Stortinget - Møte onsdag den 2. desember 2020

Dato: 02.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:16:22]

Ordinær spørretime

Talere

Spørsmål 1

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Spørsmålet lyder:

«Senterpartiet har lenge vært kritisk til målstyring som pålegger små elever å evaluere seg selv, og skadevirkninger av dette. I Dagsavisen 21. november påpeker professor emeritus Per A. Brodal belastningen som bruk av evalueringer med smile- og surefjes påfører ungene: «Det kan synes som om regjeringen har satt hensynet til egen politikk framfor hensynet til små barn.»

Deler statsråden bekymringen, og vil regjeringen få slutt på praksisen med å presse på elevene tester som kan skade små barn, og å ta hensyn til små barns helse?»

Statsråd Guri Melby []: La meg først slå fast at regjeringen er svært opptatt av at alle elever skal ha det trygt og godt på skolen, og ikke minst gjelder det de aller yngste. Det er også derfor vi har vært opptatt av å få vite mer om hvordan de yngste elevene faktisk har det på skolen. I dag har vi Elevundersøkelsen, der elever fra 5. trinn og helt opp til videregående kan si sin mening om trivsel og læringsmiljø på skolen. Det er viktig at elevene blir hørt, for det gir både lærere, skoleledere og skoleeiere informasjon om hvordan elevene opplever skolehverdagen, sånn at skolen kan følge opp med riktige tiltak.

Vi har ingen tilsvarende undersøkelser for de yngste elevene i dag. Derfor mener jeg at vi vet for lite om hvordan de har det i skolehverdagen, og jeg mener det også preger debatten om skolehverdagen til de yngste elevene. Jeg mener det er viktig at vi fra nasjonalt hold utreder hvordan vi kan få god og jevnlig informasjon om de yngste elevenes opplevelse av sin egen hverdag. Regjeringen har også trukket fram viktigheten av dette i Granavolden-erklæringen.

Samtidig vil jeg understreke at jeg mener ikke at en undersøkelse av læringsmiljøet er å betrakte som en test, som representanten Knutsdatter Strand skriver, men det er ingen tvil om at det er krevende å lage en undersøkelse for de yngste. Det var også derfor regjeringen ba Utdanningsdirektoratet om å vurdere ulike juridiske, etiske og metodiske utfordringer da vi ba dem utrede hvordan en undersøkelse av trivsel og læringsmiljø for elever på 1.–4. trinn kunne gjennomføres.

Jeg har nå fått en faglig vurdering fra Utdanningsdirektoratet om utfordringer og muligheter knyttet til å gjennomføre en sånn undersøkelse. Når jeg skal ta stilling til dette, er det viktig for meg å vurdere alle sider nøye. Jeg har også jevnlig dialog med partene i sektoren om hvordan vi kan lage bedre verktøy for kvalitetsutvikling i lys av fagfornyelsen. I den forbindelse har jeg også drøftet en trivselsundersøkelse for de yngste elevene med dem.

Vi må jobbe videre med å finne gode løsninger på de utfordringene og dilemmaene som finnes ved slike undersøkelser, og vi trenger tid til å utrede hvordan de yngste barnas stemme skal bli hørt på en god måte.

OsloMet evaluerer nå seksårsreformen, og en del av oppdraget er å undersøke hvordan de yngste barna opplever skolehverdagen. Jeg mener at kunnskapen vi får fra denne evalueringen, må ligge til grunn når vi bestemmer oss for veien videre når det gjelder en eventuell jevnlig, nasjonal trivselsundersøkelse for de yngste.

I tillegg til de initiativene vi tar nasjonalt, foregår det også mye utviklingsarbeid lokalt, både på skoler og hos skoleeiere. Det er mange som bruker ulike undersøkelser for å hente inn kunnskap om f.eks. skolemiljøet. Det ligger innenfor det lokale handlingsrommet å gjennomføre slike undersøkelser i skolen. Jeg mener det er positivt så lenge de holder seg innenfor de rettslige rammene, nøye vurderer ulike dilemmaer og problemstillinger og bruker klokskap og fornuft i valg av metoder.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Noe av problemet med akkurat den undersøkelsen som jeg trekker fram i spørsmålet, er at den etiske og juridiske vurderingen ikke lå til grunn før prosjektet ble satt i gang. Senterpartiet er bekymret for summen av standardiserte tester i skolen – for det er også det denne testen er – og for at det som ikke kan testes, ikke får oppmerksomhet. Statsråden må ta ansvar for at både kartlegginger og prøver som departement og direktorat tar initiativ til, påvirker elevene og lærerne i skolen.

Den 11. juni 2018 vedtok Stortinget at regjeringen skal gå gjennom alle prøver og vurderingsformer med et partssammensatt utvalg. Da lurer jeg på om statsråden vil se på summen av standardiserte tester i skolen som staten tar initiativ til, i sammenheng med denne gjennomgangen, eller kan elever og lærere vente seg flere stressende kartlegginger fra regjeringen framover?

Statsråd Guri Melby []: Jeg synes det er bra at vi har en debatt om hvilke metoder som er best egnet til å framskaffe god informasjon, særlig om de yngste, for det er ingen tvil om at det er vanskelig å få ut god informasjon som kommer direkte fra kilden. Jeg mener samtidig at det er noe vi bør prioritere å gjøre, for jeg er ganske sikker på at hvis de yngste barna selv får lov å fortelle om sin skolehverdag, vil vi få vite mer og ha bedre kvalitet på informasjonen enn om vi bare lytter til f.eks. hva lærere eller skoleeiere selv rapporterer.

Jeg synes at faglige debatter er helt nødvendig for å utvikle kunnskapsgrunnlaget om skolen. Hvis vi skal bli flinkere til å finne ut hvordan de yngste elevene har det, må vi faktisk prøve ut noen metoder for å gjøre det. Samtidig må selvsagt all utprøving foregå innenfor forsvarlige etiske, juridiske og metodiske rammer. Som jeg sa i mitt innlegg, har vi drøftinger med alle partene om alle ulike kartlegginger og tester som vi har i norsk skole. Dette inngår som en del av det. Det har nylig vært drøftet på et møte, og vi vil også drøfte det i fortsettelsen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at elevene skal bli hørt, og at det er viktig å vite mer om hvordan de yngste barna har det i skolen. Sånn sett gleder vi oss til at evalueringen av seksårsreformen endelig kommer. Det mest grunnleggende for å gjøre barn åpne for læring, er nettopp at de er trygge. Da kan de lære å lære, osv. Men barn uttrykker seg ulikt, og problemet her er at man får en standardisert test som ikke kan ta høyde for alle de variasjonene.

Nye læreplaner og opplæringslovutvalget framhever elevmedvirkning, og sånn sett er det bra at vi løfter debatten, som statsråden er inne på, men spørsmålet er om noen også kan bli skadelidende av at vi kjører i gang denne standardiserte formen for elevmedvirkning. Jeg lurer på om statsråden mener slik kartlegging lar elevene medvirke på en god måte, eller om funnene er viktigst for styring av skolen og regjeringens politikk.

Statsråd Guri Melby []: Alle ansatte i skolen har plikt til å følge med på om elevene har det bra. Det forutsetter jeg egentlig at gjøres på hver eneste skole rundt omkring i hele Norge – om det er i form av elevsamtaler eller andre måter å få informasjon på om hvordan elevene har det – og dermed også gjør tiltak lokalt for å sikre at elevene har det bra. Utfordringen er at verken skoleeierne eller vi som nasjonale myndigheter har noen systematisk informasjon om hvordan de yngste barna har det. Jeg mener at debatten vi har hatt de siste årene om de yngste barna, har vært viktig, men den har vært veldig preget av påstander som vi ikke har noe godt faglig grunnlag for. Jeg synes det hadde vært kjempebra om vi hadde hatt systematisk informasjon som hadde gitt oss gode svar på om det er for mye stillesitting i skolen, om elevene får utfoldet seg nok, om de har nok lek, blir de tatt godt vare på, har de venner, hvordan opplever de selv sin egen skolehverdag – alt dette. Jeg mener det er kjempeviktig å finne ut av. Vi kan godt diskutere hva som er de best egnede metodene for å gjøre det, men jeg mener det er viktig at både skoleeiere og nasjonale myndigheter, i tillegg til hver enkelt lærer og ansatt, har den informasjonen.

Spørsmål 2

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: «Den siste uken har mediene satt søkelys på den alvorlige ressursmangelen hos politijuristene. Det videreformidles uholdbare forhold og en situasjon som truer rettssikkerheten. 25. november skriver Fredriksstad Blad følgende: «Fredriksstad Blad vet at det ligger grove voldssaker, familievold og andre alvorlige saker på skrivebordene ved Fredrikstad politistasjon som juristene ikke har rukket å ta tak i.»

Hva vil statsråden gjøre for å ta tak i den alvorlige ressursmangelen og sikre folks rettssikkerhet?»

Statsråd Monica Mæland []: La meg starte med å si at påtalejuristene gjør en veldig viktig og god jobb. Det viser også statistikken: Restansene for påtaleavgjorte saker har falt kraftig i løpet av året og er nå om lag 20 pst. lavere enn ved utgangen av 2019. Prognosen for 2020 viser at etaten vil ha færre restanser ved utgangen av 2020 enn målkravet.

Så forstår jeg veldig godt at de står i en krevende situasjon med mange saker. Nettopp derfor har regjeringen satt i verk tiltak både i inneværende budsjett, i revidert nasjonalbudsjett og i økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet. I 2020 er det bevilget 83 mill. kr ekstra til politidistriktenes driftsbudsjett. Midlene skal bl.a. gå til å styrke politiets påtalearbeid.

I forbindelse med virusutbruddet ble det våren 2020 i tillegg bevilget 13 mill. kr for å øke kapasiteten til påtalejuristene i inneværende år.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 har regjeringen foreslått en varig styrking av påtalejuristene på 39 mill. kr.

Så forstår jeg at påtalejuristene fortsatt opplever at arbeidsdagen er krevende. Det er politimestrene i hvert enkelt distrikt som har ansvaret for å ansette påtalejurister, og politimestrene må også utnytte de tildelte ressursene på en best mulig måte basert på de behovene de har, og innenfor de rammene som er gitt. Derfor er det veldig bra at politidistriktene siden 2013 har ansatt om lag 180 nye politijurister, og det jobber nå nesten 30 pst. flere politijurister i distriktene per 31. oktober i år, 2020, enn på tilsvarende tidspunkt i 2013.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Nå har varselet kommet fra Øst politidistrikt, men politijuristene forteller om en situasjon hvor dette like gjerne kunne kommet fra hele landet.

Så forteller statsråden om en økning i antallet jurister, men når Arbeiderpartiet stiller budsjettspørsmål om hvor mange politijurister som er der ute, får vi jo ikke et konkret svar. Vi blir vist til dem som har stillingskoden jurist, men bak den koden skjuler det seg også mange andre stillinger, som gjør at vi ikke får totalbildet av hvor mange politijurister som er der ute. Og dette er en situasjon som har bygd seg opp over tid. Politijuristene forteller om en situasjon der det er de krevende sakene, de som tar mye kapasitet, som det er flere av.

I fjor gikk en samlet justiskomité inn for at påtalemyndigheten i politiet må få en egen sum i statsbudsjettet. Dette er ikke fulgt opp i budsjettet for neste år. Hvorfor ikke det?

Statsråd Monica Mæland []: Sakens faktum er at det jobber 30 pst. flere jurister i politiet nå enn det gjorde i 2013, og da vet man jo også i Arbeiderpartiet at de aller fleste av disse jobber med etterforskning og jobber som påtalejurister. Det jobber selvsagt noen jurister også med andre saker, men hovedtyngden her har vært en kraftfull satsing på påtalejurister og på etterforskningsløftet. Det har vært villet fra Stortinget, og det har vært villet fra regjeringens side.

Når det gjelder varslingen i Øst politidistrikt, så skal jeg ikke kommentere den, for det er en egen sak som må håndteres etter egne regler. Men det er slik at man bare kan lese i avisen hvilket trykk Øst politidistrikt har hatt på veldig tunge saker, spesielt det siste året.

Det er riktig at komiteen har ønsket å synliggjøre finansieringen. Det er jeg helt enig i, det jobber vi med, men vi maktet altså ikke å få det frem i årets budsjett i et departement som har et lederansvar i koronakrisen. Det gjør at det er mange saker vi ikke har fått prioritert så høyt som vi skulle ønske oss, men det skal vi gjøre til neste år.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det er fint at det har vært en økning i antall jurister, men dette svarer ikke på behovet som er der ute, når politijuristene over det ganske land forteller om at de kjenner seg igjen i situasjonen som er i Øst politidistrikt.

Dette vedtaket, eller denne flertallsmerknaden, kom i forbindelse med budsjettet i fjor, før koronakrisen inntraff. Da er det rimelig spesielt at man ikke har klart å levere på det, at det skal være en egen post, en post der man kan se hvor pengene går hen, og at man kan følge det at det faktisk blir et reelt påtaleløft. Så hvorfor er det slik at vi kan lese, 5. desember i fjor, at Høyres justispolitiske talsperson nettopp lover det, at det skal komme en egen post på statsbudsjettet, men at man da, ett år etter, ikke har klart å innfri?

Statsråd Monica Mæland []: Det er slik at det har vært gjort en helt målrettet satsing på politiet, og også på etterforskning og påtale. I 2014 ble det bevilget 25 mill. kr ekstra til dette formålet, i 2015 43,8 mill. kr ekstra, i 2016 34,5 mill. kr ekstra – og jeg kunne listet opp videre. Det har altså vært en helt målrettet satsing. Så kan man si at det er fortsatt krevende. Ja, men det er ikke slik at det ikke har vært satset. Det har det vært, og den satsingen må fortsette.

Svaret på spørsmålet er altså at vi har hatt et enormt arbeidstrykk. Det har vært gjort en enorm innsats av alle ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet gjennom dette året på mange tunge saker, i tillegg til å lede oss gjennom denne koronasituasjonen.

Så det er rett og slett slik at det er ikke bare å putte en post på et budsjett. Det krever et gjennomgående arbeid både i Politidirektoratet og i departementet, og det har vi altså ikke kommet i havn med til dette budsjettet.

Spørsmål 3

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: «Nylig ble tallene for oppmøte til høyere utdanning offentliggjort av Samordna opptak. Disse tallene viser at lærerutdanningene er i ferd med å rakne i Nord-Norge. Tilbudet på «Nye Nesna», Nord universitet sitt tilbud i Mo i Rana, har et oppmøte på henholdsvis 30 og 45 pst. på GLU 1–7 og GLU 5–10.

Er statsråden fornøyd med tallene for lærerutdanning i Nord-Norge, og er statsråden sikker på at de strukturelle endringene som har skjedd de siste årene, vil bidra til flere lærere i nord i årene som kommer?»

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg takker representanten Meisfjord Jøsevold for spørsmålet.

Jeg må si at det bekymrer meg at det ikke utdannes nok lærere i Nord-Norge. For å dekke lærerbehovet er det helt klart at flere må møte opp på lærerutdanningene, og flere må fullføre dem. Nettopp derfor har regjeringen gjennomført flere tiltak både for å øke statusen til læreryrket og for å få flere til å utdanne seg og jobbe i nord.

La meg nevne et par endringer vi har gjort, som jeg mener bidrar til å gjøre læreryrket mer attraktivt: Vi har innført en femåring lærerutdanning på masternivå, vi har skjerpet opptakskravene, nye karriereveier for lærerne er etablert, økte kompetansekrav er innført, og flere lærere i skolen er gjennomført gjennom lærernormen.

Regjeringen har også innført ordninger for sletting av studielån. Fullfører du grunnskolelærerutdanningen 1–7 på normert tid og tar deg jobb i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kr.

Lærerutdanningene i Nord-Norge, som ellers i landet, skal være forskningsbaserte, praksisnære og av høy kvalitet. Å tilby slike utdanninger, og å drive forskning og utvikling på høyt internasjonalt nivå, krever solide fagmiljøer av en viss størrelse.

I likhet med mitt parti, Høyre, stemte også representanten Meisfjord Jøsevolds parti, SV, for at det er institusjonene som bestemmer studiestruktur, ikke politikerne. Med det sagt mener jeg at omorganisering ikke betyr et svekket tilbud om lærerutdanning i Nord-Norge, snarere tvert imot.

Utfordringene i nord er ikke nye, men de løses ikke med lavere krav. De siste fire årene har flere studenter møtt opp på lærerutdanningene ved Universitetet i Tromsø enn før firerkravet ble innført. Fremmøtet er også bedre ved Samisk høgskole etter at det lå nede i en periode. Nasjonalt ser vi en tendens til at færre lærerstudenter faller fra tidligere i studieløpet. Ved Nord universitet er opptakstallene fortsatt for lave, og der forventer jeg at de jobber systematisk med å rekruttere flere søkere, sammen med lokale aktører, som bl.a. kommunene som skoleeiere.

Det langsiktige målet er at summen av tiltak, femårig utdanning, skjerpede opptakskrav, nye karriereveier og økte kompetansekrav, bidrar til at ungdom i Nord-Norge ser læreryrket som en attraktiv karrierevei i årene som kommer.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Helgeland tappes nå for gode, eksisterende fagmiljøer innen lærerutdanning, og god offentlig infrastruktur med gode spesialrom for lærerutdanningen benyttes ikke. Alle viser også til hvor viktig det er å få til et godt samarbeid mellom kommunene og utdanningsinstitusjonen, som også statsråden var inne på, om lærerutdanningen, for både rekruttering og kvalitet i utdanningen.

Når samtlige 18 kommuner i en region som Helgeland har advart på det sterkeste mot at Nord universitet trekker lærerutdanningen ut av Nesna og dermed fagfolkene ut av Helgeland, men universitetet likevel velger å overse dette, ville det ikke da vært klokt å åpne opp for kommunenes ønske om andre samarbeidsmodeller og samarbeidspartnere for å styrke grunnlaget for samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningsinstitusjonene og dermed også ta i bruk eksisterende infrastruktur på Nesna?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg først si at rekruttering av lærere til distriktene, f.eks. på Helgeland, ikke er avhengig av at det er et lærested på de forskjellige stedene. Det er f.eks. slik at når vi nå oppretter tydeligere faglige krav, har Nord universitet helt på egen hånd sett behovet for å samle flere av de fagmiljøene. Samtidig har vi en stor mulighet i både desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, som kan gjøres tilgjengelig over hele landet uavhengig av om det er et lærested i et område.

Så er det slik at det Nord universitet selv har meldt om, er at fra 2019 har de ikke tatt opp studenter på heltid på Nesna, men har nettopp den typen desentraliserte, samlingsbaserte utdanninger. Jeg tror det er mye potensial for distriktene våre også her.

Så må kommunene som har behov for kvalifisert arbeidskraft, også være offensive og få tak i de nye lærerne som uteksamineres f.eks. fra Universitet i Tromsø og Nord universitet.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Jeg mener at det statsråden sier, er direkte feil med tanke på at all forskning viser at det er en nær sammenheng mellom hvor ungdom, og for så vidt også voksne, studerer og hvor de faktisk tar seg jobb etterpå.

Det er sånn at det å etablere lærerutdanninger som ligger utenfor et hovedcampus, medfører ekstra kostnader til både infrastruktur og personell. Likevel har ikke regjeringen valgt å finansiere det femte året på lærerutdanningen. Det å ha en desentralisert utdanning bidrar ikke minst til at folk tar en utdannelse uansett hvor de bor.

Hva tenker statsråden da å kunne gjøre med dette? Er det tenkbart å gjøre noe med opptakskravene, eller er det tenkbart å gjøre noe med finansieringen?

Statsråd Henrik Asheim []: Når det gjelder finansiering av det femte året i lærerutdanningen, er det rett og slett en saklig uenighet om hvorvidt man har gjort det eller ikke. Jeg mener vi har finansiert det femte året, dvs. at vi har finansiert de studentene som faktisk nå går det siste året, slik som vi lovet. Så er jeg klar over at en del institusjoner ønsker en annen ordning eller en bedre finansiering. Det har jeg stor respekt for, men jeg mener at vi har gjort det, ut fra hva vi faktisk lovet.

Det andre, som jeg vil advare mot, er å senke opptakskravene, for vi har nå sett at selv om det har vært noe nedgang i antall søkere, har det vært flere kvalifiserte søkere, altså de som oppfyller kravene. Jeg tror, eller jeg er ganske sikker på, at det er en sammenheng mellom hvilket faglig grunnlag du har når du går inn på et studium, og din evne til å fullføre og bestå det studiet. Vi så at stryktallene i f.eks. matematikk på lærerutdanningen før firerkravet ble innført, var skyhøye. Jeg er mer opptatt av å få flere lærere ferdig utdannet ut enn hvor mange som søker og ikke klarer å fullføre og bestå.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2, den ordinære spørretimen, avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel