Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:07:22] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi behandler nå et representantforslag fra Rødt om å bevare Ullevål sykehus, å bevare Gaustad sykehus som psykiatrisk sykehus og å bygge ut Aker sykehus som lokalsykehus for hele Groruddalen. I det representantforslaget fremmes det fem forslag, og i innstillingen er det sju forslag. Komiteen har gjennomført skriftlig høring i saken, og det er kommet inn 41 høringsinnspill fra ulike organisasjoner, aksjoner og enkeltpersoner.

Dette er ikke første gang Stortinget behandler en sak som omhandler flere av forholdene som representantene tar opp i sitt representantforslag. I fem tidligere representantforslag fra 2018 og frem til i dag har Stortinget behandlet en rekke forslag knyttet til utviklingen av sykehus i Oslo.

Innbyggerveksten i Oslo de siste 20 årene har vært stor, og prognosene viser fortsatt vekst. Antall innbyggere over 80 år vil doble seg de neste 20 årene. Dagens sykehustilbud i opptaksområdet til Oslo universitetssykehus er innrettet for en langt mindre og langt friskere befolkning. I tillegg er deler av bygningsmassen i OUS utdatert, og OUS har også ansvar for nasjonale funksjoner og leverer spesialiserte helsetjenester til hele landet. Det er derfor en samlet komité som viser til at det vil måtte gjennomføres store og viktige investeringer i nye sykehusbygg i Oslo, og at det er nødvendig å sikre store nok arealer og kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Partiene vil redegjøre for sine ulike synspunkter og forslag i denne saken, så jeg går derfor over til kort å kommentere Høyres posisjon. Vi mener det er viktig at ikke byggingen av nye sykehus i Oslo settes på vent. Lånerammen til nye Aker og nye Rikshospitalet ble godkjent av Stortinget i 2020. Sykehusprosessen i Oslo har stor betydning for det totale sykehustilbudet til pasienter i Oslo og for pasienter i de hovedstadsnære regionene. Vi er derfor glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering tydelig signaliserer at de vil gjennomføre endringene i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til vedtatte planer.

Vi mener også at det er viktig at tilbudet innen psykisk helsevern tilrettelegges med nye bygg som tilfredsstiller kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø for de ansatte. I Dagens Medisin den 10. januar kunne vi lese en uttalelse fra avdelingssjef Marte Lauvsnes i Sykehusbygg som beskriver at veldig mange psykiatribygg er for gamle og ikke godt nok egnet til sitt bruk. Det er det viktig å gjøre noe med, både for de ansatte i tjenesten og ikke minst for pasientene.

Det ligger en grundig prosess til grunn for sykehusplanen i Oslo. En forutsetning for å bygge et nytt stort akuttsykehus på Aker er å samle de spesialiserte funksjonene og flytte dem til Gaustad. God ressursbruk av personell i Oslo er viktig fordi det også gir deler av resten av landet bedre tilgang på helsepersonell, og Høyre mener vi må stå ved disse planene.

Cecilie Myrseth (A) [10:10:36]: Satsing på helse, vår felles helsetjeneste, er prioritet nummer én for denne regjeringen. Da må vi ha gode sykehus over hele landet. Det er et stort behov for å investere i de offentlige sykehusene og legge til rette for nye bygg og funksjoner – i Oslo og i hele landet. Landets sykehus har derfor topp prioritet for denne regjeringen.

Oslos befolkning har også behov for moderne sykehus, med økt kapasitet for en voksende befolkning, som det allerede er nevnt. Dårlig bygningsmasse er verken bra for ansatte eller for pasienter. Her har man utfordringer i Oslo, og det gjelder særlig på Ullevål og Rikshospitalet.

Jeg er glad for at Oslos befolkning skal få tilgang på et enda bedre sykehustilbud. Det er viktig å rette blikket framover og få til en god framdrift og gjennomføre endringene i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til de planene som er vedtatt. Det står det også i regjeringsplattformen.

Vi er i gang. Planene er i ferd med å realiseres. På Rikshospitalet er utbyggingen igangsatt, og på Aker bygges det nå en storbylegevakt i regi av Oslo kommune. Utbyggingen på Aker og på Gaustad står nå for tur, for hele Groruddalens befolkning skal så raskt som mulig få lokalsykehustilbud ved Nye Aker Sykehus. Det står det også i regjeringsplattformen.

Med de nye planene styrkes også kriseberedskapen, og det er viktig å understreke, for katastrofeberedskapen som i dag er på Ullevål knyttet til beredskapen for store hendelser med massetilstrømninger av pasienter, skal samles på Rikshospitalet. Det vil gi en større bredde i tilgangen på medisinsk kompetanse og bedre fasiliteter. To komplette akuttmottak er et godt beredskapsmessig grep, og de kan også avlaste hverandre ved en eventuell krise.

De nye planene gir rom for økt kapasitet, og det er nødvendig. OUS har i dag 1 550 somatiske senger, og det planlegges økt til 1 900 senger når fase 1 står ferdig i 2030. Innenfor psykisk helsevern og rusbehandling skal sengetallet økes fra i dag, hvor det er 359, til 426 senger.

Som jeg har sagt: God tilgang til helsehjelp skal vi ha over hele landet. Det å ha gode sykehus for vår felles helsetjeneste er prioritet nummer én for denne regjeringen.

Hans Inge Myrvold (Sp) [10:13:51]: Representantforslaget som me i dag debatterer, har stor kompleksitet og har vore ein del av ei rekkje saker og debattar i denne salen tidlegare.

Store endringar i strukturar er krevjande for ei helseteneste som er underdimensjonert og dårleg skodd for dagens samansette behandlingsforløp. Den nye regjeringa arbeider systematisk med desse utfordringane og etterslepet.

Noreg treng ei spesialisthelseteneste som er dimensjonert for å kunna hjelpa folk i heile landet, der ein har ei breidde og desentraliserte tilbod innan akuttmedisin og fødetilbod, samstundes som fleire av sjukehusa vert spesialiserte med tilhøyrande behandlingar.

Dagens regjering er tydeleg på prioriteringar innanfor sjukehusdrift og strukturar for dei neste fire åra gjennom Hurdalsplattforma. Senterpartiet har i ei årrekkje peika på utfordringar innan fleire av desse strategiane utan å verta høyrt i Stortinget i plenum. Det hastar med å få etablert og starta byggjeprosessen med nytt lokalsjukehus ved Aker sykehus, for bl.a. å dekkja heile Groruddalen si befolkning.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet sine medlemer av helse- og omsorgskomiteen uttrykkjer i sine merknader at dette er avgjerande viktig slik prosessen står. Denne milepælen har stor betyding for dei andre omstenda i sjukehusstrukturen i Oslo.

Ein annan milepæl, som òg går på dette representantforslaget, gjeld regulering og utbygging av nye Rikshospitalet. Ny detaljregulering og reguleringsplanprosessar må vedtakast. Det pågåande forprosjektet må vera gjennomført og endeleg godkjent før ein går vidare med regjeringa sin strategi og omleggingar innan sjukehusdrifta. Dette kjem tydeleg fram av helse- og omsorgsministeren sitt svar til komiteen i høve denne saka.

Me kjenner alle til det store engasjementet lokalt i Oslo, men òg nasjonalt, då dei planlagde endringane har store effektar utover hovudstaden sine grenser. Det er mange faglege argument og erfaringar som ikkje samsvarar. Det er ingen tvil om at dette arbeidet må ha høg prioritet i Helse- og omsorgsdepartementet opp mot helseføretaket, og om naudsynt må Stortinget verta involvert på eigna måte om dei mange milepælane ikkje vert nådde.

Bård Hoksrud (FrP) [10:16:43]: For Fremskrittspartiet er det viktig at vi lager politikk for folk der de er, ikke politikk som bare ser bra ut på papiret, som det kan virke som at flere av partiene her er opptatt av. Men i saken om Ullevål sykehus ser vi dessverre verken politikk som er i samsvar med hva folk i Oslo ønsker, eller politikk som ser bra ut på papiret. Med unntak av – så vidt jeg har fått med meg – Høyre har det i Oslo bystyre vært bred enighet om at man ikke ønsker å støtte det som regjeringen nå legger opp til. Fagmiljøene er ikke enige – ikke fagorganisasjonene, ikke folk og ikke politikerne, på kryss og tvers av ulike styringsnivåer.

Det er simpelthen ikke godt nok, spesielt ikke når vi snakker om en sykehusorganisering som ikke bare påvirker hundretusenvis av mennesker direkte, men som er en viktig del av helsetilbudet i hele Norge. Vi trenger derfor mer fakta på bordet. Derfor mener vi i Fremskrittspartiet at vi må gå inn for en ny utredning av sykehussituasjonen i Oslo, der man også utreder muligheten for å bevare Ullevål. Derfor bør nedleggelsen av Ullevål sykehus utsettes til vi vet mer.

I dag framsetter Fremskrittspartiet en rekke forslag – og eget forslag. De handler om at vi ønsker at det igangsettes en ny utredning og en gjennomgang av sykehusalternativene for Oslo-regionen, herunder bevaring av Ullevål sykehus, at Aker sykehus må planlegges og bygges ut basert på at Aker sykehus skal bli lokalsykehus for hele Groruddalen, og at Gaustad sykehus bevares som psykiatrisk sykehus. Det er dessverre slik at tallet på døgnplasser i psykiatrien raser. Fra 2000 til 2020 ble antall plasser nesten halvert. Vi trenger flere døgnplasser, ikke færre, og vi mener at Gaustad er og bør forbli et viktig bidrag innen psykisk helsevern. Vi frykter konsekvensene av å legge ned flere døgnplasser og vil snu denne dramatiske utviklingen.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken, og jeg vil også si at vi kommer til å støtte forslag nr. 5, som jo er ganske identisk med Fremskrittspartiets eget forslag, nr. 7.

Det var litt interessant å høre på foregående taler fra Senterpartiet, for det må jo gjøre vondt langt, langt inn i sjelen når vi vet at Jan Bøhler gikk fra Arbeiderpartiet og over til Senterpartiet, hvor dette med sykehuset i Oslo var en veldig viktig sak – og da høre representanten fra Senterpartiet stå her og bortforklare at det altså nå er Arbeiderpartiet og Høyre som styrer denne politikken, og at Senterpartiet har spilt fallitt i regjering. Det er trist for alle dem som trodde at Senterpartiet skulle være med og bidra til å redde Ullevål sykehus. Og rett før vi gikk inn i salen, var vi og møtte flere demonstranter som var opptatt av hvordan helsetilbudet vårt skal være i framtiden, hvor Ullevål sykehus er en viktig del av det.

Noe annet jeg synes er greit å ha med seg: Jeg hørte på radioen på lørdag om dette med pandemisykehus, og at det nye definitivt ikke er det, og man kan være ganske skeptisk til det. Men vi kommer sikkert tilbake. Jeg regner med at flere av mine kollegaer kommer til å prate varmt i denne saken.

Marian Hussein (SV) [10:20:01]: Omkamper kan være klokt, særlig i viktige saker, som betyr noe for folk – som betyr noe for helsen deres, og som betyr noe for arbeidsplassen deres. Etter samtaler med tillitsvalgte, pårørende og pasienter i Oslo vet jeg at å ta omkamp for Ullevål sykehus, det å ta omkamp for å bevare Gaustad og ta kampen for et fullverdig tilbud for befolkningen i Groruddalen er en viktig sak. Fortellingen om fylkessammenslåingene vitner om at regjeringspartiene deler mitt syn. I Hurdalsplattformen står det:

«Tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over.»

Oslosykehusene er først og fremst for Oslo-innbyggerne, men har også noen landsfunksjoner. Oslo kommune har betydelig spisskompetanse på hva deres innbyggere trenger av sykehustilbud. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er særlig viktig. Så når et klart flertall i Oslo bystyre sier at de ønsker å bevare Ullevål sykehus, synes jeg at det lokaldemokratiet også må høres av dagens regjering. Jeg er særlig skuffet over at regjeringspartiene ikke velger å lytte til sine folkevalgte partikollegaer i Oslo. Demokratiet er en skjør plante, og det er undergravende når storting og regjering helt nonsjalant vurderer å overkjøre Oslo bystyre med statlig regulering.

Vi må dra lærdom av koronapandemien, som forrige taler var innom. Espen Rostrup Nakstad sa våren 2020:

«Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn.»

Det er akkurat det man planlegger med det nye sykehuset. Man har ikke tatt smittevernhensyn, man har ikke tenkt funksjonene først, men man har tenkt en bygningsmasse og en eiendom før funksjonene. Alle som har vært involvert i de prosessene, forteller om at i planene som foreligger, er det ikke nok plass til alle funksjonene som et moderne sykehus må ha. Mange føler at utredningene og planene for utbyggingen i Oslo er basert på at man har startet i feil ende, eller som Oslo legeforening uttaler:

«Sykehusenes utforming synes å være justert ut fra hva som er mulig å plassere på tomtene, og ikke med tanke på hva de skal romme av funksjon.»

Historien viser at omkamper slett ikke er uvanlig, og det viktigste er å vende i tide, det er ingen skam å snu.

Med det tar jeg opp forslaget fra SV, Rødt og Pasientfokus.

Seher Aydar (R) [10:23:17]: Det er helt riktig som det er blitt sagt, at vi har fremmet flere forslag for å redde sykehusene våre. Og la det være klart: Vi kommer ikke til å slutte å kjempe for sykehusene våre. For egentlig er saken om Ullevål sykehus et mysterium. Vi vet at vi har behov for sykehuskapasitet i Oslo, og at den kommer til å øke i tiden som kommer. Vi har et sykehus som står på en stor, flat tomt, med gode utbyggingsmuligheter, der det faktisk er god plass til både å bygge videre og utvikle i framtiden. Og så har vi en mindre tomt, der det allerede står et sykehus som er definert som et kulturminne, omkranset av bebyggelse og verdifulle skogsområder. Overbetalte direktører, med regjeringens velsignelse, vil flytte sykehuset fra den store, åpne tomten til den lille, og så vil de selge den store sykehustomten til private spekulanter. Ja, det er et mysterium.

Jeg har prøvd å forstå det. Jeg har lest alle argumenter som finnes, og som fremmes. Problemet er bare at det er løse påstander og målbilder uten grunnlag i reelle beregninger og vurderinger. Det er et luftslott.

Vi vet at fagforeningene som representerer ansatte på sykehusene – alle som en – er imot prestisjeprosjektene. Et samlet psykiatrimiljø mener at Aker-tomta ikke er egnet for behandling av psykisk helse, plassert midt i Sinsenkrysset. Groruddalen er på ingen måte sikret å få Aker som lokalsykehus for alle dalens bydeler. Det er ikke avklart når eller om i det hele tatt Aker sykehus kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen, inkludert bydelene Stovner og Grorud. Det sies at det skal bli overført i etappe to, men det er ikke engang ferdig planlagt.

Et tomt løfte kan ikke tillegges vekt i prosjekter i milliardklassen med tung samfunnsmessig betydning. Et samlet fagmiljø ved Ullevål sykehus advarer mot planene. Akuttmiljøet er bekymret for at pasientsikkerheten skal svekkes når de splittes i to. Jordmødrene er bekymret for flukt fra yrket som følge av planene.

Gullet i helsevesenet er folkene som jobber der. Å legge milliarder på bordet for å løfte et luftig målbilde som de samlede fagmiljøene mener er urealistisk og uhensiktsmessig, er ikke bare dristig, det er uforståelig. Det er et mysterium at dette forslaget har støtte fra politikere.

Mange av dem som sitter her i salen i dag, kommer sannsynligvis til å stemme imot sin egen overbevisning i denne saken. De stemmer mot all sunn fornuft, mot fagmiljøene og mot dem som har stemt dem inn. Men vi kan stoppe nedleggelse av Ullevål sykehus før det er for sent. Jeg oppfordrer stortingsrepresentantene til å lytte til lokalbefolkningen og fagmiljøene i denne saken.

