Helge André Njåstad (FrP) [11:23:08]: Når ein høyrde svaret frå statsråden, kunne ein nesten tru at spørsmålet mitt var om han kunne fortelja om alt han ikkje likte med den førre regjeringa. Det verka som om han tok feil flak opp av lomma og las opp ting som den førre regjeringa har gjort. Eg stilte ingen spørsmål om kva som ligg bak oss i tid, eg retta blikket framover – for å få produsert meir vasskraft, leggja til rette for at skatteregimet for vasskraft er laga sånn at me får produsert potensialet. Når me ser at heile 17 prosjekt legg seg tett oppunder grensa, fortel det at dei kunne produsert meir viss grensa for kva tid grunnrenteskatten slår inn, hadde vore lagd på eit høgare nivå.

Spørsmålet mitt var konkret om statsråden ser på dette, og eg fekk to og eit halvt minutt om kva førre regjering gjorde og ikkje gjorde, og så fekk eg beskjed om at elles viser ein til statsbudsjettet. Så eg spør igjen: Er dette noko statsråden jobbar med, og noko han har til hensikt å leggja til rette for – at ein skal få eit betre skatteregime for små vasskraftverk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:24:09]: Jeg skjønner godt at representanten Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet ikke ønsker at vi skal snakke om hva Fremskrittspartiet gjorde i de åtte årene de satt med makten, for det var utelukkende grep for å få strømprisene opp og ikke grep for å få strømprisene ned. Derfor er det så bra at vi har fått en ny regjering og en ny olje- og energiminister som har et annet mål, nettopp å få strømprisene ned. Det trenger vi etter en politikk som har hatt motsatt målsetting.

Når det gjelder terskelverdier, at det ikke er grunnrenteskatt under 10 MW, ble det endret, fra 5 til 10 MW. Det viser på en måte hele problemstillingen – med enhver ny terskel får man den typen tilpasninger. Det å komme seg rundt det er ganske vanskelig hvis man ønsker å ha et bunnfradrag, som Stortinget har ønsket og sluttet seg til, og som både Fremskrittspartiet og Senterpartiet også har sluttet seg til. Det er dilemmaet: Hvis vi setter en lavere eller en høyere terskel, hvilke tilpasninger gjør man da? Selvfølgelig må vi hele tiden se på om det er muligheter for å klare å utløse den kraften, selv om man har den typen terskler som ligger på 10 MW.

Helge André Njåstad (FrP) [11:25:15]: Nok ein gong snakkar finansministeren meir om kva som har skjedd tidlegare. Det blir som at ein kaptein på ein båt set ut ein kurs, og så siglar ein mot eit skjer. Då er det den kapteinen som sit på brua, som har ansvaret for å justera kursen. Eg opplever at ein er meir oppteken av å skulda på han som plotta inn kursen på kartet tidlegare, enn av faktisk å justera kursen. Det er no, på denne regjeringa si vakt, me opplever desse straumprisane, det er på denne regjeringa si vakt me opplever denne situasjonen, og det er på denne regjeringa si vakt me opplever at me har eit større potensial når det gjeld vasskraft, enn det me klarar å henta ut.

No beskreiv statsråden at det alltid er utfordringar med terskelverdiar, men det er klart at ein får produsert meir kraft av å løfta dei terskelverdiane. Det er det me tek til orde for: å få meir vasskraft, meir småvasskraft, og rett og slett produsera meir. Eg oppfattar ikkje at statsråden seier at dette er noko ein jobbar med, så eg spør nok ein gong: Er det ein idé som statsråden synest er god, at ein ser på å få produsert endå meir småvasskraft ved å heva denne terskelen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:26:17]: Jeg merker meg at representanten Njåstad beskriver den kursen som Fremskrittspartiet hadde staket ut for båten sin: å gå rett på et skjær. Jeg er egentlig enig i at det var den kursen Fremskrittspartiet hadde staket ut. Det er den vi nå prøver å styre rundt og gjøre nye grep, men det er ganske tunge grep som må gjøres, etter at forrige regjering plottet inn feil kurs på kartet – rett mot et skjær. Det var Njåstads egen beskrivelse av sin politikk.

Når det gjelder terskelverdier: I en situasjon med høye kraftpriser er ikke regjeringens hovedmål å gi skattekutt til kraftbransjen. Det er ikke et mål for oss. Målet vårt er å gi skatte- og avgiftskutt til folk flest. Så det er ikke sånn at nå, når strømprisene er spesielt høye, er det enda viktigere å gi skattekutt til deler av kraftbransjen. Hvis det kommer på anlegg over 10 MW, er det også anlegg som veldig ofte er i mange hundremillionersklassen når det gjelder investering, og det er ikke dit skattekuttene skal gå. Derfor prioriterte vi, da vi skulle gi skattekutt, å kutte i elavgiften. Vi reduserte den med 47 pst., og det kommer alle til gode.

Morten Stordalen (FrP) [11:30:02]: Jeg hører svaret til statsråden, men så er det nå engang slik at det til slutt var et enstemmig storting, etter at Fremskrittspartiet var pådriver, nettopp fordi Solberg-regjeringen ikke leverte på det som egentlig var intensjonene. Det er helt klart at det er to forskjellige beløp som er gitt i to forskjellige omganger. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet – særlig Senterpartiet – har vært veldig tydelige, også nå som regjeringspartier, på at man må kunne utfordre ESA mye oftere og mye mer. Sett i lys av tilfellet før jul, der finansministeren mente noe om hva som var terskler for hvor mye man kunne gi i lønnsstøtte, er det tydelig at man kan utfordre ESA mer. Det er det mitt spørsmål handler om, om ministeren faktisk vil prøve å utfordre dette mer, istedenfor å si at det er dette som er sannheten.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:30:57]: Jeg vet ikke om Stordalen fikk med seg hva jeg sa, men jeg sa at jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen som gis. Vi er i dialog med ESA om dette, og vi gjør det som er mulig for å sikre at handlingsrommet innenfor statsstøttereglene blir utnyttet, i tråd med regjeringens og Stortingets prioriteringer.

Morten Stordalen (FrP) [11:31:14]: Om samferdselsministeren ikke kjenner seg igjen i det – dette er nettopp på grunnlag av også flere skriftlige spørsmål som har kommet til samferdselsministeren om akkurat denne saken. Da er det veldig spesielt, når flere røster tar til orde for og mener at handlingsrommet er mye større. Det er jo det jeg spør om og ikke får svar på – om statsråden vil utfordre og se på om handlingsrommet kan være større, og ikke si at dette på en måte er det som er sannheten.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:31:42]: Ja, jeg kan da gjenta at vi er i dialog med ESA om dette, og vi skal gjøre det som er mulig for å sikre at vi får utnyttet handlingsrommet innenfor statsstøttereglene.

Terje Halleland (FrP) [11:34:48]: Jeg hører at tonen er vesentlig endret siden før valget. Da var det virkelig viktig å prioritere lavere pris, og en ønsket ikke å være en del av en regjering med et samfunn der bensinprisen var på 20 kr literen. Pollestad tok i Dagsnytt 18 til orde for at en bensinpris på 20 kr er altfor høyt og viste til regjeringsplattformen – at prisene skal ned. Videre sa Pollestad at Senterpartiet jobber for lavere avgifter, og at bensinavgiftene skal ned. Da kan jeg følge opp med et veldig enkelt spørsmål. Ved årsskiftet 31. desember 2021 til 1. januar 2022 – gikk bensinavgiftene opp, eller gikk de ned?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:35:41]: Vi kan ta noen eksempler for å forstå sammenhengene i prissetting på drivstoff. En av de store endringene som ble gjort da Fremskrittspartiet styrte, var at man økte innblandingskravet for biodrivstoff fra 3,5 pst. i 2014 til 24,5 pst. i 2021. Det kom ikke fram på noe avgiftsregnskap hvordan det slo ut, men man vet at biodrivstoff er mye dyrere enn annet drivstoff, så det har ført til at drivstoffprisene har gått opp. Man har også økt avgiftene på biodrivstoff. Da vi overtok regjeringsmakten i fjor høst, var vi opptatt av den delen der det har blitt presset på fra drivstoffselskapene om at man skulle blande mer inn, at den skulle bli billigere. Derfor satte vi ned avgiftene på f.eks. innblanding av biodiesel med 57 øre per liter, for å dempe en del av utslagene med høyere innblandingskrav. Noe av hovedgrunnen til at det nå er høyere pumpepris for folk, er selvfølgelig kronekursen og at det er høye olje- og gasspriser. Det var priser på over 20 kr også i fjor høst, før dette budsjettet ble vedtatt.

Terje Halleland (FrP) [11:36:50]: Vi hører at det er gode forklaringer på hvorfor prisene er høye. Jeg kan ikke huske at dette noen gang var argumenter i valgkampen – at man tok visse forbehold om når 20 kr var for mye, eller forbehold om at en høy kronekurs eller utslag på tidligere regjeringers avgifter hadde noen betydning for det.

Representanten Arnstad har, som jeg har nevnt tidligere, sagt at det er uaktuelt å sitte i en regjering som har en bensinpris på over 20 kr. I sitt svar har representanten Pollestad uttalt at dette handler mer om CO₂-avgift, eller at det handler om bensinavgiftene, og at han ville jobbe for at CO₂-avgiften ikke skulle påvirke prisen i så stor grad. Jeg har ikke forstått noe annet enn at regjeringen kommer til å jobbe for at prisen skal være 2 000 kr (presidenten klubber) også i 2030. Er det ikke sånn at hvordan Senterpartiet kompenserer avgiftene ... (Presidenten avbryter.)

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:38:04]: Senterpartiet er opptatt av at det å ha bil i Norge ikke skal bli dyrere. Vi satte f.eks. ned trafikkforsikringsavgiften for 2022 sånn at det skulle bli lavere grunnkostnad for å ha bil. En av de viktigste sakene som vi løftet fram i hele valgkampen, var at hvis man f.eks. i forbindelse med jobb var avhengig av å bruke bil aktivt og har mye reising, skal kostnadene gå ned. For eksempel vil en pendler fra anslagsvis der jeg selv bor – rundt Hamar og Stange – som pendler med bil til Oslo, få økte fradrag med over 20 000 kr og mye lavere kostnader ved bruk av bil i år enn han hadde i fjor. De som er avhengig av bil og bruker bil mye, kommer til å oppleve at kostnadene går ned fordi vi har gjort helhetlige skattegrep når det gjelder både trafikkforsikringsavgift, det at vi reduserte de avgiftsøkningene som Solberg-regjeringen foreslo, og at vi styrker pendlerfradraget. Det gjør at i sum vil veldig mange bilister oppleve at de kommer mye bedre ut av året i år enn det de gjorde da Fremskrittspartiet var med og vedtok budsjettet.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:42:16]: England er jo ikke engang med i EU, jeg hører statsråden nevner frihandelsavtaler. Men jeg vil spørre ministeren om hvorfor regjeringspartiene til stadighet hevder at kraftkonsesjonene ikke tillater endringer, mens det i dokumenter fra OED da konsesjonene ble gitt, står eksplisitt at konsesjonsvedtaket kan omgjøres dersom forutsetningene for vedtaket endrer seg vesentlig. Omgjøring etter ulovsfestede regler kan f.eks. være aktuelt å vurdere dersom særlig tungtveiende hensyn knyttet til framtidig organisering av kraftutveksling mot utlandet skulle tilsi det.

Det står også i disse konsesjonssøknadene at Statnett er ansvarlig for en samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging og drift av forbindelsen. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å sitte stille og se næringslivet gå konkurs, flagge ut eller at folk blir ruinert. Det mest illustrerende eksemplet på endring av kraftutveksling er Tysklands lite gjennomtenkte nedlegging av kjernekraftverk nå i vinter. Mener ministeren at kraftkonsesjonene ikke kan endres uansett hvilken energipolitikk som føres i utvekslingslandene, og uansett hvor negative konsekvensene blir for Norge?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:43:24]: Vi har god dialog med våre naboland – både de nordiske landene, Storbritannia og Tyskland – om denne situasjonen. Men dersom Norge skulle begrense handelen når det gjelder utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen, ville det være i strid med våre forpliktelser og de avtalene som ble inngått bl.a. da Fremskrittspartiet satt i regjering. Englandskabelen blir nevnt, og det er det jo slik at Storbritannia ikke er medlem av EU. Avtalen mellom Statnett og National Grid er en privatrettslig avtale for bygging og drift av strømkabelen, og den ble utarbeidet før det ble kjent at Storbritannia kunne komme til å tre ut av EU. For da å sikre et forutsigbart rammeverk for North Sea Link-prosjektet og eventuelle fremtidige kabler mellom Norge og Storbritannia, ble det inngått en egen krafthandelsavtale med Storbritannia, og den slår fast at de overordnete prinsippene er i tråd med dem som EØS-avtalen har.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:44:31]: Med tanke på at både Senterpartiet og SV i mediene høylytt har tatt til orde for reforhandling av kraftutvekslingsavtalene, antar jeg at dette i det minste diskuteres grundig i regjeringen i disse dager, og egentlig at forslag om handling kommer snarlig – og som vi har sett før i denne pandemien, gjerne gjennom forslag som Fremskrittspartiet allerede har fremmet, som har blitt nedstemt, og hvor regjeringspartiene tar en ganske lik blåkopi av disse og fremmer det selv.

Kan ministeren avklare om regjeringen har hatt noen som helst kontakt med nabolandene og diskutert strømkablene og vilkårene for kraftutveksling i dagens situasjon? Kan ministeren i tillegg utdype påstandene om at EØS-avtalen ikke tillater restriksjoner på kraftutveksling, og peke på hvor det står?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:45:18]: Vi har dialog med våre naboland i de kanalene som vi har, om dette. Det er også det vi er nødt til å gjøre. EØS-avtalen slår ganske tydelig fast at elektrisk kraft defineres som en vare i EØS-avtalen og frihandelsavtalen og derfor omfattes av avtalens bestemmelser om varehandelsrestriksjoner, EØS-avtalen artikkel 12. Det innebærer et forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm som en vare. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen artikkel 2-12 mellom EØS-landene og Storbritannia, altså en avtale som ble inngått under den forrige regjering. Den dialogen vi skal ha, må selvfølgelig handle om at vi skal få ned kraftprisene i Norge. Denne regjeringen vil heller ikke inngå nye mellomlandsforbindelser som kan påvirke prisen i så negativ retning som det her er snakk om.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:50:03]: Det vi hører, er en minister som står og rettferdiggjør noe som i praksis er en enorm ekstra skattlegging av folk, og at folk skal sitte og klappe for at vi betaler inn mange titalls ekstra milliarder kroner i strøm til det offentlige. Fremskrittspartiet er helt uenig i at det er noe å feire. Tvert imot mener vi at staten skal ta inn mindre, og at folk skal beholde mer selv.

Dette er en situasjon som kan vedvare i mange år, og derfor er man nødt til å treffe flere tiltak enn å innføre noen almisser som ikke strekker til. Jeg hører at statsråden sier det er en treffsikker og målrettet ordning. Vel, faktum er at svært mange får mer enn dobbelt så høye utgifter til tross for denne treffsikre støtteordningen.

Det ble ikke svart på spørsmålet mitt. Hva gjør man for bakerier, renserier – kraftkrevende industri? Elkem var nylig ute og sa at de vil flagge ut dersom man ikke tar tak i situasjonen. Spørsmålet er: Hva har man tenkt å gjøre for bedriftene i dette landet for at arbeidsplasser ikke skal gå tapt?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:51:11]: Høye priser er negativt for forbrukere og annet næringsliv enn kraftbransjen; det er det ingen tvil om. Generell prisregulering er et lite målrettet tiltak, og prisreguleringene kan også ha utilsiktede konsekvenser.

Jeg har lyst til å referere fra Debatten, da vi snakket om maksprisforslaget og representanten Frank Edvard Sve sa: Vårt forslag er nøyaktig det samme som regjeringens forslag. Vi sier 50 øre i makspris og vil dekke alt over det, regjeringen sier 70 øre og skal dekke 80 pst. over det, men vi rører ikke ved markedsmekanismene.

Derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende at man tilsynelatende ønsker å rokke så voldsomt ved markedsmekanismene, for i kraftmarkedet fastsettes prisen ved hjelp av tilbud og etterspørsel, og det er avgjørende for å sikre balanse i et komplisert og sammensatt kraftmarked fra dag til dag og fra time til time. Jeg har allerede svart på spørsmålet knyttet til det som dreier seg om næringsliv.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:52:13]: Å sammenligne en makspris på 50 øre med det forslaget som regjeringen har fått vedtatt i Stortinget, tror jeg alle ser at ikke stemmer. Jeg tror heller ikke det var intensjonen til representanten Sve.

Vi sitter og står her nok en gang med ubesvarte spørsmål. Vi kan da tolke det dithen at denne regjeringen ikke har tenkt å løfte en eneste finger for å hjelpe alle bedriftene som nå sliter – bakerier som får hundretusenvis av kroner i utgifter, det samme gjelder renserier – med seks ganger så høye strømregninger som normalt. Vi står også i fare for å få bedrifter som flagger ut.

Her skyver man også EU foran seg. Frankrike, som er medlem i EU, ønsker å innføre makspris for både små og mellomstore bedrifter, mens denne regjeringen altså er så EU-lojal at man er mer opptatt av EU enn av å beskytte norske arbeidsplasser. Hvorfor er det slik?

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:53:19]: Denne regjeringen følger tett den situasjonen som gjelder for næringslivet og både små, mellomstore og store bedrifter. Jeg er også opptatt av at vi skal klare å få situasjonen tilbake til en mer normal situasjon, sånn at vi kan sikre industrien for framtiden. Det å ha rikelig og rimelig tilgang til ren fornybar kraft er et konkurransefortrinn for norsk industri, og det skal være det også i fortsettelsen.

Blant annet vil en tredjedel av elavgiftskuttet på 2,9 mrd. kr fra nyttår komme næringslivet til gode. Kraftforedlende industri fikk i fjor 8,2 mrd. kr i støtte gjennom fritak og redusert sats i elavgiften, og industrien i år vil få 2,8 mrd. kr i CO₂-kompensasjon. Det kommer i tillegg til det jeg nevnte allerede i mitt første svar, og så følger vi denne situasjonen tett. Denne regjeringen stiller opp både for vanlige folk og for industri og næringsliv.

Ingjerd Schou (H) [11:57:59]: Utenriksminister Anniken Huitfeldt forklarte at Taliban ble møtt med tydelige krav om at skolene i Afghanistan må åpnes for jenter over tolv år, at det gis humanitær tilgang og at folk i hele landet får tilgang til mat, medisiner og menneskerettigheter, og et mer inkluderende styresett. Har regjeringen stilt dette som kriterier for økt norsk støtte til Afghanistan?

Statsråd Espen Barth Eide [11:58:26]: For det første stemmer det helt at alle disse kravene ble stilt, med ettertrykk, i de samtalene som var i Oslo. Så er det jo imperativt for måloppnåelsen at man får denne humanitære tilgangen. Samtidig kan man ikke la det multilaterale humanitære arbeidet betinges av Talibans oppførsel, så man må jo, så langt det er mulig, sørge for – for de kvinner, barn og menn i Afghanistan som lider, lider jo likevel – å skape et humanitært rom, den adgangen og det handlingsrommet for de aktørene som skal jobbe på siden av afghanske myndigheter. Vi vil f.eks. ikke at afghanske myndigheter skal betale ut lønn til lærere med våre penger, men vi vil at lærere skal få lønn, slik at både gutter og jenter kan gå på skole. Hvordan man løser det dilemmaet, er en av de virkelig store utfordringene i den høyst beklagelige situasjonen som vi nå står overfor i Afghanistan.

Ingjerd Schou (H) [11:59:31]: Statsminister Støre sa til VG 24. januar i år at «Afghanistan er på randen av kollaps, og muligheten for en massiv flyktningbølge, og at terror igjen får fotfeste».

Hvordan ser regjeringen på utsiktene for en flyktningbølge mot Europa i år med opphav i Afghanistan?

Statsråd Espen Barth Eide [11:59:55]: Igjen: Dette er jo en betydelig risiko, og det er stor uro for dette, både for konsekvensene av en flyktningbølge mot Europa og også rett og slett for de årsakene som eventuelt kunne drive den fram. Det er derfor man har et ønske om å prøve å lindre den verste nøden i et hardt prøvet land i den fasen vi er i nå, med de myndigheter som nå engang har etablert seg i Afghanistan etter det som skjedde i høst. Så det ser vi på med stor bekymring, og jeg opplever at det er mye av motivasjonen for at man nettopp gjør disse tiltakene. Det er både hva vi gjør og også hva vi som pennefører i Sikkerhetsrådet for Afghanistan har ansvar for og tar ansvar for opp mot å sørge for at FNs mandat blir robust nok til at man når dem som lider og som trenger det mest, uten at det samtidig bidrar til noen form for legitimering eller styrking av Talibans status i Afghanistan.

Hårek Elvenes (H) [12:03:12]: Jeg takker for svaret.

Norge har et 70 år langt sikkerhetspolitisk samarbeid med USA. USA er vår nærmeste allierte, og sikkerhetsgarantien gjennom NATO er helt avgjørende for vår sikkerhet og vår trygghet. Dette sikkerhetspolitiske samarbeidet har vært basert på et sett av avtaler, med den bilaterale avtalen fra 1950 som selve hovedfundamentet, og dette sikkerhetspolitiske samarbeidet har vært mulig å gjennomføre innenfor rammen av norsk basepolitikk. Men så ser man i forbindelse med den tilleggsavtalen som Stortinget nå skal behandle, at enkelte kritikere av denne avtalen mener at den er et brudd på norsk basepolitikk. Det var også et oppslag i Stavanger Aftenblad om dette i går.

Hvordan ser forsvarsministeren på en slik kritikk og en slik innfallsvinkel til denne tilleggsavtalen?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:04:16]: Det er en god oppsummering som blir gjort av representanten Elvenes om de avtaler som Norge har hatt med USA gjennom et langvarig – 70 år langt – samarbeid på det forsvarspolitiske området.

Denne nye avtalen er en modernisering av tidligere inngåtte avtaler som slår fast at norsk basepolitikk ligger fast, som den har gjort tidligere. Vi må også ha med oss at dette er en global avtale som USA har framforhandlet med mange andre land, hvor man har en noe annen innretning, hvor man har permanente amerikanske styrker til stede i de landene man har inngått avtale med. Det gjør ikke Norge. Norge har en annen avtale som tilsier at basepolitikken ligger fast, og at vi ikke skal ha amerikanske styrker på norsk jord i fredstid.

Hårek Elvenes (H) [12:05:07]: Som ministeren nevnte, skal denne tilleggsavtalen behandles i Stortinget nå i vårsesjonen. Så mitt enkle spørsmål er: Hvis Stortinget mot formodning ikke skulle bifalle denne avtalen, hvilke alternativer har da Norge sikkerhetspolitisk, og hvilke konsekvenser vil et bortfall av denne tilleggsavtalen kunne ha?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:05:34]: Det er selvsagt sider ved avtalen som man kunne ønske annerledes, men slik er det alltid når man skal inngå en avtale og føre forhandlinger med andre. Da er det å gi og ta, og man må komme fram til et kompromiss som begge kan leve med. Det mener jeg man har gjort i dette tilfellet: Man har kommet fram til et godt kompromiss hvor norske interesser blir ivaretatt på en god måte. Skulle Stortinget mot formodning velge å si nei til denne avtalen, vil det innebære at det vil bli vanskeligere å få bistand fra USA, som er vår viktigste allierte, når vi skulle trenge det. Det kan bli vanskeligere å øve sammen, og vi må innrette forsvarspolitikken vår på en annen måte enn det som ligger til grunn både i langtidsplaner og i det forsvarspolitiske konseptet som vi har bygd på.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:10:05]: Akkurat da det siste F-16 hadde forlatt flybyen Bodø, kom altså denne sjokkbeskjeden fra Avinor. Som bodøværing kan jeg ikke uttrykke tydelig nok hvordan vi føler det i hele regionen, uten å bli klubbet ned for uparlamentarisk språk.

Men statsråden uttalte altså til Avisa Nordland og til NRK at «vi fikk ingen forhåndsvarsel» om denne utsettelsen. Kan statsråden nå meddele til Stortinget om det stemmer – det er et enkelt ja/nei-spørsmål – at eieren av Avinor ikke fikk beskjed om en så dramatisk utsettelse som handlet om tre år til ferdigstillelse, og som strider med den framdriftsplanen som Stortinget hele tiden har forutsatt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:08]: Jeg er innforstått med at det er stor utålmodighet knyttet til prosjektet, og jeg vet hvor viktig prosjektet er for regionen og for Bodø. Så vi ønsker selvfølgelig å bidra til at vi får realisert prosjektet, også fra Samferdselsdepartementets ståsted.

Den nevnte avisartikkelen er nok litt upresis; i hvert fall er jeg i så fall sitert litt upresist. Vi fikk selvfølgelig kort tid før budskapet gikk ut beskjed om hva Avinor så for seg. Ut over det har jeg ikke noe kunnskap eller hatt noen mulighet til å håndtere det.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:11:39]: Det var svært klargjørende, siden det altså er to mediebedrifter som siterte statsråden på det, så nå har vi ny informasjon.

Men da gjenstår altså spørsmålet om hvorvidt statsråden nå vil bruke eierstyring for å sikre at Avinor får den finansielle tryggheten til å fatte en investeringsbeslutning i god tid før revidert nasjonalbudsjett i vår. Og ser statsråden noe som helst som er problematisk med selve prosjektet, for at ikke Avinor skal gjøre en slik beslutning.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:12:31]: For å ta det siste først: Jeg har ingen andre synspunkter på det prosjektet enn det regjeringen og Stortinget har lagt til grunn. Det er et prosjekt som er ønsket nasjonalt, regionalt og lokalt, og det betyr at vi tar det som det viktigste signalet for å kunne få realisert prosjektet. Så er jeg selvfølgelig i dialog med Avinor om dette, men jeg har ikke noe mer å meddele konkret om framdriften i prosjektet her og nå, ut over det jeg sa i det første innlegget.

Mari Holm Lønseth (H) [12:16:31]: Det er, som Hallgeir Grøntvedt også sier i den saken jeg nevnte fra avisen Hitra–Frøya, at man egentlig venter på klarsignal fra regjeringen. Men det som er stridens kjerne, er jo hvorvidt den såkalte MS «Vetlefjord» skal regnes som en hurtigbåt eller som en ferge siden det også er en bilførende hurtigbåt.

Jeg opplever at jeg egentlig ikke får et veldig klart svar ut over at man egentlig ikke lover å gjøre noe med hurtigbåtene, noe som eventuelt vil føre til at de som velger å ta det som regnes som en ferge store deler av strekningen, vil kunne få den gratis, mens de som velger å ta den samme strekningen med en hurtigbåt, ikke vil få det gratis.

Jeg har også et annet spørsmål i forlengelsen av det, for statsråden nevner også merknaden som står i statsbudsjettet. Der sier man at man legger til grunn at regjeringen sikrer at også kjøretøy som bruker bilførende hurtigbåter, får den varslede reduksjonen i fergepris. Er det sånn å forstå at det bare er kjøretøy som får den reduksjonen, og ikke passasjerene og f.eks. gods?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:17:33]: Jeg har redegjort greit for det som er Hurdalsplattformens føringer, og det som er føringene i statsbudsjettet for å redusere prisene på ferger. Og det er ganske riktig sånn at i stortingsbehandlingen ble det flertall for en merknad som sa at vi skulle følge opp de såkalte kombibåtene, som har plass til å frakte både passasjerer og biler.

Hvordan Stortinget har tenkt når man har formulert seg, det er ikke jeg den rette til å svare på, men jeg har i hvert fall fått oppdraget med å fortolke og komme tilbake til Stortinget med å svare det ut – og det skal jeg gjøre.

Mari Holm Lønseth (H) [12:18:13]: Da venter jeg spent på å få tilbakemelding på hvordan statsråden forstår det flertallet har skrevet. Det som har kommet fra regjeringspartiene og SV, er nettopp at det er kjøretøy som bruker bilførende hurtigbåter, som skal få en reduksjon. Det framstår uklart hvorvidt passasjerer, som bruker disse framkomstmidlene, skal få den samme reduksjonen som det bilene får. Det er også slik at mange av de øyene dette gjelder, som jeg tipper også gjelder flere andre øyer i Norge, er veiløse samfunn, så det er ikke mulig ta bilen dit. Og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, da han skulle legge fram dette i høst, sa til VG at bl.a. de minste øysamfunnene i Trøndelag kom til å nyte veldig godt av dette med gratis ferge. Jeg registrerer at det framstår noe mer ut i det blå. Ser statsråden at det er noe paradoksalt at det som ble trukket fram av finansministeren, kanskje ikke likevel vil få den støtten som det står om i regjeringsplattformen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:17]: Jeg tenker at vi må ikke miste målet av synet, og heller ikke politikken av syne. Det har vært en økning i fergeprisene over tid under den foregående regjeringen. Riktignok ble det også gjort noen justeringer etter forhandlinger i Stortinget sist, men nå er det faktisk sånn at vi har en regjering som har tatt kraftfulle grep for å redusere fergeprisene – i motsetning til det Solberg-regjeringen foreslo i sitt siste budsjettopplegg. Vi er opptatt av å redusere fergeprisene for vanlige folk og kommer til å gå videre med det i de kommende statsbudsjettene.

Erlend Larsen (H) [12:22:02]: For ti dager siden gikk det av en aldri så liten mediebombe i Vestfold, da en av samferdselsministerens partivenner hadde snakket med direktøren for Norske tog, som kunne fortelle at de bare kunne glemme fire tog i timen på Vestfoldbanen fra det nye dobbeltsporet står ferdig i 2025. I artikkelen ble det hevdet at det ikke er aktuelt å starte en prosess for å kjøpe inn tog før 2026. Budskap som dette setter sinnene i kok blant mennesker som har valgt å bosette seg slik at de aktivt kan bruke tog.

Statsråden svarte på et skriftlig spørsmål fra meg om dette temaet:

«Det er inngått kontrakt om å anskaffe 30 lokaltog type 77 som skal erstatte eldre materiell på Østfoldbanen. Kontrakten inkluderer en opsjon på å kjøpe ytterligere 170 tog.»

Er det aktuelt å sette inn lokaltog som går i en lavere hastighet og har dårligere sittekomfort enn regiontog på Vestfoldbanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:22:58]: Det er riktig som representanten nå viser til, både med anskaffelsen av lokaltog og også da denne muligheten for opsjon. Den opsjonen vil bli utløst trinnvis, og regjeringen vurderer behov for å utløse første del av den opsjonen tidsnok til at nye tog kan leveres så snart den første bestillingen på 30 tog er ferdigstilt. Flere nye tog må eventuelt bestilles senest i 2024 for å kunne leveres i 2026. Det vil si at restverdigaranti må besluttes senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Forventet levering av ytterligere tog er tidlig i 2026, og i opsjon 1 er det tatt høyde for kjøretøy som kan benyttes på strekningen Dal–Drammen–Tønsberg – regiontog – og det foreligger også en reserveløsning for en overgangsperiode hvor det vurderes å gå i dialog med Flytoget for sammen å se på de mulighetene.

Erlend Larsen (H) [12:23:53]: Da er det altså en viss mulighet for at det kan være lokaltog en viss periode.

Statsråden sa i sitt første svar at Nasjonal transportplan beskriver en ambisjon om å sette av 200 mrd. kr for hele NTP-perioden, og at 50 av disse milliardene skal settes av i den første seksårsperioden for å fullføre eller starte opp utbyggingsprosjekter på de fire intercitystrekningene i Østlandsområdet. Nasjonal transportplan uttrykker en ambisjon og forplikter ikke den til enhver tid sittende regjering til å følge opp i de årlige budsjettene. Kan statsråden bekrefte at det blir satt av tilstrekkelig med midler til å følge opp intensjonen i Nasjonal transportplan i statsbudsjettet for 2023?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:30]: Når det gjelder det enkelte statsbudsjett, kommer selvfølgelig regjeringen tilbake til det når vi legger det fram. Det vil være helt uriktig av meg å gå inn på enkeltheter i det nå. Men ambisjonene i Nasjonal transportplan oppfatter jeg at det i stor grad er tverrpolitisk tilslutning til, og sånn sett er det førende for det vi holder på med.

Det er ganske tydelig at det i dette svaret har oppstått et eller annet, jeg vet ikke hvordan, men i alle fall er det sånn at det er tog tilgjengelig sånn at vi kan få ut den effekten som oppstår når infrastrukturen er på plass.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:29:05]: Straumpolitikk og alt rundt det med kraftproduksjon og behov for kraft er komplisert. Når ein no får svar frå statsråden om at ein må ha meir straum frå land, og NVE og Equinor seier det same, må det meir straum til, for systemet i dag er slik at straumen reiser dit straumen meiner det er best å reise. Han er ikkje råd å styre, han går i dei leidningane som har best kapasitet. Då er grunnlaget: Kven skal betale for den auka produksjonen som må skje på grunn av at ein skal elektrifisere sokkelen, og alt det omfattande linjenettet som faktisk må byggjast? For ein kan risikere å måtte byggje mykje, mykje meir enn det ein treng for elektrifisering av sokkelen, fordi straumen som sagt går dit straumen vil – viss det då ikkje er likestraumskablar.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:30:01]: Jeg er litt usikker på hva som var det konkrete oppfølgingsspørsmålet, men det er klart at vi er nødt til å bygge ut mer kraft for å møte den forventede forbruksveksten vi har. Vi er også nødt til å forbedre overføringsnettet vårt for at vi skal kunne få kraften fram dit vi trenger den. Det er klart at i alle elektrifiseringstiltak, når hele samfunnet skal elektrifiseres slik at vi når klimanøytralitet innen 2050, er det et stort kraftbehov. Når det gjelder elektrifisering av nye kraft fra land-prosjekter innen 2030, også supplert med havvind, er det ansett til å være 6,5 TWh, 10 TWh til økt landbasert industri og 5,8 TWh til elektrifisering av transport. Dette er betydelig og vil gjøre at hvis vi ikke tar kraftfulle grep, vil det også redusere det gapet som nå er mellom forbruksvekst og produksjon.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:31:03]: For å vere veldig tydeleg: Det gjeld kven som skal betale for dei ekstra kablane som må byggjast på land, altså det nettet som må byggjast på land for å elektrifisere sokkelen, og den auka kraftproduksjonen som må til for å elektrifisere sokkelen. Det vil verte auka nettleige, og det vil verte auka straumpris – det er tilbakemeldingane frå NVE. Tilbakemeldingane er veldig tydelege på at ein forventar auka prisar, auka nettleige i ein situasjon der prisane no går rett opp, for å seie det på ein fin måte, og ein kan forvente at det varar ved vidare viss gassprisen varar ved i Europa. Så kven skal betale den store rekninga? Er det forbrukarane i Noreg som skal betale for at Noreg på ein måte skal vere eit batteri for Europa?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:32:02]: Når det gjelder elektrifisering av sokkelen, handler det om å få ned Norges klimagassutslipp og ikke om å gi eksportkapasitet til utlandet, som her er karakterisert som å være et batteri for Europa. Det er slik at mye av den elektrifiseringen som foregår når det gjelder forsterkninger i nettet, kommer ved anleggsbidrag. Så for å være veldig konkret når det gjelder f.eks. hva elektrifiseringen av sokkelen innebærer: Det er gjort med anleggsbidrag fra bl.a. oljeselskaper og rettighetshaverne til det konkrete prosjektet, som da betaler for dette.

Sandra Bruflot (H) [12:35:53]: Det er jo flere fagfolk som også sier at de er overrasket over den raske økningen. Så er det heller ingen tvil om at når pandemien blir lengre, blir også utfordringene større. Årsakene til spiseforstyrrelser er riktignok sammensatte, men man kan jo tenke seg selv at når man ikke har kontroll over hverdagen, ikke har kontroll over når ting blir som vanlig, ja, så tar man kontroll over det man kan, og i dette tilfellet er det mat.

Men hvis jeg forstår statsråden riktig, er det altså ikke slik at man setter inn konkrete tiltak akkurat mot spiseforstyrrelser. Jeg mener heller ikke at jeg fikk noe svar på om statsråden vurderte ekstramidler til hjelp med spiseforstyrrelser i forbindelse med krisepakkene som ble vedtatt av Stortinget.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:36:42]: Vi er nok helt enige om dette utfordringsbildet, men jeg forstår representanten fra Høyre dithen at det er disse 10 millionene til økt kapasitet i lavterskeltilbud som er Høyres svar. Der er jeg nok ikke helt enig. Vi mener det må en styrking til av psykisk helsevern, og det har vi levert både i kroner og øre gjennom tilleggsbevilgningen, også gjennom den kriseproposisjonen som har gått gjennom Stortinget nå, med 1,5 mrd. kr mer til sykehusene, og også gjennom oppdragsbrev, med tanke på å styrke psykisk helsevern og gi alle som møter barne- og ungdomspsykiatrien, en vurderingssamtale, som også er veldig viktig.

Så har vi også en økt satsing både i kroner og øre og gjennom forventninger og tilskuddsordningen til lavterskeltilbud.

Sandra Bruflot (H) [12:37:42]: 10 mill. kr er jo et strakstiltak i en krisepakke som gjaldt akkurat nå, fordi pandemien ble enda litt lengre, og fordi det ble enda litt flere nedstengninger enn man trodde, og vi er nok helt enige om at det må mer til, og at det må flere langsiktige tiltak til. Men psykisk helsevern er jo stort, det er sammensatt, det er så utrolig mange grupper, og så tar vi inn rus også. Det er jo grenser for hvor mange ganger vi kan bruke de samme pengene om igjen – og si at alle disse tingene skal gå til denne gruppen og denne gruppen og denne gruppen. Men jeg hører likevel ikke noen konkrete tiltak som går på lavterskeltilbud for dem med spiseforstyrrelser, og på å få unna køene som nå øker. I tillegg vet vi at man ønsker å fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg uten at vi vet hva det skal erstattes med.

For min del er jeg ikke betrygget på at det settes inn konkrete tiltak akkurat mot denne gruppen av unge mennesker med spiseforstyrrelser, og det synes jeg heller ikke at jeg får noe svar på som tilsvarer noe annet.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:38:43]: Jeg er litt usikker på hva representanten egentlig spør om, for jeg hører man ut fra Høyres prioriteringer ønsker å bruke 10 mill. kr på lavterskeltilbud som skal hjelpe dem som har spiseforstyrrelser. Men utfordringsbildet er jo litt slik at vi ser en økning blant dem som har et alvorlig forløp, og da mener jeg det er viktig å styrke psykisk helsevern, slik at man får riktig hjelp til dem som er alvorlig syke. Så har denne regjeringen prioritert store midler til lavterskeltilbud, også til spiseforstyrrelser, slik at de som har den type utfordringer, kan få lavterskelhjelp. Men jeg mener det er viktig å sikre barne- og ungdomspsykiatrien kompetanse og ressurser til å møte dem som også har mer alvorlige forløp og trenger hjelp i sykehusene.

Bård Hoksrud (FrP) [12:42:55]: Jeg kjenner at det bruser litt inni meg når jeg hører på statsråden – jeg blir litt gira, for å si det sånn. I spørretimen den 10. november 2021 sa statsråden:

«(…) type 2-diabetespasienter som har nytte av kontinuerlig blodsukkermåling, både har fått det av sitt regionale helseforetak og bør få det.»

Det har nylig vært to medieoppslag som viser til pasienter som ikke får innvilget CGM, sensor for kontinuerlig glukosemåling, av sykehuset, selv om de må stikke seg i fingeren flere ganger om dagen. Eva Pedersen er en av disse pasientene. Hun er 69 år, jobber som sauebonde, og har hatt type 2-diabetes i 30 år. Hun lever med ustabilt blodsukker og må stikke seg i fingeren mange ganger om dagen. Hun sa til Nationen:

«Jeg måler og måler og måler. Fingrene mine er så oppstukket at jeg nesten ikke får blodskvetten ut av dem, så jeg må jo stikke på nye plasser hele tiden.»

Da må helseministeren forklare hvorfor pasienter med type 2-diabetes som åpenbart trenger en kontinuerlig glukosemåler, ikke får det dekket av sykehuset, all den tid helseministeren selv har uttalt at de bør få det.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:43:54]: Jeg har ikke snakket med Eva Pedersen, og jeg forutsetter at hennes fastlege henviser henne til sykehuset når hun har behov for spesialisert oppfølging. Det høres ut som om det ville vært en lettelse for henne å ha fått en kontinuerlig glukosemåler og slippe å stikke seg i fingeren. Men pasienter skal ikke være nødt til å gå til en statsråd eller en stortingsrepresentant for å få den behandlingen de har krav på. Det er et ansvar vi overlater til helsetjenesten. Det er andre pasienter som har fått kontinuerlig glukosemåler gjennom sitt lokalsykehus etter en individuell vurdering, fordi det har vært riktig for dem.

Det som det er fristende å spørre representanten Hoksrud om, er om han mener at vi burde overført ansvaret for type 2-diabetespasientene til noen andre enn fastlegen og tatt det bort fra blåreseptforskriften. Det ville også ha ført til noen problemer for type 2-pasientene.

Bård Hoksrud (FrP) [12:45:00]: Det jeg og Fremskrittspartiet er opptatt av, er at pasientene skal få den behandlingen og de hjelpemidlene som vil være bra for pasientenes liv. Pasienter med type 2-diabetes skal følges opp i primærhelsetjenesten, som statsråden var inne på, men tildelingen av CGM er det spesialisthelsetjenesten som gjør. De ser på de regionale helseforetakenes budsjetter, og det fører til skjønnsmessige vurderinger, med store regionale forskjeller i Norge. Det betyr at pasientene ikke nødvendigvis får det tilbudet de har rett på og burde ha fått – det avhenger av hvor de bor i landet. Denne regjeringen har sagt at de er opptatt av at uavhengig av hvor man bor i landet, skal man få lik behandling.

Kan helseministeren svare på hvorfor pasienter med type 2-diabetes som henvises av sin fastlege for tildeling av kontinuerlig glukosemåler, blir avvist av sykehusene? Tenker ikke helseministeren da at det er fastlegen som er nærmest til å vurdere pasientens behov og hvilke hjelpemidler pasienten trenger, og dermed burde fått muligheten til å kunne gi pasienten dette?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:46:01]: Jeg mener vi må løse utfordringene for pasientene. Det gjør vi gjennom at de får en individuell vurdering. Det er et ansvar fastlegen har. Hvis man har et komplisert sykdomsbilde og ville hatt nytte av CGM, en kontinuerlig blodsukkermåler, er det med det systemet vi har i dag, spesialisthelsetjenesten som tildeler det.

Det er en fristende tanke å se om ikke det kunne vært gjort over blåreseptforskriften også. Det koster mye penger å ha slike sticks og enklere måter å måle blodsukkeret på, gjennom stikk i fingeren og bruk av strips, så det er noe man kan se på. Men det å overføre ansvaret til spesialisthelsetjenesten vil skape store, nye utfordringer for type 2-pasientene. De får god oppfølging av fastlegen, for veldig mange av dem har ikke behov for en kontinuerlig blodsukkermåler.

Tage Pettersen (H) [12:49:56]: Jeg tror ikke det beroliger så veldig mange at statsråden sier at hun følger med på strømprisene. Det tror jeg vi alle sammen gjør. Statsråden har nå holdt et godt foredrag om «lappeteppeøkonomien» og de store ulikhetene som er i en veldig variert kulturbransje. Nettopp det burde vært bakteppet for at man kanskje allerede skulle ha startet et arbeid med å se på hvordan man kan møte denne utfordringen.

Jeg er også orientert om at bransjen selv har løftet dette i møte med statsråden, senest i forrige uke, hvor de nærmest ble avfeid med at det var så gode koronatiltak at man ikke hadde prioritert å se på dette.

Spørsmålet mitt blir om kulturministeren har utfordret sitt eget embetsverk til å vurdere ulike ordninger over kulturbudsjettet, gitt den store variasjonen hun selv nå har gjort rede for, eller om hun har spilt dette inn til regjeringskollegaer – hun har allerede nevnt et par andre statsråder – for å komme opp med noen kortsiktige tiltak for å avhjelpe den kritiske situasjonen veldig mange står midt oppi.

Statsråd Anette Trettebergstuen [12:50:58]: Høyre i opposisjon har heller ikke forslått en ordning som treffer det mylderet av ulike kulturaktører med ulike behov. Det som Høyre har foreslått, er en ordning for småbedrifter. Det kan treffe noen, men på langt nær alle av dem også representanten her er opptatt av, eller dem jeg nevnte.

På grunn av den ekstraordinære strømkrisen og de skyhøye prisene har regjeringen prioritert å hjelpe husstandene. Vi har i tillegg laget en spesiell ordning for frivilligheten og idretten. Dette er lag og foreninger som drives på dugnad, hvis eneste alternativ er å skru opp prisene eller la færre barn og unge delta. Utover det har vi ikke laget andre strømkompensasjonsordninger ennå, men næringsministeren har sagt at han følger situasjonen nøye.

Det er heller ikke slik at vi har begynt å se på en egen ordning for dem som ikke defineres som bedrifter, men som rene kulturaktører, men når vi lager statsbudsjett eller tenker på revidert statsbudsjett, vet jeg meget godt hvilke institusjoner og hvilke grupper jeg har ansvaret for, og som nå har det ekstra tøft.

Tage Pettersen (H) [12:52:08]: Det er helt riktig at Høyre den 16. desember fremmet et forslag og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget – noe man ikke har gjort. Men på mandag besøkte jeg et kunstnerkollektiv her i Oslo. De to unge kunstnerne jeg besøkte, betaler normalt 45 000 kr i strøm; nå frykter de en tre- til firedobling av det. Vi vet at pandemien i utgangspunktet har skapt stor økonomisk usikkerhet, og så kommer dette på toppen. De kreative hodene deres er i stedet fylt opp med bekymringer for hvordan de skal få endene til å møtes.

Kulturministerens mantra har blitt at kunstnere er arbeidsfolk, men for Høyre er arbeidsfolk i denne bransjen også veldig ofte sin egen arbeidsgiver. Så regjeringen må, hvis de skal hjelpe dem, komme med gode ordninger som avlaster nettopp små og mellomstore bedrifter, som var utgangspunktet for forslaget vårt i desember.

Statsråden vet at mange kunstnere er sin egen arbeidsgiver, som jeg nå har sagt, og er hun ikke da opptatt av det også må komme ordninger som treffer disse småbedriftene – og ikke gjemme seg bak at hun ser på dem som arbeidsfolk?

Statsråd Anette Trettebergstuen [12:53:10]: Jeg gjemmer meg ikke bak noe som helst. Jeg er fullstendig klar over de utfordringene som mange kunstnere – enten de er selvstendig næringsdrivende, frilansere eller ansatt av institusjoner – nå står i. Men, som representanten selv påpeker, dette er et mylder av ulike behov og ulike organisasjonsformer. Og heller ikke den ordningen som Høyre i opposisjon har foreslått at regjeringen skulle lage, ville truffet disse. Dette er svært komplisert. Næringsministeren, som har ansvaret for næringslivet, har også sagt at man vurderer situasjonen nøye med hensyn til hvorvidt man skal komme tilbake med en ordning som treffer dem som definerer seg som småbedrifter.

Jeg følger situasjonen for dem jeg har ansvaret for, nøye. For få dager siden kom vi også med 300 mill. kr til tiltak som skal treffe enkeltkunstnere direkte gjennom eksisterende virkemidler. Det hjelper også på denne situasjonen. Men jeg er fullstendig klar over at mange nå er i en skvis, også fordi de ikke har hatt muligheten til (presidenten klubber) å inngå langsiktige strømavtaler, f.eks.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:58:15]: Det som jeg lurte mest på, var jo dette som gikk på sommerskole. Et av hovedmålene med sommerskole er at det skal kompensere for noen av de utfordringene som statsråden trekker fram knyttet til faglige og sosiale følger av det siste året med pandemi for barn og ungdom. I min hjemkommune, Lindesnes, som fikk 2,7 mill. kr til sommerskole, beskriver kommunens ansatte at sommerskolen har vært et svært behøvd tilbud for barn og ungdom etter månedsvis med smitteverntiltak og nedstenging. Også politiet beskriver at det har hatt positive virkninger i form av mindre kriminalitet og rus blant ungdom i sommermånedene. Ikke minst har det hatt gode ringvirkninger for lag og foreninger og for idretten, som også har blitt inkludert i mange kommuner, og som kjent også har blitt påvirket sterkt av pandemien.

Vi vet at det er mange andre kommuner også som underveis har uttrykt at de har vært positive til virkningene av sommerskoletilbudet, og jeg tenker at det vil være naturlig å evaluere. Har statsråden brukt tiden fra i fjor på å evaluere sommerskoletiltakene og tiltak i høstferien?

Statsråd Tonje Brenna [12:59:22]: Så vidt jeg vet, er ikke tiltaket med sommerskole i fjor evaluert spesielt. Jeg vil allikevel si at alt det vi lærer og erfarer fra tiltak vi setter inn, må vurderes og evalueres og følges tett videre. Når det er sagt, står jo Lindesnes fullt ut fritt til å gjøre også dette i året som kommer. De kan ha sommerskole hvis de mener at det er det viktigste og riktigste i deres kommune.

Jeg er opptatt av at vi klarer å lage tiltak vi både vet virker, og som virker for de rette elevene på rett sted til rett tid. Derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet se på virkningen av forskjellige tiltak som er satt inn overfor barn og unge for å kompensere for tapt faglig og sosial læring og utvikling.

I tillegg har denne regjeringen styrket kommuneøkonomien betraktelig, og det skulle tilsi at flere kommuner har anledning til å sette inn tiltak, f.eks. som sommerskole, dersom de skulle ønske det.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:00:21]: Nå ser vi at dette skoleåret også er sterkt preget av pandemien og omikron. Det har vært både gult og rødt nivå på skolene, og det har fått store følger for elevene i deres skolehverdag og fritid. Det er fortsatt mange som har behov for oppfølging på grunn av den belastningen som nedstengingene har vært for dem, både i form av faglige og kulturelle aktiviteter og i form av faglig påfyll. Sommerskoletilbudet sikrer alt dette, som et supplement til den ordinære skolen. Det er fint at kommunene kan gjøre dette selv, men det fordrer jo at det er en kommune som har økonomi til å kunne gjøre det. Og som statsråden var inne på i stad, må jo kommunene ha tid til å kunne planlegge dersom man skal kunne gjennomføre tiltak som dette, og likevel har ikke regjeringen signalisert så langt at de vil komme med ordninger. Ser statsråden noen andre tiltak som treffer de samme behovene som sommerskolen gjorde?

Statsråd Tonje Brenna [13:01:26]: Jeg tror vi skal være ydmyke for at vi vet ikke helt hva som fungerer best alle steder. Vi vet at pandemien har rammet skjevt både geografisk, sosialt og med tanke på alder, og vi vet at det har hatt veldig mye å si hvor mye støtte den enkelte elev har kunnet hente hjemmefra i perioder hvor man rett og slett har vært mer hjemme.

Derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet gjøre fire grep i det videre, for jeg tror ikke dette er over med at smitteverntiltakene nå letter – jeg tror vi må følge det over lang tid. Det første jeg har bedt dem om, er å se på konsekvensene av pandemitiltakene for de yngste elevene og begynneropplæringen. Det andre jeg har bedt dem se på, er konsekvensene av tiltakene for ungdomstrinnet. Jeg har bedt dem se spesielt på sårbare og utsatte barn og unge, og – ikke minst – jeg har bedt dem vurdere virkningen av de tiltakene som er satt inn så langt, slik at vi kan trekke erfaringer fra det og gjøre det enda bedre neste gang vi bestemmer hvilke tiltak vi skal ha i det videre.

Abid Raja (V) [13:06:13]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at også den forrige rød-grønne regjeringen var opptatt av dette, selv om vi vet at tallene under den forrige borgerlige regjeringen viste at det ble et historisk høyt antall som fikk tilbud om etter- og videreutdanning – 47 000, opp mot 50 000. Derfor er det, med tanke på det statsråden sier, litt rart at regjeringen nå likevel vil skrote kompetansekravet for lærere utdannet før 2014, og dermed forsvinner også et viktig insentiv for skoleeiere. Ikke bare for Venstre, men for samfunnet som helhet er det viktig at det satses på kompetanse hos lærerne. Arbeiderpartiet og Senterpartiets løsning betyr jo at elever i to ellers like klasser kan få undervisning av lærere med nokså forskjellig kompetanse. Det bør være bekymringsfullt også for statsråden, for jeg vet at hun er veldig opptatt av en god skole for alle barn.

Spørsmålet mitt til statsråden blir da: Når man tar bort denne muligheten med at mange lærere ikke får dette kravet om etter- og videreutdanning, blir ikke da statsråden bekymret for hvordan dette kan bli seende ut i praksis?

Statsråd Tonje Brenna [13:07:22]: Undertegnede er alltid bekymret for om vi lykkes godt nok med å tilby elevene våre god nok utdanning. Samtidig er denne omleggingen og utbreddingen av hvilke fag man kan ta etter- og videreutdanning innenfor, et uttrykk for tillit – tillit til at den enkelte lærer selv vet hva en har behov for, tillit overfor den enkelte skoleleder, som vet om behovet på sin skole, og tillit overfor kommunene, som vet noe om sitt samlede kompetansebehov.

Så vil jeg si at den forrige regjeringens satsing på etter- og videreutdanning var god. Den satsingen fortsetter også vi, fordi det er bra at man fyller på med kompetanse gjennom et arbeidsliv, og det er bra at man oppdaterer kunnskapen sin.

Men læring skjer i alle fag og på tvers av fag. Derfor har regjeringen en bredere tilnærming til kunnskap enn det den forrige regjeringen hadde. Vi vil at videre- og etterutdanning skal skje i flere fag, fordi læring skjer i flere fag, og de fagene må virke sammen til beste for elevene.

Abid Raja (V) [13:08:24]: Det er godt å høre at statsråden er bekymret, for det har man all grunn til å være. Samtidig underslår man det faktum at lærerne selv har vært ganske fornøyd med hvordan dette videreutdanningstilbudet har vært. Vi i Venstre mener at samfunnets viktigste kunnskapsarbeidere bør få muligheten til å fordype seg og videreutdanne seg i løpet av karrieren. Det er helt normalt ellers i samfunnet, andre yrker har jo slike krav og muligheter. Uten videreutdanning av lærere som ble utdannet etter gamle krav, vil det fort kunne bli et kompetansegap mellom nye og tidligere utdannede lærere, og det er det vi er bekymret for. For det er slik som jeg nevner, at evalueringen av videreutdanning viser at også lærere mener at undervisningen blir bedre etter fullført videreutdanning. Da bør det være et paradoks for statsråden at denne regjeringen fjerner en ordning som lærere selv mener gjør undervisningen bedre.

Spørsmålet blir da: Hva er det statsråden skjønner, som ikke lærerne skjønner?

Statsråd Tonje Brenna [13:09:21]: Jeg skjønte i hvert fall ikke innretningen på det spørsmålet, hvis poenget til representanten er etter- og videreutdanningen, for satsingen vår er jo tilsvarende det den forrige regjeringen hadde.

Jeg gjentar en gang til: Den regjeringen som satt før oss, hadde en god satsing på etter- og videreutdanning. Den fortsetter vi, men vi sier ikke at vi detaljstyrer fra mitt kontor i Kunnskapsdepartementet hvilke fag den enkelte lærer skal ta etter- og videreutdanning innenfor. Det må også være opp til den enkelte lærer selv. Jeg håper og tror at lærere også i framtiden selv vil ha klare formeninger om hvilke fag de ønsker seg påfyll innenfor, og at de også i framtiden vil søke etter- og videreutdanning, men jeg har tillit til at de selv vurderer det.

Jeg tror vel ikke at Laila Hovstad, som ble intervjuet i Bergens Tidende i 2018 etter å ha jobbet i 19 år i skolen og ha opplevd å bli avskiltet og stemplet som en ukvalifisert lærer, opplevde at det var akkurat tillit den regjeringen utstrålte da de ba henne sette seg på skolebenken i et eksplisitt fag de hadde pekt på. Jeg tror lærerne selv har god og riktig oppfatning av hva de trenger av påfyll av.

Guri Melby (V) [13:14:10]: Jeg må si jeg reagerer ganske kraftig på at en statsråd kommer med så mange feilopplysninger i et innlegg. For det første: Det var vårt forslag å innrette potten på tapt læring mot de områdene som var mest smitteutsatt. Det la vi inn i vårt statsbudsjett som vi laget i fjor høst. For det andre: Vi har ikke protestert når det gjelder karanteneregler for lærere. Og for det tredje: Vi prioriterte også lærerne i vaksinekøen, som den eneste yrkesgruppen i tillegg til helsepersonell og andre ansatte i skoler og barnehager.

Videre til spørsmålet: Dette er det tredje skoleåret preget av strenge smitteverntiltak, og jeg tror vi helt enige om at vi skulle ønske at vi hadde sluppet å gjennomføre disse tiltakene. Det er også sånn at dagens regjering gjennomførte tiltak på rødt nivå i januar, imot faglige råd. Da mener jeg at de også har et ekstra ansvar for faktisk å kompensere for den kostnaden som det har. Min erfaring som kunnskapsminister var at det å gi generelle rammeoverføringer til kommunene ikke ga mer penger til skolen. Vi må øremerke midlene. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å sikre at pengene når fram til den enkelte elev som trenger ekstra oppfølging?

Statsråd Tonje Brenna [13:15:13]: Jeg er glad for at representanten Melby sier at hun er opptatt av å lytte til faglige råd. Det er vel ikke helt i tråd med f.eks. diskusjonen om eksamen, som kom etter at Utdanningsdirektoratet forleden anbefalte å avlyse. Men det handler om noe av det samme, nemlig hvilke grep vi gjør for å skaffe mest mulig tid til hver enkelt elev i det som er igjen av dette skoleåret.

Jeg tror at vi over tid må følge nøye med på hvordan det utvikler seg for våre barn og unge. Det er derfor jeg har bedt om at vi evaluerer de tiltakene som allerede er satt inn, og at vi ser på hvilke flere tiltak vi kan sette inn.

Jeg tror at hvis jeg nå skulle forskuttert hva som ville virke for alle elever alle steder, ville vi fått svært dårlige løsninger. Vi har bevilget en del penger til nå, og vi kommer også til å gjøre det i framtiden. Vi følger tett og evaluerer de tiltakene som allerede er satt inn, men at vi er ferdige med dette idet smitten demper seg, eller dette statsbudsjettet utløper, tror jeg dessverre ikke vi kan regne med.

Guri Melby (V) [13:16:11]: Nei, og det er jo egentlig hele poenget mitt, at konsekvensene av denne pandemien kommer til å vare veldig mye lenger enn det smitteverntiltakene har gjort. Derfor er det viktig at vi benytter den anledningen vi har nå, til å gi en ekstra satsing for å bøte på i hvert fall noen av disse konsekvensene så raskt som mulig, men at vi også har en langsiktig plan.

Det jeg reagerer litt på, er at regjeringen framstår som såpass bakpå med tanke på disse konkrete tiltakene. Tiltaket med å gi konkrete midler til tapt progresjon til kommunene har blitt evaluert underveis, og det har vist at de pengene har blitt brukt veldig bra. De har blitt brukt på økt lærertetthet, de har blitt brukt på spesialoppfølging for de elevene som trenger det, og på intensivopplæring.

Kommunene og skolene har fått stor frihet til å forvalte disse midlene på den måten de mener er best. Det er også å vise tillit til sektoren. Så hvorfor er det denne ordningen man valgte å kutte? Hvorfor har man ikke kommet med friske midler til denne ordningen, slik at alle kommuner som faktisk har opplevd nedstengning, nå kunne ha fått etablert den type tilbud?

Statsråd Tonje Brenna [13:17:12]: Jeg kan forsikre representanten om at vi ikke er bakpå eller på noen som helst måte fornøyd. Vi jobber stadig framover. Men det er allikevel sånn at det viktigste vi gjør, er punkt 1: å holde skoler og barnehager åpne, og punkt 2: å sørge for at kommuner og fylkeskommuner har penger og folk nok til å holde hjulene i gang og ta igjen den tapte læringen lokalt. Det er en stor utfordring knyttet til sykefravær i skoler og barnehager, men jeg vet at kommunene våre og de ansatte gjør alt de kan for at barn og unge skal ha et best mulig tilbud.

Så er jeg helt sikker på at det ikke er siste gang vi diskuterer dette i denne salen, og det er forhåpentligvis ikke siste gang noen kommer på en god idé om hvilke tiltak vi kan sette inn. Men jeg tror vi allikevel skal være ydmyke på at en del av konsekvensene pandemien har hatt på barn og unge, overskuer vi ikke helt ennå. Vi vet ikke godt nok hvilke tiltak som kan settes inn mest mulig målrettet. Derfor er det blant de tingene jeg vil se på når vi følger opp dette i fortsettelsen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:22:06]: TV2 fortalte historien til Anna, som levde i et voldelig forhold, og som måtte jobbe veldig hardt for å få voldsalarm. Hennes historie er dessverre ikke unik, og hun hadde en sterk bønn til justisministeren: Vil du redde liv, så senk terskelen for å bruke omvendt voldsalarm.

I dag kan politiet skrive ut store bøter, de kan bortvise folk, og de kan konfiskere eiendeler, men de kan ikke ilegge omvendt voldsalarm når det er brudd på besøksforbud. Den forrige regjeringen sendte på høring forslag om å utvide ordningen med omvendt voldsalarm. Nå ligger saken hos Justisdepartementet. Én av tingene ministeren sa at skal vurderes, er å utvide hjemlene til politiet.

Da vil jeg spørre ministeren: Er det på tide å gi politiet mulighet til å ilegge omvendt voldsalarm når noen bryter besøksforbud?

Statsråd Emilie Mehl [13:23:00]: Dette forslaget er, som jeg sa, til vurdering i departementet etter høringen. Jeg synes i utgangspunktet at det er positivt at vi har kommet videre med dette, at det er gjennomført en høring, og at et lovforslag er på trappene. Jeg mener, i likhet med det representanten legger til grunn, at det er viktig å styrke bruken av økt voldsalarm. Da må vi se på hjemlene for det, i tillegg til det jeg var inne på i stad, som handler om politiets praktisering av de eksisterende mulighetene.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:23:40]: SV er utålmodige, og ofrene er utålmodige. Dette handler om moren som må bytte jobb og flytte, barn som må bytte skole, ofre som alltid må se seg over skulderen for å rekke å trykke på voldsalarmen. Omvendt voldsalarm snur om på dette, sånn at overgriperen som ikke følger besøksforbudet, blir elektronisk overvåket sånn at ofrene beskyttes.

Vi i SV er klare til å danne flertall sammen med regjeringen dersom det bare kommer et forslag til Stortinget. Nå sier ministeren at dette ligger til vurdering i Justisdepartementet, så mitt spørsmål vil være: Når kan vi vente et sånt forslag – når kommer det til Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl [13:24:23]: Jeg kan ikke si nøyaktig når det vil komme til Stortinget, men dette jobber jeg med, og jeg har vært opptatt av å følge opp dette siden vi kom inn i regjering. Jeg gleder meg til vi kan danne flertall med SV for å få dette på plass.

Ingunn Foss (H) [13:27:01]: Jeg konstaterer at statsråden ikke svarer direkte på spørsmålet. Jeg vil følge opp med å si at den prosessen som regjeringen har lagt opp til, innebærer at tingretter nå kastes ut i en kaotisk prosess, og at en vesentlig del av makten over organiseringen av domstolene flyttes fra Stortinget til lokalpolitikere og fagforeninger, i tråd med det som står i plattformen. Det er i så fall en helt ny måte å styre organiseringen av statsmakten på. I høringsnotatet finner man ikke spor av at regjeringen drøfter det spørsmålet. Heller ikke under kapitlet om prinsipielle spørsmål nevner regjeringen det mest prinsipielle spørsmålet av alle, hvem som skal ha makten over organiseringen av domstolene.

Så spørsmålet mitt er: Hva tenker statsråden om de prinsipielle sidene ved å overlate makten over organiseringen av domstolene til lokalpolitikere, og hvorfor er ikke dette drøftet i høringsnotatet?

Statsråd Emilie Mehl [13:27:53]: Det som er nytt av denne regjeringens politikk når det gjelder domstolene, er at vi ønsker å lytte til forskjellige innspill fra rundt omkring i landet. Det ønsket ikke den forrige regjeringen å ta inn over seg da man sendte forslaget om å sentralisere domstolene på høring. Det kom veldig mange motforestillinger til å slå sammen domstolene til større enheter. En rekke tidligere selvstendige domstoler ble omgjort til rettssteder mot sin vilje og mot lokale syn.

Jeg vil oppfordre representanten Foss til å unngå å lage mer styr rundt dette enn det er grunnlag for, hvis man er bekymret for at det blir mye støy. Dette er ganske enkelt: Vi har sendt et forslag på høring. Der kan de som ønsker det, uttale seg. Vi har sagt at vi ønsker å gå tilbake til den desentraliserte domstolstrukturen og gjenopprette selvstendige domstoler, med mindre det er bred lokal enighet mellom domstolene, de tillitsvalgte og kommunene om å opprettholde dagens struktur.

Ingunn Foss (H) [13:28:55]: Det er allerede mye støy fra tunge aktører innenfor sektoren. Jeg vil følge opp med et spørsmål om noe som står i høringsnotatet: «Flere sorenskrivere ivaretar på en bedre måte maktbalansen mellom domstolene og de øvrige statsmaktene.»

Spørsmålet er da: Hvilket grunnlag har regjeringen for en slik påstand? Vil regjeringen da ta initiativ til en oppdeling også av lagmannsrettskretsene og ansette flere lagmenn, som åpenbart vil være en konsekvens hvis et slikt prinsipp skal legges til grunn?

Statsråd Emilie Mehl [13:29:31]: Norge har en tradisjon, som strekker seg over flere århundrer, for å ha selvstendige sorenskrivere rundt i landet. Konsekvensene av å gå bort fra det var noe den forrige regjeringen ikke vurderte særlig nøye da man valgte å sentralisere bort mange av disse sorenskriverne. Det er også en utvikling som har blitt forskuttert gjennom den kampanjen Domstoladministrasjonen har ført for å få sentralisert domstolene gjennom en årrekke, hvor man bl.a. har innført felles ledelse, som egentlig var ment å være en snever unntaksregel for tilfeller der f.eks. en sorenskriver ved en tingrett har gått av med pensjon, og så har man mistet sorenskriveren sin og blitt lagt under en annen tingrett. Det mener jeg har vært en uheldig utvikling. Jeg ønsker en domstolstruktur som sikrer lokal forankring og sikrer selvstendige domstoler i hele Norge, også i framtiden.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:32:18]: Det er ganske utruleg å høyre ein statsråd som her kjem med konkrete framlegg om å pulverisere ein ny struktur, konkret i Sogn og Fjordane, i eit fylke der det er full fagleg einigheit om det ein no gjer, kome med generelle påstandar om at ho ser i media enkelte andre plassar i landet at det er ueinigheit. Kvifor går ikkje statsråden då konkret på dei plassane der det er ueinigheit, i staden for å gå laus på og føreslå å bryte opp vellukka nye organiseringar som det er full ro om. Eg kan sitere Senterparti-ordføraren Jenny Følling i Sunnfjord, som sa det veldig godt sist veke. Ho sa: Dei samanslåtte einingane fungerer godt, og det er viktig å få ro og levere kvalitet.

Når det kjem generelle påstandar om at det er uro i enkelte delar av landet, kvifor går ikkje statsråden konkret på dei delane? Kvifor føreslår ho då å fyre opp ein ny fogderistrid i Sogn og Fjordane, i eit fylke der ein no har (presidenten klubbar) funne samla løysingar, og der (presidenten klubbar igjen) ein no ønskjer litt meir ro.

Statsråd Emilie Mehl [13:33:26]: Som det framgår av Hurdalsplattformen, og som også ligger til grunn for høringsnotatet, vil regjeringen gjøre unntak der hvor det er lokal enighet om å beholde strukturen. Så hvis det er full lokal enighet i Sogn og Fjordane, er vel ikke dette noe problem for representanten. Da vil dette komme til uttrykk i høringen, og saken er grei.

Jeg har sendt ut et forslag som gjelder hele landet, og så har jeg – til forskjell fra forrige regjering, hvor Venstre også satt – tenkt å gå inn i de innspillene som kommer. De vil kunne variere fra sted til sted i Norge, fordi Norge er et variert og mangfoldig land. Noen steder kan det hende at den nye strukturen fungerer godt, mens den ikke fungerer like godt andre steder, og det vil jeg lytte til. Det forslaget forrige regjering la fram, ble gjennomført uten at man lyttet til lokale stemmer veldig mange steder, og jeg ønsker å legge opp til en mer demokratisk prosess enn det.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:34:23]: Då har iallfall statsråden stadfesta at ho ikkje kjenner til noka ueinigheit i fagmiljøet i Sogn og Fjordane, og at det ho føreslår – for Sogn og Fjordane sin del – ikkje spring fram av noko lokalt ønske, men fordi regjeringa har sagt det i Hurdalsplattforma. Det er altså sentralt bestemt av Senterpartiet og Arbeidarpartiet at ein skal gå laus på Sogn og Fjordane, også der det er full einigheit, og der ho ikkje kan vise til nokon i fagmiljøet som meiner at det ho føreslår er ein god idé. Det synest eg iallfall er interessant.

Så ber eg òg statsråden: No står du på Stortingets talarstol, og statsråden veit at det blei gjort endringar i prosessen på bakgrunn av lokale innspel. Stortinget skjerpa bl.a. inn at bemanninga av domstolar i distrikt med fire dommars årsverk eller mindre skal haldast oppe, minst på same nivå som i dag. Dette veit du, dette er ikkje ein skulevalsdebatt, du er på Stortingets talarstol. Så seier du at ein kan behalde det viss det er full lokal einigheit. Betyr det at viss det er éin kommune, styrt av rettruande senterpartistar, som vil tilbake til det gamle, då er det ikkje full lokal einigheit, og då kan … (presidenten klubbar).

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:35:31]: Beklagar, president!

Statsråd Emilie Mehl [13:35:33]: Jeg vil ikke akseptere at representanten tillegger meg den type intensjoner eller meninger som sies her, som jeg opplever å ikke ha. Jeg har vært tydelig på at jeg ikke kan ta stilling til hvordan strukturen for domstolene skal se ut basert på hvem som er lengst framme i den offentlige debatten. Men det er mye uenighet i denne saken, og det har det også vært tidligere. Jeg ser fram til å få uttalelser gjennom høringen, og jeg vil ta stilling til saken basert på en grundig høringsrunde og en god prosess. Så ser jeg fram til at vi også i framtiden har en god løsning for både tingretten og jordskifteretten i Sogn og Fjordane. Jeg mener at det er veldig fint hvis det er full lokal enighet om at dagens løsning er bra, og hvis ikke vil jeg vurdere endringer.