Stortinget - Møte onsdag den 2. desember 2020

Dato: 02.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Møte onsdag den 2. desember 2020

Formalia

President: Tone Wilhelmsen Trøen

Presidenten: Presidenten vil av smittevernhensyn foreslå at publikumsgalleriet holdes stengt under dagens møte. – Det anses vedtatt.

Sak nr. 1 [10:00:19]

Muntlig spørretime

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Frank Bakke-Jensen, Dag Inge Ulstein og Sveinung Rotevatn vil møte til muntlig spørretime.

To av de tre annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide (A) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Vi har i tidligere samtaler her i salen diskutert EUs nye klassifiseringssystem for grønne investeringer, den såkalte taksonomien. Dette er et meget viktig tiltak med hensyn til Europas grønne giv, for den veileder da all den private kapitalen som nå ønsker å søke mot mer grønne havner, grønne investeringer, og gir sånn sett et standardisert bilde av hva som egentlig er grønt. På den måten erstatter man mange hjemmesnekrede løsninger på det samme. Det er en veldig positiv utvikling. Jeg vet fra før at statsråden og jeg er enige om at dette er en interessant og viktig del av det EU driver med.

Men så viste det seg at på noen områder treffer dette Norge på en litt underlig måte, ikke minst i spørsmålet om norsk vannkraft. Det er altså slik at man i første utgave av denne taksonomien, eller dette klassifiseringssystemet, ikke så på vannkraft som langsiktig, økologisk og grønt i det hele tatt, på grunn av de store naturinngrepene. I første utkast ble dette beskrevet som «transitional». Det er blitt noe forbedret, bl.a. etter innspill fra norsk vannkraftbransje, som gjør at man ikke lenger har dette begrepet «transitional», men det er likevel sånn at taksonomien i liten grad legger til rette for investeringer i ny vannkraft, fordi man altså assosierer den med de naturinngrepene som allerede har skjedd. Her framstår det som norsk kompetanse og norsk erfaring – som er ganske unik, fordi vi er det store vannkraftlandet Norge – ikke har vært tilstrekkelig til stede når dette har blitt utviklet i EU.

Jeg vil spørre statsråden om i hvilken grad Norge har vært involvert i å påvirke taksonomien på dette feltet, og om han deler min bekymring for at dette har kommet litt uheldig ut med hensyn til framtidige norske vannkraftinvesteringer.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er ikkje gjeve at taksonomi er det store «buzzordet» i norsk politikk for tida, men det burde det kanskje vere, for eg er einig med representanten Barth Eide i at dette er eit utruleg viktig arbeid som i høgste grad også angår Noreg.

Som ein del av European Green Deal, som jo vil påverke nær sagt alle sektorar i Noreg, kjem også dette her. Taksonomien er ikkje meint å seie noko om kva det er lov å investere i eller støtte eller kva ein må la vere å støtte og til og med forby, osv. Poenget er å seie noko om og finne eit slags felles utgangspunkt for kva som er grøne, svært positive investeringar som dermed kan verte nytta som ein rettleiar for f.eks. fond, private investorar og andre. Alt dette arbeidet støttar Noreg heilhjarta. Vi er positive til det, vi trur det er klokt. Det er ein viktig del av løysinga framover. Vi har sjølvsagt gjeve våre bidrag inn til korleis ein skal utforme taksonomien, kva prinsipp som skal liggje til grunn.

Når det gjeld nøyaktig kva type investeringar og sektorar som vil verte omfatta og stempla som grøne, er det slik at her er det Kommisjonen som har kome med eit forslag. Det er no på høyring. Vi vil sjølvsagt frå regjeringa si side vurdere om og i så fall kva vi skal gje innspel om i den høyringa. Dei posisjonane er nok ikkje landa enno. Vi har også eit behov for å studere dette nærmare, korleis det treffer norske forhold. Det arbeidet føregår. Men grunnprinsippet her om at det er fornuftig å seie noko om kva som er gode, grøne investeringar og dermed gje f.eks. pensjonsfond moglegheita til å prioritere det, synest vi er godt, og vi trur det kan bidra til å forsterke den grøne omstillinga som Europa skal gjennom, og som Noreg definitivt også skal gjennom.

Espen Barth Eide (A) []: Som jeg sa innledningsvis, deler jeg fullt ut statsrådens entusiasme for selve ideen om å lage et slikt klassifiseringssystem – la det være tydelig. Men også her ligger djevelen i detaljene. Det utkastet som nå ligger til grunn, er ganske problematisk. Statsråden sier at det jobber man med i regjeringen. Det er nok lurt, fordi høringsfristen er 17. desember – det er altså om et par uker. Så jeg håper at det arbeidet går ganske fort.

Jeg vil gjerne høre om statsråden er enig i at det ligger en del ting på bordet knyttet særlig til norsk vannkraft, som vi er nødt til å ta tak i. Ellers kan vi ende opp med å undergrave det vi ellers jobber med i denne salen, nemlig å kunne legge til rette for ytterligere utbygging av de vannkraftanleggene vi allerede har, altså med begrensede naturinngrep. Er det ikke slik at det å flikke litt på et vannkraftanlegg i Norge, som allerede produserer og lagrer mye strøm, er veldig annerledes enn å gjøre det i Europa, og at det er viktig at vår kompetanse på dette blir brakt inn i denne høringsprosessen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er slik at på veldig mange område er Noreg veldig lik våre næraste naboland, og så er det andre område der vi skil oss noko ut.

Det er sjølvsagt slik at det kunne vore enklare å ta høgde for den typen ting om ein deltok fullt og heilt i desse prosessane, men som representanten Barth Eide nok er smerteleg klar over, er ikkje Noreg medlem av EU. Derimot har vi moglegheiter til å bidra, og det har vi også gjort i denne samanhengen. For eksempel bidreg Noreg som observatørar i EU-kommisjonens gruppe som diskuterer berekraftig finansiering, inkludert taksonomi.

Det er riktig at fristen for innspel, 18. desember, nærmar seg, og vi jobbar godt no i regjeringa for å avklare posisjonar og om og kva vi skal spele inn. Vasskraft er ei problemstilling, det er òg andre problemstillingar som gjeld vindkraft, som gjeld investeringar i karbonfangst og -lagring, som gjeld investeringar i nullutslepps supplyskip f.eks. – Så her er det ei rekkje ting vi har behov for å gå djupare inn i, og så må vi kome tilbake til norske posisjonar på det området.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg har noe erfaring med å forsøke å påvirke EU selv, bl.a. som utenriksminister og mangeårig statssekretær i Utenriksdepartementet. I alle europameldingene, som både den nåværende regjering og den forrige regjering lagde, har vi alle vært enige om at det gjaldt å være tidlig på og påvirke i en formende fase, for da kan norsk ekspertise bli lyttet til når vi har noe å bidra med, og vi velger våre slag. Hvis vi venter til EU blir ferdig, er toget gjerne gått, og da er det vanskelig å komme fra Norge og omstille.

Jeg må uttrykke en bekymring for at vi ikke har vært nok til stede i de debattene som angår oss spesielt mye. Jeg er derfor veldig opptatt av at vi nå får et tydelig signal om at man virkelig bruker de to ukene som er igjen, til å ta tak i dette på en måte som kan ha effekt. Gjør vi ikke det, tror jeg vi vil få mange overraskelser i neste omgang.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Vi er i høgste grad til stades for å påverke viktige prosessar i EU. Det siste eg gjorde før nedstenginga i mars, var å ha eit møte med visepresident i EU-kommisjon i Brussel, Frans Timmermans, om nettopp viktige klimarelaterte problemstillingar for Noreg. Vi deltek sjølvsagt alt vi kan også no med dei rammene digital deltaking gjev, osb.

Vi har vore tidleg ute også her. Allereie no har vi på høyring forslag til korleis dette skal gjennomførast i Noreg. Vi deltek som sagt i arbeidsgruppene. No er dette på høyring. Då er det slik at alle har moglegheit til å gje innspel til korleis dette skal utformast, og det jobbar vi også med.

Taksonomien inngår i ein veldig viktig heilskap, nemleg European Green Deal, som angår utruleg mange sektorar. Arbeidet med å fremje norske interesser og koordinere posisjonar er det utanriksministeren som har hovudansvaret for i regjeringa. Men eg veit at veldig mange statsrådar no jobbar godt med korleis vi kan sørgje for at European Green Deal vert gjennomført på ein best mogleg måte, mest mogleg offensivt, og kuttar mest mogleg utslepp både i Europa og i Noreg.

Espen Barth Eide (A) []: Til slutt noe om nettopp det, for i tillegg til at man påvirker det EU kommer med, er det også veldig viktig at dette blir gjort godt kjent i Norge og ikke minst i norsk nærings- og arbeidsliv. Jeg tror at det er helt riktig, det som statsråden innledet med, at det kanskje ikke er taksonomi man snakker mest om i Norge, men at det faktisk kanskje kunne være det, for dette kan egentlig endre rammebetingelsene for veldig mye av det vi driver med. Så hvilken strategi har nå regjeringen for å gjøre dette mer kjent og sørge for at de som blir direkte berørt, også får en full forståelse av hvordan dette som nå utvikles i EU, kan utnyttes – ikke bare til å slutte med ting, men også til å begynne med og investere i de riktige tingene framover?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Som representanten er kjend med: Då utanriksministeren hadde den halvårlege EU- og EØS-utgreiinga for litt sidan, var eg òg til stades, særleg for å snakke om European Green Deal, som òg hadde eit særleg fokus i den utgreiinga. Utgreiingar i Stortinget er kanskje ikkje det som når breiast ut til det store lag av folket, men det seier noko om kor stor vekt regjeringa legg på denne problemstillinga no. Eg har iallfall ikkje mangel på kø av interessentar, interesseorganisasjonar og bedrifter framfor kontoret mitt som ønskjer å snakke om European Green Deal. Eg trur næringslivet no har skjønt kor viktig dette blir for maritime næringar, for jordbruket, for industrien vår. Vi fremjar offensive posisjonar, ting som varetek norske interesser. Eg vil seie at det i høgste grad er i Noregs interesse at ein gjennomfører European Green Deal på eit høgt ambisjonsnivå, slik at vi, saman med dei nære naboane våre, kan bli mest mogleg konkurransedyktige i det grøne skiftet, utvikle verdsleiande teknologi og både skape arbeidsplassar og kutte utslepp – og vi skal gjere begge delar.

Presidenten: Ole André Myhrvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg synes ikke representanten Barth Eide fikk gode svar på spørsmålet sitt om hva regjeringen vil gjøre. I stedet for å snakke om taksonomi og Green New Deal bør vi snakke om realitetene, og realiteten er at kraftselskaper som svenske Vattenfall, finske Fortum og tyske Uniper anklager bl.a. den svenske regjeringen for å ha sovet i timen. Mye tyder vel også på at den norske regjeringen har gjort det – med 14 dager igjen til fristen. De hevder at andre land har fått se agendaen under utformingen av EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finans. I en sak på nrk.no 1. desember virker heller ikke statssekretær Tony Tiller i Olje- og energidepartementet særlig bekymret for konsekvensene av om vannkraften havner utenfor EUs grønne kriterier.

Er statsråden enig med statssekretær Tony Tiller i at det ikke er så farlig, eller er statsråden bekymret for konsekvensene dette kan ha for norsk vannkraft og den industrien som bygger sin produksjon på den rene energien derfra? Kan vi forvente at regjeringen nå står opp for ren, norsk vannkraft og mot virkelighetsfjerne forslag og vedtak fra Brussel som ikke er tilpasset norsk virkelighet?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er veldig godt å høyre at Senterpartiet synest det er viktig å vere til stades i felleseuropeiske diskusjonar når ein skal verte einig om felleseuropeisk regelverk og ta vare på norske interesser i dei samanhengane. Det synest eg Senterpartiet burde vere meir oppteke av, for det er kjempeviktig. Noreg er ein del av dette. EØS-avtalen ligg i botn – i alle fall fram til Senterpartiet eventuelt får viljen sin i det spørsmålet – og det betyr at vi jobbar tett med våre næraste naboar kvar einaste dag.

Eg er ikkje einig i at vi ikkje har vore på i denne saka. Vi har delteke aktivt, i alle fall så langt EØS-tilværet gjev oss rom for det. Vi har fremja norske interesser, og vi er for at ein gjennomfører eit arbeid her. Vi trur det er bra for Noreg, bra for Europa. Der vi er no, er på detaljnivået i det som nettopp har vorte sendt på høyring, og som ein etter kvart skal gje tilbakemeldingar på. Sjølvsagt er det mange detaljar der som er viktige. Difor jobbar vi no godt for å sjå kva konsekvensar det eventuelt vil få for Noreg og norske næringsinteresser, og utarbeider dermed norske posisjonar på dei spørsmåla.

Presidenten: Ole André Myhrvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet er absolutt opptatt av å ivareta norske interesser og bruke det mulighetsrommet som finnes, der det er mulighetsrom. Men det er faktisk sånn at assisterende finansminister i Sverige, Per Bolund fra Miljøpartiet, er bekymret og har uttalt at dersom vannkraft og bioenergi får betegnelsen «ikke-bærekraftig», er det en risiko for at det blir vanskeligere å finansiere prosjekter som gir mer fornybar energi i framtiden. Det virker ikke som den norske regjeringen er like bekymret som den svenske, så la meg spørre igjen: Tar den svenske regjeringen feil? Hvis dette blir vanskeliggjort gjennom EUs regelverk, vil regjeringen da ta initiativ til å legge ned et såkalt veto?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: La meg minne om det grunnleggjande her. Det er ikkje slik at taksonomien seier noko om kva det er lov å investere i, kva det ikkje er lov å investere i, om vi skal eller ikkje skal byggje ut vasskraft i Noreg. Det bestemmer vi sjølve. Det bestemmer norske investorar sjølve. Det bestemmer norske kommunar og kraftselskap sjølve. Det taksonomien seier noko om, er korleis vi skal klassifisere ulike ting, nær sagt som ei rettleiing til ein del investorar. Det kan vere veldig nyttig, så det er ein grunn til at vi brukar mykje tid på dette, for vi trur det er klokt å ha den typen verktøy. Men eg trur ikkje ein skal skape eit inntrykk av at det berre er det som vert klassifisert som grønt ifølgje taksonomien, som er fornuftige investeringar, eller som er berekraftige investeringar. Det er ikkje slik at det som ikkje vert klassifisert som grønt her, nødvendigvis vil vere brunt, for å seie det slik. Men det er klart at ein stiller strenge krav til investeringar som verkeleg skal akselerere og drive igjennom det grøne skiftet, og det kan vere nyttig. Vi jobbar som sagt med norske posisjonar, studerer nøye kva konsekvensane vert for norsk næringsliv, og det er eg sikker på at også svenskane gjer for sitt næringsliv. Så skal vi halde oss til den fristen som er sett.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jon Georg Dale (FrP) []: Det ser ut som statsråden trur han kan verte ståande, og det er sikkert like greitt.

For Framstegspartiet har det alltid vore avgjerande at vi fører ein klimapolitikk som er effektiv, som kuttar utslepp og ikkje flyttar norske arbeidsplassar. Eg opplever klima- og miljøministeren som ein politikar som har vore oppteken av effektiv ressursbruk og ikkje minst at klimapolitikken bidreg til reelle kutt. Det som hausten dessverre likevel har vist oss, er at dei to tinga i kombinasjon synest han å vere mindre oppteken av.

Eg vil vise til nokre av dei budsjettspørsmåla som Framstegspartiet har sendt til Klima- og miljødepartementet i haust, eksempelvis: Kva klimatiltak kan ein gjennomføre med ein kostnad under 500 kr prer tonn? Kor mange tonn CO2 forventar ein at statsbudsjettet som ein har foreslått, kuttar CO2-utsleppa med, og kva er kostnaden på dei tiltaka kvar for seg? Kva slags klimatiltak ligg det i statsbudsjettet som har klimagassutsleppsreduksjonar som si hovudgrunngjeving? Svaret på alle spørsmåla er at det finst ikkje svar. Det finst ikkje svar på om klimapolitikken er effektiv og faktisk verkar. I lys av det har regjeringa meldt til Stortinget at dei denne hausten vil levere klimameldinga si basert på Klimakur. Då er spørsmålet: Kan vi forvente at utgreiinga av konsekvensane av klimagassutslepp og kostnadar ved ulike tiltak er vesentleg betre fundamenterte enn regjeringa sitt eige forslag til budsjett og det som går fram av Klimakur, som kom tidlegare i år?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: La meg starte med å uttrykkje glede over at regjeringa og Framstegspartiet no er einige om eit budsjett for neste år som er rekordambisiøst på klimaområdet. Det skal bidra til betydelege utsleppskutt, til å ta vare på naturen og å ta Noreg framover.

Eg forstår ønsket om å vite om politikken faktisk verkar. Om politikk faktisk verkar, er som regel enklast å vurdere i ettertid heller enn i forkant. Viss vi ser det i ettertidsperspektivet, ser vi at politikken gjer det. Regjeringspartia og Framstegspartiet har vorte einige om politikk i fleire år, og i fleire år har klimautsleppa gått ned. Dei er no på sitt lågaste nivå på 27 år. Politikken verkar kraftfullt i alle sektorar. Kvifor gjer han det? Jau, det er på grunn av tiltaka vi gjennomfører. Det er på grunn av elbil-politikken, på grunn av biodrivstoffpolitikken og på grunn av dei grøne investeringane som er gjorde i grøn skipsfart – for eksempel dei mange elferjene, som representanten Dale stilte krav om då han var samferdsleminister – effektive tiltak. Og no skal vi gjere meir.

Når alt det er sagt, er det forskjell på ulike klimatiltak. For nokre er det veldig enkelt å berekne kor mykje dei vil kutte. For eksempel når det gjeld den delen biodrivstoff vi vel å stille krav til, veit vi veldig tydeleg kor mykje dette vil kutte neste år, og kva det kostar. Andre tiltak kan vere meir krevjande, f.eks. å gje støtte til Enova, som er vårt statsføretak som skal investere i klimateknologi. Dei får rundt 3 mrd. kr i året til å gjere det, for eksempel verdas største flytande havvindpark på Tampen, og viktige investeringar i hus og heim. Vi veit ikkje kva søknader Enova vil godkjenne for neste år – det er det dei som bestemmer. Men når vi ser tilbake på dei siste åra, veit vi at dei gjev støtte til veldig gode klimatiltak. Så eg er for den typen pengebruk. Eg trur det er med på å støtte opp om næringslivet. Eg veit at næringslivet ønskjer det sjølv, og eg veit at det har gjeve gode resultat. Men nøyaktig kva resultat det vil gje neste år, før søknadene er godkjende, kan det vere vanskeleg å svare på. Det trur eg eigentleg ikkje representanten Dale kan tenkje seg ein god måte å gje eit presist svar på heller.

Jon Georg Dale (FrP) []: Det er enkelt iallfall å leggje klare føringar for at ein skal prioritere gjennomføring av klimatiltak som bidreg til at ein kuttar utslepp i Noreg og ikkje flyttar arbeidsplassane ut av landet, som gjer at ein begynner på dei tiltaka som er billigast. For eksempel kunne vi bidrege til å realisere ny klimaskog i Noreg, 50 kr/tonn i snitt i auka karbonbinding, direkte verknad til ein ekstremt låg kostnad, i staden for å rote vekk pengar på tiltak som kostar over 1 500 kr/tonn. Så det er mogleg å gjennomføre ein effektiv klimapolitikk som kuttar utslepp og ikkje flyttar arbeidsplassar.

Men då er jo spørsmålet: Kvifor vil ikkje statsråden gjere det? Kvifor gjev ein inntrykk av at ein berre fører ein politikk? – Og vi er einige om det, mange av dei grepa vi har gjort, har vist seg å fungere. Men vi har framleis ikkje kontroll på om dei nye tiltaka er effektive og bidreg til at vi brukar skattepengane fornuftig og skaper nye arbeidsplassar i Noreg. Og då er spørsmålet, for det svarte ikkje statsråden på: Kan vi forvente at dette vert vesentleg betre utgreidd når regjeringa leverer si klimamelding, enn ein har gjeve inntrykk av gjennom Klimakur og dei svara ein har gjeve Stortinget i haust?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Stortinget kan forvente at når eg skal presentere ei klimamelding, kjem regjeringa til å ha gjort ein grundig jobb med å berekne kor mykje vi trur at vi gjennom dei ulike tiltaka kjem til å kutte, og dei detaljane som vi meiner er viktige for at Stortinget også skal kunne slutte seg til dei forslaga. Det er vi veldig opptekne av.

Eg er også oppteken av at vi skal gjennomføre dei tiltaka som gjev størst effekt. Eg er for å plukke lågthengande frukter først, og nettopp det oppdraget fekk jo Klimakur, for Klimakur deler inn sine ulike tiltak i kva ein trur er dei billigaste, dei som er i mellomkategorien, og dei som er dyraste. Derfor er Klimakur eit kjempenyttig tiltak.

Men det er jo ikkje slik at alle parti f.eks. alltid meiner at dei billigaste tiltaka skal gjerast uansett. Dei kan ha andre sider ved seg. For eksempel er eit av dei billigaste og mest effektive tiltaka som er skissert i Klimakur, at vi skal ete mindre raudt kjøt. Det har Framstegspartiet vore tydeleg på at dei ikkje synest er ein god idé å gjennomføre. Eit anna effektivt tiltak er klimaskogprosjektet, som Framstegspartiet kuttar i sitt alternative statsbudsjett.

Det finst altså politiske omsyn å ta. Det trur eg alle parti gjer, også partiet til representanten Dale.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: Norge har inngått en klimaavtale med EU om utslippskutt fram til 2030. Avtalen betyr at Norge deltar på like vilkår som EU-land. Tiltak for å oppnå utslippsreduksjonene er omfattende og vil berøre mange områder. Noen tiltak er lavthengende og koster lite, andre er mer inngripende og gir oss også en teknologigevinst som vi senere kan hente ut i både arbeidsplasser og verdiskaping. Men det vil fremdeles være områder som det vil være vanskelig å få til reduksjoner på, samtidig som det vil koste veldig mye for skattebetalerne.

Avtalen med EU åpner for å kunne kjøpe kvoter fra EU-land, noe regjeringen sier at de ikke vil prioritere. Kan statsråden fortelle hvorfor i himmelens navn vi har inngått en avtale som vi ikke har tenkt å bruke oppsiden av? Og er det andre fordeler med avtalen med EU enn tilgang til kvoter og kvotemarkedet?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Avtalen vi har med EU om felles gjennomføring, er enormt viktig, for han set ambisjonsnivået, han sikrar at vi kuttar på tvers av det som er vår felles marknad. Det sikrar ikkje minst – og det trur eg representanten Halleland er oppteken av – likeverdige konkurransevilkår mellom bedrifter i Noreg og deira konkurrentar i Europa, f.eks. når det gjeld kvotepris. Så dette klimasamarbeidet har jo ei rekkje fordelar for Noreg. Det er difor vi også har inngått det, og eg antek at det er difor også Framstegspartiet har støtta nettopp det.

Så har representanten Halleland eit poeng i at det finst ein del klimatiltak som er dyre, men som kan gje betydelege teknologigevinstar etter kvart. Eit eksempel på det er det som vi no er einige om, nemleg å gjennomføre karbonfangst og -lagring. Det er eit ganske dyrt klimatiltak, men eg trur at det på sikt vil gje betydeleg teknologiløft, arbeidsplassar og viktig klimateknologi for framtida.

Vi kan alltids seie at vi ikkje skal gjere klimatiltak i Noreg, vi skal berre basere oss på kvotekjøp. Men det er altså den som skal selje kvoten, som set prisen på det. Det aner vi ikkje kva kjem til å koste. Eg trur ikkje det er ein meir føreseieleg politikk, og det er iallfall ikkje den politikken næringslivet ber om – som ønskjer klimatiltak i Noreg.

Presidenten: Terje Halleland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Halleland (FrP) []: Tidligere har jeg stilt spørsmål til Finansdepartementet, der jeg fikk oppgitt at differansen mellom å ta de dyreste kuttene i Norge og å kjøpe kvoter i Europa ligger på flere milliarder årlig. Når vi vet at klimagassutslippene er globale og løsningene ligger i internasjonalt samarbeid, vil en veldig ofte kunne få både raskere og bedre utslippskutt om man får tilgang til økonomisk støtte til de tiltakene. Intensjonen i avtalen på ikke-kvotepliktig sektor som Norge har inngått med EU, er at det skal være en handel mellom nasjonene. Da får vi ut de store utslippskuttene, der kost–nytt er størst. Men om de landene i EU som deltar i denne avtalen, hadde hatt samme holdning som Norge, ville da avtalen fungert?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Svaret på det er ja, for det er ikkje slik at hovudformålet med felles klimapolitikk for ikkje-kvotepliktig sektor i EU er at land skal handle kvoter seg imellom. Og grunnen til at ein veit det, er at det er ekstremt få land som har valt å gjere det fram til no. Eg trur ein kan telje dei på éi hand. Dette ligg der eigentleg som ein sikkerheitsmekanisme, for det kan vere slik at land ikkje klarer å kutte utsleppa like mykje som dei er pålagde å gjere, av ulike årsaker; dei investerer ikkje nok, teknologien slår feil – kva det måtte vere. Då er kvote det verktøyet ein har for at dei likevel skal bidra til å kutte – gjennom avtaler med andre land. Men då vil eg minne om at det er dei andre landa som bestemmer kva det i så fall skal koste, og det veit vi ikkje. Difor er eventuelle samanlikningar mellom dei dyraste klimatiltak ein kan tenkje seg i Noreg, og den billigaste kvoteprisen ein kan førestille seg, ikkje veldig relevant, for den prisen veit ein rett og slett ikkje.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

Parallelt med langtidsplanen for Forsvaret handsama Stortinget representantforslag frå Senterpartiet om ein fullstendig gjennomgang av flyttinga av MPA-basen frå Andøya til Evenes. Ikkje uventa – og truleg tilsikta – drukna den debatten på torsdag, og ingen av stortingsrepresentantane frå Høgre, Kristeleg Folkeparti eller Venstre nemnde Andøya i debatten i det heile.

Senterpartiet står fast på at nedlegging av Andøya flybase er eit historisk feilgrep. For oss handlar dette om ei svekking av norsk maritim overvakingskapasitet i ei tid der regjeringa burde arbeide intenst for verkeleg å styrkje denne kapasiteten. Regjeringa har valt å rasere eit svært verdifullt forsvarsmiljø og flytte dei maritime patruljeflya til ein flyplass som har store problem med å tilpasse P8-fly i tillegg til QRA-base for F-35-fly.

Fire år etter at vedtaket er fatta, står det att fundamentale spørsmål som det har vore umogleg for Stortinget å få svar på under handsaminga av både langtidsplanen og representantforslaget. Det held ikkje etter fire år å kome med ei avklaring på arealet på Andøya.

Det er god grunn til å tru at innfasing av P8 ikkje i sin heilskap kan skje på Evenes, grunna forseinkingar og dermed manglande infrastruktur. Det er i seg sjølv eit problem ut frå det som har vore uttalt frå forsvarsministeren. Difor vil eg spørje forsvarsministeren: Kan forsvarsministeren stadfeste overfor Stortinget at innfasing av P8 i sin heilskap skal skje på Evenes og flybasen der?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi har ved en rekke anledninger informert Stortinget om hvordan det går med prosjektet på Evenes. Det er også riktig at vi har informert om at vi er ca. et år forsinket på grunn av ekstraarbeidet rundt hangarsituasjonen. Det kompenserer vi ved at vi etablerer midlertidige fasiliteter på Evenes, slik at P8-kapasiteten skal innfases der som planlagt når flyene er klare. Det har vært gjort vurderinger i Forsvaret om alternative måter å innføre faser på. Forsvarssjefen har landet på at man vil innfase det på Evenes.

Når det gjelder Andøya, er det et prosjekt som har vært tatt på alvor. Det er alvorlig når vi gjør så store endringer for et lite lokalsamfunn som å legge ned flystasjonen. Det er derfor vi har en omstillingsorganisasjon på plass fire år før endringen skjer, det er derfor vi har vedtatt finansiering av omstillingsarbeidet i god tid før endringen skjer, og det er også derfor vi forsøker å følge opp det arbeidet på best mulig måte.

Så registrerer jeg at det er diskusjoner i media om arealspørsmål og om tilgang på areal. Jeg mener vi har jobbet bra. Vi utarbeidet i samarbeid med omstillingsstyret tidlig en eiendomsstrategi for hvordan man kunne se det hvis man hadde behov for en del av EBA tidligere. Vi jobber nå med en anbefaling om hvordan vi skal fradele eiendomsmasser og arealer der oppe. Og jeg har hatt kontakt med ordføreren og har en stående avtale om at hvis det dukker opp et næringsprosjekt som krever areal det ikke er tilgang på, skal han ta kontakt med en gang. Det har ikke skjedd. Jeg registrerer at ordføreren er fornøyd med den kontakten han har hatt, men han har altså ikke kommet og sagt at nå er det ting som står i stampe på grunn av Forsvarsdepartementet eller vår måte å behandle omstillingsarbeidet på.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ein kan seie mykje om kontakten som har vore mellom kommunen og departementet, og det er ikkje slik at kommunen er så veldig fornøgd. Eg måtte ringje og sjekke etter debatten på torsdag. Men det kan me ta i ein annan samanheng.

Eg har eit anna spørsmål. Under handsaminga av langtidsplanen og representantforslaget bad Senterpartiet og Stortinget om innsyn i dokument for å kunne verifisere informasjon om innfasinga av P-8 overvakingsfly. I nær to veker heldt regjeringa oss med godt snakk om at komiteen skulle få sjå dokumenta, og fleire dagsette tidspunkt me fekk, vart utsette, i fleire omgangar. Stortinget fekk aldri innsyn i desse dokumenta og med vekslande grunngiving. Kan forsvarsministeren svare på om det i nokon av dei dokumenta som Stortinget vart nekta innsyn i, står at heile eller delar av innfasinga av nye maritime overvakingsfly P-8 skal gå føre seg på Gardermoen?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Dette er også noe vi har diskutert ved en rekke anledninger. Dette er arbeidsdokumenter som ligger hos saksbehandlere i Forsvaret. Vi brukte tid på å avklare hvilken type dokumenter det var, og så ga vi beskjed om at man ikke fikk innsyn i dem. Prinsippet bak ikke å gi innsyn i de dokumentene er for det første at det ville pålegge meg å ta politisk ansvar for noe som det jobbes med nede i rekkene, og som forsvarssjefen ikke har gått god for. Det har ikke kommet opp til forsvarssjefen. Forsvarssjefen har ikke innstilt.

Det andre problemet, og det mener jeg faktisk er et mer alvorlig problem, er at vi bruker lang tid på å diskutere dokumenter som i utgangspunktet ikke skal ut fra saksbehandlingen i Forsvaret. Jeg er bekymret hvis det er slik at vi skal basere den politiske debatten på opplysninger som ikke tilhører den arbeidsprosessen som foregår. Det må være slik at vi må kunne stille krav til Forsvarets personell om at de ikke skal slippe den typen dokumenter ut, og det må også være slik at vi må kunne stille krav til politiske kollegaer om at man ikke skal ta imot og benytte den typen informasjon.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg registrerer at eg ikkje fekk svar på spørsmålet mitt. Eg bad ikkje om at statsråden skulle seie kva som står i dei dokumenta. Eg spurde om han kunne avkrefte det som det ikkje står, for ved tidlegare høve har statsråden sagt at ein ikkje skal fase inn P-8-fly på Gardermoen. Ergo er det interessant, i og med at det var ein svært spesiell prosess der me først ikkje fekk og så skulle få innsyn – me skulle få det på torsdag, så på fredag, og så på måndag, men plutseleg kjem det beskjed om at me ikkje får sjå dokumenta i det heile. Eg går ut ifrå at ein ikkje treng 14 dagar for å finne ut om det er interne arbeidsdokument, men det er ikkje det som er spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt er om han kan avkrefte at det står noko i dei dokumenta om at ein skal fase inn P-8-fly på Gardermoen. Det handlar ikkje om kva som står der, men han kan vel avkrefte det som ikkje står der. Det må vere enkelt å gjere.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg velger enda en gang å bruke litt tid på denne talerstolen til å advare mot denne måten å jobbe på. Jeg velger enda en gang fra denne talerstolen å peke på hva som egentlig skjer her nå. Her er det altså noen utro tjenere i Forsvaret som slipper informasjon i en intern prosess, som undergraver forsvarssjefens mulighet til å gjøre den vurderingen han skal gjøre, og som også undergraver Forsvarsdepartementets mulighet til å ta alle hensyn og så komme med en innstilling etter et vedtak i saken. Jeg må få lov til å advare mot at vi skal etablere et politisk regime som baserer seg på rykter, på lekkasjer og på angiveri. For det er det som skjer i denne saken.

Atter en gang må jeg få lov til å si at vi må følge de konstitusjonelle linjene. Stortingsrepresentantene kjenner statsråden. Statsråden kjenner forsvarssjefen, som er den fremste militære rådgiveren. Når forsvarssjefen har fått behandlet en sak i sitt regime, kommer han med en innstilling til departementet, og så gjør vi de vedtakene som trengs. Å basere en politisk debatt og politiske avgjørelser på lekkasjer og angiveri, tysting og synsing er uredelig.

Presidenten: Emilie Enger Mehl – til oppfølgingsspørsmål.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Regjeringen har tidligere vist til at det ikke vil være aktivitet med nasjonale og allierte flystyrker i samme tidsperiode på Evenes, fordi det ikke er kapasitet til at maritime overvåkningsfly, norske jagerfly og allierte fly kan operere samtidig. Der har Andøya vært viktig nettopp fordi de maritime overvåkningsflyene kan bruke den basen. Men nå legger regjeringen ned Andøya, samtidig som man varslet senest i nordområdemeldingen på fredag at det vil bli mer alliert øving med flystyrker i Nord-Norge, og den aktiviteten som er på Andøya, skal flyttes til Evenes.

Da blir spørsmålet: Hvordan skal regjeringen ivareta behovet NATO har for «host space support» ved operasjoner i Nord-Norge? Og hvor skal de egentlig operere fra?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er ikke riktig at vi sier at det ikke kan foregå, men en vurdering av kapasitet når det gjelder hvor ting kan foregå, er det helt riktig at vi skal gjøre.

Det er også sånn at vi har jobbet med de endrede aktivitetene. Det er faktisk sånn at vi er inne i en tid der vi flyr mer, vi seiler mer, vi er mer til stede med landmakta i nord. Det er større alliert aktivitet nå på grunn av større aktivitet i nordområdene også fra vår nabo i øst. Så skal vi gjøre vurderinger når det gjelder kapasiteten på Evenes, og så har vi også sagt – og det er en av de viktige avklaringene vi har gjort underveis – at i tilfelle krise og i tilfelle krig må enhver norsk flyplass kunne forutsettes å være en beredskapsbase for det norske forsvaret. Vi jobber også med hvor mye alliert aktivitet vi kan ha på Evenes, og så skal vi komme med innstillingen på totalkapasiteten i framtida.

Presidenten: Willfred Nordlund – til oppfølgingsspørsmål.

Willfred Nordlund (Sp) []: Forsvarsministeren uttalte under debatten om langtidsplanen for Forsvaret i salen i forrige uke bl.a.:

«Og jeg er kry av at i et så stort omstillingsarbeid som på Andøya, er vi altså fire år før endringen skjer, inne med omstillingsorganisasjonen og finansieringen.»

Jeg vil understreke at ordet «kry» om regjeringens arbeid på Andøya egentlig er en hån mot både Forsvaret, overvåkingsmiljøet og lokalsamfunnet på Andøya.

Videre sa statsråden at han var jevnlig i kontakt med ordføreren. Arealbruken er fortsatt uavklart etter fire år, og regjeringen har på ingen måte fulgt opp sitt flertall, med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, i omstillingsarbeid i saken.

I Bladet Vesterålen i dag kan vi lese at ordføreren ikke kjenner seg igjen i det bildet som forsvarsministeren tegnet av jevnlig kontakt. Han opplyser om to ganger – regelmessig kan bety så mangt, men neppe to.

Statsråden har kanskje forståelse for at forsvarssjefens ønske om areal er krevende for omstillingsarbeidet. Når vil forsvarsministeren avklare framtidig arealbruk på Andøya flystasjon?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Her må jeg få lov til å gjenta meg selv. Jo, jeg er veldig fornøyd, kry, over dette ved en så stor endring. Jeg kommer fra et lite fiskevær, der er vi vant til at 250 arbeidsplasser ryker ut i løpet av tre måneder, rett og slett fordi det blir billigere å skjære filet i Kina enn det er å skjære filet i Båtsfjord. At vi er inne på Andøya med et omstillingsprogram og finansiering fire år før en stor endring skjer, er jeg som politiker veldig fornøyd med.

Så registrerer jeg at ordføreren uttalte til avisen at han ikke kunne kjenne seg igjen i min omtale av kontakt. Jo, vi har hatt kontakt, vi har hatt det, så hvis ordføreren mener at tre ganger er det som skaper regelmessighet, så beklager jeg.

Men vi har altså en enighet om at hvis det dukker opp hindringer som stopper omstillingsarbeidet, skal han ta kontakt umiddelbart. Det har han ikke gjort. Vi jobber med arealproblematikken der. Det er klokt også for de videre prosjektene på Andøya at vi kan se om det er mulig å ha sambruk av arealer og infrastruktur. Som sagt: I krise og krig kan det være aktuelt å bruke Andøya, da kan det være lurt at noen har brukt infrastruktur gjennom den tredje perioden, så står det klart til andre. Det kan være kostnadseffektivt og bra.

Presidenten: Willfred Nordlund – til oppfølgingsspørsmål.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg registrerer at statsråden ikke ønsker å svare på spørsmålene som blir stilt om denne saken, og det skjønner jeg, for det er tydeligvis ubehagelig for både forsvarsministeren, regjeringen og deres flertallspartnere.

Når man ønsker å opprette en privat virksomhet på et areal, ønsker man selvfølgelig å ha avklaringer om arealet kan brukes til det. Det var nettopp mitt spørsmål: Kan statsråden si noe om når avklaring om areal eventuelt kommer, sånn at private investorer kan ta en kalkulert risiko for om de i det hele tatt får tilgang til arealet eller ikke?

Jeg viste også til at forsvarssjefen har en annen formening om arealet enn det som regjeringen så langt har lagt til grunn. Jeg har også registrert at statsråden har sagt til media at man ønsker å gå videre med arbeidet, på bakgrunn av det forsvarssjefen har foreslått, men at det ikke nødvendigvis blir sånn. Så jeg gjentar spørsmålet: Når kan kommunen forvente at statsråden kommer med en avklaring av arealbruken?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Dette er også et godt eksempel på hvor viktig det er at man følger prosessene. Forsvarssjefen har fått lov til å si sitt, vi gjør vurdering der vi også ser på andre hensyn. Her bruker vi altså pyramiden slik vi skal bruke den. Samtidig er jeg klar over at det er press for å få gjennomført næringsprosjekter på Andøya. Derfor har jeg sagt til ordføreren: Dukker det opp noe, dukker det opp et hinder, så tar du kontakt umiddelbart. Det er også viktig informasjon når vi skal gjøre vurderingen av hva som kan være en god løsning for arealene framover. Den saken ligger på mitt kontor. Vi kommer også til å gi en avklaring ganske raskt. Men jeg har altså ikke fått ett eneste signal fra omstillingsstyret eller fra ordføreren på Andøya om at det er noen prosjekter som henger på grunn av sendrektighet i Forsvarsdepartementet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil gjerne bruke anledningen til å spørre litt om klima i dag, og om hvordan det gikk med klima da regjeringspartiene ble enig med Fremskrittspartiet i går kveld – og jeg ser at klimaministeren med rette gjør seg klar.

Et samlet Stortinget har bestemt at i 2025 skal alle nye personbiler som selges, være nullutslippsbiler. Elbil skal altså være det naturlige valget for folk som kjøper seg en ny bil. I høst innførte regjeringen en trafikkforsikringsavgift på elbil, men samtidig økte regjeringen CO2-prisen på nye fossilbiler. Den 7. oktober skrev klima- og miljøministeren følgende på Twitter:

«Eg kan forstå at elbileigarane helst ikkje vil betale trafikkforsikringsavgift. Men vi aukar også CO2-komponenten i eingangsavgifta for fossilbilar i dette budsjettet, slik at det vil bli minst like attraktivt å velje elbil framover som det er i dag.»

I budsjettenigheten fjernes økningen i CO2-komponenten i engangsavgiften for fossilbiler. Man har altså fjernet økningen i den miljøavgiften som skulle sikre at det fortsatt var like attraktivt å velge elbil. Mitt spørsmål er: Hvordan kan statsråden fra Venstre forsvare at man har gjort det mindre attraktivt å velge elbil og mer attraktivt å kjøpe fossilbil?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: La meg starte med å seie at eg er veldig glad for at det no er einigheit og eit fleirtal i dette stortinget – og det er alltid eit fleirtal ein må jobbe for – som vil ha eit rekordstort klima- og miljøbudsjett neste år, som vil bidra til betydelege utsleppskutt, som vil bidra til å realisere karbonfangst og -lagring. Det er den største klimainvesteringa i norsk industri nokon gong. Det er ingen tvil om at det budsjettet vi no vedtek, vil sørgje for at den trenden vi har sett dei siste åra, vil fortsetje – nemleg at utsleppa vil gå ned.

Når det gjeld nullutsleppsbilar, står regjeringa fast på det som er målet vårt, nemleg at alle bilar som vert selde i 2025, skal vere nullutsleppsbilar. Det målet trur eg vi kjem til å nå – også med den budsjetteinigheita som kom i går.

Det er rett at i regjeringa sitt budsjettforslag – og om spørsmålet er om eg føretrekk regjeringa sitt budsjettforslag framfor det Stortinget til slutt vert einige om, er svaret som regel ja, også denne gongen – føreslår vi altså å gjere eit par grep når det gjeld bil. Trafikkforsikringsavgift også for elbilar på lavt nivå trur eg ikkje vil påverke salet i nokon særleg grad, for det er ikkje snakk om prisen ved kjøp, som er det viktigaste når folk kjøper elbil. Det er snakk om ei avgift ein betaler seinare, slik alle andre bilistar gjer. Vi gjorde også eit grep for å auke CO2-komponenten for fossile personbilar og varebilar, og vi endra kravet til rekkjevidde for ladbare hybridbilar. Det som skjedde ved endringa i går, var at ein beheldt auken i CO2-komponenten for varebilar. Det er veldig bra, for der treng vi å få i gang eit skifte no, for det går for tregt, men ein fjerna auken i CO2-komponenten for personbilar, slik at han kjem til å vere akkurat slik han er no. I tillegg gjekk ein tilbake på auken i krav til rekkjevidde for ladbare hybridbilar, slik at det vil verte meir attraktivt å kjøpe ladbare hybridar neste år enn det ville ha vorte med regjeringa sitt budsjettforslag.

Samla sett: Ville eg ha føretrekt regjeringa sitt budsjett på dette området? Ja. Men også samla sett: Vil dette bidra til at vi når målet for nullutsleppsbilar i 2025, og at utsleppa held fram med å gå ned? Svaret på det er også ja.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden understreker jo selv de svekkelsene budsjettenigheten har ført til i konkurranseforholdet mellom elbil og fossilbiler. La meg bore videre i dette. I Nationen 14. oktober skriver klima- og miljøministeren følgende:

«Regjeringas elbilsatsing er ei av årsakene til at utsleppa har gått ned fire år på rad. Derfor består fordelane samtidig som vi gjer det dyrare å kjøpe fossilbil. Det er nødvendig for at vi skal nå klimamåla.»

Nå har Venstre gått sammen med Fremskrittspartiet om å fjerne økningen i miljøavgiftene på fossilbilene, som skulle sikre elbilens konkurransekraft, og som Rotevatn skrøt sånn av i sitt innlegg i Nationen. Sammen med Fremskrittspartiet ødelegger altså Venstre grepet statsråden hevdet var nødvendig for å nå klimamålene våre. Spørsmålet er da: Er det ikke lenger nødvendig å nå klimamålene?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Svaret på det er openbert ja, og det kjem eg til å gjere, også med den budsjetteinigheita som ligg her. Eg vil understreke at med den budsjetteinigheita som kom i går, er konkurranseforholdet mellom å kjøpe elbil og fossilbil følgjande: Det er nøyaktig det same som det var før budsjetteinigheita. Med den politikken har vi altså ein situasjon der annankvar selde bil er ein nullutsleppsbil, og det aukar og aukar og aukar. Så eg trur at vi kjem til å nå 2025-målet, som er eit veldig viktig mål, ved at vi vidarefører dei gode vilkåra det er snakk om.

Så kan eg seie, som eg også sa då budsjettet kom, at det å ha ei lav trafikkforsikringsavgift for elbilar ikkje er noko Venstre har vore ein pådrivar for. Vi er opptekne av at vi skal oppretthalde dei fordelane vi kan, men eg trur ikkje at det kjem til å påverke salet i særleg grad, om i nokon grad, ganske enkelt fordi det ikkje påverkar prisen ved sal.

Vi beheld auken i CO2-komponenten for varebilar, og det er eg veldig oppteken av, for det er fossilbilar vi er nøydde til å fase ut raskare enn i dag. Alternativa finst, og det vil løne seg endå meir å kjøpe nullutsleppsvarebil enn fossilvarebil med denne budsjetteinigheita.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi er altså vitne til at statsråden før budsjettenigheten sier at økningen i miljøavgiftene på fossilbiler er helt nødvendig for å nå klimamålene våre, og etter budsjettenigheten, hvor denne helt nødvendige økningen er fjernet, fortsatt sier at man skal nå målet om 100 pst. salg av nullutslippsbiler i nybilsegmentet fra 2025. Det står ikke til troende.

Vi er i en situasjon der fossilbilene vant budsjettforliket. Elbilene får økte avgifter, mens den varslede økningen på forurensende fossilbiler avlyses. Spørsmålet til statsråden er da: Mener klima- og miljøministeren at dette er strategien for å nå 2025-målet?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Auken i CO2-pris, CO2-komponent, for den køyretøygruppa der det er størst behov for å gje eit dytt no, nemleg varebilane, består. Det trur eg er veldig viktig. For det andre vil konkurranseforholdet vere det same som i dag, og eg trur at vi kjem til å klare å nå målet med det.

Så vil eg minne representanten Haltbrekken om at partiet hans, i alle fall så vidt eg har fått med meg, har gått inn for at ein no i neste periode skal begynne å ha mykje høgare moms på ein del av dei dyrare elbilane. Det ville eg ha vore langt meir bekymra for, for då snakkar vi om prisen på kjøpstidspunktet for ei rekkje populære modellar som er store nok, med hengjarfeste og med nok rekkjevidde, til at dei faktisk kan erstatte fossilbilar for ei rekkje brukarar. Viss det stemmer at SV vil gjere dei dyrare allereie frå neste år, som så vidt eg har skjønt, er eit forslag frå SV, er det i alle fall grunn til å vere bekymra for å nå 2025-målet.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Samtidig med at man i SV foreslår det, øker man prisen på de fossile bilene desto mer. Det vi ser at regjeringen gjør, er det motsatte: Man innfører en avgiftsøkning på elbil og fjerner den varslede avgiftsøkningen på fossilbilene.

I tillegg til at man fjerner den økte miljøavgiften på kjøp av helt nye og forurensende biler, lar man også være å øke kravet til elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider før de skal få full rabatt i engangsavgiften og CO2-avgiften, og man utsetter også CO2-avgiften på naturgass. Spørsmålet til klima- og miljøministeren er da: Kommer denne budsjettenigheten med Fremskrittspartiet til å føre til høyere eller lavere utslipp av klimagasser, sammenlignet med budsjettforslaget fra regjeringen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Mi lesing av slik einigheita ligg, er at eg trur det vil verte ganske likt. Eg trur nokon ting er uheldige, f.eks. at ein no gjer det meir attraktivt å kjøpe ladbare hybridar – som i og for seg er betre enn fossilbilar, men likevel – enn det regjeringa føreslo.

Samtidig er det ei rekkje forslag her som eg trur vil vere veldig positive for å få ned klimagassutsleppa, f.eks. at ein forsterkar den grøne skipsfartsinnsatsen og styrkjar kondemneringsordninga for gamle skip. Det vil vere bra for å få ned klimagassutsleppa.

Det som er aller viktigast, er jo at dei store klima- og miljøgrepa som ligg i dette budsjettet – karbonfangst og -lagring, rekordstor jernbanesatsing, stor satsing på kollektivtransport i dei store byane, 5 pst. auke i CO2-avgifta, nær sagt alt vi nemnde då budsjettet kom, ei rekordstor klima- og miljøsatsing på over 11 mrd. kr – består.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg registrerer at spørsmål besvares med en del bortforklaringer. Vi får prøve en annen minister, tror jeg. Vi får prøve utviklingsministeren også på klimaspørsmål, for jeg så på sosiale medier at utviklingsministeren skrøt av at bistanden er budsjettvinner. Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner, i alle fall når det gjelder klimainnsatsen.

Fra før hadde regjeringen kuttet i satsingen på fornybar energi, klima og miljøtiltak. Som følge av budsjettenigheten gjøres det nå et massivt kutt på 200 mill. kr i bevilgninger til det grønne klimafondet. I det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen fortalte regjeringen oss følgende:

«Det grønne klimafondet (GCF) er hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland.»

Spørsmålet er: Hvordan kan regjeringen forsvare å ofre sin viktigste partner for klimafinansiering gjennom store kutt i satsingen på sårt tiltrengte klimatiltak i fattige land for å bli enig med Fremskrittspartiet?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det er helt riktig at klimasatsingen gjennom det vi har lagt inn i utviklingspolitikken, har fått en kraftig styrking. Det har vi diskutert i denne salen i flere omganger, der nettopp prioriteringen vår knyttet til klimatilpasning, å få en bedre balanse gjennom utslippsreduksjon og klimatilpasning fordi det rammer nettopp de aller fattigste, er et viktig bidrag i fattigdomsbekjempelsen.

I tillegg til det har vi i forbindelse med budsjettframlegget lagt fram i denne salen en utredning knyttet til et klimafond, som kan være et av de aller viktigste grepene som er levert siden skogsatsingen kom, som vi jobber med nå.

Det grønne klimafondet er ikke kuttet slik at det er penger som forsvinner, men det er rett og slett dratt ut i tid, slik at noen av bevilgningene i år også vil komme neste år. Det er ikke noe som var ønsket fra Kristelig Folkepartis side, og som lå inne i utgangspunktet, det er helt riktig, men var en del av den enigheten, helheten, som kom i budsjettet (Presidenten klubber). Og da er det en sammenheng med mange av de gjennomslagene vi har fått.

Presidenten: Da er dessverre taletiden ute.

Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Av alle ting man kunne forskyve i dette budsjettet, mener altså regjeringen at det er klimafinansiering som det er riktig å skyve på. For øvrig er svaret et perfekt eksempel på regjeringens tafatte engasjement. Det kommer flotte ideer om et klimafond, men det bevilges ingenting til det i budsjettet. Og man snubler på oppløpssiden for å tilfredsstille Fremskrittspartiet.

Neste år skal verden forhåpentligvis finne veien ut av den økonomiske krisen vi står i. Hvorfor mener da regjeringen at det er forsvarlig å kutte i de bevilgningene som faktisk legger til rette for det grønne skiftet i mange utviklingsland, og som faktisk bidrar til å skape grønne arbeidsplasser i mange utviklingsland?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Med respekt å melde: Det representanten sier om at det ikke er midler til fornybarsatsing, er ikke sant. Det er lagt inn opp mot 1,7 mrd. friske kroner til Norfund, bl.a., der 50 pst. av det over tid skal brukes til fornybarsatsing. I tillegg til det er store midler frigjort, også gjennom den satsingen som Norfund står i, som nettopp handler om å investere i fornybar energi i sårbare markeder, noe som har en kjempeeffekt både på å ta ned utslippene, skape arbeidsplasser og sørge for å tilpasse klimaet i de områdene der man ikke har vært med og bidratt til de klimaendringene som er der. Så det stemmer ikke, det er betydelige beløp. Porteføljen til Norfund er på 25 mrd. kr – 25 mrd. – og mer enn 1,7 mrd. kr i tillegg.

Det er en betydelig satsing på fornybar energi i det som ligger her, og når vi får gjennomført utredningsarbeidet, og det skal gjøres på en god og grundig måte, kommer vi til å legge fram en enda sterkere satsing på det – når det kommer.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.

Jeg vil spørre om den budsjettavtalen som ble inngått i går. Det hersker vel ingen tvil om at det er bred politisk enighet om at angrep på trosfriheten og forfølgelse av religiøse minoriteter er et alvorlig problem i mange land.

Nå sa Siv Jensen på Politisk kvarter i morges at det er kristne flyktninger som skal prioriteres, og at hun har fått med seg Kristelig Folkeparti på dette. Dette prinsippet har Ulstein selv argumentert veldig kraftig mot, han sier at kristne ledere i undertrykte regimer selv sier at de vil ha likebehandling, ikke særbehandling. Så kommer han med et annet viktig poeng: Det å gi fortrinn til kristne, sier Ulstein, kan forverre situasjonen for de kristne som er igjen i de landene de flykter fra, for dersom det blir en oppfatning at kristne får særbehandling fra vestlige myndigheter, kan lokale kristne bli beskyldt for infiltrering og for å være tilknyttet vestlige interesser. Det kan øke konfliktnivået og forverre forfølgelsen og diskrimineringen. Så sier Ropstad: Ja, men det gjelder jo ikke bare kristne, det gjelder jesidier og ahmadija også. Men det gjør jo ikke situasjonen på bakken for de kristne forfulgte bedre at norske myndigheter kommer inn og sier at vi har en generell politikk som handler om religiøse minoriteter generelt. Det er jo oppfatningen som Ulstein her går til angrep på.

Biskopen i Den norske kirke, den ledende biskopen, Fykse Tveit, sier jo: Det kristne menneskesynet er: «Et menneske i nød er et menneske i nød, uansett tro». Det må gjelde for religiøse minoriteter generelt, som er det Kristelig Folkeparti nå hevder at dette forliket handler om. Hvorfor har Kristelig Folkeparti skiftet syn på at religiøse minoriteter skal behandles annerledes enn andre som er forfulgt?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det er ulike minoriteter som har behov for beskyttelse, og som er prioriterte grupper, som vi har vært tydelige på. I budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet var det et ønske i den totale enigheten som kom, at nettopp både jesidier, ahmadija og kristne også skulle nevnes i de avtalene. Det betyr ikke at vi nedprioriterer andre grupper, at ikke grupper som LHBTIQ+ og andre religiøse minoriteter skal få muligheten til å få den samme beskyttelsen, som de også gjør krav på. Men det er altså slik at det er en økt forfølgelse knyttet til kristne religiøse minoriteter, de som blir forfulgt for sin tro. Dermed er det også naturlig å nevne det når vi nevner andre religiøse minoriteter, og jeg mener at representanten her rett og slett gjør et større nummer av det enn det jeg tror var utgangspunktet i budsjettenigheten.

Mitt eget syn, Kristelig Folkepartis syn, er ikke forandret. Det er ikke slik at vi leter etter kristne. Når det gjelder de som blir forfulgt for sin tro, uavhengig av hvilken religiøs minoritet – jeg har også nevnt jesidier og andre – er det er klart at det er mange som vil få den beskyttelsen. Så blir det nevnt her en gruppe som er i fare for å bli forfulgt, og som blir forfulgt for sin tro. Derfor er også de lagt inn på den lista over prioriterte grupper.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det betyr altså da at Siv Jensens uttalelser i Politisk kvarter i morges er feil, for der sier hun at Fremskrittspartiet har fått med Kristelig Folkeparti på å endre politikk på dette området, men det statsråden her sier, er at Kristelig Folkeparti ikke har skiftet syn.

Hvem er det som har rett – Ulstein eller Jensen?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det jeg la merke til under presentasjonen i går, var at kun ordet «kristen» ble nevnt. Det er i alle fall ikke regjeringens politikk, og det er heller ikke Kristelig Folkepartis politikk. Derfor står det ved lag fortsatt. De innspillene vi får knyttet til hvordan det faktisk blir opplevd, og hvordan det til og med i noen sammenhenger kan være med og forverre situasjonen, er ikke noe som har forandret seg. I en budsjettenighet har det kommet fram et ønske om at vi også skal omtale det og vise nettopp til at bl.a. jesidier og kristne skal komme inn på den listen vi skal prioritere fra.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Et annet område det ble endringer på i går, er knyttet til abort og prevensjon. I fjor diskuterte vi det i denne salen, og da fikk jeg tall fra departementet som viste et klart kutt. Nå har jeg skrevet samme brev til departementet, og jeg får ikke noe svar. Jeg får høre at dette er veldig vanskelig å regne ut. Men det er to måter å regne på, sier departementet, det er gjennom bevilgningen til UNAIDS og gjennom bevilgningen til FNs befolkningsfond.

Dette er begge områder regjeringa nå velger å kutte på. I går i budsjettavtalen er det nettopp UNAIDS og Befolkningsfondet man nå velger å kutte i – bevilgninger som går til abort og prevensjon for kvinner i utviklingsland, kanskje den mest effektive utviklingshjelpen av alt, hvor det handler om kvinners rett til å bestemme over egen kropp og å kunne delta i arbeidslivet.

Hvorfor kutter regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, bevilgningene til prevensjon og abort i utviklingsland, når så mange andre land gjør det samtidig, slik at vi vet det går ut over kvinner?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Når det gjelder feltet seksuell helse, seksuelle rettigheter og skadelige skikker, har regjeringen forpliktet seg med et beløp som til sammen er over 10 mrd. kr i årene fra 2020 til 2025. Når det gjelder FNs befolkningsfond, UNFPA, som representanten Huitfeldt nevner her, la vi fram et forslag i nysalderingen senest forrige uke, der vi legger inn en økning på mer enn 26 mill. kr til nettopp FNs befolkningsfond. Vi har også lagt inn midler der og styrker kjernestøtten i det som var vårt opprinnelige budsjettforslag.

Så er det riktig – igjen – at som en del av helheten i gjennomgangen og enigheten med Fremskrittspartiet, har de ønsket å omprioritere noe av det som ligger innenfor bistandsporteføljen, med styrking av noen FN-organisasjoner, mens andre FN-organisasjoner har fått noe trekk. Det er riktig. Men utgangspunktet vårt var nettopp å styrke det. Vi har til og med frigjort midler for å øke støtten til FNs befolkningsfond for inneværende år nettopp fordi det er så avgjørende arbeid de driver midt under pandemien.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det som er litt underlig i statsrådens svar her, er at han legger veldig vekt på at vi skal styrke dette over flere år. Så spør jeg: Hvordan er bevilgningene neste år? Da får jeg til svar at det er vanskelig å regne ut. Men departementet sier selv at det er to regnemåter som er veldig konkrete, og det er gjennom å se på UNAIDS og å se på FNs befolkningsfond. Begge er områder hvor regjeringa kutter. Så sier statsråden at de har lagt inn en økning på 26 mill. kr i nysalderingen, men 85 mill. kr i kutt er litt mer enn 26 mill. kr i økning.

Jeg syns ikke jeg får svar på spørsmålet. Hvorfor er dette et område som denne regjeringa blir enig med Fremskrittspartiet om å kutte? Hvorfor er det akkurat bevilgninger til prevensjon og abort til fattige kvinner som skal få kutt på utviklingsbudsjettet for neste år?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: 26 mill. kr er et konkret tall. Representanten Huitfeldt ønsker å få konkrete tall. Vi har også lagt inn nesten 140 mill. kr ekstra nettopp knyttet til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. I fjor bidro vi til at mer enn 21 millioner hivpasienter fikk behandling. Vi har styrket det nå også i nysalderingen, vi legger fram forslag om det, med nesten 140 mill. kr mer.

Vi legger også inn mer enn 30 mill. kr knyttet til jenters og kvinners rettigheter og stilling i partnerlandene våre, der det er store utfordringer nå, i tillegg til det som er nevnt knyttet til FNs befolkningsfond.

Det skal ikke være noen tvil om at regjeringen står fast på de lovnadene vi har knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi står fast på det, og vi har også i årets budsjett hatt en økning i bevilgningen til prevensjonsmidler. Det er en viktig satsing som kommer til å stå også i tiden framover.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er ikke kontroversielt å si at islam er mindre kompatibelt med våre verdier, våre kristne verdier og vår kristne kulturarv. Og det er ingen tilfeldighet. Det er det samme som skjer over hele Europa, så la oss slå det fast, det er ikke kontroversielt. Det gjelder rett og slett tilpasning til våre verdier, og det gjelder tilpasning til vårt sekulære lovverk. Det gjelder kvinnesyn, ytringsfrihet, likestilling, opposisjon mot det samfunnet de har kommet til, og mangel på tilpasning. Vi så senest i går gjengkriminalitet på Furuset, som det var muslimer som sto bak – ikke nødvendigvis på grunn av islam, men det er i hvert fall de som lager gjenger og gjør mye hærverk, ifølge politiet i Oslo.

Det er selvsagt at alle ministre, også utviklingsministeren, skal ta hensyn til integreringen i Norge og ikke bare hente flyktninger ute uten å tenke på at man har et ansvar også for det.

Mitt spørsmål er: Hvordan vil utviklingsministeren konkret følge opp det vedtaket som vil bli fattet, gå til FN og si at vi skal ha ahmadiyya-muslimer eller kristne flyktninger?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er en annen statsråds felt jeg får spørsmålet på, men jeg kan gi en kort kommentar. Utgangspunktet, slik jeg opplever de kristne verdiene, er nettopp det å ikke se forskjell på folk. De som har et beskyttelsesbehov, vil være de som skal prioriteres.

I den enigheten vi fant, var forfulgte kristne lagt inn på lista over prioriterte, sammen med jesidier og andre, som vi også er inne på her. Gjennom jobben har jeg vært ute og møtt forfulgte kristne og rohingyaene i Bangladesh og Myanmar. Om det er kristne forfulgte i andre land i den samme regionen, har vi det samme ansvaret, helt uavhengig av tro og bakgrunn. Når de er forfulgt og har beskyttelsesrett, har vi et ansvar, og det står vi for. Derfor er ikke flyktningene vi har ansvar for å hente, bare tall. Det er enkeltmennesker som har ulik bakgrunn og er i ulike situasjoner, men de har et behov for beskyttelse, og det ansvaret tar vi.

Presidenten: Himanshu Gulati – til oppfølgingsspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: Gårsdagens budsjettenighet mellom Fremskrittspartiet og regjeringen innebærer ikke bare en prioritering av flyktninger med kristen, jesidi- og ahmadiyya-bakgrunn, men også et kutt i bistanden til palestinerne på 30 mill. kr. Nye tall fra Israel denne uken viser at palestinske myndigheter i fjor ga hele 1,6 mrd. kr i fangelønn til dømte terrorister og deres familier. Slik fangelønn til såkalte martyrer innebærer ofte en stor engangssum og en månedslønn på opp mot 15 000 kr. Flere land har kuttet i sin bistand til palestinerne for å vise sin avsky mot denne typen utbetalinger til dømte terrorister.

Ettersom gårsdagens budsjettenighet innebærer en reduksjon i bistand til palestinerne, ønsker jeg å spørre statsråd Ulstein om han vil bruke dette kuttet til å legge press på palestinske myndigheter til å slutte med utbetaling av lønn til dømte terrorister dersom de ønsker norsk støtte i framtiden.

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det er igjen et spørsmål som må rettes til utenriksministeren, som er den som følger opp Midtøsten- og Palestina-spørsmålene når det gjelder den myndighetskontakten og annen oppfølging av bistand som går til Palestina.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg fikk ikke svar på det forrige spørsmålet mitt.

For det første: Mener utviklingsministeren at han har et ansvar for utviklingen også i Norge, eller skal han se helt blindt rundt omkring i verden og gi blaffen i hvordan utviklingen i Norge går, slik at man tar ansvar når det skjer uheldige ting på grunn av muslimsk innvandring til Norge, også når vi ser hva som skjer over hele Europa?

Så er spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for konkret å få kristne flyktninger til Norge? Går det snart et brev fra utviklingsministeren til FN, slik at kristne flyktninger blir prioritert, og er det slik at Stortinget vil bli presentert for det?

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at hun anser at dette spørsmålet ikke ligger innenfor statsrådens konstitusjonelle ansvar, men jeg overlater til statsråden å vurdere om han likevel vil svare.

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det er helt riktig – når det gjelder oppfølging av flyktninger og utvelgelsen der, er ikke det knyttet til mitt ansvarsfelt.

Men den første delen av spørsmålet fra representanten Tybring-Gjedde var knyttet til om utviklingsministeren var opptatt av utviklingen i Norge. Er det noe de siste månedene har lært oss, er det at hvordan vi er med og bidrar, også i mange av de fattigste landene, påvirker stabilitet og muligheter for utvikling og vekst her hjemme. Vi kan se på pandemien, se viktigheten av hvordan vår satsing, det vi er med og bidrar med for å få kontroll på pandemien, faktisk også er en direkte kobling til hvordan utviklingen vil bli her i Norge. Nedstengningen her er en direkte konsekvens av et virus, en pandemi som utviklet seg fra et helt annet sted, i et helt annet område på kloden. Mitt hovedansvar handler om å bekjempe fattigdom, det handler om å løfte opp sårbare grupper, de som trenger det mest, i utviklingsland. Det er mitt mandat, min oppgave, og det Stortinget har bedt meg om å levere på.

Presidenten: Stortinget går videre til det siste hovedspørsmålet i denne muntlige spørretimen.

Morten Wold (FrP) []: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

Stortinget har nettopp behandlet og senest i går fattet nødvendige vedtak for den nye langtidsplanen for Forsvaret. Alle som var med i forhandlingene rundt den justerte planen, opplevde forhandlingene som krevende, men også som reale og gode, i vår søken etter gode og brede løsninger på flere områder. Da forhandlingene strammet seg til mot slutten og det ble stilt klarere krav til regjeringen på flere punkter, opplevde jeg statsråden som løsningsorientert og imøtekommende. Han kom oss i møte bl.a. i spørsmålene om helikopter på Bardufoss og om tilslutning til det europeiske forsvarsfondet, EDF, for å nevne noe. Det skal statsråden ha honnør for.

Et forslag som Fremskrittspartiet sto inne i, men som ikke oppnådde flertall, dreide seg om at man innen 1. februar 2021 skulle konkludere hva angår båndlegging og bruk av arealer tilknyttet Andøya flystasjon. Det har jo også representantene Navarsete og Nordlund vært inne på tidligere i spørretimen, men grunnen til at jeg reiser dette på nytt, er at jeg ønsker tydeligere svar enn det jeg opplevde at statsråden ga tidligere i dag.

Mitt spørsmål er derfor: Fremfor å vente på henvendelser fra ordføreren, vil statsråden ta et eget initiativ til at det skal skje en raskere avklaring av fremtidig båndlegging av arealer ved Andøya flystasjon – og eventuelt når?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Takk for et godt og konstruktivt spørsmål. Dette er en prosess vi har jobbet lenge med. Vi har derfor, i samarbeid med omstillingsorganisasjonen, utviklet en eiendomsstrategi for areal og, eiendom, bygg og anlegg, på Andøya. Vi jobber tett med Andøya Test Center og Andøya Space Center, rett og slett fordi de ser for seg at de kan nyttiggjøre seg en del av den infrastrukturen som Forsvaret har her. Så ikke bare Forsvarets behov, men også det totale behovet på Andøya, er en del av de vurderingene vi gjør.

Forsvarssjefen har kommet med sin innstilling til arealbruk på Andøya, der han har delt arealene inn i tre. Det ene er det arealet han må ha, det andre er det arealet der han ser for seg at det kan være sambruk, og det tredje er det arealet han mener kan frigis. Vi holder nå på med den vurderingen av hvordan vi skal få til den inndelingen. Jeg tror jeg skal være så frimodig å love representanten Wold at vi skal komme med et svar i god tid før 1. februar. Så selv om Fremskrittspartiet ikke fikk flertall for forslaget sitt, skal vi iallfall klare å oppfylle ønskene.

I dette arbeidet er jeg opptatt av at vi skal kunne ta alle hensynene, og i et omstillingsarbeid kan det ofte være lurt å tenke samhandling framover, iallfall på så store prosjekter som man ser for seg på Andøya. Så jeg mener det er klokt at vi har tatt oss denne tida, all den tid Andøya Test Center og Andøya Space Center har mange klare linjer til Forsvarets aktivitet og samhandling med Forsvaret.

Morten Wold (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret, og han kan være helt sikker på at vi skal følge nøye med rundt datoen 1. februar og komme tilbake til spørsmålet dersom det ikke foreligger noen avklaring.

Mitt oppfølgingsspørsmål dreier seg om Evenes. Det har jeg også spurt statsråden om her i spørretimen tidligere. Grunnen til at vi stresser dette, er at vi er usikre på hvordan forholdene er rundt dette. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Kan statsråden garantere at det ikke foreligger informasjon og opplysninger som tyder på at forutsetningene som lå til grunn for Stortingets vedtak om etablering av en fremskutt operasjonsbase for kampfly på Evenes flystasjon i 2012, er vesentlig endret?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Ja – med alt vi vet nå, er det mitt klare svar at det ikke er noe som er vesentlig endret.

Det er mange aspekter som diskuteres når det gjelder Evenes. Det ene er at det ikke går an å lande der med Boeing eller med F-35. Nå har den mest erfarne F-35-piloten vår vært ute og uttalt at for hans del er Evenes en veldig grei lufthavn – derfra skal han klare å operere uten begrensninger. Det er jeg veldig glad for at han sa. Jeg registrerer at man ikke trodde på det i en del lokalsamfunn i nærheten, men vi får stole på piloten. Når det gjelder Boeing – en P-8 er jo en Boeing, og sånn som vi kjenner det i dag, trafikkeres det sivilt som et passasjerfly på Evenes. Regulariteten på Evenes er like høy som regulariteten på Andøya, der man trafikkerer sivilt med Dash 8, hvilket er et enklere fly å hanskes med. Så jeg er ganske trygg på at veldig mye av de bekymringene vi har, har man tenkt på og svart opp i det utredningsarbeidet som allerede har vært gjort.

Presidenten: Med det er den muntlige spørretimen omme.

Sak nr. 2 [11:16:22]

Ordinær spørretime

Spørsmål 1

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Spørsmålet lyder:

«Senterpartiet har lenge vært kritisk til målstyring som pålegger små elever å evaluere seg selv, og skadevirkninger av dette. I Dagsavisen 21. november påpeker professor emeritus Per A. Brodal belastningen som bruk av evalueringer med smile- og surefjes påfører ungene: «Det kan synes som om regjeringen har satt hensynet til egen politikk framfor hensynet til små barn.»

Deler statsråden bekymringen, og vil regjeringen få slutt på praksisen med å presse på elevene tester som kan skade små barn, og å ta hensyn til små barns helse?»

Statsråd Guri Melby []: La meg først slå fast at regjeringen er svært opptatt av at alle elever skal ha det trygt og godt på skolen, og ikke minst gjelder det de aller yngste. Det er også derfor vi har vært opptatt av å få vite mer om hvordan de yngste elevene faktisk har det på skolen. I dag har vi Elevundersøkelsen, der elever fra 5. trinn og helt opp til videregående kan si sin mening om trivsel og læringsmiljø på skolen. Det er viktig at elevene blir hørt, for det gir både lærere, skoleledere og skoleeiere informasjon om hvordan elevene opplever skolehverdagen, sånn at skolen kan følge opp med riktige tiltak.

Vi har ingen tilsvarende undersøkelser for de yngste elevene i dag. Derfor mener jeg at vi vet for lite om hvordan de har det i skolehverdagen, og jeg mener det også preger debatten om skolehverdagen til de yngste elevene. Jeg mener det er viktig at vi fra nasjonalt hold utreder hvordan vi kan få god og jevnlig informasjon om de yngste elevenes opplevelse av sin egen hverdag. Regjeringen har også trukket fram viktigheten av dette i Granavolden-erklæringen.

Samtidig vil jeg understreke at jeg mener ikke at en undersøkelse av læringsmiljøet er å betrakte som en test, som representanten Knutsdatter Strand skriver, men det er ingen tvil om at det er krevende å lage en undersøkelse for de yngste. Det var også derfor regjeringen ba Utdanningsdirektoratet om å vurdere ulike juridiske, etiske og metodiske utfordringer da vi ba dem utrede hvordan en undersøkelse av trivsel og læringsmiljø for elever på 1.–4. trinn kunne gjennomføres.

Jeg har nå fått en faglig vurdering fra Utdanningsdirektoratet om utfordringer og muligheter knyttet til å gjennomføre en sånn undersøkelse. Når jeg skal ta stilling til dette, er det viktig for meg å vurdere alle sider nøye. Jeg har også jevnlig dialog med partene i sektoren om hvordan vi kan lage bedre verktøy for kvalitetsutvikling i lys av fagfornyelsen. I den forbindelse har jeg også drøftet en trivselsundersøkelse for de yngste elevene med dem.

Vi må jobbe videre med å finne gode løsninger på de utfordringene og dilemmaene som finnes ved slike undersøkelser, og vi trenger tid til å utrede hvordan de yngste barnas stemme skal bli hørt på en god måte.

OsloMet evaluerer nå seksårsreformen, og en del av oppdraget er å undersøke hvordan de yngste barna opplever skolehverdagen. Jeg mener at kunnskapen vi får fra denne evalueringen, må ligge til grunn når vi bestemmer oss for veien videre når det gjelder en eventuell jevnlig, nasjonal trivselsundersøkelse for de yngste.

I tillegg til de initiativene vi tar nasjonalt, foregår det også mye utviklingsarbeid lokalt, både på skoler og hos skoleeiere. Det er mange som bruker ulike undersøkelser for å hente inn kunnskap om f.eks. skolemiljøet. Det ligger innenfor det lokale handlingsrommet å gjennomføre slike undersøkelser i skolen. Jeg mener det er positivt så lenge de holder seg innenfor de rettslige rammene, nøye vurderer ulike dilemmaer og problemstillinger og bruker klokskap og fornuft i valg av metoder.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Noe av problemet med akkurat den undersøkelsen som jeg trekker fram i spørsmålet, er at den etiske og juridiske vurderingen ikke lå til grunn før prosjektet ble satt i gang. Senterpartiet er bekymret for summen av standardiserte tester i skolen – for det er også det denne testen er – og for at det som ikke kan testes, ikke får oppmerksomhet. Statsråden må ta ansvar for at både kartlegginger og prøver som departement og direktorat tar initiativ til, påvirker elevene og lærerne i skolen.

Den 11. juni 2018 vedtok Stortinget at regjeringen skal gå gjennom alle prøver og vurderingsformer med et partssammensatt utvalg. Da lurer jeg på om statsråden vil se på summen av standardiserte tester i skolen som staten tar initiativ til, i sammenheng med denne gjennomgangen, eller kan elever og lærere vente seg flere stressende kartlegginger fra regjeringen framover?

Statsråd Guri Melby []: Jeg synes det er bra at vi har en debatt om hvilke metoder som er best egnet til å framskaffe god informasjon, særlig om de yngste, for det er ingen tvil om at det er vanskelig å få ut god informasjon som kommer direkte fra kilden. Jeg mener samtidig at det er noe vi bør prioritere å gjøre, for jeg er ganske sikker på at hvis de yngste barna selv får lov å fortelle om sin skolehverdag, vil vi få vite mer og ha bedre kvalitet på informasjonen enn om vi bare lytter til f.eks. hva lærere eller skoleeiere selv rapporterer.

Jeg synes at faglige debatter er helt nødvendig for å utvikle kunnskapsgrunnlaget om skolen. Hvis vi skal bli flinkere til å finne ut hvordan de yngste elevene har det, må vi faktisk prøve ut noen metoder for å gjøre det. Samtidig må selvsagt all utprøving foregå innenfor forsvarlige etiske, juridiske og metodiske rammer. Som jeg sa i mitt innlegg, har vi drøftinger med alle partene om alle ulike kartlegginger og tester som vi har i norsk skole. Dette inngår som en del av det. Det har nylig vært drøftet på et møte, og vi vil også drøfte det i fortsettelsen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at elevene skal bli hørt, og at det er viktig å vite mer om hvordan de yngste barna har det i skolen. Sånn sett gleder vi oss til at evalueringen av seksårsreformen endelig kommer. Det mest grunnleggende for å gjøre barn åpne for læring, er nettopp at de er trygge. Da kan de lære å lære, osv. Men barn uttrykker seg ulikt, og problemet her er at man får en standardisert test som ikke kan ta høyde for alle de variasjonene.

Nye læreplaner og opplæringslovutvalget framhever elevmedvirkning, og sånn sett er det bra at vi løfter debatten, som statsråden er inne på, men spørsmålet er om noen også kan bli skadelidende av at vi kjører i gang denne standardiserte formen for elevmedvirkning. Jeg lurer på om statsråden mener slik kartlegging lar elevene medvirke på en god måte, eller om funnene er viktigst for styring av skolen og regjeringens politikk.

Statsråd Guri Melby []: Alle ansatte i skolen har plikt til å følge med på om elevene har det bra. Det forutsetter jeg egentlig at gjøres på hver eneste skole rundt omkring i hele Norge – om det er i form av elevsamtaler eller andre måter å få informasjon på om hvordan elevene har det – og dermed også gjør tiltak lokalt for å sikre at elevene har det bra. Utfordringen er at verken skoleeierne eller vi som nasjonale myndigheter har noen systematisk informasjon om hvordan de yngste barna har det. Jeg mener at debatten vi har hatt de siste årene om de yngste barna, har vært viktig, men den har vært veldig preget av påstander som vi ikke har noe godt faglig grunnlag for. Jeg synes det hadde vært kjempebra om vi hadde hatt systematisk informasjon som hadde gitt oss gode svar på om det er for mye stillesitting i skolen, om elevene får utfoldet seg nok, om de har nok lek, blir de tatt godt vare på, har de venner, hvordan opplever de selv sin egen skolehverdag – alt dette. Jeg mener det er kjempeviktig å finne ut av. Vi kan godt diskutere hva som er de best egnede metodene for å gjøre det, men jeg mener det er viktig at både skoleeiere og nasjonale myndigheter, i tillegg til hver enkelt lærer og ansatt, har den informasjonen.

Spørsmål 2

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: «Den siste uken har mediene satt søkelys på den alvorlige ressursmangelen hos politijuristene. Det videreformidles uholdbare forhold og en situasjon som truer rettssikkerheten. 25. november skriver Fredriksstad Blad følgende: «Fredriksstad Blad vet at det ligger grove voldssaker, familievold og andre alvorlige saker på skrivebordene ved Fredrikstad politistasjon som juristene ikke har rukket å ta tak i.»

Hva vil statsråden gjøre for å ta tak i den alvorlige ressursmangelen og sikre folks rettssikkerhet?»

Statsråd Monica Mæland []: La meg starte med å si at påtalejuristene gjør en veldig viktig og god jobb. Det viser også statistikken: Restansene for påtaleavgjorte saker har falt kraftig i løpet av året og er nå om lag 20 pst. lavere enn ved utgangen av 2019. Prognosen for 2020 viser at etaten vil ha færre restanser ved utgangen av 2020 enn målkravet.

Så forstår jeg veldig godt at de står i en krevende situasjon med mange saker. Nettopp derfor har regjeringen satt i verk tiltak både i inneværende budsjett, i revidert nasjonalbudsjett og i økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet. I 2020 er det bevilget 83 mill. kr ekstra til politidistriktenes driftsbudsjett. Midlene skal bl.a. gå til å styrke politiets påtalearbeid.

I forbindelse med virusutbruddet ble det våren 2020 i tillegg bevilget 13 mill. kr for å øke kapasiteten til påtalejuristene i inneværende år.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 har regjeringen foreslått en varig styrking av påtalejuristene på 39 mill. kr.

Så forstår jeg at påtalejuristene fortsatt opplever at arbeidsdagen er krevende. Det er politimestrene i hvert enkelt distrikt som har ansvaret for å ansette påtalejurister, og politimestrene må også utnytte de tildelte ressursene på en best mulig måte basert på de behovene de har, og innenfor de rammene som er gitt. Derfor er det veldig bra at politidistriktene siden 2013 har ansatt om lag 180 nye politijurister, og det jobber nå nesten 30 pst. flere politijurister i distriktene per 31. oktober i år, 2020, enn på tilsvarende tidspunkt i 2013.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Nå har varselet kommet fra Øst politidistrikt, men politijuristene forteller om en situasjon hvor dette like gjerne kunne kommet fra hele landet.

Så forteller statsråden om en økning i antallet jurister, men når Arbeiderpartiet stiller budsjettspørsmål om hvor mange politijurister som er der ute, får vi jo ikke et konkret svar. Vi blir vist til dem som har stillingskoden jurist, men bak den koden skjuler det seg også mange andre stillinger, som gjør at vi ikke får totalbildet av hvor mange politijurister som er der ute. Og dette er en situasjon som har bygd seg opp over tid. Politijuristene forteller om en situasjon der det er de krevende sakene, de som tar mye kapasitet, som det er flere av.

I fjor gikk en samlet justiskomité inn for at påtalemyndigheten i politiet må få en egen sum i statsbudsjettet. Dette er ikke fulgt opp i budsjettet for neste år. Hvorfor ikke det?

Statsråd Monica Mæland []: Sakens faktum er at det jobber 30 pst. flere jurister i politiet nå enn det gjorde i 2013, og da vet man jo også i Arbeiderpartiet at de aller fleste av disse jobber med etterforskning og jobber som påtalejurister. Det jobber selvsagt noen jurister også med andre saker, men hovedtyngden her har vært en kraftfull satsing på påtalejurister og på etterforskningsløftet. Det har vært villet fra Stortinget, og det har vært villet fra regjeringens side.

Når det gjelder varslingen i Øst politidistrikt, så skal jeg ikke kommentere den, for det er en egen sak som må håndteres etter egne regler. Men det er slik at man bare kan lese i avisen hvilket trykk Øst politidistrikt har hatt på veldig tunge saker, spesielt det siste året.

Det er riktig at komiteen har ønsket å synliggjøre finansieringen. Det er jeg helt enig i, det jobber vi med, men vi maktet altså ikke å få det frem i årets budsjett i et departement som har et lederansvar i koronakrisen. Det gjør at det er mange saker vi ikke har fått prioritert så høyt som vi skulle ønske oss, men det skal vi gjøre til neste år.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det er fint at det har vært en økning i antall jurister, men dette svarer ikke på behovet som er der ute, når politijuristene over det ganske land forteller om at de kjenner seg igjen i situasjonen som er i Øst politidistrikt.

Dette vedtaket, eller denne flertallsmerknaden, kom i forbindelse med budsjettet i fjor, før koronakrisen inntraff. Da er det rimelig spesielt at man ikke har klart å levere på det, at det skal være en egen post, en post der man kan se hvor pengene går hen, og at man kan følge det at det faktisk blir et reelt påtaleløft. Så hvorfor er det slik at vi kan lese, 5. desember i fjor, at Høyres justispolitiske talsperson nettopp lover det, at det skal komme en egen post på statsbudsjettet, men at man da, ett år etter, ikke har klart å innfri?

Statsråd Monica Mæland []: Det er slik at det har vært gjort en helt målrettet satsing på politiet, og også på etterforskning og påtale. I 2014 ble det bevilget 25 mill. kr ekstra til dette formålet, i 2015 43,8 mill. kr ekstra, i 2016 34,5 mill. kr ekstra – og jeg kunne listet opp videre. Det har altså vært en helt målrettet satsing. Så kan man si at det er fortsatt krevende. Ja, men det er ikke slik at det ikke har vært satset. Det har det vært, og den satsingen må fortsette.

Svaret på spørsmålet er altså at vi har hatt et enormt arbeidstrykk. Det har vært gjort en enorm innsats av alle ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet gjennom dette året på mange tunge saker, i tillegg til å lede oss gjennom denne koronasituasjonen.

Så det er rett og slett slik at det er ikke bare å putte en post på et budsjett. Det krever et gjennomgående arbeid både i Politidirektoratet og i departementet, og det har vi altså ikke kommet i havn med til dette budsjettet.

Spørsmål 3

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: «Nylig ble tallene for oppmøte til høyere utdanning offentliggjort av Samordna opptak. Disse tallene viser at lærerutdanningene er i ferd med å rakne i Nord-Norge. Tilbudet på «Nye Nesna», Nord universitet sitt tilbud i Mo i Rana, har et oppmøte på henholdsvis 30 og 45 pst. på GLU 1–7 og GLU 5–10.

Er statsråden fornøyd med tallene for lærerutdanning i Nord-Norge, og er statsråden sikker på at de strukturelle endringene som har skjedd de siste årene, vil bidra til flere lærere i nord i årene som kommer?»

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg takker representanten Meisfjord Jøsevold for spørsmålet.

Jeg må si at det bekymrer meg at det ikke utdannes nok lærere i Nord-Norge. For å dekke lærerbehovet er det helt klart at flere må møte opp på lærerutdanningene, og flere må fullføre dem. Nettopp derfor har regjeringen gjennomført flere tiltak både for å øke statusen til læreryrket og for å få flere til å utdanne seg og jobbe i nord.

La meg nevne et par endringer vi har gjort, som jeg mener bidrar til å gjøre læreryrket mer attraktivt: Vi har innført en femåring lærerutdanning på masternivå, vi har skjerpet opptakskravene, nye karriereveier for lærerne er etablert, økte kompetansekrav er innført, og flere lærere i skolen er gjennomført gjennom lærernormen.

Regjeringen har også innført ordninger for sletting av studielån. Fullfører du grunnskolelærerutdanningen 1–7 på normert tid og tar deg jobb i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kr.

Lærerutdanningene i Nord-Norge, som ellers i landet, skal være forskningsbaserte, praksisnære og av høy kvalitet. Å tilby slike utdanninger, og å drive forskning og utvikling på høyt internasjonalt nivå, krever solide fagmiljøer av en viss størrelse.

I likhet med mitt parti, Høyre, stemte også representanten Meisfjord Jøsevolds parti, SV, for at det er institusjonene som bestemmer studiestruktur, ikke politikerne. Med det sagt mener jeg at omorganisering ikke betyr et svekket tilbud om lærerutdanning i Nord-Norge, snarere tvert imot.

Utfordringene i nord er ikke nye, men de løses ikke med lavere krav. De siste fire årene har flere studenter møtt opp på lærerutdanningene ved Universitetet i Tromsø enn før firerkravet ble innført. Fremmøtet er også bedre ved Samisk høgskole etter at det lå nede i en periode. Nasjonalt ser vi en tendens til at færre lærerstudenter faller fra tidligere i studieløpet. Ved Nord universitet er opptakstallene fortsatt for lave, og der forventer jeg at de jobber systematisk med å rekruttere flere søkere, sammen med lokale aktører, som bl.a. kommunene som skoleeiere.

Det langsiktige målet er at summen av tiltak, femårig utdanning, skjerpede opptakskrav, nye karriereveier og økte kompetansekrav, bidrar til at ungdom i Nord-Norge ser læreryrket som en attraktiv karrierevei i årene som kommer.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Helgeland tappes nå for gode, eksisterende fagmiljøer innen lærerutdanning, og god offentlig infrastruktur med gode spesialrom for lærerutdanningen benyttes ikke. Alle viser også til hvor viktig det er å få til et godt samarbeid mellom kommunene og utdanningsinstitusjonen, som også statsråden var inne på, om lærerutdanningen, for både rekruttering og kvalitet i utdanningen.

Når samtlige 18 kommuner i en region som Helgeland har advart på det sterkeste mot at Nord universitet trekker lærerutdanningen ut av Nesna og dermed fagfolkene ut av Helgeland, men universitetet likevel velger å overse dette, ville det ikke da vært klokt å åpne opp for kommunenes ønske om andre samarbeidsmodeller og samarbeidspartnere for å styrke grunnlaget for samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningsinstitusjonene og dermed også ta i bruk eksisterende infrastruktur på Nesna?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg først si at rekruttering av lærere til distriktene, f.eks. på Helgeland, ikke er avhengig av at det er et lærested på de forskjellige stedene. Det er f.eks. slik at når vi nå oppretter tydeligere faglige krav, har Nord universitet helt på egen hånd sett behovet for å samle flere av de fagmiljøene. Samtidig har vi en stor mulighet i både desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, som kan gjøres tilgjengelig over hele landet uavhengig av om det er et lærested i et område.

Så er det slik at det Nord universitet selv har meldt om, er at fra 2019 har de ikke tatt opp studenter på heltid på Nesna, men har nettopp den typen desentraliserte, samlingsbaserte utdanninger. Jeg tror det er mye potensial for distriktene våre også her.

Så må kommunene som har behov for kvalifisert arbeidskraft, også være offensive og få tak i de nye lærerne som uteksamineres f.eks. fra Universitet i Tromsø og Nord universitet.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Jeg mener at det statsråden sier, er direkte feil med tanke på at all forskning viser at det er en nær sammenheng mellom hvor ungdom, og for så vidt også voksne, studerer og hvor de faktisk tar seg jobb etterpå.

Det er sånn at det å etablere lærerutdanninger som ligger utenfor et hovedcampus, medfører ekstra kostnader til både infrastruktur og personell. Likevel har ikke regjeringen valgt å finansiere det femte året på lærerutdanningen. Det å ha en desentralisert utdanning bidrar ikke minst til at folk tar en utdannelse uansett hvor de bor.

Hva tenker statsråden da å kunne gjøre med dette? Er det tenkbart å gjøre noe med opptakskravene, eller er det tenkbart å gjøre noe med finansieringen?

Statsråd Henrik Asheim []: Når det gjelder finansiering av det femte året i lærerutdanningen, er det rett og slett en saklig uenighet om hvorvidt man har gjort det eller ikke. Jeg mener vi har finansiert det femte året, dvs. at vi har finansiert de studentene som faktisk nå går det siste året, slik som vi lovet. Så er jeg klar over at en del institusjoner ønsker en annen ordning eller en bedre finansiering. Det har jeg stor respekt for, men jeg mener at vi har gjort det, ut fra hva vi faktisk lovet.

Det andre, som jeg vil advare mot, er å senke opptakskravene, for vi har nå sett at selv om det har vært noe nedgang i antall søkere, har det vært flere kvalifiserte søkere, altså de som oppfyller kravene. Jeg tror, eller jeg er ganske sikker på, at det er en sammenheng mellom hvilket faglig grunnlag du har når du går inn på et studium, og din evne til å fullføre og bestå det studiet. Vi så at stryktallene i f.eks. matematikk på lærerutdanningen før firerkravet ble innført, var skyhøye. Jeg er mer opptatt av å få flere lærere ferdig utdannet ut enn hvor mange som søker og ikke klarer å fullføre og bestå.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2, den ordinære spørretimen, avsluttet.

Referatsaker

Sak nr. 3 [11:38:32]

Referat

Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke. Møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 11.39.