Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:07:22 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Vi behandler nå et representantforslag fra
Rødt om å bevare Ullevål sykehus, å bevare Gaustad sykehus som psykiatrisk
sykehus og å bygge ut Aker sykehus som lokalsykehus for hele Groruddalen.
I det representantforslaget fremmes det fem forslag, og i innstillingen
er det sju forslag. Komiteen har gjennomført skriftlig høring i
saken, og det er kommet inn 41 høringsinnspill fra ulike organisasjoner,
aksjoner og enkeltpersoner.
Dette er ikke
første gang Stortinget behandler en sak som omhandler flere av forholdene
som representantene tar opp i sitt representantforslag. I fem tidligere
representantforslag fra 2018 og frem til i dag har Stortinget behandlet
en rekke forslag knyttet til utviklingen av sykehus i Oslo.
Innbyggerveksten
i Oslo de siste 20 årene har vært stor, og prognosene viser fortsatt
vekst. Antall innbyggere over 80 år vil doble seg de neste 20 årene.
Dagens sykehustilbud i opptaksområdet til Oslo universitetssykehus
er innrettet for en langt mindre og langt friskere befolkning. I
tillegg er deler av bygningsmassen i OUS utdatert, og OUS har også
ansvar for nasjonale funksjoner og leverer spesialiserte helsetjenester
til hele landet. Det er derfor en samlet komité som viser til at
det vil måtte gjennomføres store og viktige investeringer i nye
sykehusbygg i Oslo, og at det er nødvendig å sikre store nok arealer
og kapasitet i spesialisthelsetjenesten.
Partiene vil redegjøre
for sine ulike synspunkter og forslag i denne saken, så jeg går
derfor over til kort å kommentere Høyres posisjon. Vi mener det
er viktig at ikke byggingen av nye sykehus i Oslo settes på vent.
Lånerammen til nye Aker og nye Rikshospitalet ble godkjent av Stortinget
i 2020. Sykehusprosessen i Oslo har stor betydning for det totale
sykehustilbudet til pasienter i Oslo og for pasienter i de hovedstadsnære
regionene. Vi er derfor glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i regjering tydelig signaliserer at de vil gjennomføre endringene
i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til vedtatte planer.
Vi mener også
at det er viktig at tilbudet innen psykisk helsevern tilrettelegges
med nye bygg som tilfredsstiller kravene til moderne behandling
og godt arbeidsmiljø for de ansatte. I Dagens Medisin den 10. januar kunne
vi lese en uttalelse fra avdelingssjef Marte Lauvsnes i Sykehusbygg
som beskriver at veldig mange psykiatribygg er for gamle og ikke
godt nok egnet til sitt bruk. Det er det viktig å gjøre noe med,
både for de ansatte i tjenesten og ikke minst for pasientene.
Det ligger en
grundig prosess til grunn for sykehusplanen i Oslo. En forutsetning
for å bygge et nytt stort akuttsykehus på Aker er å samle de spesialiserte
funksjonene og flytte dem til Gaustad. God ressursbruk av personell
i Oslo er viktig fordi det også gir deler av resten av landet bedre
tilgang på helsepersonell, og Høyre mener vi må stå ved disse planene.
Cecilie Myrseth (A) [10:10:36 ] : Satsing på helse, vår felles
helsetjeneste, er prioritet nummer én for denne regjeringen. Da
må vi ha gode sykehus over hele landet. Det er et stort behov for
å investere i de offentlige sykehusene og legge til rette for nye
bygg og funksjoner – i Oslo og i hele landet. Landets sykehus har
derfor topp prioritet for denne regjeringen.
Oslos befolkning
har også behov for moderne sykehus, med økt kapasitet for en voksende
befolkning, som det allerede er nevnt. Dårlig bygningsmasse er verken bra
for ansatte eller for pasienter. Her har man utfordringer i Oslo,
og det gjelder særlig på Ullevål og Rikshospitalet.
Jeg er glad for
at Oslos befolkning skal få tilgang på et enda bedre sykehustilbud.
Det er viktig å rette blikket framover og få til en god framdrift
og gjennomføre endringene i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til
de planene som er vedtatt. Det står det også i regjeringsplattformen.
Vi er i gang.
Planene er i ferd med å realiseres. På Rikshospitalet er utbyggingen
igangsatt, og på Aker bygges det nå en storbylegevakt i regi av
Oslo kommune. Utbyggingen på Aker og på Gaustad står nå for tur,
for hele Groruddalens befolkning skal så raskt som mulig få lokalsykehustilbud
ved Nye Aker Sykehus. Det står det også i regjeringsplattformen.
Med de nye planene
styrkes også kriseberedskapen, og det er viktig å understreke, for
katastrofeberedskapen som i dag er på Ullevål knyttet til beredskapen
for store hendelser med massetilstrømninger av pasienter, skal samles
på Rikshospitalet. Det vil gi en større bredde i tilgangen på medisinsk
kompetanse og bedre fasiliteter. To komplette akuttmottak er et
godt beredskapsmessig grep, og de kan også avlaste hverandre ved
en eventuell krise.
De nye planene
gir rom for økt kapasitet, og det er nødvendig. OUS har i dag 1 550
somatiske senger, og det planlegges økt til 1 900 senger når fase
1 står ferdig i 2030. Innenfor psykisk helsevern og rusbehandling
skal sengetallet økes fra i dag, hvor det er 359, til 426 senger.
Som jeg har sagt:
God tilgang til helsehjelp skal vi ha over hele landet. Det å ha
gode sykehus for vår felles helsetjeneste er prioritet nummer én
for denne regjeringen.
Hans Inge Myrvold (Sp) [10:13:51 ] : Representantforslaget
som me i dag debatterer, har stor kompleksitet og har vore ein del
av ei rekkje saker og debattar i denne salen tidlegare.
Store endringar
i strukturar er krevjande for ei helseteneste som er underdimensjonert
og dårleg skodd for dagens samansette behandlingsforløp. Den nye
regjeringa arbeider systematisk med desse utfordringane og etterslepet.
Noreg treng ei
spesialisthelseteneste som er dimensjonert for å kunna hjelpa folk
i heile landet, der ein har ei breidde og desentraliserte tilbod
innan akuttmedisin og fødetilbod, samstundes som fleire av sjukehusa
vert spesialiserte med tilhøyrande behandlingar.
Dagens regjering
er tydeleg på prioriteringar innanfor sjukehusdrift og strukturar
for dei neste fire åra gjennom Hurdalsplattforma. Senterpartiet
har i ei årrekkje peika på utfordringar innan fleire av desse strategiane utan
å verta høyrt i Stortinget i plenum. Det hastar med å få etablert
og starta byggjeprosessen med nytt lokalsjukehus ved Aker sykehus,
for bl.a. å dekkja heile Groruddalen si befolkning.
Senterpartiet
og Arbeidarpartiet sine medlemer av helse- og omsorgskomiteen uttrykkjer
i sine merknader at dette er avgjerande viktig slik prosessen står.
Denne milepælen har stor betyding for dei andre omstenda i sjukehusstrukturen
i Oslo.
Ein annan milepæl,
som òg går på dette representantforslaget, gjeld regulering og utbygging
av nye Rikshospitalet. Ny detaljregulering og reguleringsplanprosessar
må vedtakast. Det pågåande forprosjektet må vera gjennomført og
endeleg godkjent før ein går vidare med regjeringa sin strategi
og omleggingar innan sjukehusdrifta. Dette kjem tydeleg fram av
helse- og omsorgsministeren sitt svar til komiteen i høve denne
saka.
Me kjenner alle
til det store engasjementet lokalt i Oslo, men òg nasjonalt, då
dei planlagde endringane har store effektar utover hovudstaden sine
grenser. Det er mange faglege argument og erfaringar som ikkje samsvarar.
Det er ingen tvil om at dette arbeidet må ha høg prioritet i Helse-
og omsorgsdepartementet opp mot helseføretaket, og om naudsynt må
Stortinget verta involvert på eigna måte om dei mange milepælane
ikkje vert nådde.
Bård Hoksrud (FrP) [10:16:43 ] : For Fremskrittspartiet er
det viktig at vi lager politikk for folk der de er, ikke politikk
som bare ser bra ut på papiret, som det kan virke som at flere av
partiene her er opptatt av. Men i saken om Ullevål sykehus ser vi
dessverre verken politikk som er i samsvar med hva folk i Oslo ønsker,
eller politikk som ser bra ut på papiret. Med unntak av – så vidt
jeg har fått med meg – Høyre har det i Oslo bystyre vært bred enighet
om at man ikke ønsker å støtte det som regjeringen nå legger opp
til. Fagmiljøene er ikke enige – ikke fagorganisasjonene, ikke folk
og ikke politikerne, på kryss og tvers av ulike styringsnivåer.
Det er simpelthen
ikke godt nok, spesielt ikke når vi snakker om en sykehusorganisering
som ikke bare påvirker hundretusenvis av mennesker direkte, men
som er en viktig del av helsetilbudet i hele Norge. Vi trenger derfor
mer fakta på bordet. Derfor mener vi i Fremskrittspartiet at vi
må gå inn for en ny utredning av sykehussituasjonen i Oslo, der
man også utreder muligheten for å bevare Ullevål. Derfor bør nedleggelsen
av Ullevål sykehus utsettes til vi vet mer.
I dag framsetter
Fremskrittspartiet en rekke forslag – og eget forslag. De handler
om at vi ønsker at det igangsettes en ny utredning og en gjennomgang
av sykehusalternativene for Oslo-regionen, herunder bevaring av
Ullevål sykehus, at Aker sykehus må planlegges og bygges ut basert
på at Aker sykehus skal bli lokalsykehus for hele Groruddalen, og
at Gaustad sykehus bevares som psykiatrisk sykehus. Det er dessverre
slik at tallet på døgnplasser i psykiatrien raser. Fra 2000 til
2020 ble antall plasser nesten halvert. Vi trenger flere døgnplasser, ikke
færre, og vi mener at Gaustad er og bør forbli et viktig bidrag
innen psykisk helsevern. Vi frykter konsekvensene av å legge ned
flere døgnplasser og vil snu denne dramatiske utviklingen.
Jeg vil ta opp
Fremskrittspartiets forslag i saken, og jeg vil også si at vi kommer
til å støtte forslag nr. 5, som jo er ganske identisk med Fremskrittspartiets
eget forslag, nr. 7.
Det var litt interessant
å høre på foregående taler fra Senterpartiet, for det må jo gjøre
vondt langt, langt inn i sjelen når vi vet at Jan Bøhler gikk fra
Arbeiderpartiet og over til Senterpartiet, hvor dette med sykehuset
i Oslo var en veldig viktig sak – og da høre representanten fra Senterpartiet
stå her og bortforklare at det altså nå er Arbeiderpartiet og Høyre
som styrer denne politikken, og at Senterpartiet har spilt fallitt
i regjering. Det er trist for alle dem som trodde at Senterpartiet
skulle være med og bidra til å redde Ullevål sykehus. Og rett før
vi gikk inn i salen, var vi og møtte flere demonstranter som var
opptatt av hvordan helsetilbudet vårt skal være i framtiden, hvor
Ullevål sykehus er en viktig del av det.
Noe annet jeg
synes er greit å ha med seg: Jeg hørte på radioen på lørdag om dette
med pandemisykehus, og at det nye definitivt ikke er det, og man
kan være ganske skeptisk til det. Men vi kommer sikkert tilbake.
Jeg regner med at flere av mine kollegaer kommer til å prate varmt
i denne saken.
Presidenten: Da
har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte
til.
Marian Hussein (SV) [10:20:01 ] : Omkamper kan være klokt,
særlig i viktige saker, som betyr noe for folk – som betyr noe for
helsen deres, og som betyr noe for arbeidsplassen deres. Etter samtaler
med tillitsvalgte, pårørende og pasienter i Oslo vet jeg at å ta
omkamp for Ullevål sykehus, det å ta omkamp for å bevare Gaustad
og ta kampen for et fullverdig tilbud for befolkningen i Groruddalen
er en viktig sak. Fortellingen om fylkessammenslåingene vitner om
at regjeringspartiene deler mitt syn. I Hurdalsplattformen står
det:
«Tiden for overkjøring av lokalsamfunn
er over.»
Oslosykehusene
er først og fremst for Oslo-innbyggerne, men har også noen landsfunksjoner.
Oslo kommune har betydelig spisskompetanse på hva deres innbyggere
trenger av sykehustilbud. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten er særlig viktig. Så når et klart flertall
i Oslo bystyre sier at de ønsker å bevare Ullevål sykehus, synes
jeg at det lokaldemokratiet også må høres av dagens regjering. Jeg
er særlig skuffet over at regjeringspartiene ikke velger å lytte
til sine folkevalgte partikollegaer i Oslo. Demokratiet er en skjør
plante, og det er undergravende når storting og regjering helt nonsjalant
vurderer å overkjøre Oslo bystyre med statlig regulering.
Vi må dra lærdom
av koronapandemien, som forrige taler var innom. Espen Rostrup Nakstad
sa våren 2020:
«Kanskje må vi ha systemer med sykehus
med mer plass, ikke bygge svære høye tårn.»
Det er akkurat
det man planlegger med det nye sykehuset. Man har ikke tatt smittevernhensyn,
man har ikke tenkt funksjonene først, men man har tenkt en bygningsmasse
og en eiendom før funksjonene. Alle som har vært involvert i de
prosessene, forteller om at i planene som foreligger, er det ikke
nok plass til alle funksjonene som et moderne sykehus må ha. Mange
føler at utredningene og planene for utbyggingen i Oslo er basert
på at man har startet i feil ende, eller som Oslo legeforening uttaler:
«Sykehusenes utforming synes å være
justert ut fra hva som er mulig å plassere på tomtene, og ikke med
tanke på hva de skal romme av funksjon.»
Historien viser
at omkamper slett ikke er uvanlig, og det viktigste er å vende i
tide, det er ingen skam å snu.
Med det tar jeg
opp forslaget fra SV, Rødt og Pasientfokus.
Presidenten: Da
har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Seher Aydar (R) [10:23:17 ] : Det er helt riktig som det er
blitt sagt, at vi har fremmet flere forslag for å redde sykehusene
våre. Og la det være klart: Vi kommer ikke til å slutte å kjempe
for sykehusene våre. For egentlig er saken om Ullevål sykehus et
mysterium. Vi vet at vi har behov for sykehuskapasitet i Oslo, og
at den kommer til å øke i tiden som kommer. Vi har et sykehus som
står på en stor, flat tomt, med gode utbyggingsmuligheter, der det
faktisk er god plass til både å bygge videre og utvikle i framtiden.
Og så har vi en mindre tomt, der det allerede står et sykehus som
er definert som et kulturminne, omkranset av bebyggelse og verdifulle
skogsområder. Overbetalte direktører, med regjeringens velsignelse,
vil flytte sykehuset fra den store, åpne tomten til den lille, og
så vil de selge den store sykehustomten til private spekulanter.
Ja, det er et mysterium.
Jeg har prøvd
å forstå det. Jeg har lest alle argumenter som finnes, og som fremmes.
Problemet er bare at det er løse påstander og målbilder uten grunnlag
i reelle beregninger og vurderinger. Det er et luftslott.
Vi vet at fagforeningene
som representerer ansatte på sykehusene – alle som en – er imot
prestisjeprosjektene. Et samlet psykiatrimiljø mener at Aker-tomta
ikke er egnet for behandling av psykisk helse, plassert midt i Sinsenkrysset.
Groruddalen er på ingen måte sikret å få Aker som lokalsykehus for
alle dalens bydeler. Det er ikke avklart når eller om i det hele
tatt Aker sykehus kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen, inkludert
bydelene Stovner og Grorud. Det sies at det skal bli overført i etappe
to, men det er ikke engang ferdig planlagt.
Et tomt løfte
kan ikke tillegges vekt i prosjekter i milliardklassen med tung
samfunnsmessig betydning. Et samlet fagmiljø ved Ullevål sykehus
advarer mot planene. Akuttmiljøet er bekymret for at pasientsikkerheten
skal svekkes når de splittes i to. Jordmødrene er bekymret for flukt
fra yrket som følge av planene.
Gullet i helsevesenet
er folkene som jobber der. Å legge milliarder på bordet for å løfte
et luftig målbilde som de samlede fagmiljøene mener er urealistisk
og uhensiktsmessig, er ikke bare dristig, det er uforståelig. Det
er et mysterium at dette forslaget har støtte fra politikere.
Mange av dem som
sitter her i salen i dag, kommer sannsynligvis til å stemme imot
sin egen overbevisning i denne saken. De stemmer mot all sunn fornuft,
mot fagmiljøene og mot dem som har stemt dem inn. Men vi kan stoppe
nedleggelse av Ullevål sykehus før det er for sent. Jeg oppfordrer
stortingsrepresentantene til å lytte til lokalbefolkningen og fagmiljøene
i denne saken.
Ola Elvestuen (V) [10:26:39 ] : Dette er ikke en omkamp – dette
er en kamp. Det tror jeg regjeringspartiene også skal ta med seg.
Dette er en kamp som kommer til å fortsette, også etter behandlingen
av saken i dag.
Problemet med
gigantprosjektet på Gaustad er de naturverdiene man ødelegger –Gaustadbekken
og de høydene som er der. Man skal huske på at det er ingen andre
utbyggere som ville fått lov til å bygge med de dimensjonene som
staten nå planlegger på Gaustad. Det er ingen grunn til at staten
skal få egne rettigheter i Oslo, som andre ikke skal få mulighet
til å få fordi bystyret er imot. Prosjektet går på tvers av de fredede
bygningene som er på Gaustad.
Problemet er at
prosjektet i seg selv er for stort i forhold til den tomten som
er tilgjengelig. Dette er ikke ny kunnskap – dette har man visst
lenge, siden disse planene ble lagt fram. Samtidig blir det sannsynligvis
for lite for de framtidige behovene for sykehus i Oslo – særlig hvis
man nå har tenkt å gå videre med salg av Ullevål. Da kan man spørre:
Hvor skal de framtidige utvidelsene kunne skje?
Som det ble sagt
her: Oslo er imot. Bystyret har stemt imot – flere ganger. De brede
fagmiljøene er imot de løsningene som er, og det er ingen tvil om
at byantikvaren, altså Riksantikvarens representant i Oslo, vil kunne
ha store problemer med å se hvordan en så stor utbygging kan tilpasses
uten at det går på tvers av de statlige og nasjonale verneverdiene.
I Hurdalsplattformen
sies det – og statsministeren gjentok det her da han la fram Hurdalsplattformen:
«Tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over.» Jeg hørte Senterpartiets
representant her, og jeg har fulgt Senterpartiets valgkamp i Oslo
– mot Gaustad. Det er tydelig at aldri har det vært framsatt noen
tommere setning fra noen regjering tidligere – en setning som er
helt uten innhold, fordi man ikke tar hensyn til de lokale myndighetene
og kjører på med dette.
Så dette er definitivt
en kamp, og den vil fortsette.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:29:53 ] : Sykehustilbudet
og ikke minst kapasiteten er viktig for alle, også for innbyggerne
i Oslo og omegn. Jeg syns det er bra at statsråden har presisert
at det fortsatt skal jobbes etter disse planene som nå foreligger.
En viktig del av disse planene er at tilbudet innenfor psykisk helsevern
tilrettelegges med nye bygg på Aker som sørger for at kravene til
moderne behandling og godt arbeidsmiljø for de ansatte skal møtes.
Flere bydeler
i Oslo sogner i dag til Ahus, som er det sykehuset hvor vi forventer
den høyeste befolkningsveksten i opptaksområdet. For å sikre alle
en bedre kapasitet er det viktig at planene i Oslo iverksettes,
så Oslo-bydelene overføres til Oslo igjen. Målet med omorganiseringen
av sykehustilbudet i Oslo er en samling av spesialiserte, regionale
og – jeg gjentar og – nasjonale funksjoner. God og riktig bruk av
helsepersonell i Oslo er viktig for Oslo, men det er også viktig
for hele landet vårt. Det er viktig at dette arbeidet nå kommer
ordentlig i gang. Derfor støtter ikke vi de forslagene som ligger
i dette representantforslaget.
Irene Ojala (PF) [10:31:59 ] : Hvis vi skal ha et reelt demokrati
i Norge, må folks meninger og lokaldemokratiet bety noe i så viktige
saker som sykehus. I Alta har folket sagt tydelig fra om hva som
er riktig for pasientene: sykehus nær der folk bor. Det er årsaken
til at Pasientfokus er representert her på Stortinget. Vanlige folk
har ikke blitt hørt.
Men Alta er ikke
alene. Sykehuskamper finnes også andre steder, som her i hovedstaden
vår, Oslo. I Oslo har ansatte, innbyggere, fagfolk og flertallet
i Oslo bystyre sagt at de ikke vil ha det nye sykehuset som planlegges. At
en by eller en kommune sier nei til store statlige investeringer,
er ikke vanlig, særlig ikke i sykehussaker. Det er heller ikke vanlig
at ansatte sier nei til nye, flotte bygg. Folk må høres.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har ved ulike anledninger sagt at de ikke vil
overstyre lokaldemokratiet. Helseforetaksmodellen, som ble innført
for 20 år siden, har et stort demokratisk underskudd. Ja, det kan
se ut som om helsepolitikere og regjeringen i enkelte saker faktisk
har abdisert og gitt helseforetakene all makt. Det var derfor fint
at helseministeren i sin sykehustale sa at helseforetaksmodellen
må justeres, for det er noe underlig når kommunestyrer og fylkesting,
som her i Oslo, ikke fikk sykehusinvesteringene på sitt bord annet
enn som en reguleringssak.
Omleggingen av
sykehusstrukturen i Oslo, med nedleggelse og salg av Norges største
og viktigste akuttsykehus, ble vedtatt av tidligere helseminister
Bent Høie. Det skjedde på et foretaksmøte i 2016, etter en innstilling
fra direktøren i Helse Sør-Øst. Saken ble vedtatt i 2016, uten å
være utredet og mot viljen til ansatterepresentantene i OUS og uten
å skjele til advarsler i den lovpålagte, eksterne kvalitetssikringsrapporten,
der det sto at beslutninger om lokalisering var prematurt, og at de
anbefalte å utrede flere alternativer. Planen ble heller ikke sendt
på høring og ble ikke i tilstrekkelig grad behandlet verken i Oslo
bystyre eller på Stortinget. Det er bakgrunnen for at protestene
i Oslo har vart i seks år, og hadde planene blitt sendt på høring,
ville saken mest sannsynlig fått en annen utgang. Både fagfolk,
ansatterepresentanter og pasienter mener at å splitte Ullevål i
to og dele opp viktige og anerkjente akutt- og traumemiljøer er
en dårlig plan.
Det er viktig
at Stortinget lytter til plan- og bygningsetaten i Oslo, som har
gjennomført en grundig prosess. Det er aldri for sent og aldri feil
å lytte til folk.
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:35:06 ] : Oslo har behov for nye
sykehusbygg. Byggene på Ullevål og Radiumhospitalet er gamle og
i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø.
Oslos innbyggertall øker, og vi må øke kapasiteten. Ikke minst er det
behov for å samle de spesialiserte tjenestene.
Det er mer enn
fem år siden rammene for videreutviklingen av ny struktur i Oslo-sykehusene
ble vedtatt. Planene begynner å realisere seg på Radiumhospitalet. Stortinget
vedtok lånerammen til prosjektet Nye OUS på Aker og Gaustad i desember
2019, og Oslo kommune har startet utbygging av ny legevakt på Aker.
Sykehusstrukturen
i Oslo har vært hyppig debattert, og det er få prosjekter som er
utredet i samme grad som Nye Oslo universitetssykehus. Det er også
gjort tilleggsutredninger som underbygger den vedtatte sykehusstrukturen.
Jeg forstår at
mange har forventninger og ønsker når nye sykehusbygg planlegges.
Helse Sør-Øst har ansvar for å planlegge for et godt spesialisthelsetjenestetilbud med
nok kapasitet. Samtidig har det regionale helseforetaket også ansvar
for å sikre at samfunnets ressurser brukes på en best mulig måte.
Det er særlig fagfolk som kan bli en knapp ressurs, og som kan sette
begrensninger i framtiden.
Erfaringer fra
den pågående pandemien har bekreftet at helsepersonell, særlig høyt
spesialisert personell, er en kritisk og knapp faktor i helsetjenesten.
Det er viktig at ny struktur ved Oslo universitetssykehus etableres med
en struktur som ikke legger beslag på uforholdsmessig mye fagfolk
i hovedstaden. I så fall ville dette gått på bekostning av personellsituasjonen
i resten av landet. Samling av de spesialiserte tjenestene på Gaustad
er derfor viktig for utviklingen av en bærekraftig spesialisthelsetjeneste.
Oslo universitetssykehus
har de dårligste sykehusbyggene i landet, og det er behov for økt
kapasitet i hovedstadsområdet. Regjeringen ønsker at befolkningen
i Groruddalen så raskt som mulig får lokalsykehuset ved Nye Aker
sykehus, og vi ønsker å gjennomføre endringer i sykehusstrukturen
i Oslo i henhold til vedtatte planer.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:37:52 ] : Statsråden avsluttet
egentlig med noe av det jeg ville spørre om eller legge særskilt
vekt på, og det er situasjonen ved Ahus – Akershus universitetssykehus.
Tre av bydelene i Oslo sogner til Ahus, mens vi vet at Ahus sitt
opptaksområde antakeligvis er det som har høyest forventet befolkningsvekst
i årene fremover. Det medfører utfordringer for Ahus, men selvfølgelig
medfører det utfordringer for oss som sogner til Ahus at vårt sykehus
tar en stor, krevende og viktig oppgave på vegne av Oslo. Tidsplanen for
overføringen er at alle tre bydeler – Alna, Grorud og Stovner –
skal være overført innen 2030–2031. Jeg vet at en statsråd ikke
kan garantere, men kan statsråden si at hun jobber aktivt og hardt
for at denne tidsplanen skal holdes?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:38:56 ] : Det kan jeg forsikre
representanten om at vi gjør, og derfor er det også viktig at dette
prosjektet ikke får nye utsettelser. Jeg deler representantens bekymring
for Ahus. Flyttingen av alle tre bydelene i Groruddalen samtidig
fra Ahus vil føre til at kapasiteten ved Ahus ikke utnyttes fullt
ut. Derfor må overføringen fra Ahus skje gradvis, i tråd med befolkningsveksten
i opptaksområdet, sånn at man hele tiden bruker ressursene og pengene
på pasientbehandling. Det er vi veldig opptatt av. Hele Groruddalen
skal tilbake til Aker. Det sier Hurdalsplattformen, og vi ønsker
at det skal skje så raskt som mulig. Psykisk helsevern vil være
samlet på Aker for alle bydelene i Groruddalen i 2031, sammen med
somatikk for Alna bydel, og det er målet.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:39:59 ] : Jeg takker for svaret.
Oslo er heldig som også har to store ideelle sykehus, Lovisenberg
og Diakonhjemmet. De er en del av den totale kapasiteten og den
totale beredskapen i Oslo. Akkurat nå har de store utfordringer
fordi de har tatt en belastning og avlastet både OUS og Ahus med pasienter
i koronapandemien. Men det viktigste for meg å spørre om, siden
vi nå snakker fremtid, er: Vil statsråden sikre at disse ideelle
sykehusene også er en del av planene for Nye OUS, at de tas på alvor,
at de tas med, og at også deres mulighet til å kunne by på mer kapasitet
i årene fremover for Oslo verdsettes?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:40:49 ] : Det er helt riktig som
representanten Trøen påpeker, at de ideelle sykehusene i Oslo er
en del av sykehusstrukturen. Jeg mener at det å få gjennomført planene
for Nye OUS også vil lette samhandlingen med de ideelle aktørene. De
har hele veien vært en del av utviklingsplanen og målbildet for
Nye OUS. De har et potensial til å utvikle sine lokalsykehusfunksjoner
bedre etter hvert som vi kommer videre også med Nye OUS. Det er
i dag ganske mange sykehusbygg i hovedstadsområdet. Det er de to ideelle,
som Trøen nevner, og i tillegg til den geografiske utspredning OUS
i dag har, gir det lite hensiktsmessige pasientforløp, og pasientene
får ikke det tilbudet de fortjener. Vi er veldig opptatt av i fortsettelsen
at Diakonhjemmet og Lovisenberg skal ha gode utviklingsmuligheter.
Carl I. Hagen (FrP) [10:42:09 ] : Jeg har to spørsmål til statsråden.
Det første dreier seg om noe som i pandemisaken er veldig fremhevet,
nemlig å lytte til fagpersonalet – at det er de faglige myndigheter
som må lyttes til. De dyttes delvis foran regjeringens helhetsvurderinger.
Er ikke statsråden
bekymret når et samlet fagmiljø ved sykehusene i Oslo er imot gigantplanene
på Gaustad og gjerne vil bevare Ullevål, hvor det er tomtereserver
og lavere bygninger? Det er mitt første spørsmål. Hvorfor ser man
helt bort fra et samlet fagmiljø, både sykepleiere, helsefagarbeidere
og leger, i denne saken?
Det andre spørsmålet,
som Ola Elvestuen og flere andre var innom, er: Føler man seg i
regjeringen bekvem med at man overkjører de fleste myndigheter i
Oslo, og altså ikke lytter til lokaldemokratiet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:43:20 ] : Jeg har fulgt debatten
om Nye OUS i mange år. Det har vært stor debatt og faglig uenighet.
Men jeg deler ikke beskrivelsen av at et samlet fagmiljø er imot
planene for Nye OUS. Gjennom de ulike milepælene har det på et tidspunkt vært
enighet om at det nå var på tide å trekke i bremsen og gjøre tilleggsutredninger.
Det samlet de fagorganisasjonene som representerer ansatte og de
ulike fagmiljøene i de ulike styrene, både i OUS og i Helse Sør-Øst. Men
jeg opplever også at man har hatt ulik inngang til dette i ulike
fagmiljøer.
Til spørsmålet
om å overkjøre lokale myndigheter er det faktisk sånn at Oslo bystyre
sluttet seg til målbildet og planene for Nye OUS både i 2016 og
i 2018. Så det er heller ikke en beskrivelse som jeg deler med representanten.
Marian Hussein (SV) [10:44:41 ] : Tilbakemeldingene fra medvirkningsgruppen,
ifølge høringsinnspillet fra Legeforeningen i Oslo, dreier seg i
stor grad om manglende areal til nødvendige funksjoner i de nye
planene til OUS. Det er for lite areal til operasjonsstuer, intensiv, røntgen,
laboratorier, forskning og kontorer, og de sier i sitt høringsinnspill
at tomtevalgene gjør at byggene må utformes i henhold til tomtenes
beskaffenhet, og ikke ut fra den mest hensiktsmessige plasseringen
av virksomhetene i byggene.
Så mitt spørsmål
til statsråden er: Når vi nå snakker om tillitsmodell og at tillitsvalgte
skal lyttes til, og at de skal være med i utformingen av arbeidet
sitt, hadde det ikke da vært førsteprioritet å lytte til de tillitsvalgte
i slike saker, som vil være avgjørende for jobben deres?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:45:50 ] : Et prosjekt av Nye OUS'
størrelse og kompleksitet vil selvfølgelig ha mange ulike stemmer,
og det har vært strid om dette prosjektet i ti år. Jeg har alltid
respekt for faglig uenighet, men vi må også gjennomføre Stortingets
vilje. Lånegarantien og marsjordren til dette prosjektet ble gitt
i desember 2019, og det er en regjerings oppgave å gjennomføre det.
Det sier også den regjeringserklæringen vi skal styre på.
Når det gjelder
kapasitet, vil jeg bare understreke at Nye Oslo universitetssykehus
vil ha større kapasitet i 2030, med de foreliggende planene, enn
sykehuset har i dag, også større kapasitet til å håndtere alvorlige
hendelser, og det er noe vi er opptatt av med tanke på den beredskapsfunksjon
og det ansvaret OUS har for nasjonale hendelser.
Seher Aydar (R) [10:47:06 ] : Fagforeningene er imot, flertallet
av Oslos befolkning er imot, og de folkevalgte i byen er imot. Det
er fakta. Det er både økonomisk risiko og helsemessig risiko knyttet
til planene som innebærer å legge ned Ullevål sykehus. Ikke minst er
det noe vesentlig som mangler, nemlig reguleringsplan. Tidligere
ble den avvist. Riksantikvaren har reist innsigelser mot planene.
Nå har Helse Sør-Øst sendt et revidert forslag. Det kan også fort
bli avvist. I en sånn situasjon kan planen kun tvinges igjennom
ved hjelp av statlig regulering. Dette er et viktig spørsmål for
befolkningens helsetilbud. Derfor håper jeg at helseministeren kan
gi et tydelig og klart svar – ja eller nei – på det spørsmålet jeg
skal stille: Kommer regjeringen til å overkjøre fagmyndighetene
og lokaldemokratiet med en statlig reguleringsplan eller ikke?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:48:06 ] : Vi har tenkt å realisere
planene for Nye OUS med den framdriften som er vedtatt. Nå ligger
saken hos plan- og bygningsetaten i Oslo, og vi følger den prosessen
og gjør løpende vurderinger.
Men Hurdalsplattformen
er klar, og Stortingets vilje er også veldig klar. Stortinget har
behandlet denne saken mange ganger, og flertallet har ikke endret
seg en eneste gang. Det er en marsjordre for en mindretallsregjering,
intet mindre, og i tillegg er dette også planer vi ønsker å gjennomføre
i vår egen regjeringsplattform. Jeg vil bare minne om at bystyret
i Oslo sluttet seg til disse planene, både i 2016 og i 2018. Et
så omfattende prosjekt som Nye Oslo universitetssykehus, kan man
ha en løpende involvering om, men på et tidspunkt må man også realisere
planene.
Ola Elvestuen (V) [10:49:27 ] : Det er i forlengelsen av det
siste, for i Hurdalsplattformen skriver man også at tiden da lokalsamfunn
overkjøres, er forbi. Da blir spørsmålet: Vil regjeringen ha respekt
for Oslo og Oslo bystyres rolle som reguleringsmyndighet og følge
de prosessene som en reguleringsplan normalt gjør?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:49:58 ] : Per i dag ligger saken
fra tiltakshaveren, som er Helse Sør-Øst, hos plan- og bygningsetaten
i Oslo. Vi vil følge det løpende, men vårt mål er å realisere de
planene som Stortinget har vedtatt.
Lånesøknaden til
Nye Oslo universitetssykehus, med de byggene som skal reises på
Gaustad og Aker, ble velsignet i desember 2019, med Venstres stemmer.
Dette er et tog som forlot stasjonen med Venstre som konduktør.
Venstre blåste i fløyta og vifta med det grønne flagget. Det er
en del av virkeligheten som jeg håper vi kan være enige om, selv
om vi åpenbart er uenig i saken.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Morten Wold (FrP) [10:51:14 ] : Når man skal gjennomføre omfattende
omorganiseringer og utbygginger med stor innvirkning på folks liv,
er det viktig at man har bred enighet mellom folket, fagmiljøene
og politikken. I saken rundt utbygging av nytt sykehus på Gaustad
har det vært alt annet enn bred enighet. Fagmiljøene er uenige,
folk går i fakkeltog, og store grupper har vist motstand mot det
nye sykehusprosjektet. Det er tydelig at man trenger nye og bedre
utredninger for å finne løsninger som vil favne bredt.
Stadig flere i
Oslos lokalpolitikk tar til orde for heller å utvide og modernisere
dagens Ullevål sykehus for å styrke kapasitet og fagmiljøer. Flertallet
i Oslo bystyre er imot planene om å bygge et nytt storsykehus på
Gaustad. Fremskrittspartiet mener at vi må lytte til innbyggerne
og heller gå inn for en ny utredning av sykehussituasjonen i Oslo,
der man bl.a. utreder muligheten for å bevare Ullevål sykehus. En
naturlig konsekvens av dette er at man stanser nedleggelsen av Ullevål
før Stortinget er blitt forelagt en ny utredning av sykehussituasjonen.
Det er viktig
at Aker sykehus skal fungere som lokalsykehus for Groruddalen. For
innbyggerne i Groruddalen er det viktig med et robust og godt lokalsykehus. Derfor
må også Aker sykehus bygges ut basert på at det blir lokalsykehus
for hele Groruddalen.
Døgnplassene i
psykiatrien forsvinner. Det går hardt ut over dem som har behov
for psykisk helsevern. Vi trenger flere døgnplasser innen psykiatrien
– ikke færre. Gaustad sykehus er et viktig bidrag innen psykisk
helsevern, og vi har ikke råd til å legge ned plassene der.
Fremskrittspartiet
er tydelig på at vi vil bevare Gaustad sykehus som psykiatrisk sykehus.
Å legge ned ytterligere plasser i psykiatrien vil kunne medføre
store konsekvenser, både for pasientene og for samfunnet som helhet.
Sykehusplanene
for Oslo er omstridt, både i fagmiljøene, blant byens innbyggere,
blant partiene på Stortinget og i Oslo bystyre. I slike store spørsmål
vil det være en fordel at et bredt politisk flertall støtter løsningene
som velges. Nå ser vi at motstanden mot nytt sykehus på Gaustad
er økende. Argumentene for heller å utvide og modernisere Ullevål
sykehus blir flere. Aker sykehus må bli nytt lokalsykehus for hele
Groruddalen, og Gaustad sykehus må bevares som psykiatrisk sykehus.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:54:01 ] : Den største og viktigste
investeringssaken for sykehus i Helse Sør-Øst er Oslo universitetssykehus,
OUS. Det som haster, er å få utviklet Aker sykehus for å kunne gi
et godt og trygt somatisk sykehustilbud til alle bydeler i Groruddalen. Det
framgår også av Hurdalsplattformen.
Denne saken kom
helt skjevt ut da forrige helseminister, Høie, allerede i 2016 bestemte
hvordan resultatet skulle se ut, gjennom sine uttalelser om det
såkalte målbildet for det nye sykehuset – et abstrakt nytaleord
som innebar at statsråden brøt sin egen tidligfaseveileder for sykehusbygg,
som angir framgangsmåten for hvordan myndighetene skal gå fram for
å få et godt planresultat.
For meg, som var
saksordfører i kontrollkomiteens sak angående bygging av nytt sykehus
i Møre og Romsdal, hvor det samme skjedde, er det meget alvorlig
å erfare at et slikt brudd skjer igjen. Nå, nær seks år senere, er
et nytt planforslag for utbygging av OUS kommet fra Helse Sør-Øst.
Jeg har stor tillit til at landets største planmyndighet, Oslo kommune,
vil behandle denne saken godt og grundig. Vi skal også huske at
statlige investeringer i nye sykehusbygg generelt er noe kommunale myndigheter
er positive til. Det er min erfaring fra alle sykehusdebatter her
de siste fire stortingsperiodene. Saken må derfor være i de beste
hender hos Oslo kommune.
Oslo bystyre gjorde
derfor følgende vedtak 8. desember 2021:
Bystyret mener
på prinsipielt grunnlag at reguleringsplaner i Oslo bør besluttes
av Oslo bystyre. Derfor ber bystyret byrådet jobbe opp mot regjeringa
for å forsikre seg om at regjeringa ikke overprøver Oslo kommune
ved å ta i bruk statlig regulering når det gjelder utbyggingen av
Oslo universitetssykehus HF på Gaustad, Nye Rikshospitalet, og på
Aker-tomta.
Forslagsstillere
var Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV,
Rødt, Venstre, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer – bare
3 stemmer – fra Høyre. Det er altså en overordnet lokalpolitisk
sterk mening om den videre prosessen ved behandlingen av saken.
Nå skal reguleringsprosessen
sluttføres i Oslo kommunes organer, og det må vi ha respekt for.
Oslo kommunes planavdeling er Norges største og bør være suverent
best skikket til å se alle sider av reguleringsplansaken. Etter
at den faglige planmyndigheten har kommet med sin vurdering, vil
Oslo bystyre på vanlig måte ta stilling til reguleringsplanen.
Jeg vil derfor
utfordre de andre helsepolitiske talspersonene i denne salen til
å si sin mening, om de er enig i en slik vanlig lokaldemokratisk
behandling av reguleringsplanen, saken om bygging av nye sykehus
for Oslo universitetssykehus, altså å gå imot statlig reguleringsplan.
Bjørnar Moxnes (R) [10:57:13 ] : Flertallet i Oslos befolkning
er imot. Flertallet i Oslo bystyre er imot. Alle fagforeningene
til de ansatte på Oslo-sykehusene er imot. Et samlet psykiatrimiljø
mener at Aker-tomta, plassert midt i Sinsenkrysset, er uegnet for
behandling av psykisk helse. Landets fremste akuttmiljø uttaler:
«Katastrofeberedskapen svekkes for
halve Norges befolkning. Planene for Nye Oslo universitetssykehus
innebærer en meningsløs og livsfarlig oppdeling av fagmiljøer.»
Men statsråd Kjerkol
vet visst bedre, så sammen med Høyre og Senterpartiet vil hun overkjøre
dem alle. Argumentet er altså at det er gamle bygg på Ullevål. Det stemmer.
Det trengs nye sykehusbygg. Men det Kjerkol ikke sier, er at det
også finnes 110 000 m2 med
gode sykehusbygg på Ullevål. For et enormt sløseri å bare avhende
dette! I tillegg er det jo plass til nye sykehusbygg på Ullevål,
til forskjell fra Rikshospitalet, hvor det er en trang tomt, hvor
man må ha sykehuset i høyblokk for å få plass til alle funksjonene
der oppe.
Så er det andre
argumentet fra Kjerkol at det er for mye helsepersonell i Oslo hvis
vi må ha dagens tre sykehus. Men det finnes ingen beregninger som
viser at planene om gigantsykehus på Gaustad minsker behovet for fagfolk.
Spesialistvolumet styres av antall pasienter man har, ikke av antall
sykehus. Det blir jo ikke færre pasienter som trenger behandling
i Oslo om man legger ned Ullevål sykehus.
Så til det livsfarlige:
På Ullevål har de et komplett akuttmedisinsk miljø under ett tak.
Om noe alvorlig skulle skje, må fagfolk fra alle fagområder være
tilgjengelig på samme sted for å kunne redde liv og helse, men dette
akuttsykehuset vil altså Kjerkol, Høyre og Senterpartiet kløyve
i to og splitte fagmiljøene mellom to andre sykehus. I tillegg får
ikke Grorud og Stovner komme tilbake til Aker hvis Ullevål legges
ned. Da vil de som i dag sokner til Ullevål, i stedet måtte skyves
inn på Aker sykehus, og da blir planen om å få tilbake hele Groruddalen
utsatt til langt ut i det blå.
Det står i Hurdalsplattformen
at tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over. Hvis dette gjennomføres, vil
det i ettertid framstå som en gedigen vits og som en parodi på hva
som er – reelt – å lytte til lokalsamfunn. Oslo er imot – lytt til
Oslo.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:00:25 ] : Det er så langt
i denne saken blitt sagt noe klokt, men også mye uklokt. Det kan
vel tenkes at noen har strukket tidligere uttalte ambisjoner litt
lenger enn de ønsker å forfølge politisk, så jeg har tatt meg den
frihet å tilføre noen oppriktige, men fiktive merknader på vegne
av partier som i dag ikke ønsker mer snakk om utredning og alternativer:
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at stortingsvalget
nå er gjennomført, og at valgløfter ikke lenger kan anses å være
gyldige. Disse medlemmer understreker at standpunkter om lokal selvråderett
kun gjelder i saker hvor slik rett ikke utfordrer regjeringen, det
være seg lokal sykehusstruktur eller reguleringsmyndighet. For disse
medlemmer er lokal selvråderett blitt et politisk slagord bedre
egnet i en valgkamp, men som i etterkant er brysomt og irrelevant.
Disse medlemmer
mener at økonomi må gå foran alle andre behov, og ønsker å poengtere
videre at Oslo universitetssykehus ikke har økonomi til å bygge
et nytt, stort akuttsykehus på Aker uten samtidig å samle spesialiserte
funksjoner og flytte til Gaustad. Disse medlemmer mener samtidig
at flytting av Norges største sykehusanlegg til Gaustad og Sinsen
er klokt, og forsikrer om at det vil være nok plass.
Disse medlemmer
mener også at å bygge et gigantsykehus på Gaustad vil være en klok
bruk av skattebetalernes penger, og disse medlemmer forsikrer om
at sykehuset vil bli bygget på budsjett og være operativt på tiden.
Disse medlemmer forsikrer videre om at dette ikke vil gi mindre
til drift, ei heller gå ut over pasienter.
Disse medlemmer
mener det er klokt å splitte opp fagmiljøer. Ikke minst gjelder
det akutt- og traumemiljøet. Disse medlemmer mener det er fornuftig
å samle alt psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
i blokker ved Sinsenkrysset.
Disse medlemmer
mener avslutningsvis at utredningen om tomtealternativer og egnede
løsninger er unødvendig, all den tid regjeringen allerede har konkludert
i saken. Disse medlemmer mener det er naturlig at prinsippet om
at vil man ikke, så skal man, er en god formulering, og viser tydelig
at en statlig regulering er nødvendig.
Carl I. Hagen (FrP) [11:02:55 ] : Det er noe som heter at det
er ingen skam å snu, når det gjelder fjellvettregler. Jeg tror også
det er gjeldende i politikken. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet
i komiteen har skrevet veldig mange gode merknader i innstillingen,
og at vi støtter samtlige forslag som er til votering i dag.
Dette er også
et tegn på at det er mye bra med å være med i regjering, men det
er også av og til litt vanskelig, når man taper saker. Det tror
jeg særlig Senterpartiet smertelig kommer til å erfare i tiden fremover.
Det blir spennende å følge Senterpartiet i Oslo-området etter at Jan
Bøhler, som gikk knallhardt inn for å bevare Ullevål og mot planene,
allikevel ikke kom inn i Stortinget. Men Senterpartiets holdning
der har vært helt klar.
Jeg var også veldig
glad for å høre Per Olaf Lundteigens innlegg til støtte for å respektere
lokaldemokratiet. Han stilte spørsmål om hva andre mente om en eventuell
statlig reguleringsplan. På vegne av Fremskrittspartiet kan jeg
avklare at vi ikke vil akseptere noen statlig reguleringsplan på
Gaustad. Jeg vil gjerne igjen stille et klart spørsmål til statsråden:
Vil statsråden også bekrefte at regjeringen ikke under noen omstendighet
vil ta til orde for eller gjennomføre statlig reguleringsplan dersom
de foreliggende planer, som er i plan- og bygningsetaten, ikke blir
vedtatt under Oslo kommunes behandling, men at man foretar betydelige
begrensninger? Kan vi få en bekreftelse på at regjeringen er imot
statlig reguleringsplan for Gaustad?
Marian Hussein
snakket om at dette er en omkamp, og at omkamper kan være fornuftig.
Ola Elvestuen snakket om at dette ikke er en omkamp, men at det
er en kamp. Jeg tror jeg kan bekrefte at denne kampen er ikke ferdig.
Vi skal ha et lokalvalg i Oslo neste år, og det er ingenting som
tyder på at denne sykehussaken ikke kommer til å være relativt sentral
i den valgkampen. Man har nemlig ikke kommet lenger når det gjelder
iverksettelse av fysiske ting, enn at det er fullt mulig å stoppe
avviklingen av Ullevål også etter at lokalvalgresultatet foreligger neste
år. Fremskrittspartiet kommer til å gjøre hva det kan for at vi
skal bevare Ullevål sykehus og satse på en videre modernisering
og utbygging på det området, hvor det er nok plass, noe det ikke
er på Gaustad.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:06:16 ] : I år er det faktisk ti
år siden man begynte utredningen av ny sykehuskapasitet i Oslo.
Det har kommet tilbake igjen til bystyret, vært ute på høring i
ulike formater og former, og også blitt tatt hensyn til i behandlingen,
med videreutvikling av de planene. Så det har lenge vært klart at
vi trenger økt kapasitet, bedre beredskap og et framtidsrettet,
moderne tilbud til hele Oslos befolkning.
Vi som bor i Oslo,
er ikke så opptatt av beliggenheten, men av kvalitet. Det ligger
tunge faglige anbefalinger til grunn for de foreslåtte endringene
i sykehuskapasiteten i Oslo, og målet er selvfølgelig best mulig
tjenester til innbyggerne. For meg som Oslo-innbygger er det litt
underlig å høre medrepresentanter snakke om viktigheten av å bevare
sykehusene framfor å snakke om kvalitet. En ny sykehusstruktur ble
kalt et luftslott her i stad, men luftslottet er å tro at en ny
utredning av Ullevål sykehus er mulig uten forsinkelser i å bygge
ut Aker sykehus til å bli det tilbudet for Groruddalen som vi alle sier
at vi ønsker oss. Når vi bygger moderne, nye sykehus, gjøres det
med tanke på iboende kapasiteter i bygningene, bygningene bygges
med intelligens. Før Ullevål og Gaustad er avklart ved en ny utredning,
vil det derfor ikke være mulig å realisere Aker sykehus. De som
sier det bare er å begynne å bygge, tar feil. Å realisere Gaustad
er en forutsetning for å bygge Aker sykehus.
Det er riktig
at det er faglige innsigelser, naturlig nok, i et så stort prosjekt.
At det finnes noe folkelig motstand, er heller ikke uvanlig, men
Oslos befolkning som helhet er mest interessert i gode helsetjenester,
ikke beliggenhet, og heller ikke de politiske debattene som forsøker
å slå mynt på en usikkerhet som opprettholdes gjennom å gjenta påstander
som er tilbakevist flere ganger. Det ble sagt her at vi som er for
et topp moderne, nytt sykehus på Gaustad, setter bygningsmasse og
eiendom framfor funksjoner – men det er jo motsatt. Det er de som
ønsker å bevare over 100 år gamle sykehusbygg på Ullevål, som setter
bygg framfor funksjoner og funksjonalitet.
Lytt til fagmiljøene,
sies det, men utredningene og anbefalingene kommer fra tunge fagfolk
og ikke influensere på internett som bare har hatt en tilfeldig
mening om noe. De har erfaring med sykehusdrift og bygging. Jeg
er veldig glad for at helseministeren har vært så klar og tydelig,
både som helsepolitiker i opposisjon og nå som helseminister. Det
er riktig, som hun sier, når det gjelder forankringen i Oslo bystyre,
som sluttet seg til både målbildet og planene i 2016 og 2018. Det
er også riktig at Høyres bystyregruppe er det eneste partiet i Oslo
som nå står opp for et flunkende nytt og godt utredet sykehustilbud
i Oslo, der Aker sykehus blir realisert så raskt som mulig.
Så ble det hintet
om at mange her i salen vil stemme imot sin samvittighet her i dag.
Jeg er ikke en av dem, og som folkevalgt fra Oslo er jeg glad for
å stille meg bak et bedre helsetilbud, som innbyggerne fortjener.
Vi kan ikke miste ti år til i omkamper og utredninger.
Seher Aydar (R) [11:09:36 ] : Når alle fagforeningene til dem
som jobber på sykehusene vi nå snakker om, er enige om at disse
planene ikke er hensiktsmessige for pasientsikkerheten, synes jeg
det er ganske spesielt at politikere velger å legge dem til side
og argumentere imot. Det er nettopp de ansatte som har gjort at
Ullevål sykehus er et sykehus i verdensklasse. Det er helsefagarbeiderne,
sykepleierne og legene, alle de som får det til å gå rundt, som
nå advarer mot disse planene. Det er faktisk ganske alvorlig at
helseministeren velger ikke å lytte til dem.
Helseministeren
sa tidligere i dag at Stortingets vilje er klar. Realiteten er egentlig
at det ikke er flertall i denne sal. Senterpartiet stemmer jo imot
noe de har kjempet for i mange år, fordi de må stemme med Arbeiderpartiet.
Men i realiteten er det Arbeiderpartiet og Høyre – som utgjør et
mindretall i stortingssalen – som støtter dette forslaget. Så vet
vi at det har blitt en regjeringserklæring som et annet parti i
tillegg må støtte. Det er realiteten.
Representanten
Lundteigen fra Senterpartiet tok opp statlig reguleringsplan. Jeg
synes han hadde veldig mange gode poenger i innlegget sitt og oppfordret
helsepolitiske talspersoner for andre partier til å si hva de mener
om reguleringsplanen. Men egentlig er jo utfordringen – eller jokeren
– regjeringen. Helseministeren klarte ikke i stad å si tydelig at
regjeringen kommer til å respektere lokaldemokratiet og lokale fagmyndigheter. Helseministeren
klarte ikke å si: Hvis Oslo sier nei, hvis reguleringsplanen får
et nei igjen, kommer vi til å respektere det. Det er egentlig oppfordringen
– det er utfordringen her: Kan helseministeren si at de skal respektere
lokaldemokratiet og lokale fagmyndigheter? Eller kommer regjeringen,
som Senterpartiet er en del av, til å overkjøre lokaldemokratiet?
Det er hovedspørsmålet, og det håper jeg at Senterpartiet kjemper
for i regjering, og at helseministeren kan avklare i dag.
Så blir det sagt
at i 2016 – en eller annen gang i historien – var flertallet i Oslo
bystyre for disse planene. Det er riktig at Arbeiderpartiet i Oslo
heldigvis har snudd. Jeg håper at Arbeiderpartiet sentralt vil være
enig med Arbeiderpartiet i Oslo.
Helt til slutt
vil jeg understreke at denne saken handler om helsetilbudet vårt.
Det er fullt mulig å starte opp utbyggingen av Aker sykehus. Men
vi er nødt til å redde Ullevål sykehus for å ha en helsemessig forsvarlig plan
for framtiden.
Marian Hussein (SV) [11:13:01 ] : En annen sak som er viktig
å få belyst i denne debatten, er føde- og barseltilbudet for kvinner
i Oslo. I de nye planene for Ullevål sykehus legger man opp til
kun svære fødetilbud. ABC-avdelingen, som i dag er å finne på Ullevål,
er ikke planlagt videreført i de planene som foreligger. Jordmødrene
som jobber der, advarer mot dette. Jeg er bekymret for tilbudet
til kvinner i Oslo. Hvilke tilbud skal de få når man bare planlegger
for svære fødemaskiner, fødeavdelinger hvor kvinner kun ses på som
en vare som skal gjennom en større avdeling, og hvor man ikke tar hensyn
til de faglige anbefalingene.
Helseministeren
sa i sitt innlegg at personellressursene er knappe, og at vi må
ta vare på dem. Spørsmålet som gjenstår, er om vi ikke da bør lytte
til jordmødrene, som sier klart ifra. Og bør vi ikke da stoppe jordmorflukten
fra offentlige sykehus, som skjer ved at man fortsetter å legge
opp til avdelinger som ikke ivaretar de faglige kvalitetene? På
den måten er man med på å øke framveksten av private fødetilbud
og privatisering av barseltilbudet. Hvis man i det offentlige ikke
klarer å planlegge for tilbud som gjør at kvinner opplever seg ivaretatt, kommer
disse private tilbudene til å fortsette å vokse. Da får vi det som
på en måte er resultatet av disse målstyrte prosessene, hvor man
først planlegger å legge ned avdelinger – i stedet for heller å
se på kvaliteten i de ulike avdelingene.
Ola Elvestuen (V) [11:15:48 ] : Representanten Nordby Lunde
viste til at det nå er ti år siden planene første gang ble lagt
fram. Det stemmer, men den gangen var det snakk om at man skulle
legge et lokk over Ring 3 for å samle sykehuskapasitetene. Jeg tror
at for oss som var en del av Oslo bystyre den gangen, ble det sett
på som så langt vekk fra det som var sannsynlig, at vi ikke tok
det på alvor engang. Nå har det prosjektet på Gaustad – uten lokk,
selvfølgelig – vokst og blitt en dimensjon. Paradokset med prosjektet
er at det er en gigantutbygging, som sannsynligvis likevel kommer
til å bli for lite i en by som vokser framover, over tid.
Det blir dyrt,
det er for stort for den tomta som er der, og samtidig blir det
et spørsmål om hvor reservekapasiteten er hvis man trenger flere
og større arealer enn Gaustad i framtiden. Hvis svaret på det er
at Ullevål også skal være et reserveområde – eller skal Ullevål
selges? – blir spørsmålet hvorfor vi gjør dette i det hele tatt.
På Ullevål har
vi arealer for å kunne utvikle et sykehus. Det er Ullevål som burde
vært utgangspunktet for den sykehuskapasiteten vi trenger i Oslo.
Der er det plass, der er det muligheter, og det er det vi burde
hatt som utgangspunkt. Jeg er helt sikker på at når vi ser hele regnestykket
for den utbyggingen det nå legges opp til, ville det også blitt
rimeligere.
Så viser statsråden
til at Venstre også har vært i regjering uten å klare å stoppe denne
prosessen. Det er helt riktig. Det har vært en kamp for Venstre,
både før vi gikk i regjering og i regjering. Men det er én ting
forrige regjering ikke gjorde, og det er å overkjøre Oslo som planmyndighet.
Hvis regjeringen nå går inn og ikke respekterer de prosessene som
er i Oslo, de vedtakene som er i Oslo, er det denne regjeringen
som er den første som gjør det – med Senterpartiet, med Arbeiderpartiet,
og med en formulering om at nå er det slutt på å overkjøre lokalsamfunn.
Det er om det bare er tomme ord eller om det inneholder en realitet,
som er avgjørende, og som vil vise seg framover.
Bjørnar Moxnes (R) [11:19:03 ] : Nå har flere representanter
bedt statsråden komme opp hit og gi et svar på regjeringens syn
på å skulle overkjøre Oslo bystyre ved å gå inn for en statlig reguleringsplan,
på tvers av både flertallet i bystyrets ønske og ikke minst flertallet
i befolkningen i Oslos ønske. Så det hadde vært fint om statsråden
kunne ha kommet opp og svart på spørsmålet fra opptil flere partier,
framfor å sitte i salen og bare lytte. – Det er det første.
Det andre er at
Høyres representant Nordby Lunde snakket om influensere på internett.
Fire av dem er overleger ved akuttavdelingen på Ullevål. De skrev
i Aftenposten i september om hvordan planene er livsfarlige. Det
er et par ting de nevnte som statsråden aldri kommer inn på. Det
første er at hele betingelsen om et samlet og komplett regionsykehus
på Gaustad er forlatt. Flere av miljøene skal splittes opp, deriblant
akutt indremedisin, mage-tarm-kirurgi, ortopedi og anestesiologi.
Jeg vil gjerne be Kjerkol svare på hvordan det å splitte opp disse
fagmiljøene innenfor akuttmedisinen gir et bedre tilbud ved en katastrofe,
til dem som måtte rammes av dette. Når vi vet at den sømløse behandlingen
mellom en rekke fagmiljøer er det som har reddet liv ved tidligere
katastrofer og kriser som Ullevål sykehus har håndtert: Kan statsråden
svare på hvordan en oppsplitting av fagmiljøene ville gi et bedre
tilbud enn å ha dem samlet, som vi har på Ullevål i dag?
Det andre spørsmålet
– eller det tredje, for det første er jo statlig plan og det andre
er oppsplittingen – handler om tomtekapasitet, reservekapasitet
for framtiden. Vi vet at Ullevål har Nord-Europas største sykehustomt. Den
er svær; det er en indrefilet midt i Oslo by med masse plass til
utvidelser, trinnvis og planmessig, for framtiden. Man kan bygge
nye bygg på Ullevål uten å forstyrre noe av dagens aktivitet i de
andre byggene på Ullevål, og så kan man avhende de byggene som da
må avhendes når nye bygg står ferdig. På Rikshospitalet er det ikke plass.
Det vil bli en byggeplass utenfor Rikshospitalet i ti år hvis disse
planene gjennomføres. Det er veldig mye mindre plass. Hvor skal
vi ha reservekapasiteten for nye bygg i framtidens Oslo, med flere
folk, hvis Ullevål selges? Hvorfor ikke beholde Ullevål og ha rom
for å bygge ut for å møte ethvert framtidig mulig sykehusbehov? Hva
er Kjerkols kommentar til det?
Carl I. Hagen (FrP) [11:22:24 ] : Som regel er jeg rykende
uenig med formann Moxnes, men akkurat i dag må jeg si at jeg er
enig i både alt han sa i det første innlegget, og det han sa i det
siste innlegget. Så for en gangs skyld har formann Moxnes kloke
tanker og gode synspunkter, og vi står jo også sammen om flere forslag.
Det burde faktisk Høyre og Arbeiderpartiet merke seg, de to styringspartiene
som først og fremst er opptatt av å styre – innholdet i styringen
er ikke så viktig, det avgjørende er at det er de som skal styre.
Der blir det politisk
interessant at den sittende regjering, hvis den har noen planer
– eller kommer til noen planer senere – om en statlig reguleringsplan,
kun får støtte fra Høyre her i salen, slik jeg tolket Per Olaf Lundteigen,
som prinsipielt var imot tanken om statlig reguleringsplan. Og når
vi kjenner Senterpartiets forhistorie når det gjelder denne saken,
ville det være nesten utenkelig at Senterpartiet også skulle bøye
av for et Arbeiderparti-krav om statlig reguleringsplan. Der tror
jeg faktisk at Senterpartiet vil si et klart nei, at det er uakseptabelt.
Jeg vil gjenta
spørsmålet fra Moxnes, Elvestuen og Lundteigen til statsråden: Kan
hun gjøre det klinkende klart at det er uaktuelt for den sittende
regjering på noen måte å tenke tanken om å overkjøre Oslo kommunes
behandling av reguleringssaken på Gaustad? Det er jo det helt prinsipielle.
I tillegg er forhistorien slik, som hun og andre har nevnt, at ja,
Fremskrittspartiet har, mens vi satt i regjering, stemt for ting
som vi tapte i regjering. Det samme har, så vidt jeg skjønner, Ola
Elvestuen bekreftet at gjelder Venstre. Så der man tidligere hadde
støtte for Gaustad fra Fremskrittspartiet og Venstre, er den nå
bortfalt. Den eneste muligheten til å gjennomføre det som statsråden
snakker om av sine planer i Stortinget nå, er med støtte fra Høyre.
Da vil det være interessant om også statsminister Støre litt senere
kan avklare om han vil være bekvem med at en så stor sak bare får støtte
fra Høyre.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:25:47 ] : Dette er en debatt vi
har hatt mange ganger i denne salen. Jeg har hatt andre roller før,
men argumentene er jo de samme, det må vi bare erkjenne. Det er
nok en misforståelse når representanten Moxnes sier at vi ønsker
å splitte opp sentrale nasjonale funksjoner. Det er jo det motsatte
som ligger i planene, nemlig å samle dem. Nasjonalt traumesenter
skal ivaretas på Gaustad, og det er de fremragende fagfolkene på
Ullevål som sitter og legger på plass detaljene for det. Det vil
bli et løft. Det vil sikre tryggheten til alle innbyggere i Norge.
Så er vi rett
og slett uenig med Rødt. Vi ønsker et stort akuttsykehus på Aker
med regionale funksjoner og fullverdig psykisk helsevern. Psykisk
helsevern i de bydelene som de nå skal betjene, er i dag spredt
på over 40 adresser. Det er et dårlig tilbud til pasientene. Det
blir bedre med nye Aker sykehus.
Når det gjelder
spørsmålet om statlig plan, har jeg svart representanten Seher Aydar,
jeg har svart representanten Ola Elvestuen, og jeg svarte representanten Carl
I. Hagen fra talerstolen i replikkordskiftet om at statlig plan
er et verktøy som enhver regjering har. Forrige gang Rikshospitalet
ble flyttet, fra Pilestredet til Gaustad, ble det brukt statlig
plan. Regjeringskvartalet realiseres med statlig plan.
I dag ligger saken
om Nye OUS hos plan- og bygningsetaten i Oslo, og vi vil følge utviklingen
nøye. Vårt mål er å realisere planene med den framdriften som er
vedtatt. Det er viktig fordi det vil påvirke alle andre investeringsprosjekter
i Helse Sør-Øst. Det vil påvirke Drammen. Det vil påvirke Innlandet.
Det vil påvirke andre planer som er viktige for pasientene i andre
deler av Sør-Øst-geografien. Regjeringen har ikke noen prinsipiell
motstand mot statlig plan. Det er en mulighet som alle regjeringer
har, men jeg har også tro på lokal planmyndighet. Jeg har selv vært
kommunepolitiker i 16 år og vet at det er en myndighet kommunene
forvalter med klokskap og med bruk av planfaglige argumenter i behandlingen.
Det er sakens
realiteter. Vi ønsker framdrift og realisering av nye sykehusbygg
til beste for pasientene i Oslo.
Bård Hoksrud (FrP) [11:28:42 ] : Etter å ha hørt statsråden
er det ikke tvil om at statlig plan er et verktøy regjeringen har
og kan bruke, men med alle spørsmålene fra representantene oppfatter
jeg egentlig at det statsråden sier, er at de ikke nøler med å bruke
statlig plan hvis de får sjansen og må det.
Jeg har lyst til
å si til dem som sier at de som ønsker å bevare Ullevål og bygge
ut Aker og fortsatt ha det sånn som det er på Gaustad i dag, ikke
er for moderne, nye sykehus, at det er jo ikke det dette handler
om. Det handler om at vi skal ruste opp, vi skal bygge ut, og vi
skal forandre, og det er noe av det som er utgangspunktet til Fremskrittspartiet.
Men jeg har lyst til å minne representantene i salen på at vi har
bygd ut noen nye sykehus – Østfold Kalnes, Ahus – og at det er bekymringer
rundt nye Drammen sykehus med tanke på hvordan sykehusene kommer
til å være, med bakgrunn i det som er behovene der, med pasienter
som ligger på gangen, som ikke får rom osv., fordi kapasiteten på
sykehusene er for lav. Jeg mener at det er ting man bør ta inn over
seg og faktisk ha med seg. Det er viktig.
Det er interessant
å høre på representanten Lundteigen. Det er litt som at reservebenken
kommer inn for å prøve å være lynavleder for resten av Senterpartiet.
For det er jo ikke bare Arbeiderpartiet og Høyre som overkjører
nå. Det er også Senterpartiet, som sier at de er opptatt av lokaldemokratiet,
opptatt av at man skal lytte til folk, at man skal ta hensyn til
folk. Da har jeg lyst til å lese fra en brosjyre fra Senterpartiet
rett før valget:
«Når de to største partiene i landet
er villige til å gamble med sykehustilbudet til folk i Oslo, da
protesterer Senterpartiet.»
I dag er Senterpartiet
med og gambler på samme måte som de mener at Arbeiderpartiet og
Høyre har gjort i denne saken, og vil fortsette å gjøre.
Jeg er ikke sikker
på, med den kapasiteten og de mulighetene som er på Gaustad, at
det vil bli et godt nok sykehus til å ivareta alle de tjenestene
de skal ha, med den bygningsmassen som man kan bygge der. Det er
også en bekymring en har. Jeg synes representanten Carl I. Hagen
på en god måte redegjorde for at nå er mulighetene der, nå må vi
passe på. Jeg registrerer at det statsråden sier, er at hun egentlig
ikke har tenkt å bry seg om hva flertallet i Oslo bystyre og Oslo
kommune kommer fram med, fordi regjeringen har det verktøyet. Fremskrittspartiet
mener at på en del ting kan vi bruke statlig reguleringsplan, men
så må man være ærlig og si når man vil det, og når man ikke vil
det. Her vil Fremskrittspartiet ikke det. Jeg registrerer at vi
har en helseminister som vil det og kommer til å gjøre det, fordi
man ikke bryr seg om folk i Oslo og alle de som er opptatt av hvordan
framtiden for Oslo-sykehusene skal være.
Hans Inge Myrvold (Sp) [11:31:46 ] : Eg skal på ingen måte
bruka mitt innlegg til å forlengja denne debatten, men på eit tidspunkt
måtte eg faktisk klypa meg i armen og sjå meg om for å sjå kva sal
eg sat i. Var dette salen til Oslo bystyre, eller var det stortingsalen
me var ein del av? Med all respekt for dei stortingsrepresentantane
som har halde sine innlegg, er det interessant å høyra at ein legg
vekt på Oslo bystyre sitt fleirtal, men fornektar denne salen sitt
fleirtal. Det er vel eigentleg den situasjonen me står i, og eg
skal erkjenna at det kanskje er realpolitikaren i meg som overtek
for mykje.
Men eg må berre
svara ut representantane Hoksrud og Elvestuen, som bruker forholdsvis
sterke ord, som «fallitt» og «tomme ord». Senterpartiet erkjenner
at det regjeringssamarbeidet som ligg til grunn, har ein strategi
og ei retning i sjukehuspolitikken sin, og den støttar òg Senterpartiet
på Stortinget. Ein er òg einige om at det er mange milepælar i dette
arbeidet som regjeringa må handtera, og som plan- og bygningsetaten
i Oslo må handtera. Det ligg òg på deira bord no, og eg trur ikkje
at Stortinget skal realbehandla det no. Men det er mange milepælar
framover før ein har dei endelege svara, og då meiner eg at dersom
milepælane ikkje vert nådde på den tilfredsstillande måten som ligg
på bordet no, bør Stortinget verta involvert på eigna måte. Det
står eg inne for, og det meiner eg står seg i alle store og komplekse
saker, som òg denne.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bjørnar Moxnes (R) [11:34:13 ] : Takk for svaret fra statsråden
om at det kan være aktuelt med statlig reguleringsplan. Det vil
i så fall være et forholdsvis heftig angrep på lokalsamfunnet i
Oslo, og det bør alle merke seg at statsråden åpner for.
Så var nok svaret
når det gjelder splitting av ulike funksjoner, ikke fullt så godt.
Funksjonene blir jo splittet, for det er ikke plass til alle på
tomten på Gaustad – den er for liten. Det betyr at beredskap for
kirurgiske skader blir på Gaustad, mens beredskap for gassforgiftninger
og andre indremedisinske tilstander blir lagt til Aker. Det vil
si at alle pasienter som trenger kombinert kirurgisk og indremedisinsk
behandling, f.eks. ved en gasseksplosjon, vil trenge samtidig behandling
ved to forskjellige sykehus. I dag har vi det ved ett sykehus. Det er
dette som er det livsfarlige, ifølge akuttmiljøet som i dag finnes
ved Ullevål, og det svarer ikke statsråd Kjerkol på. Det fortjener
folk i Oslo og Østfold å få et ordentlig svar på: Hvorfor er dette
mer forsvarlig enn dagens samlede akuttmiljø på Ullevål?
Presidenten: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [11:35:30 ] : Jeg tar ordet først og fremst
for å si det jeg glemte å si i stad, og det er at Venstre selvfølgelig
stemmer for alle mindretallsforslagene i saken. Det skal vel også
ha kommet ganske tydelig fram i innleggene.
Det som er avgjørende,
er at vi har en regjering som har respekt for den maktfordelingen
vi har, og det ansvaret som kommunen har som reguleringsmyndighet. For
det er et for stort prosjekt på en for liten tomt. Det er det dyreste
prosjektet man legger opp til nå, og uten et reserveareal, med mindre
det skulle være Ullevål. Samtidig er det jo en viktig sak for Oslo
også som en reguleringsplan, fordi tomten går inn på naturområder
og er definitivt mye større og med større volum enn noen andre ville
fått lov til i Oslo, og den går på (presidenten klubber) tvers av
statlige verneinteresser.
Presidenten: Tiden
er ute.
Representanten
Seher Aydar har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Seher Aydar (R) [11:36:46 ] : Vi behandler en sak om sykehus
i Oslo. Jeg trodde at Senterpartiet, som påstår at de er opptatt
av lokaldemokratiet, ikke trengte å klype seg i armen fordi vi tar
opp hva lokalbefolkningen mener om sykehus i Oslo. Egentlig tror
jeg det er ganske mange Senterparti-velgere som klyper seg i armen
når de hører at Senterpartiet på Stortinget argumenterer for å overkjøre
både lokaldemokratiet og ikke minst fagmyndighetene, akkurat som
det blir gjort her.
Jeg tror det er
ganske mange Arbeiderparti-velgere som også klyper seg i armen i
dag når de ser at Arbeiderpartiet lytter mer til overbetalte direktører
enn til fagforeningene. Det er synd, men den kampen er absolutt ikke
over.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:37:51 ] : Denne debatten handler
om både sykehus, kapasitet og beredskap for Oslo og omegn. Men det
handler også om spesialiteter og operasjoner som vi ikke kan ha
andre steder i landet, fordi vi er for få folk til å bli gode på
det hvis vi ikke samler det. Derfor har denne debatten en lokal dimensjon,
en regional dimensjon, men ikke minst en nasjonal dimensjon, og
den synes jeg har vært borte i denne debatten.
Det er også en
annen ting som jeg synes har vært borte – jeg hørte statsråden svarte
på det, selv om jeg ikke var fornøyd med svaret. Det var svaret
på spørsmålet fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen, som spurte
om de ideelle sykehusene, altså Lovisenberg og Diakonhjemmet. Det
er sykehus som var til lenge før staten tenkte tanken på sykehus
i denne byen. Det er sykehus som har ligget foran når det gjelder
psykiatri, når det gjelder ortopedi, og når det gjelder andre typer
behandlinger. De sitter med areal, de sitter med kompetanse, de sitter
med muligheter, og de har bygd ut og gjort mye for å modernisere
sine bygg. De er også en del av planen i Helse Sør-Øst – men er
de det reelt sett, når de nesten er på konkursens rand fordi de
har bidratt til fellesskapet, betalt regningen for koronabehandlingen,
mistet inntekter fordi de ikke har kunnet operere og bistå? De sitter
med areal, men uten penger. Vi må bruke alle muligheter, for én
ting er sikkert: Befolkningsøkningen i Oslo blir så stor at vi ikke
har tid til å vente, for kapasiteten til sykehusene blir sprengt.
Da må vi både bruke de ideelle sykehusene, modernisere de nasjonale
sykehusene og bygge nytt, som gjør at teknologien og kunnskapen
kan gå til det behovet enhver innbygger i dette landet har. Jeg
har respekt for diskusjonen om tomter, men jeg har enda mer respekt
for at vi kommer i mål på en slik måte at innbyggerne får best mulig
behandling.
Presidenten: Representanten
Carl I. Hagen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Carl I. Hagen (FrP) [11:40:44 ] : Det var Per Olaf Lundteigen
som tok opp dette med statlig reguleringsplan, om det kunne være
aktuelt. Jeg er glad for at vi har fått svar fra statsråden, som
var helt klargjørende. Men jeg har et spørsmål til Per Olaf Lundteigen:
Dersom Senterpartiet i regjering aksepterer statlig reguleringsplan, vil
Senterpartiets stortingsgruppe gi sin tilslutning til det? Hvis
svaret eventuelt er ja, vil også Per Olaf Lundteigen møte opp i
salen og stemme for statlig reguleringsplan for Gaustad? Jeg spør
Per Olaf Lundteigen, fordi han har taletid igjen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel