Presidenten: Etter
ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa. Vidare vil det ikkje verta gjeve høve til replikkar,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [11:53:52 ] (ordfører for saken): Lønnsdannelsen
i Norge er i all hovedsak noe som avgjøres etter forhandlinger mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker, eller via deres organisasjoner. Det
er et viktig prinsipp. Noen av oss ønsker riktignok å sikre folk flest
en bunnplanke gjennom innføring av en nasjonal minstelønn, men det
er en annen debatt.
Det at lønnsdannelsen
er en sak mellom partene, gjør at vi skal være varsomme med å gripe
inn med lønnsnemndsbehandling, men i noen tilfeller er det nødvendig.
I tvisten mellom KS og Den norske legeforening valgte regjeringen
å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, dette etter at det ble varslet
en opptrapping av streiken, som Statens helsetilsyn 30. oktober
konkluderte med ville medføre fare for liv og helse. Komiteen er
enstemmig i sin støtte til denne vurderingen fra regjeringen.
Komiteen er også
enstemmig i sine merknader om at man må se nærmere på de tidligere
inngåtte avtalene om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.
Det at arbeidsgivere og arbeidstakere forhandler seg frem til fornuftige
ordninger tilpasset de forholdene de arbeider under, er fornuftig.
Det er et gode for samfunnet vårt at vi har konstruktive parter
som kan avtale unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Samtidig må
vi ikke få et system der partene blir redde for å inngå en avtale
hvis slike unntak, som man har forhandlet seg frem til, blir umulige
å få justert eller endret på et senere tidspunkt hvis det skulle
være ønskelig. For hvis en av partene nekter å gjøre justeringer
og saken etter hvert går til konflikt, streik og etter hvert muligens
Rikslønnsnemnda, og hvis det blir en automatikk i at man alltid
viderefører dagens ordning, vil det kunne skremme partene fra å
ønske å inngå slike avtaler.
Det jeg nå har
tatt opp, må ikke tolkes som en føring for Rikslønnsnemnda. Komiteen
har derfor vært tydelig i sine merknader på at man ber både partene
og regjeringen om å se nærmere på denne problemstillingen, slik
at vi også for fremtiden vil ha parter i arbeidslivet som sammen
kan forhandle seg frem til gode løsninger, og også – noen ganger
– til unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Det
er til beste for samfunnet og også for den enkelte innbygger og
ansatte.
Arild Grande (A) [11:56:46 ] : Arbeiderpartiet står bak en
enstemmig tilråding fra komiteen, og saksordføreren har redegjort
for årsaken til at komiteen har landet på den tilrådingen, så jeg
trenger ikke å gjenta det.
Jeg tar ordet
for å understreke at Arbeiderpartiet mener det er helt avgjørende
og grunnleggende at Norge følger ILOs kjernekonvensjoner og de konvensjonene vi
har ratifisert. I denne saken framstår det noe uklart hvilket syn
regjeringspartiene egentlig har på nettopp det. Da vi for en tid
tilbake diskuterte og behandlet en sak fra Arbeiderpartiet om å
få ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven, skrev representantene
fra høyrepartiene følgende:
«Norge har signert og ratifisert
alle åtte konvensjonene og er fullt ut forpliktet etter konvensjonenes
innhold. Disse medlemmer presiserer at ILOs kjernekonvensjoner dermed
forplikter Norge allerede i dag.»
Det var årsaken
til at høyrepartiene stemte ned vårt forslag om å innta det i menneskerettsloven.
Så skriver departementet
i den saken vi i dag diskuterer:
«Arbeids- og sosialdepartementet
er av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede
arbeidstvisten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert.
Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner
og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet
at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konflikten.»
Vi har derfor
i merknads form bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget på
en egnet måte med en avklaring av hva som egentlig er regjeringens
syn når det gjelder ILOs kjernekonvensjoner. Det er også aktuelt fordi
justiskomiteen nå har til behandling en innstilling om et nytt forslag
fra Arbeiderpartiet om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven.
Debatten i dag
er en anledning for statsråden til å komme tilbake til Stortinget
og avklare disse tingene. Mener statsråden at Norge er fullt ut
forpliktet av ILOs kjernekonvensjoner? Hvis ja, hvordan henger det sammen
med sitatet jeg nettopp gjorde rede for, fra Arbeids- og sosialdepartementet,
i denne saken?
Jeg tar opp de
forslagene Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Arild Grande har teke opp dei forslaga han refererte til.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:59:51 ] : La meg først takke saksordføreren
for umiddelbart og veldig tydelig å ha formulert komiteens syn på
denne saken, for vi står sammen om at et godt organisert arbeidsliv
er et gode for både arbeidstaker, arbeidsgiver og samfunnet for
øvrig. God dialog mellom partene sikrer omstilling, ansvar i lønnsforhandlinger
og lavt konfliktnivå i arbeidslivet.
Selv om det ikke
er Stortingets rolle å gripe inn i konflikter mellom partene i arbeidslivet,
mener Høyre at vi som lovgivende forsamling plikter å følge opp
at intensjonen i lovverket blir fulgt. Arbeidsmiljøloven og arbeidstidsbestemmelsene
er vernelover som sikrer arbeidstakers rettigheter. Det er fleksibilitet
til å avtale midlertidige unntak i arbeidstidsbestemmelsene når det
vurderes som forsvarlig. Det er viktig at både intensjonen og fleksibiliteten
ivaretas og har oppslutning av arbeidslivets parter.
Vi har merket
oss at Den norske legeforening over tid har pekt på at siden særavtalen
mellom KS og Legeforeningen ble inngått, har forutsetningene endret
seg på grunn av økte oppgaver for fastlegene i kommunene. Legeforeningen
har i flere år tatt opp behovet for innstramning av arbeidstidsbestemmelsene
med KS. I tariffavtalen er det omfattende unntak fra de verneregler som
gjelder for de fleste andre arbeidstakere i arbeidslivet, dette
i tråd med avtaleadgangen i arbeidsmiljøloven.
Vi mener at det
er uheldig dersom KS fortsetter å få medhold i bare å videreføre
unntak i arbeidstidsbestemmelser og tar dette som en selvfølge.
Det er flere grunner til det. Det ene er at fastlegene i etterkant
har fått flere oppgaver, hvilket betyr at forutsetningene for unntakene
i arbeidstidsbestemmelsene har endret seg. Det andre er at bare
en videreføring undergraver arbeidstakersidens rett og kompetanse
på å opprettholde vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det undergraver
tilliten mellom partene og ikke minst muligheten for å komme sammen
om nye eller andre midlertidige løsninger senere, fordi midlertidige
løsninger viser seg å kunne bli varige.
Sånn mener jeg
faktisk at vi ikke kan ha det. Når det er sagt, var det riktig å
avslutte en arbeidskonflikt når små kommuner med få leger gjorde
at befolkningen ville stått uten legetjenester for øyeblikkelig
og ordinær legehjelp, men dette bør løses på en bedre måte mellom partene
i framtiden.
Høyre mener selvfølgelig
at vi er folkerettslig forpliktet av ILOs kjernekonvensjoner, men
har sett at saken nå ligger til behandling i justiskomiteen og avventer behandlingen
der.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:02:30 ] : Senterpartiet er enig
i lønnsnemnd, men det er viktig å fortelle grundig hvorfor i all
verden vi er kommet i denne situasjonen, for det er noe som er et
resultat av lang tids manglende arbeid.
Senterpartiet
har skrevet en grundig merknad, fått oppslutning om den fra opposisjonen
og fremmet grundige forslag. Det er et resultat av at det her har
vært en diskusjon mellom KS og Den norske legeforening siden 2014,
og sakens grunnleggende årsaker til konflikten har ikke blitt løst.
Det er lagt fram en egen NOU 2015: 17 Først og fremst – Et helhetlig
system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus.
Regjeringa har ikke fulgt opp utvalgets viktige tilråding på legevaktområdet,
som er grunnlaget for lønnsnemndbehandlingen av denne arbeidskonflikten.
Senterpartiet
har fremmet flere representantforslag om sakene gjennom de siste
årene, og vi fremmer nok en gang forslag som skal forsøke å ta årsakene
til konflikten ved rota.
Regjeringa la
fram en handlingsplan for fastlegetjenesten våren 2020. Den inneholdt
heller ikke tiltak for å styrke legevakttjenesten utover at det
skulle settes ned et nytt utvalg – denne gangen en ekspertgruppe
som skal kartlegge bl.a. legevaktenes arbeidsbelastning. Det er
ikke noen tvil om at legevaktenes arbeidsbelastning er sånn at det
skaper kritiske situasjoner og manglende rekruttering.
Senterpartiet
vil understreke at årsaken til situasjonen som har ført til streiken,
må løses raskt av regjering og storting, og Senterpartiet går inn
for at Rikslønnsnemnda behandler konflikten i henhold til sin rolle
i tariffsystemet – jeg vil understreke det: sin rolle i tariffsystemet.
Det er som nevnt
en kjent problemstilling at arbeidsbelastningen for fastleger som
går legevakt i distriktene, i mange tilfeller er svært høy. Dersom
ikke arbeidsbelastningen reduseres, vil dette gå ytterligere ut over
rekrutteringen og stabiliteten, og mange kommuner vil da stå uten
et fullverdig helsetilbud. Nå ble det tvungen lønnsnemnd ved streik
hos bare 35 leger ute i distriktene.
Det er derfor
etter Senterpartiets vurdering behov for å gjøre endringer i organisering
og finansiering som gir befolkningen spesielt i distriktene trygghet
for tilgang til fastleger, og en legevaktsordning som sikrer befolkningen
akuttmedisinsk nødtjeneste. Vi vil understreke at dersom regjeringa
ikke løser årsaken til konflikten, er det stor fare for ny konflikt
ved kommende lønnsoppgjør. Dette må unngås.
Jeg vil si det
så sterkt: Vi ønsker ikke en ny sak i Stortinget på dette grunnlaget
– nå må regjeringa ta affære.
Solfrid Lerbrekk (SV) [12:05:35 ] : Eg vil begynna med å seia
at eg støttar fullt og heilt opp om det representanten Grande sa
om ILOs kjernekonvensjonar i sitt innlegg.
Det er vanskeleg
når legar går ut i streik, rett og slett fordi dei har ei så enormt
sentral rolle når det gjeld liv og helse. Som me alle veit, skal
tvungen lønsnemnd brukast berre når det er fare for liv og helse.
Det er ikkje alltid tilfellet. Det har vore anledningar tidlegare
der tvungen lønsnemnd har vorte brukt og det ikkje har vore fare for
liv og helse. Reelt sett gjer dette at streikeretten til legar er
svært innskrenka. Dette gjer saka vanskeleg for oss, men eg kan
seia at me kjem til å stemma for. Det går òg fram av innstillinga.
Så har me sjølvsagt i tillegg nokre eigne forslag i saka.
Situasjonen til
fastlegane er ikkje enkel. Det er ofte dei same legane som driv
den lokale legevakta. Dei jobbar etter mi meining altfor mykje,
og dette vert det teke for lite omsyn til i konfliktar som dette.
Ja, eg forstår at det òg er utfordrande for motparten, men eg meiner
at ein i større grad må ta omsyn til dette i den generelle samfunnsplanlegginga.
Her kan det med fordel f.eks. leggjast til rette for at me skal
utdanna fleire legar i Noreg. Det vil på sikt gjera at fastlegekrisen
lettare kan løysast, saman med andre tiltak for å letta på den enkeltes arbeidssituasjon.
Me føreslår bl.a. at det vert laga ein plan for korleis kapasiteten,
kompetansen og kvaliteten kan aukast i legevakttenesta, og me føreslår
at regjeringa må fremja tiltak som i større grad kan stimulera kommunane
til å leggja legevaktarbeidet inn i den ordinære arbeidstida til
den enkelte legen.
Dette er to skritt
på veg i rett retning, men berre dette er sjølvsagt ikkje nok. Fastlegekrisen
er overhangande i utruleg mange kommunar, inkludert der eg sjølv
bur, som ikkje er veldig usentralt. Personleg forstår eg veldig godt
at ein nyutdanna lege ikkje vil jobba 60–70 timar i veka som fastlege
og legevakt samtidig som ein skal etablera familie.
Statsråd Henrik Asheim [12:08:40 ] : Det er partene i arbeidslivet
som har ansvaret for inntektsoppgjørene og for arbeidsfreden. Den
frie forhandlingsretten med adgang til bruk av kampmidler innebærer
at samfunnet må tåle ulempene en arbeidskonflikt fører med seg.
Det er samtidig allment akseptert at verken streik eller lockout
skal ramme samfunnet på en måte som setter liv og helse i fare.
I september forhandlet
Akademikerne kommune og KS om hovedtariffoppgjøret. Forhandlingene
omfattet også reforhandling av særavtalen. Akademikerne brøt forhandlingene,
mens de øvrige arbeidstakerorganisasjonene kom til enighet med arbeidsgiver.
Det ble gjennomført mekling, og alle i Akademikerne unntatt Legeforeningen
aksepterte forslaget som var meklet frem. Legeforeningen tok ut
23 medlemmer i streik fra mandag 26. oktober. Dagen etter ble det
varslet opptrapping for ytterligere 12 medlemmer.
Statens helsetilsyn
fulgte streiken nøye og vurderte løpende de konsekvensene streiken
hadde for pasienters liv og helse. Streiken berørte de kommunale
legetjenestene. De 23 legene som ble tatt ut i streik fra begynnelsen,
hadde ikke legevakt den aktuelle perioden, og streiken kunne forløpe
uten konsekvenser for liv og helse.
Den 30. oktober
2020 konkluderte Helsetilsynet med at det ville oppstå fare for
liv og helse når den varslede opptrappingen ble satt i gang. Helsetilsynet
pekte på at opptrappingen ville berøre små kommuner med få leger.
Blant annet ville befolkningen i en kommune stå uten legetjeneste,
både for øyeblikkelig hjelp og for ordinær legehjelp.
På bakgrunn av
Helsetilsynets vurdering innkalte jeg partene til møte søndag 1. november.
Partene bekreftet på møtet at de ikke hadde noen mulighet til å komme
til enighet. I lys av dette meddelte jeg at regjeringen så det nødvendig
å fremme forslag for Stortinget om tvungen lønnsnemnd om arbeidstvisten.
Slik situasjonen hadde utviklet seg, ville det være uforsvarlig
å ikke gripe inn.
Så er det fremmet
et spørsmål fra representanten Grande, som også SV stilte, nemlig
formuleringen som er gitt hva angår forholdet til ILO-konvensjonen.
Det er verdt bare å bemerke overfor Stortinget at den formuleringen
som brukes i dette dokumentet, er den samme som har blitt brukt
av vekslende regjeringer helt siden slutten av 1990-tallet. La meg
bare likevel slå fast at vi selvsagt er folkerettslig bundet. Men
brudd på konvensjoner som ikke er tatt inn i norsk lov, må også
følge de folkerettslige organene. Det er, som det har blitt vist
til fra flere, et forslag om dette i justiskomiteen, som vel skal
avgi innstilling i slutten av februar, så da må man følge nøye hvordan
dette reguleres inn.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3
minutt.
Kjersti Toppe (Sp) [12:11:39 ] : Dette er ikkje ei sak som
høyrer til helse- og omsorgskomiteen, for det handlar om ein arbeidstvist,
men eg føler på kallet til å halda eit innlegg sidan eg trass alt
både har jobba som lege på ei legevakt og i fleire år har jobba
for denne saka på Stortinget.
I denne saka er
det lagt fram tre forslag. Eg vil kort omtala dei. Eg ser at i innstillinga
har dei fått støtte frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV.
Det første forslaget
lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen fremme
tiltak som stimulerer til at kommunene i større grad kan tilrettelegge
for at legevaktarbeidet planlegges og inngår i regulert arbeidstid.»
Dette var eit
forslag i NOU-en frå 2015, der ein kom med ei tilråding til regjering
og storting som ikkje er vorten følgt opp. Når eg ser kva ein faktisk
føreslår, er det å be om at legevaktarbeid i større grad inngår
i regulert arbeidstid. Nemn ei anna akutteneste i Noreg der ansvaret for
akutthjelp skjer på fritida til dei som har dette som yrke. Det
finst ikkje. Legevakta har i altfor mange år vorten organisert slik
at det skal skje på utsida av regulert arbeidstid.
Eg kan garantera
at det kjem til å verta mange konfliktar og mange streikar, og heile
legevakttenesta kjem til å rakna om ikkje forslag nr. 1 vert tatt
på alvor. Det vil ikkje vera éin ny lege som finn seg i at dei først
skal jobba som fastlege, med all den arbeidsmengda som er i eit slikt
yrke, og i tillegg jobba vakter. Det finst ikkje éin ung lege som
vil finna seg i dette i framtida. På den andre sida er legevakta
så utruleg viktig for liv, helse og beredskap i kommunane. Det er
der ein først kjem til, og raknar legevakttenesta, raknar veldig
mykje av den akutte hjelpetenesta i kommunar – og særleg ute i distrikta.
Så til forslag
nr. 2, om ein handlingsplan for å auka kapasiteten i legevakttenesta.
Det har vi føreslått før. Vi har fått fleirtal òg, men regjeringa
har ikkje lagt noko fram.
Vidare er det
eit forslag om at den ekspertgruppa som no er sett ned for å sjå
på legevakttenesta, faktisk må levera den rapporten ganske raskt,
for vi kan ikkje tåla at det går endå fleire år og at vi står i
den same situasjonen til neste år. Regjeringa har hatt god tid på
seg til å styrkja legevaktfeltet. Det har dei ikkje gjort, og no meiner
eg at Stortinget må setja litt trykk bak dette kravet.
Arild Grande (A) [12:14:43 ] : Jeg synes ikke statsråden avklarer
det viktige spørsmålet om hvordan man faktisk skal forholde seg
til ILOs kjernekonvensjoner. Eller rettere sagt: Det er egentlig
avklart, for det er riktig – som statsråden sier – at dette er brukt
før, gjennom tvungen lønnsnemnd i flere saker. Det viser at slik
det er ratifisert i dag, med de forarbeidene som ligger i grunnlaget,
kan man sette ILOs kjernekonvensjoner til side.
Det er hele årsaken
til at Arbeiderpartiet har fremmet forslag tidligere, og gjentatt
det nå, om at ILOs kjernekonvensjoner skal tas inn i menneskerettsloven.
Da er spørsmålet om regjeringspartiene seg imellom vil sortere hvordan
de skal forstå det, når de på den ene siden sier at man kan sette
ILOs kjernekonvensjoner til side i spesielle tilfeller, men på den
andre siden sier at Norge fullt ut er bundet av ILOs kjernekonvensjoner. Det
kan bli interessant når vi kommer tilbake til den debatten når justiskomiteens
innstilling til Arbeiderpartiets forslag skal behandles utpå nyåret.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel