Hårek Elvenes (H) [10:03:29]: Takk for svaret.

I 2020 inngikk Norge, Sverige og Finland en ny avtale om forsterket forsvarssamarbeid. Avtalen gjør det enklere å koordinere og samarbeide om militære operasjoner i krise og konflikt. Dette skjer samtidig som Sverige og Finland samkjører sine forsvar med NATO så langt som mulig, uten å være medlem. De nordiske landene har jo, som kjent, langt på vei sammenfallende sikkerhetspolitiske interesser. Vi ser nå at Sverige har forsterket sin militære beredskap. Hva skal til for at Norge iverksetter forsterkede militære tiltak, slik som vi nå har sett i Sverige?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:04:15]: Det som skal til for at Norge gjør det samme, er at vi ser en økende trussel mot norsk territorium. Det har vi så langt ikke sett. Vi har økt årvåkenhet, vi følger med på hva som skjer i nord, vi følger med på hva som skjer i Østersjøen og Svartehavsregionen, og vi følger selvfølgelig også nøye med på hva som skjer i områder lenger øst i Europa. Så langt er det iverksatt en del tiltak innenfor det som er forsvarssjefens mandat, dvs. økt årvåkenhet i nord og noe økt beredskap på noen avgrensede områder. Utover det har vi ikke vurdert det som nødvendig å iverksette ytterligere tiltak.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:05:13]: Europa er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden avslutningen av den kalde krigen. Det er en uprovosert aggresjon fra Russland mot Ukraina med betydelig styrkeoppbygging både på grensa til og i Ukraina. Det gjør at Russland igjen kan angripe Ukraina, og det kan skje på svært kort varsel. På tross av iherdig diplomatisk innsats for å avverge konflikt ville det være naivt å tro at faren for krig ikke er reell. Russland angrep Georgia i 2008, angrep Ukraina og annekterte Krim i 2014 og har drevet krigføring i Ukraina i åtte år.

Akkurat nå er det mange østlige allierte som uttrykker sin tydelige bekymring for det som skjer i deres umiddelbare nærområder, og NATO planlegger nå for en del defensive tiltak på eget territorium. Hvordan mener regjeringa at Norge best kan engasjere seg i NATO i den nåværende situasjonen for å fortsette å være en troverdig og forutsigbar alliert?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:06:14]: La meg først si at jeg deler vurderingen av den spente situasjonen vi ser. Det er Russland som er ansvarlig for denne økte spenningen, og det er også Russland som er ansvarlig for å deeskalere den situasjonen, altså senke spenningen gjennom å redusere sitt militære nærvær.

La oss håpe at den diplomatiske kanalen som man nå forsøker, når fram, for ingen er tjent med noen annen løsning enn at vi klarer å løse dette på fredelig, diplomatisk vis, og at det er mulig for partene å bevege seg i en retning som begge parter kan leve med. Så langt har Russland framsatt ultimative krav som det er umulig for NATO – og for de vestlige nasjonene – å imøtekomme. Så la oss håpe at de møtene som skal være denne uka, fører fram.

Norge har en kontingent i Litauen. Utover det har vi per nå ingen planer om å øke vårt nærvær i de baltiske statene. Dersom vi skulle få en henvendelse og situasjonen skulle eskalere ytterligere, vil selvfølgelig det måtte vurderes, og da vil også regjeringen komme tilbake til Stortinget med det på egnet måte.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:07:18]: Jeg er glad for signalene, både om at Stortinget naturlig nok vil bli involvert, og om at regjeringa har til vurdering det som eventuelt kommer fra NATOs side.

Den forrige regjeringa prioriterte tungt å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet gjennom NORDEFCO, helt tilbake til da vi hadde formannskapet i 2014. Den ulike sikkerhetspolitiske tilknytningen landene hadde til bl.a. NATO, har ikke vært til hinder for det. Det har resultert i mange konkrete ting, som f.eks. dialog om felles operasjonsplanlegging, deling av radardata, bruk av hverandres luftrom, osv. Dette tjener Norges sikkerhet på flere måter, bl.a. fordi en økt spenning i Østersjøregionen fort kan forplante seg til nordområdene.

Gitt den utviklingen vi nå ser, hvilke konkrete planer har regjeringa for ytterligere å styrke NORDEFCO og det nordiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet innenfor de rammene vi har i NATO?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:08:16]: Norge har formannskapet i NORDEFCO i år. Min ambisjon er å utvide og utvikle det nordiske samarbeidet ytterligere. Det er et godt initiativ som er tatt, og jeg deler representantens vurdering av at det er nye områder det er mulig å samarbeide ytterligere om, som planlegging, logistikk og felles øvelser. Nå anskaffer også Finland F-35, som burde gi felles muligheter, kanskje også industrielt, på det området. Så min ambisjon og regjeringens ambisjon er åpenbart å utvide det nordiske samarbeidet ytterligere, utover det som allerede er gjort.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:09:10]: Jeg skal ta en litt annen innfallsvinkel enn den forrige taleren. Jeg skal være litt mindre hauk. Man skal lytte til NATO, og vi er faktisk medlem av NATO, så vi skal påvirke NATO også, ikke bare lytte til dem. Nå skal NATO i juni vedta et nytt strategisk konsept. I det konseptet ønsker USA å fjerne Russland som en strategisk partner. Det er dårlig nytt for Norge.

Vil forsvarsministeren på møtet i juni, eller i forkant av det møtet i juni, prøve å påvirke USA slik at man beholder Russland som en strategisk partner, og selvsagt også beholder Ukraina som partner?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:09:57]: Det er et veldig godt spørsmål. Det er riktig at det nye strategiske konseptet skal besluttes til våren, i Madrid, der NATO bl.a. i større grad fokuserer på sitt nærområde og på hjemmeområdet, som det blir sagt, i det strategiske konseptet. Jeg tror det vil være uklokt å fjerne Russland som strategisk partner. Vi vil ha nytte og fordeler av å ha en god dialog. Avspenning er like viktig som avskrekking.

Det å ha god dialog med Russland er også et av regjeringens mål. Vi har klart – også siden 2014 – på noen områder å opprettholde en dialog med Russland, også innenfor det militære området. Det har vært viktig for oss i nord at vi har hatt det. Det vil være enda viktigere i tiden framover, og jeg tror det vil være klokt å beholde et partnerskap.

Himanshu Gulati (FrP) [10:14:15]: Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, bruker Norge nå omtrent 3,3 mrd. kr hvert år på å subsidiere utenlandske studenter i Norge. For noen år siden var det, ifølge NRK, Russland, Kina og Nepal som toppet listen over utenlandsstudenter i Norge. I innstillingen fra utdanningskomiteen i fjor, til meldingen En verden av muligheter, skrev både Senterpartiet og de andre rød-grønne partiene at det var et mål å få flere utenlandske studenter til Norge. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvor mange flere milliarder mener han det er riktig at norske skattebetalere bruker på å subsidiere utenlandske studenter før man eventuelt vurderer å innføre en studieavgift?

Statsråd Ola Borten Moe [10:14:52]: Det er ikke bare et mål om flere utenlandske studenter i Norge. At norske studenter skal ut og studere, er også et mål som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. Det å ha utenlandske studenter her hos oss og det at våre egne drar ut i verden, tror jeg er en veldig god måte å lære å kjenne verden på, lære å kjenne andre perspektiver på, og ikke minst en måte å orientere seg på i en verden som er stadig mer global. Vi kommer som sagt til å videreføre det systemet som det har vært bred enighet om i Stortinget – dvs. gratisprinsippet for høyere utdanning i Norge.

Jeg vil ta avstand fra deler av de tallene som representanten Gulati trekker opp, bl.a. på bakgrunn av at en ikke kan skjevbehandle, heller ikke i prinsippet, mellom norske og svenske studenter eller danske og tyske, så lenge det er innenfor EØS-avtalens virkeområde. Det er rett og slett ikke mulig.

Himanshu Gulati (FrP) [10:16:01]: Studentene har med rette, etter min mening, følt seg som taperne etter at regjeringens budsjett for 2022 ble endelig. Studiestøtten økes ikke. Regjeringen foreslår ikke flere studentboliger enn den forrige regjeringen, og flere valgløfter fra regjeringspartiene er dessverre brutt. Flere av studentorganisasjonene har krevd at studieavgiften knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, G, og at den økes til 1,5 G, som vil være en økning fra dagens nivå på ca. 1,2 G. Fremskrittspartiet har foreslått det samme i sitt alternative budsjett. Jeg lurer derfor på om statsråden vil takke ja til en invitasjon til å møtes, hvor vi på tvers av politiske skillelinjer forplikter oss til i løpet av denne stortingsperioden å knytte studiestøtten til grunnbeløpet, G, og å øke den til 1,5 G for landets studenter.

Statsråd Ola Borten Moe [10:16:49]: Jeg vil minne representanten Gulati om at vi i Norge har den kanskje mest sjenerøse studiefinansieringsordningen i verden. Ikke bare er høyere utdanning gratis for alle, den er i stor grad til stede over hele landet. Vi har et veldig godt system for studiestøtte, helt uavhengig av foreldrenes økonomi, som kommer alle til gode.

Det er også sånn at gjennom enstemmige vedtak i Stortinget, har man i hele perioden de siste 15 årene prisjustert studentstøtten. Det har også kommet en betydelig opptrapping ved at den ellevte måneden nå er fullfinansiert for alle. Regjeringen har vært tydelig på at vår prioritering ligger i å innføre en tolvte måned for voksne studenter med omsorgsansvar for barn. Det mener vi er en riktig prioritering. Og så har vi fått på plass viktige velferdsordninger som treffer denne gruppen i inneværende statsbudsjett, bl.a. halv pris på tannhelse for de aldersgruppene det gjelder.

Himanshu Gulati (FrP) [10:17:55]: Det virker for meg som om statsråden ikke vil forplikte seg til en økning til 1,5 G, slik flere studentorganisasjoner har bedt om. Statsråden var inne på elleve måneders studiestøtte. Dette var forrige regjering – hvor også Fremskrittspartiet var med, fra 2017 til 2020 – med på å trappe opp gjennom en fireårsperiode. I Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens første budsjett er det som nevnt lite for studentene. Spesielt når det gjelder studiestøtte, er flere studentorganisasjoner skuffet. Selv om statsråden ikke vil forplikte seg til en økning til 1,5 G, vil jeg spørre ham om han kan love at studentene får økt studiestøtte av denne regjeringen, og om han eventuelt kan gi en indikasjon på hva slags ambisjoner de har for å øke studiestøtten.

Statsråd Ola Borten Moe [10:18:40]: La meg først tilføye at Fremskrittspartiet har sittet med regjeringsansvar i nesten de åtte foregående årene, og man har støttet statsbudsjettet i alle. Man vil ikke finne spor av noe av det Gulati her nå foreslår.

Vi er opptatt av at vi skal ha en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er helt ok at man jobber ved siden av studiene. Ikke bare er det en viktig arbeidskraftreserve for nasjonen og for alle som bor her, det er også sånn at det er viktig læring for studentene, etter mitt skjønn. Man kommer tettere på arbeidslivet, og man kommer tettere på den virkeligheten man uansett er nødt til å møte når man er ferdig utdannet.

Vi kommer til å fortsette å forbedre studiestøtteordningen, men prioriteringen kommer til å være rettet inn mot de årlige prisjusteringene som alltid kommer, og så kommer det til å være målrettede tiltak inn mot de gruppene som trenger det mest. Den gruppen som spesifikt er nevnt, er studenter med omsorg for små barn.

Himanshu Gulati (FrP) [10:19:43]: I Fremskrittspartiets tid i regjering var vi nettopp med på å øke studiestøtten fra ti til elleve måneder. Jeg registrerer at statsråden ikke vil love en økning i studiestøtten til alle landets studenter utover prisjustering.

Mitt siste spørsmål handler om de reportasjene som bl.a. TV 2 har hatt fra Bergen og andre steder, om at mange av landets studenter bor i gamle og utslitte studentboliger. Noen stammer fra 1960-tallet og har ganske utdaterte fasiliteter. Dette har også min kollega Silje Hjemdal fokusert på. En av grunnene til at disse studenthyblene fortsatt brukes selv om de forfaller, er at dagens tilskuddsordninger ikke gir rom for å pusse opp gamle, eksisterende studenthybler, kun for å bygge nye.

Jeg lurer derfor på om statsråden vil ta tak i dette og forplikte seg til ikke bare å øke tilskuddet til studentboliger, men også sørge for at deler av tilskuddet kan gå til å pusse opp gamle studenthybler som trenger oppussing.

Statsråd Ola Borten Moe [10:20:35]: Regjeringen har ambisiøse målsettinger om å øke byggingen av studentboliger i Norge, opp mot 3 000 boliger i året. I år er det hjemlet 1 650 nye studentboliger. Vi har også en generell utfordring knyttet til å utløse de studentboligene det faktisk bevilges penger til.

Når det gjelder problematikken som representanten Gulati tar opp, ytes det ganske generøse tilskudd fra statens side for bygging av studentboliger. Det er for å holde husleia nede. Så er det sånn at studentsamskipnadene må ta et ansvar for å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen sin løpende, etter hvert som den blir eldre. Hvis vi innfører et tilskudd for oppussing av eldre studentboliger, vil ikke samskipnadene ha et insitament for å ta vare på eksisterende bygningsmasse. Det er etter mitt skjønn ikke heldig.

Rauand Ismail (MDG) [10:21:41]: Studenter som begynte å studere i 2020, er nå halvveis inn i sin bachelorgrad og har knapt opplevd hvordan det er å ha en vanlig studietid. Vi vet også at mange studenters økonomi rett og slett ikke strekker til.

Derfor lurer jeg på: Utover det statsråden allerede har lovet skal komme – forsinket strømlån og videreføring av det som var igjen av fjorårets krisepakke for studentene – vil statsråden komme med en ny krisepakke og gjøre som studentene ber om: innføre dagpenger for studenter og fjerne enmetersregelen i undervisningssituasjoner? Hvis ikke – hvorfor ikke?

Statsråd Ola Borten Moe [10:22:17]: Til hovedinngangen på spørsmålet, som er den vanskelige situasjonen norske studenter har vært i knyttet til pandemibekjempelsen, er jeg 100 pst. enig. Det har vært en uhyre krevende situasjon både for elevene i skolen vår og ikke minst for studentene, som nå på to år knapt har hatt en normal hverdag. Jeg tror det er vanskelig å forestille seg hvor vanskelig og tungt det kan være, for studenttiden handler da om alt det den ikke skal handle om, og i tillegg får man konsekvenser knyttet til ensomhet, sosial isolasjon og manglende interaksjon med både lærestedet og andre.

Vi har tatt tak i dette med ganske omfattende krisepakker til studentene og samskipnadene, og det ligger nå til behandling i Stortinget. Det jeg har å tilby på mitt felt, er ordninger gjennom Lånekassen, så spør representanten om dagpenger, ligger det hos en annen statsråd. Så langt har Stortinget ikke vært villig til å åpne for dagpenger for studenter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:26:41]: Eg heng meg veldig opp i omgrepet «modne område», at statsråden på fiskeri berre adopterer det omgrepet. Modent for kven? Statsråden har ansvar for fiskeria. Dette er rike område for fiskeri. Det er fiskeområde. Fleire har også definert det som fiskefelt. Dette er gyteområde for makrell og tobis. Tobis har allereie blitt utfordra ganske mykje i Nordsjøen, men no kjem det ytterlegare utfordringar for ein nøkkelbestand for norsk fiskeri.

Statsråden seier at det er utanfor hans konstitusjonelle ansvar, men det meiner eg er feil. Fiskeriministeren har ansvar for fiskeri. Dette er avgjerder som gjeld fiskeri direkte. Ein kan ikkje peike på nokon andre statsrådar her som tar ansvaret for fiskeria. Da er spørsmålet: Ser statsråden dette som problematisk i det heile? Er det gjort nokre berekningar frå hans departement om kva konsekvensar dette vil ha for norsk fiskeri?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:27:44]: Vi har en lang og god historie der de største funnene handler om at vi er rimelig gode på sameksistens i landet vårt. Det er grunnlaget for at vi har klart å utvikle en verdensledende petroleumsindustri samtidig som vi i fjor satte ny rekord i sjømateksport. Vi har en god forvaltning som samhandler godt. Mitt ansvar er å se til at fiskeriene har de utviklingsmulighetene som de skal ha. Gjennom de siste 50 år har vi utviklet en havbruksnæring som bidrar tungt til lys i husene, til arbeidsplasser i kystsamfunnene og til to tredjedeler av sjømateksporten. Ja, det er viktig å være føre var, det er viktig å passe på, men jeg mener at vi gjennom en lang historie har vist at næringer kan sameksistere i havområdene våre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:28:44]: Eg må seie eg er skuffa over svaret, altså at Noreg er så vanvitig god på sameksistens. Kor har ein det frå? Vi veit at det var øydeleggjande for tobisbestanden sist ein opna opp for leiteløyve i Nordsjøen. Det var midt i eit veldig viktig gytefelt for tobisbestanden. Vi veit korleis andre typar aktivitetar til havs også påverkar, anten det er militær aktivitet utanfor Andøya, eller det er oppdrettsaktivitet langs kysten. Vi veit at dette påverkar. Det er tjukt med rapportar om det. At sameksistens ikkje er noko problematisk for det ville marine livet i havet, er feil. Vi er ikkje der i Noreg at vi berre kan putte inn all mogleg aktivitet, og så får det ingen konsekvens. Spørsmålet til slutt er om statsråden vil gjennomføre ei kartlegging i samråd med fiskeripolitiske myndigheiter, fagmyndigheitene, om kva konsekvensar dette vil ha for fiskeria.

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:29:47]: Først: Hvis representanten ønsker å sitere meg på hva jeg sa, vil jeg anmode han om at jeg blir gjengitt på hva jeg faktisk sa. Jeg har aldri tatt til orde for at vi er vanvittig gode på sameksistens. Jeg ordla meg ganske annerledes. Det er også sånn at hvis vi ser bakover, har vi mange gode eksempler på hvordan vi får sameksistens til å fungere godt, men vi har også eksempler på at det ikke fungerer. Det må vi lære av, men i stort vil jeg si at vi er gode på det, og det er en kompetanse, en kunnskap og en kultur som jeg ønsker at vi skal arbeide videre med.

Så er det nok en avstand mellom SV og regjeringspartiene knyttet til hvordan man ser på framtiden for norsk olje- og gassnæring. Regjeringen har slått fast at vi ønsker å utvikle – ikke avvikle – og bygge ny industri på skuldrene til olje- og gassnæringen. Det er nok sånn at når vi gjør opp statsbudsjett, må vi ikke bare passe på at utgiftene strekker til – vi skal også ha næringer nok til å ha en inntektsside som henger i hop med dette.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:30:58]: Den viktigaste inntektskjelda til Noreg historisk har vore fiskeria, og der er det tydelegvis stor forskjell på SV og regjeringspartia. Vi ønskjer å hegne om dei ville marine artane i havet. Alt tyder på at det kjem til å bli mykje viktigare for inntektene til Noreg i overskueleg framtid dersom ein klarer å ha ein berekraftig bruk av dette. Det er grunnen til at vi er så knallharde på det.

Så er det ei sak som er veldig lik denne, som handlar om bruk av havet. Det gjeld eit prosjekt som blei sett ned av den førre statsråden på området, Ingebrigtsen frå Høgre, der han etter kvart såg at det var stor konflikt om bruk av havet på kystlinja og fjordlinjene. Der kan ein med dagens regelverk gi dispensasjon til store garnbåtar med 700 garn, slik at dei kan kome inn i f.eks. Breivikfjorden på Sørøya for å fiske. Det fører til at ein pressar ut dei minste båtane og øydelegg vinterfisket for dei. Ingebrigtsen var interessert i rett og slett å setje inn ei knallhard bestemming mot det i samband med reguleringa. Kvifor har dagens statsråd stoppa det arbeidet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:32:06]: Til det representanten Knag Fylkesnes uttrykker om ambisjonene for norsk fiskerinæring, kan jeg ikke si annet enn at det deler jeg fullt ut. Vi kan skape mer. Norske fiskerier vil kunne bidra mer til felleskapet i framtiden. Men jeg er også helt sikker på at vi må utvikle nye næringer i havet.

Vi vet alle sammen at oljealderen på et eller annet tidspunkt er over, og da må vi klare å utnytte de mulighetene som ligger også for andre næringer i havet. Vi kan skaffe mer klimavennlig mat til en verdensbefolkning som vokser, vi kan skape mer energi fra havet. Mulighetene er store. Jeg har fått et stort ansvar med å skulle legge fram og utvikle næringsplaner for de norske havområdene. Det er et arbeid som vi skal i gang med.

Til spørsmålet om havdeling har jeg en veldig klar holdning, og det er at det er greit med konkurranse også når man er ute på feltet, men konkurranse må skje i samme vektklasse. Så havdeling og det å sikre at kystflåten har tilgang til fjordene alene når det trekker fisk inn i fjordene, er viktig for meg, og det er et arbeid jeg også kommer til å følge opp videre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:33:23]: Det er akkurat det eg ønskjer å få litt meir informasjon til Stortinget om. Det er dette arbeidet som blei starta av Ingebrigtsen, der ein såg at kystflåten blei pressa av dei store havgåande fartøya fordi ein hadde gitt dispensasjon for at dei kunne gå inn i fjordane for å fiske med ein heilt annan type kapasitet, altså 700 garn.

Stortinget kan berre førestille seg den effekten det har, og den skaden som antakeleg er gjort på kysttorsken, noko som har fått store konsekvensar for eksportverdien på norsk fisk. Det same med den skaden det gjer på kystsamfunn, som har ein flåte som er mykje mindre, som er avhengig av desse områda, spesielt på vinteren, der dei i større og større grad blir pressa til å gå lenger ut i havet, med dei sikkerheitsmessige utfordringane det har, òg for verdiskapinga. Til slutt blei til og med ein Høgre-statsråd heilt overtydd om at dette ikkje kan fortsetje.

Kvifor i all verda har ein dispensasjon når ein slik type fartøy kan dundre inn i fjæresteinane på denne måten? No skulle vi ha klare reglar og ingen dispensasjonar. Ingebrigtsen varsla at det skulle kome i samband med kvotereguleringa for 2022, men det gjorde ikkje denne statsråden. Denne statsråden stoppa det. Kvifor?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:34:34]: Det er ikke sånn at denne statsråden stopper det. Vi må ha et system for havdeling der den minste flåten har førsteretten til å fiske i de områdene som er best egnet for den minste flåten. Noe av grunnen til at vi også har en stor havgående flåte, er at den kan hente inn disse ressursene også når det ikke er fisk tilgjengelig nær land, og for å sørge for at industrien vår kan ha tilgang til råstoff hele året. Så jeg er opptatt av det som handler om havdeling.

Jeg tror nok at å gå så langt som at det ikke kan finnes en dispensasjonsadgang, er noe vi må se nærmere på, for målet er også at hele kvoten skal fiskes opp.

Jeg deler fullt ut representanten Knag Fylkesnes’ holdning om at de minste fartøyene må ha en klar fortrinnsrett, og at det kun skal være når det er særlige grunner til det at man dispenserer for at den større flåten kan gå inn i fjordene.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:35:57]: Jeg følger opp der representanten Fylkesnes slapp. Norge har veldig høye ambisjoner når det gjelder bærekraftig havøkonomi, vern og bruk av havet, ikke minst etter initiativet som tidligere statsminister Erna Solberg tok. Men vi har også motstridende interesser som står opp mot hverandre. Derfor var jeg glad da jeg så at vi skulle få en egen havminister. Det som fortsatt er litt uklart, er hvordan havministerens konstitusjonelle ansvar faktisk er – og det hører vi på svarene som representanten Fylkesnes fikk nå. For konkret: Hvilken rolle har havministeren overordnet for å avklare utfordringer som vil oppstå på tvers av ulike fagområder? Og er det sånn å forstå at havministeren har det overordnede forvaltningsmessige ansvaret for disse avklaringene?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:37:04]: Ansvaret som havminister kan uttrykkes på flere måter. To av dem er for det første at jeg konkret har ansvaret for det koordinerende arbeidet for å utvikle grønn skipsfart, og det andre handler om at jeg har et ansvar for å utvikle næringsplanene for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Det opphever ikke sektoransvaret, men det gir meg et koordinerende ansvar på de områdene. Listen er ikke uuttømmelig. De to viktigste områdene som jeg arbeider med, er akkurat dette.

Jeg tror at vi bare skal ta inn over oss, og det har vi nok gjort for lenge siden, at selv om havområdene våre er fem–seks ganger så store som landområdene, skal vi ikke drømme oss bort og tenke at vi unngår arealkonflikter og ulike næringsinteresser som støter mot hverandre i havområdene. Det må vi leve med. Det må vi løse på en på en god måte, og det er et ansvar som jeg kjenner veldig på.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:38:22]: Eg vil fortsetje der hovudspørsmålet startar, nemlig rundt det at vi har ein havminister som det blir sagt har eit meir heilskapleg ansvar for havet, men som etter Venstres oppfatning sklir unna så snart det kjem opp konkrete problemstillingar der vi faktisk må gjere desse viktige avvegingane for havmiljøet, for fiskeressursar og for fiskarar.

Eg konstaterer at vi ikkje får gode svar knytt til dei nye utvinningstillatingane for olje. Eg vil utfordre statsråden på ei anna sak. Det er spørsmålet om at Noreg, som eit av få land i verda, tillèt dumping av gruveavfall i sjøen. Der har no ei samla fiskeri- og havbruksnæring sterkt bønnfalle regjeringa om å ikkje gje dei tillatingane i Førdefjorden før konsekvensane for fiskeria er betydeleg betre kartlagt enn i dag. Dei har bedt regjeringa om eit møte. Statsrådens seier at han alltid vil stå opp for fiskeria. Vil statsråden i det minste seie ja til å møte ei samla fiskeri- og havbruksnæring for å belyse problema knytt til dumping av gruveavfall i havet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:39:27]: Jeg har nesten ukentlig møter med aktører i fiskeri- og havbruksnæringen. Det er gode møter, der vi har en dagsorden som både departementet, statsråden og fiskeriorganisasjonene er med på å påvirke. Så de møtene vil fortsette på vanlig vis.

Det er ikke for å skli unna, som er ordbruken antyder her, men jeg tror vi skal hegne om at det er den konstitusjonelt ansvarlige statsråden som svarer for Stortinget på konkrete problemstillinger som trekkes opp. Det er i alle fall en tilnærming som ikke jeg har tenkt til å utfordre.

Abid Raja (V) [10:44:27]: Det er godt å høre at statsråden deler situasjonsbeskrivelsen, men spørsmålet mitt var om han hadde tenkt å ta noen aktive grep for å sørge for å bringe dem tilbake til campus, og hva slags grep. Det fikk jeg ikke med meg, iallfall.

Man kan stille spørsmål ved om det egentlig er fornuftig at det for studentene nå er lettere å samles på pub enn i et kollokvierom eller i en forelesningssal. Vi i Venstre støtter puboppmykningen, men det bør være et paradoks – også for statsråden – at det er lettere å drikke øl sammen enn å studere sammen. Og dersom man skal ta smittevernfolkenes signaler på alvor, er studentene av de gruppene det er minst risiko rundt når de samles, altså 20-åringer med dobbel vaksine. Så for å ta et annet konkret spørsmål: Når vil statsråden sørge for mest mulig fysisk undervisning, også der det ikke er praktisk mulig å holde én meters avstand?

Statsråd Ola Borten Moe [10:45:24]: Aller først: Nå er Raja dypt nede i de smittevernfaglige tilrådingene som regjeringen har basert sine runder på nå i siste omgang. Det står representanten selvsagt fritt til å gjøre, men jeg vil også bare minne om at hans egen regjering i stor grad bygde de tiltakene man selv satte i gang – tiltak som ikke var mindre inngripende – på akkurat de samme smittevernfaglige rådene som denne regjeringen gjør bruk av.

Det jeg prøvde å få fram, var at vi har allerede tatt grep for å få studenter tilbake på campus, nettopp fordi vi deler virkelighetsoppfatningen av at det er uhyre viktig. Det ble presentert i slutten av forrige uke, og så langt jeg vet, er den jobben allerede kommet i gang. Det er presentert en klar forventning fra regjeringen om at alle studenter i Norge skal ha deler av studietilbudet sitt knyttet til fysisk oppmøte og vanlig interaksjon mellom lærere og elever.

Avslutningsvis er det også slik at det finnes unntak i de anbefalingene vi har gitt til sektoren, som åpner for at man kan avvike fra én-meteren der det er nødvendig. Det håndteres av sektoren selv.

Abid Raja (V) [10:46:40]: Hvis jeg var statsråd, tror jeg at jeg ville være litt forsiktig med å sammenligne med den forrige situasjonen, da ingen i verden hadde noen erfaring med koronaviruset, da det rammet en hel verden på en veldig ekstrem måte, og da vi heller ikke hadde noen vaksinasjon, slik vi har nå. Den forrige smittesituasjonen, deltavarianten og det muterte viruset som oppsto, og den situasjonen vi står i nå, med omikron – som vi vet er mye mildere – og en vaksinasjonsgrad i Norge som vi vet er ekstremt høy, mener jeg ikke er helt sammenlignbare situasjoner.

Det jeg savner, er en statsråd som faktisk kjemper for studentenes sak og målbærer dette. Men jeg får ikke svar på noen av de spørsmålene jeg har stilt, om statsråden har tenkt å ta noen aktive grep, både for å hjelpe dem tilbake på campus og for å legge til rette for mest mulig fysisk undervisning. Er det riktig forstått at statsråden ikke selv har tenkt å ta noen aktive grep for å sørge for å oppnå det jeg har tatt opp i disse spørsmålene?

Statsråd Ola Borten Moe [10:47:49]: Når det gjelder innledningen på siste spørsmål, er vi på full fart inn i en helsefaglig diskusjon knyttet til pandemihåndteringen. Da er det i så fall en annen statsråd enn meg som skal stå her og svare på det. Men det er et uomtvistelig faktum at vi som regjering baserer de tiltakene som nå gjelder, på de samme helsefaglige rådene som Raja og forrige regjering gjorde bruk av. Det er det ingen tvil om.

Så til det neste, om det er slik at jeg ikke har tatt noen aktive grep: Jo, det er jo det jeg prøver å formidle. Det er mulig at jeg er dårlig til å uttale meg, men vi åpnet betydelig opp i universitets- og høyskolesektoren i forrige uke, altså for fem dager siden. Det er presentert en tydelig forventning til alle universiteter og høyskoler, både fra regjeringen og fra meg som statsråd, om at det skal tilrettelegges for fysisk oppmøte og undervisning ved alle landets institusjoner og campuser. Det er også slik at alle elever og studenter på individnivå (presidenten klubber) skal ha hele eller deler av undervisningen sin fysisk. Det er også slik (presidenten klubber igjen) at det er mulighet for unntak fra én-meteren hvis det er forsvarlig ... (Presidenten avbryter.)

Jan Tore Sanner (H) [10:49:21]: Jeg tror vi alle deler bekymringen over den høye prisen som barn og ungdom har betalt, både sosialt og faglig, under pandemien. Jeg er enig i at det er viktig at både elever i skolen og ungdom på universitetet får mulighet til å komme tilbake, men det vi også har behov for, er en plan for hvordan vi skal hjelpe disse ungdommene over tid. Dette er påpekt av flere faglige rapporter og forskningsrapporter. Det er påpekt av koronakommisjonens første rapport. Det kommer nå et kull fra videregående skole som har hatt to år under pandemien, og som nå skal starte på universiteter og høyskoler til høsten.

Så mitt spørsmål knytter seg til om regjeringen vil lage en plan for hvordan ungdom og barn kan følges opp over tid, både sosialt og faglig, for å håndtere de dype sårene som pandemien har skapt for mange.

Statsråd Ola Borten Moe [10:50:31]: Jeg tror representanten Sanner har helt rett i at vi kommer til å trekke med oss senvirkninger av denne pandemien i ganske lang tid. Det er mange som har levd i en unntakssituasjon, ikke bare barn og unge, men selvsagt også studenter. Noen vil til og med hevde at det er ganske mange voksne som har levd i en unntakssituasjon, som nå snart har strukket seg over en periode på to år. Jeg tror det viktigste tiltaket er at vi klarer å bli ferdig med pandemien og kommer oss inn i en situasjon som ligner litt på den normalen jeg oppfatter at vi alle sammen ønsker å komme tilbake til.

For å ta mitt felt, som jeg kan svare på vegne av: Innspillet, eller forslaget, om å lage en plan om å ha en samlet oversikt, både knyttet til status og utfordringer og til hvilke tiltak man eventuelt kan komme med fra fellesskapets side for å bidra så langt råd er, det tror jeg er et godt og konstruktivt innspill, som jeg skal ta med meg tilbake herfra.

Olve Grotle (H) [10:54:40]: For havbruksnæringa er det viktig å få dette på plass så raskt som råd, av mange grunnar. Fleire av oppdrettsselskapa er alt i gang, men for å satse vidare treng næringsaktørane føreseielege og avklarte rammer. Dei står no overfor store investeringar utan å heilt vite kva reglar og rammevilkår som skal gjelde for denne typen verksemd. Eg er difor ikkje fornøgd med at statsråden ikkje i dag kan gje ein tidshorisont.

Spørsmålet blir difor: For å ikkje tape tid og posisjon i næringa, er regjeringa i så fall innstilt på å etablere ei mellombels tillatingsordning fram til ei endeleg kjem på plass?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:55:21]: Det er flott å høre at utålmodigheten har økt etter at man gikk fra regjeringsposisjon til opposisjon, for dette er et arbeid som ikke var kommet i gang da jeg satte meg i statsrådsstolen. Det er i gang nå, så vi har skiftet takt. Jeg vil ha så høy framdrift som mulig for at dette kan komme på plass, og at havbruk til havs kan komme i gang. Så er det innenfor det som er definert som produksjonsområder, gode muligheter allerede i dag for å prøve ut havbruk i langt mer åpne områder enn det vi tradisjonelt har hatt. Det skjer faktisk «as we speak», så det er ikke sånn at vi står helt fast. Men jeg setter fart. Jeg vil også kunne informere Stortinget på egnet måte når vi har en tidsplan, og dette arbeidet har høy prioritet hos meg.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:56:32]: Vi skulle gjerne hatt ja eller nei på om statsråden ønsker å sette i gang med midlertidige tillatelser for havbruk til havs.

Så vil jeg også spørre om de motstridende interessene som statsråden nå skal prøve å forene. Fiskerinæringen bidrar til over 18 000 årsverk langs kysten vår, og de opplever nå, hører vi, at fiskeområdene deres er under press. Ikke minst så vi det også i høringen om tildelingen av havvindområder. Nå vet vi at regjeringen er forsinket med tanke på utlysning på grunn av intern uenighet i regjeringen om kabel, men det krever nå klokskap for å sikre den sameksistensen vi er avhengig av for at vi ikke skal tape det verdiskapingspotensialet.

Så hvordan har ministeren fulgt opp arbeidet i samarbeidsforumet for havvind? Og følger han opp også arbeidet med et havdialogforum for å sikre tettere dialog mellom kystkommuner, næringsliv, kunnskapsmiljøer og beslutningstakere i hav- og kystspørsmål?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:57:45]: Vi skal sikre å ha god dialog. Vi har også veldig god dialog mellom de departementene som har ansvar på dette området. I de møtene jeg har hatt med fiskerinæringen, har det flere ganger blitt påpekt at de også har dårlige erfaringer. De følte seg lite ivaretatt knyttet til et av de prosjektene som den forrige regjeringen landet, så det er en jobb å gjøre for å sikre god sameksistens. Vi har også en tilnærming der vi ønsker å sjekke ut hvorvidt områder for havvind og områder for havbruk til havs kan overlappe, og at man også kan få det til der man har felles infrastruktur, der man sørger for at man også har et mindre arealbeslag. Men hensynet til fiskerinæringen vil alltid være viktig, og mitt mål er at vi ikke skal komme i den situasjonen som den forrige regjeringen gjorde, at det ligger igjen veldig dårlige eksempler på dårlig samhandling.

Geir Jørgensen (R) [10:59:03]: Det er interessant at den samme regjeringen som nå deler ut 53 nye letetillatelser for oljeboring, samtidig går inn for en storstilt havvindutbygging, med klimaargumentet i fremste rekke. Begge disse satsingene tar av havet. Det samme gjør planene om å bruke 56 000 km² til nye skytefelt. På toppen av dette kommer planene om havbruk til havs.

Man hører ofte at man må gi næringslivet og de som har investert, forutsigbarhet, og da blir spørsmålet til statsråden: Når alle disse arealkrevende planene ser ut til å bli realisert, hvor blir det av forutsigbarheten for den tradisjonelle, konvensjonelle hvitfisknæringen, som taper arealer plan for plan?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:00:07]: For meg er det helt avgjørende at vi klarer å ivareta den tradisjonelle hvitfisknæringen når det skjer utvikling av nye næringer og når andre interesser knyttet til havet kommer til. Jeg mener vi har et godt utgangspunkt – vi har en god forvaltning og en sterk tradisjon for å få til sameksistens. Men vi har også eksempler på hvor dårlig det går når den sameksistensen ikke utøves. I regjeringen har vi en veldig god dialog og et godt samarbeid på tvers av de ulike departementene som har ansvar. I min rolle som fiskeri- og havminister ligger det tungt på meg at vi må klare å gjøre dette på best mulig måte, slik at man ikke fortrenger fiskerinæringen.

Geir Jørgensen (R) [11:00:56]: Jeg takker for svaret og skal nå gå til det som var hovedspørsmålet fra representanten Olve Grotle, om havbruk til havs. Nå har vi fått de første offshore havbruksinstallasjonene, bl.a. en havfarm som ligger i Hadsel i Nordland, hvor det i de to utsettene man har hatt, har vært svært stor dødelighet – nesten 30 pst. Dette er et stort problem for ikke bare offshore havbruk, men for hele næringen. I 2020 ble det registrert 52 millioner døde laks i denne næringen. Dette er tall fra Veterinærinstituttet. Vi leser samtidig i Hurdalsplattformen at regjeringen åpner for at man skal se på flere kriterier for trafikklyssystemet, som i dag utelukkende handler om lakselus.

Vil dødelighet kunne være et kriterium i et nytt system?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:02:02]: Vi vil vurdere flere kriterier. Det som handler om fiskehelse, vil være et viktig kriterium å vurdere for oss. Men kravene til hva som skal være kriterier i trafikklyssystemet, er ganske store. De må kunne fungere i et system som skal ha objektivitet i seg, og det skal være målbart, så det er mye som må på plass for at vi skal kunne lande hva som skal være de nye kriteriene i trafikklyssystemet. Men for meg er det helt grunnleggende at det som er det viktigste systemet vi har for å sørge for at framtidig vekst kommer i de områdene der miljøbelastningen er akseptabel, utvikles videre. Vi må være trygge på at det er et system som fungerer, som alle parter kan forholde seg til, som er rettferdig, og som gjør at vi oppnår målet om at den veksten vi får til, er bærekraftig.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:06:56]: Takk til statsråden for et veldig klokt og fornuftig svar.

Jeg har et tilleggsspørsmål som går ut på noe av det samme, og som på en måte bare markerer at det er et sånt behov. Det gjelder brigaden i Nord-Norge, som i flere år har fått tilført materiell i ulike kategorier, men det er flere prosjekter som har blitt utsatt, og det er derfor vanskelig å finne svar på hva materiellstatus er. Det jeg ønsker å vite, er hva som er faktisk materiellstatus. Jeg vil tro at en generalmønstring ville avslørt hva materiellstatus er, og da hadde jeg ikke trengt å stille dette spørsmålet, men jeg stiller det nå, når ikke en sånn mønstring har funnet sted.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:07:37]: Jeg kan ikke umiddelbart svare på hva som er materiellstatus i Brigade Nord, som representanten spør om. Det må jeg eventuelt få lov til å komme tilbake til.

Det å ha en god oppfølging av langtidsplanen og de investeringer som er vedtatt, er selvfølgelig et ansvar som ligger tungt både på forsvarssektoren og på departementet. Det kan jeg betrygge representanten om. Et av mine ansvarsområder er nettopp å følge opp de beslutningene som blir tatt i Stortinget, og at de gjennomføres i tråd med Stortingets ønsker. Det fritar ikke verken meg, departementet, forsvarssektoren eller Stortinget fra også å gjøre omprioriteringer eller justeringer når man eventuelt ser at det skulle være behov for det. Det er også en mulighet man har i den årlige investeringsproposisjonen, som blir lagt fram for Stortinget på våren, og hvor det også rapporteres om status for de anskaffelser som er på gang.

Hårek Elvenes (H) [11:08:53]: I 2013, da regjeringen Solberg overtok, var Sjøforsvaret inne i en veldig alvorlig situasjon. Fartøy lå ved kai, det manglet besetninger, det manglet reservedeler, man plukket deler fra enkelte skip og brukte på andre. Ordet kannibalisering er blitt brukt om den situasjonen som Sjøforsvaret var i.

I statsbudsjettet i 2016 bevilget regjeringen Solberg ca. 330 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer. Dette dryppet også på den maritime industrien, og daværende forsvarsminister, Ine Marie Eriksen Søreide, sa at dette var en vinn-vinn-situasjon, altså at det tjente både Sjøforsvaret og mange lokale industribedrifter.

Spørsmålet til statsråden er: Hvilke positive effekter ser statsråden av det intensiverte vedlikeholdet som regjeringen Solberg gjennomførte, og som er videreført i to langtidsplaner? Har nåværende regjering til hensikt å videreføre den høye vedlikeholdsinnsatsen?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:10:06]: Det er et faktum at det har skjedd en betydelig styrking av Forsvaret de siste årene, og jeg har i ulike sammenhenger gitt honnør til den forrige regjeringen for at man har tatt tak i en del utfordringer med et etterslep som har vært i forsvarssektoren over mange år. Denne regjeringen har som ambisjon å styrke det ytterligere. Det er tydelig signalisert i Hurdalsplattformen, og det vises også i budsjettet for 2022, som er styrket i forhold til det den forrige regjeringen la fram, så det er åpenbart vår ambisjon framover.

Representanten Elvenes er vel kjent med at vi står overfor svært store investeringer også i tiden framover. Det er ubåter, det er den maritime flåten, det er helikopter, det er stridsvogner. Vi har mange områder vi skal gjøre materiellanskaffelser på. Ikke desto mindre er det minst like viktig å vedlikeholde og ta vare på det utstyret vi har. Det gir også muligheter for industrien til et utstrakt samarbeid mellom forsvarssektoren og norsk industri. Det ønsker vi også å legge til rette for.

Margret Hagerup (H) [11:14:40]: Det forundrer meg ikke at sektoren ikke har dårlig tid, men det forundrer meg litt at statsråden ikke har dårlig tid, for næringslivet, der en har arbeidstakere som ikke får den rette kompetansen, er de som melder dette behovet. Da er det tankevekkende at det første regjeringen gjør, er å utsette noe som kan utfordre universitets- og høyskolesektoren til å åpne for denne typen utdanningsløp. For det finnes i dag for få videreutdanningstilbud rettet mot næringslivets behov, og de trenger skreddersøm gjennom både små og store fleksible program som kan kombineres med jobb og familieliv.

Norsk arbeidsliv stiller høye krav til arbeidstakernes kunnskap og kompetanse. Det er også et av våre fremste fortrinn. Vi må da sørge for muligheten for oppdatert og formalisert kompetanse, og det må finnes et tilbud som treffer alle. Det haster, også i universitets- og høyskolesektoren, så derfor vil jeg spørre statsråden: Hvordan vil regjeringen sikre at høyere utdanning blir tilgjengelig for personer som allerede står i arbeid, og at universitetene og høyskolene lettere kan opprette utdanningstilbud for dem som står i jobb?

Statsråd Ola Borten Moe [11:15:45]: Jeg er oppriktig usikker på om den forskriften forrige regjering vedtok, ville ha virket etter de hensiktene som representanten her redegjør for. Jeg tror tvert imot at det er en ganske stor sjanse for at den kunne ha virket kontraproduktivt, og at man ville ha fått et mindre utbud av akkurat de utdanningsløpene og utdanningsmekanismene som her etterspørres. Det er imidlertid noe som jeg og regjeringen har behov for å gå litt dypere inn i og vurdere, og derfor valgte vi å utsette denne forskriftsendringen.

Hva ellers gjelder den mer generelle problematikken, har vi varslet en full gjennomgang av universitets- og høyskoleloven. Vi kommer til å gå gjennom finansieringssystemet. Finansieringssystemet for sektoren tror jeg kommer til å være helt sentralt for hvordan man klarer å nå de målene og behovene som samfunnet har for etter- og videreutdanning. Så handler det selvsagt også om å se på både dimensjoneringen og oppsettet knyttet til systemene våre for høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolesystemet. Alle de tingene er varslet i Hurdalsplattformen, og alle de tingene kommer til å bli presentert for Stortinget i løpet av neste år og året deretter.