Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:12:16]: Saksordførar og komitéleiar er forhindra frå å møte, og derfor tar eg som første nestleiar rolla som saksordførar i denne saka. Eg vil først nytte høvet til å vise til innstillinga, takke komiteen for samarbeidet i ei tett tid og gjere merksam på at innhaldet i ordninga vi skal diskutere i dag, også blir handtert gjennom finanskomiteen. Og eg fremjar, for ordens skuld, dei forslaga SV står inne i, allereie no.

Vi står i ein alvorleg situasjon. Vi er inne i bølgje nummer to av ein pandemi. Vi har innført ei rekkje inngripande tiltak som har store konsekvensar for barn, unge, eldre, arbeidsfolk og næringsliv. Heile samfunnet blir ramma av den situasjonen vi er i no.

Det skulle berre mangle at staten ikkje stilte opp i ein sånn situasjon. Dette ser vi også i heile verda. Statane stiller opp så godt dei berre kan. Dei som ikkje har mange pengar på bok, tar opp enorme lån for å hjelpe folk og næringar over kneika. For alle veit at alternativet – konkursar og ei bølgje av arbeidsløyse – er mykje verre. Det er mykje meir kostbart for både folk, samfunn og økonomi, så ein kraftfull innsats no for å hindre unødvendige lidingar er derfor mykje betre for absolutt alle.

For pandemien går over. Dei inngripande tiltaka vil bli avslutta. Vi kjem til å gå tilbake til ei eller anna form for normaltilstand. Men kva for type tilstand er det vi skal tilbake til? Korleis skal det gå med folka etter dette – han som levde av ein deltidsjobb på hotell, men som no er arbeidslaus, ho som finansierte studia ved å jobbe på restaurant, hen som levde som taxisjåfør? Og korleis kjem næringsstrukturen i Noreg til å sjå ut? Kven står igjen når støvet etter pandemien har lagt seg? Det er det vi i dag diskuterer. Korleis kan vi som stat hindre at dei verste utfalla slår inn?

Regjeringa har lagt fram forslaga sine. Dei har fått støtte av støttepartiet sitt Framstegspartiet til å gjennomføre desse tinga. Til det kan vi vel seie at det er for lite i støtte – her er det faste, uunngåelege utgifter. Det betyr at det er nokre utgifter ein får dekt, og veldig mange ein ikkje får dekt. I går hadde eg ein runde med utelivsbransjen her i Oslo. Der var det utestader som ikkje fekk støtte på noko område, nokre som fikk rundt 20 pst. av utgiftene dekte, og dei som fekk mest i den runden vi hadde hos rundt ti ulike bedrifter, fekk rundt 40 pst.

Dei faste, uunngåelege utgiftene er altså berre nokre av utgiftene, og for veldig mange er det veldig lite. Ta f.eks. leasing. Viss ein har leasa inventaret på ein utestad, får ein dekt det det kostar å leige det. Men viss ein har investert sjølv i både inventar og til og med bygg, får ein ikkje dekt utgiftene ein har på det. Det slår veldig ujamt ut og set folk i ein veldig vanskeleg situasjon.

Ein har lagt seg på faste, uunngåelege utgifter, ikkje på tapt omsetning, som vi føreslår i dette forslaget. Det er fallet i omsetninga staten skal dekkje opp. Det er jo det reelle uttrykket for det ein har tapt, ikkje ei tenkt fast, uunngåeleg utgift. Lønskompensasjonar føreslår vi også i denne ordninga. Det er openbert at løn har mykje å seie for dei utgiftene dei har.

Så det er for lite. Og det er for seint. Her har ein visst at det ville kome ei bølgje til. Heile samfunnet har forberedt seg på at det ville kome ei ny bølgje når det nærma seg vinter – bortsett frå regjeringa, som plutseleg da dette skjedde, heiv seg rundt og til og med bytte aktør frå skatteetaten til Brønnøysundregistra, som i det heile ikkje var rigga for denne typen oppgåver, noko som gjer at utbetalingane først vil skje i januar, kanskje enda seinare enn det. Berre det i seg sjølv vil kunne føre til at folk hamnar i ei akutt krise.

Og det varer for kort. Her har ein altså sett ein tidsfrist som ikkje heng saman med kor lenge dei inngripande tiltaka skal vare. Kvifor kan det ikkje vere ein samanheng mellom tiltak og smitteverntiltak, altså at det skal vere ei kompensasjonsordning så lenge det er inngripande tiltak? Det er det ikkje, og dermed skaper ein usikkerheit for aktørane.

Det er heller ingen sosiale krav her. Det betyr at f.eks. dei som eig dei store gardane, leiger dei ut og tener ganske greitt på dette og ikkje har noko usikker tid i vente, fort kan ta ut utbytte. Dette kunne ein ha stilt krav om, som ein har gjort i andre land. Der har ein stilt krav om den typen ting, sånn at dette går til ordninga.

Her er det mykje å gjere, og viss det kjem eit stort konkursras, kan veldig mykje vere på grunn av unødvendige tiltak frå regjeringa si side.

Terje Aasland (A) [16:17:39]: Da komiteen startet behandlingen av denne saken, prøvde regjeringspartiene å framstille det som om dette var bare en proformasak, en sak hvor vi skulle overføre oppgaver fra skatteetaten over til Brønnøysundregistrene, og at det bare var paragrafer. Men det er jo ikke det. Dette er en alvorlig sak for bedrifter som nå opplever å være i en situasjon hvor krisen rammer dem hardt. Dette er en lovproposisjon som i utgangspunktet danner rammer for hvordan vi tenker oss innretningen på at vi skal bistå og hjelpe bedrifter i en krevende tid. Bak disse paragrafene og bak denne flyttingen ligger det mennesker, mennesker som kanskje har hele sitt livsverk i tilknytning til det, og ikke minst ligger det helt vanlige arbeidsfolk som er utrygge på bakgrunn av jobben sin, nettopp bak disse paragrafene.

Det er en ganske alvorlig sak, for det aller viktigste grepet som gjøres fra tidligere ordning til nå, er å flytte fra skatteetaten til Brønnøysundregistrene, med den direkte konsekvens at en ikke klarer å betale ut penger før uti januar, kanskje i februar, i en tid hvor bedriftene trenger det nå. Den likviditetskrisen som er der ute, løser ikke lovproposisjonen opp i. Regjeringen har heller ikke tatt høyde for at de skulle kunne klare å håndtere situasjonen med bakgrunn i den flyttingen som er.

Allerede i juni var regjeringen klar over at det kom til å bli utfordringer dersom skatteetaten skulle videreføre den oppgaven, selv om skatteetaten kanskje er de som best hadde gjort det. Nå ligger oppgaven til Brønnøysundsundregistrene, men hva skjer på veien til at de er klar til å betale ut? Jo, da kommer bedrifter til å gå overende. Bedrifter kommer til å gå konkurs, og folk kommer til å miste jobben sin. Det er manglende kriseforståelse, det er manglende kriseledelse, og det er manglende – skal vi si – innsikt i hvordan arbeidslivet faktisk står.

I denne behandlingen har vi prøvd å løse opp i noen av de utfordringene som er der. Det ene er de bedriftene som også er rammet av lokale smittevernhensyn og smitteverntiltak som er innført fordi vi er i en nasjonal krisetilstand. Det tar ikke regjeringen opp i seg. De sier at de bare får følge de ordinære, enda de er mye hardere rammet og for mange praktiske formål faktisk fysisk nedstengt eller nesten nedstengt. Skal de kompenseres i den ordinære ordningen som regjeringen har foreslått, kompenseres de svært dårlig.

I tillegg er det likviditet nå som er hovedproblemet for veldig mange. Vi har gjennom et av våre forslag forsøkt å legge til rette for at en i hvert fall kan få en garanti for låneopptak på 100 pst., en statlig lånegaranti. Tyskerne har gjort det, nettopp for å bringe likviditet inn i bedriftene i en krisesituasjon hvor de trenger likviditet, men her er det bare nei. Dette er problematisk med hensyn til ESA, sier regjeringen, men Tyskland har gjort det, så det må jo være lov også for Norge å gjøre det. Det bør prøves nettopp for å bedre likviditetssituasjonen.

I tillegg har vi en rekke andre forslag om at vi kanskje også nå bør tenke på å få mer aktivitet inn i kompensasjonsordningen enn passivitet, om det er mulig å ta noen lønnskostnader inn i dette, sørge for at det er aktivitet istedenfor passivitet. Men hva er svaret fra høyrepartiene? Nei, det ønsker de ikke å gjøre. De avviser det, stemmer imot det.

Så sier vi: Kanskje vi kan ta én liten lærdom nå, at så lenge vi har enten nasjonale eller lokale smittevernhensyn og tiltak som rammer bedriftene, bør vi ha økonomiske tiltak opp mot det. Men hva sier høyrepartiene? Nei, de vil ikke gjøre det. De vil ikke følge opp smitteverntiltak med økonomiske tiltak. Forstå det den som kan. Hva er det som er hovedproblemet nå? Det er at en ikke har innsett det før, at smitteverntiltak og økonomiske tiltak overfor bedriftene må følges ad. Det er hovedproblemet.

Så tar vi opp i et forslag til lovendring at vi mener at man ikke bør utbetale bonus til ledende ansatte i en tid hvor de ber om støtte fra det offentlige og fellesskapet, ei heller at en tar ut økte lederlønninger eller styrehonorarer. Men hva sier også der de samme partiene? Nei, de ønsker ikke å gjøre det, de ønsker ikke å bidra til den dugnaden.

Det er veldig mange ting som ligger i tilknytning til denne saken som er høyst problematiske, og som burde vært forsøkt løst i den tiden vi er inne i nå. Det er helt uforståelig, etter min vurdering, at ikke regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet ønsker å gjøre det.

Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag som Arbeiderpartiet står inne i som ikke alt er tatt opp, og samtidig redegjøre for at hvis vårt forslag nr. 11, som er fremmet som et løst forslag, skulle falle, håper jeg at vi kan få anledning til å stemme subsidiært for forslagene nr. 6, 7 og 8, fra Senterpartiet og SV.

Margunn Ebbesen (H) [16:23:07]: Jo, det er en lovproposisjon vi skal behandle i dag. Det er trist å oppleve en så kunnskapsrik representant som Aasland stå her på talerstolen og si at vi behandler noe annet enn det vi egentlig gjør. Det handler om en midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august. Stortinget er nå invitert til å vedta en lovendring, fra at skatteetaten tidligere har forvaltet tilskuddsordningen, til at den nå skal forvaltes av Brønnøysundregistrene.

De budsjettmessige konsekvensene og de økonomiske rammene for ordningen ble presentert i Prop. 1 S Tillegg 1 for 2020–2021. Tilleggsnummeret ble behandlet i plenum sist torsdag som en del av finansinnstillingen, og neste lørdag skal næringskomiteen og Stortinget debattere de ulike bevilgningene.

Jeg er glad for den enigheten som er framforhandlet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor de støtter de kraftige tiltakene som ble lagt fram av regjeringen. Disse tiltakene er rettet mot helsesektoren, kompensasjon til kommuner og næringsliv, støtte til sårbare grupper og forlengelse av ordninger for inntektssikring.

Regjeringen har siden mars fremmet en rekke forslag om tiltak i møte med virusutbruddet, men også nye tiltak innrettet mot enkelte næringer som fortsatt er hardt rammet. I proposisjonen som ble behandlet sist torsdag, ble det foreslått både å forlenge og å tilpasse eksisterende ordninger, for veien ut av krisen handler om å skape mer og inkludere flere. Vi må legge til rette for nye arbeidsplasser og å få folk tilbake i jobb. Derfor er det viktig at vi legger til rette for aktivitet, nyskaping og omstilling. Ellers skal jeg ikke bruke så mye tid på å debattere en sak som just er ferdig debattert og behandlet her i Stortinget.

Som sagt: Det vi tar stilling til i denne proposisjonen, er det juridiske lovverket rundt kompensasjonsordningen. Regjeringen har jobbet tett med partene i næringslivet om utformingen av ordningen samt at det har vært dialog med skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Revisorforeningen og Regnskap Norge underveis. I denne saken forholder vi oss til at forvalter av ordningen nå endres fra skatteetaten til Brønnøysundregistrene. Derfor foreslås det at forvaltningsloven legges til grunn for saksbehandlingen og ikke skattelovgivningen. I lovens § 3 framgår det at Brønnøysundregistrene skal være tilskuddsmyndighet, med ansvaret for forvaltning av den midlertidige tilskuddsordningen. Videre vil forvaltningsloven kapittel VI, om klage, gjelde, noe som innebærer at fristen for å klage er tre uker, mot tidligere seks uker da ordningen lå under skatteforvaltningsloven.

Videre omhandler proposisjonen bestemmelser om søknad om tilskudd og opplysningsplikt. Den omhandler også vilkår for å motta tilskudd omtalt i § 5 samt beskrivelse av at Brønnøysundregistrene som den nye forvalteren kan innhente opplysninger som er nødvendige for å behandle søknader om tilskudd og etterfølgende kontroll.

Til slutt velger jeg å trekke fram at det i denne loven er lagt inn egne bestemmelser om offentliggjøring av opplysninger og dokumenter i § 9. Tilskuddsmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, gjøre opplysninger om tilskudd, herunder beregningsgrunnlag og tilskuddets størrelse, tilgjengelig på internett til alminnelig ettersyn.

Det er en ny stor oppgave som her er lagt til Brønnøysundregistrene, og som vi fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har stor tillit til at de vil klare å håndtere. Det er viktig at ordningen kommer på plass så raskt som mulig, og at ordningen er søkbar like over nyttår, med deretter raske utbetalinger. Dette er viktig for bedrifter som er sterkt rammet av store inntektsbortfall på grunn av koronapandemien. Jeg vet at det jobbes på spreng i Brønnøysund for å få på plass et system som skal sikre rask og sikker utbetaling til kriserammede bedrifter.

Vi har alle et ønske om raskt å få på plass ordninger for utbetalinger til kriserammede bedrifter. Jeg husker tilbake til i vår, da Stortingets gode intensjoner om å sikre mer penger til rammede arbeidstakere resulterte i det motsatte – utbetalinger ble forsinket og satte heller arbeidstakerne i større økonomiske vansker enn å følge opp det som var Stortingets intensjon. Jeg skulle gjerne ønsket at næringsministeren i sitt innlegg kunne ha redegjort litt om forslagene som er kommet fra Arbeiderpartiet her. Er det mulig å få en raskere utbetaling av støtte til bedrifter?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:28:24]: Da Fremskrittspartiet kom til enighet med regjeringspartiene om styrking av tilskuddsordningen, var det for å gi økt forutsigbarhet og trygghet til norske bedrifter i en utrolig vanskelig situasjon. Vi vet at situasjonen for mange er verre nå enn tidligere, fordi mange sitter på mindre reserver og mindre å tære på. Derfor var det viktig å forbedre ordningen i forhold til den tidligere ordningen, ved å øke både kompensasjonsgraden og grensen for tilskudd.

For Fremskrittspartiet var det særlig viktig å få betydelige forbedringer for eventbransjen. Det er selve økosystemet i kultursektoren. Det er de som får ting til å skje på scener over hele landet. De sørger for at scener rigges, og for at det ordnes med lys og lyd til konserter og andre forestillinger. Kort sagt: Det er de som holder Kultur-Norge i gang og sørger for at alt ligger til rette for at publikum skal få minnerike opplevelser. De fleste i denne sektoren er permittert. Derfor var det viktig for oss å understreke at akkurat den bransjen er inkludert i ordningen, og at ordningen skal tilpasses de aktuelle bedriftene.

Samtidig som eventbransjen sliter, sørger regjeringen for sjenerøse ordninger til andre deler av kulturbransjen. Senest i dag var kulturminister Abid Raja ute og annonserte nye millioner til kulturformål. Det kan se ut som om visse deler av Kultur-Norge lever svært godt på sjenerøse tilskudd. For eksempel får vi høre at Kurt Nilsen fikk 13 mill. kr i kompensasjon for sin juleturné. Milliardær Petter Stordalen er største eier i selskapene som står bak turneen, ifølge pressen. Noen får altså mer til salt på grøten. Det er direkte umusikalsk at staten gir en så stor støtte til artister som vanligvis har millioninntekter, og som i tillegg støttes av Norges rikeste menn.

Jeg vil gi en liten stemmeforklaring. Arbeiderpartiet fremmer to løse forslag i denne saken. Det andre forslaget blir uansett ivaretatt av den generelle kompensasjonsordningen som gjelder for alle bransjer, og er overflødig. Det første forslaget høres for så vidt fint ut, men er ikke mulig å gjennomføre. Det krever en godkjenning av ESA, noe som gjør det urealistisk å få på plass en ny ordning på kort tid. ESA har for tiden 68 norske ordninger til behandling, inkludert selve kompensasjonsordningen vi diskuterer her. Arbeiderpartiets forslag krever også en lovendring, fordi det er en grunnforutsetning i loven for lånegarantiordninger at lånene skal være delvis statsgaranterte. Skal man ha 100 pst. statsgaranti, slik det foreslås, må loven endres. Fremskrittspartiet vil derfor ikke stemme for det første forslaget heller.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:31:51]: Pandemien har rammet arbeidsfolk og bedrifter over hele Norge hardt. Det som var spesielt krevende i vår, da vi hadde brede forlik, var at det kom så brått på, og det var avgjørende å gjennomføre kraftfulle tiltak. Stortinget sørget for en forsterkning av tiltakene som kom fra regjeringen, på en rekke områder – både bedre inntektssikring for arbeidsfolk, bedre kompensasjonsordninger for bedrifter og en egen ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Det som er spesielt alvorlig nå i runde to, er at mange bedrifter i vår forsøkte så godt de kunne å komme seg gjennom første fase og tenkte at når vi har kommet gjennom dette, håper vi at det kanskje blir litt bedre til høsten, at vi kan ta igjen litt av det tapte. Men så kommer det en ny bølge, og så har en snart ikke reserver igjen, en er allerede helt på felgen. Da er det særdeles viktig at en er enda raskere på med tiltak overfor dem som er hardt rammet.

Til det som har vært tema så langt når det gjelder utbetaling av støtte og hvem som skal ha ansvaret for det: I vår hadde vi ikke erfaringene med en kompensasjonsordning, men da den ble etablert, i samarbeid mellom partene i arbeidslivet, regjering og storting, handlet en raskt da en fikk et vedtak i Stortinget den 7. april. I løpet av to uker startet utbetalingene. Nå har en hatt en kompensasjonsordning i langt over et halvt år. En har erfaringer med den, og en fikk tilbakemeldinger fra skatteetaten allerede før sommeren om at det kunne være krevende for dem å fortsette å forvalte ordningen. Likevel hadde en ikke forberedt seg på å ha en modell og en løsning klar til å trykke på knappen da det kom en ny runde med smittespredning, nye nedstengninger og behov for raskt å iverksette økonomiske tiltak overfor arbeidsfolk og bedrifter. Det er særdeles uklokt at en ikke har sørget for det.

Derfor er det utrolig viktig, og vi har fra Senterpartiets side ment at det hadde vært fornuftig å se på om skatteetaten fortsatt kunne hatt ansvar for oppdraget, at en eventuelt tilførte skatteetaten mer ressurser. Men når det er regjeringen som sitter med ansvar for den praktiske gjennomføringen, ja, så må en i hvert fall sørge for en praktisk gjennomføring som gjør at bedriftene som er hardt rammet, får hjelp raskt. Derfor er det også behov for strakstiltak som kan redde bedrifter som står i fare for å gå konkurs nå.

En annen ting – i tillegg til hvem som har ansvar for utbetalingene – er at den ordningen vi etablerte i vår, erkjente også regjeringen ikke var god nok, fordi den måtte etableres raskt, og dekke en rekke områder, eksempelvis det som går på forholdet mellom å lease og å eie selv. Leaser du, får du dekket kostnader knyttet til det, men eier du, får du ikke dekket avdrag og avskrivninger. Det er en klar urimelighet i ordningen, som selvsagt blir enda verre når ordningen skal forlenges over tid, med de skjevfordelingene som er der. Det er tilsvarende med det at en ikke sørget for å inkludere lønnskostnader fra starten av. Det var jo fordi det var viktig å få ordningen raskt opp og stå, men nå har altså regjeringen hatt måned etter måned til å kunne jobbe med de spørsmålene. Det er kun på ett område denne ordningen fraviker fra den ordningen en i utgangspunktet hadde, og det er at den egenandelen som lå der, heldigvis ikke er til stede lenger. Når det gjelder hva slags kostnader som blir dekket, er det ingen endring.

Til representanten Strifeldt, som snakker om at en har vært opptatt av eventbransjen: Nei, eventbransjen er jo ikke noe bedre ivaretatt gjennom denne ordningen. Tvert imot: De har jo en kostnadsstruktur som gjør at de har behov for å få dekket andre faste kostnader enn dem som lå der i utgangspunktet, som fører til at det ikke er 70 eller 85 pst. dekning, som en står her og skryter av, men kanskje 15–20 pst. dekning. Slik er det også for andre hardt rammede bransjer, innenfor både utelivs- og restaurantnæringen. Derfor er det jo behov for endring av innretningen i ordningen, og det er behov for strakstiltak.

Bare kort til Arbeiderpartiets forslag: Vi mener det er feil nå å skulle differensiere mellom hva slags type tiltak det har vært. Om en bedrift er hardt rammet, og om det er som følge av lokale smitteverntiltak eller nasjonale tiltak, eller fordi turistene ikke kommer – poenget er at en er hardt rammet, og da skal alle behandles likt.

André N. Skjelstad (V) [16:37:22]: Koronakrisen rammer mange bedrifter hardt, spesielt innen reiselivs-, restaurant- og overnattingsbransjen. Det er mange små og mellomstore bedrifter, som står for en enormt viktig del av verdiskapingen i hverdagsnæringslivet, som sliter veldig. Det er folks livsverk, folks arbeidsplasser og vår felles velferd som står på spill. Derfor er jeg glad for at Norge har gode støtteordninger for bedriftene.

At vi bruker trepartssamarbeidet i utarbeidelse av støtteordningene, fører til at vi får en balanse opp mot flere hensyn når krisepakkene utformes. Trepartssamarbeidet er en klar styrke både for norsk næringsliv og for samfunnet generelt. En god krisepakke har blitt justert av flertallet på Stortinget og er blitt enda bedre. Det er foreslått å øke kompensasjonsgraden i ordningen, slik at kompensasjonsgraden blir henholdsvis 70 pst. i september og oktober 2020, 85 pst. i november og desember 2020 og 80 pst. i januar og februar 2021. Samtidig øker man grensen for maksimalt støttetilskudd per foretak/konsern per kalendermåned til 80 mill. kr. Dette gir en økt forutsigbarhet og trygghet til norske bedrifter i en tid hvor smittetallene skaper uro. En krise som den vi er oppe i nå, er tøff selv om man får hjelp til å overleve.

At støtten staten har gitt til bedrifter, har fungert, ser man av antallet konkurser i 2020. En skulle forvente at tallene er skyhøye i en slik situasjon, men i mange bransjer er antallet konkurser lavere enn normalt. Det er viktig med midler for å sikre at levedyktige bedrifter ikke går konkurs, men det er også utrolig viktig med omstillingsmidler til små bedrifter, slik at de kan omstille seg og tilpasse den nye driften til en ny situasjon.

Måten vi som samfunn og fellesskap har stilt opp for hverandre på, vist tålmodighet og solidaritet og godtatt og etterlevd restriksjoner, viser noe av kvalitetene ved Norge og det norske demokratiet. Det er i krisetider vi alle nyter godt av et samfunn der tilliten mellom myndighetene og folket er så stor som den er i Norge. Vi er godt organisert og har tilgang på ressurser andre land bare kan drømme om.

Likevel har det vært krevende for de fleste etter 12. mars, og mange har hatt det særdeles tøft. Før vi som politikere kan takke alle for innsatsen og tålmodigheten, må vi igjen be alle om å fortsette å ha tålmodighet og forståelse, og om ny innsats, så vi sammen kan komme gjennom pandemien med minst mulig tragisk utfall. Det må vi gjøre i solidaritet med dem av oss som ikke har like gode forutsetninger for å takle smitten, i solidaritet med et hardt rammet næringsliv, arbeidsplasser og ikke minst med kultur og kunst og eventaktørene, som flere har vært innom, som lever med stor usikkerhet.

Så synes jeg det siste innlegget til representanten Gjelsvik er litt spesielt. Hvor mange land er det i Europa og i verden ellers som har de musklene og det vi setter i gang for næringslivet? Vi kan godt være uenig i noe av det finmaskede i det, men det er vel ingen som stiller opp så til de grader som det vi gjør i fellesskap.

For øvrig tror jeg heller ikke at jeg har spesielt lyst på grauten til herr Strifeldt. Jeg trodde at saltet skulle være i grauten og ikke på grauten.

Steinar Reiten (KrF) [16:41:04]: Koronapandemien har pågått i nær ni måneder. For store deler av norsk næringsliv handler det nå om å holde hjulene i gang fram til vi forhåpentligvis kan iverksette massevaksinering utover våren.

Selv om næringslivet har opplevd den dypeste krisen i moderne tid etter at pandemien nådde Norge, er det likevel et lyspunkt at tallet på konkurser så langt har holdt seg lavt, ja, faktisk lavere enn på samme tid i 2019. Konkursstatistikken som Brønnøysundregistrene offentliggjorde i forrige uke, viser at den trenden vedvarte gjennom hele høsthalvåret. Tallene må sees i lys av at offentlige instanser som skatteetaten og domstolene har hatt lavere aktivitetsnivå på grunn av koronatiltak. Likevel er dette statistikk som viser at krisepakkene som Stortinget har vedtatt, så langt har virket etter hensikten. Det skjer som et resultat av brede forlik og en tverrpolitisk vilje til i krisetider å bruke det økonomiske handlingsrommet som er et privilegium for olje- og gassnasjonen Norge.

Lovproposisjonen vi behandler i dag, utgjør det juridiske rammeverket for etableringen av en ny midlertidig tilskuddsordning for næringslivet for perioden 1. september 2020–28. februar 2021. Det ble inngått forlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om ytelsesnivået i den foreslåtte kompensasjonsordningen i forbindelse med framleggelsen av tilleggsnummer 1 i statsbudsjettet. Tilleggsnummeret ble behandlet i plenum som en del av finansinnstillingen, og bevilgningene til kompensasjonsordningen ligger i budsjettkapitlene som næringskomiteen har til behandling, og som er ført opp på Stortingets dagsorden den 19. desember. Vi i Kristelig Folkeparti mener derfor at behandlingen av denne saken i næringskomiteen kunne og burde ha vært ryddigere. Selvsagt skal det legges til rette for en bred debatt om størrelse og innretning på tiltakene i tilskuddsordningen, men det hører hjemme i plenumsbehandlingen av finansinnstillingen og næringskomiteens tildelte budsjettkapitler.

Derfor reagerer vi på at det i forbindelse med behandlingen av lovproposisjonen blir fremmet forslag om substansielle endringer i selve kompensasjonsordningen, bl.a. å inkludere lønnskostnader og gjøre tilpasninger med en modell som omfatter konkurranseutsatte kommunale foretak og VTA-bedrifter. Forslagene er relevante i forbindelse med budsjettbehandlingen, og de hører hjemme der. Likevel er vi glade for at det er bred tverrpolitisk enighet om nivået på kompensasjonsordningen, slik det nå er definert i forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet uttrykker i felles merknader støtte til nivået på kompensasjonen og bidrar dermed til en bred forankring i Stortinget.

Samtidig er det grunn til å minne om at den norske kompensasjonsordningen er sjenerøs sett i et nordisk perspektiv. Ordningen favner en bred del av næringslivet, og den har en lav inngangsterskel og et høyt prosentvis tak for månedlige utbetalinger. I tillegg varer den norske ordningen lenger enn i andre land.

Så registrerer vi at opposisjonen reiser kritikk mot regjeringen fordi kompensasjonen ikke kommer til utbetaling på et tidligere tidspunkt, og at det blir fremmet et forslag der en ber regjeringen vurdere strakstiltak som kan sikre tilgang på likviditet, samt en ny utbetalingsløsning til kompensasjonsordningen er på plass. Jeg vil da minne om at regjeringen forlenget ordningen med utsatt innbetaling av skatt og merverdiavgift til 28. februar 2021. Lånegarantiordningen er også blitt utvidet til å gjelde fram til 30. juni neste år. Det innebærer at staten garanterer for 90 pst. av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronapandemien.

Det tar tid å få på plass en ny støtteordning, og den må godkjennes av ESA. Dessuten trengs det systemer for mottak og behandling av søknader og for utbetaling av støtte. Å etablere en fullt operativ støtteordning før jul er derfor praktisk talt umulig. Regelverket må sikre at støtten ikke fører til forskjellsbehandling mellom bedrifter, og det må forhindre misbruk. Basert på erfaringer fra den tidligere kompensasjonsordningen kan det forventes et sted mellom 6 000 og 25 000 søknader per søknadsrunde. Til sammenligning behandler Innovasjon Norge totalt om lag 4 500 søknader i et normalår. Vi er nødt til å lage en løsning som kan håndtere en slik søknadsmengde.

Med lovvedtaket i dag ligger det til rette for at utbetalinger etter den nye kompensasjonsordningen kan starte i januar 2021. I arbeidet med den nye ordningen er det lagt vekt på å etablere en robust løsning som kan tilpasses og gjenbrukes så lenge det er behov for det. Det vil bidra til at vi kan sette inn tiltak i tråd med utviklingen av pandemien i månedene som kommer.

Statsråd Iselin Nybø [16:45:55]: Først har jeg lyst til å si at jeg setter pris på at Stortinget så raskt kan behandle forslaget til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020. Loven vil gi de overordnede forvaltningsmessige rammene for ordningen som er foreslått i statsbudsjettet for 2021.

Utbruddet av korona og smitteverntiltak har gitt store utfordringer for deler av næringslivet vårt. For mange har grunnlaget for verdiskaping blitt helt eller delvis vekke, og ansatte har måttet permitteres.

Regjeringen har fulgt situasjonen i næringslivet tett og har hatt god dialog med partene i arbeidslivet om behovet for og utformingen av støtteordningene. Den overordnede tilbakemeldingen fra både NHO, LO, Virke og SMB Norge er at kompensasjonsordningen for næringslivet for perioden mars–august har virket godt, og at den har utgjort den viktigste støtten for bredden av bedrifter som opplevde et stort omsetningsfall som følge av pandemien.

Den nye ordningen, som vi diskuterer i dag, vil bli lagt tett opp til den forrige ordningen. I utformingen av ordningen er det blitt lagt vekt på at kostnadsgrunnlaget som inngår i ordningen, skal være klart definert, og at kostnadene enkelt kan dokumenteres og kontrolleres. Det er helt avgjørende for at vi skal få automatikk i saksbehandlingen og sikre at utbetaling kan skje så raskt som mulig. Det er også blitt vektlagt at vilkårene for å få støtte skal være mulig å kontrollere ved søknadstidspunktet, nettopp for å redusere behovet for etterkontroll.

Loven er tilpasset at Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen. Lovforslaget er dermed utformet for å utfylle forvaltningsloven heller enn skattelovgivningen og skatteetatens forvaltning, slik det var for den tidligere ordningen.

Loven gir de ytre rammene for ordningen. Kompensasjonsgrad og hvilke kostnader som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjonen, vil fastsettes i forskrift på bakgrunn av Stortingets budsjettvedtak og betingelsene som stilles av EFTAs overvåkingsorgan for å godkjenne ordningen.

Regjeringen foreslår at ordningen varer ut februar, men loven åpner for en videreføring utover det. En eventuell videreføring utover mars vil medføre endringer i beregningsmetoden for støtte, siden vi nå tar utgangspunkt i omsetningsfall sammenlignet med året før. I mars i år var pandemien over oss, og sammenligningstallene blir derfor ikke relevante for å beregne kompensasjonen for mars neste år. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en eventuell videreføring av ordningen i januar, og regjeringen er beredt til å bidra til de delene av næringslivet som fortsatt kommer til å streve og slite med koronapandemien og smitteverntiltakene.

Jeg synes det er godt å se at en samlet næringskomité stiller seg bak hovedlinjene i lovforslaget.

Jeg har vært i kontakt med Brønnøysundregistrene senest i dag, og de forsikrer meg om at ordningen vil være på plass 18. januar kl. 8. Utbetalingene vil komme to–tre dager etter at søknader som er korrekt utfylt og godkjent, har kommet inn.

Det har vært viktig å bruke tilstrekkelig med tid på å få på plass en robust løsning som kan tilpasses og gjenbrukes så lenge det er behov for det. Erfaringene har vist at situasjonen kan endre seg raskt. For å avhjelpe situasjonen fram til støtten kan utbetales, har regjeringen forlenget ordningen med utsatt innbetaling av skatt og mva. til 28. februar neste år. Regjeringen har også gjort endringer i lånegarantiordningen som gir bankene stor handlefrihet til å gi lån.

Regjeringen vil arbeide med håndteringen av koronakrisen så lenge den varer. Vi sikter på å få norsk næringsliv igjennom denne krevende perioden. Stortingets behandling av dette lovforslaget vil være en veldig viktig del av grunnlaget for det arbeidet vi skal gjøre videre.

Åsunn Lyngedal (A) [17:04:24]: Når det gjelder den saken vi skal behandle i dag, er det ganske interessant at representanten Ebbesen ikke ser at det regelverket vi skal vedta, har betydning for utbetaling av støtte til bedrifter. Der ligger vilkårene for tilskudd, og der ligger tilskuddenes størrelse.

Regjeringen skryter veldig mye av hvor raskt bedriftene fikk penger da koronaen traff. Derfor kunne vi ikke forvente «millimeterrettferdighet». Gründere kunne ikke få. Hadde ikke bedriftene utbetalt lønn i januar og februar, så kunne man ikke få. Destinasjonsselskaper kunne ikke få, osv. osv. Den nye ordningen, som vi skal vedta i dag, er ikke mer treffsikker, og den er i alle fall ikke rask. Raske Nybø er blitt kjipere, ingen får penger før i 2021.

Alle bedriftene som lever av at folk reiser, har slitt siden nordmenn avsluttet ferien og reiserådene kom fra regjeringen, og det var 12. august. Portalen som ga dem hjelp med en liten andel av bedriftens faste utgifter, stengte samtidig, i august. Snart skal regjeringen bruke en ny etat til å lage en ny portal. Ingen fikk hjelp i september. Ingen fikk hjelp i oktober. Ingen fikk hjelp i november, selv ikke da regjeringen stengte ned Norge for andre gang 9. november. Det er blitt nærmest umulig å leve av å samle folk – for restauranter, utesteder og puber. Gå i banken, har Sanner og Nybø sagt, men bankene har spurt hvilken sikkerhet folk kan stille. De bedriftene som ikke har egenkapital til å leve til pengene kommer en gang til neste år – skal ikke denne koronadugnaden gjelde for dem?

De bedriftene som risikerer konkurs, er verdiskapere og arbeidsplasser som fortjener bedre. Regjeringen var næringspolitisk av banen fra august. Det eneste næringspolitiske virkemiddelet de kjenner, skattelette på kapital, det virker ikke når bedriftene ikke har inntekt. Statsråd Astrup prøvde seg med at kommunene skulle bidra ved å kutte eiendomsskatt.

Reiselivet i Norge – det er det vi snakker om – har vokst i betydning for vår økonomi de siste årene. De er en enorm jobbskaper med 170 000 ansatte. De sysselsetter unge, og de er ofte første jobb for utlendinger som flytter hit. Ofte sysselsetter de lavtlønte i små stillingsbrøker, og de er sårbare. Reiselivet ble lovet 1 mrd. kr på operataket 21. september. Ingen har ennå sett en krone av den milliarden, og det må være kroneksemplet på å kaste blår i øynene på en viktig næring i Norge.

Da vi etablerte en låneordning for luftfarten, tok det ESA tolv dager å godkjenne den før vi kunne utbetale. Det å skylde på ESA når man ikke ønsker å gjøre raske utbetalinger, er helt unødvendig, og det bygger opp under EØS-motstand.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:07:38]: Da kan eg begynne med ein liten frekkas – gode president. Eg har nokre kommentarar til Iselin Nybøs innlegg, for der var det eigentleg mykje å ta tak i.

Når det gjeld ESA, er det heilt riktig at ordningane som vi er underlagde, må notifiserast, dei må godkjennast, dei må gjennom ESA før vi kan setje dei i verk. Vi har jo etter kvart litt av eit arsenal å ta av. Vi har alt det som er notifisert frå Noregs side, alt det vi gjorde i vår, det vi har funne på inn mot sommaren, osv., det er mange ordningar der, også ting som ikkje blei sette i verk, som har gått runden i ESA. Vi har alt det som har skjedd i utlandet som vi bl.a. fikk godkjent å bruke i vår, f.eks. ting som var godkjende gjennom ESA i Sverige, fekk vi godkjenning til å bruke i Noreg, f.eks. når det gjaldt utbytte, frå opposisjonen si side. Så vi hadde eit enormt verktøyskrin.

Eg vil berre gjere merksam på at vi har eit representantforslag som er til behandling no, og gjennom det tenkjer vi at vi verkeleg skal utforske kva moglegheiter staten har til raskt å kome med støtte. For det er ikkje nokon tvil om at den forseinkinga som vi no ser, kjem til å få heilt unødvendige negative konsekvensar, som heilt unødvendige konkursar, heilt unødvendig arbeidsløyse. Det er ikkje nokon tvil.

I går var eg i kontakt med fleire utelivsaktørar. For eksempel var det ei som driv restaurant. Ho har tatt opp personleg gjeld for å drifte restauranten, han gjekk som berre det. Men no går han sjølvsagt ikkje, det er ingen som er der. Ho har investert i alt som er i den restauranten. Dei utelivsaktørane ser no at dei kjem til å gå konkurs fordi hjelpa for det første er for sein og for det andre for lita, for dei utgiftene ein får dekt, er så små. Det er ikkje 85 pst., slik enkelte representantar her trur det er. Det er ikkje det, det er vesentleg mindre – i deira tilfelle nede i 20–30 pst., som sjølvsagt er heilt håplaust i den situasjonen dei er i, med dei utgiftene som no lauper på. Da er vi i ein situasjon der dei går konkurs, personleg konkurs. Her snakkar vi om ei gjeld på 4–5 mill. kr som dei kan slite med resten av arbeidslivet sitt. Dette er driftige lokale næringsaktørar som ein sender ut i eit slikt tilvære.

Da blir det store spørsmålet: Korleis ser næringsstrukturen ut når ein sit og tel pengar så mykje og ventar så lenge med å rulle ut tiltak? Korleis ser næringsstrukturen ut? Kven er det som kjem i kjølvatnet av dette? Kven er det som kan stå i det? Det er ikkje dei som gjer byane våre til unike stader eller bygdene våre til unike bygder, det er ikkje dei – det er dei som har tolmodig, langsiktig kapital i ryggen, og det er dei store internasjonale kjedene. Er det dei vi no ønskjer skal prege norsk næringsliv? Det er det store spørsmålet i tida som kjem.

Masud Gharahkhani (A) [17:10:58]: Utelivsbransjen blør. Lørdag møtte jeg Thomas og Jan-Ole, som er eierne av Rekord Bar i Drammen. De har nå i flere uker holdt stengt som følge av lokale strenge smitteverntiltak. Nå er situasjonen alvorlig. Hele bransjen i Drammen og mange andre steder blør.

Vi snakker om mennesker som har bygd opp bedrifter og mange lokale arbeidsplasser. Vi snakker om ildsjeler som er redd for miste livsverket sitt. Vi er heldige som bor i et land der vi har den sosialdemokratiske samfunnsmodellen – en sterk velferdsstat og en trygg økonomisk styring. Det er nå vi må stille opp for næringslivet som blør, pakkene må være treffsikre.

Kommunene er førstelinjen i velferdsstaten. De har ansvaret for å redde liv og helse og holde smitten under kontroll. Det kan bety strenge smitteverntiltak utover de nasjonale, slik som i min by, Drammen. Men det er Stortingets ansvar å sikre at vi stiller opp for bransjene som blir hardt rammet av lokale smitteverntiltak. At det ville komme en ny smittebølge, har vært kjent lenge, at noen bransjer er mer utsatt enn andre, har vært kjent lenge. Næringsministeren må slutte å somle. Næringsministeren må få ut fingeren. Nå er det alvor. Jeg vil si det så sterkt at næringsministeren har ansvaret for masseoppsigelser og konkurser om det ikke vises politisk lederskap nå.

Derfor er det forslaget Arbeiderpartiet har i dag, så avgjørende viktig. I tillegg til den generelle kompensasjonen må det gis et tilskudd til de bransjene som er blir truffet hardt av lokale smitteverntiltak. Og bransjene trenger likviditet nå.

Da må statsråden slutte å somle. Det er alvor. På Rekord Bar venter en regning på 300 000 kr som må betales om en og en halv uke. Da kan man ikke vente til januar. Det bør gis lån, for så å omgjøre det til tilskudd når regjeringen har sluttet å somle og har fått på plass en ordning med betaling som riktignok allerede burde vært på plass.

Jeg har gitt opp regjeringen. Reiselivet blør, uten at statsråden gjør noe for å sikre treffsikre pakker. Utelivsbransjen blør, uten at man gjør noe. Dette er bedrifter som har kundegrunnlag og levegrunnlag når vi er tilbake til mest mulig normal tilstand igjen. Vi trenger et storting som stiller opp for dem nå. Her må regjeringen levere.

Derfor trodde jeg at Fremskrittspartiet ville lytte til lokale tillitsvalgte som nå ber dem om å støtte Arbeiderpartiets forslag. I Tyskland ser vi at regjeringen kjører på for å redde tyske arbeidsplasser. Men den samme handlekraften ser vi ikke fra regjeringen eller Fremskrittspartiet.

Jeg må også legge til at det er utrolig skuffende at Senterpartiet faktisk velger å være i samme selskap som regjeringen og Fremskrittspartiet. Her trengs det politisk lederskap, og det mangler Stortinget dessverre.

Elin Rodum Agdestein (H) [17:14:13]: Pandemien har truffet hardt. Smittebølge to har medført flere smitteverntiltak, og den allerede krevende økonomiske situasjonen har blitt ytterligere forverret for veldig mange bedrifter og enkeltbransjer.

La meg likevel si at beskrivelsene fra opposisjonen om både unnfallenhet og sommel fra regjeringens side er sterkt urimelige. Regjeringen har fortløpende tatt grep for å tilpasse støtteordningene i takt med at pandemien har utviklet seg. Det er få land, om noen, som har bedre ordninger enn det vi har etablert her til lands.

Så til de siste endringene som er gjort:

For det første gjenåpnes kompensasjonsordningen med virkning fra september i år, med en støttefaktor som er enda høyere enn den var i vår. Bedrifter som har stor omsetningssvikt, vil nå få dekket inntil 85 pst. av de uunngåelige faste kostnadene. Søknadsportalen skal åpne i januar, som statsråden viste til, og pengene skal være på konto kort tid etter. For det andre forlenges ordningen som gjør at bedrifter og selvstendig næringsdrivende kan få betalingsutsettelse for skatter og avgifter. De som får det, vil ha første avdrag 1. april 2021, etter at de har fått utbetalt støtte gjennom kompensasjonsordningen, om de får innvilget det.

For det tredje har regjeringen gjort endringer i lånegarantiordningen som gir bankene enda større handlefrihet til å gi lån. Gjennom denne ordningen garanterer staten for 90 pst. av beløpet. Finansministeren har etter de siste endringene oppfordret bedrifter som tidligere har fått avslag, om å kontakte banken sin igjen. GIEK har innvilget 11 mrd. kr i lån under lånegarantiordningen til nå – av en total ramme på 50 mrd. kr. Ordningen har hjulpet over 3 600 bedrifter over hele landet, og ca. 75 pst. av samlet lånebeløp har gått til små og mellomstore bedrifter.

Det er enda noen uker til at bedrifter som sliter, vil få utbetalt støtte gjennom kompensasjonsordningen, men som nevnt er det allerede gjennomført flere tiltak. Dessuten bør bankene kunne ta hensyn til at utbetalingen for mange bedrifter kommer snart, og innvilge korte likviditetslån fram til da. Regelverket legger godt til rette for det, og det er en klar forventning om at bankene følger opp.

Skatteetaten har hatt en ekstraordinær arbeidsbelastning i år. Erfaringen fra de månedene som har gått, tilsier at det nå er viktig at skatteetaten igjen kan konsentrere seg om kjernevirksomheten, som er å utøve kontroll og jobbe mot skattekriminalitet og hindre ytterligere tap av skatteinntekter. Derfor er det riktig å overføre forvaltningen av kompensasjonsordningen til Brønnøysundregistrene.

Cecilie Myrseth (A) [17:17:11]: Representantene for regjeringspartiene sitter her og er så selvtilfredse. Det håper jeg bedriftene legger merke til. Alt er så fint, man har gjort alt man kan gjøre, sier man. Derfor er man helt passive, for man mener at vi ikke skulle hatt denne debatten i salen i dag, den burde vært om halvannen uke. Det henger man seg opp i og er fornærmet på egne vegne fordi man fremmer forslag på feil plass. Hva er det for noe? Vi har en pandemi, vi har en krise, næringslivet er i krise, og det er mangel på kriseforståelse i regjeringen og også blant regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet i denne salen.

Over mange måneder nå har Stortinget tatt grep. Stortinget har håndtert det, og vi har gjort det raskt. Vi har endret lover, og vi har bevilget krisemidler fordi det har vært behov for det. Det er enda behov for det. Vi har de beste forutsetningene for å kunne gjøre det. Det hjelper ikke de bedriftene som er på vei til å gå konkurs eller som har gått konkurs, at vi er litt bedre enn noen andre land. Vi har gode forutsetninger for å kunne lykkes, og da må vi vise oss tilliten verdig som politikere i dette landet ved å sikre de ordningene som trengs, så lenge det trengs.

Smitteverntiltakene og kompensasjonen må passe som hånd i hanske. Vi har hele tiden visst at det kommer en ny bølge. Hvorfor har man ikke gjort noe? Hvorfor har man ikke fått på plass de ordningene som trengtes, tidligere? Hvorfor begynte man ikke i vår å forberede den nye ordningen? Da nytter det ikke å si nå at man trenger mer tid.

Jeg er veldig skuffet over Fremskrittspartiet, som nå åpenbart lar seg styre av partiet Venstre og regjeringen. De var veldig tøffe i retorikken sin i forrige uke om at de gjorde som de ville, og at de hadde mye makt. Ja, men det er nå det gjelder. Nå sitter man stille og gjør som regjeringen og næringsministeren fra Venstre sier. Det er Fremskrittspartiets sanne ansikt.

Bedriftene går overende fordi de ikke får penger når de trenger det. Magne i Tromsø Outdoor har varmen på et minimum i lokalet. Alle de ansatte er permittert. Han har tatt opp maks med lån, også privat. Det å si at man da må gå til bankene eller legge ansvaret over på bankene, henger ikke sammen med den virkeligheten vi lever i. Hvor mye penger får vi? Hvor mye penger får disse bedriftene? Får de lån? Får de ikke støtte? Det vet man ikke. Man kan ikke komme i banken med et sånt budskap.

Dette er dårlig håndtert av regjeringen. Jeg skulle ønske man gjorde mer.

Terje Aasland (A) [17:20:31]: At regjeringspartiene ønsker å framstille vår tilnærming til denne saken som unormal fordi vi har noen forslag og synspunkter utover lovens rammer, er helt uforståelig. Det er helt normalt at en tar betraktningene og vurderingene på den basisen og kommer med forslag i tilknytning til det.

Så kan jeg berolige både representanten Ebbesen og andre med at i vårt budsjettalternativ hadde vi dekning for langt bedre ordninger enn det regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet kom fram til, for de reddet ikke eventbransjen i den flertallsløsningen som lå der. Men Arbeiderpartiet hadde et forslag om en ventilordning på en halv milliard, og den hadde dekket opp for noe av det som faller utenfor ordningen.

Men det som er hovedpoenget i denne lovteksten, er at regjeringen viser at de har feilet totalt overfor næringslivet, at de har misforstått smitteverntiltakene og de behovene som ligger der. De har sviktet gjennom hele sommeren og høsten ved ikke å få på plass en ordning – som burde ha stått der, klar til å foreta utbetalinger til næringslivet hvis det ble behov. Det er en total svikt, det er en totalt manglende forståelse av hvilken situasjon landet og næringslivet befinner seg i.

Vi har fremmet noen såkalt løse forslag i dag. Jeg skal kommentere ett av dem, forslag nr. 11, som handler om at en setter i gang lokale smitteverntiltak utover de nasjonale, men som en del av den nasjonale dugnaden. Representanten Gharahkhani viste til eksemplet i Drammen. De har måttet stenge ned serveringsbransjen av hensyn til smittebølgen som rir over landet. De tar et lokalt ansvar i en nasjonal dugnad. De bedriftene blir rammet hardere enn de som slipper det. Det er det samme i Oslo. De som nå kommer inn under skjenkestoppen, det næringslivet, de restaurantene, må bære en større kostnad enn restaurantene mange andre steder i landet hvor en fremdeles kan skjenke. Det er en realitet. Og vårt forslag nr. 11 prøver å bygge opp til en løsning der en i større grad ivaretar bedrifter som blir rammet, enten av hel eller delvis nedstenging, som følge av lokale smitteverntiltak.

Så forstår jeg at det ikke er vilje blant flertallet til å følge opp det, men da vil jeg minne om én ting til: Det motiverer lokale myndigheter lite til å iverksette ekstraordinære tiltak i den nasjonale dugnaden, så lenge det direkte rammer deres næringsliv mer enn kanskje i nabokommunen. Det bør være et paradoks, og det paradokset har ikke regjeringen løst opp i. Så jeg håper at en tenker seg om når det gjelder vårt forslag nr. 11, som jeg hadde håpet hadde samlet flertall, fordi det bedrer situasjonen for veldig mange.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [17:24:57]: Jeg har til slutt lyst til å dele noen tanker om hva som blir de langsiktige konsekvensene av den unnfallenheten som vi ser fra høyreregjeringen. Det som blir resultatet på lengre sikt, er at enorme verdier og formuer kommer til å konsentreres ytterligere på noen få hender. Spesielt innenfor reiseliv og restaurantnæringen er det i utgangspunktet et ganske mangfoldig og spredt norsk eierskap. Det vil høyreregjeringen nå effektivt sette en stopper for, og de næringene vil bli preget av at det er storkapitalen som kommer inn og konsentrerer virksomheten på færre hender.

Dette er veldig vesentlig å ha med seg, fordi ett av de argumentene som høyreregjeringen ofte bruker i yndlingssaken formuesskatten, er nettopp det påståtte engasjementet for det norske eierskapet. Det ser vi nå at faller på steingrunn med den unnfallenheten som regjeringen her viser.

Høyre er blitt et rent formuesparti, og det er noe helt annet enn å være et næringsparti. I Norge er næringspolitikken på rød-grønn side. Næringspolitikk handler om å skape verdier, sørge for at folk har arbeid. Å konsentrere formuer kan være det stikk motsatte, og det er det vi her ser.

Tidligere i høst besøkte jeg en reiselivsbedrift i Trysil. Det var ganske slående, for jeg tror vedkommende jeg snakket med, sannsynligvis hadde stemt på enten Høyre eller Fremskrittspartiet. Vi hadde en helt oppriktig prat om hvordan det kom til å gå med reiselivsnæringen, og jeg så fortvilelsen i øynene hans. Han brydde seg ikke noe om hvilket parti som løste opp i denne saken, så lenge kompensasjonen kom på ordentlig. Mange av de bedriftene jeg møtte i Trysil, sa at de etter gjentatte forsøk rett og slett hadde gitt opp å se på Dagsrevyen, for det var så mange lovnader om en kompensasjonsordning der, en krisepakke der, men til slutt er alle sammen så byråkratiske, så tungrodde og med så trange nåløyer, at man sitter igjen med femtiøringer mens man har forpliktelser på mange tusen kroner i uken. Det henger ikke på greip. Det er en konstruert fortelling om en påstått hjelp som overhodet ikke kommer til nytte for dem som trenger hjelp.

Dette kommer til å ende i en stor formueskonsentrasjon som vil endre landet på lang sikt, og det er det formuespartiet Høyre som selvfølgelig har hovedansvaret og hovedskylden for. Større forskjeller kommer til å bli skapt, og man kan riste på hodet, men statistikken vil vise at sånn blir resultatet – med mindre Stortinget nå vedtar at disse arbeidsplassene og bedriftene skal reddes.

Margunn Ebbesen (H) [17:28:10]: Nei, jeg er ikke selvtilfreds, og det tror jeg ingen fra posisjonspartiene eller Fremskrittspartiet er. Det er en alvorlig situasjon vi er i. Jeg synes det er trist at vi folkevalgte representanter bruker denne salen til å tro negativt om hverandre. Jeg tror alle som er i denne salen, er opptatt av å hjelpe bedriftene der ute – absolutt alle. Jeg tror ikke engang Arbeiderpartiet og SV, som vi vet vil sende en enorm skatteregning til bedriftene, ikke er opptatt av å redde bedriftene våre.

Når vi i dag hører at det tar tid å få på plass en ordning, hvorfor skal vi da mistro den viljen man egentlig har til å få løst dette på best mulig måte? Brønnøysundregistrene fikk oppdraget i november, og de sier selv at de skal ha en ordning klar i midten av januar. Hvorfor skal det da være noen i salen her som tror at det bare er å knipse med fingrene, så har man ordnet det? Det er ikke sånn, og det vet alle de representantene som nå tar til orde for at vi kunne ha ordnet dette mye raskere.

Jeg vil gjerne hjelpe bedriftene i dag, i går, for jeg vet at de sliter. Jeg vet det. Jeg har vært og besøkt mange bedrifter. Jeg har besøkt familieforeldre til unger som sliter, og som ikke vet om de har arbeid til neste år. Selvfølgelig vil vi hjelpe dem. Det vi skal ta stilling til i dag, er som sagt loven for å få på plass en ordning sånn at Brønnøysundregistrene kan gjøre ferdig ordningen og få på plass en løsning for bedriftseierne, for dem som skal betale ut lønn til de ansatte.

La oss ha respekt for det i denne salen – at vi alle har en intensjon om å hjelpe bedriftene gjennom en krise. Og husk: Det er ikke regjeringen som har påført oss denne situasjonen – det er en pandemi som har rammet landet vårt. Jeg har stor respekt for både regjeringen og ikke minst ordførerne fra både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, som tar tøffe grep ved å stenge ned kommunene sine, stenge ned bedrifter i kommunene sine. De gjør det ikke for å være trollete og vanskelige, men rett og slett for å ta vare på oss – på oss – for at vi ikke skal lide under en pandemi. Derfor har man stengt ned, og nå gjør man en jobb for å få på plass gode løsninger for bedriftene framover.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:31:32]: Landet har nå gjennom store deler av 2020 stått i en pandemi der arbeidsfolk og bedrifter er blitt hardt rammet, og der det er behov for å stille opp.

Selv har jeg møtt og snakket med mange av dem som er blitt hardt rammet, som restauranteiere her i Oslo, som er hardt rammet av både nasjonale og lokale smitteverntiltak. Jeg har truffet ansatte i luftfarten, som det er mange av i mitt nærområde på Romerike, og også mange andre bedrifter som er hardt rammet av den kraftig reduserte aktiviteten på Gardermoen. Jeg har vært i Finnmark og besøkt ulike aktører i reiselivsnæringen som er hardt rammet av krisen, ikke på grunn av lokale smitteverntiltak, men fordi turistene er vekk.

Det er jo derfor vi må ha brede, generelle, nasjonale ordninger som ivaretar alle som er hardt rammet av krisen på ulike måter, uavhengig av hvor de er, og uavhengig av hvilken næring de er i. Derfor er det viktigste oppdraget vi kan gjøre i dag, ikke å komme med nye forslag til nye ordninger på toppen av dem en har, men å innrette de ordningene en har, bedre – gjennom å få en reell dekning av de faste kostnadene bedriftene har, inkludere en del lønnskostnader og andre faste kostnader knyttet til varebeholdning og smitteverntiltak og sørge for å ta tak i den urimelige forskjellsbehandlingen der de som leaser, får dekket kostnader knyttet til det, mens de som eier selv og har investert i egen virksomhet, ikke får dekket kostnader knyttet til avdrag og avskrivninger. Det er det en må gjøre.

Så må en sørge for rask utbetaling, strakstiltak og hjelp til dem som står i en svært alvorlig situasjon, og det er der vi bør fokusere nå.

Så til det som ble sagt om at dette ikke handler om bevilgningene i dag: Det er riktig at det ikke er bevilgningene i dag, selv om det kan være grunn til å minne regjeringen og Fremskrittspartiet om at det som nå ligger an til å bli brukt fra deres side i løpet av et år, er omtrent det Stortinget sa at vi var villige til å bruke i løpet av kun april måned.

Krisen har heldigvis blitt litt mindre ille enn en la opp til, men samtidig er dette et veldig godt eksempel. Når en har brukt så mye mindre penger, er det for at pengene ikke har nådd ut til veldig mange av dem som er hardt rammet av krisen, både arbeidsfolk og bedrifter som vi trenger i Norge i framtiden for å sørge for å skape vekst og utvikling og framtidstro i vårt langstrakte land. Derfor må vi sørge for en forbedring av ordningene og langsiktighet for å hjelpe folk og bedrifter gjennom krisen.

Cecilie Myrseth (A) [17:34:37]: Jeg merket meg ordbruken til representanten fra Høyre, Margunn Ebbesen. Jeg vet selvfølgelig at også representantene fra Høyre, fra Venstre, fra Kristelig Folkeparti er ute og treffer bedrifter. Det er en viktig del av jobben vår. Det gjør også statsråden. Det er ikke det dette handler om. Det handler om hva man gjør med de signalene man får med seg når man er på besøk. Lytter man når man treffer bedriftseiere, permitterte, ansatte? Gjør man noe med de problemene som de skriker veldig høyt om? Det er det regjeringen og flertallet dømmes på.

Dette er jo ikke personlig, det er politikk. Selvfølgelig vil alle det beste. Vi kan ikke gå inn i en sånn type diskusjon. Dette handler om å sørge for at når denne krisen er over, har vi et næringsliv, vi har bedrifter, vi har arbeidsplasser som raskt kan være oppe og gå. Det er viktig for landet vårt. Konsekvensene vil være så ufattelig alvorlige om man ikke klarer å redde så mange bedrifter og arbeidsplasser som overhodet mulig gjennom krisen.

Men jeg hørte også hva statsministeren sa på Debatten: Vi skal redde noen bedrifter. Og det er jo litt av det som har vært gjennomgangstonen til regjeringen og flere av representantene, spesielt fra Høyre, i debatten de siste månedene: Noen skal reddes, men vi må også være klar over at en del kommer til å gå over ende.

Vi må jo redde så mange som overhodet mulig. Det koster, men kostnadene med å ikke gjøre det blir så ufattelig mye større.

Så begynner man å snakke om skatteregninger. Ja, jeg kan begynne å snakke om feriepengeregninger, at man ikke vil støtte feriepenger til dem som allerede betaler en enorm pris på grunn av at vi er nedstengt. Det synes jeg er mye viktigere å snakke om – virkelig. Det er de folkene vi må ha framfor oss når vi nå snakker.

Jeg møtte forrige uke to resepsjonister i Tromsø, Tom Rune og Christina. De er permittert. De er selvfølgelig kjemperedde for å miste jobben nå. Og vi vet jo alle sammen at det å bygge hotell eller å ha belegg på hotellene i Tromsø på denne tida ikke har vært noe problem. De har hatt det høyeste belegget i landet, rundt 90 pst. Det er et veldig høyt hotellbelegg. Og det går ikke an for dem nå å søke på jobber andre plasser.

Vi kommer til å miste arbeidskraft i min landsdel. Også representanten Ebbesen vet at arbeidskraft og kompetanse er ekstremt viktig.

Regjeringen og regjeringspartiene dømmes på det de gjør, ikke på det de tror.

Rigmor Aasrud (A) [17:37:38]: Representanten Ebbesen var trist fordi ikke alle i salen her sluttet opp om det som var regjeringens innsats når det gjaldt å begrense skadevirkningene av pandemien. Representanten Ebbesen sa også at Arbeiderpartiet sender en skatteregning til norske bedrifter. Jeg synes det er trist at Høyre fortsatt later som om det er bedriftene som betaler formuesskatt. Det burde være opplagt at det ikke er tilfellet.

Representanten Ebbesen syntes også det var trist at vi hadde mistro til Altinn, som hadde fått oppdraget i november og ennå ikke hadde klart å levere på det oppdraget de hadde fått – alle gjorde så godt de kunne. Det er jeg helt sikker på at alle som har stått midt i denne pandemien, har gjort. De har gjort så godt de kunne.

Da er det ganske rart å tenke på at vi allerede mellom 2005 og 2009, da jeg var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, visste at det skulle komme en pandemi. Og vi visste at den ville ha ganske store konsekvenser. Når vi nå i snart åtte år har hatt en regjering som har hatt et beredskapselement i skiftende former i sin organisering, må en jo kunne stille spørsmål ved hva en har forberedt seg på. Man visste jo at en pandemi ville få store konsekvenser for folk i arbeidslivet og for bedriftene hvis den skulle ramme Norge. Da er det grunn til å spørre: Hva er det man har forberedt seg på?

Det er behov for en håndsrekning til mange av de bedriftene som nå ikke passer inn i noen av de ordningene som er. Jeg besøkte i forrige uke en stor bedrift på Gjøvik som er prosjektorganisert og leverer snøryddingsutstyr til flyplassene rundt omkring i Europa. De lever ikke gode dager. De passer ikke inn i noen av ordningene, men har registrert at kulturaktører i deres nabolag har fått mange titall millioner kroner i støtte. De har betalt 300 000 kr. Da blir det en fattig trøst for dem at andre klarer seg ganske bra.

Der jeg kommer fra, Gran, ble utestedene, serveringsstedene og reiselivsbedriftene pålagt akkurat de samme innskrenkningene på grunn av smitten som bedriftene i Oslo fordi vi tilhører samme arbeidsregion, mens bedriftene i nabokommunene kunne fortsette som før fordi de ikke tilhører den samme regionen. Da er det ganske urimelig, synes jeg, at noen av bedriftene ikke får støtte fordi de ikke passer inn i de ordningene.

Arbeiderpartiet har foreslått 500 mill. kr til en ordning som kan brukes der man ikke passer inn i de ordningene som er. Sånn burde også regjeringen klare å tenke og klare å tilpasse sine ordninger sånn at de treffer det næringslivet som faktisk trenger hjelp.

Steinar Reiten (KrF) [17:40:52]: Jeg blir ganske oppgitt over den retningen denne debatten har tatt etter hvert. Er det en ting som er sikkert, er det at hver eneste representant som har et sete i denne salen, har et felles ønske om å gjøre sitt ytterste for å berge norsk næringsliv gjennom den verste krisen i moderne tid.

Jeg har lyst til å minne representantene fra opposisjonen om at det å fremme forslag om endringer og tillegg i ordninger også har en menneskelig faktor. De er arbeidsfolk de som skal omsette våre vedtak til praksis, også. Jeg for min del har folk i min nære familie som ble permittert da Norge ble stengt ned i mars, og det varte og det rakk før de fikk pengene sine fra Nav. Det var ikke på grunn av vrang vilje, det var fordi de ansatte i Nav druknet i arbeid, folk som også måtte over i en ny arbeidssituasjon der de måtte løse problemer fra hjemmekontor.

Jeg har lyst til å spørre representantene Myrseth, Aasland og Gjelsvik: Hva nå hvis de forslagene som ligger i saken i dag, hadde blitt vedtatt? Tror virkelig representantene at det ville kunne blitt omsatt til praksis før jul? Det er folk der ute – arbeidsfolk, ansatte i Skatteetaten, i Nav, i Brønnøysundregistrene – som gjør sitt ytterste for at disse ordningene skal komme opp og stå. Jeg ber om at man stikker fingeren i jorda nå og begynner å bli litt realistisk i det man holder på med her.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [17:42:48]: La oss være litt realistiske og nøkterne. Dette er den dypeste krisen i norsk økonomi på lang, lang tid, sannsynligvis så lenge vi har levd – og forhåpentligvis den største krisen så lenge vi kommer til å leve.

Noe annet som skiller denne krisen fra tidligere, er at det i stor grad er resultat av bevisste valg for å stenge ned deler av norsk økonomi – selvfølgelig for å begrense smitte, men allikevel et bevisst politisk valg. Det fordrer selvfølgelig at man tar et bevisst politisk valg på den andre siden. Det er det denne debatten handler om, og det som nettopp er mangelen fra høyreregjeringen i dag.

Grunnen til at vi i opposisjonen er så tydelige som vi er, er at situasjonen nå er totalt annerledes enn det den var i mars. Da hadde man selvfølgelig mye dårligere tid, men nå har det gått lang, lang tid, og det har åpenbart vært god tid til å forberede seg.

Så er det et annet poeng: I sommer så det ut til at det var en del ting som begynte å gå tilbake til normalen. Myndighetene åpnet for svenskehandel, sydenturer og underbetalte sesongarbeidere og jordbærplukkere. Når da smitten begynner å komme tilbake, noe som var varslet, er det åpenbart at de samme myndighetene må ha et ansvar for å hjelpe de bedriftene som igjen blir stengt ned, og alle de arbeidsfolkene som igjen mister tryggheten for både framtid og inntekt. Det skulle bare mangle.

Vi kan like eller ikke like debatten, men det er i hvert fall et faktum at denne krisen kommer til å føre til flere konkurser. For dem som blir rammet av konkurs, tror jeg spørsmålet nå er om bedriften kommer til å overleve, og det er på en måte viktigere enn akkurat hva for noen ord som brukes i stortingsdebatten.

Mange av dem som står i denne krisen, har en helt annen hverdag enn det vi kan forestille oss. For vår del, og for min egen del, kan dagen starte behagelig med en kaffekopp, et Teams-møte og hjemmekontor. Det er jo ikke sånn hverdagen til de fleste som står i denne krisen, er. Jeg tror det er grunnen til at vi feiler så radikalt som land nå med tanke på å ta vare på det mangfoldige næringslivet og bedriftene vi har, at vi ikke kjenner på kroppen den krisen som alle de personene står i. Det er mange familier som har jobbet et langt liv for å bygge opp de bedriftene, og nå kan det meste bli skallet av bare på et lite år.

Jeg må være så ærlig og si at der trodde jeg faktisk at Høyre kom til å gjøre en betydelig større innsats, for jeg vet at mange av de personene som tidligere har stemt på bl.a. Høyre, har hatt tiltro til at de skulle ta valg for å berge de bedriftene. Men flere av de bedriftene kommer dessverre til å gå konkurs med mindre vi får gjort vedtak av den typen som vi bl.a. har foreslått her, fra Arbeiderpartiets side.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:46:12]: Jeg registrerer at flere representanter fra Arbeiderpartiet benytter anledningen til å kritisere Fremskrittspartiet med forskjellige innfallsvinkler. Jeg må bare innrømme at kritikken føles veldig hul når man ser på forslagene fra de samme representantene – som ikke holder vann, og som ikke vil gi bedriftene den nødvendige hjelpen de trenger. Som statsråden også var inne på, er det å kaste blår i øynene på de bedriftene det gjelder.

Fremskrittspartiet mener at viktigere enn å fremme forslag som tilsynelatende virker fornuftige og ser fine ut, men som dessverre vil ta mange måneder å få effektuert, er det å lytte til bedriftene og finne løsninger som virker hurtigst mulig, og som virker så målrettet som mulig.

Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med at mange bedrifter sliter under pandemien, og at de ordningene som er innført, ikke er målrettet nok – eller at noen tiltak tar litt lengre tid å få på plass. Men vi er fornøyd med å ha forbedret krisepakken betydelig, noe som vil bidra til å redde mange flere bedrifter og arbeidsplasser. Kritikken fra representantene føles veldig hul og er ikke i samsvar med tilbakemeldingene fra dem som har skoene på.

Fremskrittspartiet er derimot fornøyd med at vi på en konstruktiv måte gjentatte ganger siden mars har fått forbedret pakken betydelig i forhold til regjeringens forslag, og vi er fornøyd med at vi har fått på plass en delavtale om statsbudsjett som ser framover, for å ha løsninger på plass dersom krisen vedvarer. Tilbakemeldingene fra næringslivsorganisasjonene er også at de er fornøyde. De ønsker løsninger som er mulige å gjennomføre, ikke politiske markeringer som ikke fører fram.

Cecilie Myrseth (A) [17:48:46]: Når man er selektiv på hva man vil få med seg, får man med seg det man har lyst til å få med seg, og det er åpenbart det sistnevnte taler har gjort. Det er ikke sånn at næringslivet generelt er fornøyd med tingenes tilstand. Man er ikke fornøyd med at det er 50 pst. flere konkurser i Tromsø i år enn det var i fjor, f.eks. Det er man overhodet ikke fornøyd med. Man må gjerne si at kritikken er hul, men det som i hvert fall er sikkert, er at Fremskrittspartiet er såre fornøyd med tingenes tilstand, sammen med regjeringen.

Så til representanten Reiten: Det er ikke sånn at kritikken her går på de som skal forvalte ordningen, på at de ikke har gjort jobben. Jeg kan ikke akseptere at man skyver dem framfor seg. Det vi kritiserer, er at man ikke har satt i gang krisearbeidet tidligere, ikke hadde en kriseplan tidlig nok.

Jeg må si at jeg er overrasket over at ministeren nå har fått spørsmål gjentatte ganger om hvorfor man ikke startet arbeidet med en ny ordning i vår, men nekter å svare. Det synes jeg er oppsiktsvekkende.

Terje Aasland (A) [17:49:58]: En alvorlig debatt avsluttes med litt lavmål, må jeg si, fra enkelte representanter.

Hvilke forslag fra Arbeiderpartiet er urealistiske? Hvilke forslag fra Arbeiderpartiet er ikke gjennomtenkt? Hvilke forslag fra Arbeiderpartiet kaster blår i øynene på næringslivet? Det er billig retorikk i en krevende debatt uten innhold og fakta. Tvert om: Hvert komma er forsøkt i beste mening å redde det næringslivet som er der ute, og som sliter. Det å komme med billig retorikk på slutten av en slik debatt synes jeg blir enkelt. Nå får de komme opp her og begrunne det og delta i debatten om hvorfor det ikke skal være slik. Det får være utgangspunktet. Hvorfor skal ikke bedrifter som er ekstra rammet av lokale smitteverntiltak, få ekstra oppmerksomhet?

Det eneste som er urealistisk i denne saken, er at vi har en regjering som har sittet siden juni og ventet til oktober med å gi Brønnøysundregistrene det oppdraget de burde fått allerede i juni.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:51:23]: Det virker som om enkeltrepresentanter også har selektiv hørsel. Fremskrittspartiet er overhodet ikke såre fornøyd. Det var vel heller ikke det jeg sa i mitt innlegg.

Når det gjelder de forslagene som er urealistiske, og som kaster blår i øynene på næringslivet, er det bl.a. forslag nr. 1, som jeg også forklarte i min stemmeforklaring hvorfor vi ikke kunne støtte. Det krever godkjenninger av ESA, noe som gjør det urealistisk å få på plass en ny ordning på kort tid. Så det er et urealistisk forslag dersom man ønsker å hjelpe bedriftene.

Steinar Reiten (KrF) [17:52:15]: Jeg vet ikke om innlegget fra representanten Aasland var rettet til meg, men i så fall har jeg aldri sagt at Arbeiderpartiets forslag er urealistiske. Tvert imot har jeg sagt at de har relevans, men da i en budsjettdebatt. Det jeg sa, er at hvis de forslagene som ligger her i dag, hadde blitt vedtatt, ville det vært urealistisk å få dem gjennomført før jul.

Nå har statsråden sagt at betalingen vil være i gang den 18. januar. Hvis f.eks. Arbeiderpartiets forslag om å legge inn lønnskostnader i ordningen hadde blitt vedtatt i dag, er min påstand at det hadde vært umulig å få omgjort det vedtaket i praktisk handling innen den 18. januar, og det står jeg fast på.

Statsråd Iselin Nybø [17:53:13]: På tampen av debatten synes jeg det er verdt å minne om en del ting. For det første tror jeg vi alle sammen er enige om at vi bryr oss om næringslivet vårt, at vi bryr oss om dem som jobber i næringslivet vårt, om dem som nå er permittert. Vi ønsker å få på plass ordninger som kan hjelpe så fort som mulig. Men det framstilles som om vi er et land, som om vi har en regjering, som om vi har et styresett som ikke har bidratt, som ikke har gjort noe, som ikke har tatt grep.

Vi står nå i en verdensomspennende pandemi. Vi har brukt over 100 mrd. kr på ulike tiltak. Vi er i den situasjon akkurat nå at vi er blant de landene som har klart seg best smittemessig gjennom dette. Vi er blant de landene som har klart seg best økonomisk gjennom dette. Det er ikke gitt at det skulle være sånn. Det er ikke gitt at det vil forbli sånn. Men jeg synes vi skal ha det med oss, også når debatten kan bli litt frisk, og beskyldningene kan sitte litt løst. For vi står i en situasjon der vi alle har et ønske om å bidra.

Mitt poeng har vært at vi nå har en ordning som vi jobber med å få på plass. Ja, det tar tid. Ja, jeg skulle også ønske at det ikke tok så lang tid. Men vi lager nå en ordning som skal være robust, som skal kunne vare ut denne pandemien, og som skal kunne tas opp og tas ned når og hvis det er behov for det. Vi lager en ordning som skal åpne 18. januar kl. 8. Da vil de som har forberedt seg godt, de som har fått på plass revisor og regnskapsfører, de som kan trykke på send-knappen, få pengene utbetalt etter to–tre dager. Det er å komme relativt raskt i gang.

Vi har utsatt skatter og avgifter for å hjelpe nå i en midlertidig situasjon. Vi har gjort det så enkelt vi kan for bankene å benytte seg av den låneordningen som er der for å gi statsgaranterte lån. Det som er vanskelig å få til, det som er praktisk umulig å få til, er å få på plass nye støtteordninger før den 18. januar, enten det er som tilskudd eller som lån. Én ting er ESA, det har vi vært inne på, men det er også en praktisk utfordring med dette, for det er en enorm mengde søknader som vil komme. De søknadene skal både behandles og eventuelt utbetales, og det vil vi ikke klare å få til med det virkemiddelapparatet vi har, som nå jobber med alle de andre støtteordningene vi har, før vi er i gang med den brede, generelle kompensasjonsordningen, som altså starter 18. januar.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:56:30]: Til representanten Aasland: Bedrifter som er hardt rammet av pandemien, skal ivaretas – punktum. Det er en god intensjon i Arbeiderpartiets forslag, men dessverre er det et blindspor. I stedet for at bedriftene skal måtte kunne argumentere med at omsetningssvikten skyldes et lokalt smitteverntiltak, et tiltak i nabokommunen, et nasjonalt tiltak eller en indirekte effekt av at turistene ikke kommer, er poenget hvor hardt bedrifter er rammet. Vi må sørge for bedre krisehjelp for alle bedrifter som er rammet, sørge for å inkludere flere faste kostnader, sørge for at pengene faktisk når ut til bedriftene, at vi i fellesskap sørger for forsterkede tiltak, og at vi sørger for å legge press på dem som sitter med ansvaret her, nemlig regjeringen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [17:57:33]: Det er helt uforståelig. Det mest oppsiktsvekkende i denne debatten er at vi fortsatt ikke har fått svar på hvorfor regjeringen ikke startet opp forberedelsene til en ny utbetaling i juni, når de visste at Skatteetaten ikke kunne klare det. Det er helt uforståelig og fortsatt det ubesvarte spørsmålet etter denne debatten.