Sverre Myrli (A) [10:06:11]: Ja det ligger til grunn. Men det nye nå med Wizz Air er at de flyr innenriksruter i Norge, mellom flyplasser i Norge. Det er noe nytt. Tidligere har de flydd mellom Norge og utenlandske destinasjoner. Det utfordrer oss på en helt spesiell måte. Jeg stilte spørsmål til samferdselsministeren om hva han vil gjøre med det faktum at Wizz Air nå vil inn i det norske flymarkedet. I en situasjon der de seriøse flyselskapene sliter, kommer altså de useriøse aktørene inn for fullt. Arbeiderpartiet har fremmet tolv forslag om en seriøs og bærekraftig luftfart. De ligger til behandling i Stortinget nå. Vi har bl.a. foreslått at flyselskapene skal ha faste stillinger med direkte ansettelser, at flyselskapene skal akseptere fagorganisering, og at det skal være såkalte hjemmebaseregler. Spørsmålet til samferdselsministeren blir da: Er dette forslag samferdselsministeren synes er interessante, og som han kunne tenke seg å se nærmere på?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:07:14]: Eg er open for å sjå på mange forslag, nettopp for å bevare eit seriøst arbeidsliv. Eg synest det har vore viktig at dei tiltaka me har komme med, har treft dei seriøse aktørane. I budsjettet for 2021 ligg det 2 mrd. kr til flyrutekjøp. Der har me moglegheit til å leggje inn vilkår som treffer dei seriøse, òg fordi det er den type aktørar me ønskjer, og som me meiner gjer luftfarten mest føreseieleg. Det er eg villig til å sjå på, og me er òg villige til å bruke det.

Men eg har lyst til å seie at det er ein forskjell, som representanten Myrli òg seier, på flyruter som går inn og ut av Noreg, og flyruter internt i Noreg. Eg vil òg seie at Wizz Air nok vil ha utfordringar med sin modell viss dei får for mykje innanlands flyging.

Sverre Myrli (A) [10:08:16]: Jeg har diskutert situasjonen i luftfarten med samferdselsministeren mange ganger. Det eneste tiltaket regjeringen har, og det eneste svaret vi får, er at regjeringen nå kjøper flere flytjenester fra SAS, Norwegian og Widerøe. Det er bra. Men det er jo et kortsiktig tiltak fordi vi er i en veldig spesiell situasjon på grunn av virusutbruddet. Det er jo ikke noe som løser de langsiktige utfordringene i luftfarten. Arbeiderpartiet har fremmet forslag, som ligger til behandling. SV har fremmet forslag, og Senterpartiet har fremmet forslag. Disse ligger nå til behandling i Stortinget.

Når opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag, f.eks. om tiltak for seriøsitet i landtransporten, har regjeringspartiene bare avvist forslagene uten videre. Det har ikke engang vært interessant å ha en dialog med opposisjonen om forslag. Er samferdselsministeren og regjeringspartiene nå interessert i en dialog med opposisjonen, så vi sammen kan få til noen kraftige tiltak for luftfarten?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:09:20]: Dei tiltaka me har kome med i luftfarten, har det vore brei einigheit om på Stortinget. Det var nettopp i samarbeid med Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet me landa den første luftfartspakken. Eg opplever òg at det har vore einigheit om prioriteringa vidare.

Det er ikkje berre flyrutekjøp me har kome med. Me har òg kome med ein stor kompensasjon til Avinor, som har gjort at me har halde så å seie alle flyplassar opne under denne tida. Når det gjeld dei me tok ned, var ikkje det på grunn av økonomi, men på grunn av kriseberedskap. Me har tatt bort avgiftene frå Avinor, noko som har gjort det betre for flyselskapa. Me har tatt bort moms. Me har òg sikra kompensasjon i FOT-rutetilbodet. Pakken i 2020 er på mellom 13 og 14 mrd. kr. Eg viser berre til lånegarantiordninga, som bl.a. har treft veldig godt for SAS, Norwegian og Widerøe. Så me har ei rekkje tiltak. Men det eg tenkjer me må vere forsiktige med, er å gå inn på enkeltselskap, som gjer at bl.a. kreditorar, eventuelt leasingselskap, ikkje er med på å ta sin del av ansvaret, for det er jo trass alt konkurranse her.

Sverre Myrli (A) [10:10:41]: Spørsmålene mine gjelder tiltak mot sosial dumping. Samferdselsministeren ramser opp krisetiltakene i den svært vanskelige situasjonen. Det er bra, men det er ikke svar på utfordringene i luftfarten på mer langsiktig basis.

Men vi kan gå over til jernbanesektoren, for også på jernbanen ser vi nå press på lønns- og arbeidsvilkår som en følge av regjeringens privatiserings- og konkurranseutsettingspolitikk. Tidligere i høst var jeg på besøk på Marienborg, jernbanens anlegg i Trondheim. Der traff jeg Wenche Bye, som er tillitsvalgt for renholderne på jernbanen, altså de som vasker togene. Samferdselsministeren har møtt Wenche Bye tidligere. Renholderne, de som vasker togene, ble oppsagt og måtte begynne i et nytt selskap til langt lavere lønn enn det de hadde tidligere. Hva er samferdselsministerens svar til Wenche Bye og renholderne på jernbanen, som har fått dårligere lønnsbetingelser?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:11:46]: For å avslutte runden om luftfarten: Alle dei tiltaka me har kome med, har treft det eg vil kalle dei seriøse aktørane innanfor luftfarten. Det synest eg har vore vellykka. Det har treft godt.

Når det gjeld jernbanen, har me hatt ei ny omorganisering av han. Det har ført til konkurranse. Eg trur ikkje at konkurranse er noko negativt for jernbanen. Eg trur at nettopp i sektorar som har konkurranse, får ein både innovasjon og ei utvikling som er veldig bra. Me veit at den konkurransen me har hatt, har gjort at me som samfunn, som fellesskap, har spart kanskje 12 mrd. kr berre på dei tre første avtalane. Det er pengar som me no kan bruke til å utvikle jernbanen, til å ta han inn i ei ny framtid. Det me har sett berre på dei ti siste åra, er at me har gått frå berre å ta vare på jernbanen til reelt sett å utvikle han. Det kjem først og fremst dei som jobbar i jernbanen, til gode.

Sverre Myrli (A) [10:12:50]: Poenget med spørretimen er at stortingsrepresentantene skal stille spørsmål, og så skal regjeringsmedlemmene svare, fortrinnsvis på det de får spørsmål om.

Jeg stilte et spørsmål om renholderne på jernbanen, som altså har gått ned i lønn, fått dårligere lønns- og arbeidsbetingelser – det til tross for at de partiene som har vedtatt den såkalte jernbanereformen, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, flere ganger sto opp og sa at ingen skulle miste jobben, og at ingen skulle få dårligere lønns- og arbeidsvilkår som en følge av jernbanereformen. Togrenholderne har fått dårligere lønnsvilkår. De har gått betraktelig ned i lønn og mistet rettigheter. Er det renholderne som ikke snakker sant, eller er det regjeringen og regjeringspartiene som ikke snakker sant?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:13:44]: Eg opplever at mitt førre svar var eit svar nettopp på den omorganiseringa me har innanfor jernbanen. Der har me sett i verk tre trafikkpakkar. Me har utsett den fjerde fordi me treng meir tid på grunn av covid-19. Det viser at dette ikkje er eit ideologisk prosjekt, men ein tanke om at me ønskjer å gjere det me meiner er best for landet.

Så har me lagt nokre føringar. Det er nokre arbeidsgrupper som får behalde jobben fullt ut i tråd med dei kriteria som blei lagde for både transportpakke 1, 2 og 3. Så er det nokre grupperingar som ikkje har følgt med ut frå dei vurderingane som er gjorde. Det er mitt svar på dette, at dette er ein sektor som opplever konkurranse, som opplever utvikling. Det er ikkje noko negativt for løns- og arbeidsvilkåra innanfor den sektoren. Eg trur det mest krevjande for jernbanesektoren hadde vore dersom me hadde valt å ikkje prioritere han.

Øystein Langholm Hansen (A) [10:15:11]: I en helt fersk rapport om drosjenæringen, som er utarbeidet av TØI og Fafo, og som ble publisert denne måneden, kan vi lese hva drosjesjåførene sier:

«Servicen og stoltheten av å drive et respektert yrke vil bli totalt fraværende (…).»

Videre peker flere løyvehavere på

«(…) endringene i måten drosjeyrket har blitt forstått og omtalt i Norge, fra å være en jobb som ga både stabil inntekt og status, til å ikke lenger bli sett på som en «ordentlig» jobb».

Dette har også undertegnede fått bekreftet i samtaler når jeg tar drosje til og fra flyplassen i Stavanger.

Jeg lurer på om statsråden kan fortelle disse sjåførene som kjører meg, om liberaliseringen i drosjenæringen vil bidra til eller motarbeide sosial dumping i denne næringen?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:16:11]: Eg trur at effektane av denne nyreguleringa me har innanfor drosjenæringa, er det for tidleg å seie noko om enno. Det har vore 25 dagar med ei ny reform. Me valde å utsetje reforma frå 1. juli til 1. november på grunn av covid-19-situasjonen.

Me skal vere klar over at her ligg det òg verkemiddel til fylka til å skape einerettar til å leggje føringar om kva tilbod dei ønskjer, og til å leggje inn kontaktar. Den dialogen eg har hatt med fylka om dette, viser at det nok er mange som no ventar og ser på korleis den nye marknaden fungerer, før dei tar stilling til kor aktivt dei skal bruke dei mange moglegheitene som ligg i denne drosjereguleringa.

Så skal me òg vere klar over at me vidarefører krav om drosjeløyve. Me innfører eit fagkomptansekrav for førarar av drosje. Eg trur ikkje me kan seie at den norske reguleringa er direkte lik den dei har i dei andre nordiske landa.

Øystein Langholm Hansen (A) [10:17:15]: Jeg lurte på om statsråden kunne fortelle sjåførene mine om liberaliseringen ville bidra til eller motarbeide sosial dumping.

Når det gjelder eneretten, gjelder den ute i kommuner som innfører den. Men de sjåførene som kjører meg, er i Stavanger by, og de vil ikke bli omfattet av en enerett uansett. Det er søkt om mange hundre løyver bare de første dagene. Så her kommer det nok til å komme inn mange nye sjåfører når det nå i tillegg er en intensjon om å fjerne taksameteret. Vil dette bidra til eller vil det motvirke sosial dumping i drosjenæringen?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:18:13]: Det er slik at dette er ei nyregulering. Ein snakkar om sosial dumping her. Me får ein konkurranse i ein marknad som også har hatt konkurranse tidlegare. Me veit at ESA var tydeleg på at den reguleringa me hadde, måtte me gjere noko med uansett. Me veit at innovasjon og fornying kjem til å prege denne næringa. Det trur eg drosjesjåførar hadde mått halde seg til uansett.

Me er opptatt av at dette skal vere eit godt og velfungerande yrke. Det må me følgje med på når me skal sjå på korleis denne reguleringa fungerer, at dette kan vere ein god arbeidsplass. Men det er ikkje noko som ligg til grunn for at denne reguleringa vil føre til sosial dumping.

Ja, det kjem til å bli konkurranse i ein marknad som òg har hatt konkurranse tidlegare. No blir det ein annan konkurranse.

Eg skal ha eit møte med drosjenæringa i morgon. Eg følgjer utviklinga tett, òg for å sjå om det er behov for justeringar. Men no har denne reguleringa fungert i 25 dagar.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:19:32]: Det etableres ulike selskapskonstruksjoner som gjør at det reelle arbeidsgiveransvaret nå blir uklart i norsk arbeidsliv. Det skaper utrygghet for arbeidsfolk. Wizz Air benytter seg av Den europeiske unions utsendingsdirektiv, slik at flymannskaper fra Polen plasseres i Trondheim og Oslo for å bemanne de flyene som er der, og besetningen er i Norge i maks tre måneder av gangen. For disse flybesetningene gjelder etter Senterpartiets vurdering norsk arbeidsmiljølov, men Wizz Air utnytter en gråsone i loven for å svekke den norske arbeidslivsmodellen. Det er etter Senterpartiets vurdering derfor behov for et tillegg i arbeidsmiljøloven, en gjennomskjæringsregel etter mønster fra skatteloven. Det skal være sånn at når en virksomhet benytter seg av arbeidskraft som ikke har status som arbeidstakere, skal den som utfører arbeidet, regnes som arbeidstaker – altså hvis forholdet tilsier at formålet helt eller delvis har vært å omgå det vernet en arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven.

Vil statsråden ta initiativ til at en slik lovforbedring blir satt i gang ut fra erfaringene med Wizz Air, overfor eksempelvis et selskap som statsministeren ønsker å boikotte?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:20:40]: Eg skal vere forsiktig med å seie noko direkte om arbeidsmiljølova, men når det gjeld EØS-avtalen, trur eg me alle er glade for han i desse dagar. Han er med på sikre oss vaksinemoglegheiter i 2021. Det trur eg me alle er takknemlege for, og me ser den store fordelen. Han gir òg nokre føringar for konkurranse som me tar omsyn til. Men eg trur nok det er viktig at me gjer det me kan for å sikre eit respektabelt og verdig arbeidsliv.

Som eg har sagt: Når det gjeld luftfart, er det nokre bekymringsverdige vilkår i selskap som Wizz Air. At dei har moglegheiter når det gjeld inn- og utflygingar til og frå Noreg er éin ting, men viss dei baserer seg på ein modell med betydeleg innanriksflyging, vil dei måtte ta omsyn til det. Me har òg moglegheit, i dei vilkåra me set for bl.a. flyrutekjøp, til å seie noko om kva standard og kvalitet me ønskjer oss av dei selskapa som får dei tilboda.

Arne Nævra (SV) [10:21:56]: Lufta er for alle, sa vi i en gammel barnelek en gang. Dette er åpenbart en følge av den EØS-avtalen vi har undertegnet, og som også statsråden henviser til. Så ser vi altså at Wizz Air kommer inn på det norske markedet. De ser markedet ligge der, de ser muligheter når andre selskaper ligger nede med knekt rygg. Markedet er åpent. De har en priskrig nå, en prisdumping for å komme inn med sosial dumping. Vi ser at til og med statsministeren snur ryggen til det nye selskapet og ikke vil bruke det fordi det ikke følger norsk arbeidsrettslovgiving. Da er rett og slett mitt konkrete spørsmål til statsråden:

Er vi bundet på hender og føtter av EØS-reglementet, slik at vi sjøl ikke er herre over dem som skal kjøre kabotasje i luftfarten? Er det slik, eller ser statsråden noe som helst verktøy for å stanse et selskap vi ikke ønsker?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:22:57]: Den problemstillinga representanten Nævra tar opp her, meiner eg er viktig. Eg meiner òg at det er Konkurransetilsynet som har jobben med å følgje den delen av marknaden, ikkje minst òg at ein ikkje utnyttar den heilt spesielle situasjonen me har no, med bl.a. prisdumping. Me har sett at nokre andre land har gjort tiltak. Den myndigheita ligg til Konkurransetilsynet, og næringsministeren og eg vurderer å sende ein førespurnad til dei for å følgje utviklinga på dette området. Det er fordi me er opptatt av å ha ein god og velfungerande konkurransemarknad, men at ein ikkje skal kunne utnytte den heilt spesielle situasjonen som er no.

Generelt er det slik at viss ein er ein liten aktør, har ein fleire og større moglegheiter til å bruke pris. Er ein ein stor og dominerande aktør, har ein færre moglegheiter til å bruke det verkemiddelet.

Bjørnar Moxnes (R) [10:24:07]: I 2018 sikret Hareide flertall for et Rødt-forslag om tiltak for å få flere fagorganisert, som anerkjennelse av verdien av fagbevegelsen. Det var et brudd med plattformen til regjeringen han nå selv sitter i. Så har Wizz Air, som vi vet, kalt seg et flyselskap uten fagforeninger. I dag leser vi at de leier inn mye av personalet gjennom bemanningsselskap, som verken gir pensjon, forsikringer eller sykelønn. Man kan miste jobben på dagen. Disse selskapene hører ikke hjemme i det norske arbeidslivet, mener vi, og vi lurer på om Hareide vil kalle inn Wizz Air på teppet for å forsikre seg om at de vil respektere den norske modellen og også tillate at ansatte kan organisere seg og få tariffavtale. Og ikke minst: Hva vil statsråd Hareide gjøre hvis det viser seg at Wizz Air ikke etterlever dette?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:25:00]: Eg vil først berre kommentere representantforslaget som representanten Moxnes viser til. Eg meiner det er eit godt forslag. Det viser kor viktig det er med fagorganiserte. Eg tenkjer at det dei fagorganiserte har gjort for oppbygginga av Noreg, har ein utruleg verdi, og me veit at nettopp det næringslivet som samarbeider godt med dei fagorganiserte, opplever ein stor og positiv vekst. Det meiner eg er bra.

Eg vil gjerne ta kontakt med Wizz Air og seie kva som er forventninga mi til dei – og òg vere tydeleg på kva som er den norske modellen, og at me meiner han er veldig bra.

Eg må òg halde meg til konkurranseregelverket slik det ligg føre, det må me alle, men me må utnytte handlingsrommet til å følgje opp den norske modellen. Det opplever eg at det er eit breitt fleirtal i denne salen som ønskjer.

Bjørnar Moxnes (R) [10:26:02]: Det er godt å høre at Hareide vil ta kontakt med Wizz Air. Så er spørsmålet om statsråden har noe ris bak speilet, eller om EØS-avtalen gjør det umulig for norske politikere faktisk å sørge for at man etterlever det som er spillereglene i norsk arbeidsliv så lenge det er en del av EØS-avtalen.

Et annet område der staten dessverre kanskje ikke gjør jobben sin når det gjelder å begrense sosial dumping, er det som skjer gjennom Bring Trucking, som er en del av Bring-konsernet, og som eies av Posten Norge og dermed av den norske staten. Nylig tapte en rumensk lastebilsjåfør i den danske retten mot norske Bring Trucking. Han fikk slovakisk lønn, men kjørte for det meste Brings lastebiler i Skandinavia. Bring har lagt sitt hovedkontor til Slovakia, derfor har Bring gitt sjåføren slovakisk lønn, selv om han altså er fra Romania og har kjørt bil i Skandinavia.

Synes statsråd Hareide det er greit at statseide norske konsern på denne måten driver sosial dumping i andre land?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:27:06]: Dette handlar i realiteten om kvar selskapa er etablerte, og kvar dei er. Eg trur me skal vite at er eit selskap etablert i eit land, må dei òg halde seg til den typen løns- og arbeidsvilkår som er i det landet. Her viser representanten Moxnes til Skandinavia, men me veit at viss ein er i Noreg, er etablert i Noreg, har hovudkontor i Noreg og køyrer i Noreg, må ein òg halde seg til den typen løns- og arbeidsvilkår som er her. Det trur eg er den ryddige og gode måten å gjere dette på.

Eg kjenner ikkje den konkrete saka som representanten Moxnes viser til, så eg skal ikkje uttale meg spesielt om den.

Bård Hoksrud (FrP) [10:32:10]: Jeg opplever at samferdselsministeren prøver å snakke bort realiteten, at det er mindre penger til veiformål med det framlegget som regjeringen nå kom med. Det betyr at Stangeland Maskin AS og Risa AS i Rogaland permitterer 140 ansatte. Entreprenørselskapet Isachsen Anlegg varslet nylig at de kommer til å nedbemanne med 100 stillinger, bl.a. som følge av svikt i ordretilgang og at etter at koronapandemien slo til i mars har situasjonen vært krevende grunnet lav oppdragsmengde. Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg er redd for at tusenvis av arbeidsplasser kan forsvinne. Dette skjer nå.

Jeg vil minne ministeren om å vurdere mer kraftfulle tiltak før vi ser enda flere nedbemanninger. Det er altså ingen solskinnshistorie, slik samferdselsministeren sier det er, på veisiden. Det kunne vært fristende å spørre ministeren om han har noe han vil si til de mange som nå går ut i arbeidsledighet og permisjon fordi regjeringen har satt bremsene på for fullt for bevilgninger til veiområdet og asfaltering. Bransjen trenger positive nyheter og full gass – ikke full stopp.

Statsråd Knut Arild Hareide [10:33:17]: Eg vil seie at det representanten Hoksrud seier, er riktig. Nettopp på vegsida er det ei utflating. Det er inga ny satsing i det budsjettet som regjeringa la fram i oktober på veg, men det kjem fullt og heilt av den enorme satsinga som ligg på område me allereie er forplikta på – jernbane og byvekst. Me har òg kome med tiltak i løpet av 2020, ekstraordinære tiltak som treffer både riksvegformål og fylkesvegformål. Det er altså snakk om nye milliardbeløp. Og sjølvsagt gjer me dette fordi me ønskjer å ha anleggsbransjen i gang. Det er særdeles viktig. Men det budsjettet totalt sett er altså på over 80 mrd. kr – 81,4 mrd. kr akkurat no. Det er altså 7,2 mrd. kr meir enn det var etter saldert budsjett 2020.

Morten Stordalen (FrP) [10:34:33]: Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg er nå enig med Fremskrittspartiet i at det trengs en ekstra asfaltmilliard. En milliard ekstra til asfalt tilsvarer om lag 1 000 arbeidsplasser og vil bety ca. 1 800 km fylkesvei. Det betyr, for å illustrere det, avstanden i luftlinje fra Lindesnes til Nordkapp. Det har vært kjent siden koronatiltakene i mars at det er et stort behov, og at det vil bli utfordringer i flere næringer – også denne. Spørsmålet blir da: Var ikke samferdselsministeren til stede under regjeringens budsjettforhandlinger, eller var ikke samferdselsministeren så opptatt av vei?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:35:11]: Eg har aldri noko mot å få ein ekstra asfaltmilliard. Det tenkjer eg kan vere god prioritering av pengar. Det eg ikkje er villig til, er å byggje ned prosjekt me er i gang med. Eg meiner at uavhengig av kva tid ein kjem inn for å styre eit departement, må ein ta ansvar for det som ligg der frå tidlegare. Da var eg opptatt av å få fullført det arbeidet som låg der på jernbane, sjølv om kostnadsoverskridingane kom. Når det med byane er inngått byvekstavtalar, på viktige prosjekt for kollektiv, gang og sykkel, må me følgje opp det. Det er altså ei gigantisk satsing på jernbane no og på samferdsel totalt sett, men den auken er rett nok kome på nettopp byvekstavtalar, vedlikehald og jernbane og ikkje i så stor grad på veg.

Kirsti Leirtrø (A) [10:36:22]: Anleggsbransjen forventer en investeringsnedgang på vel 100 mrd. kr de neste to årene, og de er bekymret. Kommuner og fylkeskommuner reduserer nå sine investeringer. Statens vegvesen står overfor en storstilt omorganisering. Samtidig øker utenlandske entreprenører sin andel av store samferdselsprosjekt. Selv om anleggsbransjen har fått noen tiltakspakker, går det for seint med utlysning av prosjekt, og de er for få, sier de. Anleggsbransjen ber ikke om økonomisk støtte, men om oppdrag.

Hvilke tiltak vil regjeringen gjøre for å trygge norsk anleggsbransje de neste årene, sett i lys av dette her?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:37:16]: Eg trur nettopp den type nyheiter som kom før helga, om at me set i gang Rogfast, eit prosjekt som er på 25 mrd. kr – eg ser kor fornøgd bl.a. anleggsbransjen i Rogalands-området var med nettopp det tiltaket – har stor betydning. Det at me kjem i gang med store arbeid som me veit me skal gjere, er noko av det viktigaste me kan gjere.

Representanten Leirtrø tar òg opp dette med utanlandske aktørar, men eg har lyst til å seie at tala er ganske gode for dei norskinvolverte entreprenørane. I dei siste tala me har, er det altså sånn at me har opp mot over 90 pst. som er norske entreprenørar, og det er relativt sett gode tal. Me ønskjer heller ikkje ein marknad med berre norske, me ønskjer òg å ha nokon utanlandske inn, men det er viktig at me gjer det me kan for å få dei store prosjekta i gang.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:38:31]: For Senterpartiet er det viktig å sikre aktivitet og vekst i hele landet. Som det er sagt tidligere, er vedlikeholdsetterslepet bare i statlig og fylkeskommunal samferdselsinfrastruktur nå på 100 mrd. kr.

Det er god plass i ordrebøkene, sier entreprenørene, og dersom kapasiteten skal bygges ned, vil oppdragsgiverne betale ekstra for å bygge opp kapasiteten etter krisen. Det er kapasitet hos byggherrene også til å iverksette mer arbeid. Bane NOR sier f.eks. at de kan øke fornying på jernbanen med 1,7 mrd. kr i forhold til avsatt beløp i neste års budsjett. Vi har kapasitet til å iverksette flere tiltak, sier både kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen.

Nå trengs det altså en motkonjunkturpolitikk. Kapasiteten er der hos byggherrer og entreprenører, og det er et skrikende behov for vedlikehold, samtidig som staten betaler store summer til folk som er i permisjon. Hvorfor sitter regjeringen på gjerdet istedenfor å iverksette tiltak for å få folk i arbeid og få gjort unna sårt tiltrengt vedlikehold i hele landet?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:39:36]: Det er jo det motsette me har gjort. Me har gjort det me kunne for å halde aktiviteten oppe under koronatida. Det har vore krevjande med den smittevernsituasjonen me har hatt, med det smittevernregelverket me har hatt. Me har sett at så å seie alle jernbane- og vegprosjekt har gått vidare. Det har vore bra for bygge- og anleggsbransjen. I tillegg til dei budsjetta me har hatt, har me kome med nettopp vedlikehaldsmidlar på riksveg og på fylkesveg, og med det budsjettet som ligg no, vil vedlikehaldsetterslepet på riksvegane gå ned i 2021.

Så veit me at me har ei relativt stor utfordring med vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane. Det meiner eg er eit spørsmål me må adressere i Nasjonal transportplan, men òg her har me allereie denne hausten kome med fleire nye hundre millionar, nettopp for å gi moglegheit til å ta ned etterslepet på fylkesvegane.

Siv Mossleth (Sp) [10:44:59]: Den store økningen til jernbanen er stort sett store kostnadsoverskridelser.

Kost–nytte-beregninger gjør at veier med mye persontransport prioriteres framfor veier med viktig næringstransport. Hvis vi skal telle hoder og kortere reisetid på firefelten, må vi også telle fiskehoder og forsinkelser på varetransporten. Verditap på grunn av forsinkelser på vei teller ikke. Godsforsinkelser på nesten 4 000 timer bare på E10 Bjørnfjell vinteren 2019 kommer ikke med i kost–nytte-beregningene, og pasientene i Finnmark kan oppleve at en MR-undersøkelse på 15 minutter krever en reisevei på 16,5 timer. Ser ikke ministeren at dette er urettferdig og gjør det ekstra vanskelig for folk og næringsliv i distriktene?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:45:58]: Eg trur dei samfunnsøkonomiske vurderingane til prosjekta er nyttige, men dei er ikkje det me kan sjå på fullt og heilt, aleine. Me er nøydde til å sjå det i eit heilskapsperspektiv, og det synest eg det er viktig at me politikarar gjer.

Det er sånn at akkurat no er det bygd ut vegprosjekt i heile landet. Eit av dei tiltaka som verkeleg har gjort at me no har fått bygd nye vegprosjekt, er Nye Vegar, som har greidd å redusere kostnadene på dei vegprosjekta dei har fått, og som har greidd å auke nytta. Men det er det ikkje berre Nye Vegar som har gjort. Det har òg Statens vegvesen gjort med sitt arbeid i Nordland. Der synest eg dei går føre. Med det arbeidet dei har gjort på E16 Filefjell, har dei òg greidd å gjere det same. Det er vegar som så absolutt pregar Distrikts-Noreg. Så vil det alltid vere eit større behov, men ingen kan ta frå nokon at det er bygd meir veg desse sju åra enn det er gjort på lang, lang tid i Noreg.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:47:25]: Senterpartiet vil ha et bedre og rimeligere ekspressbusstilbud i hele landet. Alle sosiale rabatter til barn, studenter og eldre må dekkes av selskapene selv, men staten betaler rabatter på togbilletter. Dette er tatt opp mange ganger før. Busselskapene er stemoderlig behandlet over lang tid. 24 ekspressbussruter er lagt ned siden 2012, mange av dem, nesten alle, før koronaen.

Da de første krisepakkene for næringslivet kom i mars, var ikke ekspressbussene omfattet av denne ordningen, men ble bedt om å nytte seg av kontantstøtteordningen. I juli vedtok regjeringen å bevilge 100 mill. kr til kommersielle bussruter, og i forrige uke ble ordningen forlenget inn i 2021. Likevel står mange aktører igjen uten å ha mottatt en krone. Mange av busselskapene i distriktet som driver innenfor både rutetransport og reiseliv, ble rammet dobbelt av koronapandemien. Når selskapene nå har gått flere måneder uten utbetaling, forsvinner de fra markedet, og det er nok en gang distriktene som blør. Hva har statsråden tenkt å gjøre med det?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:48:32]: Eg deler den bekymringa som representanten Fasteraune tar opp her. Ekspressbussrutene betyr veldig mykje for Distrikts-Noreg. Derfor kom me med ordninga på 100 mill. kr, som skulle vere eit bøtande tiltak. Her seier eg meg lei for at den ordninga blei gjennomført på ein måte der me ikkje fullt ut hadde kjennskap til rutene, og ein del blei ekskluderte i den første ordninga som me fekk ESA-godkjent. Derfor har me gjort eit nytt arbeid, og me ber no om òg å få det ESA-godkjent, sånn at me kan få utbetalt dei 100 mill. kr. Det burde sjølvsagt ha skjedd tidlegare, men me håpar at det kan skje så snart som mogleg, sånn at den ordninga treffer desse bussrutene. Så har me òg nye 100 mill. kr for første halvår i 2021. Eg trur at når me får desse ordningane sette i verk, vil det vere eit veldig godt tiltak nettopp for å sikre ekspressbussrutene. Det skulle veldig gjerne ha skjedd før, med det har dessverre ikkje vist seg å vere mogleg.

Willfred Nordlund (Sp) [10:49:44]: Luftfarten er viktig, og i Distrikts-Norge er det sånn at kortbanenettet og det tilbudet som gis av de små flyene, er livsnødvendig for mange. Det kan være et være eller ikke være for en småbedrift, det kan være det som gjør at du får tatt den undersøkelsen på sykehuset som berger livet ditt, og det kan være det som gjør at du får besøkt dine besteforeldre eller mor og far når tiden ikke strekker til. Det binder rett og slett landet sammen.

Det er stor forskjell på hvilken andel av passasjerinntekten de ulike fylkene og regionene har, og hvordan staten betaler sin andel. Spørsmålet blir egentlig da om samferdselsministeren kan garantere at høyreregjeringen vil sørge for at flytilbudet i distriktene vil overleve og få tilstrekkelig med penger til å holde prisene nede, nå når ansvaret skal flyttes over fra staten til fylkene, i det som ser ut til å bli en langvarig krise for luftfarten. Vurderer statsråden å utsette det hele?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:50:48]: Eg kan svare ja på spørsmålet om at eg kan garantere eit godt flytilbod òg i Distrikts-Noreg. Det er fordi flytilbodet her er kollektivtransporten. Det er heilt nødvendig at me lykkast med det. Men mitt ønske er at me skal gjennomføre den endringa frå 1. april 2022, slik me har lova fylka.

Eg opplever òg at fylka jobbar veldig godt med å overta flyrutene, og eg trur det er rett at me gjennomfører det. Det er òg relativt sett lang tid til, det er nesten eitt og eit halvt år fram i tid, og eg håpar me har ein annan koronasituasjon i 2022 enn det me nå har hausten 2020.

Men det er viktig at me gjer fylka i stand til det. Eg har hatt møte med mange av fylka. Eg opplever at dei er klare til denne oppgåva, og at dei nettopp er bevisste på å sikre eit godt flytilbod. Det blir det min jobb å følgje opp fram til 1. april 2022.

Audun Lysbakken (SV) [10:55:10]: Jeg registrerte at statsråden hadde nesten 50 sekunder igjen av taletiden, men allikevel ikke svarte på mitt spørsmål. Det må jo bety at hun ikke har noe svar annet enn at de miljøfaglige anbefalingene når det gjelder sårbare områder, ikke betyr noe for denne regjeringen. Men det er også et svar.

La meg da spørre om noe annet. SV har ikke satt noen sluttdato for norsk oljenæring, men vi er opptatt av at vi ikke skal ha en naiv politikk. Vi skal ha en politikk som tar inn over seg at etterspørselen etter fossil energi vil gå ned, og at vi skal ha et karbonnøytralt samfunn på et tidspunkt da mange av de oljelisensene vi her diskuterer, fortsatt vil være i drift. Da er spørsmålet om regjeringens politikk henger sammen, eller om en tar altfor stor risiko – ikke bare med klimaet, men med penger – for hvis vi nå bruker av fellesskapets midler til å subsidiere leting etter olje og gass som vi ikke kommer til å kunne utvinne i framtiden, er det også et økonomisk tapsprosjekt. Miljødirektoratet anbefalte regjeringen å gjennomføre en økonomisk risikoanalyse. Hvorfor har regjeringen heller ikke fulgt det rådet?

Statsråd Tina Bru [10:56:17]: Til det første: Jeg er ikke enig i at jeg ikke svarte på spørsmålet. Det var nettopp det jeg gjorde da jeg viste til rammene som er satt i forvaltningsplanen. En viktig del av diskusjonen da vi behandlet forvaltningsplanen, var jo det miljømessige aspektet: Hva slags hensyn skal man ta i hvilke områder? Et resultat av behandlingen av forvaltningsplanen i Stortinget var også at iskanten ble flyttet sørover etter forslag fra regjeringspartiene. Så at vi ikke også lytter til miljøfaglige råd, og at vi ikke veier det inn i hensyn når vi skal sette rammene for petroleumspolitikken, er jeg ikke enig i, og det mener jeg at jeg svarte på.

Så stiller representanten spørsmål om klimarisiko. Jeg er helt enig i at det også er noe vi må være oppmerksom på i Norge, men det er etter mitt syn ikke meningsfullt å gjøre en slik vurdering i en konsesjonsrunde. Konsesjonsrunder handler om at man skal tilgjengeliggjøre arealer for leting. Hvorvidt et funn er drivverdig innenfor de rammene som vi forventer fremover når det gjelder oljepris, klimaregime osv., er avgjørelser som må tas i forbindelse med at man faktisk prøver å bygge ut et funn. Da vil også selskapene regne på nettopp dette. Selskapene tar hensyn til klimarisiko i sine planer.

Lars Haltbrekken (SV) [10:57:35]: Jeg vil gå tilbake til det første spørsmålet som representanten Lysbakken stilte. Statsråden viser i sitt svar til at Stortinget har åpnet disse områdene for oljeboring, men det er jo ikke sånn at Stortinget har sagt at det skal bores overalt, hele tiden, i alle disse områdene. Selv ikke stortingsflertallet har vært så uansvarlig. Det er tradisjon for at regjeringen i forbindelse med enhver konsesjonsrunde som skal lyses ut, gjennomfører en høringsrunde. I de høringsrundene kommer det innspill fra regjeringens egne miljøfaglige etater. Konklusjonen er at regjeringen har overkjørt de miljøfaglige etatenes advarsler mot oljeboring i samtlige av de sårbare havområdene.

Spørsmålet som står ubesvart, er: Hvordan kan regjeringen tillate en så totalt uansvarlig oljepolitikk?

Statsråd Tina Bru [10:58:49]: Representanten sier at greit, Stortinget har satt rammene, men det betyr ikke at vi skal legge opp til at det skal bores overalt hele tiden. Nei, det er heller ikke det vi gjør. Dette er en konsesjonsrunde hvor vi har lyst ut områder. Så er det opp til selskapene å finne ut om de finner de områdene attraktive eller ikke. Det betyr ikke at det vil bores overalt i samtlige områder hele tiden. Det er to veldig forskjellige ting.

Jeg mener at vi trenger å opprettholde aktiviteten i det som er Norges viktigste og største næring. Vi trenger at det finnes mer. Vi trenger at det bygges ut gode, robuste funn i en fremtid hvor vi vet at også produksjonen på sokkelen er dalende. Så er selvfølgelig det miljøfaglige aspektet viktig. Derfor er det gode prosesser på dette i forkant, når man setter rammene i forvaltningsplanen, men det er opp til politikerne å avveie hensynene. Det er det Stortinget har gjort da de satte rammene for hvor vi kan ha aktivitet innenfor akseptable rammer, også av hensyn til miljøet.

Lars Haltbrekken (SV) [10:59:46]: Jeg registrerer at vi fortsatt ikke får svar på spørsmålet om hvorfor man har overkjørt samtlige av de miljøfaglige advarslene, men la meg stille et annet spørsmål.

Oljefeltene i 25. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om noen år. De vil være i drift forbi 2050 – et år da verden må ha netto null i utslipp om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen. Synes statsråden det er smart å sende ut den største utlysningen noensinne, sette i gang storstilt ny olje- og gassproduksjon, samtidig som verden skal gjøre seg uavhengig av fossil energi? Har statsråden noe anslag på hvor store utslipp 25. konsesjonsrunde vil forårsake både her i Norge og globalt?

Statsråd Tina Bru [11:00:37]: Jeg vil gjenta at jeg har svart på spørsmålet. Vi har tatt hensyn også til miljøfaglige råd. Vi har flyttet iskanten sørover – bare så det er sagt.

Jeg vet at jeg og representanten er uenige om fremtiden for en norsk olje- og gassnæring og hvorvidt det er rom for den i den fremtiden vi skal inn i, også med tanke på klimagassreduksjoner. Jeg støtter helhjertet opp om målene i Parisavtalen. Verden må gå i den retningen. Akkurat som alle andre land må gjøre det, må også Norge gjøre det. Derfor fører vi en offensiv klimapolitikk for å få det til. Men selv i det bildet kommer det til å være behov for noe olje og gass, kanskje på andre områder enn der vi i hovedsak bruker det nå, og det vil være mindre enn i dag. Men jeg synes det er litt meningsløst at ikke Norge skal kunne være med og levere det behovet som vil være der, så lenge etterspørselen er der, når vi tross alt gjør det med veldig lave utslipp og med strenge krav med hensyn til miljøet. For det kommer til å skje uansett. Det kommer til å være noe behov. Vi har store ambisjoner for å kutte utslippene på norsk sokkel. Det har også bransjen, og da mener jeg at så lenge etterspørselen er der, er det naturlig at vi også er med og fyller det tilbudet.

Lars Haltbrekken (SV) [11:01:40]: I vår ble Stortinget opplyst om at de midlertidige endringene i oljeskatten ville koste staten om lag 8 mrd. kr. I en ny artikkel skrevet av professor ved Universitetet i Oslo, Diderik Lund, kommer det derimot fram at denne regningen ikke inkluderer kostnaden ved prosjekter som var ulønnsomme før skatteendringen ble gjennomført, men som nå har blitt lønnsomme på grunn av denne endringen. Diderik Lund anslår at kostnadene kan ligge på flere titalls milliarder kroner.

Jeg vil spørre statsråden: Hva er de totale anslagene på de oljeskatteendringene som ble gjort i Stortinget før sommeren? Hva vil det koste oss, og hvorfor har ikke slike tall som Diderik Lund kommer med, vært forelagt Stortinget tidligere?

Statsråd Tina Bru [11:02:43]: De tiltakene som ble vedtatt av Stortinget før sommeren, var en avgrenset og midlertidig ordning for å stimulere til aktivitet midt i en pandemi som rammet hele den norske økonomien hardt, og særlig olje- og gassbransjen, hvor alt stoppet opp. Vi sto i en situasjon hvor det var en risiko for at gode, robuste prosjekter, som til dels trenger en ganske lav oljepris for å være lønnsomme, ville blitt skjøvet ut i tid eller i verste fall ikke blitt gjennomført. Det mente Stortinget ikke burde skje. Det er jeg enig i, og jeg er glad for at Stortinget kom frem til den enigheten.

Akkurat hvordan dette vil ende til slutt, avhenger også av hvilke prosjekter som selskapene klarer å modne frem. Det er de som må komme med utbyggingsplanene, og så skal de godkjennes av myndighetene, som normalt. Vi er opptatt av at også de prosjektene som kommer som en følge av denne pakken, er robuste, gode prosjekter. Det har jeg tro på at de kommer til være. Jeg registrerer også at pakkene allerede har gitt god effekt gjennom det vi ser av gode prosjekter som vi forventet ville komme, som nå kommer som planlagt. Det er godt for arbeidsplassene, og det er godt for verdiskapingen i Norge.

Anniken Huitfeldt (A) [11:07:31]: Denne regjeringa er opptatt av å føre en balansert Midtøsten-politikk, men Granavolden-erklæringen i 2019 ble omtalt av Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle som «et solid skulderklapp til Benjamin Netanyahus kompromissløse Israel». Nå har Høyre nylig lagt fram forslag til nytt partiprogram. Her står det ingenting om balanse, men samarbeid med Israel er trukket fram som en særskilt ambisjon. Det er i og for seg bra, men kontrasten er ganske tydelig når det ikke står et eneste ord om støtte til palestinerne. Det eneste som står om palestinerne, er en opplisting av kriterier for å frata palestinske institusjoner støtte. Hvordan er det mulig å forstå Høyres nye programforslag som noe annet enn et linjeskifte i Høyres Midtøsten-politikk?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:08:30]: Et programforslag er, som representanten godt vet, ikke et vedtatt program eller en vedtatt politikk for et parti.

Vi opprettholder en veldig tydelig og fast linje i Midtøsten-politikken. Den er balansert, og der er vi også opptatt av å kunne spille en aktiv rolle i diskusjonen om å kunne gjenoppta fredssamtaler mellom israelere og palestinere.

Jeg har de siste to ukene hatt samtaler med både den palestinske statsministeren og den israelske utenriksministeren. Vi har vært veldig aktive for å bidra til at de to skal gjenoppta samarbeidet om både sikkerhet og det at palestinerne skal ta imot de pengene Israel samler inn på vegne av palestinerne, for det har også bidratt til at palestinerne har hatt en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Vi opplever at det er stor anerkjennelse for Norges rolle fra begge parter, også fra USAs side gjennom vekslende amerikanske administrasjoner. Det er viktig for både å kunne ivareta bidraget til en tostatsløsning og å kunne håndtere den humanitære situasjonen.

Anniken Huitfeldt (A) [11:09:37]: Når utenriksministeren så klart uttrykker at dette er et forslag, hører jeg og leser jeg det sånn at hun vil bidra til å endre Høyres programtekst. Alle som har jobbet med Midtøsten, vet at ordbruk, detaljer og nyanser er ganske viktig. Samarbeidet med Israel har mye for seg, men det står altså ikke ett ord om ulovlig okkupasjon, all den tid vi vet at Israels politikk har endret seg mye de siste årene. Jeg mener at Høyres partiprogram sender et veldig viktig signal når det skrives slik det gjør. Hvis vi sammenlikner det som står i programmet for inneværende stortingsperiode, med det som står i neste program, mener jeg veldig klart at balansen forrykkes. Det sender et signal når Høyre i det nye partiprogrammet velger å trekke fram samarbeidet med akkurat Israel, som det eneste landet utenfor Europa og USA.

Hva er grunnlaget, mener utenriksministeren, for at Høyres programkomité har endret programformulering?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:10:34]: Det spørsmålet ville jeg kanskje ha rettet til Høyres programkomité. Men realiteten er akkurat den samme: Vår Midtøsten-politikk ligger fast. Den er balansert. Jeg er også glad for at representanten Huitfeldt trekker fram viktigheten av å samarbeide med Israel. Vi har et godt samarbeid på flere områder, som ikke dreier seg om Midtøsten-konflikten, men bl.a. om helseteknologi, som er et område i vekst, og der Israel også har teknologi som er viktig for både Norge og andre land.

Jeg er også veldig opptatt av at den balanserte holdningen vi har i Midtøsten-spørsmål, gjelder kritikk på begge sider. Vi har kritisert palestinerne for at de nektet å ta imot penger israelerne har samlet inn på deres vegne, fordi det har bidratt til en ytterligere forsterket økonomisk sårbarhet for palestinerne. Vi har på tilsvarende måte kritisert israelerne skarpt for både bosettingspolitikken og anneksjonsplanene. Denne linja er gjenkjennelig, og den ligger fast.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:11:53]: Det er underlig å høre denne stakkarsliggjøringen av palestinerne. Man skulle tro de var mennesker som ikke evnet å ta vare på seg selv, og at de trenger støtte fra hele verden for i det hele tatt å overleve – og det ser faktisk slik ut også.

Den amerikanske presidenten har en litt annen innfallsvinkel. Han har i de fire årene forsøkt å gjøre dette til en avtale som inkluderer flere land i Midtøsten, slik at også palestinerne etter hvert kan være med. Donald Trump har også sagt at han ønsker en egen palestinsk stat. Norge og Europa har holdt på med dette i 30 år og har ikke fått noen fred, men de har fått veldig mange fredspriser.

The Abraham Accords, som det heter, har satset på at de må bidra selv. De har satset på arbeidsplasser og økonomisk vekst, slik at man har mulighet til å klare seg selv. Dette har mange land sluttet seg til, og til slutt vil også palestinerne gjøre det, fordi presset fra andre ikke vil være like stort.

Utenriksministeren har vært fraværende i debatten. Hvorfor har utenriksministeren vært fraværende i debatten? Og er utenriksministeren enig i at Donald Trump har gjort en god jobb i Midtøsten?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:13:00]: Norge og jeg har absolutt ikke vært fraværende i denne debatten. Tvert imot har vi vært ute og signalisert at vi er veldig positive til disse avtalene. Det har også vært temaet i min dialog med den israelske utenriksministeren. Det har det også vært med utenriksministrene i de landene som har inngått normaliseringsavtaler. Og vi ser at det er en ny dynamikk i regionen. Det har mange ulike årsaker, og jeg tror det er for tidlig å si at dette nå vil føre til at situasjonen for palestinerne endrer seg dramatisk.

Det vi har vært veldig klare på og har sagt, er at samtidig som vi ønsker velkommen disse normaliseringsavtalene, og at det kan bidra til en ny dynamikk og nytt samarbeid i regionen, er de utestående sluttstatusspørsmålene i forhandlingene mellom israelere og palestinere nødt til å løses gjennom nettopp forhandlinger. For disse normaliseringsavtalene endrer ikke spørsmålet om grenser, de endrer ikke spørsmålet om bosettinger eller hovedstadsspørsmålet, for å nevne noe. Det må fortsatt følge forhandlingssporet, og der har Norge, som leder av AHLC, sammen med andre land en viktig rolle.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:14:05]: Takk for svaret, men jeg har bare sett ett utspill fra utenriksministeren om at det er bra med alle fredsinitiativ når det gjelder Donald Trump- administrasjonen og hans initiativ. Man bruker heller den gamle måten, som ikke har ført til fred, istedenfor å satse på det som faktisk virker, og som også vil få palestinerne med etter hvert.

Jeg vil ta et spørsmål med en annen vinkling: Palestinske lærebøker er fulle av hat, hatformidling mot Israel, og de støtter opp under terrorhandlinger mot Israel. På mitt skriftlige spørsmål til utenriksministeren om dette, sa utenriksministeren at hun skulle gjøre noe med det. Det sa hun også for to år siden og tre år siden, men det skjer absolutt ingenting. Støtten kommer, og man sier at man vil gi støtten til noe annet i forhold til palestinske selvstyremyndigheter, og ikke akkurat til skolesektoren. Det holder ikke.

Det skal nå gjennomgås av noe som heter Georg Eckert Institute, og der er det en rekke feil i konklusjonene. Det er feil bøker, og hatet bare fortsetter. Vil utenriksministeren nå ta dette på alvor og i stedet for å lytte til Arbeiderpartiet, som vil ha enda mer pengeoverføringer, faktisk si fra til palestinerne at dette er uakseptabelt, og at det blir ingen penger hvis de ikke fjerner hatet mot Israel?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:15:17]: Vi tar selvfølgelig skarp avstand fra enhver hatytring eller antisemittistisk ytring. Men jeg må si jeg reagerer litt på måten representanten Tybring-Gjedde framstiller det på, som om det ikke skjer noen ting. Punkt én: Vi har holdt tilbake over halvparten av støtten som går til utdanning – den går altså ikke til skolebøker, men til utdanning – i påvente av resultatene i rapporten. Jeg syns det er oppsiktsvekkende dersom representanten Tybring-Gjedde nå kan bringe resultater fra rapporten, for den er fortsatt ikke ferdig. Vi venter på resultatene av den, og i påvente av den har jeg tatt en beslutning om at vi ikke kommer til å utbetale noe av støtten i år, inntil rapporten er ferdig, og inntil vi ser resultatene av rapporten, for å kunne følge opp de resultatene.

Dette er også tema i utallige møter jeg selv har og våre ambassadører og andre har med palestinske selvstyremyndigheter, og vi jobber tett sammen med andre europeiske land om det samme. Jeg tror alle har en interesse av å luke ut det som er problematisk i palestinsk skolepensum, men jeg tror samtidig vi alle har en interesse av at palestinske barn skal gå på skole, og også med det bidra til mindre radikalisering og bedre levekår.

Jon Georg Dale (FrP) [11:20:21]: Det er ikkje så overraskande at delar av olje- og gassindustrien er villig til å elektrifisere sokkelen, for det er ikkje dei som skal betale rekninga. Det er fastlandsindustrien som får rekninga gjennom auka straumprisar.

Men det som er spørsmålet, som statsråden ikkje svara på, er det faktum at dette ikkje er eit effektivt klimatiltak. Då skal eg gjere noko så sjeldan som å referere frå det Olje- og energidepartementet sjølv svarar på skriftleg spørsmål. Dei seier at konsekvensane av elektrifisering av sokkelen er:

«Den gassen som frigjøres ved bruk av kraft fra land må påregnes å bli solgt i gassmarkedet, mens den økte bruken av elektrisk kraft fra nettet vil påvirke kraftmarkedet. Aktørene i disse markedene er i stor grad omfattet av kvotesystemet. Effekten på de globale utslippene av disse annenordenseffektene ved økt bruk av kraft fra land er usikker.»

Med andre ord: Det finst ikkje dokumenterbar effekt på at dette er eit effektivt klimatiltak. Spesielt regjeringa, som er oppteken av å kutte utslepp, skulle ein tru var oppteken av resultat, ikkje berre symbol.

Då er spørsmålet: Kvifor insisterer regjeringa på klimatiltak som ikkje verkar, som gjev auka straumpris for industrien, og som i tillegg kostar skjorta?

Statsråd Tina Bru [11:21:36]: Det er riktig at det er krevende å skulle vise til konkrete utslippsreduksjoner fra én konkret elektrifisering av ett konkret norsk felt, nettopp fordi kraftsystemet i Europa er komplisert, og fordi kvotesystemet er så stort. Men jeg er ikke enig i den fortellingen her om kvotesystemet. Ja, sånn var det tidligere, men nå er det ikke lenger sånn.

Klimapolitikken i EU strammes også inn. Det er nå innført en slettemekanisme i dette systemet som gjør at utslippene faktisk kan bli lavere. Så nå holder vi ikke lenger på med bare å flytte utslipp herfra til et annet sted, for det blir hele veien færre kvoter, og det strammes inn for å nå målet om en reduksjon på 43 pst. innen 2030. Det kommer til å ha en effekt. I tillegg: Ja, den gassen som frigjøres her, vil brennes i Europa, men brennes da mer effektivt enn den vil brennes på feltene våre gjennom de gassturbinene som står der.

Jeg er enig i at det er et komplisert regnestykke, men derfor mener jeg også at det forvirrer debatten litt. Jeg er ikke i tvil et sekund om at dette er et viktig klimatiltak også for fremtiden, forutsatt at klimapolitikken vår og hovedvirkemidlene, CO₂-avgift og kvoteplikt, faktisk utløser investeringene.

Jon Georg Dale (FrP) [11:22:40]: Statsråden må gjerne vere ueinig i resonnementet bak dette, men det er jo ikkje mitt resonnement, det er Olje- og energidepartementet sitt resonnement. Då har altså departementet aktivt feilinformert i spørsmål frå Stortinget, eller så prøver statsråden no å snakke seg rundt det faktum at dette er haldningar som kjem til uttrykk når Stortinget vert bedt om å dokumentere effekten av politikken.

Men då er spørsmålet, som ei naturlig oppfølging av det, kva dette vil bety for fastlandsindustrien, for det vil gje auka straumprisar. Men elektrifisering frå land vil krevje uendeleg mykje kraft, og følgeleg vil det krevje storstilt utbygging av vindkraft. Det er verdt å merke seg for eit parti som er for elektrifisering av sokkelen, men mot utbygging av vindkraft.

Kor mange nye vindmøller på land vil vi måtte byggje for å elektrifisere norsk sokkel, og kva er realismen i å få bygd ut dette no når regjeringa har vorte med Framstegspartiet på å gje rom for lokale veto i vindkraftmeldinga?

Statsråd Tina Bru [11:23:46]: At jeg var uenig i den gjengivelsen av hvordan faktum er som Dale kom med i stad, mener jeg fortsatt står seg. Jeg mener at det fortelles en historie som i beste fall i hvert fall er veldig spissformulert. For eksempel å påstå at det jevnt over automatisk bare vil føre til svært mye høyere strømpriser, er ikke riktig. NVE har også sett på dette. NVE har sett på hvordan utviklingen vil være hvis man får til den storstilte elektrifiseringen vi vet vi kommer til å trenge også for å nå klimamålene våre. NVE sier at det er mulig å få til uten vedvarende lengre perioder med høye strømpriser eller knapphet på strøm.

Men selvfølgelig er dette en utvikling vi må følge tett med på. Jeg er like opptatt som representanten Dale er av fastlandsindustrien og at rammevilkårene de har, skal være gode. Et av de viktigste er selvfølgelig tilgangen på rimelig og forutsigbar kraft. Det er et konkurransefortrinn som vi er nødt til å bevare for fremtiden, så vi må legge til rette for også å produsere mer fornybar energi i Norge. Derfor mener jeg enigheten om vindkraftmeldingen var så viktig, fordi det i hvert fall tar oss inn på det sporet. Men det er ikke vindkraft alene som sørger for det, derfor kommer vi også med forslag for å bygge mer vannkraft.

Jon Georg Dale (FrP) [11:24:53]: Dette var svar på alt anna enn spørsmålet. Spørsmålet var: Kor mykje vindkraft må vi byggje ut, og kva er den venta verknaden på straumprisen? Det er det som er heile problemet, for vi har allereie avdekt at dette ikkje er eit effektivt klimatiltak. Det betyr at det må vere andre grunnar til eventuelt å gjere det, og då er spørsmålet: Kva er konsekvensen for vår fastlandsindustri, som no går usikre tider i møte, av fleire ulike årsaker?

Då må statsråden kunne svare på det enkle og oversiktlege spørsmålet: Kor mykje vindkraft må byggjast ut for å elektrifisere norsk sokkel, og kva vil ei slik utbygging og elektrifisering frå land av norsk sokkel gjere med den norske straumprisen?

Statsråd Tina Bru [11:25:39]: Det er ikke det at jeg ikke svarer på spørsmålet, det er at representanten ikke har lyst til å forholde seg til svarene, og det er kanskje fordi det er ikke så svart-hvitt som det representanten prøver å fremstille det som. Som f.eks. akkurat konkret hvor mange vindturbiner man er nødt til å bygge for å elektrifisere sokkelen: Det vil selvfølgelig avhenge av hvor mye mer vi får ut av vannkraften vår, hvor mange andre ønsker om tilknytning og etablering av ny industri på fastlandet det vil komme. Dette har vi selvfølgelig ikke eksakte tall på. Jeg vet ikke om representanten Dale har en krystallkule som forteller det eksakte svaret på dette, men det har altså ikke jeg.

Disse rapportene fra NVE, som jeg viste til i stad, sier helt tydelig at det er mulig å få til den store elektrifiseringen vi ønsker oss, med det kraftbehovet det vil gi, uten at det vil gi store, lange perioder med veldig høy strømpris, f.eks. Det er et konkret svar på det spørsmålet representanten stilte om strømpris.

Igjen: Her må vi tenke på rammevilkårene totalt sett. Vi må sørge for at det er attraktivt å bygge ut ny fornybar energi i Norge innenfor vann og også innenfor vind, med det nye regimet, sånn at det skjer på en mer bærekraftig og akseptabel måte for folk og naboer og alle som blir berørt, og at vi også legger til rette for å bruke den kraften til noe fornuftig for å få ned klimagassutslippene.