Stortinget - Møte onsdag den 2. februar 2022

Dato: 02.02.2022
President: Ingrid Fiskaa

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:34]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane Espen Barth Eide, Kjersti Toppe og Emilie Mehl vil møta til munnleg spørjetime.

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare til å byrja den munnlege spørjetimen.

Me startar då med det fyrste hovudspørsmålet, som er frå representanten Ingunn Foss.

Ingunn Foss (H) []: Domstolsreformen har støtte i et samlet juridisk fagmiljø, og advarslene mot å reversere er mange. Reformen har ført til sterkere fagmiljø, mer effektiv saksflyt og bedre ressursutnyttelse. Antall ledere er redusert, noe som har frigjort mer tid til dømmende arbeid. Små tingretter som tidligere har fryktet for nedleggelse, opplever nå større trygghet og at de blir prioritert høyere. Ingen rettssteder er lagt ned, og ingen kompetansearbeidsplasser har forsvunnet fra distriktene. Dette er fakta.

Både dommere og domstolledere fra store og små tingretter og jordskifteretter sier: Stopp, la reformen virke! Det ser det dessverre ikke ut til at regjeringen vil lytte til. I stedet sendes det ut et høringsforslag med så mange vikarierende argumenter at man kunne undre seg over om Senterpartiet fortsatt er i valgkampmodus.

Regjeringen peker selv på, og jeg siterer: «Enhver domstolstruktur bør ha gode løsninger på utfordringer knyttet til sårbarhet, fleksibilitet og effektivitet.» Videre ønsker regjeringen «å iverksette tiltak for å legge til rette for bedre samarbeid mellom domstoler og for å redusere sårbarheten i mindre domstoler.»

Løsningen til regjeringen er altså å bryte ned igjen fagmiljøene og gjøre samarbeidet mellom domstolene vanskeligere og bruke både tid og penger på reversering ingen i sektoren vil ha. Så mitt spørsmål er: Ser ikke statsråden at regjeringens forslag vil forverre de utfordringene de selv peker på?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne regjeringen å sikre at vi har lokal tilstedeværelse av domstoler i hele Norge som er faglig sterke, som har forankring i sitt område, og som bidrar til at tilliten til domstolene – som er høy i Norge, og det er bra – kan opprettholdes også i framtiden. Derfor har vi nå gått i gang med å gjennomføre et av punktene fra Hurdalsplattformen, som handler om at vi ønsker å gjenopprette mange av de domstolene den forrige regjeringen, som Høyre var en del av, la ned. Det ble gjort om slik at domstoler som tidligere var selvstendige domstoler med egen rettskrets og egen ledelse, ble lagt ned og i stedet gjort til avdelingskontor i en større rettskrets med fjernledelse. Det mener jeg er en utvikling som er uheldig, og som over tid vil kunne føre til en nedbygging av de rettsstedene som står igjen.

Nå har vi sendt ut et forslag på høring. Der ber vi om tilbakemelding fra dem som mener noe om dette. I denne saken er det mange delte meninger. Det er nok representanten godt kjent med. Det har det vært helt siden den forrige regjeringen også begynte å foreslå at man skulle sentralisere domstolene. Jeg ser fram til at vi får gjennomført en god prosess, at vi får en høring hvor de ulike synene i denne saken kommer fram, og så vil vi ta stilling til den endelige strukturen etter det.

Jeg vil oppfordre representanten til ikke å forhåndskonkludere, men heller lytte til de innspillene som kommer i høringen, sånn som regjeringen vil gjøre. Det å lytte er noe den forrige regjeringen og Høyre har vært veldig dårlige på i denne saken hittil. Man har lagt ned mange domstoler mot lokal vilje. Derfor ønsker jeg å legge opp til en bedre prosess i denne omgangen.

Ingunn Foss (H) []: Utgangspunktet for høringsnotatet er full reversering, med en del argumenter som er ganske uforståelige. Man kan helt sikkert finne folk som er for en reversering, men de blir færre og færre. Hvis man hører på noen av dem som var sterkest motstander, f.eks. advokat Trude Wold og Olav Eriksen fra Finnsnes i Troms, sier de at etter at reformen er innført, har de snudd. I et intervju med Vesterålen Online påpeker Wold at de ikke ønsker noen reversering. Hun sier at det ble avdekket både fordeler og ulemper med reformen, og det var mye turbulens rundt uklarheter, men at de nå er ryddet av veien. Så hvorfor vil ikke statsråden gi domstolene og aktørene tid til å tilpasse seg den nye strukturen som allerede har gitt positive resultater, i stedet for å kaste den tredje statsmakten ut i en kaotisk prosess med ny usikkerhet?

Statsråd Emilie Mehl []: Høyre skapte et enormt kaos i denne saken med stadige forsøk på å sentralisere domstolene. Det ble avvist av Stortinget en gang før man har lyktes med å få med seg Fremskrittspartiet på å gjennomføre den domstolsreformen som Høyre til slutt la opp til.

Mitt mål har vært å få ryddet opp i dette så raskt som mulig. Jeg ønsker en god og grundig prosess, og derfor har jeg lagt ut dette forslaget på høring i tre måneder. Etter det vil vi også foreta grundige avveininger før vi kommer med et endelig forslag. Men det er viktig for meg at vi kommer i mål med denne prosessen så raskt som det lar seg gjøre.

Presidenten: Det blir opna for oppfølgingsspørsmål – først Ingunn Foss.

Ingunn Foss (H) []: Kostnadene ved dette er et annet viktig spørsmål. I tråd med regjeringens forslag er utgangspunktet full reversering. Da blir kostnadene høye. Nye beregninger, som Domstoladministrasjonen har delt med departementet, viser at det kan bli 65 mill. kr i en engangskostnad, 50 mill. kr i årlige ekstrautgifter, og det blir umulig å ta ut effektiviseringspotensialet som Riksrevisjonen påpekte i sin rapport. Etter deres beregning utgjør dette omtrent 103 mill. kr i året, og det betyr en økning fra 35 mill. kr i året til potensielt rundt 150 mill. kr i året – penger som heller burde brukes på å styrke kvaliteten i domstolen.

Jeg har stilt skriftlig spørsmål om hvor mye det vil koste å reversere i tråd med regjeringens forslag, men statsråden vil ikke oppgi nye tall. Så mitt spørsmål er, når statsråden sitter på nye tall om hvor mye en reversering i tråd med regjeringens forslag koster: Hvorfor vil hun ikke dele disse tallene med Stortinget? Kan det skyldes at statsråden ser at reverseringsfesten etter hvert begynner å koste mer enn den smaker?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg registrerer at Domstoladministrasjonen har oppdatert de kostnadsestimatene som de første ga til oss, og jeg har gitt opplysninger i tråd med de anslagene jeg har fått. Jeg vil understreke, som også omtalt i høringsnotatet, at dette er veldig usikre kostnadsanslag. Det er ennå ikke klart hvor mange som ønsker å gå tilbake til den gamle strukturen, og hva kostnadene vil bli. Det vil jo avhenge av hvordan det endelige forslaget vil se ut. Så dette er det for tidlig å konkludere med. Men jeg stiller også spørsmål ved hvordan man skal kunne ta ut det som ble omtalt som et effektiviseringspotensial, hvis man ikke skal flytte stillinger eller ta noen lokaler som i dag er i bruk, ut av bruk. For meg er det viktig at vi har en desentralisert domstolstruktur, og det mener jeg at det er verdt å bruke penger på, på samme måte som vi bruker penger på å ha f.eks. politi til stede i hele landet, som også er viktig for denne regjeringen.

Presidenten: Tage Pettersen – til oppfølgingsspørsmål.

Tage Pettersen (H) []: Rettsvesenet skal beskytte de aller mest sårbare blant oss, nemlig barna, og oppfølgingsspørsmålet går derfor til barne- og familieministeren.

Hensynet til barnets beste ble styrket da vi i fjor vedtok endringer i barnevernloven. I Grunnloven § 104, andre ledd, slås det fast at ved avgjørelser som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. FNs barnekonvensjon artikkel 3 slår fast akkurat det samme. Dette gjelder selvfølgelig også for domstolenes behandling av saker som gjelder barn.

Regjeringen vil nå reversere domstolsreformen, som har gitt styrkede fagmiljøer og raskere saksbehandling. Stine Sofies Stiftelse var ute i VG i går og uttalte at reverseringen vil gå på bekostning av barns rettssikkerhet, og Barneombudet har også klart uttrykt det samme.

Hvordan kan barnas statsråd og den øverste ansvarlige for barnevernet i Norge stille seg bak en endring som åpenbart vil ramme barna aller mest?

Statsråd Kjersti Toppe []: Som statsråd for barna stiller eg meg bak forslaget til reversering, nettopp fordi reversering ikkje skal gå på kostnad av barna sin rettstryggleik. Dersom ein les høyringsutkastet, er det veldig klart presisert at den barnefaglege kunnskapen og kompetansen skal sikrast, og det er det som er det viktige. Det er heller ikkje slik at ein har dårleg barnefagleg kompetanse i domstolane som har vore, og at det har vore eit skilje mellom store og små. Det ser vi på EMD-dommane – ein del av dei kan gå tilbake til store tingrettar – så det er ei forenkling å setja eit skilje mellom store og små tingrettar.

Vi skal få til ein god barnefagleg kompetanse i dei tingrettane som vert etter denne reforma.

Presidenten: Tage Pettersen – til oppfølgingsspørsmål.

Tage Pettersen (H) []: Nettopp behovet for barnefaglig kompetanse i domstolene ble i 2019 framhevet som særlig viktig av bl.a. Barneombudet, Stine Sofies Stiftelse og Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, i høringsinnspillene til ny struktur. Barneombudet påpeker at barnesakene er veldig vanskelige og kompliserte, og at disse sakene krever et større fagmiljø ved domstolene. Norges institusjon for menneskerettigheter er klare på at det i større grad vil ivareta den praktiske gjennomføringen av hensynet til barnets beste og barns rett til å bli hørt, og at dommere i saker etter barneloven og barnevernloven innehar særlig barnefaglig kompetanse.

At Senterpartiet lider av denne reverseringsmanien, er for så vidt ikke noe nytt. Men som regjering bør man lytte til de fagmiljøene og faglige innspillene man får, og ingen har dårligere tid enn et barn som lever i en vanskelig familiesituasjon. Derfor lurer jeg igjen på: Er statsråden her mer opptatt av distriktshensynene eller Senterpartiets program enn av barnas rettssikkerhet, som faktisk er det viktige i denne saken?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det vert jo vanskeleg å svare på spørsmålet dersom representanten ikkje lyttar til det eg har å seia. Dersom det hadde vore slik at ein automatisk kunne setja likskapsteikn mellom store tingrettar og eit godt fagmiljø, og små tingrettar og eit dårleg fagmiljø, ville saka ha vore ein annan – men det er jo ikkje slik. Vi må jobba for kvalitet og den barnefaglege kompetansen i den strukturen vi har, og som sagt har det vore eksempel på saker med dårlege barnefaglege vurderingar òg i dei store tingrettane. Så dette er ikkje så enkelt som Høgre liker å framstille det.

Det er ekstremt viktig for regjeringa å styrkja den barnefaglege kompetansen. Da kan vi òg sjå på utdanningane til dei som skal verta dommarar, at ein legg vekt på den barnefaglege kompetansen i heile løpet. Det er ei mykje større satsing enn berre struktur.

Presidenten: Tage Pettersen – til oppfølgingsspørsmål.

Tage Pettersen (H) []: Jeg lytter absolutt til svarene fra statsråden, men det interessante her er om statsråden og regjeringen lytter til innspillene de får fra fagmiljøene der ute. I dette replikkordskiftet har jeg allerede nevnt tre–fire av dem som er bekymret for nettopp kompetansen ved domstolene, og som nettopp framhever det positive med strukturen som er gjennomført, som fokuserer på barnets beste i disse vurderingene. Så det viktige og riktige spørsmålet her er om statsråden faktisk lytter til de fagmiljøene som her er bekymret for det regjeringen nå foretar seg.

Statsråd Kjersti Toppe []: Regjeringa har jo ikkje vedtatt ei ny reform enno. Vi har faktisk sendt ut eit høyringsforslag, og det er nettopp for å høyra på innspela. Det er klart at vi – og eg – kjem til å lytta og sjå på dei høyringsinnspela vi får inn, og då får alle òg igjen koma med fråsegnene sine. Men i det høyringsutkastet som er kome ut, synest eg heilt klart at det er veldig sterkt understreka at den barnefaglege kompetansen og kunnskapen skal sikrast og takast vare på i ein ny struktur. Det er heilt grunnleggjande, og særleg etter den erfaringa vi har med EMD-dommane i barnevernet, som òg inneheldt ein kritikk mot avgjerdsgrunnlaget i domstolane når det gjeld barnevernssaker. Det er vi i gang med å styrkja, og det skal sjølvsagt ein ny tingrettsstruktur òg vareta.

Presidenten: Ingvild Wetrhus Thorsvik – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Mitt tilleggsspørsmål går til justisministeren.

Jeg tenkte nemlig at da høringsbrevet om reversering av domstolsreformen kom, skulle jeg bli klokere med tanke på hvordan den beslutningsprosessen skulle foregå. Det ble jeg ikke. Vi vet fortsatt ikke om det er sånn at det er nok at én kommune legger ned veto, om én enkelt tillitsvalgt kan velte en hel rettskrets’ ønske om å beholde reformen.

Så er det et problem i seg selv at kommunene skal være med og beslutte dette. Dette har ingenting å gjøre med det kommunale selvstyret, og det strider imot prinsippet om at domstolen skal være uavhengig av politisk makt. Kommuner er part i så mange saker for domstolene at man skal være svært varsom med å blande kommuner inn i en slik beslutning vedrørende domstolene.

Hvorfor mener ministeren at kommunene skal involveres i den prosessen, og ser hun at det kan være problematisk opp mot prinsippet om en uavhengig domstol?

Statsråd Emilie Mehl []: Til forskjell fra Venstre mener denne regjeringen at det er viktig å lytte til innspill fra ulike deler av samfunnet. Kommunene er også noen som vet mye om hvordan lokale forhold er og virker, og hvilken rolle domstolene spiller i det. Så vil jeg understreke at det er et politisk spørsmål å avgjøre hvordan domstolstrukturen skal være. Det er helt legitimt å vektlegge lokale interesser og å lytte til hva kommunene mener om det. Alle domstoler og alle dommere er uavhengige, slik det bl.a. går fram av Grunnloven. Det er noe annet enn det vi nå diskuterer. Nå diskuterer vi organiseringen av domstolene og domstolstruktur, og da må vi gjøre helhetlige vurderinger der også kommunene har uttalelsesrett. Det er en åpen høring, som betyr at hvem som helst kan uttale seg, og vi vil gå gjennom de svarene vi får på høringen, og gjøre helhetlige vurderinger på bakgrunn av det.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Mitt spørsmål går til justis- og beredskapsministeren.

EU-kommisjonen la i desember i fjor frem et nytt forslag til grenseforordning. Grenseforordningen regulerer medlemslandene i Schengens indre kontroll over egne grenser og Schengen-samarbeidets yttergrense. Det er særlig det nye forslagets regulering av indre grensekontroll, nasjonalstatenes suverenitet over egne grenser innen Schengen-samarbeidet, som representerer en ny kurs, i retning av svekket selvråderett for egne grenser for medlemslandene.

EU har i lengre tid vært negativ til medlemslandenes grensekontroller internt i Schengen. Et forslag som langt på vei ville ha fjernet denne muligheten, ble fremlagt av Kommisjonen i 2017, men det forslaget ble heldigvis nedstemt av Rådet. Det nye forslaget til forordning tar inn over seg dette nederlaget ved at forbudet er erstattet med prosedyre for intern grensekontroll, og det nye forslaget inneholder bl.a. strengere dokumentasjonskrav og krav om vurdering av alternative virkemidler. Det nye forslaget vil gjøre det mer tids- og arbeidskrevende for medlemslandene med indre grensekontroll og søker således å oppnå det samme målet som det tidligere nedstemte forslaget, men nå med andre virkemidler.

Ser statsråden at det nye forslaget til grenseforordning som Kommisjonen la frem i desember i fjor, og som nå er ute på høring, vil svekke Norges selvbestemmelsesrett over egne landegrenser ved å svekke muligheten til, eller gjøre det vanskeligere, å ha nasjonal grensekontroll overfor andre land i Schengen-samarbeidet?

Statsråd Emilie Mehl []: Ja, dette er et forslag som nå er på høring, som vi vurderer, og som det er mye diskusjon om i Europa. Min inngang til disse spørsmålene er at vi må bevare norsk handlingsrom over egne grenser. Det må Norge være tydelig på. Så er ikke dette et forslag som er endelig vedtatt, og vi må bruke de mulighetene vi har, til å påvirke forslagets endelige utforming i den retningen vi ønsker.

For denne regjeringen er det viktig at vi har et godt samarbeid med andre land, både i Europa og utenfor, og at vi har et Schengen-samarbeid som gjør at vi har kontroll på egne grenser i den utstrekning vi behøver det, som vi har i dag, og også at vi har trygghet for at yttergrensene til Schengen er ivaretatt på en sånn måte at vi ikke får negative konsekvenser ved f.eks. sekundær migrasjon innenfor Schengen-området.

Igjen: Dette er ting vi vil ta med inn i den videre prosessen rundt disse forslagene.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: EU har lenge uttalt seg kritisk til medlemslandenes praktisering av indre grensekontroll. Slik indre grensekontroll skal ifølge EU bare forekomme helt unntaksvis, da grunntanken for Schengen-samarbeidet er såkalt fri flyt på tvers av medlemslandenes grenser. Det er konstatert gjennom det første forslaget, som heldigvis ble nedstemt. Men nå er det, som også statsråden peker på, et nytt forslag, som – dersom det blir en realitet – vil begrense Norges selvråderett, noe jeg oppfatter at statsråden bekrefter. Kan statsråden derfor garantere at Norge ikke skal avgi en millimeter suverenitet hva gjelder kontroll over nasjonens grenser, og vil hun derfor avvise det nye forslaget til grenseforordning, sånn som det ligger på bordet nå?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener ikke at forslaget, som det ligger på bordet nå, er godt, og det har jeg gitt uttrykk for på en sånn måte at det vil være vår inngang til den videre prosessen. Vi er bundet av Schengen-samarbeidet, så vi er jo avhengig av at man oppnår enighet om noe som er bedre. Mitt syn på dette er at Norge må ivareta nasjonalt handlingsrom og fremme det som et viktig moment inn i disse prosessene, og der opplever jeg at jeg har felles interesser med representanten. Vi må komme tilbake til dette når prosessen har kommet lenger. Dette er, som representanten har påpekt, et forslag som ble sendt ut på høring i desember, og som det nå jobbes med rundt i Europa, også fra norsk side.

Presidenten: Det blir opna for oppfølgingsspørsmål – først Per-Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det har vært flere saker i den senere tid som har utfordret norsk selvråderett, og som har skapt debatt. Det handler om jernbane, det handler om post, det handler om energi – for å nevne noe. Det er særdeles kritisk at et land som Norge har kontroll og selvråderett over samfunnskritiske områder som energi og infrastruktur, og kontroll med landegrensen er i hvert fall ikke mindre viktig enn nettopp disse tingene. Det er kanskje det aller viktigste vi må ha nasjonal selvkontroll over. Sånn som jeg oppfatter statsråden, sier hun seg enig i at forslaget som ligger på bordet nå, utfordrer norsk suverenitet, men samtidig utelukker hun ikke at vi i Norge vil tilslutte oss denne forordningen, ta den inn over oss og praktisere den. Må vi med Senterpartiet i regjering nå være forberedt på at den nasjonale kontrollen på disse viktige områdene er i ferd med å svekkes, og at makten i større grad overlates til EU?

Statsråd Emilie Mehl []: Nei, ikke fordi Senterpartiet sitter i regjering. Som representanten er godt klar over, har også Fremskrittspartiet sittet i regjering i mange år hvor vi har vært bundet av Schengen-samarbeid, og vi har Dublin-samarbeid på migrasjonsområdet. Da er vår oppgave å ivareta norske posisjoner og sikre norsk handlingsrom i de diskusjonene som foregår om revisjon av de regelverkene vi allerede er bundet av. Det har jeg vært tydelig på, at vi ønsker løsninger som ivaretar norsk handlingsrom. Vi har sett de siste årene hvor viktig det har vært å kunne innføre grensekontroll, som vi har gjort. Vi har hatt det på grunn av pandemi. Det kan være aktuelt på grunn av andre typer trusler mot samfunnet. Det er min ambisjon å bevare det også i framtiden.

Presidenten: Per-Willy Amundsen – til oppfølgingsspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg oppfatter at statsråden bekrefter min beskrivelse, nemlig at den nye grenseforordningen slik den ligger på bordet, vil svekke norsk selvråderett.

I perioden 2015–2022 gjorde vi bruk av adgangen til indre grensekontroll i Schengen-området ved flere anledninger. Dette var nødvendig for å ivareta norsk sikkerhet, med varierende trusselbilder som var gjeldende i den perioden. Det er derfor naturlig å spørre seg: Dersom det nye forslaget til forordning hadde vært gjeldende i denne perioden, ville det ha fratatt oss muligheten til å sikre det norske samfunnet og sikre norske borgere ved å ha kontroll på hva som passerer over våre egne landegrenser? Dersom det nye forslaget til forordning – som jeg frykter blir en realitet – hadde vært gjeldende i 2015–2022, mener statsråden at de nye reglene på noe tidspunkt ville ha hindret eller vanskeliggjort innføring eller forlengelse av nasjonal grensekontroll, som vi hadde ved flere anledninger i denne perioden?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et forslag, som det er for tidlig å ta endelig stilling til. Det er også veldig hypotetisk å prøve seg på en spådom om hvordan dette kunne ha virket, tilbake i tid. Det som er viktig nå, og som er i mitt fokus framover, er å bevare norsk handlingsrom og fremme et ønske om at vi vil det, i de foraene hvor det er riktig å gjøre. Det tenker jeg at representanten bør være glad for, og jeg håper og tror også at han selv hadde gjort det hvis det fortsatt var Fremskrittspartiet som satt i regjering.

Her er det snakk om en del internasjonale forpliktelser som det har vært oppslutning om i Norge uavhengig av hvem som sitter i regjeringslokalene. Nå som det er en regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er norsk handlingsrom og det å kunne ha grensekontroll når det er nødvendig – det er viktig for meg.

Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Mitt spørsmål går til justisministeren.

Det er åpenbart: Sex skal være frivillig. Er det ikke frivillig, er det en voldtekt. Det må lovverket vårt gjenspeile. Derfor var vi i SV glade da regjeringen skrev i Hurdalsplattformen at de ville fremme forslag om en samtykkelov.

Tiden er overmoden for at Norge melder seg inn i klubben av europeiske land som har en samtykkelov. Trenden er klar: Land etter land endrer og oppdaterer voldtektslovgivningen sin, og det er ikke noe nytt. I 1999 innførte Canada en samtykkelov, i 2003 innførte England en samtykkelov, i 2009 innførte Skottland en samtykkelov, i 2017 vedtok Malta en samtykkelov, i 2018 vedtok Sverige og Island en samtykkelov, i 2019 vedtok Hellas og Kroatia en samtykkelov, i 2020 vedtok Danmark en samtykkelov, og i 2021 vedtok Slovenia en samtykkelov. Nå skriver vi 2022. Da vil jeg spørre ministeren:

Hvilket år må vi skrive før regjeringen kommer med et forslag til en samtykkelov?

Statsråd Emilie Mehl []: Og i 2021 gikk den nye regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, inn for at vi skal få en samtykkelov i Norge. Men jeg er opptatt av at alle endringer i straffeloven, og spesielt det som handler om seksuallovbrudd, må gjøres på bakgrunn av et grundig lovarbeid. Det er både de som er tiltalt, og de som er ofre i disse sakene, tjent med, for det beskytter oss mot å gjøre endringer som kan få utilsiktede konsekvenser.

Jeg synes det er veldig bra at vi har kommet dit at vi har en regjering som ønsker å innføre en samtykkelov. Det har vært et stort engasjement for dette i offentligheten de siste årene, og jeg tenker at det er riktig at vi gjør det også. Samtidig kan vi ikke direkte sammenligne oss med alle de landene som representanten ramset opp. De har hatt litt ulik innretning på lovene sine før de oppdaterte dette og innførte det som nå blir betraktet som samtykkelover. Så vidt jeg vet hadde f.eks. ikke Sverige en kriminalisering av grov uaktsom voldtekt, som Norge har i dag, før de fikk en samtykkelov.

Når vi skal jobbe videre med dette, skal vi ikke bare se til det som handler om selve voldtektsbestemmelsen, som ofte blir omtalt. Vi ønsker også gå gjennom hele kapitlet om seksuallovbrudd i straffeloven. Derfor har Straffelovrådet fått et oppdrag om det. Det er viktig fordi mange av disse bestemmelsen henger sammen. Det kan være grensetilfeller i ulike saker. Det er viktig at vi får et lovverk som beskytter mot voldtekt, utnyttelse og andre former for seksuallovbrudd. De skal legge fram innstillingen sin den 15. desember, og så vil vi komme tilbake med et lovarbeid etter det.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er riktig, som ministeren sier, at dette er et stort samfunnsproblem. Det er så stort at det er vanskelig å fatte. I tall fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress sin undersøkelse fra 2014 viser resultatet at én av ti norske kvinner blir utsatt for voldtekt i løpet av livet – nesten halvparten før de fyller 18 år. Det er så mange at det er vanskelig å sette ord på det. I Oslo utgjør det nærmere 35 000 mennesker. Det er flere mennesker enn det bor i byer som Hamar, Gjøvik og Molde.

Norge fikk allerede i 2012 kritikk av FNs kvinnekomité fordi vi ikke hadde en samtykkelov. Senterpartiet er et av få partier som ikke har programfestet et ønske om en samtykkelov.

Vil statsråden garantere at en samtykkelov vil bli prioritert av Justis- og beredskapsdepartementet når innstillingen fra Straffelovrådet kommer?

Statsråd Emilie Mehl []: Ja, det pågår som sagt allerede en gjennomgang av disse bestemmelsene. Så må vi se hva Straffelovrådet legger fram som en anbefaling, men det er klart at jeg vil prioritere arbeidet med å følge opp den anbefalingen i etterkant av det. Jeg synes det er en altfor stor utfordring med seksuelle overgrep i samfunnet, noe som jeg er sikker på at representanten er enig i, og som han har vist til. Det er mange som er fortvilet fordi de opplever at de ikke blir sett av systemet. Jeg ønsker å gjøre noe med dette, og både lovarbeid og en rekke andre ting er viktig for å forebygge seksuelle overgrep i samfunnet. Vi må også ha med oss at en endring av ordlyden i straffeloven ikke vil f.eks. gjøre noe med de strenge beviskravene som er i straffesaker. Det er en utfordring som vil vedvare.

Presidenten: Det blir opna for oppfølgingsspørsmål – først Andreas Sjalg Unneland.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Nå ble jeg ikke beroliget av ministerens svar, fordi folk forventer at regjeringen kommer med et forslag om dette. I Hurdalsplattformen står det at man skal utrede og fremme et forslag om en samtykkelov. Nå, og på tidligere spørsmål, har justisministeren svart at når utredningen kommer i desember 2022, vil regjeringen ha et godt grunnlag for «å vurdere» endringer i straffebudet om voldtekt. Så her må vi få ryddet all tvil av banen: Kommer regjeringen kun til å vurdere, eller kommer de faktisk til å fremme et forslag om en samtykkelov?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror det er helt riktig å avvente en utredning når vi har gitt et så viktig oppdrag til Straffelovrådet, som har veldig høy kompetanse på dette, før vi tar stilling til akkurat hvordan vi skal innrette veien videre. Men vi har lagt til grunn i Hurdalsplattformen at vi skal fremme forslag om en samtykkelov. Hittil har det også vært uenighet om hva som er en samtykkelov. Man kan noen ganger få inntrykk av at det er lov å ha sex med noen mot deres vilje, hvis man bare følger den offentlige debatten. Det er viktig for meg å få gjort det helt tydelig at det ikke er tilfellet. Det er kriminalisert i Norge i dag. Grov uaktsom voldtekt er kriminalisert, og vi må ikke skape et inntrykk av at ting som faktisk er ulovlig, er lovlig. Vi gjør en grundig jobb med dette, og det mener jeg er helt riktig, for dette skal jo praktiseres i andre enden, og da må vi være sikre på at lovarbeidet er gjort på en skikkelig måte.

Presidenten: Andreas Sjalg Unneland – til oppfølgingsspørsmål.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Men folk er jo opptatt av at lovverket må bli tydeligere på dette området. I en undersøkelse som Amnesty gjennomførte, svarte 74 pst. av kvinnene at de mener at straffeloven må tydelig stadfeste at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Samtidig som den undersøkelsen ble presentert, kommenterte den daværende representanten Enger Mehl forslaget om samtykkelov som ren symbolpolitikk, uforutsigbart, og at det kan slå uheldig ut. Men det har blitt vist til Sverige, der det etter innføringen av samtykkelov var 75 pst. flere som ble dømt, antall anmeldelser økte med 21 pst., og antall tiltaler økte med 80 pst. Mener justisministeren fremdeles at en samtykkelov er ren symbolpolitikk, eller har ministeren personlig endret oppfatning rundt behovet for en samtykkelov?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg står fortsatt ved at endringer i straffeloven må gjøres etter en grundig utredning. Derfor var det jo f.eks. ikke slik at jeg støttet et forslag som SV foreslo i Stortinget i forrige periode, fordi jeg mener det er feil å behandle lovendringer i straffeloven i Dokument 8-forslag, fremmet på den måten. Det er sikkert i den forbindelse jeg har kommet med de uttalelsene. Det er også derfor jeg mener det er viktig å gjøre et grundig lovarbeid før vi eventuelt gjør nye endringer. Den uenigheten som er mellom oss nå, går egentlig på tidsrammen. Jeg oppfatter representanten slik at man er utålmodig, og det forstår jeg, fordi det er et stort ønske om å få gjort disse endringene. Jeg mener det er riktig å la Straffelovrådet jobbe og komme med helthetlige endringer som også omfatter de andre bestemmelsene om seksuallovbrudd, slik at vi sikrer at det ikke blir rettstomme hull.

Presidenten: Andreas Sjalg Unneland – til oppfølgingsspørsmål.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er helt riktig at man er uenig når det gjelder tidsramme, og SV fremmet som et av sine første forslag i denne sesjonen nettopp at vi skulle få et forslag til samtykkelov i løpet av våren 2022. Men det er tydeligvis mer vi er uenige om, og som jeg skulle ønske at ministeren kunne svare tydelig på. Mener ministeren fremdeles at en samtykkelov er ren symbolpolitikk, eller har det noe faktisk å si for å sørge for – slik som det er i dag – at 99 av 100 voldtekter ikke fører til en straffereaksjon? Vil en samtykkelov ha noe å si for å sørge for at voldtektsbestemmelsene i lovverket vil bli håndhevet bedre?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et av spørsmålene som jeg gleder meg til at Straffelovrådet vil belyse nærmere, hvilken effekt dette faktisk vil kunne ha. Det jeg har vært opptatt av fram til nå – og for så vidt fortsatt er – er at man ikke kan tro at ved å endre ordlyden i denne bestemmelsen forsvinner problemet med at det er vanskelig å få dom i voldtektssaker. Bevissituasjonen er ofte krevende og uoversiktlig. Veldig mange av disse sakene er dessverre festvoldtekter, hvor det gjerne er veldig unge mennesker, det er mye alkohol, det er ingen andre til stede, og hvor det er vanskelig å få oppnådd det beviskravet som – helt riktig – ligger i straffesaker for å sikre at man ikke dømmer noen som er uskyldige. De utfordringene er jeg også opptatt av at vi tar tak i, og der er f.eks. politiets forebyggende arbeid, å snakke med ungdom om grenser og grensesetting, å jobbe mot barn og unge, også veldig viktig. Så alt løser seg ikke med en lovendring.

Presidenten: Me går til neste hovudspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: I Dagsavisen var det for kort tid siden et intervju med Espen Barth Eide som var interessant. Det handlet om strømpriskrisen og statsrådens syn på både produksjon og distribusjon av energi. Tittelen handlet om at uforutsigbare strømpriser ikke er noe man kan trylle bort, og det er aldeles korrekt. Det er heller ikke svart magi, det som Rødt foreslår; det er politikk. Det er å gripe inn og regulere markedet med en makspris.

Bart Eide blir i intervjuet spurt om nettopp makspris på strøm. Da sier statsråden:

«(…) jeg tror det er viktig å ikke ta vekk insentiver til mer rasjonell bruk av strøm».

Og videre:

«Da er det viktig at vi bruker strømmen klokt og ikke sløser den bort.»

So far so good! Men i vinter gikk ikke strømforbruket ned til tross for skyhøye strømpriser. Det gikk opp. Grunnen til det er at strøm ikke er en luksusvare; det er en nødvendighet, som først og fremst varierer med temperatur. Blir det kaldt, går strømforbruket opp, fordi vi varmer opp boligene våre med strøm, stort sett, i landet vårt.

Jeg lurer på om statsråden kan utdype det han sa til Dagsavisen, hvor det antydes at en makspris vil ta vekk incentiver til en mer rasjonell bruk av strøm, all den tid det beviselig er slik at strømforbruket i Norge først og fremst varierer med temperaturen.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker for et godt spørsmål fra representanten Moxnes, som jeg synes har gjengitt meg på en forbilledlig måte. Jeg mener at det er både riktig og klokt sagt. Det er viktig at vi alle tar inn over oss at det aldri blir ubegrenset med strøm, og vi må lære oss å bruke den mest mulig effektivt. Derfor er jeg f.eks. glad for at Enova i dag annonserer enda et nytt tiltak for at det skal bli lettere for folk flest rundt omkring i landet å installere solcellepaneler og avansert strømstyring, og at man skal få betydelig støtte til det – noe som kan få ned strømforbruket uten at komforten på innsiden av huset går ned. Derfor er jeg også veldig glad for at kraftkrevende industri blir stadig flinkere til å utnytte strømmen på en rasjonell måte.

Hvis strømmen hadde vært gratis eller hadde kostet tilnærmet ingenting, ville ingen av de tiltakene skje. Derfor er det helt åpenbart riktig at det er viktig at man ikke sløser med strøm. Vi kommer til å trenge strøm til veldig mye. Selv i Norge er nesten halvparten av energibruken fortsatt fossil. Det tallet skal ned til null. Svaret på det er mer kraftproduksjon og mer rasjonell bruk av strøm.

Representanten Moxnes og jeg er helt enige om at de høye strømprisene, som har vært sjokkerende og dramatiske for veldig mange mennesker, må man gjøre noe med. Derfor er jeg veldig stolt av at regjeringen har kommet med et forslag som mange fagfolk har syntes var veldig godt, nemlig at man refunderer 80 pst. av kostnaden av strømmen når den overstiger 70 øre, etter den modellen som slår inn for fullt fra januar-regningen. Det mener jeg er et godt fordelingspolitisk svar på et problem som rent objektivt sett er der ute, nemlig at i en stadig mer fornybar energiverden vil råvareprisen på strøm gå både ned mot null og veldig høyt gjennom året, avhengig av skiftende værforhold. Det kan man være lei seg for, men man kan ikke trylle bort fysikken.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil bare minne om at vi ikke går inn for en null-pris på strøm. Vi foreslo 35 øre per kilowattime. Strømprisen lå vel i snitt på 33 øre per kilowattime fra 2010 til 2020. Produksjonskostnaden er, som vi alle vet, 11,57 øre for 2022, ifølge departementet. Så vi legger maksprisen på tregangeren av det – ikke hundregangeren, slik det har vært eksempler på gjennom året.

Det jeg kan konstatere, er da at statsråden bekrefter at strømforbruket først og fremst varierer med temperaturen, og at det ikke er en luksusvare. Det er bra at vi er enige om det. Når det gjelder strømsparing, er det et problem at Enova ikke betaler ut alt det som tas inn til energieffektiviseringstiltak. Over 150 mill. kr som var avsatt til tiltak, gikk ikke ut til husholdningene i 2021.

Hvordan vil statsråden sørge for at alt som tas inn, også går ut igjen til tiltak for energisparing i husholdningene?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er glad for det spørsmålet også, for det er faktisk knyttet til mitt felt, mens det forrige spørsmålet var knyttet til olje- og energiministerens felt, men vi er godt samordnet på dette.

Når det gjelder Enova-tiltakene, var jeg i kontakt med Enova-sjefen, Nils Kristian Nakstad, så sent som i går. Vi snakket om disse tingene, bl.a. med lanseringen av denne ordningen, som jeg tror blir veldig bra for veldig mange mennesker. Den vil gjøre det mye mer tilgjengelig for alle mennesker som bor i hus eller som har tilgang til et litt større areal, å installere solceller og da få en både mer forutsigbar og lavere strømregning. Samtidig vil det redusere behovet for kraft, slik at kraft kan brukes til andre fornuftige ting, f.eks. kraftkrevende industri. Det er en del av svaret på det representanten Moxnes spør om.

Jeg synes at Enova bør bruke opp de pengene de får til fornuftige tiltak. Men siden dette er en langvarig bevilgning, er alle kronene fortsatt der. Det som folk ikke søkte om i fjor, er tilgjengelig i dag, på toppen av det som er bevilget for i år. Det betyr med andre ord at gladnyheten er at det er mer å hente fra Enova for forbrukerne.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg er glad for at statsråden besvarer flere spørsmål om strøm ettersom statsråden selv uttalte seg på interessant vis i Dagsavisen nettopp – om både strømproduksjon og distribusjonen av strøm og hva som skjer med strømprisene i et liberalisert, børsbasert og EU-regulert frihandelssystem for strøm. I den anledning og med bakgrunn i det intervjuet vil jeg driste meg til å utfordre statsråden til å gi sitt syn på det vi leser i dagens Klassekampen om et av de større lokallagene i Arbeiderpartiet i Trondheim. De har gjort vedtak om at regjeringen bør reforhandle avtalene med britene og EU, for å se på elektrifisering av sokkelen med kraft fra land på nytt og ikke minst redefinere energiproduksjon og -distribusjon som grunnleggende samfunnsmessig infrastruktur på linje med vei, vann og avløp. Har Barth Eide noe syn på det som er vedtatt i Nidaros av lokallaget i Arbeiderpartiet?

Statsråd Espen Barth Eide []: De avtalene representanten snakker om, er ikke med EU, selv om representanten Moxnes sikkert gjerne skulle sett at de var det. Det er avtaler som ble inngått med henholdsvis forbundsrepublikken Tyskland og Storbritannia, som jo som kjent ikke er medlem av EU. Dette er bilaterale avtaler mellom land. Grunnlaget for dem ble lagt av den rød-grønne regjeringen da Ola Borten Moe var energiminister, og basert på en svært bred enighet om at vi skulle ha utvekslingssamarbeid med andre land. Når det gjelder innholdet i eventuelle forhandlinger om detaljer i de avtalene vi allerede har, mener jeg det er riktig at energiministeren besvarer det, men på generelt grunnlag vil jeg si at Norge har tjent godt på og stått seg godt på at vi har hatt utveksling – først i det nordiske og så i det nordeuropeiske samarbeidet – gjennom mange år. Hvis man ser dette gjennom den 30-årsperioden som er gått siden det ble innført i 1991, tror jeg summen er at dette i hovedsak har tjent oss riktig godt. Så må vi håndtere de toppene vi ser også.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det nye er jo påkoblingen på helt andre og mye større prisområder, nettopp England og Tyskland – noe helt annet enn det vi har hatt, også mye større kabler med større kapasitet enn vi har hatt tidligere. Det å bruke en situasjon med kraftutveksling til andre prisområder med lav kapasitet som argument for en situasjon med enorm eksportkapasitet til andre prisområder med langt høyere priser er en logisk brist som de fleste etter hvert har fått med seg.

Det er interessant at i brevet om kabelkonsesjon skrev departementet veldig tydelig at konsesjonsvedtak kan omgjøres hvis forutsetningene for vedtaket endrer seg vesentlig. Det kan altså begrunnes i allmenne hensyn, så her la Borten Moe og den forrige rød-grønne regjeringen inn en nyttig passasje i brevet om kablene, for å kunne sikre seg dersom det var store og viktige endringer i forutsetningene. Er statsråden enig i at dette fortsatt ligger til grunn, at man kan omgjøre det hvis betingelsene endrer seg vesentlig?

Presidenten: Presidenten merkar seg at statsråden så langt har vore raus med å svara på spørsmål som er utanfor hans konstitusjonelle område, men statsråden skal få anledning til å svara dersom statsråden ønskjer det.

Statsråd Espen Barth Eide []: Først vil jeg takke presidenten for den viktige påpekningen, for det er blitt en viss tradisjon for at når jeg kommer i denne spørretimen, får jeg spørsmål til en annen statsråd. Jeg vil oppfordre Moxnes til å ta de samme spørsmålene med olje- og energiministeren når hun måtte være her, for hun dukker jo også opp med jevne mellomrom i spørretimen.

Det som ligger i avtalene, ligger selvfølgelig i avtalene. Det vil naturlig være en del av arbeidet med å se på helhetene i dette også å se på innholdet i de avtalene som ble inngått for mange år siden, og som altså er fullstendig upåvirket av diskusjonene om EUs tredje markedspakke. Det har ingen sammenheng med den, for dette er bilaterale avtaler mellom de to statene som er nevnt. Det vil energiministeren helt åpenbart se på. Men det er rett og slett ikke helt riktig historieframstilling at dette er kvalitativt nytt. Det er riktig når det gjelder Storbritannia. Derfor er jeg glad for at vi fikk stoppet NorthConnect-kabelen – etter initiativ fra bl.a. Arbeiderpartiet i forrige periode – men tilknytning til kontinentet har vi hatt i lengre tid. Vi har hatt en kabel til Storbritannia og fire til Danmark, som igjen er tett koblet til Tyskland.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: De høye strømprisene nå må håndteres med målrettede tiltak for dem som har det vanskelig, samtidig som vi tenker langsiktig på hva som er nødvendig. Jeg må si, også knyttet til spørsmål tidligere i denne spørretimen, at jeg er veldig glad for det samarbeidet vi har med Europa når det gjelder klima og andre områder, og det EØS-samarbeidet vi har. Vi trenger å satse på enøktiltak, men vi trenger også å produsere mer fornybar energi. Da er flytende havvind og havvind en viktig del av dette, for å få ned utslippene på sokkelen, men også for å være med i et samarbeid inn mot Europa. Det mange sier, og som er en kjensgjerning, er at de utenlandskablene og også en ekstra hybridkabel vil ha lite å si for strømprisen i Norge, men det vil ha stor betydning for utvikling av norsk havvindindustri og for å ha muligheten til å få ned utslipp her og ikke minst også på sokkelen.

Da blir mitt spørsmål: Er statsråden enig i at vi må utvikle dette samarbeidet med Europa, med flere hybridkabler også for å nå både våre og deres klimamål?

Statsråd Espen Barth Eide []: Vi fortsetter altså i olje- og energiministerens ansvarsområde i dag. Regjeringen jobber akkurat nå med å komme med gode svar på spørsmålet om hvordan vi oppnår en rask og effektiv utbygging av havvind, både for å bygge en havvindindustri og for å sørge for at vi får mer kraft inn i kraftsystemet vårt – altså et kraftsystem som allerede i dag er både nordisk og nordeuropeisk integrert fra før, fra 30 år tilbake – og hvordan vi kan bruke en del av den ekstra kraften til å elektrifisere sokkelen.

Vi trenger å elektrifisere sokkelen for å få ned klimautslippene, men også fordi i den grad det fortsatt vil være et marked for gass, vil EU stille stadig strengere krav til hvordan den gassen er blitt til, med lavest mulig utslipp, og også det er et argument for å elektrifisere og ikke stjele strøm fra land som har mest mulig energi med vindkraft. Det er liksom hovedmålene, og så er spørsmålet om hva slags nettstruktur vi har, noe regjeringen vil komme tilbake til i nær framtid.

Presidenten: Neste hovudspørsmål er frå representanten Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H) []: Statsråden sa at olje- og energiministeren er i spørretimen fra tid til annen. Vel, så vidt jeg vet, har hun ikke vært det, og det er kanskje årsaken til at statsråden får mange spørsmål som er i grenseland mellom de to porteføljene, for dette henger jo sammen.

Statsråden har ved flere anledninger trukket frem havvind som et viktig klimatiltak, og det er derfor ikke unaturlig at også han får spørsmål om det. I et intervju med Energi og Klima 22. januar kan vi lese at klima- og miljøministeren er bekymret for at Norge ikke henger med når EU er opptatt av at klimaomstillingen skal munne ut i satsinger på grønne arbeidsplasser, og statsråden nevner da spesielt havvind. Høyre deler denne bekymringen.

Solberg-regjeringens plan var å lyse ut areal på Utsira Nord ved årsskiftet 2021/2022 og i løpet av første kvartal for Sørlige Nordsjø II. Nå ser det ut til at uenighet mellom regjeringspartiene bidrar til at havvindsatsingen skyves ut i tid og skaleres ned, at det blir betydelig færre grønne arbeidsplasser, og at dette viktige klimatiltaket som statsråden mange ganger har trukket frem, da svekkes.

I Politisk kvarter denne uken kunne vi høre statsråd Vestre si at regjeringen har gjort mer for havvind de siste 100 dagene enn den forrige regjeringen gjorde på 100 måneder. Spørsmålet til statsråden er da om statsråden kan oppklare hva regjeringen har gjort for havvind de siste 100 dagene, helt konkret, foruten å forsinke satsingen.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil for det første uttrykke glede over at Stortinget følger så godt med på mine uttalelser i media og gjengir meg godt og riktig. Jeg er helt enig i at det for det første er imperativt for denne sal og oss som regjering å ta inn over oss kraften i den omstillingen som nå skjer i Europa. Europas grønne giv er rett og slett verdensledende i å konkretisere Parisavtalens målsetninger og ta dem inn i samtlige sektorer. Da snakker vi om alle samfunnssektorer; energi, industri, transport, landbruk og hele pakken. Vi kommer tilbake med ganske mange saker i årene som kommer på det spørsmålet.

Når det gjelder havvind, er det Vestre viste til i Politisk kvarter – hvor han holdt et glimrende foredrag om dette – at vi nå har jobbet fram til det som om svært kort tid blir presentert som svaret på de spørsmålene som både representanten Astrup og tidligere spørsmål i spørretimen har gått på: Hvordan kan vi nå raskt få på plass areal for havvindutbygging? Hvordan kan vi raskt få gode prosesser på å få det til i gode samordningsstrukturer mot andre voksende næringer til havs? Hvordan kan vi sørge for at vi får nettverk som støtter opp om dette? Hvordan kan vi sørge for at dette blir brukt for å løfte fram norsk kraftkrevende industri? Hvordan får vi mer strøm i det norske strømsystemet?

Det vil altså olje- og energiministeren, som jeg må få lov til å vise til, komme tilbake til Stortinget med i nær framtid – og når jeg sier «nær framtid», så mener jeg i det alle vil forstå som nær framtid.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg oppfatter vel at svaret til statsråden er at det er bygget videre på det arbeidet som den forrige regjeringen gjorde, og at man ikke har kommet med noe nytt og konkret de siste 100 dagene som topper det grunnlaget som ble lagt for havvindsatsingen under den forrige regjeringen, bl.a. utbygging av verdens største havvindpark, Hywind Tampen, flytende sådan, som er under bygging nå. Som sagt skulle arealet vært lyst ut allerede, etter vår plan.

Statsråden har også tidligere, da han var stortingsrepresentant, tatt til orde for at vi må koble oss til Europa gjennom kabler til andre land, og han fremmet et representantforslag sammen med nåværende statsminister, Jonas Gahr Støre, om det, hvor poenget var å kunne selge så mye kraft som mulig til Europa. Spørsmålet er: I lys av de diskusjonene som nå pågår mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er det noe statsråden står fast på?

Presidenten: Presidenten merkar seg at me stadig beveger oss i grenselandet mellom ulike konstitusjonelle område, men vær så god, statsråd Barth Eide.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker igjen for at presidenten bidrar til å minne om at vi har organisert regjeringen i ulike departementer med ulike konstitusjonelle ansvarsområder, og at vi kanskje spesielt i Stortinget med fordel holder oss relativt nær opp til dem.

Det er riktig, som representanten Astrup sier, at dette også henger sammen med de bredere klimaperspektivene, så derfor velger jeg likevel å si i hvert fall noe om det, men jeg har ikke tenkt å forskuttere det som olje- og energiministeren kommer til Stortinget med når det arbeidet som det nå jobbes på høygir med, er i mål. Det inkluderer nettopp det spørsmålet som omtrent samtlige spørrere nå har vært inne på, nemlig: Hva skjer på nettinfrastrukturen? Det er klart at det er et nøkkelspørsmål når man skal produsere havvind for å få kraft til land, til sokkelen og eventuelt til eksport, og når det gjelder hvordan vi skal løfte opp at vi får en hjemmeindustri for norsk havvind.

Så har jeg lyst til igjen å understreke at Norge er koblet til omverdenen – med eller uten nye kabler har vi altså 17–18 kabler som knytter oss til samtlige land rundt oss, bokstavelig talt, og mange av dem har vært der i mange år. Så mer kraftproduksjon i Norge er uansett en del av det kraftsystemet som vi er dypt integrert i.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H) []: Svaret til statsråden viser jo at den garantien som Senterpartiet har utstedt til sine velgere om at det ikke under noen omstendighet blir hybridkabler, kan vi avlyse, for dette er noe regjeringen skal utrede seg ut av. Er det riktig forstått, at det kan bli hybridkabler med denne regjeringen, selv om Senterpartiet har garantert til sine velgere at det ikke blir det?

Presidenten: Då er me vel heilt klart utanfor det konstitusjonelle ansvarsområdet til statsråden, men statsråden skal få moglegheit til å svara.

Statsråd Espen Barth Eide []: Ja, jeg tror nesten jeg må si det. Jeg tror ikke representanten Astrup vil få et annet svar hvis han spør flere ganger om det samme. Jeg vil også advare alle parter, egentlig, i denne diskusjonen mot å gjøre det store spørsmålet om en av framtidens viktigste energikilder, som virkelig kan være en «game changer» når det gjelder å få fart på fornybar energi, og som kan gi et industrielt volum for verftene langs kysten som til nå har bygget olje- og gassrigger og -installasjoner, utelukkende til et spørsmål om hvilken vei kablene går, og når de går hvor, for dette er en del av et stort og helhetlig bilde. Jeg er veldig trygg på at min utmerkede kollega i Olje- og energidepartementet – støttet opp av en samlet regjering – kommer tilbake med gode svar på både disse spørsmålene og de spørsmålene Moxnes og en rekke andre var innom i denne runden av spørretimen, som jo burde vært forbeholdt en annen statsråd.

Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Silje Hjemdal (FrP) []: Mitt spørsmål går til forbrukerministeren.

Strømprisen rammer mange forbrukere hardt, og strømmarkedet har over lang tid vært preget av at det eksisterer svært mange avtaler fra nærmere hundre strømleverandører. Ikke misforstå – konkurranse er bra. Det som imidlertid er problemet, er at mange forbrukere synes det er vanskelig å velge rett, og at man sitter med dårlige strømavtaler. Mange strømleverandører går også langt i å tilby forbrukerne det jeg kanskje vil karakterisere som elendige avtaler. Ett eksempel er hvordan Hafslund og Fjordkraft har gått til søksmål mot staten for å få fortsette å selge avtaler som NVE stempler som komplekse og uoversiktlige.

I går offentliggjorde Forbrukerrådet at de i 2021 hadde en tredobling i henvendelser om strøm. Det er tydelig at økt strømpris viser at strømmarkedet ikke er spesielt forbrukervennlig. I går svarte også statsråden meg på mitt skriftlige spørsmål om hva som skjer med Fremskrittspartiets gjennomslag for forenklinger for forbrukerne. Det var bra. Imidlertid står det i Hurdalsplattformen at regjeringen lover å utforme mer kraftfulle tiltak for å styrke forbrukerrettighetene. Da lurer jeg på: Hva vil statsråden gjøre for å styrke forbrukerrettighetene i strømmarkedet når det er tydelig at dette er et så stort problem for mange mennesker der ute i landet vårt?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for spørsmålet. Det er eit problem som veldig mange er opptatt av, og som er ei viktig forbrukarpolitisk sak. Som representanten sa, slår regjeringa fast i Hurdalsplattforma at vi vil styrkja forbrukarrettane som eit tiltak i arbeidet med kraftmarknadspolitikken.

Når representanten spør kva regjeringa gjer, vil eg først visa til det arbeidet som Forbrukartilsynet har gjort. Dei har òg auka innsatsen opp mot straummarknaden. Dei har kravd endringar i avtalevilkåra til selskap, og dei har slått ned på marknadsføring. Det er ekstremt viktig at Forbrukartilsynet får gjera den jobben og får auka innsatsen – og det skal eg sørgja for at dei får.

Eg vil òg visa til Forbrukarrådet, som òg har gjort ein stor innsats med å få fram desse dårlege avtalane. Vi gjer ein jobb i departementet, som eg òg skreiv i det skriftlege svaret til representanten, bl.a. på bakgrunn av dei vedtaka som vart gjorde i Stortinget i vår. Det skjer no eit arbeid i samarbeid mellom mitt departement og Olje- og energidepartementet, saman med Reguleringsmyndigheten for energi og Forbrukartilsynet, for å koma opp med dei konkrete forskriftsendringane som skal til for at vi får eit lettare system for forbrukarane å halda seg til når det gjeld straumavtalar og prissamanlikning. Dette er eit prioritert arbeid i departementet, og dei høge straumkostnadene har gjort at det vert ekstra viktig å få dette fortast mogeleg på plass.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for svaret. Det er fint at ministeren trekker fram tilsynet, men når forbrukerne ikke er enige med strømleverandøren, kan de bringe inn en klage for Elklagenemnda. Forbrukerklagenemndene er viktige for å sikre at forbrukerne kan få behandlet en klage og bli hørt. I Norge er det vel rundt 20 nemnder som behandler rundt 20 000 klager i året og gir forbrukerne et gratis utenomrettslig klagetilbud. Men nemndene har ofte lang ventetid, de har ulike saksbehandlingssystemer, usikre finansieringskilder osv., og det er grunn til å tro at strømkrisen nå også kan gi ekstra press på f.eks. Elklagenemnda. Vil statsråden foreta seg noe for å sikre forbrukerne klagenemnder som fungerer etter hensikten?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er klart at klageordningane må fungera, og eg kan svara ja på spørsmålet – det vil eg sjå til. Vi er nok heilt einige om at dette er viktig, og kanskje særleg i denne situasjonen, der ein vil kunna gå ut frå at det kan verta fleire klager, og at denne klageordninga da må fungera godt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Silje Hjemdal.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg takker igjen for svaret.

Når strømprisene nå øker, får imidlertid flere og flere vansker med å betale strømregningen sin, og med de strømprisene vi har sett i vinter, er det dessverre sannsynlig at dette vil ramme flere. Noen må rett og slett velge mellom klær til barna, mat på bordet eller strøm. Samtidig vet vi at nettselskapene har en lovlig mulighet til å stenge strømmen til folk som ikke betaler. Det skal riktignok ikke skje om vinteren, men det er likevel et svært inngripende tiltak. Til sammenligning kan f.eks. ikke kommunene stenge vannet dersom folk ikke betaler, men må sikre betaling på andre måter.

Så da lurer jeg på: Vil statsråden vurdere å fjerne nettselskapenes anledning til å stenge strømmen for husholdninger med betalingsproblemer?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk igjen for spørsmålet.

No har regjeringa gjort veldig mange tiltak nettopp for å hindra den risikoen som er, bl.a. med den auka straumstønaden til hushald, og ein har redusert elavgifta, auka bustønaden og overført meir pengar til kommunane for å sikra sosialhjelp osv. Men til spørsmålet som handla om at straumselskapa kan kutta straumen: Eg og olje- og energiministeren har hatt møte med straumselskapa om akkurat dette, og av samarbeidet med dei har vi fått ei god forståing av at det er noko som ikkje skal skje, og at i dei tilfella der det ikkje er betalingsevne, må ein ha eit veldig godt samarbeid med Nav. Det er på den måten ein skal unngå at nokon opplever det, og det har vi tatt opp på møte med straumselskapa.

Presidenten: Silje Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for det. Jeg skal prøve ikke å krysse over i andre områder, slik mange andre har gjort, men det er ingen tvil om at forbrukerministerens kollega i regjering som nå skal nedsette en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha en overskuddsproduksjon av kraft, også har en viktig rolle her. Det er åpenbart at folk flest også må høres i denne kommisjonen. Norske hus og hjem er i stor grad avhengige av nettopp strøm, og norske familier er sårbare for de svingningene og de høye strømprisene som vi nå ser.

Som ansvarlig for forbrukerpolitikk: Vil statsråden sørge for at forbrukerinteressene blir en del av målet til energikommisjonen, og at forbrukerinteressene blir representert i kommisjonen?

Statsråd Kjersti Toppe []: Energikommisjonen er jo ikkje mitt ansvar, så eg har ikkje så lyst til å svara på det. Men eg vil alltid sjå til at stemma til forbrukarinteressene kjem fram i eit slikt arbeid, og uansett vil òg ei slik NOU koma på høyring. Så i den prosessen som er – og straummarknaden og energi er eit viktig forbrukarpolitisk ansvar – kan eg lova representanten at eg skal følgja med og sjå til at stemma til forbrukarinteressene vert høyrd og vert med i det arbeidet.

Presidenten: Vi går til det siste hovudspørsmålet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: De høye strømprisene i vinter er til stor bekymring. De rammer veldig skeivt, og vi ser at det er mange som sliter. Regjeringa har kommet med ulike ordninger, men selv etter dem sliter mange husholdninger, frivillige organisasjoner og bedrifter. Regjeringa har sagt nei til å tilbakebetale penger til frivillige organisasjoner som av ulike grunner har valgt å organisere seg som f.eks. et AS, eller til folkehøyskoler, friskoler, Den norske kirke, små og mellomstore bedrifter – og sånn kunne jeg ha fortsatt.

Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om en midlertidig makspris på 50 øre per kWh gjennom vinteren. Det ville truffet absolutt alle, og en ville unngått at de ulike husholdningene eller organisasjoner og bedrifter som nå sliter, hadde hatt det så tøft. I tillegg ville vi også demmet opp mot den økende skepsisen til klimatiltak.

Norge har ambisiøse mål om å kutte klimautslippene med opptil 55 pst. innen 2030. Da må vi gjennomføre mange ulike kutt, også flere krevende. Det vil innebære at både vi og landene rundt oss må fortsette å legge til rette for fornybar energi. Det vil koste. Særlig ser vi det når store land går i gang og været ikke akkurat spiller helt på lag, som denne vinteren.

Staten Norge tjener store summer på de høye strømprisene dette gir, mens folk opplever at de må ta regningen for det grønne skiftet. Jeg la også merke til klimaministerens uttalelse i Dagsavisen om at en viss høy pris er nødvendig for at folk skal spare strøm. Jeg er for øvrig uenig i det utsagnet; med f.eks. en makspris på 50 øre, og inkludert ulike avgifter, vil det være mange insentiver til fortsatt å spare strøm. Ser klimaministeren at manglende tiltak mot strømkrisen kan medføre at motstanden mot å gjennomføre helt nødvendige klimatiltak vil svekkes?

Statsråd Espen Barth Eide []: Som jeg har vist til i diverse tidligere svar, mener jeg at strømprisene har vært ekstremt høye denne vinteren, og det er veldig viktig at man har gode fordelingspolitiske svar i den akutte situasjonen vi står i. Jeg mener regjeringen har kvittert ut det og bruker mange milliarder kroner – som helt riktig hentes fra det overskuddet vi får fordi vi selger energi, og veldig mye av den energien, eller praktisk talt alt, er statlig eller kommunalt eid – gjennom en ordning hvor man får tilbake 80 pst. av det overskytende over 70 øre.

Mitt utsagn var på generelt grunnlag. Det var ikke et utsagn om et bestemt riktig prisnivå, det var bare en påminnelse om at det er greit i denne debatten å minne om at strømmen helst ikke bør være gratis heller, fordi det faktisk er sånn at vi må evne å prioritere. Det kan markedet hjelpe oss med, men så må også storsamfunnet og fellesskapet sørge for å dempe toppene, spesielt hva angår forbrukere og ikke minst frivillige organisasjoner og spesielt berørte. Der er det en rekke forskjellige ordninger som i hvert fall ikke er mitt konstitusjonelle ansvarsområde, men som de ulike statsrådene har ansvar for, i tillegg til det olje- og energiministeren har, nettopp for å møte det.

Det langsiktige svaret er altså ikke å forsinke det grønne skiftet, men å gjøre det raskere. Det er heldigvis også den holdningen de aller fleste av både mine og olje- og energiministerens kolleger i øvrige nordiske og europeiske land har. Vi må redusere vår avhengighet av fossil energi fortere, for det vi nå ser, er at som en funksjon også av den spente situasjonen i Europa på geopolitisk nivå, er gassprisene høye på grunn av begrenset tilgang til gass som kunne vært i markedet. Alle vet hvor den kunne kommet fra. Det er et eksempel på at avhengigheten av fossile kilder for å produsere kraft er for høy, ikke for lav, og derfor må man gjøre noe med det gjennom å produsere mer og økonomisere mer.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er ikke uenig i den langsiktige analysen eller for så vidt analysen av situasjonen i dag, men jeg vil advare klimaministeren mot å tenke at dette ikke påvirker folks holdninger til å gjennomføre klimatiltak. En ser ulike facebookgrupper, aksjoner osv. der enten husholdninger er frustrerte over veldig høye strømpriser, eller f.eks. frivillige organisasjoner og ulike bedrifter sliter fordi det ikke er kommet strømstøtte.

Jeg skal ikke bore videre på et område som ikke nødvendigvis er klimaministerens ansvarsområde, men det som er ansvaret til trosministeren, gjelder Den norske kirke. Det er ulike trossamfunn som er blitt varslet om at de skal få støtte, men om Den norske kirke har det blitt uttalt at de ikke skal få støtte. Så mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor skal ikke Den norske kirke få støtte når de andre trossamfunnene skal få det?

Statsråd Kjersti Toppe []: Som eg trur representanten veit godt, har vi fått ei trus- og livssynssamfunnslov i Noreg som slår fast at det er kommunane som har ansvaret for drift av Den norske kyrkja, altså har det økonomiske ansvaret for kyrkjebygg og kyrkjeleg administrasjon. Eg synest det er uheldig om ein gir eit inntrykk av at ikkje kommunane har det ansvaret. Eg har sett nokre oppslag som representanten har vore ute med. Det er viktig at etter lova skal kommunane ha det økonomiske ansvaret, og det gjeld òg når prisane er høge.

Kommunane har fått midlar til å kunna ta det auka ansvaret med dei auka prisane. Når det gjeld dei andre trus- og livssynssamfunna, kjem dei inn under ordninga som gjeld frivilligheita.

Presidenten: Då er den munnlege spørjetimen omme, og me går til den ordinære spørjetimen.

Forrige kapittel
Neste kapittel