ytterpunkt fra Fremskrittspartiet til SV, for å sikre barnehagedekning. Faktum er at private drivere over hele landet sikrer barnehagedekning og et mangfold i tilbudet.

Både barnehagedekning og mangfold i tilbudet er noe vi fortsatt ønsker. Da mener Senterpartiet det er åpenbart at vi også trenger private barnehager videre, men vi kan ikke ta dem for gitt. Det har skjedd store endringer siden barnehageforliket i 2003. Nå står vi nasjonalt overfor demografiske endringer og nedgang i fødetall. Barnehageplasser blir tatt ned, både i private og offentlige barnehager. Samtidig øker kravene og forventningene til barnehagetilbudet både fra barna, fra foreldrene og fra ansatte.

Gode barnehager er ikke et sted for oppbevaring, det er et sted for vekst og utvikling for barn i en viktig fase i livet. Det er et sted der kvalifiserte og motiverte ansatte legger sjelen sin i å følge opp hvert enkelt barn med utfordringer og mestring i hverdagen.

Politiske rammevilkår må trå til og imøtekomme endrede rammevilkår ellers. Det skal ikke være rom for store utbytter fra grunnleggende velferd som barnehagedrift. Det skal være forutsigbarhet for mindre private barnehager. Kjedene kan ikke legge listen for drift av barnehage i stort. Fokuset må være på innhold, tilbud og formål med driften samt at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.

Nå jobber Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen aktivt og godt med å få barnehagepolitikken på rett kurs. Verken Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre eller Kristelig Folkeparti klarte i løpet av de foregående åtte årene å rydde i regelverk eller sikre ro for Norges barnehager.

Vi er i gang med å rydde i tilskudd og regelverk, men viktigst av alt: Vi er i gang med nytt finansieringssystem. Utfordringene rundt finansiering gjør at mange mister motet av selv mindre endringer. Toårig etterslep og ulikt tilskudd fra kommune til kommune, til tross for nasjonale normkrav og føringer, blir sett på. Senterpartiet er glad for at stortingsflertallet er pragmatiske og løsningsorienterte i denne saken. Det trengs framover for utvikling av gode barnehager i hele landet.

Seher Aydar (R) []: Barnehageansatte har virkelig stått på, også når forholdene har vært vanskelige. Det er hovedgrunnen til at folk flest er fornøyd med barnehagen barna deres går i. De barnehageansatte strekker seg langt hver eneste dag.

Jeg har lyst til å rette på noen merkelige påstander og kanskje en sammensausing av begreper. Det første er: Dette er offentlig finansierte barnehager, det er det offentlige som finansierer dem. Grunnen til at tilbudet finnes, er at vi betaler skattepenger som går videre til disse barnehagene. Det som er hovedpoenget med dette forslaget, er at penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage. Det burde ikke være så vanskelig å forstå, men noen jobber veldig hardt for å misforstå.

Det er faktisk et problem at så mye av pengene som bevilges til barnehager, går rett i noens private lommer. Det er et problem at internasjonale oppkjøpsfond tenker at norske barnehager er en så god inntjeningsmulighet for dem at de har lyst til å investere i barnehagene våre, de har lyst til å kjøpe opp barnehagene våre. For de tenker – smart nok for dem – at her er det offentlige strømmer av penger som kan gå rett i lommene på noen velferdsprofitører. Sånn kan vi ikke ha det.

Det andre er at private kommersielle og private ideelle ikke er det samme, og her skulle jeg ønske statsråden var litt mer presis i ordbruken sin. Det er ingen partier på Stortinget som har foreslått at vi ikke skal ha noen private barnehager i Norge. Det vi har foreslått, er at kommersielle barnehager skal fases ut, og det er stor forskjell, for de kommersielle er drevet av profittmotiv. Det er hele poenget med å være kommersiell, at man skal tjene penger, mens ideelle driver nonprofit. Vi trenger de ideelle barnehagene, men kommersielle skviser også de ideelle ut av barnehagesektoren. Det er egentlig bare snakk at alle penger bevilget til barnehage skal komme barna til gode så lenge man lar kommersielle operere i barnehagetjenestene, for det er hele poenget med kommersielle: De skal tjene penger. Men hvis de er så opptatt av å tjene penger, får de finne seg noe annet å gjøre. Det er viktig at en rød-grønn regjering, eller hva man skal kalle det – en Arbeiderparti–Senterparti-regjering – ikke freder velferdsprofitørene.

Helt til slutt: Folkeflertallet vil ha profittfrie barnehager, og her er det viktig at det er folkeflertallet regjeringen lytter til. Nå har man skviset for mye ut av tuben. Snart er det for sent å stoppe det, og det burde regjeringen også ta inn over seg.

Roy Steffensen (FrP) []: I replikkordskiftet med Øvstegård sa statsråden at hun ikke kunne forstå hvorfor dette forslaget kom nå, når regjeringen allerede var i gang med et arbeid med reguleringer. Da kan jeg berolige statsråden med å si at dette er et forslag som SV og Rødt tørker støv av en gang i året og fremmer hver eneste sesjon. Så hvis ministeren skal bli sittende i fire år, vil hun få forslaget tre ganger til i denne salen. Men det som har skjedd alle de gangene det har blitt fremmet før, er jo det som også skjer i dag, at det ikke vedtas, eller at det har blitt vedlagt protokollen. Det som bekymrer meg nå, derimot, er at SV framover kommer til å ha en hånd på rattet når det skal være et arbeid med reguleringer for private barnehager, og jeg er bekymret for hva som vil komme ut av det arbeidet. Til slutt: Jeg hører her at det snakkes om brede forlik, om muligheten for at flere partier kan finne sammen, men dessverre har SV beveget seg kraftig til venstre de siste årene.

Man nevner i merknadene, og det gjør også representanten Waagen her, at man er bekymret for utviklingen med at det blir stadig flere barnehager som kommer inn under de store aktørene. Men da må vi jo se på og reflektere litt over hva som er årsaken til at akkurat det skjer. Og det er jo at det er en sektor som allerede er gjennomregulert, som opplever at de blir jaktet på i alle sammenhenger. Det er en sektor som går med store underskudd, som får masse negativ omtale. De opplever kutt i pensjonstilskudd, kutt i kapitaltilskudd, og de blir i denne salen, slik som f.eks. av representantene Nyholt og Aydar, omtalt som velferdsprofitører, og aktiviteten til disse bedriftene blir mistenkeliggjort. Da må vi ikke bli overrasket over at noen av dem til slutt velger å gi opp og selger seg videre til et større selskap.

En annen ting som er omtalt i merknadene, er pensjonstilskudd, og jeg lurer da på hva som har endret seg på et år. I forbindelse med budsjettet for 2021 var det altså 1 000 barnehager som protesterte på kutt i pensjonstilskudd, og i den kampen sto altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet i retorikk. Senterpartiet var helt enig med oss om ikke å kutte i pensjonstilskudd. Men nå, når de har kommet i regjering, viderefører de ikke bare kuttet fra regjeringen Solberg, men de knepper til litt ekstra og kutter ytterligere for private barnehager. Så jeg håper at debatten varer litt til, og at Senterpartiet kan komme hit og fortelle hva som har endret seg siden høsten 2020.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er grunn til å rydde litt i debatten, og først til høyresidens krokodilletårer for små private barnehager. Er det noen som virkelig har vært det fremste offeret for den storstilte kommersielle ensrettingen av barnehagesektoren de siste årene, hvor store konsern har slått seg opp, er det jo nettopp de små, ideelle, ofte foreldreeide, barnehagene rundt omkring i landet. Dem blir det stadig færre av, mens de store konsernene blir det bare flere av. Det går nettopp ut over mangfoldet, som har vært en styrke ved barnehagene våre.

Det er grunn til å undres noe over begrunnelsen fra regjeringen for å gå imot særlig det man kan kalle hovedforslaget her, altså å sikre i loven at hver krone som er gitt til barnehagene, skal gå til barnas tilbud. Det er gledelig at det jobbes for innskjerpinger. SV og regjeringspartiene har blitt enige om flere sånne tiltak i budsjettforliket for i år, og det skal det jobbes videre med. Men det er naivt å tro at det ikke vil finnes en vei, så lenge det er store kommersielle konserner til stede i sektoren. Det har vi allerede sett i f.eks. privatskolesektoren. Så lenge det er lov å drive kommersielt, og det ikke står helt tydelig i loven at man ikke kan ta ut profitt, frykter jeg at disse utenlandske oppkjøpsfondene vil tilpasse seg.

Så kan det heller ikke være statsrådens begrunnelse fra talerstolen som er grunnen, for det er ingen som foreslår at barnehager ikke skal få lov til å ha en sunn driftsmargin, eller at barnehager ikke skal få lov til å spare opp midler som de kan investere i bygget sitt, f.eks. Nei, det vi foreslår, er at det ikke skal være lov å ta ut de pengene og bruke dem på noe helt annet.

Til slutt: Statsråden nevner i Klassekampen en tredje mulig begrunnelse, og det er at man slår inn åpne dører, som også ble gjentatt i replikkvekslingen, altså at dette er noe regjeringen allerede skal gjøre, det kommer til våren. Jeg ser veldig fram til de reguleringene som kommer da, og SV skal være konstruktive i den diskusjonen, men det er en annen begrunnelse enn de to andre begrunnelsene som er brukt, og de tre begrunnelsene henger ikke godt sammen.

SV skal uansett jobbe videre for å få gjennomslag. Det vi allerede har fått på plass, er den store utredningen av nullprofittmodeller i hele den skattefinansierte velferden vår. Det vil også være viktig for barnehagesektoren. Da får vi fakta på bordet, og ikke minst får vi de konkrete modellene for å sette opp ideelle alternativer til det kommersielle.

Helt til slutt vil jeg bare advare mot å gå til høyresiden for å inngå et såkalt forlik i denne saken – en sak hvor det er såpass store forventninger hos velgerne.

Hege Bae Nyholt (R) []: Diskusjonen om barnehager og om hvordan vi skal drifte velferdstjenestene i Norge, er viktig, og det er synd at den rett og slett sauses sammen. Det er viktig at vi skiller mellom kommersielle og ideelle barnehager når vi snakker om de private aktørene. Ved å omtale dem ved hjelp av et stort sekkebegrep er det også veldig lett å anklage venstresiden for mistenkeliggjøring. Jeg kan love representanten Steffensen at vi overhodet ikke mistenkeliggjør foreldrene som har barna sine i kommersielle barnehager, ungene som går der, eller de ansatte som jobber der. Det gjøres en utmerket jobb av de ansatte, og jeg er helt sikker på at barna også har gode dager. Men vi må snakke om at noen få mennesker tjener seg rik på barnehagedrift i Norge.

Vi har en forventning om at hvis det skal jobbes med et bredt forlik, vil regjeringen velge å gå til venstre og ikke til høyre. Den forventningen deler vi med flertallet i Norge. Det var de som sørget for en politisk endring etter åtte år med blått styre, og det vil være en enorm skuffelse hvis regjeringen velger å svinge til høyre og ikke til venstre.

Det betyr, håper jeg, at vi ikke trenger å ha denne diskusjonen de neste tre årene, men at vi faktisk kan starte arbeidet med å fase de kommersielle aktørene ut av barnehagesektoren, for det handler ikke om støvtørking. Det handler ikke om å hente fram gamle forslag bare for å vise dem fram. Det handler heller ikke om å ha eierskapet og være den som er først ute. Det handler om å løfte opp folkemeningen – kravet fra dem som har stemt oss alle inn på Stortinget. Det er en forventning om at våre velferdstjenester skal drives av ikke-kommersielle krefter. De kan godt drives av ideelle private, men det skal ikke være mulig å ta ut profitt på velferd.

Så er det forskjell på profitt og en bufferkonto. Jeg har selv lært at jeg skal ha tre månedslønner stående. Det må jeg innrømme at jeg aldri har hatt, men det handler om sikkerhet. Så lenge man sauser sammen disse begrepene, blir også diskusjonen ganske uoversiktlig. Det tror jeg absolutt er hensikten med ikke å bruke de korrekte betegnelsene på de kommersielle barnehagene.

Rødts mål er velferd for folk, ikke for investorene.

Elise Waagen (A) []: Av enkelte representanter som har vært på talerstolen, har det blitt tegnet det et bilde av en regjering og et flertall som har en helt annen intensjon enn det vi har. La meg få understreke at vi ønsker et mangfold i sektoren. Vi ønsker barnehager av høy kvalitet, og vi ønsker lave priser, sånn at vi kan inkludere flere i barnehagefellesskapet.

Representantene fra Fremskrittspartiet har understreket at barnehager har fått kutt i tilskuddet. Ja, det er riktig. Men den som foreslo det først, var jo den Fremskrittsparti-støttede Solberg-regjeringen, som foreslo å senke pensjonstilskuddet fra 13 pst. til 11 pst. Støre-regjeringen fulgte opp med å redusere det med ytterligere ett prosentpoeng. Det er vel ikke det ene prosentpoenget som velter hele lasset, når vi i tillegg har rapport på rapport som understreker at nettopp pensjonstilskuddet har vært høyere enn de reelle utgiftene.

I tillegg må jeg få understreke at vi ivaretar nettopp dem som har høyere utgifter, gjennom å ha en tilskuddsbasert ordning hvor de som har reelt høyere pensjonsutgifter, kan søke og få dekket det.

Ikke la det være noen tvil: Jeg mener at det er helt nødvendig med en endring av finansieringen og regelverket, nettopp for å skape legitimitet. Det at noen kan gå med betydelig overskudd, som kan havne i privat lomme, mens andre sitter med en stram økonomi, er med på å undergrave legitimiteten til hele sektoren.

Som Roy Steffensen tok opp: Det at flere velger å gå inn i kjeder, bare understreker den jobben som ikke har vært gjort fra denne sal tidligere. Det understreker at private, små, ideelle aktører opplever det som krevende. Vi må være der for dem og sørge for nettopp finansiering som gjør det mulig for dem å stå på egne ben – det at man kan sikre en sunn økonomi uavhengig av om man er frittstående eller ikke.

Jeg tror det er bred enighet om at vi trenger å rydde i regelverket, og at vi skal ha et mangfold. Så må vi sørge for at pengene skal komme barna våre til gode, at vi skal sikre høy kvalitet. Arbeiderpartiets standpunkt ligger fast: Foreldrebetaling og skattepenger skal gå til å heve kvaliteten i barnehagene.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det at skattepengene skal gå til velferd, ikke til privat profitt, er et standpunkt som er både en «no-brainer» og basert på velferdsstatens historie, at vi ikke tillater kommersiell velferdsprofittvirksomhet på fellesskapets penger. Det er også helt avgjørende for å sørge for at hver eneste krone går til barnas beste, og at vi også sikrer et mangfold i barnehagesektoren i framtiden.

Det er også bakgrunnen for at det standpunktet som Rødt står for, har massiv støtte ute i befolkningen, og at de rød-grønne partienes velgere i overveldende grad støtter de forslagene som Rødt og SV fremmer på Stortinget i dag. Det er også grunnen til at fagbevegelsen er krystallklar og forventer handling fra en Arbeiderparti-ledet regjering.

Så har det skjedd at Fremskrittspartiets politikk på dette feltet, å slippe til milliardærene på fellesskapets budsjetter, har blitt omfavnet av et nær samlet storting i 20 år. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har slått ring rundt milliardærenes profittuttak i 20 år. Nå forventes det at det tas grep for å sørge for at det blir slutt på profittfesten, og at pengene uavkortet går til barnas beste.

Det prinsippet som Arbeiderpartiet er i stand til å innta når det gjelder barnevern og skole, nemlig intet utbytte, ingen profitt, har de veldig vanskelig for å innta når det gjelder barnehager. Men hva er den prinsipielle forskjellen på femåringen i barnehagen og seksåringen i skolen – eller 14-åringen i barnevernet? Når det gjelder samtlige av disse, mener vi, og velgerflertallet, at pengene fra fellesskapet skal gå til beste for disse personene og ikke til privat profitt.

Da er det interessant at statsråden snakker ut av begge munnviker. På den ene siden: I retorikken er det stor støtte til prinsippet som enhver rød-grønn velger naturligvis er enig i: å sikre at pengene går til barnas beste. Men samtidig åpner statsråden for å inngå et nytt barnehageforlik med Høyre og Venstre, altså velferdsprofitørenes varmeste forsvarere. Så jeg vil ha et svar fra statsråd Brenna fra talerstolen: Hvordan skal hun kombinere sitt varme forsvar for felles velferd med et nytt forlik med de borgerlige partiene? Det fortjener vi et tydelig svar på i debatten her.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nå må vi ta debatten litt ned, for det er ingen tvil om at både Rødt og delvis Fremskrittspartiet har interesse av å fyre opp debatten her. Dette er viktigere enn at vi skal skåre billige ideologiske poeng. Vi er ikke tjent med høy temperatur i debatten, som enkelte bidrar til, og vi kan ikke skjære alle barnehager over en og samme kam. Det er et ekstremt vidt spenn i hvordan folk driver barnehage i Norge, og vi må veie ordene våre når vi snakker om folk som har lagt sjelen si, livet sitt og alt de eier og har, i å kunne drive barnehager rundt omkring i Norge. Disse menneskene fortjener respekt og takk.

I høst besøkte jeg bl.a. Solsida Barnebeite i Gran. Det var en inspirasjon. Det er en populær barnehage. De har høyere voksentetthet og høyere pedagogtetthet enn kommunen ellers, med opp mot 80 pst. barnehagelærere der, for det var kjempepopulært å jobbe i den barnehagen, som var noe ganske annet enn veldig mange andre barnehager her til lands. Men de var bekymret, for når en driver nå skulle pensjonere seg, var ikke de andre ansatte nødvendigvis helt sikre på om de skulle tørre å gå inn på investeringssiden, om de kunne vite at de fikk igjen det de la inn. En ting er pengene, men driverne stiller opp for barna langt utover det man kan forvente, og langt utover det en person med en 8–16-jobb gjør ellers i samfunnet. Disse folkene brenner for barna sine, og de brenner for tilbudet de har i sin barnehage.

Vi kan godt prate om valgresultatet. Det ble regjeringsskifte, og det ble et styrket senterparti, bl.a. fordi velferdstjenester skal være nær folk, de skal være gode, og de skal ha respekt for at det er lokale forhold som også spiller inn. Private barnehager, mindre barnehager, enkeltstående barnehager er en vesentlig del av det. Nå feier vi i kriker og kroker for å rydde opp etter den forrige regjeringens halvgjorte arbeid. Det handler om å få legitimitet og endringer som står seg over tid. Transparens må til, som representanten Sanner så godt sa selv.

PBL var blant dem som sa at pensjonstilskuddet er for høyt, at det kan dekkes per regning, men at man da også må ta tak i de delene av finansieringssystemet som er underfinansiert. Det vil jeg love alle barnehagedrivere at vi jobber med å få til. Det handler også om hvordan vi driver offentlige barnehager; at man har oversikt over hvordan pengene blir disponert, at de kommer barna til gode, og at de sikrer gode barnehager i hele landet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gjerne begynne med å svare på innlegget fra Arbeiderpartiet om Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet kjempet mot kuttet til private barnehager da forslaget kom fra Solberg-regjeringen. Vi fikk heldigvis snudd det kuttet i Stortinget.

Vi står også opp for de private barnehagene nå og håper fortsatt at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ta til fornuft og snu den kuttretningen man har gått inn på. Det gjør ikke saken bedre at den nye regjeringen tar det dårlige kuttet fra i fjor og gjør det enda større.

Jeg vil anbefale alle i komiteen og i salen i dag om å besøke private barnehager de neste ukene og se og føle på den bekymringen som veldig mange føler der ute nå for fremtiden for deres barnehage. Det er mange ildsjeler og gründere – folk som svarte på kallet fra dem som satt i denne sal for 20 år siden og ba om at man stilte opp og starter barnehageplasser – som i dag føler det som et svik, dessverre, når man avskaffer den likebehandlingen av offentlige og private barnehager som har vært grunnlaget for en velfungerende barnehagepolitikk i Norge de siste 20 årene, og som har gitt resultater. Det er mange av landene rundt oss som ikke har full barnehagedekning. Vi klarte det – nettopp fordi vi fikk en likebehandling av offentlige og private barnehager, og vi fikk et samspill som ga en storstilt utbygging på få år.

For Fremskrittspartiet er det innholdet og kvaliteten i hverdagen til dem som både jobber og går i barnehage, som er viktigst, ikke hvem som driver dem. Og jeg synes det er noe å ta til seg og tenke over hvordan mange av de private barnehagene i Norge i dag har både høyere tilfredshet og lavere sykefravær, selv om de får mindre tilskudd enn de offentlige barnehagene. Det viser at det er noe med dette samspillet og denne konkurransen som har fungert.

