Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Ine
Eriksen Søreide og statsrådene Knut Arild Hareide og Tina Bru vil
møte til muntlig spørretime. De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med
første hovedspørsmål, fra representanten Sverre Myrli.
Sverre Myrli (A) [10:02:34 ] : Det skal dreie seg om sosial
dumping i transportsektoren, så samferdselsministeren er rette mottaker.
Transportsektoren
preges dessverre av altfor mye sosial dumping. Vi ser det innenfor
luftfarten, vi ser det innenfor landtransporten, vi ser det på jernbanen,
og vi ser det i drosjenæringen. Lønninger presses, arbeidsvilkår
presses, og mange i bransjen jobber under arbeidsforhold vi rett
og slett ikke vil ha – eller med andre ord: sosial dumping.
Dagens Næringsliv
har i dag et oppslag om flyselskapet Wizz Air, og ifølge oppslaget
må de ansatte i flyselskapet selv betale pensjon og forsikringer.
De kan miste jobben på dagen. De får ikke sykepenger hvis de blir
syke. De har svært dårlige lønnsbetingelser. Og vi vet alle hvordan
det selskapet stiller seg til fagorganisering og fagforeninger.
Dette er rett og slett sosial dumping. Slik vil vi ikke ha det i
Norge. Vi vil ikke ha flyselskaper eller andre aktører i transportbransjen
som holder på slik.
Spørsmålet mitt
til samferdselsministeren er: Hva synes han om det som er avdekket
når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår i Wizz Air, og hva gjør
han med det?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:04:12 ] : Eg deler representanten
Sverre Myrlis inngang her. Eg trur at skal me ha ein god transportmarknad,
må me ha gode aktørar som leverer gode tenester. Det må vere mogleg
å tene godt i den jobben ein har. Det er med på å skape føreseielege
vilkår nettopp for transportnæringa.
Så til spørsmålet
knytt til Wizz Air, som har vore i den norske marknaden i ganske
mange år. Òg før covid-19 var det eit av dei flyselskapa som flaug
mest inn og ut av Noreg, det trur eg me skal vere veldig bevisste.
Det me har gjort knytt til covid-19, er at me har kome med tiltak, tiltak
som me har vore veldig bevisste på skal treffe dei aktørane som
har vore i den norske marknaden. Alle dei tiltaka me har kome med
– me har kome med ein pakke på opp mot 13–14 mrd. kr, som har vore
både til flyplassar og til flyselskap – ser me har treft ikkje minst
dei aktørane som har operert i Noreg. Da tenkjer eg på Norwegian,
SAS og Widerøe.
Når det gjeld Wizz
Air, har dei moglegheit til å ha flytilbod i Noreg, men det vil
nok vere vanskelegare òg for det selskapet dersom dei skal operere
veldig mykje på innanriks flyruter. Da får dei ein annan struktur,
og det vil nok vere vanskeleg òg for det flyselskapet å behalde
den forretningsmodellen, på grunn av føringar med norske basar.
Da må ein halde seg til norske lover og norske arbeidsvilkår på
ein heilt annan måte.
Det blei opna for
konkurranse i flymarknaden på 1990-talet som ein del av EØS-avtalen.
Det ligg til grunn òg for dagens politikk.
Sverre Myrli (A) [10:06:11 ] : Ja det ligger til grunn. Men
det nye nå med Wizz Air er at de flyr innenriksruter i Norge, mellom
flyplasser i Norge. Det er noe nytt. Tidligere har de flydd mellom
Norge og utenlandske destinasjoner. Det utfordrer oss på en helt
spesiell måte. Jeg stilte spørsmål til samferdselsministeren om
hva han vil gjøre med det faktum at Wizz Air nå vil inn i det norske
flymarkedet. I en situasjon der de seriøse flyselskapene sliter,
kommer altså de useriøse aktørene inn for fullt. Arbeiderpartiet
har fremmet tolv forslag om en seriøs og bærekraftig luftfart. De
ligger til behandling i Stortinget nå. Vi har bl.a. foreslått at
flyselskapene skal ha faste stillinger med direkte ansettelser,
at flyselskapene skal akseptere fagorganisering, og at det skal
være såkalte hjemmebaseregler. Spørsmålet til samferdselsministeren
blir da: Er dette forslag samferdselsministeren synes er interessante,
og som han kunne tenke seg å se nærmere på?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:07:14 ] : Eg er open for å
sjå på mange forslag, nettopp for å bevare eit seriøst arbeidsliv.
Eg synest det har vore viktig at dei tiltaka me har komme med, har
treft dei seriøse aktørane. I budsjettet for 2021 ligg det 2 mrd. kr
til flyrutekjøp. Der har me moglegheit til å leggje inn vilkår som
treffer dei seriøse, òg fordi det er den type aktørar me ønskjer,
og som me meiner gjer luftfarten mest føreseieleg. Det er eg villig
til å sjå på, og me er òg villige til å bruke det.
Men eg har lyst
til å seie at det er ein forskjell, som representanten Myrli òg
seier, på flyruter som går inn og ut av Noreg, og flyruter internt
i Noreg. Eg vil òg seie at Wizz Air nok vil ha utfordringar med
sin modell viss dei får for mykje innanlands flyging.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Sverre Myrli.
Sverre Myrli (A) [10:08:16 ] : Jeg har diskutert situasjonen
i luftfarten med samferdselsministeren mange ganger. Det eneste
tiltaket regjeringen har, og det eneste svaret vi får, er at regjeringen
nå kjøper flere flytjenester fra SAS, Norwegian og Widerøe. Det
er bra. Men det er jo et kortsiktig tiltak fordi vi er i en veldig spesiell
situasjon på grunn av virusutbruddet. Det er jo ikke noe som løser
de langsiktige utfordringene i luftfarten. Arbeiderpartiet har fremmet
forslag, som ligger til behandling. SV har fremmet forslag, og Senterpartiet har
fremmet forslag. Disse ligger nå til behandling i Stortinget.
Når opposisjonspartiene
tidligere har fremmet forslag, f.eks. om tiltak for seriøsitet i
landtransporten, har regjeringspartiene bare avvist forslagene uten
videre. Det har ikke engang vært interessant å ha en dialog med opposisjonen
om forslag. Er samferdselsministeren og regjeringspartiene nå interessert
i en dialog med opposisjonen, så vi sammen kan få til noen kraftige
tiltak for luftfarten?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:09:20 ] : Dei tiltaka me har
kome med i luftfarten, har det vore brei einigheit om på Stortinget.
Det var nettopp i samarbeid med Arbeidarpartiet, Framstegspartiet
og Senterpartiet me landa den første luftfartspakken. Eg opplever
òg at det har vore einigheit om prioriteringa vidare.
Det er ikkje berre
flyrutekjøp me har kome med. Me har òg kome med ein stor kompensasjon
til Avinor, som har gjort at me har halde så å seie alle flyplassar
opne under denne tida. Når det gjeld dei me tok ned, var ikkje det
på grunn av økonomi, men på grunn av kriseberedskap. Me har tatt
bort avgiftene frå Avinor, noko som har gjort det betre for flyselskapa.
Me har tatt bort moms. Me har òg sikra kompensasjon i FOT-rutetilbodet.
Pakken i 2020 er på mellom 13 og 14 mrd. kr. Eg viser berre til
lånegarantiordninga, som bl.a. har treft veldig godt for SAS, Norwegian
og Widerøe. Så me har ei rekkje tiltak. Men det eg tenkjer me må
vere forsiktige med, er å gå inn på enkeltselskap, som gjer at bl.a.
kreditorar, eventuelt leasingselskap, ikkje er med på å ta sin del
av ansvaret, for det er jo trass alt konkurranse her.
Presidenten: Sverre
Myrli – til oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:10:41 ] : Spørsmålene mine gjelder tiltak
mot sosial dumping. Samferdselsministeren ramser opp krisetiltakene
i den svært vanskelige situasjonen. Det er bra, men det er ikke
svar på utfordringene i luftfarten på mer langsiktig basis.
Men vi kan gå over
til jernbanesektoren, for også på jernbanen ser vi nå press på lønns-
og arbeidsvilkår som en følge av regjeringens privatiserings- og
konkurranseutsettingspolitikk. Tidligere i høst var jeg på besøk
på Marienborg, jernbanens anlegg i Trondheim. Der traff jeg Wenche
Bye, som er tillitsvalgt for renholderne på jernbanen, altså de
som vasker togene. Samferdselsministeren har møtt Wenche Bye tidligere.
Renholderne, de som vasker togene, ble oppsagt og måtte begynne
i et nytt selskap til langt lavere lønn enn det de hadde tidligere.
Hva er samferdselsministerens svar til Wenche Bye og renholderne
på jernbanen, som har fått dårligere lønnsbetingelser?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:11:46 ] : For å avslutte runden
om luftfarten: Alle dei tiltaka me har kome med, har treft det eg
vil kalle dei seriøse aktørane innanfor luftfarten. Det synest eg
har vore vellykka. Det har treft godt.
Når det gjeld jernbanen,
har me hatt ei ny omorganisering av han. Det har ført til konkurranse.
Eg trur ikkje at konkurranse er noko negativt for jernbanen. Eg trur
at nettopp i sektorar som har konkurranse, får ein både innovasjon
og ei utvikling som er veldig bra. Me veit at den konkurransen me
har hatt, har gjort at me som samfunn, som fellesskap, har spart
kanskje 12 mrd. kr berre på dei tre første avtalane. Det er pengar som
me no kan bruke til å utvikle jernbanen, til å ta han inn i ei ny
framtid. Det me har sett berre på dei ti siste åra, er at me har
gått frå berre å ta vare på jernbanen til reelt sett å utvikle han.
Det kjem først og fremst dei som jobbar i jernbanen, til gode.
Presidenten: Sverre
Myrli – til oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:12:50 ] : Poenget med spørretimen er at
stortingsrepresentantene skal stille spørsmål, og så skal regjeringsmedlemmene
svare, fortrinnsvis på det de får spørsmål om.
Jeg stilte et spørsmål
om renholderne på jernbanen, som altså har gått ned i lønn, fått
dårligere lønns- og arbeidsbetingelser – det til tross for at de
partiene som har vedtatt den såkalte jernbanereformen, Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, flere ganger sto opp og sa at ingen
skulle miste jobben, og at ingen skulle få dårligere lønns- og arbeidsvilkår
som en følge av jernbanereformen. Togrenholderne har fått dårligere
lønnsvilkår. De har gått betraktelig ned i lønn og mistet rettigheter.
Er det renholderne som ikke snakker sant, eller er det regjeringen
og regjeringspartiene som ikke snakker sant?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:13:44 ] : Eg opplever at mitt
førre svar var eit svar nettopp på den omorganiseringa me har innanfor
jernbanen. Der har me sett i verk tre trafikkpakkar. Me har utsett
den fjerde fordi me treng meir tid på grunn av covid-19. Det viser
at dette ikkje er eit ideologisk prosjekt, men ein tanke om at me
ønskjer å gjere det me meiner er best for landet.
Så har me lagt
nokre føringar. Det er nokre arbeidsgrupper som får behalde jobben
fullt ut i tråd med dei kriteria som blei lagde for både transportpakke
1, 2 og 3. Så er det nokre grupperingar som ikkje har følgt med
ut frå dei vurderingane som er gjorde. Det er mitt svar på dette,
at dette er ein sektor som opplever konkurranse, som opplever utvikling.
Det er ikkje noko negativt for løns- og arbeidsvilkåra innanfor
den sektoren. Eg trur det mest krevjande for jernbanesektoren hadde
vore dersom me hadde valt å ikkje prioritere han.
Presidenten: Øystein
Langholm Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Langholm Hansen (A) [10:15:11 ] : I en helt fersk rapport
om drosjenæringen, som er utarbeidet av TØI og Fafo, og som ble
publisert denne måneden, kan vi lese hva drosjesjåførene sier:
«Servicen og stoltheten av å drive
et respektert yrke vil bli totalt fraværende (…).»
Videre peker flere
løyvehavere på
«(…) endringene i måten drosjeyrket
har blitt forstått og omtalt i Norge, fra å være en jobb som ga både
stabil inntekt og status, til å ikke lenger bli sett på som en «ordentlig»
jobb».
Dette har også
undertegnede fått bekreftet i samtaler når jeg tar drosje til og
fra flyplassen i Stavanger.
Jeg lurer på om
statsråden kan fortelle disse sjåførene som kjører meg, om liberaliseringen
i drosjenæringen vil bidra til eller motarbeide sosial dumping i
denne næringen?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:16:11 ] : Eg trur at effektane
av denne nyreguleringa me har innanfor drosjenæringa, er det for
tidleg å seie noko om enno. Det har vore 25 dagar med ei ny reform.
Me valde å utsetje reforma frå 1. juli til 1. november på grunn
av covid-19-situasjonen.
Me skal vere klar
over at her ligg det òg verkemiddel til fylka til å skape einerettar
til å leggje føringar om kva tilbod dei ønskjer, og til å leggje
inn kontaktar. Den dialogen eg har hatt med fylka om dette, viser
at det nok er mange som no ventar og ser på korleis den nye marknaden
fungerer, før dei tar stilling til kor aktivt dei skal bruke dei
mange moglegheitene som ligg i denne drosjereguleringa.
Så skal me òg
vere klar over at me vidarefører krav om drosjeløyve. Me innfører
eit fagkomptansekrav for førarar av drosje. Eg trur ikkje me kan
seie at den norske reguleringa er direkte lik den dei har i dei
andre nordiske landa.
Presidenten: Øystein
Langholm Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Langholm Hansen (A) [10:17:15 ] : Jeg lurte på om statsråden
kunne fortelle sjåførene mine om liberaliseringen ville bidra til
eller motarbeide sosial dumping.
Når det gjelder
eneretten, gjelder den ute i kommuner som innfører den. Men de sjåførene
som kjører meg, er i Stavanger by, og de vil ikke bli omfattet av
en enerett uansett. Det er søkt om mange hundre løyver bare de første
dagene. Så her kommer det nok til å komme inn mange nye sjåfører
når det nå i tillegg er en intensjon om å fjerne taksameteret. Vil
dette bidra til eller vil det motvirke sosial dumping i drosjenæringen?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:18:13 ] : Det er slik at dette
er ei nyregulering. Ein snakkar om sosial dumping her. Me får ein
konkurranse i ein marknad som også har hatt konkurranse tidlegare.
Me veit at ESA var tydeleg på at den reguleringa me hadde, måtte
me gjere noko med uansett. Me veit at innovasjon og fornying kjem
til å prege denne næringa. Det trur eg drosjesjåførar hadde mått
halde seg til uansett.
Me er opptatt
av at dette skal vere eit godt og velfungerande yrke. Det må me
følgje med på når me skal sjå på korleis denne reguleringa fungerer,
at dette kan vere ein god arbeidsplass. Men det er ikkje noko som
ligg til grunn for at denne reguleringa vil føre til sosial dumping.
Ja, det kjem til
å bli konkurranse i ein marknad som òg har hatt konkurranse tidlegare.
No blir det ein annan konkurranse.
Eg skal ha eit
møte med drosjenæringa i morgon. Eg følgjer utviklinga tett, òg
for å sjå om det er behov for justeringar. Men no har denne reguleringa
fungert i 25 dagar.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:19:32 ] : Det etableres ulike
selskapskonstruksjoner som gjør at det reelle arbeidsgiveransvaret
nå blir uklart i norsk arbeidsliv. Det skaper utrygghet for arbeidsfolk.
Wizz Air benytter seg av Den europeiske unions utsendingsdirektiv,
slik at flymannskaper fra Polen plasseres i Trondheim og Oslo for
å bemanne de flyene som er der, og besetningen er i Norge i maks
tre måneder av gangen. For disse flybesetningene gjelder etter Senterpartiets
vurdering norsk arbeidsmiljølov, men Wizz Air utnytter en gråsone
i loven for å svekke den norske arbeidslivsmodellen. Det er etter
Senterpartiets vurdering derfor behov for et tillegg i arbeidsmiljøloven,
en gjennomskjæringsregel etter mønster fra skatteloven. Det skal
være sånn at når en virksomhet benytter seg av arbeidskraft som
ikke har status som arbeidstakere, skal den som utfører arbeidet,
regnes som arbeidstaker – altså hvis forholdet tilsier at formålet
helt eller delvis har vært å omgå det vernet en arbeidstaker har
etter arbeidsmiljøloven.
Vil statsråden
ta initiativ til at en slik lovforbedring blir satt i gang ut fra
erfaringene med Wizz Air, overfor eksempelvis et selskap som statsministeren
ønsker å boikotte?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:20:40 ] : Eg skal vere forsiktig
med å seie noko direkte om arbeidsmiljølova, men når det gjeld EØS-avtalen,
trur eg me alle er glade for han i desse dagar. Han er med på sikre
oss vaksinemoglegheiter i 2021. Det trur eg me alle er takknemlege
for, og me ser den store fordelen. Han gir òg nokre føringar for
konkurranse som me tar omsyn til. Men eg trur nok det er viktig
at me gjer det me kan for å sikre eit respektabelt og verdig arbeidsliv.
Som eg har sagt:
Når det gjeld luftfart, er det nokre bekymringsverdige vilkår i
selskap som Wizz Air. At dei har moglegheiter når det gjeld inn-
og utflygingar til og frå Noreg er éin ting, men viss dei baserer
seg på ein modell med betydeleg innanriksflyging, vil dei måtte
ta omsyn til det. Me har òg moglegheit, i dei vilkåra me set for
bl.a. flyrutekjøp, til å seie noko om kva standard og kvalitet me
ønskjer oss av dei selskapa som får dei tilboda.
Presidenten: Arne
Nævra – til oppfølgingsspørsmål.
Arne Nævra (SV) [10:21:56 ] : Lufta er for alle, sa vi i en
gammel barnelek en gang. Dette er åpenbart en følge av den EØS-avtalen
vi har undertegnet, og som også statsråden henviser til. Så ser
vi altså at Wizz Air kommer inn på det norske markedet. De ser markedet
ligge der, de ser muligheter når andre selskaper ligger nede med
knekt rygg. Markedet er åpent. De har en priskrig nå, en prisdumping
for å komme inn med sosial dumping. Vi ser at til og med statsministeren
snur ryggen til det nye selskapet og ikke vil bruke det fordi det
ikke følger norsk arbeidsrettslovgiving. Da er rett og slett mitt konkrete
spørsmål til statsråden:
Er vi bundet på
hender og føtter av EØS-reglementet, slik at vi sjøl ikke er herre
over dem som skal kjøre kabotasje i luftfarten? Er det slik, eller
ser statsråden noe som helst verktøy for å stanse et selskap vi
ikke ønsker?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:22:57 ] : Den problemstillinga
representanten Nævra tar opp her, meiner eg er viktig. Eg meiner
òg at det er Konkurransetilsynet som har jobben med å følgje den
delen av marknaden, ikkje minst òg at ein ikkje utnyttar den heilt
spesielle situasjonen me har no, med bl.a. prisdumping. Me har sett
at nokre andre land har gjort tiltak. Den myndigheita ligg til Konkurransetilsynet,
og næringsministeren og eg vurderer å sende ein førespurnad til
dei for å følgje utviklinga på dette området. Det er fordi me er
opptatt av å ha ein god og velfungerande konkurransemarknad, men
at ein ikkje skal kunne utnytte den heilt spesielle situasjonen
som er no.
Generelt er det
slik at viss ein er ein liten aktør, har ein fleire og større moglegheiter
til å bruke pris. Er ein ein stor og dominerande aktør, har ein
færre moglegheiter til å bruke det verkemiddelet.
Presidenten: Bjørnar
Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:24:07 ] : I 2018 sikret Hareide flertall
for et Rødt-forslag om tiltak for å få flere fagorganisert, som
anerkjennelse av verdien av fagbevegelsen. Det var et brudd med
plattformen til regjeringen han nå selv sitter i. Så har Wizz Air,
som vi vet, kalt seg et flyselskap uten fagforeninger. I dag leser
vi at de leier inn mye av personalet gjennom bemanningsselskap,
som verken gir pensjon, forsikringer eller sykelønn. Man kan miste
jobben på dagen. Disse selskapene hører ikke hjemme i det norske
arbeidslivet, mener vi, og vi lurer på om Hareide vil kalle inn
Wizz Air på teppet for å forsikre seg om at de vil respektere den
norske modellen og også tillate at ansatte kan organisere seg og
få tariffavtale. Og ikke minst: Hva vil statsråd Hareide gjøre hvis
det viser seg at Wizz Air ikke etterlever dette?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:25:00 ] : Eg vil først berre
kommentere representantforslaget som representanten Moxnes viser
til. Eg meiner det er eit godt forslag. Det viser kor viktig det
er med fagorganiserte. Eg tenkjer at det dei fagorganiserte har
gjort for oppbygginga av Noreg, har ein utruleg verdi, og me veit
at nettopp det næringslivet som samarbeider godt med dei fagorganiserte,
opplever ein stor og positiv vekst. Det meiner eg er bra.
Eg vil gjerne
ta kontakt med Wizz Air og seie kva som er forventninga mi til dei
– og òg vere tydeleg på kva som er den norske modellen, og at me
meiner han er veldig bra.
Eg må òg halde
meg til konkurranseregelverket slik det ligg føre, det må me alle,
men me må utnytte handlingsrommet til å følgje opp den norske modellen.
Det opplever eg at det er eit breitt fleirtal i denne salen som ønskjer.
Presidenten: Bjørnar
Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:26:02 ] : Det er godt å høre at Hareide
vil ta kontakt med Wizz Air. Så er spørsmålet om statsråden har
noe ris bak speilet, eller om EØS-avtalen gjør det umulig for norske
politikere faktisk å sørge for at man etterlever det som er spillereglene
i norsk arbeidsliv så lenge det er en del av EØS-avtalen.
Et annet område
der staten dessverre kanskje ikke gjør jobben sin når det gjelder
å begrense sosial dumping, er det som skjer gjennom Bring Trucking,
som er en del av Bring-konsernet, og som eies av Posten Norge og
dermed av den norske staten. Nylig tapte en rumensk lastebilsjåfør
i den danske retten mot norske Bring Trucking. Han fikk slovakisk
lønn, men kjørte for det meste Brings lastebiler i Skandinavia.
Bring har lagt sitt hovedkontor til Slovakia, derfor har Bring gitt
sjåføren slovakisk lønn, selv om han altså er fra Romania og har
kjørt bil i Skandinavia.
Synes statsråd
Hareide det er greit at statseide norske konsern på denne måten
driver sosial dumping i andre land?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:27:06 ] : Dette handlar i realiteten
om kvar selskapa er etablerte, og kvar dei er. Eg trur me skal vite
at er eit selskap etablert i eit land, må dei òg halde seg til den
typen løns- og arbeidsvilkår som er i det landet. Her viser representanten
Moxnes til Skandinavia, men me veit at viss ein er i Noreg, er etablert
i Noreg, har hovudkontor i Noreg og køyrer i Noreg, må ein òg halde
seg til den typen løns- og arbeidsvilkår som er her. Det trur eg
er den ryddige og gode måten å gjere dette på.
Eg kjenner ikkje
den konkrete saka som representanten Moxnes viser til, så eg skal
ikkje uttale meg spesielt om den.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:28:26 ] : Det er hyggelig at samferdselsministeren
også endelig tar turen hit til den muntlige spørretimen, for etter
at regjeringen la fram budsjettet og tiltakspakken, har det kommet
mange bekymringer for regjeringens manglende satsing på samferdsel,
og da spesielt på veisiden.
Det er ikke tvil
om at det er et helt annet taktskifte nå enn da Fremskrittspartiet
satt i regjering med våre to samferdselsministre, Ketil Solvik-Olsen
og Jon Georg Dale. Da var samferdsel vinner hvert år, og det var
en eneste stor opptur og skikkelig satsing på samferdsel, med 80
pst. økning, noe som ga stort utslag på veiområdet. Veier ble bygd
ut i et tempo man aldri hadde sett maken til, og det luktet asfalt
i hele landet. Men etter syv års opptur har det ikke tatt ministeren
mer enn syv måneder å sette på full brems i veibevilgningene.
Det å tråkke på
bremsen nå får store konsekvenser for næringslivet, for i tillegg
til at regjeringen stoppet opp Fremskrittspartiets kraftige veisatsing,
har vi også fått koronasituasjonen på toppen. Det har gjort at det har
blitt stadig mer krevende den siste tiden. Det gjør at bedrifter
og næringsliv ser mørkere og mørkere på framtiden. I NHOs siste
medlemsundersøkelse økte andelen bedrifter som meldte om lavere
etterspørsel, fra 49 pst. til 56 pst. Entreprenørforeningen – Bygg
og Anlegg kan samtidig melde om at deres næring er hardt rammet,
at ting stopper opp og blir satt på vent. Samtidig som dette skjer,
har samferdselsministeren lagt fram et budsjett der veisatsingen
faktisk går ned. Det er helt feil medisin, og næringen trenger å
se at det klart og tydelig er lys i tunnelen.
Koronapandemien
har preget landet siden mars. Har ikke ministeren på den tiden innsett
at det faktisk er nå man må satse, gi gass og sørge for å holde
folk i arbeid?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:30:06 ] : Dette er ei beskriving
som eg ikkje kjenner meg igjen i. I det budsjettet som me la fram
i byrjinga av oktober, er altså samferdselsbudsjettet for første
gang over 80 mrd. kr. Det er no på 81,4 mrd. kr, og det er 7,2 mrd.
kr meir enn det som da var saldert budsjett frå 2020. Så det er
altså ei historisk satsing på samferdsel.
Så er det riktig
at me har måtta prioritere jernbaneformål ekstra dette året, og
det er jo på grunn av overskridingar som har vore på den sektoren.
Eg skal ikkje dra det for langt når det gjeld kven som sit med ansvaret for
dei overskridingane me har hatt på jernbanesektoren, men det var
vanskeleg for meg å gjere noko med den typen overskridingar da eg
kom i januar 2020. Men derfor har me auka jernbaneformål frå 26
mrd. kr til 32 mrd. kr. Me har altså ikkje hatt ein større auke
på samferdselsbudsjettet enn det me har hatt i mi tid, men eg har
altså av heilt nødvendige årsaker måtta prioritere jernbane. Og
me har prioritert byvekstavtalar, som òg har ein auke i dette budsjettet
på 20 pst., avtalar som no er inngåtte, og som me da òg er forplikta
på.
Dermed ligg det
ei utflating på veg, det er riktig, men alternativet ville jo da
vore å ha stoppa opp jernbaneprosjekt, bygd ned, tatt pause i eitt
til to år, bygd opp, starta på nytt igjen. Det har vore ein modell
me aldri har følgt. Da ville prosjekt som skulle ha kosta 4 mrd.
kr, plutseleg kosta 6 mrd. kr. Prosjekt som kosta 1 mrd. kr, ville
ha kosta 1,5 mrd. kr. Det ville vore dårleg utnytting av våre felles
midlar.
Bård Hoksrud (FrP) [10:32:10 ] : Jeg opplever at samferdselsministeren
prøver å snakke bort realiteten, at det er mindre penger til veiformål
med det framlegget som regjeringen nå kom med. Det betyr at Stangeland
Maskin AS og Risa AS i Rogaland permitterer 140 ansatte. Entreprenørselskapet
Isachsen Anlegg varslet nylig at de kommer til å nedbemanne med 100 stillinger,
bl.a. som følge av svikt i ordretilgang og at etter at koronapandemien
slo til i mars har situasjonen vært krevende grunnet lav oppdragsmengde.
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg er redd for at tusenvis av
arbeidsplasser kan forsvinne. Dette skjer nå.
Jeg vil minne
ministeren om å vurdere mer kraftfulle tiltak før vi ser enda flere
nedbemanninger. Det er altså ingen solskinnshistorie, slik samferdselsministeren sier
det er, på veisiden. Det kunne vært fristende å spørre ministeren
om han har noe han vil si til de mange som nå går ut i arbeidsledighet
og permisjon fordi regjeringen har satt bremsene på for fullt for
bevilgninger til veiområdet og asfaltering. Bransjen trenger positive
nyheter og full gass – ikke full stopp.
Statsråd Knut Arild Hareide [10:33:17 ] : Eg vil seie at det
representanten Hoksrud seier, er riktig. Nettopp på vegsida er det
ei utflating. Det er inga ny satsing i det budsjettet som regjeringa
la fram i oktober på veg, men det kjem fullt og heilt av den enorme
satsinga som ligg på område me allereie er forplikta på – jernbane
og byvekst. Me har òg kome med tiltak i løpet av 2020, ekstraordinære
tiltak som treffer både riksvegformål og fylkesvegformål. Det er
altså snakk om nye milliardbeløp. Og sjølvsagt gjer me dette fordi
me ønskjer å ha anleggsbransjen i gang. Det er særdeles viktig.
Men det budsjettet totalt sett er altså på over 80 mrd. kr – 81,4 mrd. kr
akkurat no. Det er altså 7,2 mrd. kr meir enn det var etter saldert
budsjett 2020.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Morten Stordalen.
Morten Stordalen (FrP) [10:34:33 ] : Entreprenørforeningen
– Bygg og Anlegg er nå enig med Fremskrittspartiet i at det trengs
en ekstra asfaltmilliard. En milliard ekstra til asfalt tilsvarer
om lag 1 000 arbeidsplasser og vil bety ca. 1 800 km fylkesvei. Det
betyr, for å illustrere det, avstanden i luftlinje fra Lindesnes
til Nordkapp. Det har vært kjent siden koronatiltakene i mars at
det er et stort behov, og at det vil bli utfordringer i flere næringer
– også denne. Spørsmålet blir da: Var ikke samferdselsministeren
til stede under regjeringens budsjettforhandlinger, eller var ikke samferdselsministeren
så opptatt av vei?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:35:11 ] : Eg har aldri noko
mot å få ein ekstra asfaltmilliard. Det tenkjer eg kan vere god
prioritering av pengar. Det eg ikkje er villig til, er å byggje
ned prosjekt me er i gang med. Eg meiner at uavhengig av kva tid
ein kjem inn for å styre eit departement, må ein ta ansvar for det
som ligg der frå tidlegare. Da var eg opptatt av å få fullført det
arbeidet som låg der på jernbane, sjølv om kostnadsoverskridingane
kom. Når det med byane er inngått byvekstavtalar, på viktige prosjekt
for kollektiv, gang og sykkel, må me følgje opp det. Det er altså
ei gigantisk satsing på jernbane no og på samferdsel totalt sett,
men den auken er rett nok kome på nettopp byvekstavtalar, vedlikehald
og jernbane og ikkje i så stor grad på veg.
Presidenten: Kirsti
Leirtrø – til oppfølgingsspørsmål.
Kirsti Leirtrø (A) [10:36:22 ] : Anleggsbransjen forventer
en investeringsnedgang på vel 100 mrd. kr de neste to årene, og
de er bekymret. Kommuner og fylkeskommuner reduserer nå sine investeringer.
Statens vegvesen står overfor en storstilt omorganisering. Samtidig
øker utenlandske entreprenører sin andel av store samferdselsprosjekt.
Selv om anleggsbransjen har fått noen tiltakspakker, går det for
seint med utlysning av prosjekt, og de er for få, sier de. Anleggsbransjen
ber ikke om økonomisk støtte, men om oppdrag.
Hvilke tiltak
vil regjeringen gjøre for å trygge norsk anleggsbransje de neste
årene, sett i lys av dette her?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:37:16 ] : Eg trur nettopp den
type nyheiter som kom før helga, om at me set i gang Rogfast, eit
prosjekt som er på 25 mrd. kr – eg ser kor fornøgd bl.a. anleggsbransjen
i Rogalands-området var med nettopp det tiltaket – har stor betydning.
Det at me kjem i gang med store arbeid som me veit me skal gjere,
er noko av det viktigaste me kan gjere.
Representanten
Leirtrø tar òg opp dette med utanlandske aktørar, men eg har lyst
til å seie at tala er ganske gode for dei norskinvolverte entreprenørane.
I dei siste tala me har, er det altså sånn at me har opp mot over 90 pst.
som er norske entreprenørar, og det er relativt sett gode tal. Me
ønskjer heller ikkje ein marknad med berre norske, me ønskjer òg
å ha nokon utanlandske inn, men det er viktig at me gjer det me
kan for å få dei store prosjekta i gang.
Presidenten: Bengt
Fasteraune – til oppfølgingsspørsmål.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:38:31 ] : For Senterpartiet er det
viktig å sikre aktivitet og vekst i hele landet. Som det er sagt
tidligere, er vedlikeholdsetterslepet bare i statlig og fylkeskommunal
samferdselsinfrastruktur nå på 100 mrd. kr.
Det er god plass
i ordrebøkene, sier entreprenørene, og dersom kapasiteten skal bygges
ned, vil oppdragsgiverne betale ekstra for å bygge opp kapasiteten
etter krisen. Det er kapasitet hos byggherrene også til å iverksette
mer arbeid. Bane NOR sier f.eks. at de kan øke fornying på jernbanen
med 1,7 mrd. kr i forhold til avsatt beløp i neste års budsjett.
Vi har kapasitet til å iverksette flere tiltak, sier både kommuner,
fylkeskommuner og Statens vegvesen.
Nå trengs det
altså en motkonjunkturpolitikk. Kapasiteten er der hos byggherrer
og entreprenører, og det er et skrikende behov for vedlikehold,
samtidig som staten betaler store summer til folk som er i permisjon. Hvorfor
sitter regjeringen på gjerdet istedenfor å iverksette tiltak for
å få folk i arbeid og få gjort unna sårt tiltrengt vedlikehold i
hele landet?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:39:36 ] : Det er jo det motsette
me har gjort. Me har gjort det me kunne for å halde aktiviteten
oppe under koronatida. Det har vore krevjande med den smittevernsituasjonen
me har hatt, med det smittevernregelverket me har hatt. Me har sett
at så å seie alle jernbane- og vegprosjekt har gått vidare. Det
har vore bra for bygge- og anleggsbransjen. I tillegg til dei budsjetta
me har hatt, har me kome med nettopp vedlikehaldsmidlar på riksveg
og på fylkesveg, og med det budsjettet som ligg no, vil vedlikehaldsetterslepet
på riksvegane gå ned i 2021.
Så veit me at
me har ei relativt stor utfordring med vedlikehaldsetterslepet på
fylkesvegane. Det meiner eg er eit spørsmål me må adressere i Nasjonal
transportplan, men òg her har me allereie denne hausten kome med
fleire nye hundre millionar, nettopp for å gi moglegheit til å ta
ned etterslepet på fylkesvegane.
Presidenten: Da
går vi videre til neste hovedspørsmål.
Siv Mossleth (Sp) [10:41:00 ] : Senterpartiet er opptatt av
god og trygg transport i hele Norge. Folk, fisk og varer trenger
å komme fort fram. Vi trenger gode veier, god jernbane, fly, ekspressbusser,
båter, ferger og hurtigruter. Men åtte år med høyreregjering har
gjort transport og logistikk vanskeligere i mange deler av landet.
Fylkeskommunene er underfinansiert. Kystfylkene har press på ruter
og på billettpriser, og vi har hatt mange fergeopprør. Jernbanen
har kostnadssprekk på kostnadssprekk, og mange viktige prosjekt
blir ikke tatt tak i. Jernbanen ser nesten ut til å ha glemt sine
kjerneoppgaver – bygge bane og kjøre tog – og er opptatt av omorganisering,
oppsplitting og konkurranseutsetting og å ansette kommunikasjonssjefer
og direktører. Luftfarten har fått 70 pst. avgiftsøkning de siste
åtte årene. Og det har gått hardest ut over kortbanenettet og mellomlandinger
for innenriks luftfart. Stortinget vil ha mer gods fra vei og over
på sjø og bane. Men hurtigruta står og stamper ennå mellom Bodø
og Kirkenes, selv om godset nordfra skal til Ålesund og Kristiansund.
Ser statsråden
at regjeringas samferdselspolitikk er med på å sentralisere dette
landet og skape store geografiske forskjeller?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:43:01 ] : Eg er totalt ueinig
i den beskrivinga som representanten Mossleth gir her. I løpet av
sju år er no samferdselsbudsjettet dobla. Jernbanebudsjettet er
tredobla på sju år. På jernbanen har vi gått frå å ta vare på jernbanen
til reelt sett å utvikle han. Me ser talet på vegprosjekt som no
er bygde, vegbudsjettet er ikkje tredobla, men det er dobla på dei
same åra. Eg satt under den raud-grøne regjeringa som leiar av transportkomiteen,
opplevde eit rop om å satse på denne sektoren, og det har regjeringa
Solberg i realiteten gjort på alle sektorar. Det meiner eg er nettopp
noko som kjem Distrikts-Noreg til gode. Når me vel å satse på jernbane,
på veg, på kommunikasjonar, så er det noko som først og fremst har
betydning for næringslivet og folk som bur i Distrikts-Noreg. Dette
er med på å skape arbeidsplassar. Så vil det alltid sjølvsagt vere
et enda større behov, og enda større etterspørsel etter vegar, men
ingen kan ta frå regjeringa Solberg at det har vore ei gigantisk
satsing nettopp på samferdsel. Paradoksalt nok – det einaste som
har gått ned, er løna til Vy-direktøren, som under Senterparti-styre
fekk høgare løn, relativt sett, enn den nye Vy-direktøren som kom
no. Så den beskrivinga representanten Mossleth her gir, er eg totalt
ueinig i.
Siv Mossleth (Sp) [10:44:59 ] : Den store økningen til jernbanen
er stort sett store kostnadsoverskridelser.
Kost–nytte-beregninger
gjør at veier med mye persontransport prioriteres framfor veier
med viktig næringstransport. Hvis vi skal telle hoder og kortere
reisetid på firefelten, må vi også telle fiskehoder og forsinkelser
på varetransporten. Verditap på grunn av forsinkelser på vei teller
ikke. Godsforsinkelser på nesten 4 000 timer bare på E10 Bjørnfjell
vinteren 2019 kommer ikke med i kost–nytte-beregningene, og pasientene i
Finnmark kan oppleve at en MR-undersøkelse på 15 minutter krever
en reisevei på 16,5 timer. Ser ikke ministeren at dette er urettferdig
og gjør det ekstra vanskelig for folk og næringsliv i distriktene?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:45:58 ] : Eg trur dei samfunnsøkonomiske
vurderingane til prosjekta er nyttige, men dei er ikkje det me kan
sjå på fullt og heilt, aleine. Me er nøydde til å sjå det i eit
heilskapsperspektiv, og det synest eg det er viktig at me politikarar
gjer.
Det er sånn at
akkurat no er det bygd ut vegprosjekt i heile landet. Eit av dei
tiltaka som verkeleg har gjort at me no har fått bygd nye vegprosjekt,
er Nye Vegar, som har greidd å redusere kostnadene på dei vegprosjekta dei
har fått, og som har greidd å auke nytta. Men det er det ikkje berre
Nye Vegar som har gjort. Det har òg Statens vegvesen gjort med sitt
arbeid i Nordland. Der synest eg dei går føre. Med det arbeidet
dei har gjort på E16 Filefjell, har dei òg greidd å gjere det same.
Det er vegar som så absolutt pregar Distrikts-Noreg. Så vil det
alltid vere eit større behov, men ingen kan ta frå nokon at det er
bygd meir veg desse sju åra enn det er gjort på lang, lang tid i
Noreg.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Bengt Fasteraune.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:47:25 ] : Senterpartiet vil ha et
bedre og rimeligere ekspressbusstilbud i hele landet. Alle sosiale
rabatter til barn, studenter og eldre må dekkes av selskapene selv,
men staten betaler rabatter på togbilletter. Dette er tatt opp mange
ganger før. Busselskapene er stemoderlig behandlet over lang tid.
24 ekspressbussruter er lagt ned siden 2012, mange av dem, nesten
alle, før koronaen.
Da de første krisepakkene
for næringslivet kom i mars, var ikke ekspressbussene omfattet av
denne ordningen, men ble bedt om å nytte seg av kontantstøtteordningen.
I juli vedtok regjeringen å bevilge 100 mill. kr til kommersielle
bussruter, og i forrige uke ble ordningen forlenget inn i 2021.
Likevel står mange aktører igjen uten å ha mottatt en krone. Mange
av busselskapene i distriktet som driver innenfor både rutetransport
og reiseliv, ble rammet dobbelt av koronapandemien. Når selskapene
nå har gått flere måneder uten utbetaling, forsvinner de fra markedet,
og det er nok en gang distriktene som blør. Hva har statsråden tenkt
å gjøre med det?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:48:32 ] : Eg deler den bekymringa
som representanten Fasteraune tar opp her. Ekspressbussrutene betyr
veldig mykje for Distrikts-Noreg. Derfor kom me med ordninga på 100 mill. kr,
som skulle vere eit bøtande tiltak. Her seier eg meg lei for at
den ordninga blei gjennomført på ein måte der me ikkje fullt ut
hadde kjennskap til rutene, og ein del blei ekskluderte i den første
ordninga som me fekk ESA-godkjent. Derfor har me gjort eit nytt
arbeid, og me ber no om òg å få det ESA-godkjent, sånn at me kan
få utbetalt dei 100 mill. kr. Det burde sjølvsagt ha skjedd tidlegare,
men me håpar at det kan skje så snart som mogleg, sånn at den ordninga
treffer desse bussrutene. Så har me òg nye 100 mill. kr for første halvår
i 2021. Eg trur at når me får desse ordningane sette i verk, vil
det vere eit veldig godt tiltak nettopp for å sikre ekspressbussrutene.
Det skulle veldig gjerne ha skjedd før, med det har dessverre ikkje
vist seg å vere mogleg.
Presidenten: Willfred
Nordlund – til oppfølgingsspørsmål.
Willfred Nordlund (Sp) [10:49:44 ] : Luftfarten er viktig,
og i Distrikts-Norge er det sånn at kortbanenettet og det tilbudet
som gis av de små flyene, er livsnødvendig for mange. Det kan være
et være eller ikke være for en småbedrift, det kan være det som
gjør at du får tatt den undersøkelsen på sykehuset som berger livet ditt,
og det kan være det som gjør at du får besøkt dine besteforeldre
eller mor og far når tiden ikke strekker til. Det binder rett og
slett landet sammen.
Det er stor forskjell
på hvilken andel av passasjerinntekten de ulike fylkene og regionene
har, og hvordan staten betaler sin andel. Spørsmålet blir egentlig
da om samferdselsministeren kan garantere at høyreregjeringen vil
sørge for at flytilbudet i distriktene vil overleve og få tilstrekkelig
med penger til å holde prisene nede, nå når ansvaret skal flyttes
over fra staten til fylkene, i det som ser ut til å bli en langvarig
krise for luftfarten. Vurderer statsråden å utsette det hele?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:50:48 ] : Eg kan svare ja på
spørsmålet om at eg kan garantere eit godt flytilbod òg i Distrikts-Noreg.
Det er fordi flytilbodet her er kollektivtransporten. Det er heilt
nødvendig at me lykkast med det. Men mitt ønske er at me skal gjennomføre
den endringa frå 1. april 2022, slik me har lova fylka.
Eg opplever òg
at fylka jobbar veldig godt med å overta flyrutene, og eg trur det
er rett at me gjennomfører det. Det er òg relativt sett lang tid
til, det er nesten eitt og eit halvt år fram i tid, og eg håpar
me har ein annan koronasituasjon i 2022 enn det me nå har hausten
2020.
Men det er viktig
at me gjer fylka i stand til det. Eg har hatt møte med mange av
fylka. Eg opplever at dei er klare til denne oppgåva, og at dei
nettopp er bevisste på å sikre eit godt flytilbod. Det blir det
min jobb å følgje opp fram til 1. april 2022.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:52:06 ] : Jeg skal la samferdselsministeren
få seg en pause. Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.
Forrige uke lyste
regjeringen ut 25. konsesjonsrunde. Det er kanskje den verste utlysningen
av oljelisenser noensinne når en ser på miljø- og klimakonsekvenser. Ikke
bare er tildelingen rekordstor på tross av at vi er midt i en klimakrise
som blir mer dramatisk år for år, måned for måned, 60 pst. av de
utlyste blokkene ligger også i sårbare havområder. Her viser regjeringen
altså en forbausende stor vilje til å gamble med sårbar natur, klima
og penger på en gang. Det er snakk om et av de viktigste gyteområdene
for sild. Det er snakk om viktige områder for sei, torsk og hyse.
Her finnes sårbare naturtyper som korallrev og områder med masse
sjøfugl.
Det vi ser, er
at samtlige – jeg gjentar: samtlige – miljøfaglige advarsler mot
oljeboring i disse sårbare områdene er sett bort fra og overkjørt
av regjeringen. Det er ikke mulig å få en tydeligere illustrasjon
på at miljøfaglige råd ikke spiller noen rolle for denne regjeringen.
Derfor er mitt
spørsmål til olje- og energiministeren: Hvorfor har regjeringen
valgt å overkjøre absolutt alle miljøfaglige advarsler mot oljeboring
i sårbare havområder?
Statsråd Tina Bru [10:53:54 ] : De ordinære konsesjonsrundene
på norsk sokkel er en svært viktig del av vår petroleumspolitikk,
akkurat som TFO-rundene er det. Det er et bredt flertall i Stortinget
for at man skal gjennomføre konsesjonsrunder, og at man skal ha
TFO-runder.
Rammene som ligger
til grunn for utlysningen av 25. konsesjonsrunde, er en direkte
oppfølging av Granavolden-plattformen og en direkte oppfølging av
Stortingets vedtak gjennom forvaltningsplanen som setter rammene.
Det er ingen av de utlyste områdene som ikke er i tråd med de rammene
som Stortinget har satt.
Jeg synes ikke
det er så overraskende at SV er imot denne runden, for SV ønsker
jo en plan for å avvikle industrien. De ønsker ikke flere konsesjonsrunder.
Det vil være helt naturlig at SV er imot enhver ny konsesjonsrunde.
Mitt ansvar som statsråd er jo å forholde meg til de rammene som
Stortinget setter for hvor vi skal ha aktivitet. Det er også svært
viktig for de fleste partiene i Stortinget at vi opprettholder rundene,
at vi utlyser attraktive arealer, for å kunne opprettholde leting,
for å kunne finne mer, for å kunne bygge ut drivverdige funn, noe
som er viktig for verdiskapingen i Norge, for å opprettholde aktiviteten
i petroleumsnæringen, som også vil være viktig fremover.
Audun Lysbakken (SV) [10:55:10 ] : Jeg registrerte at statsråden
hadde nesten 50 sekunder igjen av taletiden, men allikevel ikke
svarte på mitt spørsmål. Det må jo bety at hun ikke har noe svar
annet enn at de miljøfaglige anbefalingene når det gjelder sårbare
områder, ikke betyr noe for denne regjeringen. Men det er også et svar.
La meg da spørre
om noe annet. SV har ikke satt noen sluttdato for norsk oljenæring,
men vi er opptatt av at vi ikke skal ha en naiv politikk. Vi skal
ha en politikk som tar inn over seg at etterspørselen etter fossil energi
vil gå ned, og at vi skal ha et karbonnøytralt samfunn på et tidspunkt
da mange av de oljelisensene vi her diskuterer, fortsatt vil være
i drift. Da er spørsmålet om regjeringens politikk henger sammen,
eller om en tar altfor stor risiko – ikke bare med klimaet, men
med penger – for hvis vi nå bruker av fellesskapets midler til å subsidiere
leting etter olje og gass som vi ikke kommer til å kunne utvinne
i framtiden, er det også et økonomisk tapsprosjekt. Miljødirektoratet
anbefalte regjeringen å gjennomføre en økonomisk risikoanalyse.
Hvorfor har regjeringen heller ikke fulgt det rådet?
Statsråd Tina Bru [10:56:17 ] : Til det første: Jeg er ikke
enig i at jeg ikke svarte på spørsmålet. Det var nettopp det jeg
gjorde da jeg viste til rammene som er satt i forvaltningsplanen.
En viktig del av diskusjonen da vi behandlet forvaltningsplanen,
var jo det miljømessige aspektet: Hva slags hensyn skal man ta i
hvilke områder? Et resultat av behandlingen av forvaltningsplanen i
Stortinget var også at iskanten ble flyttet sørover etter forslag
fra regjeringspartiene. Så at vi ikke også lytter til miljøfaglige
råd, og at vi ikke veier det inn i hensyn når vi skal sette rammene
for petroleumspolitikken, er jeg ikke enig i, og det mener jeg at
jeg svarte på.
Så stiller representanten
spørsmål om klimarisiko. Jeg er helt enig i at det også er noe vi
må være oppmerksom på i Norge, men det er etter mitt syn ikke meningsfullt
å gjøre en slik vurdering i en konsesjonsrunde. Konsesjonsrunder
handler om at man skal tilgjengeliggjøre arealer for leting. Hvorvidt
et funn er drivverdig innenfor de rammene som vi forventer fremover
når det gjelder oljepris, klimaregime osv., er avgjørelser som må
tas i forbindelse med at man faktisk prøver å bygge ut et funn.
Da vil også selskapene regne på nettopp dette. Selskapene tar hensyn
til klimarisiko i sine planer.
Presidenten: Lars
Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [10:57:35 ] : Jeg vil gå tilbake til
det første spørsmålet som representanten Lysbakken stilte. Statsråden
viser i sitt svar til at Stortinget har åpnet disse områdene for
oljeboring, men det er jo ikke sånn at Stortinget har sagt at det
skal bores overalt, hele tiden, i alle disse områdene. Selv ikke
stortingsflertallet har vært så uansvarlig. Det er tradisjon for
at regjeringen i forbindelse med enhver konsesjonsrunde som skal
lyses ut, gjennomfører en høringsrunde. I de høringsrundene kommer
det innspill fra regjeringens egne miljøfaglige etater. Konklusjonen
er at regjeringen har overkjørt de miljøfaglige etatenes advarsler
mot oljeboring i samtlige av de sårbare havområdene.
Spørsmålet som
står ubesvart, er: Hvordan kan regjeringen tillate en så totalt
uansvarlig oljepolitikk?
Statsråd Tina Bru [10:58:49 ] : Representanten sier at greit,
Stortinget har satt rammene, men det betyr ikke at vi skal legge
opp til at det skal bores overalt hele tiden. Nei, det er heller
ikke det vi gjør. Dette er en konsesjonsrunde hvor vi har lyst ut
områder. Så er det opp til selskapene å finne ut om de finner de
områdene attraktive eller ikke. Det betyr ikke at det vil bores
overalt i samtlige områder hele tiden. Det er to veldig forskjellige
ting.
Jeg mener at vi
trenger å opprettholde aktiviteten i det som er Norges viktigste
og største næring. Vi trenger at det finnes mer. Vi trenger at det
bygges ut gode, robuste funn i en fremtid hvor vi vet at også produksjonen
på sokkelen er dalende. Så er selvfølgelig det miljøfaglige aspektet
viktig. Derfor er det gode prosesser på dette i forkant, når man
setter rammene i forvaltningsplanen, men det er opp til politikerne
å avveie hensynene. Det er det Stortinget har gjort da de satte
rammene for hvor vi kan ha aktivitet innenfor akseptable rammer,
også av hensyn til miljøet.
Presidenten: Lars
Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [10:59:46 ] : Jeg registrerer at vi fortsatt
ikke får svar på spørsmålet om hvorfor man har overkjørt samtlige
av de miljøfaglige advarslene, men la meg stille et annet spørsmål.
Oljefeltene i
25. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om noen år. De vil
være i drift forbi 2050 – et år da verden må ha netto null i utslipp
om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen. Synes statsråden det
er smart å sende ut den største utlysningen noensinne, sette i gang
storstilt ny olje- og gassproduksjon, samtidig som verden skal gjøre
seg uavhengig av fossil energi? Har statsråden noe anslag på hvor
store utslipp 25. konsesjonsrunde vil forårsake både her i Norge
og globalt?
Statsråd Tina Bru [11:00:37 ] : Jeg vil gjenta at jeg har svart
på spørsmålet. Vi har tatt hensyn også til miljøfaglige råd. Vi
har flyttet iskanten sørover – bare så det er sagt.
Jeg vet at jeg
og representanten er uenige om fremtiden for en norsk olje- og gassnæring
og hvorvidt det er rom for den i den fremtiden vi skal inn i, også
med tanke på klimagassreduksjoner. Jeg støtter helhjertet opp om målene
i Parisavtalen. Verden må gå i den retningen. Akkurat som alle andre
land må gjøre det, må også Norge gjøre det. Derfor fører vi en offensiv
klimapolitikk for å få det til. Men selv i det bildet kommer det
til å være behov for noe olje og gass, kanskje på andre områder
enn der vi i hovedsak bruker det nå, og det vil være mindre enn
i dag. Men jeg synes det er litt meningsløst at ikke Norge skal
kunne være med og levere det behovet som vil være der, så lenge
etterspørselen er der, når vi tross alt gjør det med veldig lave
utslipp og med strenge krav med hensyn til miljøet. For det kommer
til å skje uansett. Det kommer til å være noe behov. Vi har store
ambisjoner for å kutte utslippene på norsk sokkel. Det har også
bransjen, og da mener jeg at så lenge etterspørselen er der, er
det naturlig at vi også er med og fyller det tilbudet.
Presidenten: Lars
Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [11:01:40 ] : I vår ble Stortinget opplyst
om at de midlertidige endringene i oljeskatten ville koste staten
om lag 8 mrd. kr. I en ny artikkel skrevet av professor ved Universitetet
i Oslo, Diderik Lund, kommer det derimot fram at denne regningen ikke
inkluderer kostnaden ved prosjekter som var ulønnsomme før skatteendringen
ble gjennomført, men som nå har blitt lønnsomme på grunn av denne endringen.
Diderik Lund anslår at kostnadene kan ligge på flere titalls milliarder
kroner.
Jeg vil spørre
statsråden: Hva er de totale anslagene på de oljeskatteendringene
som ble gjort i Stortinget før sommeren? Hva vil det koste oss,
og hvorfor har ikke slike tall som Diderik Lund kommer med, vært
forelagt Stortinget tidligere?
Statsråd Tina Bru [11:02:43 ] : De tiltakene som ble vedtatt
av Stortinget før sommeren, var en avgrenset og midlertidig ordning
for å stimulere til aktivitet midt i en pandemi som rammet hele
den norske økonomien hardt, og særlig olje- og gassbransjen, hvor
alt stoppet opp. Vi sto i en situasjon hvor det var en risiko for
at gode, robuste prosjekter, som til dels trenger en ganske lav
oljepris for å være lønnsomme, ville blitt skjøvet ut i tid eller
i verste fall ikke blitt gjennomført. Det mente Stortinget ikke
burde skje. Det er jeg enig i, og jeg er glad for at Stortinget
kom frem til den enigheten.
Akkurat hvordan
dette vil ende til slutt, avhenger også av hvilke prosjekter som
selskapene klarer å modne frem. Det er de som må komme med utbyggingsplanene,
og så skal de godkjennes av myndighetene, som normalt. Vi er opptatt
av at også de prosjektene som kommer som en følge av denne pakken,
er robuste, gode prosjekter. Det har jeg tro på at de kommer til
være. Jeg registrerer også at pakkene allerede har gitt god effekt gjennom
det vi ser av gode prosjekter som vi forventet ville komme, som
nå kommer som planlagt. Det er godt for arbeidsplassene, og det
er godt for verdiskapingen i Norge.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål, som stilles av representanten
Anniken Huitfeldt.
Anniken Huitfeldt (A) [11:03:52 ] : Da forsto utenriksministeren
at det var hun som skulle ta av seg maska!
Verden over ser
vi at koronapandemien gjør vanskelige situasjoner enda vanskeligere,
og spesielt gjelder dette for palestinerne. FNs hjelpeorganisasjon
UNRWA bistår 5,7 millioner palestinske flyktninger. USA var jo tidligere
den største giveren, men i 2018 kuttet Trump-administrasjonen all
støtte til FNs arbeid for palestinske flyktninger, og nå er organisasjonen
i dyp pengekrise. Mandag varslet lederen deres at det ikke er nok
penger til å betale lønninger i november, og det vil gå ut over
sykehus, helsetilbud og skole for palestinske barn.
UNRWA har hatt
sine utfordringer. Den forrige lederen måtte gå av. Men nå har de
fått en ny sjef, i mars, med en meget erfaren norsk nestleder, Leni
Stenseth. Norge har en særskilt posisjon og etter min mening også
et særskilt ansvar som leder av giverlandsgruppa for Palestina.
Og Norge kan faktisk gjøre mye. Vi kan f.eks. ta initiativ til en
egen hastegiverkonferanse, og vi kan øke den norske støtten i 2020
med å forskuttere det vi skal betale i 2021.
Hva vil utenriksministeren
gjøre for å støtte FNs arbeid for palestinske flyktninger?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:05:34 ] : Det er helt
riktig som representanten Huitfeldt sier, at UNRWA nå er i en veldig
vanskelig økonomisk situasjon. Det er dessverre ikke noe nytt; det
har vi sett over lang tid. Det skyldes i hovedsak tre forhold, vil
jeg si. Det ene er at situasjonen for de palestinske flyktningene,
også de som oppholder seg bl.a. i Jordan og Libanon, har blitt ytterligere
forverret. Vi ser at da den amerikanske støtten ble trukket tilbake,
ble den ikke fullt ut erstattet av andre. Vi ser også at det har
vært utfordrende å få gulflandene til å stille opp med økonomisk
støtte, som de tidligere har signalisert at de skal.
Jeg hadde en videokonferanse
med den nye generalkommissæren, Lazzarini, på mandag, hvor vi diskuterte disse
utfordringene, og det var viktig for meg fra norsk side også å understreke
at vi allerede i år har økt den humanitære støtten og bidraget til
UNWRA, i tillegg til at vi også har gitt støtte til palestinerne
gjennom andre organer og organisasjoner, bl.a. knyttet til covid-respons.
Det har vært viktig fordi det har vært en ganske dramatisk utvikling
på flere områder. Det gjelder særlig helsespørsmål, men det gjelder
også tilgangen til grunnleggende tjenester, som utdanning.
Da jeg deltok
på statsbesøket med kongeparet i Jordan i mars, besøkte vi bl.a.
helseklinikker og skoler drevet av UNWRA i Jordan. De forteller
at det er en mye vanskeligere situasjon, og det har også å gjøre
med forutsigbarheten. I tillegg til det er det et nokså kjent fenomen
at når man slutter å kunne levere basistjenester, oppstår også oftere
risiko for store flyktningsituasjoner. Og etter den store eksplosjonen
i Beirut har også situasjonen for palestinske flyktninger i Libanon
blitt ytterligere forverret.
Anniken Huitfeldt (A) [11:07:31 ] : Denne regjeringa er opptatt
av å føre en balansert Midtøsten-politikk, men Granavolden-erklæringen
i 2019 ble omtalt av Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle
som «et solid skulderklapp til Benjamin Netanyahus kompromissløse
Israel». Nå har Høyre nylig lagt fram forslag til nytt partiprogram.
Her står det ingenting om balanse, men samarbeid med Israel er trukket
fram som en særskilt ambisjon. Det er i og for seg bra, men kontrasten
er ganske tydelig når det ikke står et eneste ord om støtte til
palestinerne. Det eneste som står om palestinerne, er en opplisting
av kriterier for å frata palestinske institusjoner støtte. Hvordan
er det mulig å forstå Høyres nye programforslag som noe annet enn
et linjeskifte i Høyres Midtøsten-politikk?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:08:30 ] : Et programforslag
er, som representanten godt vet, ikke et vedtatt program eller en
vedtatt politikk for et parti.
Vi opprettholder
en veldig tydelig og fast linje i Midtøsten-politikken. Den er balansert,
og der er vi også opptatt av å kunne spille en aktiv rolle i diskusjonen
om å kunne gjenoppta fredssamtaler mellom israelere og palestinere.
Jeg har de siste
to ukene hatt samtaler med både den palestinske statsministeren
og den israelske utenriksministeren. Vi har vært veldig aktive for
å bidra til at de to skal gjenoppta samarbeidet om både sikkerhet
og det at palestinerne skal ta imot de pengene Israel samler inn på
vegne av palestinerne, for det har også bidratt til at palestinerne
har hatt en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Vi opplever at
det er stor anerkjennelse for Norges rolle fra begge parter, også
fra USAs side gjennom vekslende amerikanske administrasjoner. Det
er viktig for både å kunne ivareta bidraget til en tostatsløsning
og å kunne håndtere den humanitære situasjonen.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Anniken Huitfeldt.
Anniken Huitfeldt (A) [11:09:37 ] : Når utenriksministeren
så klart uttrykker at dette er et forslag, hører jeg og leser jeg
det sånn at hun vil bidra til å endre Høyres programtekst. Alle
som har jobbet med Midtøsten, vet at ordbruk, detaljer og nyanser
er ganske viktig. Samarbeidet med Israel har mye for seg, men det
står altså ikke ett ord om ulovlig okkupasjon, all den tid vi vet
at Israels politikk har endret seg mye de siste årene. Jeg mener
at Høyres partiprogram sender et veldig viktig signal når det skrives
slik det gjør. Hvis vi sammenlikner det som står i programmet for
inneværende stortingsperiode, med det som står i neste program,
mener jeg veldig klart at balansen forrykkes. Det sender et signal
når Høyre i det nye partiprogrammet velger å trekke fram samarbeidet
med akkurat Israel, som det eneste landet utenfor Europa og USA.
Hva er grunnlaget,
mener utenriksministeren, for at Høyres programkomité har endret
programformulering?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:10:34 ] : Det spørsmålet
ville jeg kanskje ha rettet til Høyres programkomité. Men realiteten
er akkurat den samme: Vår Midtøsten-politikk ligger fast. Den er
balansert. Jeg er også glad for at representanten Huitfeldt trekker
fram viktigheten av å samarbeide med Israel. Vi har et godt samarbeid
på flere områder, som ikke dreier seg om Midtøsten-konflikten, men
bl.a. om helseteknologi, som er et område i vekst, og der Israel
også har teknologi som er viktig for både Norge og andre land.
Jeg er også veldig
opptatt av at den balanserte holdningen vi har i Midtøsten-spørsmål,
gjelder kritikk på begge sider. Vi har kritisert palestinerne for
at de nektet å ta imot penger israelerne har samlet inn på deres
vegne, fordi det har bidratt til en ytterligere forsterket økonomisk
sårbarhet for palestinerne. Vi har på tilsvarende måte kritisert
israelerne skarpt for både bosettingspolitikken og anneksjonsplanene.
Denne linja er gjenkjennelig, og den ligger fast.
Presidenten: Christian
Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:11:53 ] : Det er underlig
å høre denne stakkarsliggjøringen av palestinerne. Man skulle tro
de var mennesker som ikke evnet å ta vare på seg selv, og at de
trenger støtte fra hele verden for i det hele tatt å overleve –
og det ser faktisk slik ut også.
Den amerikanske
presidenten har en litt annen innfallsvinkel. Han har i de fire
årene forsøkt å gjøre dette til en avtale som inkluderer flere land
i Midtøsten, slik at også palestinerne etter hvert kan være med.
Donald Trump har også sagt at han ønsker en egen palestinsk stat.
Norge og Europa har holdt på med dette i 30 år og har ikke fått
noen fred, men de har fått veldig mange fredspriser.
The Abraham Accords,
som det heter, har satset på at de må bidra selv. De har satset
på arbeidsplasser og økonomisk vekst, slik at man har mulighet til
å klare seg selv. Dette har mange land sluttet seg til, og til slutt
vil også palestinerne gjøre det, fordi presset fra andre ikke vil
være like stort.
Utenriksministeren
har vært fraværende i debatten. Hvorfor har utenriksministeren vært
fraværende i debatten? Og er utenriksministeren enig i at Donald Trump
har gjort en god jobb i Midtøsten?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:13:00 ] : Norge og
jeg har absolutt ikke vært fraværende i denne debatten. Tvert imot
har vi vært ute og signalisert at vi er veldig positive til disse
avtalene. Det har også vært temaet i min dialog med den israelske
utenriksministeren. Det har det også vært med utenriksministrene
i de landene som har inngått normaliseringsavtaler. Og vi ser at
det er en ny dynamikk i regionen. Det har mange ulike årsaker, og
jeg tror det er for tidlig å si at dette nå vil føre til at situasjonen
for palestinerne endrer seg dramatisk.
Det vi har vært
veldig klare på og har sagt, er at samtidig som vi ønsker velkommen
disse normaliseringsavtalene, og at det kan bidra til en ny dynamikk
og nytt samarbeid i regionen, er de utestående sluttstatusspørsmålene
i forhandlingene mellom israelere og palestinere nødt til å løses
gjennom nettopp forhandlinger. For disse normaliseringsavtalene
endrer ikke spørsmålet om grenser, de endrer ikke spørsmålet om
bosettinger eller hovedstadsspørsmålet, for å nevne noe. Det må fortsatt
følge forhandlingssporet, og der har Norge, som leder av AHLC, sammen
med andre land en viktig rolle.
Presidenten: Christian
Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:14:05 ] : Takk for svaret,
men jeg har bare sett ett utspill fra utenriksministeren om at det
er bra med alle fredsinitiativ når det gjelder Donald Trump- administrasjonen
og hans initiativ. Man bruker heller den gamle måten, som ikke har
ført til fred, istedenfor å satse på det som faktisk virker, og
som også vil få palestinerne med etter hvert.
Jeg vil ta et
spørsmål med en annen vinkling: Palestinske lærebøker er fulle av
hat, hatformidling mot Israel, og de støtter opp under terrorhandlinger
mot Israel. På mitt skriftlige spørsmål til utenriksministeren om dette,
sa utenriksministeren at hun skulle gjøre noe med det. Det sa hun
også for to år siden og tre år siden, men det skjer absolutt ingenting.
Støtten kommer, og man sier at man vil gi støtten til noe annet
i forhold til palestinske selvstyremyndigheter, og ikke akkurat
til skolesektoren. Det holder ikke.
Det skal nå gjennomgås
av noe som heter Georg Eckert Institute, og der er det en rekke
feil i konklusjonene. Det er feil bøker, og hatet bare fortsetter.
Vil utenriksministeren nå ta dette på alvor og i stedet for å lytte
til Arbeiderpartiet, som vil ha enda mer pengeoverføringer, faktisk
si fra til palestinerne at dette er uakseptabelt, og at det blir
ingen penger hvis de ikke fjerner hatet mot Israel?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:15:17 ] : Vi tar selvfølgelig
skarp avstand fra enhver hatytring eller antisemittistisk ytring.
Men jeg må si jeg reagerer litt på måten representanten Tybring-Gjedde
framstiller det på, som om det ikke skjer noen ting. Punkt én: Vi har
holdt tilbake over halvparten av støtten som går til utdanning –
den går altså ikke til skolebøker, men til utdanning – i påvente
av resultatene i rapporten. Jeg syns det er oppsiktsvekkende dersom
representanten Tybring-Gjedde nå kan bringe resultater fra rapporten,
for den er fortsatt ikke ferdig. Vi venter på resultatene av den,
og i påvente av den har jeg tatt en beslutning om at vi ikke kommer
til å utbetale noe av støtten i år, inntil rapporten er ferdig,
og inntil vi ser resultatene av rapporten, for å kunne følge opp
de resultatene.
Dette er også
tema i utallige møter jeg selv har og våre ambassadører og andre
har med palestinske selvstyremyndigheter, og vi jobber tett sammen
med andre europeiske land om det samme. Jeg tror alle har en interesse
av å luke ut det som er problematisk i palestinsk skolepensum, men
jeg tror samtidig vi alle har en interesse av at palestinske barn
skal gå på skole, og også med det bidra til mindre radikalisering
og bedre levekår.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål.
Jon Georg Dale (FrP) [11:16:45 ] : Mitt spørsmål går til olje-
og energiministeren.
Stadig fleire
parti synest dessverre å vere meir og meir opptekne av symbol enn
av resultata i klimapolitikken. Etter at Framstegspartiet forlét
regjeringa, synest det dessverre som om dette også begynner å forplante seg
langt inn i regjeringskretsar.
Det kan ikkje
lenger vere slik at det er viktigare å meine godt enn det er å gjere
rett. Eit godt eksempel på det er debatten rundt elektrifisering
av norsk sokkel. På eit budsjettspørsmål frå Framstegspartiet svarer
Olje- og energidepartementet at anslag viser at elektrifisering
av norsk sokkel kostar mellom 1 500 og 8 000 kr per tonn redusert
CO2 -utslepp. Til samanlikning
kostar 1 tonn auka karbonbinding gjennom påskoging omtrent ein femtilapp,
ifølgje Klimakur. 8 000 kr og 50 kr for det same resultatet! Kva
er årsaka til at regjeringa så sterkt prioriterer tilrettelegging
for elektrifisering av sokkelen til 8 000 kr per tonn, når ein ikkje
vil bruke så mykje som ein femtilapp på effektiv påskoging?
Statsråd Tina Bru [11:18:13 ] : Jeg og representanten Dale
har nå hatt gleden av å ha denne debatten i flere runder, så det
er hyggelig at vi også får anledning til å ha den her i Stortinget.
Og så gir det meg også en anledning til å fortsette å mene det samme
som jeg har ment til nå, at dette er et riktig og godt tiltak –
i noen tilfeller, ikke alltid.
Så er jeg vel
ikke enig i at det nødvendigvis er regjeringens politikk som har
endret seg etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen. Det
er vel heller kanskje Fremskrittspartiets politikk som har endret
seg, for i de årene Fremskrittspartiet satt i regjering og hadde
olje- og energiministeren, var dette nettopp noe som de selv fremhevet
som en viktig del av den omstillingen som også skjer på norsk sokkel.
Og elektrifiseringen på norsk sokkel er jo et direkte resultat av
den klimapolitikken som vi har ført sammen i flere år nettopp med
CO2 -avgift som hovedvirkemiddel
sammen med kvoteplikt. Det utløser elektrifisering. Det er ikke
noe som er myndighetsdrevet gjennom at vi pusher det på selskapene, de
ønsker ofte å gjøre det selv fordi de ser at det lønner seg i stedet
for å betale dyre avgifter enten på CO2 eller på
kvote.
Så registrerer
jeg også at Fremskrittspartiet senest i våres, rett før sommeren,
i forbindelse med oljeskattepakken var med og stemte gjennom et
forslag om at industrien skal redusere sine utslipp på sokkelen
med 50 pst. De hadde selv en plan og en ambisjon om 40 pst. Fremskrittspartiet
var med på å forsterke det til 50 pst.
Jeg er ikke så
sikker på at å satse på skog kommer til å løse utfordringene på
norsk sokkel. Vi kommer til å måtte gjøre tiltak også der, og bransjen
ønsker det selv. Bransjen vil også peke på at dette faktisk er med
på å styrke konkurransekraften deres, gjennom at vi vet at det blir
et strengere klimaregime i årene fremover. Da vil dette være noe
vi kan spare penger på, som også vil gjøre det mer lønnsomt å produsere
olje og gass her enn andre steder. Man skal ikke gjøre det for enhver
pris alltid. Akkurat som i den rapporten som Dale også viser til, som
egentlig ble bestilt av en Fremskrittsparti-statsråd da de satt
i regjering, Kraft fra land, ser vi at det er et veldig spenn i
hva kostnadene ved å gjennomføre et slikt tiltak er. Det finnes
eksempler på tiltak med elektrifisering hvor kostnadene har vært
nede i 800 kr tonnet. 1 500 kr er betydelig dyrere, men allikevel
er det kanskje av alle ulike tiltak vi må gjøre for å få ned utslippene, ikke
alltid blant de dyreste heller.
Jon Georg Dale (FrP) [11:20:21 ] : Det er ikkje så overraskande
at delar av olje- og gassindustrien er villig til å elektrifisere
sokkelen, for det er ikkje dei som skal betale rekninga. Det er
fastlandsindustrien som får rekninga gjennom auka straumprisar.
Men det som er
spørsmålet, som statsråden ikkje svara på, er det faktum at dette
ikkje er eit effektivt klimatiltak. Då skal eg gjere noko så sjeldan
som å referere frå det Olje- og energidepartementet sjølv svarar
på skriftleg spørsmål. Dei seier at konsekvensane av elektrifisering
av sokkelen er:
«Den gassen som frigjøres ved bruk
av kraft fra land må påregnes å bli solgt i gassmarkedet, mens den
økte bruken av elektrisk kraft fra nettet vil påvirke kraftmarkedet.
Aktørene i disse markedene er i stor grad omfattet av kvotesystemet.
Effekten på de globale utslippene av disse annenordenseffektene
ved økt bruk av kraft fra land er usikker.»
Med andre ord:
Det finst ikkje dokumenterbar effekt på at dette er eit effektivt
klimatiltak. Spesielt regjeringa, som er oppteken av å kutte utslepp,
skulle ein tru var oppteken av resultat, ikkje berre symbol.
Då er spørsmålet:
Kvifor insisterer regjeringa på klimatiltak som ikkje verkar, som
gjev auka straumpris for industrien, og som i tillegg kostar skjorta?
Statsråd Tina Bru [11:21:36 ] : Det er riktig at det er krevende
å skulle vise til konkrete utslippsreduksjoner fra én konkret elektrifisering
av ett konkret norsk felt, nettopp fordi kraftsystemet i Europa
er komplisert, og fordi kvotesystemet er så stort. Men jeg er ikke
enig i den fortellingen her om kvotesystemet. Ja, sånn var det tidligere,
men nå er det ikke lenger sånn.
Klimapolitikken
i EU strammes også inn. Det er nå innført en slettemekanisme i dette
systemet som gjør at utslippene faktisk kan bli lavere. Så nå holder
vi ikke lenger på med bare å flytte utslipp herfra til et annet
sted, for det blir hele veien færre kvoter, og det strammes inn for
å nå målet om en reduksjon på 43 pst. innen 2030. Det kommer til
å ha en effekt. I tillegg: Ja, den gassen som frigjøres her, vil
brennes i Europa, men brennes da mer effektivt enn den vil brennes
på feltene våre gjennom de gassturbinene som står der.
Jeg er enig i
at det er et komplisert regnestykke, men derfor mener jeg også at
det forvirrer debatten litt. Jeg er ikke i tvil et sekund om at
dette er et viktig klimatiltak også for fremtiden, forutsatt at
klimapolitikken vår og hovedvirkemidlene, CO2 -avgift og kvoteplikt, faktisk
utløser investeringene.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jon Georg Dale.
Jon Georg Dale (FrP) [11:22:40 ] : Statsråden må gjerne vere
ueinig i resonnementet bak dette, men det er jo ikkje mitt resonnement,
det er Olje- og energidepartementet sitt resonnement. Då har altså
departementet aktivt feilinformert i spørsmål frå Stortinget, eller
så prøver statsråden no å snakke seg rundt det faktum at dette er
haldningar som kjem til uttrykk når Stortinget vert bedt om å dokumentere
effekten av politikken.
Men då er spørsmålet,
som ei naturlig oppfølging av det, kva dette vil bety for fastlandsindustrien,
for det vil gje auka straumprisar. Men elektrifisering frå land
vil krevje uendeleg mykje kraft, og følgeleg vil det krevje storstilt
utbygging av vindkraft. Det er verdt å merke seg for eit parti som
er for elektrifisering av sokkelen, men mot utbygging av vindkraft.
Kor mange nye
vindmøller på land vil vi måtte byggje for å elektrifisere norsk
sokkel, og kva er realismen i å få bygd ut dette no når regjeringa
har vorte med Framstegspartiet på å gje rom for lokale veto i vindkraftmeldinga?
Statsråd Tina Bru [11:23:46 ] : At jeg var uenig i den gjengivelsen
av hvordan faktum er som Dale kom med i stad, mener jeg fortsatt
står seg. Jeg mener at det fortelles en historie som i beste fall
i hvert fall er veldig spissformulert. For eksempel å påstå at det
jevnt over automatisk bare vil føre til svært mye høyere strømpriser,
er ikke riktig. NVE har også sett på dette. NVE har sett på hvordan
utviklingen vil være hvis man får til den storstilte elektrifiseringen
vi vet vi kommer til å trenge også for å nå klimamålene våre. NVE
sier at det er mulig å få til uten vedvarende lengre perioder med
høye strømpriser eller knapphet på strøm.
Men selvfølgelig
er dette en utvikling vi må følge tett med på. Jeg er like opptatt
som representanten Dale er av fastlandsindustrien og at rammevilkårene
de har, skal være gode. Et av de viktigste er selvfølgelig tilgangen på
rimelig og forutsigbar kraft. Det er et konkurransefortrinn som
vi er nødt til å bevare for fremtiden, så vi må legge til rette
for også å produsere mer fornybar energi i Norge. Derfor mener jeg
enigheten om vindkraftmeldingen var så viktig, fordi det i hvert
fall tar oss inn på det sporet. Men det er ikke vindkraft alene
som sørger for det, derfor kommer vi også med forslag for å bygge
mer vannkraft.
Presidenten: Jon
Georg Dale – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Georg Dale (FrP) [11:24:53 ] : Dette var svar på alt anna
enn spørsmålet. Spørsmålet var: Kor mykje vindkraft må vi byggje
ut, og kva er den venta verknaden på straumprisen? Det er det som
er heile problemet, for vi har allereie avdekt at dette ikkje er
eit effektivt klimatiltak. Det betyr at det må vere andre grunnar til
eventuelt å gjere det, og då er spørsmålet: Kva er konsekvensen
for vår fastlandsindustri, som no går usikre tider i møte, av fleire
ulike årsaker?
Då må statsråden
kunne svare på det enkle og oversiktlege spørsmålet: Kor mykje vindkraft
må byggjast ut for å elektrifisere norsk sokkel, og kva vil ei slik
utbygging og elektrifisering frå land av norsk sokkel gjere med den
norske straumprisen?
Statsråd Tina Bru [11:25:39 ] : Det er ikke det at jeg ikke
svarer på spørsmålet, det er at representanten ikke har lyst til
å forholde seg til svarene, og det er kanskje fordi det er ikke
så svart-hvitt som det representanten prøver å fremstille det som.
Som f.eks. akkurat konkret hvor mange vindturbiner man er nødt til
å bygge for å elektrifisere sokkelen: Det vil selvfølgelig avhenge
av hvor mye mer vi får ut av vannkraften vår, hvor mange andre ønsker
om tilknytning og etablering av ny industri på fastlandet det vil
komme. Dette har vi selvfølgelig ikke eksakte tall på. Jeg vet ikke
om representanten Dale har en krystallkule som forteller det eksakte
svaret på dette, men det har altså ikke jeg.
Disse rapportene
fra NVE, som jeg viste til i stad, sier helt tydelig at det er mulig
å få til den store elektrifiseringen vi ønsker oss, med det kraftbehovet
det vil gi, uten at det vil gi store, lange perioder med veldig
høy strømpris, f.eks. Det er et konkret svar på det spørsmålet representanten
stilte om strømpris.
Igjen: Her må
vi tenke på rammevilkårene totalt sett. Vi må sørge for at det er
attraktivt å bygge ut ny fornybar energi i Norge innenfor vann og
også innenfor vind, med det nye regimet, sånn at det skjer på en
mer bærekraftig og akseptabel måte for folk og naboer og alle som
blir berørt, og at vi også legger til rette for å bruke den kraften
til noe fornuftig for å få ned klimagassutslippene.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er nå omme.