Ola Elvestuen (V) [10:26:39]: Dette er ikke en omkamp – dette er en kamp. Det tror jeg regjeringspartiene også skal ta med seg. Dette er en kamp som kommer til å fortsette, også etter behandlingen av saken i dag.

Problemet med gigantprosjektet på Gaustad er de naturverdiene man ødelegger –Gaustadbekken og de høydene som er der. Man skal huske på at det er ingen andre utbyggere som ville fått lov til å bygge med de dimensjonene som staten nå planlegger på Gaustad. Det er ingen grunn til at staten skal få egne rettigheter i Oslo, som andre ikke skal få mulighet til å få fordi bystyret er imot. Prosjektet går på tvers av de fredede bygningene som er på Gaustad.

Problemet er at prosjektet i seg selv er for stort i forhold til den tomten som er tilgjengelig. Dette er ikke ny kunnskap – dette har man visst lenge, siden disse planene ble lagt fram. Samtidig blir det sannsynligvis for lite for de framtidige behovene for sykehus i Oslo – særlig hvis man nå har tenkt å gå videre med salg av Ullevål. Da kan man spørre: Hvor skal de framtidige utvidelsene kunne skje?

Som det ble sagt her: Oslo er imot. Bystyret har stemt imot – flere ganger. De brede fagmiljøene er imot de løsningene som er, og det er ingen tvil om at byantikvaren, altså Riksantikvarens representant i Oslo, vil kunne ha store problemer med å se hvordan en så stor utbygging kan tilpasses uten at det går på tvers av de statlige og nasjonale verneverdiene.

I Hurdalsplattformen sies det – og statsministeren gjentok det her da han la fram Hurdalsplattformen: «Tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over.» Jeg hørte Senterpartiets representant her, og jeg har fulgt Senterpartiets valgkamp i Oslo – mot Gaustad. Det er tydelig at aldri har det vært framsatt noen tommere setning fra noen regjering tidligere – en setning som er helt uten innhold, fordi man ikke tar hensyn til de lokale myndighetene og kjører på med dette.

Så dette er definitivt en kamp, og den vil fortsette.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:29:53]: Sykehustilbudet og ikke minst kapasiteten er viktig for alle, også for innbyggerne i Oslo og omegn. Jeg syns det er bra at statsråden har presisert at det fortsatt skal jobbes etter disse planene som nå foreligger. En viktig del av disse planene er at tilbudet innenfor psykisk helsevern tilrettelegges med nye bygg på Aker som sørger for at kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø for de ansatte skal møtes.

Flere bydeler i Oslo sogner i dag til Ahus, som er det sykehuset hvor vi forventer den høyeste befolkningsveksten i opptaksområdet. For å sikre alle en bedre kapasitet er det viktig at planene i Oslo iverksettes, så Oslo-bydelene overføres til Oslo igjen. Målet med omorganiseringen av sykehustilbudet i Oslo er en samling av spesialiserte, regionale og – jeg gjentar og – nasjonale funksjoner. God og riktig bruk av helsepersonell i Oslo er viktig for Oslo, men det er også viktig for hele landet vårt. Det er viktig at dette arbeidet nå kommer ordentlig i gang. Derfor støtter ikke vi de forslagene som ligger i dette representantforslaget.

Irene Ojala (PF) [10:31:59]: Hvis vi skal ha et reelt demokrati i Norge, må folks meninger og lokaldemokratiet bety noe i så viktige saker som sykehus. I Alta har folket sagt tydelig fra om hva som er riktig for pasientene: sykehus nær der folk bor. Det er årsaken til at Pasientfokus er representert her på Stortinget. Vanlige folk har ikke blitt hørt.

Men Alta er ikke alene. Sykehuskamper finnes også andre steder, som her i hovedstaden vår, Oslo. I Oslo har ansatte, innbyggere, fagfolk og flertallet i Oslo bystyre sagt at de ikke vil ha det nye sykehuset som planlegges. At en by eller en kommune sier nei til store statlige investeringer, er ikke vanlig, særlig ikke i sykehussaker. Det er heller ikke vanlig at ansatte sier nei til nye, flotte bygg. Folk må høres.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ved ulike anledninger sagt at de ikke vil overstyre lokaldemokratiet. Helseforetaksmodellen, som ble innført for 20 år siden, har et stort demokratisk underskudd. Ja, det kan se ut som om helsepolitikere og regjeringen i enkelte saker faktisk har abdisert og gitt helseforetakene all makt. Det var derfor fint at helseministeren i sin sykehustale sa at helseforetaksmodellen må justeres, for det er noe underlig når kommunestyrer og fylkesting, som her i Oslo, ikke fikk sykehusinvesteringene på sitt bord annet enn som en reguleringssak.

Omleggingen av sykehusstrukturen i Oslo, med nedleggelse og salg av Norges største og viktigste akuttsykehus, ble vedtatt av tidligere helseminister Bent Høie. Det skjedde på et foretaksmøte i 2016, etter en innstilling fra direktøren i Helse Sør-Øst. Saken ble vedtatt i 2016, uten å være utredet og mot viljen til ansatterepresentantene i OUS og uten å skjele til advarsler i den lovpålagte, eksterne kvalitetssikringsrapporten, der det sto at beslutninger om lokalisering var prematurt, og at de anbefalte å utrede flere alternativer. Planen ble heller ikke sendt på høring og ble ikke i tilstrekkelig grad behandlet verken i Oslo bystyre eller på Stortinget. Det er bakgrunnen for at protestene i Oslo har vart i seks år, og hadde planene blitt sendt på høring, ville saken mest sannsynlig fått en annen utgang. Både fagfolk, ansatterepresentanter og pasienter mener at å splitte Ullevål i to og dele opp viktige og anerkjente akutt- og traumemiljøer er en dårlig plan.

Det er viktig at Stortinget lytter til plan- og bygningsetaten i Oslo, som har gjennomført en grundig prosess. Det er aldri for sent og aldri feil å lytte til folk.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:35:06]: Oslo har behov for nye sykehusbygg. Byggene på Ullevål og Radiumhospitalet er gamle og i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Oslos innbyggertall øker, og vi må øke kapasiteten. Ikke minst er det behov for å samle de spesialiserte tjenestene.

Det er mer enn fem år siden rammene for videreutviklingen av ny struktur i Oslo-sykehusene ble vedtatt. Planene begynner å realisere seg på Radiumhospitalet. Stortinget vedtok lånerammen til prosjektet Nye OUS på Aker og Gaustad i desember 2019, og Oslo kommune har startet utbygging av ny legevakt på Aker.

Sykehusstrukturen i Oslo har vært hyppig debattert, og det er få prosjekter som er utredet i samme grad som Nye Oslo universitetssykehus. Det er også gjort tilleggsutredninger som underbygger den vedtatte sykehusstrukturen.

Jeg forstår at mange har forventninger og ønsker når nye sykehusbygg planlegges. Helse Sør-Øst har ansvar for å planlegge for et godt spesialisthelsetjenestetilbud med nok kapasitet. Samtidig har det regionale helseforetaket også ansvar for å sikre at samfunnets ressurser brukes på en best mulig måte. Det er særlig fagfolk som kan bli en knapp ressurs, og som kan sette begrensninger i framtiden.

Erfaringer fra den pågående pandemien har bekreftet at helsepersonell, særlig høyt spesialisert personell, er en kritisk og knapp faktor i helsetjenesten. Det er viktig at ny struktur ved Oslo universitetssykehus etableres med en struktur som ikke legger beslag på uforholdsmessig mye fagfolk i hovedstaden. I så fall ville dette gått på bekostning av personellsituasjonen i resten av landet. Samling av de spesialiserte tjenestene på Gaustad er derfor viktig for utviklingen av en bærekraftig spesialisthelsetjeneste.

Oslo universitetssykehus har de dårligste sykehusbyggene i landet, og det er behov for økt kapasitet i hovedstadsområdet. Regjeringen ønsker at befolkningen i Groruddalen så raskt som mulig får lokalsykehuset ved Nye Aker sykehus, og vi ønsker å gjennomføre endringer i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til vedtatte planer.

Morten Wold (FrP) [10:51:14]: Når man skal gjennomføre omfattende omorganiseringer og utbygginger med stor innvirkning på folks liv, er det viktig at man har bred enighet mellom folket, fagmiljøene og politikken. I saken rundt utbygging av nytt sykehus på Gaustad har det vært alt annet enn bred enighet. Fagmiljøene er uenige, folk går i fakkeltog, og store grupper har vist motstand mot det nye sykehusprosjektet. Det er tydelig at man trenger nye og bedre utredninger for å finne løsninger som vil favne bredt.

Stadig flere i Oslos lokalpolitikk tar til orde for heller å utvide og modernisere dagens Ullevål sykehus for å styrke kapasitet og fagmiljøer. Flertallet i Oslo bystyre er imot planene om å bygge et nytt storsykehus på Gaustad. Fremskrittspartiet mener at vi må lytte til innbyggerne og heller gå inn for en ny utredning av sykehussituasjonen i Oslo, der man bl.a. utreder muligheten for å bevare Ullevål sykehus. En naturlig konsekvens av dette er at man stanser nedleggelsen av Ullevål før Stortinget er blitt forelagt en ny utredning av sykehussituasjonen.

Det er viktig at Aker sykehus skal fungere som lokalsykehus for Groruddalen. For innbyggerne i Groruddalen er det viktig med et robust og godt lokalsykehus. Derfor må også Aker sykehus bygges ut basert på at det blir lokalsykehus for hele Groruddalen.

Døgnplassene i psykiatrien forsvinner. Det går hardt ut over dem som har behov for psykisk helsevern. Vi trenger flere døgnplasser innen psykiatrien – ikke færre. Gaustad sykehus er et viktig bidrag innen psykisk helsevern, og vi har ikke råd til å legge ned plassene der.

Fremskrittspartiet er tydelig på at vi vil bevare Gaustad sykehus som psykiatrisk sykehus. Å legge ned ytterligere plasser i psykiatrien vil kunne medføre store konsekvenser, både for pasientene og for samfunnet som helhet.

Sykehusplanene for Oslo er omstridt, både i fagmiljøene, blant byens innbyggere, blant partiene på Stortinget og i Oslo bystyre. I slike store spørsmål vil det være en fordel at et bredt politisk flertall støtter løsningene som velges. Nå ser vi at motstanden mot nytt sykehus på Gaustad er økende. Argumentene for heller å utvide og modernisere Ullevål sykehus blir flere. Aker sykehus må bli nytt lokalsykehus for hele Groruddalen, og Gaustad sykehus må bevares som psykiatrisk sykehus.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:54:01]: Den største og viktigste investeringssaken for sykehus i Helse Sør-Øst er Oslo universitetssykehus, OUS. Det som haster, er å få utviklet Aker sykehus for å kunne gi et godt og trygt somatisk sykehustilbud til alle bydeler i Groruddalen. Det framgår også av Hurdalsplattformen.

Denne saken kom helt skjevt ut da forrige helseminister, Høie, allerede i 2016 bestemte hvordan resultatet skulle se ut, gjennom sine uttalelser om det såkalte målbildet for det nye sykehuset – et abstrakt nytaleord som innebar at statsråden brøt sin egen tidligfaseveileder for sykehusbygg, som angir framgangsmåten for hvordan myndighetene skal gå fram for å få et godt planresultat.

For meg, som var saksordfører i kontrollkomiteens sak angående bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal, hvor det samme skjedde, er det meget alvorlig å erfare at et slikt brudd skjer igjen. Nå, nær seks år senere, er et nytt planforslag for utbygging av OUS kommet fra Helse Sør-Øst. Jeg har stor tillit til at landets største planmyndighet, Oslo kommune, vil behandle denne saken godt og grundig. Vi skal også huske at statlige investeringer i nye sykehusbygg generelt er noe kommunale myndigheter er positive til. Det er min erfaring fra alle sykehusdebatter her de siste fire stortingsperiodene. Saken må derfor være i de beste hender hos Oslo kommune.

Oslo bystyre gjorde derfor følgende vedtak 8. desember 2021:

Bystyret mener på prinsipielt grunnlag at reguleringsplaner i Oslo bør besluttes av Oslo bystyre. Derfor ber bystyret byrådet jobbe opp mot regjeringa for å forsikre seg om at regjeringa ikke overprøver Oslo kommune ved å ta i bruk statlig regulering når det gjelder utbyggingen av Oslo universitetssykehus HF på Gaustad, Nye Rikshospitalet, og på Aker-tomta.

Forslagsstillere var Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt, Venstre, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer – bare 3 stemmer – fra Høyre. Det er altså en overordnet lokalpolitisk sterk mening om den videre prosessen ved behandlingen av saken.

Nå skal reguleringsprosessen sluttføres i Oslo kommunes organer, og det må vi ha respekt for. Oslo kommunes planavdeling er Norges største og bør være suverent best skikket til å se alle sider av reguleringsplansaken. Etter at den faglige planmyndigheten har kommet med sin vurdering, vil Oslo bystyre på vanlig måte ta stilling til reguleringsplanen.

Jeg vil derfor utfordre de andre helsepolitiske talspersonene i denne salen til å si sin mening, om de er enig i en slik vanlig lokaldemokratisk behandling av reguleringsplanen, saken om bygging av nye sykehus for Oslo universitetssykehus, altså å gå imot statlig reguleringsplan.

Bjørnar Moxnes (R) [10:57:13]: Flertallet i Oslos befolkning er imot. Flertallet i Oslo bystyre er imot. Alle fagforeningene til de ansatte på Oslo-sykehusene er imot. Et samlet psykiatrimiljø mener at Aker-tomta, plassert midt i Sinsenkrysset, er uegnet for behandling av psykisk helse. Landets fremste akuttmiljø uttaler:

«Katastrofeberedskapen svekkes for halve Norges befolkning. Planene for Nye Oslo universitetssykehus innebærer en meningsløs og livsfarlig oppdeling av fagmiljøer.»

Men statsråd Kjerkol vet visst bedre, så sammen med Høyre og Senterpartiet vil hun overkjøre dem alle. Argumentet er altså at det er gamle bygg på Ullevål. Det stemmer. Det trengs nye sykehusbygg. Men det Kjerkol ikke sier, er at det også finnes 110 000 m² med gode sykehusbygg på Ullevål. For et enormt sløseri å bare avhende dette! I tillegg er det jo plass til nye sykehusbygg på Ullevål, til forskjell fra Rikshospitalet, hvor det er en trang tomt, hvor man må ha sykehuset i høyblokk for å få plass til alle funksjonene der oppe.

Så er det andre argumentet fra Kjerkol at det er for mye helsepersonell i Oslo hvis vi må ha dagens tre sykehus. Men det finnes ingen beregninger som viser at planene om gigantsykehus på Gaustad minsker behovet for fagfolk. Spesialistvolumet styres av antall pasienter man har, ikke av antall sykehus. Det blir jo ikke færre pasienter som trenger behandling i Oslo om man legger ned Ullevål sykehus.

Så til det livsfarlige: På Ullevål har de et komplett akuttmedisinsk miljø under ett tak. Om noe alvorlig skulle skje, må fagfolk fra alle fagområder være tilgjengelig på samme sted for å kunne redde liv og helse, men dette akuttsykehuset vil altså Kjerkol, Høyre og Senterpartiet kløyve i to og splitte fagmiljøene mellom to andre sykehus. I tillegg får ikke Grorud og Stovner komme tilbake til Aker hvis Ullevål legges ned. Da vil de som i dag sokner til Ullevål, i stedet måtte skyves inn på Aker sykehus, og da blir planen om å få tilbake hele Groruddalen utsatt til langt ut i det blå.

Det står i Hurdalsplattformen at tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over. Hvis dette gjennomføres, vil det i ettertid framstå som en gedigen vits og som en parodi på hva som er – reelt – å lytte til lokalsamfunn. Oslo er imot – lytt til Oslo.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:00:25]: Det er så langt i denne saken blitt sagt noe klokt, men også mye uklokt. Det kan vel tenkes at noen har strukket tidligere uttalte ambisjoner litt lenger enn de ønsker å forfølge politisk, så jeg har tatt meg den frihet å tilføre noen oppriktige, men fiktive merknader på vegne av partier som i dag ikke ønsker mer snakk om utredning og alternativer:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at stortingsvalget nå er gjennomført, og at valgløfter ikke lenger kan anses å være gyldige. Disse medlemmer understreker at standpunkter om lokal selvråderett kun gjelder i saker hvor slik rett ikke utfordrer regjeringen, det være seg lokal sykehusstruktur eller reguleringsmyndighet. For disse medlemmer er lokal selvråderett blitt et politisk slagord bedre egnet i en valgkamp, men som i etterkant er brysomt og irrelevant.

Disse medlemmer mener at økonomi må gå foran alle andre behov, og ønsker å poengtere videre at Oslo universitetssykehus ikke har økonomi til å bygge et nytt, stort akuttsykehus på Aker uten samtidig å samle spesialiserte funksjoner og flytte til Gaustad. Disse medlemmer mener samtidig at flytting av Norges største sykehusanlegg til Gaustad og Sinsen er klokt, og forsikrer om at det vil være nok plass.

Disse medlemmer mener også at å bygge et gigantsykehus på Gaustad vil være en klok bruk av skattebetalernes penger, og disse medlemmer forsikrer om at sykehuset vil bli bygget på budsjett og være operativt på tiden. Disse medlemmer forsikrer videre om at dette ikke vil gi mindre til drift, ei heller gå ut over pasienter.

Disse medlemmer mener det er klokt å splitte opp fagmiljøer. Ikke minst gjelder det akutt- og traumemiljøet. Disse medlemmer mener det er fornuftig å samle alt psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i blokker ved Sinsenkrysset.

Disse medlemmer mener avslutningsvis at utredningen om tomtealternativer og egnede løsninger er unødvendig, all den tid regjeringen allerede har konkludert i saken. Disse medlemmer mener det er naturlig at prinsippet om at vil man ikke, så skal man, er en god formulering, og viser tydelig at en statlig regulering er nødvendig.

Carl I. Hagen (FrP) [11:02:55]: Det er noe som heter at det er ingen skam å snu, når det gjelder fjellvettregler. Jeg tror også det er gjeldende i politikken. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet i komiteen har skrevet veldig mange gode merknader i innstillingen, og at vi støtter samtlige forslag som er til votering i dag.

Dette er også et tegn på at det er mye bra med å være med i regjering, men det er også av og til litt vanskelig, når man taper saker. Det tror jeg særlig Senterpartiet smertelig kommer til å erfare i tiden fremover. Det blir spennende å følge Senterpartiet i Oslo-området etter at Jan Bøhler, som gikk knallhardt inn for å bevare Ullevål og mot planene, allikevel ikke kom inn i Stortinget. Men Senterpartiets holdning der har vært helt klar.

Jeg var også veldig glad for å høre Per Olaf Lundteigens innlegg til støtte for å respektere lokaldemokratiet. Han stilte spørsmål om hva andre mente om en eventuell statlig reguleringsplan. På vegne av Fremskrittspartiet kan jeg avklare at vi ikke vil akseptere noen statlig reguleringsplan på Gaustad. Jeg vil gjerne igjen stille et klart spørsmål til statsråden: Vil statsråden også bekrefte at regjeringen ikke under noen omstendighet vil ta til orde for eller gjennomføre statlig reguleringsplan dersom de foreliggende planer, som er i plan- og bygningsetaten, ikke blir vedtatt under Oslo kommunes behandling, men at man foretar betydelige begrensninger? Kan vi få en bekreftelse på at regjeringen er imot statlig reguleringsplan for Gaustad?

Marian Hussein snakket om at dette er en omkamp, og at omkamper kan være fornuftig. Ola Elvestuen snakket om at dette ikke er en omkamp, men at det er en kamp. Jeg tror jeg kan bekrefte at denne kampen er ikke ferdig. Vi skal ha et lokalvalg i Oslo neste år, og det er ingenting som tyder på at denne sykehussaken ikke kommer til å være relativt sentral i den valgkampen. Man har nemlig ikke kommet lenger når det gjelder iverksettelse av fysiske ting, enn at det er fullt mulig å stoppe avviklingen av Ullevål også etter at lokalvalgresultatet foreligger neste år. Fremskrittspartiet kommer til å gjøre hva det kan for at vi skal bevare Ullevål sykehus og satse på en videre modernisering og utbygging på det området, hvor det er nok plass, noe det ikke er på Gaustad.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:06:16]: I år er det faktisk ti år siden man begynte utredningen av ny sykehuskapasitet i Oslo. Det har kommet tilbake igjen til bystyret, vært ute på høring i ulike formater og former, og også blitt tatt hensyn til i behandlingen, med videreutvikling av de planene. Så det har lenge vært klart at vi trenger økt kapasitet, bedre beredskap og et framtidsrettet, moderne tilbud til hele Oslos befolkning.

Vi som bor i Oslo, er ikke så opptatt av beliggenheten, men av kvalitet. Det ligger tunge faglige anbefalinger til grunn for de foreslåtte endringene i sykehuskapasiteten i Oslo, og målet er selvfølgelig best mulig tjenester til innbyggerne. For meg som Oslo-innbygger er det litt underlig å høre medrepresentanter snakke om viktigheten av å bevare sykehusene framfor å snakke om kvalitet. En ny sykehusstruktur ble kalt et luftslott her i stad, men luftslottet er å tro at en ny utredning av Ullevål sykehus er mulig uten forsinkelser i å bygge ut Aker sykehus til å bli det tilbudet for Groruddalen som vi alle sier at vi ønsker oss. Når vi bygger moderne, nye sykehus, gjøres det med tanke på iboende kapasiteter i bygningene, bygningene bygges med intelligens. Før Ullevål og Gaustad er avklart ved en ny utredning, vil det derfor ikke være mulig å realisere Aker sykehus. De som sier det bare er å begynne å bygge, tar feil. Å realisere Gaustad er en forutsetning for å bygge Aker sykehus.

Det er riktig at det er faglige innsigelser, naturlig nok, i et så stort prosjekt. At det finnes noe folkelig motstand, er heller ikke uvanlig, men Oslos befolkning som helhet er mest interessert i gode helsetjenester, ikke beliggenhet, og heller ikke de politiske debattene som forsøker å slå mynt på en usikkerhet som opprettholdes gjennom å gjenta påstander som er tilbakevist flere ganger. Det ble sagt her at vi som er for et topp moderne, nytt sykehus på Gaustad, setter bygningsmasse og eiendom framfor funksjoner – men det er jo motsatt. Det er de som ønsker å bevare over 100 år gamle sykehusbygg på Ullevål, som setter bygg framfor funksjoner og funksjonalitet.

Lytt til fagmiljøene, sies det, men utredningene og anbefalingene kommer fra tunge fagfolk og ikke influensere på internett som bare har hatt en tilfeldig mening om noe. De har erfaring med sykehusdrift og bygging. Jeg er veldig glad for at helseministeren har vært så klar og tydelig, både som helsepolitiker i opposisjon og nå som helseminister. Det er riktig, som hun sier, når det gjelder forankringen i Oslo bystyre, som sluttet seg til både målbildet og planene i 2016 og 2018. Det er også riktig at Høyres bystyregruppe er det eneste partiet i Oslo som nå står opp for et flunkende nytt og godt utredet sykehustilbud i Oslo, der Aker sykehus blir realisert så raskt som mulig.

Så ble det hintet om at mange her i salen vil stemme imot sin samvittighet her i dag. Jeg er ikke en av dem, og som folkevalgt fra Oslo er jeg glad for å stille meg bak et bedre helsetilbud, som innbyggerne fortjener. Vi kan ikke miste ti år til i omkamper og utredninger.

Seher Aydar (R) [11:09:36]: Når alle fagforeningene til dem som jobber på sykehusene vi nå snakker om, er enige om at disse planene ikke er hensiktsmessige for pasientsikkerheten, synes jeg det er ganske spesielt at politikere velger å legge dem til side og argumentere imot. Det er nettopp de ansatte som har gjort at Ullevål sykehus er et sykehus i verdensklasse. Det er helsefagarbeiderne, sykepleierne og legene, alle de som får det til å gå rundt, som nå advarer mot disse planene. Det er faktisk ganske alvorlig at helseministeren velger ikke å lytte til dem.

Helseministeren sa tidligere i dag at Stortingets vilje er klar. Realiteten er egentlig at det ikke er flertall i denne sal. Senterpartiet stemmer jo imot noe de har kjempet for i mange år, fordi de må stemme med Arbeiderpartiet. Men i realiteten er det Arbeiderpartiet og Høyre – som utgjør et mindretall i stortingssalen – som støtter dette forslaget. Så vet vi at det har blitt en regjeringserklæring som et annet parti i tillegg må støtte. Det er realiteten.

Representanten Lundteigen fra Senterpartiet tok opp statlig reguleringsplan. Jeg synes han hadde veldig mange gode poenger i innlegget sitt og oppfordret helsepolitiske talspersoner for andre partier til å si hva de mener om reguleringsplanen. Men egentlig er jo utfordringen – eller jokeren – regjeringen. Helseministeren klarte ikke i stad å si tydelig at regjeringen kommer til å respektere lokaldemokratiet og lokale fagmyndigheter. Helseministeren klarte ikke å si: Hvis Oslo sier nei, hvis reguleringsplanen får et nei igjen, kommer vi til å respektere det. Det er egentlig oppfordringen – det er utfordringen her: Kan helseministeren si at de skal respektere lokaldemokratiet og lokale fagmyndigheter? Eller kommer regjeringen, som Senterpartiet er en del av, til å overkjøre lokaldemokratiet? Det er hovedspørsmålet, og det håper jeg at Senterpartiet kjemper for i regjering, og at helseministeren kan avklare i dag.

Så blir det sagt at i 2016 – en eller annen gang i historien – var flertallet i Oslo bystyre for disse planene. Det er riktig at Arbeiderpartiet i Oslo heldigvis har snudd. Jeg håper at Arbeiderpartiet sentralt vil være enig med Arbeiderpartiet i Oslo.

Helt til slutt vil jeg understreke at denne saken handler om helsetilbudet vårt. Det er fullt mulig å starte opp utbyggingen av Aker sykehus. Men vi er nødt til å redde Ullevål sykehus for å ha en helsemessig forsvarlig plan for framtiden.

Marian Hussein (SV) [11:13:01]: En annen sak som er viktig å få belyst i denne debatten, er føde- og barseltilbudet for kvinner i Oslo. I de nye planene for Ullevål sykehus legger man opp til kun svære fødetilbud. ABC-avdelingen, som i dag er å finne på Ullevål, er ikke planlagt videreført i de planene som foreligger. Jordmødrene som jobber der, advarer mot dette. Jeg er bekymret for tilbudet til kvinner i Oslo. Hvilke tilbud skal de få når man bare planlegger for svære fødemaskiner, fødeavdelinger hvor kvinner kun ses på som en vare som skal gjennom en større avdeling, og hvor man ikke tar hensyn til de faglige anbefalingene.

Helseministeren sa i sitt innlegg at personellressursene er knappe, og at vi må ta vare på dem. Spørsmålet som gjenstår, er om vi ikke da bør lytte til jordmødrene, som sier klart ifra. Og bør vi ikke da stoppe jordmorflukten fra offentlige sykehus, som skjer ved at man fortsetter å legge opp til avdelinger som ikke ivaretar de faglige kvalitetene? På den måten er man med på å øke framveksten av private fødetilbud og privatisering av barseltilbudet. Hvis man i det offentlige ikke klarer å planlegge for tilbud som gjør at kvinner opplever seg ivaretatt, kommer disse private tilbudene til å fortsette å vokse. Da får vi det som på en måte er resultatet av disse målstyrte prosessene, hvor man først planlegger å legge ned avdelinger – i stedet for heller å se på kvaliteten i de ulike avdelingene.

Ola Elvestuen (V) [11:15:48]: Representanten Nordby Lunde viste til at det nå er ti år siden planene første gang ble lagt fram. Det stemmer, men den gangen var det snakk om at man skulle legge et lokk over Ring 3 for å samle sykehuskapasitetene. Jeg tror at for oss som var en del av Oslo bystyre den gangen, ble det sett på som så langt vekk fra det som var sannsynlig, at vi ikke tok det på alvor engang. Nå har det prosjektet på Gaustad – uten lokk, selvfølgelig – vokst og blitt en dimensjon. Paradokset med prosjektet er at det er en gigantutbygging, som sannsynligvis likevel kommer til å bli for lite i en by som vokser framover, over tid.

Det blir dyrt, det er for stort for den tomta som er der, og samtidig blir det et spørsmål om hvor reservekapasiteten er hvis man trenger flere og større arealer enn Gaustad i framtiden. Hvis svaret på det er at Ullevål også skal være et reserveområde – eller skal Ullevål selges? – blir spørsmålet hvorfor vi gjør dette i det hele tatt.

På Ullevål har vi arealer for å kunne utvikle et sykehus. Det er Ullevål som burde vært utgangspunktet for den sykehuskapasiteten vi trenger i Oslo. Der er det plass, der er det muligheter, og det er det vi burde hatt som utgangspunkt. Jeg er helt sikker på at når vi ser hele regnestykket for den utbyggingen det nå legges opp til, ville det også blitt rimeligere.

Så viser statsråden til at Venstre også har vært i regjering uten å klare å stoppe denne prosessen. Det er helt riktig. Det har vært en kamp for Venstre, både før vi gikk i regjering og i regjering. Men det er én ting forrige regjering ikke gjorde, og det er å overkjøre Oslo som planmyndighet. Hvis regjeringen nå går inn og ikke respekterer de prosessene som er i Oslo, de vedtakene som er i Oslo, er det denne regjeringen som er den første som gjør det – med Senterpartiet, med Arbeiderpartiet, og med en formulering om at nå er det slutt på å overkjøre lokalsamfunn. Det er om det bare er tomme ord eller om det inneholder en realitet, som er avgjørende, og som vil vise seg framover.

Bjørnar Moxnes (R) [11:19:03]: Nå har flere representanter bedt statsråden komme opp hit og gi et svar på regjeringens syn på å skulle overkjøre Oslo bystyre ved å gå inn for en statlig reguleringsplan, på tvers av både flertallet i bystyrets ønske og ikke minst flertallet i befolkningen i Oslos ønske. Så det hadde vært fint om statsråden kunne ha kommet opp og svart på spørsmålet fra opptil flere partier, framfor å sitte i salen og bare lytte. – Det er det første.

Det andre er at Høyres representant Nordby Lunde snakket om influensere på internett. Fire av dem er overleger ved akuttavdelingen på Ullevål. De skrev i Aftenposten i september om hvordan planene er livsfarlige. Det er et par ting de nevnte som statsråden aldri kommer inn på. Det første er at hele betingelsen om et samlet og komplett regionsykehus på Gaustad er forlatt. Flere av miljøene skal splittes opp, deriblant akutt indremedisin, mage-tarm-kirurgi, ortopedi og anestesiologi. Jeg vil gjerne be Kjerkol svare på hvordan det å splitte opp disse fagmiljøene innenfor akuttmedisinen gir et bedre tilbud ved en katastrofe, til dem som måtte rammes av dette. Når vi vet at den sømløse behandlingen mellom en rekke fagmiljøer er det som har reddet liv ved tidligere katastrofer og kriser som Ullevål sykehus har håndtert: Kan statsråden svare på hvordan en oppsplitting av fagmiljøene ville gi et bedre tilbud enn å ha dem samlet, som vi har på Ullevål i dag?

Det andre spørsmålet – eller det tredje, for det første er jo statlig plan og det andre er oppsplittingen – handler om tomtekapasitet, reservekapasitet for framtiden. Vi vet at Ullevål har Nord-Europas største sykehustomt. Den er svær; det er en indrefilet midt i Oslo by med masse plass til utvidelser, trinnvis og planmessig, for framtiden. Man kan bygge nye bygg på Ullevål uten å forstyrre noe av dagens aktivitet i de andre byggene på Ullevål, og så kan man avhende de byggene som da må avhendes når nye bygg står ferdig. På Rikshospitalet er det ikke plass. Det vil bli en byggeplass utenfor Rikshospitalet i ti år hvis disse planene gjennomføres. Det er veldig mye mindre plass. Hvor skal vi ha reservekapasiteten for nye bygg i framtidens Oslo, med flere folk, hvis Ullevål selges? Hvorfor ikke beholde Ullevål og ha rom for å bygge ut for å møte ethvert framtidig mulig sykehusbehov? Hva er Kjerkols kommentar til det?

Carl I. Hagen (FrP) [11:22:24]: Som regel er jeg rykende uenig med formann Moxnes, men akkurat i dag må jeg si at jeg er enig i både alt han sa i det første innlegget, og det han sa i det siste innlegget. Så for en gangs skyld har formann Moxnes kloke tanker og gode synspunkter, og vi står jo også sammen om flere forslag. Det burde faktisk Høyre og Arbeiderpartiet merke seg, de to styringspartiene som først og fremst er opptatt av å styre – innholdet i styringen er ikke så viktig, det avgjørende er at det er de som skal styre.

Der blir det politisk interessant at den sittende regjering, hvis den har noen planer – eller kommer til noen planer senere – om en statlig reguleringsplan, kun får støtte fra Høyre her i salen, slik jeg tolket Per Olaf Lundteigen, som prinsipielt var imot tanken om statlig reguleringsplan. Og når vi kjenner Senterpartiets forhistorie når det gjelder denne saken, ville det være nesten utenkelig at Senterpartiet også skulle bøye av for et Arbeiderparti-krav om statlig reguleringsplan. Der tror jeg faktisk at Senterpartiet vil si et klart nei, at det er uakseptabelt.

Jeg vil gjenta spørsmålet fra Moxnes, Elvestuen og Lundteigen til statsråden: Kan hun gjøre det klinkende klart at det er uaktuelt for den sittende regjering på noen måte å tenke tanken om å overkjøre Oslo kommunes behandling av reguleringssaken på Gaustad? Det er jo det helt prinsipielle. I tillegg er forhistorien slik, som hun og andre har nevnt, at ja, Fremskrittspartiet har, mens vi satt i regjering, stemt for ting som vi tapte i regjering. Det samme har, så vidt jeg skjønner, Ola Elvestuen bekreftet at gjelder Venstre. Så der man tidligere hadde støtte for Gaustad fra Fremskrittspartiet og Venstre, er den nå bortfalt. Den eneste muligheten til å gjennomføre det som statsråden snakker om av sine planer i Stortinget nå, er med støtte fra Høyre. Da vil det være interessant om også statsminister Støre litt senere kan avklare om han vil være bekvem med at en så stor sak bare får støtte fra Høyre.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:25:47]: Dette er en debatt vi har hatt mange ganger i denne salen. Jeg har hatt andre roller før, men argumentene er jo de samme, det må vi bare erkjenne. Det er nok en misforståelse når representanten Moxnes sier at vi ønsker å splitte opp sentrale nasjonale funksjoner. Det er jo det motsatte som ligger i planene, nemlig å samle dem. Nasjonalt traumesenter skal ivaretas på Gaustad, og det er de fremragende fagfolkene på Ullevål som sitter og legger på plass detaljene for det. Det vil bli et løft. Det vil sikre tryggheten til alle innbyggere i Norge.

Så er vi rett og slett uenig med Rødt. Vi ønsker et stort akuttsykehus på Aker med regionale funksjoner og fullverdig psykisk helsevern. Psykisk helsevern i de bydelene som de nå skal betjene, er i dag spredt på over 40 adresser. Det er et dårlig tilbud til pasientene. Det blir bedre med nye Aker sykehus.

Når det gjelder spørsmålet om statlig plan, har jeg svart representanten Seher Aydar, jeg har svart representanten Ola Elvestuen, og jeg svarte representanten Carl I. Hagen fra talerstolen i replikkordskiftet om at statlig plan er et verktøy som enhver regjering har. Forrige gang Rikshospitalet ble flyttet, fra Pilestredet til Gaustad, ble det brukt statlig plan. Regjeringskvartalet realiseres med statlig plan.

I dag ligger saken om Nye OUS hos plan- og bygningsetaten i Oslo, og vi vil følge utviklingen nøye. Vårt mål er å realisere planene med den framdriften som er vedtatt. Det er viktig fordi det vil påvirke alle andre investeringsprosjekter i Helse Sør-Øst. Det vil påvirke Drammen. Det vil påvirke Innlandet. Det vil påvirke andre planer som er viktige for pasientene i andre deler av Sør-Øst-geografien. Regjeringen har ikke noen prinsipiell motstand mot statlig plan. Det er en mulighet som alle regjeringer har, men jeg har også tro på lokal planmyndighet. Jeg har selv vært kommunepolitiker i 16 år og vet at det er en myndighet kommunene forvalter med klokskap og med bruk av planfaglige argumenter i behandlingen.

Det er sakens realiteter. Vi ønsker framdrift og realisering av nye sykehusbygg til beste for pasientene i Oslo.

Bård Hoksrud (FrP) [11:28:42]: Etter å ha hørt statsråden er det ikke tvil om at statlig plan er et verktøy regjeringen har og kan bruke, men med alle spørsmålene fra representantene oppfatter jeg egentlig at det statsråden sier, er at de ikke nøler med å bruke statlig plan hvis de får sjansen og må det.

Jeg har lyst til å si til dem som sier at de som ønsker å bevare Ullevål og bygge ut Aker og fortsatt ha det sånn som det er på Gaustad i dag, ikke er for moderne, nye sykehus, at det er jo ikke det dette handler om. Det handler om at vi skal ruste opp, vi skal bygge ut, og vi skal forandre, og det er noe av det som er utgangspunktet til Fremskrittspartiet. Men jeg har lyst til å minne representantene i salen på at vi har bygd ut noen nye sykehus – Østfold Kalnes, Ahus – og at det er bekymringer rundt nye Drammen sykehus med tanke på hvordan sykehusene kommer til å være, med bakgrunn i det som er behovene der, med pasienter som ligger på gangen, som ikke får rom osv., fordi kapasiteten på sykehusene er for lav. Jeg mener at det er ting man bør ta inn over seg og faktisk ha med seg. Det er viktig.

Det er interessant å høre på representanten Lundteigen. Det er litt som at reservebenken kommer inn for å prøve å være lynavleder for resten av Senterpartiet. For det er jo ikke bare Arbeiderpartiet og Høyre som overkjører nå. Det er også Senterpartiet, som sier at de er opptatt av lokaldemokratiet, opptatt av at man skal lytte til folk, at man skal ta hensyn til folk. Da har jeg lyst til å lese fra en brosjyre fra Senterpartiet rett før valget:

«Når de to største partiene i landet er villige til å gamble med sykehustilbudet til folk i Oslo, da protesterer Senterpartiet.»

I dag er Senterpartiet med og gambler på samme måte som de mener at Arbeiderpartiet og Høyre har gjort i denne saken, og vil fortsette å gjøre.

Jeg er ikke sikker på, med den kapasiteten og de mulighetene som er på Gaustad, at det vil bli et godt nok sykehus til å ivareta alle de tjenestene de skal ha, med den bygningsmassen som man kan bygge der. Det er også en bekymring en har. Jeg synes representanten Carl I. Hagen på en god måte redegjorde for at nå er mulighetene der, nå må vi passe på. Jeg registrerer at det statsråden sier, er at hun egentlig ikke har tenkt å bry seg om hva flertallet i Oslo bystyre og Oslo kommune kommer fram med, fordi regjeringen har det verktøyet. Fremskrittspartiet mener at på en del ting kan vi bruke statlig reguleringsplan, men så må man være ærlig og si når man vil det, og når man ikke vil det. Her vil Fremskrittspartiet ikke det. Jeg registrerer at vi har en helseminister som vil det og kommer til å gjøre det, fordi man ikke bryr seg om folk i Oslo og alle de som er opptatt av hvordan framtiden for Oslo-sykehusene skal være.

Hans Inge Myrvold (Sp) [11:31:46]: Eg skal på ingen måte bruka mitt innlegg til å forlengja denne debatten, men på eit tidspunkt måtte eg faktisk klypa meg i armen og sjå meg om for å sjå kva sal eg sat i. Var dette salen til Oslo bystyre, eller var det stortingsalen me var ein del av? Med all respekt for dei stortingsrepresentantane som har halde sine innlegg, er det interessant å høyra at ein legg vekt på Oslo bystyre sitt fleirtal, men fornektar denne salen sitt fleirtal. Det er vel eigentleg den situasjonen me står i, og eg skal erkjenna at det kanskje er realpolitikaren i meg som overtek for mykje.

Men eg må berre svara ut representantane Hoksrud og Elvestuen, som bruker forholdsvis sterke ord, som «fallitt» og «tomme ord». Senterpartiet erkjenner at det regjeringssamarbeidet som ligg til grunn, har ein strategi og ei retning i sjukehuspolitikken sin, og den støttar òg Senterpartiet på Stortinget. Ein er òg einige om at det er mange milepælar i dette arbeidet som regjeringa må handtera, og som plan- og bygningsetaten i Oslo må handtera. Det ligg òg på deira bord no, og eg trur ikkje at Stortinget skal realbehandla det no. Men det er mange milepælar framover før ein har dei endelege svara, og då meiner eg at dersom milepælane ikkje vert nådde på den tilfredsstillande måten som ligg på bordet no, bør Stortinget verta involvert på eigna måte. Det står eg inne for, og det meiner eg står seg i alle store og komplekse saker, som òg denne.

Bjørnar Moxnes (R) [11:34:13]: Takk for svaret fra statsråden om at det kan være aktuelt med statlig reguleringsplan. Det vil i så fall være et forholdsvis heftig angrep på lokalsamfunnet i Oslo, og det bør alle merke seg at statsråden åpner for.

Så var nok svaret når det gjelder splitting av ulike funksjoner, ikke fullt så godt. Funksjonene blir jo splittet, for det er ikke plass til alle på tomten på Gaustad – den er for liten. Det betyr at beredskap for kirurgiske skader blir på Gaustad, mens beredskap for gassforgiftninger og andre indremedisinske tilstander blir lagt til Aker. Det vil si at alle pasienter som trenger kombinert kirurgisk og indremedisinsk behandling, f.eks. ved en gasseksplosjon, vil trenge samtidig behandling ved to forskjellige sykehus. I dag har vi det ved ett sykehus. Det er dette som er det livsfarlige, ifølge akuttmiljøet som i dag finnes ved Ullevål, og det svarer ikke statsråd Kjerkol på. Det fortjener folk i Oslo og Østfold å få et ordentlig svar på: Hvorfor er dette mer forsvarlig enn dagens samlede akuttmiljø på Ullevål?

Ola Elvestuen (V) [11:35:30]: Jeg tar ordet først og fremst for å si det jeg glemte å si i stad, og det er at Venstre selvfølgelig stemmer for alle mindretallsforslagene i saken. Det skal vel også ha kommet ganske tydelig fram i innleggene.

Det som er avgjørende, er at vi har en regjering som har respekt for den maktfordelingen vi har, og det ansvaret som kommunen har som reguleringsmyndighet. For det er et for stort prosjekt på en for liten tomt. Det er det dyreste prosjektet man legger opp til nå, og uten et reserveareal, med mindre det skulle være Ullevål. Samtidig er det jo en viktig sak for Oslo også som en reguleringsplan, fordi tomten går inn på naturområder og er definitivt mye større og med større volum enn noen andre ville fått lov til i Oslo, og den går på (presidenten klubber) tvers av statlige verneinteresser.

Seher Aydar (R) [11:36:46]: Vi behandler en sak om sykehus i Oslo. Jeg trodde at Senterpartiet, som påstår at de er opptatt av lokaldemokratiet, ikke trengte å klype seg i armen fordi vi tar opp hva lokalbefolkningen mener om sykehus i Oslo. Egentlig tror jeg det er ganske mange Senterparti-velgere som klyper seg i armen når de hører at Senterpartiet på Stortinget argumenterer for å overkjøre både lokaldemokratiet og ikke minst fagmyndighetene, akkurat som det blir gjort her.

Jeg tror det er ganske mange Arbeiderparti-velgere som også klyper seg i armen i dag når de ser at Arbeiderpartiet lytter mer til overbetalte direktører enn til fagforeningene. Det er synd, men den kampen er absolutt ikke over.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:37:51]: Denne debatten handler om både sykehus, kapasitet og beredskap for Oslo og omegn. Men det handler også om spesialiteter og operasjoner som vi ikke kan ha andre steder i landet, fordi vi er for få folk til å bli gode på det hvis vi ikke samler det. Derfor har denne debatten en lokal dimensjon, en regional dimensjon, men ikke minst en nasjonal dimensjon, og den synes jeg har vært borte i denne debatten.

Det er også en annen ting som jeg synes har vært borte – jeg hørte statsråden svarte på det, selv om jeg ikke var fornøyd med svaret. Det var svaret på spørsmålet fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen, som spurte om de ideelle sykehusene, altså Lovisenberg og Diakonhjemmet. Det er sykehus som var til lenge før staten tenkte tanken på sykehus i denne byen. Det er sykehus som har ligget foran når det gjelder psykiatri, når det gjelder ortopedi, og når det gjelder andre typer behandlinger. De sitter med areal, de sitter med kompetanse, de sitter med muligheter, og de har bygd ut og gjort mye for å modernisere sine bygg. De er også en del av planen i Helse Sør-Øst – men er de det reelt sett, når de nesten er på konkursens rand fordi de har bidratt til fellesskapet, betalt regningen for koronabehandlingen, mistet inntekter fordi de ikke har kunnet operere og bistå? De sitter med areal, men uten penger. Vi må bruke alle muligheter, for én ting er sikkert: Befolkningsøkningen i Oslo blir så stor at vi ikke har tid til å vente, for kapasiteten til sykehusene blir sprengt. Da må vi både bruke de ideelle sykehusene, modernisere de nasjonale sykehusene og bygge nytt, som gjør at teknologien og kunnskapen kan gå til det behovet enhver innbygger i dette landet har. Jeg har respekt for diskusjonen om tomter, men jeg har enda mer respekt for at vi kommer i mål på en slik måte at innbyggerne får best mulig behandling.

Carl I. Hagen (FrP) [11:40:44]: Det var Per Olaf Lundteigen som tok opp dette med statlig reguleringsplan, om det kunne være aktuelt. Jeg er glad for at vi har fått svar fra statsråden, som var helt klargjørende. Men jeg har et spørsmål til Per Olaf Lundteigen: Dersom Senterpartiet i regjering aksepterer statlig reguleringsplan, vil Senterpartiets stortingsgruppe gi sin tilslutning til det? Hvis svaret eventuelt er ja, vil også Per Olaf Lundteigen møte opp i salen og stemme for statlig reguleringsplan for Gaustad? Jeg spør Per Olaf Lundteigen, fordi han har taletid igjen.