Stortinget - Møte mandag den 7. desember 2020

Dato: 07.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 116 S (2020–2021), jf. Dokument 8:145 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:44:41]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg om forenklinger for bobiler i Norge (Innst. 116 S (2020–2021), jf. Dokument 8:145 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Langholm Hansen (A) [] (ordfører for saken): I denne saken, der vi skal behandle en rekke forslag fra diverse representanter fra Fremskrittspartiet, er det mye man i utgangspunktet kan være enig i. Det er i alt ni forslag som er av både praktisk og økonomisk karakter. Det dreier seg om avgifter til staten i form av endringer i engangsavgiften, riksregulativet for ferjer og et par endringer i AutoPASS-regulativet for ferjetakster. Disse endringsforslagene berører ikke bare staten, men også fylkeskommuner og sågar enkelte kommuner. Noen andre forslag går på endringer i førerkortreglene og godkjenning for en regel som gjelder i Danmark. Andre forslag dreier seg om tekniske forslag på f.eks. endringer som går på typegodkjenning og økning av totalvekt.

Statsråden har meddelt komiteen at han ikke er negativ til endringer i ordningen for bobiler, og at dette arbeidet skjer kontinuerlig, noe flere av partiene slutter seg til, bl.a. Arbeiderpartiet. Men enkelte av forslagene kan ikke gjennomføres uten at de kommer i strid med internasjonale regler. Et godt eksempel på dette er forslaget om å utvide førerkort klasse B fra 3,5 tonn til 4,25 tonn. Dette er noe bobilbransjen og bobilistene, inkludert undertegnede, har vært opptatt av i mange år, men standardsvaret har vært at dette bryter med EUs førerkortdirektiv. Statsråden skriver i sitt brev til komiteen at Europakommisjonen har satt i gang en evaluering av dette direktivet, men at både omfang og tidslinje er usikkert. Den rette måten å forholde seg til dette på må derfor være å følge nøye med på hva som skjer i denne evalueringen av førerkortdirektivet.

Når det gjelder Arbeiderpartiets holdning til disse sakene, er vi en del av flertallet som er positive til å vurdere rammevilkårene for bobiler i Norge. Vi legger til grunn at departementet foreslår forenklinger som vil bli gjennomført når det ligger til rette for det, og at det tilrettelegges godt for bobilturisme gjennom bl.a. flere tømmeanlegg langs veiene, gjerne sammen med fint plasserte bobilparkeringer eller såkalte stellplasser.

Undertegnede er ikke redd for at bobilbransjen og interesseorganisasjonene sørger for at vi politikere blir gjort oppmerksom på utfordringer som deres medlemmer støter på. Dette har jeg selv erfaring med. Dette er det selvfølgelig viktig for oss politikere å lytte til og å sørge for å behandle på en seriøs og balansert måte.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Det er stadig flere som kjøper bobil, og som velger det til tur- og ferieformål, og det er flott. Det er en fin måte for mange å feriere på, ikke minst i eget land.

Vi er enige med forslagsstillerne i at man hele tida må lete etter forenklinger og bidra til en enklere hverdag for folk. I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020 ble anmodningsforslag 785 vedtatt. Det innebærer at regjeringa allerede er i gang med å vurdere problemstillingen med at antall sitteplasser ikke kan overstige antall sengeplasser. Det virker for meg som en ulogisk regulering som det absolutt burde være mulig å få gjort noe med. Regjeringa har bebudet at den vil komme tilbake med et forslag til endringer senest i revidert nasjonalbudsjett 2021.

I tillegg ble det i budsjettforhandlinger torsdag i forrige uke gjort et vedtak om å gjennomgå regelverket med sikte på at bobiler med europeisk typegodkjenning automatisk kan godkjennes i Norge. Også det virker som et fornuftig tiltak som det skal bli greit å få vurdert, samtidig som det også vil kunne frigjøre noe kapasitet på trafikkstasjonene.

En samlet komité har sluttet seg til forslaget om å få på plass flere tømmemuligheter for avløpsvann. Det var også saksordføreren inne på. Regjeringa har allerede bedt Statens vegvesen om å utarbeide en strategi for bygging av rasteplasser, der denne typen fasiliteter vil være en del av konseptet.

Når det gjelder fergetakster, viser jeg også til saken vi behandlet på fredag i forrige uke, der vi ber regjeringa om å vurdere en reduksjon av forskuddsbeløpene i AutoPASS-ordningen, og da ikke bare for personbiler, men også for andre takstgrupper, som f.eks. for bobiler.

Jeg vil takke forslagsstillerne for et godt initiativ, og så ser jeg fram til et videre arbeid med disse sakene.

Morten Stordalen (FrP) []: Som en av forslagsstillerne får jeg takke komiteen for at de i hvert fall har behandlet saken rimelig greit, til tross for at det selvfølgelig er en viss skuffelse at man har en tendens til å se problemer og utfordringer i stedet for å se på løsningene. Jeg er likevel glad for at det utløser en diskusjon, og at det i hvert fall er flere ting som kommer tilbake til Stortinget. Jeg vil her bare nevne at forslag nr. 2 allerede ble tatt opp under torsdagens møte, så det fremmes ikke her i dag.

Det er en del som framstår som litt underlig når det gjelder bobil. Det er helt riktig at det er blitt solgt veldig mange bobiler, for dette er en ferieform som det norske folk i alle samfunnslag har valgt mer og mer. Det å kunne gjøre det enklere og rimeligere er vi da for.

En bobil er heller ikke noe man kjører veldig mange kilometer med i løpet av et år, så når man problematiserer kostnadene på fergene og inntektene og er mer fokusert på det enn å legge til rette, setter jeg et spørsmålstegn ved det. For så vidt meg bekjent er det slik at man kan kjøre en personbil med tilhenger til hytta si og betale personbiltakst. Man kan kjøre personbil med campingvogn, som er et vogntog, og betale personbiltakst, nettopp fordi Fremskrittspartiet la til rette for at det var fritidskjøring, og det var ikke så mange kilometer i løpet av et år. Sånn er det altså med bobil, men jeg hilser dette velkommen tilbake ved en senere anledning.

Dessuten har det jo også vært en merkelig form, så jeg er glad for at flertallet som nå står bak, dagens regjeringsparti og Fremskrittspartiet, danner et flertall og kan rydde opp i dette med sengeplasser og sitteplasser. Det er noe underlig hvis en barnefamilie reiser til en camping- og bobilforhandler og finner en bobil med seteplasser og setebelter til kanskje fem personer, og så blir man henvist videre fordi den kanskje bare har sengeplasser til tre personer. Det var en regel som ble innført under den rød-grønne regjeringen, fordi da var man redde for at noen skulle bruke den bilen til en helt annen type kjøring, og ikke bruke den til det den var ment som. Det framstår som ulogisk at staten skal blande seg opp i hvordan man skal sove i den bobilen. Når man ser en bobil ferdes på veiene, tenker man ikke at dette er noe man bruker året rundt over alt og i byene – tvert om.

Som sagt er jeg glad for at dette i hvert fall vil komme tilbake til Stortinget, og at en kanskje også vil rydde opp i det med enkeltgodkjenning og typegodkjenning. At man må vise den bilen fysisk hver gang på trafikkstasjonen, er altså et byråkrati, og man bruker mye tid. Det så man også under covid-19-utbruddet, at det ikke ble registrert, og at man ikke fikk pengene når man solgte bilen, fordi den måtte vises fysisk hver eneste gang. Dette er nok en forenkling som jeg hilser velkommen tilbake til Stortinget.

Så tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet og forslagene vi fremmer sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp de forslagene han refererte til.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Statsrådens uttalelse om at han er positiv til å vurdere rammevilkårene for denne type kjøretøyer er veldig bra, for det kan oppleves litt halvkaotisk, kanskje nesten på grensen til helkaotisk, noen ganger. Vi i Senterpartiet er opptatt av at det legges godt til rette for bobilturisme, og at det er tilstrekkelig med tømmeanlegg langs veiene. Vi ser at Statens vegvesen har utarbeidet en strategi på dette, som er veldig bra, og vi ser at det blir en høyere standard. Alt dette ønsker vi hjertelig velkommen.

Samtidig heter det i et anmodningsvedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2020, som flere har vært inne på:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov.»

Det må vel være en av de sakene som jeg tror det er svært viktig at man klarer å finne en løsning på, og kanskje der man har en mangel på forståelse for et rigid regelverk.

Det som er viktig, er at man ikke nødvendigvis trenger å endre avgiftsberegningen. Den kan i prinsippet opprettholdes slik den er, men det er altså viktig å rydde opp i et uklart regelverk. For forbrukeren framstår det nesten som uforståelig at det ikke er lov å sitte i originale fastmonterte seter med setebelte fra bobilprodusenten når bilen kommer til Norge – dette bare fordi det, etter norske forskrifter, er tatt utgangspunkt i at det må være like mange sengeplasser som det er seter i bobilen.

Senterpartiet viser til at regjeringen Solbergs underfinansiering av fylker med stort ansvar for båt- og fergetilbud har presset økonomien knyttet til båt- og fergetilbudet ganske vesentlig i enkelte fylker. Det hadde vi en lang debatt om i forrige uke. De statlige bevilgningene til fylkeskommunen har ikke stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt i årene etter 2013. Dette har ført til at prisene på ferge og båt er urimelig høye, og vi frykter at dersom fergeprisene blir satt ned for bobiler, må regningen tas av de fastboende som bruker bil, og som daglig er avhengig av ferge for å komme seg på jobb, skole og fritidsaktiviteter. Mange betaler allerede i dag for mye for fergebillettene, og jeg kan ikke støtte forslag som vil øke disse ytterligere.

Dagens regjering har, sammen med Fremskrittspartiet, gjort den økonomiske situasjonen for fergefylkene vanskelig, og det ser ikke ut til at de har noe ønske om å endre på det i tiden framover. For øvrig vil jeg stille meg bak de forslagene som er tatt opp, der vi er en del av det som berører engangsavgift, typegodkjenning, totalvekt og førerkort klasse B.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest det er sagt mykje godt om dette forslaget som ligg i Stortinget. Det at me bidrar til forenkling, det at me gjer noko med rammevilkåra, og at me gjer det meir attraktivt å kunne bruke bubilar, er noko eg opplever at det er mange som støtter opp om. Og som eg allereie har signalisert i brevet, jobbar me altså med dette. Eit eksempel på det er at når me jobbar med rasteplass-strategi, tenkjer me òg bubilar inn i det.

Så har eg lyst til å vere ærleg på at det finst òg nokre utfordringar, eksempelvis for tungtransporten, som har sine plassar. Det er ikkje nødvendigvis ein god kombinasjon her, fordi det ofte er utfordringar for tungtransporten å ha den typen rasteplassar og oppstillingsplassar.

Eg har lyst til å kommentere nokre av desse forslaga. Det fyrste forslaget sorterer eigentleg under finansministeren. Men eg har lyst til å seie at i forbindelse med RNB 2020 – og då tenkjer eg på forslag nr. 1 – bad Stortinget regjeringa kome tilbake til forslag til regelendringar som opnar for at talet på sitjeplassar kan overstige talet på liggjeplassar i campingbilar. Som ledd i oppfølginga av oppmodingsvedtaket har Finansdepartementet bedt Skattedirektoratet gjennomgå den avgiftstekniske definisjonen av campingbilar, medrekna spørsmålet om definisjonen av campingbilar kan knytast nærmare opp mot det køyretekniske regelverket. Eg synest me bør avvente den utgreiinga før me konkluderer.

Så til nokre av dei delane som går på ferjetakstregelverket. Me gjorde jo der eit vedtak for å sjå dette i ein heilskap. Det eg opplever som intensjonen her, er moglegheita til å sjå på ei likebehandling av eksempelvis bilar med campingvogn og bubilar.

Så til endringar når det gjeld å få køyretøygruppe M1 inn i forskotsinnbetalingsklasse 1: Å gjere endringar der er nok teknisk mogleg, men det ville òg ha ein kostnad som me så langt ikkje har funne rom for.

Så til det som gjeld å sjå på typegodkjenning: Eg stiller meg positiv til tanken om å jobbe vidare med det, nettopp fordi seljarar av bubilar skal sleppe eksempelvis å kome med alle køyretøya sine til trafikkstasjonane. Det ville vere eit avhjelpande tiltak. Men eg har lyst til å seie at nettopp den typen godkjenningar er Finansdepartementets ansvarsområde.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg oppfatter at statsråden er veldig opptatt av bobiler. Det høres ut som om han får en del innspill, og det gjør også undertegnede. Jeg vil stille et spørsmål, som jeg vil stille på bakgrunn av at jeg har fått noen tilbakemeldinger fra mine bobilvenner fra min tid som bobileier.

I statsrådens brev til komiteen vises det til forslag nr. 7, om tømmemuligheter for bobiler og campingvogner. Der viser statsråden til Statens vegvesens strategi for bygging av rasteplasser. Sånn som dette er skrevet, sier mine bobilvenner, kan det tolkes som at Statens vegvesen vil legge til rette for tømming på tilnærmet alle rasteplasser som bygges framover. Dette er i tilfelle veldig positivt. Kan statsråden si noe om dette medfører riktighet, og om Statens vegvesen gjennomfører dette i tråd med en sånn forståelse?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg takkar for spørsmålet.

Eg vil iallfall seie at me ønskjer å ha større utbreiing av dette tilbodet. Men eg nemnde òg så vidt i innlegget mitt at eksempelvis blir me rådde ifrå å kombinere dette med døgnkvileplassar for tungtransporten. Det opplever eg som eit godt fagleg råd, òg fordi tungtransporten reelt sett har ein forrang. Det er viktig gods som me treng. Så det å kombinere det med døgnkvileplassar er noko som me er blitt rådde ifrå, og den oppmodinga kjem me til å følgje. Men når me kjem med vår rasteplass-strategi, bør det vere ei større utbreiing av dette tilbodet. Me ser det er ein mangel i dag. Eg opplever at bubilfolket ønskjer å opptre miljøvennleg på ein skikkeleg måte, og da må me leggje til rette for det. I desse koronatider er det eit av dei ferietilboda som fungerer aller best og har vore tryggast i løpet av 2020.

Eg opplever at det er mange gode intensjonar i dei forslaga som ligg her, og eg vil jobbe vidare med det.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Takk for svaret.

Som jeg nevnte fra talerstolen, har jeg vært opptatt av bobilistenes vilkår i flere år, selv om jeg, som sagt, er uten bobil nå. Men et av forslagene går på utvidelse av førerkort til å kunne kjøre bil inntil 4,25 tonn med et vanlig sertifikat. Mange av de bilene som nå er registrert som såkalte lette biler, er faktisk biler som er registrert ned i vekt fra større vektklasser, og er altså ikke særlig endret før nedregistreringen. Evalueringen i EU, som statsråden viser til, vedrørende disse førerkortreglene har vi bobilnerder blitt henvist til også før jeg ble stortingspolitiker. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer konkret om hva denne evalueringen består i, eller aller helst si noe om tidsaspektet.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg vil jo seie at representanten Langholm Hansen i første innlegget sitt for så vidt svarte på ein del av problemstillingane her. Det bryt med EU-regelverket. Og så veit me at det blir jobba med det no òg innanfor EU.

Så er det alltid vanskeleg for oss å seie noko om tidsperspektivet der. Me sit ikkje på innsida og følgjer arbeidet. Me har òg gjentatte gonger knytt til denne problemstillinga prøvt å avklare med EU-kommisjonen handlingsrommet her. Eg har ikkje noko tydelegare svar på det akkurat i dag. Dei forslaga som ligg på bordet, strid med EØS-regelverket på dette området, og da har ikkje eg reelt handlingsrom for å imøtekome det, sjølv om òg eg er kjend med nokre av dei utfordringane mange opplever.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg setter stor pris på at regjeringen er positiv til – det står «vurdere» her, jeg hadde egentlig trodd jeg leste feil og at det skulle stå «endre» – i hvert fall å vurdere rammevilkårene for bobiler. Da vil jeg håpe, oppfatte og tolke det igjen som at det er å endre reglene, ikke bare å vurdere dem, for det er veldig mye ulogisk som gjelder i dag i bobilregelverket. Det har heldigvis representanter fra alle partier påpekt.

Jeg må si at det er ikke alltid jeg er mer enig med Arbeiderpartiet enn med EU, men i dette tilfellet, når det gjelder vekt på bobiler og hva slags biler man kan kjøre med hvilket førerkort, heier jeg mer på Arbeiderpartiet enn jeg gjør på EU. Det er helt meningsløst, for å si det med litt uparlamentariske ord, at mange av de bilene som selges og brukes i dag, er nedregistrert. Det vil si at vekten er kanskje 3,3 tonn, formelt sett, og så kan man bare laste 200 kilo for å kjøre såkalt lovlig, innen 3,5 tonn. Men de bilene er produsert for en høyere vekt, og de tåler en høyere vekt. Teknisk sett er de bygd for å tåle det. Det er bare en juridisk og teknisk finurlighet at de er såkalt nedregistrert.

Det er klart at når man bare kan ha med seg et par hundre kilo, kanskje maks 300 kilo – nå skal ikke jeg begynne å snakke om kona og sånn, det vet jeg ikke om jeg tør å gå inn på (munterhet i salen) – hvis man skal ha med seg både mat, bagasje og en partner, sier det seg litt selv at det er veldig begrenset hva man får seg på en bobilferie. Det må i så fall bli en slanketur hvis man skal på bobilferie og skal følge regelverket slik som det blir påstått at det må være. Så det er veldig viktig å få gjort noe med den vektgrensa, og at den kommer opp på 4,25 tonn – og sånn jeg forstår det, er vi politisk enige om det her i denne sal. Da håper jeg også at vi klarer å få løst det til revidert.

Jeg er også veldig fornøyd med at representanten Orten tar fram to viktige poenger. Det ene han tar fram, er at om man har typegodkjenning i EU, skal man selvfølgelig ha typegodkjenning i Norge. Det er ingen logikk i at man må kjøre til trafikkstasjon og fysisk vise hver eneste bobil. Det skjønner alle at er tungvint, og det skjønner alle at er dyrt, og hvis man er opptatt av tomkjøring og forurensning, er det heller ikke noe godt miljøregnskap. Men når det gjelder de setene og sengeplassene som representanten Orten heldigvis også var inne på: Det setter jeg også utrolig stor pris på at regjeringen er villig til å rydde opp i. Det er så merkelig i dag at standardsetene er 1,9 meter lange og 50 centimeter brede, men man får til og med lov til å gå ned i størrelse på 1,4 meter lengde og 45 centimeter bredde. Det er ikke så store mennesker man får med seg da – man kan få med seg et lite barnebarn, og det er hyggelig. Men da holder det å sette inn en ekstra pute for å få med en ekstra passasjer, selv om man har seter med sikkerhetsbelter som ikke er godkjent.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 8. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel