Stortinget - Møte tirsdag den 24. november 2020

Dato: 24.11.2020
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 92 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:04:00]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i retningslinjer for bruk av tilskudd til stortingsgruppene (Innst. 92 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Presidenten vil ordna debatten slik: Det vert gjeve inntil 5 minutt taletid til kvar partigruppe.

Vidare vert det ikkje gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Stortingets presidentskap fremmer i denne innstillingen forslag om endringer i retningslinjer for bruk av tilskudd til partigruppene, som sist ble fastsatt 20. juni 2013.

Presidentskapet besluttet i februar 2019 å foreta en helhetlig gjennomgang av tilskuddet som gis til stortingsgrupper og uavhengige representanter på Stortinget, og vurdere behovet for endringer i ordningen. Noe av bakgrunnen for gjennomgangen var også en offentlig debatt med kritisk søkelys i forkant.

Det er foretatt en grundig gjennomgang. Gjennomgangen har overordnet vurdert om det er en rimelig sammenheng mellom gruppetilskuddets størrelse og formålet med tilskuddet. Formålet om at stortingsgruppene gis tilskudd for at gruppene skal kunne drive sin virksomhet slik at stortingsrepresentantene kan utøve sitt stortingsverv, har ligget fast. Vurderingen er videre at tilskuddets størrelse og struktur er hensiktsmessig etter endringene som ble gjort i beregningsmodellen i 2013.

Det overordnede målet med gjennomgangen har vært å sikre at ordningen med gruppetilskudd er innrettet på en slik måte at den tjener sin hensikt og bidrar til å ivareta Stortingets tillit i samfunnet.

Presidentskapet mener at det er på områdene åpenhet og egenkapital at det er behov for størst endringer, og et samlet presidentskap står bak forslagene i innstillingen. Vi mener at dette er endringer som vil stå seg over tid.

Det foreslås en egen bestemmelse som regulerer åpenhet og rett til innsyn. Presidentskapet mener det bør være størst mulig åpenhet om bruken av offentlige midler, og foreslår derfor å innføre en rett til innsyn i stortingsgruppenes opplysninger på detaljert regnskaps- og bilagsnivå etter avsluttede og revisorgodkjente regnskap.

Hensynet til personvernet til representanter og de ansatte i gruppene og partigruppenes konkurransemessige posisjoner er sikret gjennom enkelte unntak fra hovedregelen om innsyn, men presidentskapet viser også til at det ikke er noe i veien for at stortingsgruppene vurderer merinnsyn i den enkelte sak.

Presidentskapet foreslår videre begrensninger i muligheten til å bygge opp egenkapital. Forslaget innebærer at stortingsgruppene fortsatt skal ha adgang til å opparbeide seg egenkapital fra gruppetilskuddet, men at beholdningen per 1. juli året etter et stortingsvalg ikke kan overstige halvannet års tilskudd beregnet ut fra siste års tilskudd, og det overskytende beløp skal betales tilbake til Stortinget.

Presidentskapet foreslår også å fjerne tilskuddet som gis gruppen med presidentvervet, og å innlemme i retningslinjene en norm for tildeling av areal til gruppene i Stortingets bygningsmasse.

Presidentskapet har for øvrig sett behov for tydeligere retningslinjer på områder der det i dag kan være uklarheter, men disse endringene er ikke ment å endre dagens praksis.

Presidentskapet foreslår at retningslinjene trer i kraft 1. oktober 2021, bortsett fra § 11, om innsyn, som foreslås å tre i kraft 1. januar 2022, og § 5, om egenkapital, som foreslås å tre i kraft 1. juli 2026, etter stortingsvalget i 2025.

Seher Aydar (R) []: Det er avgjørende for demokratiet å sikre at folkevalgte representanter utøver sitt verv, og at det skjer på en måte som sikrer folkelig legitimitet. Vi har sett en rekke saker i media som ikke akkurat har bidratt til dette, både om hvordan gruppetilskudd går til festing med høy prislapp, om formuebygging i partigruppenes egenkapital og om manglende åpenhet. Rødt er derfor glad for at det kommer forslag til innstramninger og mer åpenhet om bruk av gruppetilskuddet. Det er et stort framskritt, som også Rødt har jobbet for, at det foreslås innsynsrett i stortingsgruppenes regnskap på bilagsnivå.

Samtidig åpner reglene for veldig store unntak. Rødt vil ha størst mulig åpenhet og stiller derfor forslag om at gruppene plikter å vurdere helt eller delvis innsyn også når de foreslåtte bestemmelsene gir mulighet til å la være. Vi foreslår at hensynet til offentligheten skal veie tyngre. Slik er reglene i offentlig forvaltning. Partigruppene er ikke offentlige forvaltningsorganer, men vi kan følge etter på dette punktet.

Vi mener også at retningslinjene bør tre i kraft raskere. Regnskapene bør åpnes for innsyn fra nyttår. De store, etablerte partiene som ikke har gitt innsyn til nå, har alle muligheter til å legge om praksis i tide. Dette bør ikke vente til etter stortingsvalget.

Det blir også altfor lenge å vente til 2026 med å stramme inn reglene for egenkapital. Rammene som er foreslått, er tross alt fortsatt veldig romslige.

I 2013 ble gruppetilskuddet endret fra at alle partier på Stortinget, uavhengig av størrelse, skulle kunne gi sine representanter nødvendig støtte. Tildelingen av arbeidsplasser burde skje etter samme modell som gruppetilskuddet. Den foreslåtte modellen for arealdisponering legger opp til en spesiell forskjellsbehandling av stortingsgrupper og er etter vår oppfatning i strid med gruppetilskuddets formål.

Rødt er for økt åpenhet og styrking av demokratiet. Nå går Stortinget i riktig retning, men vi vil gå litt lenger og litt raskere.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg ønskjer å gi honnør til stortingspresidenten, som har dratt i land dette arbeidet. Det er eit kjempestort framsteg for openheit og innsyn, og presidentskapet har gjort ein formidabel jobb med å rydde opp i det regelverket som har vore, som har, fordi det har vore så lite openheit og innsyn, skapt grunnlag for tvil og mistanke rundt arbeidet til Stortinget. Med dette tar ein store steg i retning av mykje større openheit, som er eit prosjekt som vi i SV har stått på barrikadane for lenge, men som vi no synest har kome mykje, mykje lenger.

Litt om forslaga frå Raudt: Slik eg opplever forslaga, vil dei ikkje gi noka endring i sjølve grunnlaget for innsyn, men det må vurderast bitte litt nærmare av partigruppene om ein skal gi innsyn eller ikkje. Så det vil ikkje vere noka endring. For SV sin del vil vi praktisere ein veldig stor grad av innsyn. Vi vil når det kjem ønske om innsyn frå ulike typar aktørar, gå veldig langt i å vere imøtekomande. Det skal vere heilt særskilde grunnar til at vi ikkje skulle gjere det. Andre vil kanskje praktisere det på ein annan måte. Det får tida vise. Men forslaga frå Raudt handlar først og fremst om at ein pålegg å vurdere det bitte litt nærmare. Kunne vi fått ein kommentar frå saksordføraren til det?

Til forslag nr. 2, frå Raudt: Slik vi les det, handlar det om at eigenkapitalen til gruppene må kome ned på det nivået raskare – frå 2026 til 2022. Her snakkar vi i stor grad om Høgre og Framstegspartiet og at dei må bruke mykje pengar på veldig kort tid. Er det riktig forstått, og er det praktisk ønskjeleg – no ser eg bort frå det politiske – at ein har eit slikt løp?

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: På den tydelige oppfordringen fra Knag Fylkesnes tar jeg ordet for å kommentere nettopp det. Jeg sa i mitt første innlegg at presidentskapet tydelig understreker i innstillingen at partiene bør vurdere merinnsyn der det er av offentlig interesse. Slik sett er det i tråd både med det SVs representant her sier, og det Rødts representant sa.

Vi har også tatt en nøye vurdering av forholdet knyttet til offentleglova, men partigruppene er private rettssubjekter, ikke offentlige, som er tilnærmet fullfinansiert over statsbudsjettet gjennom gruppetilskuddet. Det vil kreve en helt annen type byråkratisk jobbing i partigruppene dersom en skulle følge offentleglova. Vår vurdering er at de reglene som nå vil gjelde for innsyn, vil møte nettopp det behovet for åpenhet om bruk av midlene, med de få unntakene som er nevnt i regelverket. Men jeg understreker på nytt: Presidentskapet viser i innstillingen til at man oppfordrer til å gi merinnsyn der partigruppene vurderer det riktig, forutsatt at man kan ivareta personvern, og det er full forståelse for at konkurransemessig posisjonering for partier vil ikke være opplysninger det er naturlig å gi innsyn i.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel