Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kirsti Bergstø (SV) [10:18:45 ] (komiteens leder og ordfører
for sakene): I de sakene vi behandler nå, forlenges og gjeninnføres
økonomiske tiltak som skal bidra til å avhjelpe negative økonomiske
konsekvenser av pandemien og av smitteverntiltakene. Det fremmes nødvendige
lovforslag og bevilgningsforslag knyttet til tiltakene. Jeg har
lyst til å starte med å takke komiteen for et godt samarbeid, komitésekretariatet
for usedvanlig fleksibilitet og også regjeringspartiene for konstruktivt
samarbeid om saker der SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har
kommet til en enighet.
I en av innstillingene
behandles forslag til endringer i kompensasjonsytelse for selvstendig
næringsdrivende og frilansere, permittering, dagpenger, sykepenger,
omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger. Dette er ordninger som
sikrer trygghet og forutsigbarhet i folks liv når pandemi og smitteverntiltak
preger arbeid og setter begrensninger for livet og økonomien. Det
har derfor vært viktig å forlenge og forbedre tiltakene fordi pandemien
har blitt en forskjellskrise. Derfor må også krisetiltakene vare
så lenge krisen varer. Selv om mange er vaksinert, flere kan være
i arbeid gjennom lønnsstøtte og vi øyner et håp om normalitet, er
det mange som fremdeles er hardt rammet, både i Norge og i verden.
Globalt ser vi at de ti rikeste i verden har doblet sine formuer, mens
99 pst. av verdens befolkning har tapt enormt. Ulikhetene har økt
noe voldsomt under pandemien.
Hvordan samfunnet
møter krisen, er avgjørende for hvordan vi kommer ut på den andre
siden, hvem som taper, og hvem som vinner, mulighetene for å bygge gode
samfunn gjennom sterke fellesskap. Derfor har det vært avgjørende
for SV å fremme en rettferdig krisepolitikk, en politikk som sier
at de som står i front, ikke skal bære de tyngste byrdene. Det kan
bare fellesskapet demme opp for, og det bidrar vi til i dag både
gjennom at krisetiltakene forlenges ut mars – det gir forutsigbarhet
og en økonomisk trygghet – og gjennom de forbedringene som ligger,
f.eks. at de som opplever at det tidligere dagpengegrunnlaget er
grunnlag for beregningen når man blir permittert på nytt, skal få
en støtte på 1 500 kr i måneden. Det er for å demme opp for en skikkelig
fattigdomsfelle siden mange av dem som er permittert, har jobbet
i bransjer som i utgangspunktet har lave lønninger.
Det er også gledelig
at flertallet samles om en viktig forsterkning av de sosiale ordningene
for både arbeidsfolk og selvstendig næringsdrivende. Frilansere,
taxisjåfører, kunstnere og andre selvstendige får kompensert mer
av inntektene de har tapt som følge av den nye smittebølgen. 70 pst.
av tidligere inntekt skal kompenseres, og vi ser at det har blitt
godt mottatt av dem som trengte det budskapet.
Det er brede ordninger
som treffer mange folk, men vi har også samlet oss om at de som
har blitt kastet ut av arbeidsavklaringspenger, karensår, igjen
kan søke seg inn i ordningen. Det vil kunne gi økonomisk trygghet
til en gruppe som lever i stor økonomisk usikkerhet, og som har
blitt ekstra hardt rammet av pandemien.
Det er en sårhet
i samfunnet som politikken må plastre. Vi har sett musikere som
har solgt instrumentene sine. Det er toner som ikke spilles igjen.
Vi har møtt taxisjåfører som ikke ser ungene sine fordi dagene i
bilen blir så lange i håp om inntjening. Det er en tid de aldri
får tilbake. Butikkarbeidere, sjåfører, helsepersonell har utsatt
seg selv og sin helse for et enormt press gjennom pandemien, og
de som har møtt våre unger, som selv er ung, og som står på trappene
av læretid og et liv som de forhåpentligvis snart skal komme ut
i, og helt ut i, trenger at vi har en klok og fellesskapsorientert
krisepolitikk som har bredden og rettferdigheten, og som sørger
for at det er velferden som er grunnlaget for trygghet, mot en tryggere
morgendag.
Tuva Moflag (A) [10:24:06 ] : Da dette nye Stortinget trådte
sammen tidligere i høst, holdt jeg et innlegg hvor jeg sa: «Pandemien
vi nå er på vei ut av (...)». Det var ord jeg kanskje ikke burde
ha brukt når jeg ser tilbake, for det tok ikke så lang tid før vi
på nytt var på full fart inn i pandemien igjen.
Regjeringen, både
denne og den forrige, har snakket om lengde på krisen og hvor lenge
tiltakene skal vare. Vi har vært tydelige på at de økonomiske tiltakene
for arbeidsfolk skal vare like lenge som de inngripende tiltakene.
Før jul ble det derfor varslet at regjeringen ønsket å forlenge
disse kompensasjonsordningene ut februar, opprinnelig. Når vi nå
behandler denne saken i Stortinget fem uker etterpå, vet vi at situasjonen
fortsatt vil være krevende en stund framover. Derfor mener vi at det
var riktig å forlenge disse ordningene med ytterligere én måned.
Det gir forutsigbarhet, og det gir trygghet.
Samtidig ser vi
veldig mange positive tegn rundt oss nå, heldigvis. Selv om smitten
øker ganske kraftig, går innleggelsene ned. Jeg skal ikke si igjen
at nå er vi på vei ut av pandemien, for det kan komme og bite meg
i rumpa en gang til, men jeg har håp om at det vi ser nå, er positive
tendenser som vil fortsette.
I tillegg til
å forlenge ordningene ut mars, forbedrer vi flere av ordningene,
for som kollega Kirsti Bergstø har vært innom, er det de som har
vært rammet aller hardest, som ble rammet på nytt 13. desember.
Jeg vil trekke fram tre viktige forbedringer vi nå gjør med ordningene.
Det ene er at de som har dagpenger som en del av beregningsgrunnlaget
sitt for nye dagpenger, får et tillegg på 1 500 kr i måneden. Det
andre handler om selvstendig næringsdrivende og frilansere, som
får økt kompensasjonsgraden fra 60 til 70 pst. Mange av dem som
er selvstendig næringsdrivende og frilansere, er tilknyttet kulturlivet,
en bransje som ble hardt rammet av de nye nedstengningene før jul,
med planlagte julekonserter som ikke ble noe av, og eventer som
er satt på vent.
Den siste forbedringen
jeg vil trekke fram, gjelder arbeidsavklaringspenger. Selv om den
underliggende tendensen i arbeidsmarkedet nå er tegn til bedring,
og at arbeidsgiverne er på jakt etter arbeidskraft, vet vi at de som
sto langt unna arbeidsmarkedet før pandemien, står kanskje enda
lenger unna arbeidsmarkedet nå. Mange som går på arbeidsavklaringspenger,
har opplevd å bli kastet ut i karens i et arbeidsmarked som har vært
vanskelig. I denne enigheten vi behandler her i dag, får de som
er på et karensår, lov til å søke på arbeidsavklaringspenger på
nytt, uten at disse 52 ukene må gås fullt ut.
Jeg vil legge
til en veldig god nyhet som arbeids og inkluderingsministeren har
lagt fram i dag – som vi ikke behandler i dag, men som er varslet
i dag – og det er at denne regjeringen foreslår å fjerne karensåret
permanent. Det er også noe som bidrar til trygghet og forutsigbarhet
framover.
Nå skal vi prøve
å gå fra en unntakssituasjon, fra en ad hoc-situasjon, til å jobbe
med langsiktige forbedringer for samfunnet vårt. Nå skal vi gjøre
oss klare til å hjelpe dem som skal tilbake i jobb. Nå skal vi gå
over fra kriseordninger til permanente ordninger. Vi skal gå over
til å få folk inn i jobb, vi skal gå over til å kvalifisere folk
i jobb, og vi skal gå over til å tette det kompetansegapet som har
oppstått i samfunnet vårt. Problemet nå er at det er mange som har
behov for arbeidskraft, men den arbeidskraften som er ledig, matcher
ikke med det behovet som er der ute. Det er den virkelig store oppgaven vi
står overfor i tiden framover.
Til slutt vil
jeg selvfølgelig takke SV og Senterpartiet for veldig godt samarbeid
med å komme fram til den enigheten vi skal vedta i dag. Jeg har
også lyst til å takke de andre partiene i komiteen for tålmodighet
og fleksibilitet, for det er sånn at man ikke alltid nødvendigvis kommer
i mål på minuttet, og da er det fint med kolleger som er fleksible.
Henrik Asheim (H) [10:29:15 ] : Smitteverntiltakene som kom
i desember, er noe vi etter hvert har blitt vant til. Etter hvert
som smitten øker, er det også nødvendig å gjøre de nødvendige grepene
for å sørge for at liv og helse settes først. Like fullt betyr det
også at en hel del næringer og arbeidsfolk har opplevd nye restriksjoner
og nedstenginger som har gått ut over dem.
Når vi nå ser
at svært mange blir smittet av en mindre farlig virusvariant, omikron,
betyr det at mange nærkontakter havner i karantene. Fraværet på
mange arbeidsplasser kan bli svært stort, og det er ikke slik at
alle jobber og alle bedrifter bare kan koble sine ansatte opp på
hjemmekontor. Noen må være fysisk til stede for å kunne gjøre jobben
sin.
Gjennom hele denne
pandemien har det blitt gjort justeringer i kompensasjonsordninger,
både for folk og for bedrifter. Det som er en utfordring her, er
at usikkerheten er unødvendig stor. Regjeringen foreslår å rulle
tilbake en del kompensasjonsordninger for næringslivet i februar.
For arbeidsfolk kommer vi i dag til å vedta å forlenge ordningene
ut mars, mens det først er i april regjeringen har varslet å komme
med en ny strategi for hvordan de skal håndtere pandemien langsiktig.
Dette gjør arbeidet naturligvis vanskeligere for oss på Stortinget, som
skal ta stilling til disse spørsmålene, men først og fremst skaper
det en unødvendig usikkerhet for folk over hele landet.
Som Høyre også
gir uttrykk for i merknader i denne saken, er det gode grunner til
å forlenge en rekke ordninger ut mars. Men vi vil samtidig advare
mot risikoen ved at flere kan bli innelåst i ordninger samtidig
som arbeidslivet, som representanten Moflag helt riktig påpekte,
etterspør arbeidskraft, og vi vet at det samtidig er rekordmange
ledige jobber. Vi må etter hvert tilbake til normale nivåer, og
de særskilte tiltakene må avvikles så snart smittesituasjonen og
nivåene på smitteverntiltak tillater dette. Det er altså rekordmange
ledige jobber, og ledigheten samlet sett er svært lav. Vi må også
sørge for at bedriftene våre har tilgang på folk.
Høyre er enig
i at koronapandemien kan vanskeliggjøre enkelte aktiviteter som
skal bidra til å kvalifisere flere mennesker til jobb, f.eks. de
som deltar i kvalifiseringsprogrammet, eller som har aktivitetsplikt
knyttet til sin sosialhjelp. Det kan derfor være gode argumenter for
at de aktivitetene som ikke er mulig å gjennomføre av smitteverntiltak,
bør kunne utsettes. Like fullt må det også være en klar forventning
fra Stortinget om at terskelen for å avlyse denne type aktivitet
skal være svært høy. Vi vil gjerne også minne om at svært mye kan
gjennomføres innenfor de smitteverntiltakene som nå gjelder.
Så til noen konkrete
uenigheter mellom Høyre og stortingsflertallet: Både Høyre og Fremskrittspartiet foreslår
å redusere arbeidsgiverdagene på sykepenger til tre dager fremfor
fem dager, slik som flertallet går inn for. Det mener vi er viktig
fordi fraværet, som sagt tidligere, vil bli unormalt høyt i tiden
som kommer. Sammen med de andre utgiftene som mange bedrifter nå
opplever, rammer dette særlig de bransjene som ikke kan ha folk
på hjemmekontor, også de bransjene som normalt sett blir utsatt
for de strengeste smitteverntiltakene.
Så foreslår også
flertallet å fjerne regelen om tre dagers ventetid for å motta dagpenger
for dem som blir ledige eller permittert i mars måned. Dette gir
svært lite mening, både for dem som ble permittert i desember, januar
og februar, og for dem som blir det i april. Det er helt åpenbart
at det er tekniske løsninger som gjør at man kun kan gjøre dette
i mars. Like fullt gir det så lite mening at Høyre kommer til å
gå imot dette forslaget. I forlengelsen av det er også verdt å stille
seg spørsmålet om det er riktig tidsbruk for Nav å skulle nå utarbeide
en ny ordning for en isolert gruppe som blir permittert i mars,
fremfor å bruke tiden og kreftene på å hjelpe alle dem som er ledige.
Så foreslår flertallet
å innføre en sjablongmessig utbetaling på 1 500 kr i måneden til
dagpengemottakere som også har dagpenger som beregningsgrunnlag
for sin nåværende dagpengesats, altså de som har vært permittert
det siste året. Dette mener også Høyre at er en rar innretning,
særlig ettersom det samme flertallet stemmer mot Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstres forslag om å utbetale 1 000 kr til alle som ble permittert,
arbeidsledig eller er på AAP fra desember, som kompensasjon for
strømprisene.
Så alt i alt er
Høyre enig i mange av de forlengelsene som gjøres, og at de gjøres
på kort sikt, selv om vi etter hvert må komme tilbake til normale
nivåer. Samtidig mener vi at flertallet gjør en del små og merkelige
grep som har større problemer enn de har fordeler.
Til slutt vil
jeg ta opp de forslagene som Høyre er en del av.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Då
har representanten Henrik Asheim teke opp dei forslaga som han refererte
til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:34:33 ] : Det vi nå skal behandle,
er forslag om kompenserende tiltak overfor de store ekstrakostnader
som pandemien betyr for norsk arbeidsliv. Jeg vil takke for grundige
og langvarige, men krevende forhandlinger med SV. Resultatet må ha
blitt bra, for det er støtte fra nærmest et enstemmig storting til
det som vi kom fram til i fellesskap.
Det er veldig
viktige inntektssikringstiltak som vi kommer med nå, som gjelder
ansatte, sjølstendig næringsdrivende, frilansere og bedrifter. Det
er mer enn ti ulike ordninger. Regjeringa hadde foreslått forbedringer i
2022 i en økonomisk størrelsesorden på over 2,2 mrd. kr. Nå plusses
det ytterligere på. Det er forbedringer med en kostnadsramme på
over 850 mill. kr. Vi snakker altså om totalt sett forbedringer
for de gruppene som trenger det, i en størrelsesorden på snart 3,1 mrd. kr.
Alle ordninger
blir utvidet minst til og med mars, altså en måned. Jeg vil si at
alle de endringene vi har gjort i forhandlingene med SV, er målrettede
endringer, som svar på det representanten fra Høyre sa. Slik er
det også når det gjelder den såkalte sjablongmessige ordningen.
Det gjelder ikke mange mennesker, men for dem det gjelder, er dette
laget sånn at det skal ha størst mulig presisjon overfor dem som
ble permittert etter den 13. desember, og som tidligere under pandemien har
vært permittert og dermed nå har et lavere dagpengegrunnlag enn
en ville hatt hvis en ikke hadde hatt en tidligere permitteringsperiode.
Vi har også fått
forbedringer for sjølstendig næringsdrivende og frilansere. Det
er en kompensasjonsordning som dekker inntil 70 pst. av tidligere
inntekt inntil seks G, som også skal vare til og med mars.
Vi fjerner regelen
om tre dagers ventetid for ansatte som mottar dagpenger for mars,
og vi reduserer antall dager med arbeidsgiverfinansiering, fra seksten
til fem dager, for fravær som skyldes covid-19-pandemien.
Når det gjelder
sjølstendig næringsdrivende, er det tilsvarende. Sykepenger fra
folketrygden gis i den samme perioden, fra sjette dag ved sykefravær.
Men, som alle vet, inntektssikringen for sjølstendig næringsdrivende
er langt lavere enn den 100 pst. dekningen som gjelder for lønnsmottakere.
Det er en viktig
forbedring når det gjelder arbeidsavklaringspengene. De som søker
på arbeidsavklaringspenger før 1. juli i år, skal ikke blir hindret
av reglene om karensår. Og som representanten Tuva Moflag sa, fremmer
regjeringa forslag om å ta vekk den generelle karensperioden. Samtidig,
og det vil jeg understreke, er arbeidsavklaringspenger en midlertidig
ordning. Det er ingen varig ordning, så her må en også ha søknader
som da blir innvilget.
I forbindelse
med arbeidsavklaringsordningen vil jeg si dette: Det er svært stort
fokus på inntektssikringen i arbeidsavklaringsordningen. Det er
altfor lite fokus på arbeidsavklaringen og ikke minst det som handler
om å få arbeidskvalifisering. De som ikke er berettiget til uføretrygd
og som skal ut i arbeidslivet, må få en langt bedre arbeidskvalifisering,
slik at ikke AAP-ordningen blir det som det, under ulike regjeringer,
i altfor stor grad har vært: et venteværelse. Det fortjener ikke
disse menneskene. Her har regjeringa en stor jobb å gjøre.
Til slutt vil
jeg bare si at partiet Rødts hovedlinje er generelt å by over regjeringas
forslag og avtale med SV nærmest uansett. Jeg synes ikke det er
særlig tillitvekkende. Jeg har lyst til å si det. Jeg har tenkt
på å si det før, men nå sier jeg det. Jeg synes ikke det er særlig
tillitvekkende. Jeg synes at en skal ha en nærmere avklaring av hvordan
ordningene virker, og hvordan ordningene kan praktiseres. Vi fra
regjeringssida er veldig opptatt av det og har presise løsninger
ut ifra de premissene.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:39:55 ] : Først og fremst ønsker
jeg å takke komiteen for samarbeidet i sakene som behandles under
ett i dag. Det har vært jobbet på høygir for å lande sakene raskest
mulig, og litt deviasjon fra normalen har vært nødvendig for å få fram
de enkelte partienes mening.
Det er viktige
saker, som dreier seg om arbeidstakerens stønad i en vanskelig periode,
og om arbeidsgiverens minst mulige byrde i en pandemi med mye smitte. Komiteen
er enig om tiltak som sikrer arbeidstakeren gode ordninger, men
er ikke like enig om hvor gode ordningene skal være for å lette
på arbeidsgiverens byrde i pandemien.
Regjeringspartiene
og SV gjør ikke nok for å redusere de store kostnadene mange virksomheter
har knyttet til høyt sykefravær disse dagene. Manglende handlekraft skaper
utrygge arbeidsplasser. Det er vel og bra at regjeringen utvider
tiltakene til å gjelde en måned ekstra for arbeidstakeren, men vi
savner en utstrakt hånd til de bedriftene som nå står i svært krevende
situasjoner grunnet høyt sykefravær. Vi risikerer at arbeidsplasser
går tapt fordi den økonomiske byrden blir for stor. Vi er helt avhengig
av et næringsliv som fungerer, for å ha trygge arbeidsplasser. Derfor
mener Fremskrittspartiet at arbeidsgiverperioden for koronarelatert
sykefravær må reduseres til tre dager. Det er helt nødvendig for
å avlaste virksomheter med stort sykefravær.
Smittetallene
i sommer og høst har vært svært mye lavere, og før oktober hadde
vi en arbeidsgiverperiode på tre dager. Derfor er det lite logisk
når regjeringen og SV bare velger å la folketrygden ta over sykepenger
fra dag nummer seks, og vi undrer oss over hva man mener er annerledes,
sett i forhold til i fjor. Tvert imot er situasjonen mer krevende
for mange virksomheter. Disse ekstra dagene som arbeidsgiveren må
betale for, utgjør store summer for enkelte bedrifter.
Regjeringen skriver
i Prop. 1 S Tillegg 1 S for 2021–2022 at en forlengelse av særordninger
med utvidet rett til sykepenger og omsorgsdager er viktig for å
dekke «det økonomiske tapet enkeltpersoner ellers ville fått ved
å følge helsemyndighetenes anbefalinger». Dette støtter Fremskrittspartiet.
Videre skriver regjeringen i samme proposisjon at slikt fravær i
all hovedsak skjer i løpet av arbeidsgiverperioden på 16 dager,
og at folketrygden dermed ikke vil få merutgifter av betydning.
Det kan ikke forstås på noen annen måte enn at regjeringen mener
det er helt rimelig at arbeidsgiveren skal stå med en vesentlig
del av kostnadene for at arbeidstakeren følger myndighetenes råd
og anbefalinger. Å sende disse signalene til arbeidsgiveren kan
ikke vi stå inne for, og vi mener derfor at jf. smittesituasjonen
bør arbeidsgiverperioden reduseres til tre dager.
Øyeblikksbildet
for tiden er at det settes nye smitterekorder. Regjeringen innførte
før jul inngripende tiltak som rammet samfunnet og næringslivet
spesielt, noe som medførte at mange titusener ble permittert. Noen av
disse tiltakene er blitt lettet på, men fortsatt er mange permittert
rundt om i landet. Regjeringen og Stortingets flertall med unntak
av Fremskrittspartiet har bestemt seg for å stramme inn permitteringsregelverket
fra 1. mars. Dette betyr at lønnsplikten for arbeidsgivere skal
øke fra 10 til 15 dager. Vi mener at dette er et helt feil signal
å sende ut til bedrifter som allerede har stått i det og tatt en
stor støyt. Fremskrittspartiet mener at det eneste riktige er å
etterkomme næringslivets ønske om å redusere arbeidsgiverperioden
til fem dager.
Det kan se ut
som flertallet i denne salen tror at norsk næringsliv er Sareptas
krukke, og den er utømmelig. De økende kostnadene som næringslivet
opplever, skjer samtidig som regjeringen sender en skatteregning på
10 mrd. kr til norsk næringsliv. Dette synliggjør at vi har fått
en regjering med et støtteparti som ikke skjønner, eller i verste
fall ikke bryr seg om, næringslivets utfordringer. I sum skaper
regjeringen og SV med dette utrygge arbeidsplasser.
Det er viktig
at vi stiller opp for norske arbeidsgivere, slik at vi ikke risikerer
at arbeidsplassene går tapt fordi den økonomiske byrden blir for
stor. Vi er som sagt helt avhengig av at næringslivet fungerer.
Med dette anser
jeg Fremskrittspartiets forslag i sak nr. 4 som framlagt.
Presidenten: Då
har representanten Dagfinn Henrik Olsen teke opp det forslaget han
viste til.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:44:26 ] : Da statsminister
Gahr Støre kom til Stortinget den 30. november i fjor, var hovedbudskapet
hans at pandemien ikke var over – og det hadde han dessverre helt rett
i.
På det tidspunktet,
altså i slutten av november i fjor, var alle krisetiltakene for
arbeidsfolk i ferd med å bli avviklet. Derfor fremmet Rødt på det
tidspunktet et hasteforslag om å forlenge den høyere dagpengesatsen
og alle de andre kriseordningene for arbeidsfolk på ubestemt tid.
Det gjorde vi
fordi vi tror at forutsigbarhet og trygghet har mye å si for folk.
Det har noe å si om man bekymrer seg for at om tre uker, om fire
uker, kommer man til å miste flere tusen kroner i måneden i inntekt,
noe som skjer hvis den forhøyede dagpengesatsen ikke blir forlenget,
eller – aller, aller verst – om man kan havne utenfor dagpengeordningen,
noe som skjer hvis dagpengeperioden ikke blir forlenget.
Derfor har Rødt
i flere omganger vært opptatt av at kriseordningene for arbeidsfolk
ikke kan bli forlenget i små porsjoner av gangen, for forutsigbarhet
og trygghet er veldig viktig for folk. Det mener vi også nå. Og
til representanten fra Senterpartiet kan jeg si at det er litt rart at
man skal synes det lite tillitvekkende at et parti for arbeidsfolk
prøver å sikre gode, forutsigbare rammer for arbeidsfolk. Vi tror
ikke at folk velger å være arbeidsledig, at hvis de ser at ordningene
er kjempegode, så har de lyst til å være arbeidsledig. Vi tror at
folk har lyst til å jobbe, og hvis de er arbeidsledige, skal de
sikres inntekt og forutsigbarhet, og det vil de gjerne ha langt
fram i tid.
Det ligger en
veldig viktig politisk uenighet mellom regjeringen og Rødt, og det
handler om det forhøyede dagpengenivået, altså at man får 80 pst.
av inntekten opp til 300 000 kr. Det mener Rødt var en så god forbedring
for arbeidsfolk at vi vil at det skal være en permanent ordning.
Vi ser etter hver eneste mulighet til å styrke interessene til arbeidsfolk.
Når det kommer en krise som gir oss muligheten til å få med oss
selv høyresiden på å gjøre det midlertidig, ja da kjemper Rødt for
at det skal bli en varig forbedring. Sånn pågår den politiske kampen
fra arbeidsgiversiden, fra kapitaleierne, og sånn bør den også foregå
for oss som støtter opp om arbeidsfolks interesser.
Derfor foreslår
vi lengre forlenging for å sikre forutsigbarhet, og når det gjelder
det forhøyede dagpengenivået, foreslår vi faktisk også i vårt alternative
budsjett at det skal være en permanent forbedring av sikkerhetsnettet
for arbeidsfolk fordi det helt spesielt treffer dem som har lav
inntekt, godt. Det er en slags lavlønnstillegg, som egentlig er
en rettferdighetstanke som jeg skulle tro at flere andre partier
også støtter opp om.
Så er det i denne
ordningen, som ble lagt fram nå – og Rødt kommer til å stemme for,
det skal sies, både flertallets tilråding og mindretallsforslagene
fra høyresiden – mange gode forbedringer, men det er også en gruppe som
fortsatt ikke har krav på noe som helst når de mister jobben. Det
er studentene. Vi har sett oppslag i f.eks. NRK om studenten Karina,
som måtte flytte hjem til foreldrene sine fordi hun ikke hadde råd
til mat. Det er ikke alle studenter som har foreldre som kan ta
dem inn og dekke matregningen, eller sende dem et par tusen ekstra i
måneden for å dekke strømregningen. Det er helt ulogisk at arbeidsfolk
som tilfeldigvis også studerer, skal bli behandlet som annenrangs
arbeidsfolk. De står side om side med andre folk i baren, på Kaffebrenneriet
og i butikkene, og de bør ha de samme rettighetene. Derfor foreslår
Rødt en midlertidig ordning som gjør at studenter også har rett
på dagpenger.
Hvis vi skal bevare
dugnadsånden gjennom krisen, kan man ikke kutte ordninger for dem
som rammes hardest, eller forlenge dem i siste liten. Stortinget
innførte bedre inntektssikring for koronaledige for å hjelpe dem da
krisen traff oss. Mange trenger fortsatt den hjelpen. Alle de som
blir, og som er permittert eller har mistet jobben og ikke kommer
seg tilbake i arbeidslivet, har det fortsatt vanskelig økonomisk.
Og i debatten som var rett før, som finanskomiteen hadde, snakket
vi en del om kompensasjonsordningene for næringslivet. Og vi har
sett ganske mange dårlige eksempler på at både store bedrifter og
eiere som er blant verdens rikeste, beriker seg på den koronapolitikken
som høyreregjeringen førte fram til nå. Derfor er vi i Rødt glade
for at det kommer bedre innskrenkinger for næringslivet, men vi
skulle ønske at man kunne sikre en bedre forutsigbarhet for arbeidsfolk
i kriseordningene, og også se at i krisetider er det rom for varige
forbedringer.
Jeg tar til slutt
opp de forslagene Rødt er en del av.
Presidenten: Då
har representanten Marie Sneve Martinussen teke opp dei forslaga
ho refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:49:38 ] : Dei sakene som Stortinget
handsamar i dag, både sakene frå finanskomiteen, frå arbeids- og
sosialkomiteen og seinare i dag også frå energi- og miljøkomiteen,
handlar sjølvsagt om pengar, om kroner og øre, for å hjelpe folk
som slit med å få kvardagen til å hengje i hop, og for bedrifter
og næringsdrivande som slit med å halde hovudet over vatnet. Men
samtidig handlar dei også om kva signal vi sender ut, om kven vi
ser, kven vi ikkje ser, kven vi strekkjer oss langt for å hjelpe,
og kven vi ikkje strekker oss fullt så langt for å hjelpe, midt
under ein pandemi eller for så vidt ei straumkrise, som vi har saker
om seinare i dag.
Sakene er ein
del av ein større heilskap, og eg trur at det er nettopp det som
bl.a. til har ført det opprøret vi har sett, og framleis ser, i
serverings- og utelivsbransjen og i kulturlivet i Noreg. Dei har
under pandemien, kanskje spesielt den siste tida, fått ei kjensle
av at vi driv med eit storstilt flasketuten-peikar-på-spel, og at
flasketuten peikar på dei kvar einaste gong nye tiltak skal setjast
inn. Det trur eg ikkje minst kulturlivet har følt på den siste tida.
Det at vi får på plass rause og gode ordningar for å hjelpe både
folk og bedrifter og aktørar i desse næringane, er etter Venstre
sitt syn kolossalt viktig.
Eg har lyst til
å seie to ord særskilt om kulturlivet. Kulturlivet er eit ganske
mangfaldig økosystem. Det er lett å tenkje at det består av dei
store institusjonane, ofte tungt finansiert over statsbudsjettet,
og at det er mange frivillige som held på på dugnad. Men innanfor
kulturlivet har ein òg veldig mange som driv og skal tene pengane
sine, slik som andre bedrifter, og ein har ikkje minst veldig mange
frilansarar, sjølvstendig næringsdrivande, folk som driv for seg
sjølv, tek oppdrag og er ekstra sårbare når ei krise rammar og heile
inntektsgrunnlaget deira forsvinn og blir pulverisert over natta.
Difor må vi ha breie, gode ordningar som både sørgjer for at mest mogleg
aktivitet kan haldast i gang, og som gjev skikkeleg økonomisk kompensasjon
både til dei store og til dei mange små i kulturlivet, akkurat som
i andre bransjar som blir særskilt råka.
Det er interessant
når vi her høyrer Raudt snakke mykje om alle som har utnytta systemet
og fått for mykje pengar dei siste åra. Venstre meiner at hovudproblemet
ikkje er at så veldig mange har utnytta systemet og fått for mykje
pengar. Hovudproblemet er at veldig mange små bedrifter, små næringsdrivande,
mange som slit for å få hjula til å gå rundt også i næringslivet,
ikkje har fått god nok hjelp. Det er dei vi må hjelpe, det er dei vi
må strekkje oss endå lenger for å hjelpe enn det regjeringspartia
og SV no har lagt opp til i innstillingane.
Venstre si hovudtilnærming
er: Korleis kan vi berge arbeidsplassar? Korleis kan vi berge bedrifter?
Korleis kan vi særskilt hjelpe dei små til å kome seg gjennom denne
krisa? Difor går Venstre inn for at vi skal redusere arbeidsgjevarperioden
i sjuketrygda ned til tre dagar, slik det var då pandemien først
slo inn, i 2020. Det framlegget som ligg på bordet frå Høgre og
Framstegspartiet når det gjeld det, støttar Venstre. Vi er ikkje
medforslagsstillar fordi vi ikkje sit i komiteen. Tilsvarande meiner
vi at frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande må ha rett til
sjukepengar frå folketrygda frå fjerde dag. Det er òg eit framlegg
som ligg inne, som Venstre støttar heilhjarta. Vi kjem også frå
Venstre si side til å støtte framlegget frå Raudt om at sjølvstendig
næringsdrivande og frilansarar skal ha ei kompensasjonsgrad på 80 pst.
og ikkje 70 pst., slik det ligg inne frå regjeringspartia og SV. Det
meiner vi er eit riktig og fornuftig handslag til nokre av dei som
har strevd mest og opplevd mest usikkerheit under pandemien.
Frå Venstre si
side er vi glade for at desse sakene no kjem på bordet. Det er sjølvsagt
mykje i innstillingane som vi støttar. Omsider kjem det no saker
som tek vekk mykje usikkerheit for mange, men på dei punkta eg no nemnde,
meiner Venstre at regjeringspartia og SV ikkje stiller opp nok.
Her vil vi gå lenger.
Statsråd Hadia Tajik [10:54:46 ] : Etter ei tid med ein noko
nær normal kvardag snudde situasjonen brått på seinhausten i fjor.
Mutasjonen omikron gjorde at situasjonen og den vidare utviklinga
vart svært usikker, og regjeringa såg seg då nøydd til å innføra
strenge smitteverntiltak. Me veit veldig godt at både smitteutviklinga i
seg sjølv og smitteverntiltaka er ei stor påkjenning, både for arbeidstakarane
og for arbeidsgjevarane. Regjeringa var difor raskt ute med å varsla
og innføra tiltak som kunne bøta på påkjenningane for både arbeidsfolk
og næringsliv.
Det er jo slik
at tiltaka må vara like lenge som krisa varer. Det har vore utgangspunktet
for denne regjeringa heile vegen. Prop. 48 L vart laga med situasjonen
før jul for auge, og han vart lagd fram i starten av januar. Difor meiner
me òg at det er heilt riktig no å få dei justeringane som Stortinget
har lagt opp til, med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i spissen.
Dette er endringar som legg vekt på sosial rettferd og på det å
kunna ha ei inntekt å leva av, både under og ikkje minst etter pandemien.
Sjølv om arbeidsmarknaden
og økonomien i landet i det store er i betring, er ikkje utviklinga
like god for alle, og det er ein del bransjar som no opplever svært krevjande
tider. Då er me nøydde til å jobba langs to spor. Det eine handlar
om sjølve koronahandteringa; det handlar om å gje ein tryggleik
til folk og til bedrifter i det som er ein svært vanskeleg situasjon.
Det andre sporet handlar om å ta tak i dei underliggjande strukturelle
utfordringane som me har i norsk arbeidsliv og norsk arbeidsmarknad,
som var der før koronaen, og som kan verta forsterka ytterlegare
av koronaen. Dels handlar det om veksten i unge uføre som me såg
under den førre regjeringa, dels handlar det om utviklinga i talet
på langtidsledige, og dels handlar det om å rydda opp i bransjar
der det ikkje er tilstrekkeleg ordna forhold i dag.
Men denne proposisjonen
og denne innstillinga tek altså for seg det første sporet, det som
handlar om handteringa av koronasituasjonen. Det handlar bl.a. om
forlenging av krisetiltak slik at dei varer ut mars, det handlar
om å styrkja tiltak for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar,
det handlar om å gje ei betre inntektssikring for folk som har vore
permitterte i fleire omgangar, og det handlar om å fjerna dei tre
ventedagane for å kunna få dagpengar.
Spor to ser eg
veldig fram til å diskutera ved seinare anledningar, for det vil
vera behov for fleire strukturelle endringar for å betra situasjonen
til arbeidsfolk. Det handlar om forhold som den førre regjeringa
ikkje gjorde nok for å få bukt med.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Henrik Asheim (H) [10:58:00 ] : Den 20. januar skrev kommentator
i VG, Astrid Meland, at hun hadde funnet ut at krisestøtteenheten
i Justisdepartementet hadde sendt ut et brev til alle departementene
om at man måtte planlegge for et sykefravær på over 20 pst. Da blir spørsmålet
hvorfor regjeringen ikke foreslår også å redusere arbeidsgiverdagene,
både for frilansere, for selvstendige og for vanlige arbeidsgivere,
ned til tre dager, slik som det var tidligere i pandemien, da også
sykefraværet var lavere enn det det anslås å bli nå.
Statsråd Hadia Tajik [10:58:32 ] : Eg registrerer dobbeltkommunikasjonen
frå høgrepartia på korleis koronapandemien bør handterast. På den
eine sida ser dei ut til å vera veldig opptekne av at ein så raskt
som mogleg må over på mest mogleg ordinære ordningar. Dei uttrykkjer
seg frå denne talarstolen kritisk til at ein har valt å forlengja
ein del av dei ordningane som rettar seg særleg mot arbeidsfolk.
På den andre sida går dei opp på talarstolen og ber om at ein skal
redusera arbeidsgjevarfinansieringa av sjukefråværet ytterlegare
– sjølv om dagens regjering har teke omsyn til nettopp det at ein
risikerer auka sjukefråvær, ved å redusera arbeidsgjevarperioden
og finansieringa av han ned til fem dagar, og at me òg har vore
veldig tydelege på at det skal gjelda heile fyrste halvår.
Me vil sjølvsagt
følgja situasjonen tett og nøye og gjera justeringar om det skulle
vera behov for det.
Henrik Asheim (H) [10:59:27 ] : Jeg vil først minne statsråden
om at Høyre stemmer for en forlengelse av de ordningene for arbeidsfolk
som hun viser til. Det som er spørsmålet, er jo hvorfor hun ikke
gjør det samme for arbeidsgivere, de som nå sliter med mange utgifter
på en gang.
Det tar meg over
til det andre spørsmålet, og det er at statsråden i proposisjonen
skriver at i løpet av januar og februar ville 16 500 mennesker falt
ut av dagpengeordningen dersom man ikke forlenget. Dette tallet
vil naturligvis bare bli høyere og høyere jo lenger man forlenger.
Når vi nå forlenger ut mars, noe Høyre stemmer for, vil det også
bety at vi når den magiske 104-ukersgrensen for ganske mange mennesker
som har vært på dagpenger hele veien.
Da blir mitt spørsmål
til statsråden: Har hun en plan for hvordan hun skal håndtere det
faktum at på ett tidspunkt vil vi gå tilbake til normale ordninger
fordi smitteverntiltakene rulles tilbake? Hvordan vil hun da håndtere
at mange som går på dagpenger, vil falle ut av ordningen?
Statsråd Hadia Tajik [11:00:22 ] : Det er heilt riktig, som
representanten Asheim påpeiker, at på eitt eller anna tidspunkt
vil det vera naturleg at ein ikkje lenger held fram med å forlengja
koronaordningane. Det er viktig at me òg har ein debatt om det,
ikkje minst fordi det er mange som då har stått utanfor arbeidslivet
ganske lenge, og som ikkje har hatt den tilknytinga til arbeidslivet
og den utviklinga det kan gje for kompetansen og moglegheitene til
kvar enkelt.
Då vil eg nytta
anledninga til å minna om at denne regjeringa har valt å styrkja
driftsbudsjettet til Nav med 175 mill. kr. Det er varige pengar,
ikkje mellombelse pengar, som førre regjering gav til Nav. Det er
heller ikkje eit gjennomgåande avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt,
som førre regjering kalla det, som var gjentekne innhogg i driftsbudsjettet
til Nav, og som mange opplevde kunne svekkja dei moglegheitene Nav hadde
til å gje folk den oppfølginga dei trong. I tillegg har dagens regjering
styrkt talet på tiltaksplassar samanlikna med det den førre regjeringa
hadde lagt opp til i 2022-budsjettet.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:01:31 ] : Undertegnede la merke
til at statsråden sa at høyresiden har vært kritisk til de ordningene
man velger å innføre for arbeidstakere, men det er jo ikke riktig.
Vi støtter helt og fullt opp om det. Men det vi er kritiske til,
er at man ikke fokuserer like sterkt på arbeidsgiveren. Derfor ønsker
jeg å stille statsråden et direkte spørsmål:
Hva er den logiske
forklaringen på at man nå, når det er en vesentlig høyere smitte
enn tidligere – riktignok ikke så mange sykehusinnleggelser, men
folk er likevel borte fra jobb, fordi man er i karantene – trenger en
dårligere ordning enn tidligere?
Statsråd Hadia Tajik [11:02:11 ] : Det er ikkje rimeleg å gjera
den typen samanlikning som representanten her gjer, der han seier
at ein har ei dårlegare ordning enn tidlegare. Vel, ein hadde ein
annan koronasituasjon enn ein har i dag. Koronasituasjonen i dag
knyter seg til virusvarianten omikron, som ein veit smitter lett, og
som ein òg har indikasjonar på at ikkje gjev den same typen sjukdomsløp
som ein risikerte med tidlegare variantar. Ein er òg i ein situasjon
der ein veldig stor del av befolkninga ikkje berre er vaksinerte,
men òg dobbeltvaksinerte. Mange er òg trippelvaksinerte. Då er ein
sjølvsagt nøydd til å gjera heilskaplege vurderingar av korleis
ordningane bør vera innretta. Me har uansett vore opptekne av at
ein skal redusera finansieringa av arbeidsgjevarperioden for sjukefråvær,
og det har me tydeleggjort ved å ta det ned til fem dagar.
Men det å samanlikna
det – utover det – med tidlegare fasar av koronapandemien, er ikkje
noko ein utan vidare kan gjera.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:03:11 ] : Jeg deler ikke statsrådens
oppfatning av dette, for er man i nærkontakt med noen som har fått
påvist korona, er man fortsatt nødt til å være i karantene, og man
er fortsatt nødt til å ta de grepene som myndighetene pålegger en. Da
blir det en logisk brist i at man ikke skal ha en like god ordning
for arbeidsgiverne, som nå må ta en stor økonomisk byrde.
Deler ikke statsråden
dette synspunktet?
Statsråd Hadia Tajik [11:03:42 ] : Eg trur eg har greidd ut
gjentekne gonger no for vurderingane til regjeringa, men det eg
må innrømma at eg vert stadig meir nysgjerrig på og betutta over,
er vurderingane til høgrepartia, både Framstegspartiet og Høgre.
Begynner me å bevega oss i ei retning av at næringslivet skal meir eller
mindre fullkompenserast for det som er ein krevjande situasjon,
mens arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande må stadige verta
møtte med motargument frå høgresida om kvifor deira ordningar skal forlengast
eller forbetrast? Det synest eg er veldig vanskeleg å forstå.
Det er sjølvsagt
viktig at me i denne krevjande tida stiller opp for arbeidsfolk,
sjølvstendig næringsdrivande, frilansarar og bedriftene. Det har
denne regjeringa gjort. Det viste òg den førre debatten her i dag,
der ein diskuterte nokre av ordningane for næringslivet, inkludert
lønsstøtteordninga.
Kirsti Bergstø (SV) [11:04:43 ] : Fra SVs side gleder vi oss
til å ta fatt på andre store utfordringer i arbeidslivet og samfunnslivet
når normalsituasjonen begynner å tegne seg opp, og vi har forlenget
krisetiltakene så lenge krisen varer. Statsråden gjentok nettopp
det viktige og betryggende budskapet i sitt innlegg. Nettopp hvor
lenge krisetiltakene skal vare, er en viktig del av diskusjonen
vi har her i dag.
Derfor vil jeg
bare forsikre meg om at statsråden, med sitt utsagn om at krisetiltakene
må vare så lenge krisen varer, vil komme til Stortinget med initiativ
om å forlenge krisetiltakene om det vurderes som nødvendig før de
tiltakene vi forsterker og forbedrer i dag, løper ut.
Statsråd Hadia Tajik [11:05:40 ] : Me kjem sjølvsagt til å
følgja situasjonen tett, slik som representanten Bergstø etterlyser.
Og viss omstenda skulle gjera at det er nødvendig, vil me koma tilbake
med forslag om forlengingar. Men eg tillèt meg å leggja til at eg
håpar at det ikkje vert nødvendig. Eg håpar at me vil koma nærmare ein
normalsituasjon. Det er mange underliggjande strukturelle problem
i det norske arbeidslivet og i den norske arbeidsmarknaden som koronasituasjonen
gjer det vanskelegare å rydda opp i, for det er mange som opplever
at deira krevjande situasjon vert forsterka under pandemien. Eg
kan uansett forsikra representanten Bergstø om at me kjem til å
følgja situasjonen tett og sjølvsagt ha kontakt med Stortinget om
det når det er naturleg å ha det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Kathy Lie (SV) [11:06:40 ] : Det er en gruppe mennesker som
ikke treffes av noen av de andre ordningene som gjelder for ansatte,
permitterte og arbeidsledige, som likevel har lidd store tap under
pandemien. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan ikke få lønnsstøtte
og har ikke krav på dagpenger. Derfor er det laget en egen kompensasjonsordning
for denne gruppen.
Selvstendig næringsdrivende
og frilansere finnes i mange næringer, men det er spesielt mange
av dem som jobber i kulturbransjen. Store deler av kulturen måtte stenge
på grunn av smitteverntiltak midt i høysesongen for juleshow og
konserter. De fikk ikke noe permitteringsvarsel. De sto praktisk
talt på scenen, og lyset slukket, og sceneteppet gikk ned.
Kompensasjonsordningen
for selvstendig næringsdrivende og frilansere ble foreslått å skulle
dekke 60 pst. av tapt inntekt fram til 28. februar. Jeg er veldig
glad for at vi nå har blitt enige med regjeringspartiene om å øke kompensasjonen
til 70 pst. og å forlenge ordningen ut mars. Jeg er glad for at
statsråden nå bekreftet at hun vil se på om det er nødvendig å forlenge
ordningene hvis pandemien skulle tilsi det.
Selvstendige kulturarbeidere
står fortsatt i en svært krevende situasjon, hvor mange i praksis
fortsatt har yrkesforbud. De forbedringene som SV har fått gjennomslag
for i forhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil føre
til at flere kan klare å betale regningene sine og har råd til kanskje
ikke biff, men smør på brødskiva.
Vi trenger kunst
og kultur. Da er det svært viktig at vi sørger for at det er noen
der ute som holder ut, noen som fortsatt ser en framtid som kulturarbeidere,
også etter at vi har lagt pandemien bak oss. Bransjen frykter stor
kompetanseflukt fordi hverdagen for folk blir for krevende og for
uforutsigbar. Det er fortsatt utfordringer for selvstendige og frilansere
i kulturnæringen. Men med det vi vedtar her, tar vi et skritt i
riktig retning for at flere skal holde ut, og for at det skal være
mulig å få kulturnæringen på fote igjen etter pandemien. Vi vet
at det vil ta lengre tid for kulturnæringen enn for mange andre bransjer,
så det er viktig at vi står på for best mulig ordninger for dem
som rammes hardt nå.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 3–6.
Votering, se voteringskapittel