Jeg er ikke overrasket over at Rødt og representanten Moxnes nok en gang tar sin ideologiske kamp mot private aktører til Stortinget, men å fjerne den likebehandlingen av private og offentlige barnehager som har fungert godt i Norge de siste årene, er en farlig vei, som jeg frykter vil rasere en velfungerende privat barnehagesektor.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg hadde aldri trodd at jeg i en debatt om profittfrie barnehager skulle gå på talerstolen i Stortinget og si at jeg er helt enig med Bjørnar Moxnes. Det gjelder ikke i sak, men i behovet for å få avklart om regjeringen har tenkt å gå til venstre eller høyre. Jeg synes både at denne salen fortjener å få vite det, og at sektoren trenger å få høre om regjeringen har sett for seg et samarbeid med Bjørnar Moxnes og Rødt – eller om man har tenkt å prøve å få til et bredt forlik sammen med de partiene som tross alt har stått sammen i ca. 20 år og sørget for at samarbeidet mellom stat, kommune og private barnehager har blitt den vellykkede velferdsreformen som det faktisk er.

Bare for å rydde opp litt i en virkelighetsbeskrivelse som går tilbake til temaet kutt på pensjon, er det slik, som representanten Gulati sa, at selv om Solberg-regjeringen la fram kutt, sørget jo Fremskrittspartiet i forhandlinger for å få reversert de kuttene, fordi vi var opptatt av at vi skulle se på finansieringssystemet i en helhet, som representanten Knutsdatter Strand sa de selvfølgelig skal ivareta. Men hvis de er enige i problembeskrivelsen om at det er en underfinansiering på andre områder, burde man jo vente med kuttene til den gjennomgangen er klar – ikke gjøre som Senterpartiet er med på å gjøre, sørge for at man faktisk øker kuttet, at man kutter enda mer.

Så er det, når det gjelder virkelighetsbeskrivelsen, slik at når representanten Waagen sier at det ikke kan være akkurat det lille prosentpoenget ekstra som knekker næringen, vil jeg anbefale henne å reise rundt og besøke private barnehager. I forbindelse med den runden vi hadde for ca. halvannet år siden, reiste jeg og besøkte en rekke barnehager som går med underskudd, eller som har et knapt overskudd, og som i detalj viste hvor mye nettopp de 2 prosentpoengene kunne føre til. Nå foreslår altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet enda et prosentpoeng. Det er dramatisk for private barnehager. Jeg frykter at den politikken som nå føres, vil å føre til at enda flere små private barnehager kommer til å selge sin virksomhet til større aktører. Da kommer vi opp i den situasjonen som vi i denne salen ikke ønsker, for det vil føre til enda mindre mangfold.

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringens mål er å stramme inn reglene for de private barnehagene, slik at kvalitet settes i sentrum. Jeg opplever at det er et bredt engasjement for det i denne salen. Men det er også noe som er uklart når det gjelder hva som ligger i forbudet mot profitt. Betyr det f.eks. at det blir forbud mot å ta ut lønn hvis det man lever av, er å drive barnehage? Betyr det at det ikke skal være mulig å ha driftsmargin? I så fall tror jeg det blir vanskelig å få både private kommersielle og private ideelle til å fortsette å drive videre. Målet kan jo ikke være at Stortinget lager regler som gjør at gode private barnehager legges ned. Målet må jo være at vi drifter på en måte som er til fordel for ungene, og at vi har kontroll med de pengene det offentlige overfører til viktige velferdstjenester.

Kuttet i pensjonspåslaget var varslet, og det var lagt inn også i Solberg-regjeringens budsjetter. Påslaget var for høyt – det er allerede godt dokumentert. Så sier jeg samtidig at vi skal gå igjennom de finansieringsordningene vi har, for å sørge for en bedre finansiering. Jeg er sikker på at når vi gjør begge deler på én gang, nemlig har tydeligere og strengere regler og gjennomgår finansieringssystemet, kommer vi til å få bedre balanse i dette i det videre.

Så til diskusjonen om forlik: Jeg går ut fra at også de borgerlige partiene som sier de har lyst til å diskutere løsninger, har lest regjeringserklæringen først. Da er det sånn at dersom noen har lyst til å diskutere løsninger etter å ha sett regjeringens utgangspunkt, ville det vært oppsiktsvekkende om jeg takket nei til det. Målet må jo være brede løsninger der det er mulig, så får vi bli enige om det vi er enige om, og heller skille lag når vi ikke klarer å bli enige.

Jeg er tilhenger av friske debatter, og jeg liker også spenstige retoriske poenger, men jeg er faktisk sterkere tilhenger av gode barnehager, jeg er sterkere tilhenger av kvalitet på barnehageplassene, og jeg er sterkere tilhenger av stabil drift og trivsel enn jeg er av at vi i denne salen bruker kreftene på å ta avstand fra hverandre, kanskje også på et punkt hvor jeg er sikker på at det er mye å bli enige om. Målet må være gode barnehager av høy kvalitet, der vi utvikler et mangfold i sektoren, ikke bidrar til ytterligere spekulasjoner, store oppkjøp og mangel på folkevalgt kontroll med de overføringene vi gjør. Da tror jeg faktisk det er en hel del som kan bli enige om mye, og så vil vi kanskje også skille lag på noe.

Bjørnar Moxnes (R) []: Kall det hva du vil, men det er et prinsipp som er veldig omforent på rød-grønn side og ikke minst blant velgerne og i fagbevegelsen, nemlig at skattepengene våre skal gå til velferd, ikke til privat profitt. Det synes jeg er gode ord. Om de er store, får andre vurdere, men det er gode ord. Det er også et godt prinsipp for velferdsstaten vår, som har vært gjeldende i veldig, veldig, veldig mange tiår – lenge før vi fikk Fremskrittspartiets inntogsmarsj i velferdspolitikken, med barnehageforliket, som var et gjennomslag for et nytt prinsipp, nemlig at det skal være tillatt med kommersielle drivere og ikke minst store profittuttak fra velferden. Det var noe nytt. Fram til da gikk til og med de borgerlige partiene i sentrum imot kommersiell drift av velferden, fordi, som de helt korrekt sa, vi skal sikre at pengene går til barnas beste, ikke til å berike noen kommersielle eiere.

Jeg kan lese opp tre tall for å sette det i perspektiv. Det ene er 2,7 mrd. kr. Det var det som Adolfsen-gutta i Norlandia håvet inn på å selge ut barnehagene sine til et australsk pensjonsfond. Det andre tallet er 4,25 mrd. kr. Det fikk eierne av Læringsverkstedet for å selge ut sine barnehager til private fond i Sverige. Det tredje er 4,6 mrd. kr. Det fikk eierne av Trygge Barnehager da de solgte sine barnehager, også til et svensk fond.

Dette er realiteten bak høyresidens fagre ord om mangfold og gründere i velferden. Det er altså enorme profittuttak som veldig ofte er basert på gratis eller billige tomter, gitt av fellesskapet, som fører til milliardformuer for de få.

I en sånn situasjon må en regjering og en statsråd ta et valg. Det er om man skal være trofast mot egne løfter, eget velgergrunnlag, fagbevegelsen og stortingsflertallet man har bak seg, eller om man skal fortsette å lage suppe i sentrum med høyresiden, hvor det fortsatt blir åpning for kommersielt eierskap i barnehagesektoren. Man har klart dette når det gjelder barnevern – det er veldig bra. Man har til dels klart det når det gjelder skolen – også veldig bra. Men man stritter av en eller annen grunn imot når det gjelder barnehager.

Jeg kan love at vi kommer til å følge nøye med på det som kommer fra regjeringen – ikke bare vi, men hundretusener av rød-grønne velgere og ikke minst medlemmer i Fagforbundet, Utdanningsforbundet, de som merker kommersialiseringen på kroppen. De forventer noe helt annet av den nåværende regjeringen enn det vi hadde fra den forrige, borgerlige regjeringen. Det blir spennende å se hva som kommer. Pratet om forlik med høyrekreftene og de borgerlige lover ikke godt, men vi får se, og vi skal gi det en sjanse når det kommer. Er det bra, får det jubel, og er det dårlig, får vi ta det derfra.

Presidenten: Freddy André Øvstegård har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er grunn til å svare på noen uklarheter som jeg mener at regjeringen selv bidrar til å skape rundt hva disse forslagene, som er vel debattert over mange år, handler om.

Nei, på tross av at spørsmålet ble stilt flere ganger, det å ha en driftsmargin er ikke det samme som å ta ut profitt. Det å ha en driftsmargin som forblir i barnehagen, brukes på nye lekeapparater og annet som er nødvendig, er ikke å hente ut verdier. Det er at verdiene forblir der de er. Og nei, lønn er heller ikke profitt. Hadde lønn vært profitt, hadde vi vært en stor nasjon av velferdsprofitører. Det er vi heldigvis ikke. Det er også noe annet.

Det jeg er sikker på, er at vi i løpet av denne fireårsperioden kommer til å komme fram til den oppryddingen som er nødvendig for å sikre at hver eneste krone vi bevilger til barna, går til en best mulig barnehage. Det er det dette handler om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel