Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Horne (FrP) [12:54:50 ] (ordfører for saken): Jeg
har først lyst til å takke komiteen for et godt samarbeid og at
vi stort sett har klart å bli enig i en stor og viktig sak.
Riksrevisjonen
har levert en grundig og god rapport om kvotesystemet i kyst- og
havfisket fra 2004 til 2018, og jeg er glad for at komiteen og de
som deltok på høringen også, stiller seg bak de funnene som er i
rapporten.
Det er havressursloven
som regulerer forvaltningen av fisket, og formålet med loven er
å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning,
sammen med samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sysselsetting og bosetting
i kystsamfunnene.
Fiskeri- og sjømatnæringen
er den nest viktigste eksportnæringen for Norge, og dersom den blir
forvaltet på en bærekraftig måte, vil den være evigvarende.
Det er ikke like
enkelt å nå alle de målene like godt, noe som også kommer godt fram
i undersøkelsen. Bærekraftig høsting og forvalting av fiskebestanden
har derfor etablert seg som et overordnet mål.
Fram til begynnelsen
av 2000-tallet var lønnsomheten i fiskeflåten lav, spesielt i kystfiskeflåten.
Hele fiskeflåten hadde stor overkapasitet. Etter at fisket ble lukket og
det ble satt inn tiltak for å få ned antall fiskefartøy, er høstingen
i dag bærekraftig og lønnsomheten god for alle fartøygrupper. Lønnsomheten
ligger betydelig høyere enn for andre bransjer i Norge.
Målet med undersøkelsen
til Riksrevisjonen har vært å vurdere hvordan kvotesystemet ivaretar
prinsippet for fiskeripolitikken, men hovedfunnene til Riksrevisjonen
er tydelige på at det er utfordringer.
Endringer i kvotesystemet
har bidratt til større fartøyer, noe som igjen har ført til at landingene
for de fleste fartøygruppene konsentreres til færre fiskemottak. Dette
har igjen bidratt til geografisk konsentrasjon ved at aktiviteten
har økt i enkelte kystsamfunn, mens den har blitt redusert i andre.
Samlet sett har
det blitt færre fiskemottak og fiskeindustribedrifter i villfisknæringen
på nasjonalt nivå. Det har likevel vært nødvendig med en strukturering
av fiskeflåten for å bedre lønnsomheten og for å tilpasse til den
generelle samfunnsutviklingen, med økte krav til effektivitet og
lønnsomhet.
Dette er ikke
et særtrekk for fiskerinæringen, men en utvikling de fleste næringer
har vært gjennom. Lønnsomhet er også avgjørende for å opprettholde
en levedyktig fiskerinæring og legge til rette for sysselsetting
og bosetting i distriktene.
Rapporten som
Riksrevisjonen har lagt fram, viser at alle fartøygrupper har blitt
større de siste årene. Utviklingen har også naturlige årsaker, med
mer effektive og sikrere fartøy, økt bekvemmelighet og redusert
arbeidsbelastning. Dagens praksis for tildeling av kvoter har vært
lik over lang tid og under flere regjeringer med forskjellige politiske
flertall.
Det var en debatt
i vår om kvotemeldingen skulle behandles samtidig med denne rapporten
fra Riksrevisjonen. Jeg er glad for at vi ikke ventet med det, og
at flere av de endringene som ble gjort i vår, også imøtekommer
en del av kritikken fra Riksrevisjonen.
Sysselsetting
i fiskeindustrien har vært relativt stabil i perioden som følge
av økt totalkvote av villfisk og økt produksjon av oppdrettslaks.
Det gjelder selv om antall fiskeriindustribedrifter i både villfisknæringen
og oppdrettsnæringen har gått ned. God forvaltning av fiskebestanden
har ført til at kvotene har økt de siste årene.
Det er bekymringsfullt
at lønnsomheten i fiskeriindustrien fortsatt er lav, selv om det
også her har funnet sted en konsolidering. Det er viktig med en
differensiert fiskeflåte for å sikre råstofftilgang til fiskeindustrien, men
en flåte som består av stadig færre og større fartøy, fører også
til at mange små mottak og industribedrifter langs kysten ikke lenger
vil kunne betjene de store fartøyene.
Det er viktig
at fiskeriindustrien er til stede i hele landet. Undersøkelsen viser
også at det ikke er noen klar sammenheng mellom bosetting av eiere
av fiskefartøy og landing av fisk. Ofte vil fisken landes på et
annet sted enn der kvotene kanskje hører hjemme, som oftest av praktiske
årsaker, som f.eks. nærhet til fiskefeltet.
Flere høringsinstanser
tok opp viktigheten av tilgang på råstoff. Dette sikres best gjennom
en variert flåtestruktur. Et annet forhold som påvirker bearbeiding av
fisk i Norge, er kostnadsnivået, spesielt arbeidskraftkostnader.
Det har stor betydning for hvor mye fisk som bearbeides.
Det finnes også
eierskapsbegrensninger i havfiskeflåten. Det har vært foreslått
tilsvarende begrensninger for kystflåten, men så langt er ikke det
innført.
Jeg kunne sagt
mye her på 5 minutter, men jeg har avslutningsvis lyst til å si
at jeg er glad for at statsråden tar kritikken fra Riksrevisjonen
på alvor og er innstilt på å få til en grundig vurdering av de anbefalingene
Riksrevisjonen kommer med. Jeg er også glad for at komiteen har
samlet seg om et forslag der vi i dag ber statsråden komme tilbake
med forslag til hvordan disse anbefalingene kan bli fulgt opp på
en best mulig måte.
Leif Audun Sande (A) [13:00:07 ] : La meg først få lov å takka
saksordføraren for eit ryddig og godt arbeid for å få ei mest mogleg
samla innstilling.
Riksrevisjonen
si undersøking omfattar perioden 2004–2018. Kritikken er kvass,
og han rammar dei fleste partia. Eg synest komiteen får sett skåpet
der det skal stå når ein samstemt slår fast at statsråden si tolking
av havressurslova er feil. I svaret til Riksrevisjonen seier statsråden
at lova «må tolkes som at fiskeripolitikken samlet sett skal gi
et bidrag til fiskerienes ringvirkninger i distriktene som er større
enn hva som ville ha skjedd uten en slik fiskeripolitikk». Til dette
seier komiteen at ei slik tolking «ikke er i tråd med Stortingets
intensjoner med loven». For eigen del vil eg leggja til: Lovas krav
til sysselsetjing og busetjing er eit direkte mål, ikkje eit indirekte
mål som kan oppfyllast ved at overskotet i fisket vert brukt til
distriktspolitikk generelt.
Riksrevisjonen
si undersøking viser to målsetjingar som ein har i lovverket – god
ressursforvalting og lønsemd. Det har me oppnådd gjennom kvotesystemet.
Det er på det
tredje området, sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna, me ikkje
har lykkast like godt. Det har vorte færre og større båtar, færre
fiskarar, men ein fangar like mykje fisk. Isolert sett betyr dette
ein tilsikta auke i produktivitet, som òg er ein føresetnad for
at sysselsetjing og busetjing skal oppretthaldast gjennom fiskeripolitikken.
Likevel: Det er her me ikkje har fått det til. Den auka produktiviteten
i fisket har me ikkje klart å kombinera godt nok med målet om å
bevara sysselsetjing og busetjing i distrikta. Riksrevisjonen beskriv
ein vond sirkel. Ein slår fast at utviklinga med flåtar som har stadig
større fiskefartøy, har ført til at mange små mottak og industribedrifter
langs kysten ikkje lenger er i stand til å betena denne delen av
flåten. Det i sin tur gjer at avstanden frå fiskefelt og frå heimkommunen
til dei fiskemottaka som er att, vert for stor, noko som igjen fører
til sal av fartøy eller til flytting nærmare fiskemottak. Dette
gjev igjen svekt busetjing i kystdistrikta. Det går klart fram av
undersøkinga til Riksrevisjonen at det berre er i den minste kystflåten
ein ser ein klar samanheng mellom fiskebåteigaranes bustad og den
staden der ein landar fisk.
Riksrevisjonen
si undersøking viser klart at om me skal nå målet om busetjing og
sysselsetjing i kystsamfunna, er me svært avhengige av den minste
flåten. Skal me sikra tilstrekkeleg med råstoff til fiskeindustrien, med
10 000 tilsette, er me avhengige av ein flåte som kan levera òg
til dei minste. Då må me ha eit kvotesystem som kan sørgja for det.
Ei anna utfordring
for denne industrien er marknadstilgangen til Europa, som er vår
største marknad. Her har me ein hemsko, i og med at fisk ikkje fullt
ut er omfatta av EØS-avtalen. På den eine sida gjev avtalen ein
ubyråkratisk tilgang til sjømat til EU ved at ein er omfatta av
veterinærregelverket til EU. Avtalen gjev òg tollreduksjonar og
frikvotar på fleire område samanlikna med handel utan EØS-avtalen.
Men på andre område er tollbarrierane altfor høge.
Noreg sitt industriflaggskip
tidlegare, hermetikkindustrien basert på makrell og sild, vert møtt
med tollsatsar på mellom 20 og 25 pst., og då er det heilt umogleg
å konkurrera. Samtidig har me ein vidareforedlingsindustri, med
norske eigarar og norsk råstoff, som ligg på rekkje og rad rett
over svenskegrensa. Når fiskeprodukta me kjøper i butikken, er produserte
i utlandet, basert på norsk fisk, er ikkje det godt nok. Men utan
EØS-avtalen ville det ha vore endå verre. Så det er viktig at me
slår ring om han. Han sikrar iallfall det me har.
Til slutt vil
eg nemna påpeikinga til Riksrevisjonen om at departementet ikkje
i tilstrekkeleg grad har utgreidd konsekvensane av endringane i
kvotesystemet før endringane er gjorde. Dei skriv at dette er sterkt
kritikkverdig, noko som er ei svært kraftig irettesetjing. Etter
vår meining rammar denne kritikken òg kvotemeldinga som Stortinget
nettopp har behandla. Fleire av dei tinga som då vart vedtekne,
har skapt forvirring, og det er stor usikkerheit om konsekvensane.
Ingjerd Schou hadde her overtatt
presidentplassen.
Bente Stein Mathisen (H) [13:05:11 ] : Jeg vil også takke saksordføreren
for et konstruktivt og godt samarbeid. Riksrevisjonen har i denne
rapporten sett på kvotesystemet i kyst- og havfisket. I undersøkelsen
har man sett på i hvilken grad kvotesystemet og endringer i dette
har påvirket de målene som er satt for fiskeripolitikken.
Kvotesystemet
er et finurlig system som skal sikre en bærekraftig fiskebestand.
Derfor er det innført regler for hvem som kan fiske, når det kan
fiskes, hvordan og hvor mye som kan fiskes. Gjennom kvotesystemet
regulerer myndighetene hvordan totalkvoten blir fordelt mellom aktører
i næringen. Havressursloven sier at forvaltningen av fiskeressursene
skal sikre tre hovedmål: Det skal være bærekraftige fiskebestander,
det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og forvaltningen skal sikre
sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. I rapporten fra Riksrevisjonen
kommer det frem at det lett kan bli målkonflikter mellom de mål
som er satt for fiskeriforvaltningen. Dette synliggjøres i hovedfunnene
i rapporten.
I rapporten leser
vi at endringene i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har bidratt
til økt lønnsomhet i fiskeflåten. Det er måloppnåelse, og det er
bra. Men det kommer også frem at en del kystkommuner har fått redusert
fiskeriaktivitet, og det vises til at etablerte fiskeripolitiske
prinsipper er blitt utfordret ved at eierskapet til fartøy med kvoter
er på færre hender. Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte
fiskere, og fartøyene er færre og større. Koblingen mellom fartøy
og kvote er også svekket. Riksrevisjonen mener at flere endringer i
kvotesystemet ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet før det ble
fattet vedtak.
Det er en kjensgjerning
at lønnsomheten i fiskeflåten har økt betraktelig de siste årene.
Det skyldes i hovedsak endringen som gjør det mulig å samle flere
kvoter på ett fartøy. Aktører i fiskeflåten og deres interesseorganisasjoner
har vært pådrivere for mange av endringene som har ført til økt
lønnsomhet. Det er en enighet om at lønnsomhet er avgjørende for
å opprettholde en levedyktig fiskerinæring og å legge til rette
for sysselsetting og bosetting i distriktene. Samtidig er det viktig
å følge med på endringer og utvikling i fiskeripolitikken som kan
undergrave de andre fiskeripolitiske målene. Jeg vil i den forbindelse
vise til merknaden fra komiteen hvor vi påpeker viktigheten av at
det gjøres grundige konsekvensutredninger før det fattes vedtak om
endringer i kvotesystemet. Komiteen følger med denne merknaden opp
Riksrevisjonens klare anbefaling til Nærings- og fiskeridepartementet
om å ha mer fokus på dette.
Rapporter fra
Riksrevisjonen er undersøkelser som er gjort litt tilbake i tid,
hvor man undersøker om departementer og virksomheter har fulgt opp
det Stortinget har vedtatt. Med dette som bakgrunn er det noen av merknadene
fra opposisjonen som vi i Høyre ikke er med på, fordi det ikke gjelder
innholdet i rapporten. Men for at det ikke skal være noen tvil,
vil jeg fra denne talerstolen være tydelig på at Høyre – på lik
linje med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti –
er opptatt av å sikre seriøsitet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår
både i fiskeflåten og i fiskeindustrien. Det er viktig med god kontroll
for å avdekke arbeidslivskriminalitet og at folk ikke utnyttes.
Der er vi helt på linje med opposisjonen, selv om vi ikke har gått
inn i denne merknaden.
Riksrevisjonens
undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket er et viktig
dokument som peker på helt sentrale problemstillinger rundt fiskeripolitikken
i den perioden undersøkelsen omfatter, fra 2004 til 2018. Statsråden
sa i høringen at han tok Riksrevisjonens rapport på alvor, og at
han vil ta med både kritikk og anbefalinger i det videre arbeidet,
og det lover godt.
Nils T. Bjørke (Sp) [13:09:17 ] : Det er havressurslova som
regulerer forvaltinga av fiske her i landet. Føremålet med lova
er å sikra ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvalting
av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske
materialet. Lova er tufta på prinsippet om at fisken er ein ressurs som
ligg til fellesskapet i Noreg. Slik har det vore sidan Frostatingslova,
heilt tilbake til 1100-talet. Eit viktig omsyn i forvaltinga av
fiskekvotane er å sikra det materielle grunnlaget for samisk kultur.
Eg vil takka komiteen
for samarbeidet. Heile komiteen har gått saman om å ta opp att Stortingets
intensjon med lova, slik ho vart vedteken i 2008. Føremålet om ei
samfunnsøkonomisk lønsam forvalting av fiskekvotane inneber at rammevilkåra
legg til rette for verksemd som vil gje eit overskot for samfunnet.
Stortinget sa òg at det er naturleg at omsynet til sysselsetjing
og busetjing i kystsamfunna får verknad for forvalting av fiskeressursane.
Me handsamar no
ein rapport frå Riksrevisjonen som syner at det ikkje har vorte
slik. Endringar i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har ført med
seg auka lønsemd i fiskeflåten. Samstundes har dei grunnleggjande
fiskeripolitiske prinsippa vorte utfordra. Eigarskapet til fiskefartøy
med kvotar er konsentrert, og fartøy med kvotar høyrer i mindre
grad til hos registrerte fiskarar. Flåtestrukturen er mindre variert.
Båtane vert færre og større.
Riksrevisjonen
peiker på at dette fører til at det vert vanskeleg å rekruttera
nye fiskarar, og at endringane i den minste kystflåten har fått
negative konsekvensar for mange kystsamfunn. Fleire fiskeriavhengige
kystsamfunn har fått redusert fiskeriaktivitet.
Statsråden er
ikkje samd med Riksrevisjonen i dette og meiner at målet med havressurslova
må tolkast som at fiskeripolitikken samla sett skal gje eit bidrag
til fiskeria sine ringverknader i distrikta, som er større enn det som
ville skjedd utan ein slik fiskeripolitikk. Eg er glad for at komiteen
slår fast at utsegna frå statsråden ikkje er i tråd med Stortingets
intensjonar med lova. Kvotepolitikken har vorte ein politikk for
flåteleddet og ikkje ein politikk for å sikra verdikjeda i fiskeria
som grunnlag for lønsemd for samfunnet og sysselsetjing og busetjing
i kystsamfunna.
Eg vil òg trekkja
fram Riksrevisjonens kritikk av at mange av endringane i kvotesystemet
har vorte gjennomførte utan tilstrekkeleg utgreiing av konsekvensane.
Stortinget har gjeve fiskeriforvaltinga breie fullmakter for å kunna
forvalta kvotesystemet fleksibelt, i tråd med endringar i bestandane.
Fiskeriforvaltinga utnyttar desse fullmaktene til å gjera endringar
i regelverk og ordningar utan å vurdera konsekvensane i forkant
eller evaluera dei i etterkant.
Endringa har samla
ført til ei utvikling i strid med målet med lova. I komitéhøyringa
kom det fram at det heller ikkje er klart korleis fiskeriforvaltinga
gjev dispensasjonar for den lovgjevinga ho forvaltar på fullmakt.
Dette gjer at fiskeriforvaltinga har vel mange roller, og det er
for få innspel frå eksterne i utforminga av kvotepolitikken. Det
er hovudårsaka til at komiteen no trekkjer tilbake delar av den
tilliten fiskeriforvaltinga har fått frå denne salen. Komiteen fremjar
forslag om at regjeringa må koma tilbake med forslag om korleis
anbefalingane i rapporten skal verta følgde opp på ein måte som
tek vare på dei tre måla i havressurslova og skaper tillit til forvaltinga
både i Stortinget, hjå små og store aktørar og i fiskerinæringa.
Eg reknar med at statsråden allereie har vurdert korleis dette skal
gjerast, og forventar at anbefalingane frå Riksrevisjonen vert følgde
opp.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:13:20 ] : Vi vet hvor viktig
fiskerinæringen er for landet, med 11 000 fiskere og 6 000 fartøy
som leverer fisk for 21 mrd. kr. Fiskeriet har skapt verdier og
arbeid langs kysten vår i hele vår historie som nasjon, og fiskets
betydning for Norge kan ikke overdrives og vil bare bli viktigere
i tiden som kommer framover også.
Da er det denne
riksrevisjonsrapporten handler om, avgjørende politiske spørsmål,
for velstanden som fiskeressursene skaper, skal også fordeles rettferdig
til fordel for sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunnene og
distriktene. Havressursloven slår fast at forvaltningen av fiskeriressursene
har tre mål: Den skal være bærekraftig – det kommer først. Videre
skal den være lønnsom og føre til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Men Riksrevisjonen
viser en gang for alvor en utvikling der fisket selv og verdiene
fra fisket samles på færre hender og sentraliseres på færre steder
– en utvikling som mange i denne næringen har snakket om og gjort opprør
mot lenge. Derfor gjør det inntrykk å høre om fiskere fra kystsamfunnene
som gråt da de leste denne rapporten, for endelig følte de seg trodd.
Rapporten er klinkende klar på at de senere årenes politikk og forvaltning
av fiskeriressursene har ført til at etablerte fiskeripolitiske
prinsipper har blitt utfordret.
Ja, lønnsomheten
har økt, men lønnsomhet for hvem? Eierskap til fartøy med kvote
er konsentrert på færre hender, flåtestrukturen er mindre variert,
og fartøyene er færre og større. Særlig kystfiskeflåten er rammet.
Konsekvensen av det er at det går ut over kystsamfunnene. Rapporten
finner at landing av fisk konsentreres til færre fiskemottak, antall
mottak som hadde registrert fangst av torsk, ble redusert med 25 pst.
fra 2014–2018, det ble færre og større mottak, og de større mottakene
tar imot en større andel av landingen enn før. Ni kommuner har mistet
alle fiskemottak i undersøkelsesperioden – ni kommuner.
Og sentraliseringen
av fiskemottak rammer kystfiskeflåten, og samtidig går det ut over
verdiene på land. Det blir færre fiskeindustribedrifter i villfisknæringen på
nasjonalt nivå, og 29 kommuner har mistet all villfiskindustri.
Derfor er det
helt åpenbart at det ene målet i havressursloven har blitt svekket
– at fiskeripolitikken skal bidra til sysselsetting og bosetting
i kystsamfunnene. Det har blitt svekket.
Riksrevisjonen
peker på en rekke konkrete politikkendringer som har bidratt til
dette. Derfor er det også en kontrollsak og ikke alene en partipolitisk
viktig debatt. De fiskeripolitiske prinsippene og havressurslovens
formål er det Stortinget som har bestemt, og det skal regjeringen
følge opp, men her viser Riksrevisjonen et helt annet bilde.
Komiteen deler
ikke statsrådens tolkning av havressurslovens intensjoner – og det
er verdt å merke seg. Statsråden prøver i sitt svar til Riksrevisjonen
og i kontrollhøringen vi også hadde om saken, å forklare nedgangen
i aktivitet i kystsamfunnene med fraflytting og «demografiske tendenser»,
som det så fint står. Jeg spurte altså KS i høringen, og de var
helt tydelig på at det er minst like sannsynlig at det er motsatt,
at sentraliseringen av fisket tvert imot har ført til fraflytting.
Og det er åpenbart, for det handler om livsgrunnlaget til veldig mange
folk langs kysten.
Jeg vil også nevne
rekruttering til næringen til slutt. Jeg startet med å si at fiskerinæringen
bare vil bli viktigere framover, men skal det skje, må ungdom få
mulighet til å komme inn i fisket på en enkel og grei måte. De må kunne
gå inn når generasjonen før dem går ut. Men når en kvote på kystfiske
av torsk for en båt på 11 meter kan koste 3–4 mill. kr, er det klart
at veien for å starte opp blir lang for veldig mange ungdommer.
Det peker også Riksrevisjonen på.
Denne riksrevisjonsrapporten
bør bli et vannskille. Jeg er glad for at komiteen slutter seg til
funnene, og særlig for at komiteen ber regjeringen om å følge opp
anbefalingene helt tydelig, så kan dette bli starten på en ny tid
med vekst i sysselsetting og bosetting, håp og optimisme i kystsamfunnene.
Steinar Reiten (KrF) [13:18:48 ] : Riksrevisjonens undersøkelse
av kvotesystemet i kyst- og havfisket er et svært viktig dokument.
Det reiser helt sentrale problemstillinger rundt fiskeripolitikken
som er ført av skiftende regjeringer og storting i perioden 2004–2018. Samtidig
er det viktig å huske at utviklingen av norsk fiskeripolitikk gjennom
disse årene ikke har foregått i et vakuum. Det er et hevdvunnet
prinsipp, uavhengig av regjeringskonstellasjoner, at den løpende
utformingen av fiskeripolitikken skjer i tett og god dialog med næringen
selv.
Av de anbefalingene
som Riksrevisjonen kommer med i rapporten, er det særlig behovet
for grundige konsekvensutredninger av endringer i kvotesystemet
som bør understrekes. Anbefalingene om å vurdere tiltak for å opprettholde
betydningen av den minste kystflåten for kystsamfunnene, bl.a. gjennom
å se på eierkonsentrasjonsbegrensninger for kystflåten, er også
viktig for Kristelig Folkeparti. Vi er glad for at fiskeri- og sjømatministeren
i sitt svar til Riksrevisjonen gir sin tilslutning til de anbefalingene.
Vi merker oss
samtidig at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i noen av
merknadene gir viktige signal til regjeringen og departementet.
En samlet komité støtter forslaget om en ny ordning der hjemmelslengde
blir erstattet med faktisk lengde i kystflåten, men komiteen sier
samtidig at da må det sikres at ressursene blir fordelt på de ulike
fartøylengdegruppene på en måte som ivaretar målet om å opprettholde
en variert flåtestruktur.
Slik vi ser det,
innebærer det at hensynet til ressursfordeling mellom de nye faktiske
fartøylengdegruppene i kystflåten må inngå som en del av beslutningsgrunnlaget
når det skal utarbeides et regelverk for tilbakefall av strukturkvoter
ved utløpet av tidsbegrensningen.
Videre viser en
samlet komité til at kravet i deltakerloven om aktive fiskere innebærer
at industrien ikke kan kjøpe seg inn i fiskeflåten på samme måte
som fiskerne kan kjøpe seg inn i fiskeindustrien. Det gjør at bedrifter eid
av fiskere kan oppnå en konkurransefordel gjennom å sikre tilgang
på råstoff i forhold til den øvrige fiskeindustrien, selv om den
landbaserte industrien har mulighet til å kjøpe seg inn som minoritetseier
i fiskefartøy.
Riksrevisjonens
undersøkelse viser at fiskere i større grad starter eller kjøper
fiskeindustrivirksomhet på land, og komiteen ser at det kan skape
uheldig konkurransevridning. Det at en samlet komité påpeker den problemstillingen,
er noe både fiskerorganisasjoner og fiskesalgslag bør merke seg.
En utvikling der en stadig større del av ressursgrunnlaget går utenom
auksjons- og salgskanalene til fiskesalgslagene, gjennom egenovertakelse
av fangst, og at fiskersiden i stadig økende grad etablerer mottaksanlegg
og fiskeindustri for å håndtere eget råstoff, er også bekymringsfullt
for oss i Kristelig Folkeparti. På sikt vil en slik utvikling kunne
undergrave viktige prinsipp i deltakerloven og fiskesalgslagsloven om
en fiskereid flåte, og at fiskersiden skal ha siste ord ved prisfastsettelse
på råstoff.
Til slutt: Riksrevisjonen
tar i sin rapport opp flere problematiske sider når det gjelder
utviklingen for norske fiskeri. Det er likevel viktig at en også
minner hverandre på hvor godt det egentlig går i den norske fiskerinæringen.
Rapporten fastslår at det er god lønnsomhet i alle flåtegrupper,
fra den minste sjarken til det største havgående fartøyet. Vi har
en fiskeflåte som utøver bærekraftig fangst på fiskeressursene våre,
med høy grad av effektivitet og produktivitet. Bildet er egentlig
lyst. Dette er en næring som har framtiden foran seg.
Bjørnar Moxnes (R) [13:23:22 ] : I Riksrevisjonens gjennomgang
av norsk fiskeriforvaltning brukes den nest kraftigste kategorien
av kritikk: «Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret.»
I klartekst betyr dette at regjeringen begår lovbrudd. Riksrevisjonen bekrefter
det som mange har sagt i flere år, at fiskeripolitikken har gått
i feil retning. Og kvotemeldingen, som ble banket igjennom i Stortinget
av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i vår, tar oss videre
på samme feil kursen.
For et år siden
var jeg i Vardø, som er arnestedet for kystopprøret, der folk langs
kysten har reist seg i protest fordi fiskeriressursene privatiseres
og havner på stadig færre hender – at kystsamfunnene fratas ressursene,
og at et tjuetalls familier i dag eier halvparten av landets kvoter.
Det denne saken handler om, er et spørsmål av strategisk betydning
for Norge som nasjon, nemlig om fisken i havet på ny skal tilhøre
folket, eller om et titalls søkkrike kvotebaroner skal få stikke
av med fortjenesten.
Norge råder over
enorme havområder, med noen av verdens aller rikeste fiskerier.
Men Vardø, i likhet med mange lokalsamfunn langs Finnmarkskysten,
ligger nærmest de mest fiskerike områdene i verden, men får ikke
mulighet til å leve av fisken. Når en fiskeby som Vardø ikke kan
leve av fiskeriressursene, er det noe grunnleggende galt med landets
fiskeriforvaltning.
Det som har skjedd,
er et ran av fellesskapets ressurser, som har beriket milliardærer
som Kjell Inge Røkke og Helge Møgster og fratatt kystsamfunnene
grunnlaget for sysselsetting og bosetting i framtiden. Det er dette
vi ønsker å snu. Fisken må tilbakeføres til fellesskapet, som kan
sikre og skape aktivitet langs hele kysten – også der det nå delvis
har blitt rasert – og komme folket til gode i framtiden.
Riksrevisjonen
feller en ganske knusende dom over norsk fiskeripolitikk når de
fastslår følgende:
Økte
kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere.
Endringer
i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn.
Flere
fiskeriavhengige kommuner har redusert fiskeriaktivitet.
Flere
av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet
av departementet.
Etter et sterkt
press fra Rødt vedtok Stortinget i vår at regjeringen skulle konsekvensutrede
de delene av fiskeripolitikken som ikke er utredet, før vedtakene
fra kvotemeldingen iverksettes. Vi ser fram til dette.
Stortinget ba
også regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
Riksrevisjonens anbefalinger skal følges opp på en måte som ivaretar
både en bærekraftig og en samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning
av de viltlevende marine ressursene og sikrer sysselsetting og bosetting
i kystsamfunnene. Dette må gjøres, for det som skjer med fiskeriressursene
våre i dag, er alvorlig.
Vi vet at eieropphopningen
i trålerflåten økte kraftig fra 2004 til 2018. I dag kan ti selskaper
tråle opp 80 pst. av torsketrålkvotene. Tråling ødelegger havbunnen,
tar med seg andre arter og slipper ut mye mer CO2 enn kystflåten. Når trålere
presser ut de små, er konsekvensen at fisk fryses og sendes til
Kina ubearbeidet, hvor den fylles med vann og kjemikalier før den
sendes tilbake til Europa. Dette er næringspolitikk og klimapolitikk
i bakvendtland.
Det Rødt ønsker,
er et rikt kystfiske og levering av fisken til bedrifter i kystsamfunnene
våre. Verdiskapingen i Norge øker når kystsamfunnene får bearbeide
fisken til kvalitetsprodukter. Det skaper levebrød til kystfiskerne og
folk langs hele kysten. Mens det regjeringen og Fremskrittspartiet
godtar, er en snikprivatisering av retten til framtidens fiske.
Det vil verken kystsamfunnene eller Rødt være med på. Denne kampen
er på langt nær over.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:28:30 ] : Riksrevisjonen
har foretatt en grundig undersøkelse av kvotesystemet i norske fiskerier.
Det er vi alle enige om, og det er bra. Riksrevisjonen har heller
ikke avdekket noen lovbrudd i fiskeriforvaltningen. Det er også
veldig bra, og det er jeg veldig glad for.
Undersøkelsesperioden
strekker seg over mange år, fra 2004 til 2018, og den omfatter et
stort antall vedtak som er fattet av intet mindre enn tre ulike
regjeringer og fem storting. Riksrevisjonens kritikk av utviklingen
av norske fiskerier rammer med andre ord de fleste politiske partiene.
Riksrevisjonens
rapport tar utgangspunkt i de tre fiskeripolitiske hovedmålene som
bl.a. er gjengitt i formålsbestemmelsene til havressursloven og
deltakerloven. Vi er nok alle enige om at disse målene er svært
viktige. Utfordringen oppstår når målene unntaksvis trekker i forskjellige
retninger, og her tror jeg vi er ved kjernen av det Riksrevisjonen
er mest opptatt av i sin rapport.
Det blir naturlig
nok mest fokus på det som kan forbedres i en slik riksrevisjonsrapport.
Har vi f.eks. lyktes nok med hensyn til sysselsetting i kystsamfunn,
som er en av formålsbestemmelsene i havressursloven? Jeg har likevel
lyst til å fokusere også på ting som går bra, for det er nå engang
sånn at vi har lyktes med svært mye i norsk fiskeripolitikk og i
norsk fiskerinæring. Det må vi heller ikke glemme. Sammenliknet
med situasjonen for 30 år siden har man oppnådd svært mye, selv
om det fortsatt er forbedringspunkter, og jeg tror vi også må ha
det med i diskusjonen videre.
Jeg er godt tilfreds
med at Riksrevisjonen har konkludert med at endringen i kvotesystemet
har bidratt til økt lønnsomhet. Økt lønnsomhet er det beste utgangspunktet
for å få til flere investeringer, mer utvikling, mer aktivitet og
mer sysselsetting langs kysten. Vi har med andre ord lyktes godt
her, naturligvis i godt samarbeid med fiskerinæringen. Det gir et
veldig godt grunnlag for vekst i sysselsetting og aktivitet langs
kysten.
Vi har også lyktes
med en bærekraftig forvaltning av våre fiskebestander. Fiskebåtene
er blitt mer moderne, arbeidsforholdene bedre, og fiskerne tjener
godt. Dette er også veldig viktig å ha med i diskusjonen.
Det har også skjedd
endringer i det norske samfunnet de siste 16 årene. Dette påvirker
fiskerinæringen som alle andre næringer. Forhold som demografi,
ny teknologi, handelspolitikk, markedsadgang, valutakurser og priser
på råstoff spiller inn i denne utviklingen.
La det være helt
klart: Jeg mener det er veldig bra at Riksrevisjonen leter etter
forhold som kan kritiseres, det vil si ting som kan gjøres bedre.
Jeg tar også kritikken alvorlig og vil sørge for en grundig vurdering
av alle de konkrete anbefalingene om oppfølging som Riksrevisjonen
kommer med. Dette har jeg også vært tydelig på ved alle anledninger
etter at rapporten ble lagt fram i april. Fiskeriforvaltningen er
allerede i gang med å vurdere Riksrevisjonens mer konkrete anbefalinger
av tiltak. For eksempel ser Fiskeridirektoratet for tiden på om det
bør innføres eierkonsentrasjonsregler i kystflåten, og hvordan dette
i tilfelle kan gjøres. Direktoratet har også foretatt en vurdering
av den såkalte leiefartøyordningen for nybygg, og likeledes vil
vi vurdere de øvrige oppfølgingspunktene til Riksrevisjonen. Det
vil også være aktuelt å gjennomføre alminnelige høringer for en del
av disse tiltakene.
Jeg har også registrert
at kontroll- og konstitusjonskomiteen vil at jeg skal komme tilbake
til Stortinget med forslag om hvordan vi vil følge opp anbefalingene fra
Riksrevisjonen, og det vil jeg selvsagt gjøre. Samtidig ber jeg
om forståelse for at jeg ikke kan si noe allerede nå om tidspunktet
eller på hvilken måte vi kommer tilbake til Stortinget. Det må vi
få komme tilbake til etter at vi har tatt oss tid til å gjøre gode
konsekvensvurderinger.
Så må det til
slutt nevnes at i kvotemeldingen som er vedtatt i Stortinget, har
man allerede fulgt opp noe av fra Riksrevisjonen, f.eks. besluttet
at man skal avvikle samfiskeordningen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [13:33:30 ] : Bladet Vesterålen skriver
følgende om kvotemeldingen og arbeidet med riksrevisjonsrapporten:
«Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen
har ikke forstått hva Stortinget vil med fiskeripolitikken. Det
mener kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Den ber
ministeren sørge for ei forvaltning som skaper tillit i hele næringen.»
Jeg hørte ministeren
nå snakke om mye som han mener er bra, og som har kommet fram i
Riksrevisjonens veldig tydelige kritikk av forvaltningen. Det jeg ikke
hørte ham si noe om, var hva han mener er alvorlig i den kritikken.
Den viser at de store har blitt større, noe som har vært kritisert
over tid, spesielt fra Arbeiderpartiet. Den viser at kystsamfunnene
har blitt svekket, uten at det har vært Stortingets intensjon. Den
sier også noe om en altfor dårlig forvaltning, når den viser til
hvordan man har jobbet med konsekvensene av vedtakene.
Mitt spørsmål
er: Hvilke av tingene som har blitt kritisert, mener fiskeriministeren
er alvorlige?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:34:41 ] : Ut fra de tre
hovedformålene i havressursloven er det vi har lyktes minst med,
å få sysselsetting i kystsamfunn. Det er kanskje det som har festet
seg som det mest alvorlige i Riksrevisjonens rapport. Riksrevisjonen
påpeker at det i enkelte kystsamfunn har blitt redusert aktivitet. Det
som ikke nevnes så mye, f.eks. av representanten Myrseth, er at
det går veldig bra i andre kystsamfunn, hvor det har vært en positiv
utvikling. Jeg prøver å balansere diskusjonen, for litt av realiteten
er at Solberg-regjeringen i hovedsak viderefører den fiskeripolitikken
vi har arvet fra Stoltenberg-regjeringen, altså inkludert representanten
Myrseths parti. Kritikken kan framstå som om den gjelder kun denne
regjeringen, men den rammer jo forhold langt tilbake i tid.
Cecilie Myrseth (A) [13:35:32 ] : Det siste får man faktisk
ikke lov til å påstå. Denne regjeringen har ikke arvet Arbeiderpartiets
politikk, og det vises veldig godt. Litt av forskjellen mellom dem
som har styrt tidligere i regjering, og denne regjeringen er at
man innser at det kanskje har skjedd noe som har fått konsekvenser
man ikke ønsket. Men jeg og Arbeiderpartiet ønsker å gjøre noe med
denne kritikken – det ønsker ikke fiskeriministeren å gjøre. For
eksempel ble det nå i oktober sendt ut på høring forhold knyttet
til åpen gruppe, hvor man ber næringen kompensere havfiskeflåten
fordi de taper for mye når det kommer til kvotemeldingen. Hvorfor
i all verden ble ikke det tatt opp i behandlingen av kvotemeldingen?
Fiskarlaget har
kalt dette uryddig, har sagt at det er ubegripelig at man gjør det
nå, og det skaper uroligheter. Hvorfor kommer man med dette nå?
Er fiskeriministeren enig med Fiskarlaget i at dette er uryddig?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:36:34 ] : Jeg vil først
nevne at denne regjeringen i all hovedsak viderefører den ressursfordelingen
som har vært mellom fartøygrupper i lengre tid. Med vedtaket som
ble gjort i forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen, har man
styrket åpen gruppes kvotegrunnlag ved at de får en fast prosentandel
av totalkvoten, i motsetning til tidligere. Det vil si at den større
flåten er med og bærer en del av ressursfinansieringen av det som
skal til åpen gruppe.
Når det gjelder
det konkrete spørsmålet om Fiskarlaget, har jeg ikke sett deres
uttalelse, så det kan jeg ikke svare på.
Det viktigste
vi må jobbe med, er å få til økt bearbeiding av norsk fisk, få til
økt aktivitet i kystsamfunnene. Vardø har blitt nevnt som eksempel:
De har fått økt landing av fisk nå i forhold til for 10–15 år siden,
men de har ikke klart å omgjøre det til flere arbeidsplasser. Der
ligger litt av den utfordringen politikken må jobbe med.
Geir Pollestad (Sp) [13:37:47 ] : Når eg høyrer på statsråden,
høyrer eg ikkje ein statsråd som har fått sterk kritikk frå Riksrevisjonen.
Eg høyrer ein statsråd som kanskje høyrest meir ut som ein kommunikasjonsrådgjevar
for tidlegare regjeringar. Men det er faktisk den sitjande statsråden
som skal svara, og eg synest at ein så krass kritikk som han har
fått her, fortener eit større alvor.
I samband med
behandlinga av kvotemeldinga vart det fatta eit rart vedtak, nemleg
at det som stortingsfleirtalet har vedteke, men som ikkje er skikkeleg
greidd ut, skal ein greia ut i ettertid. Då ønskjer eg at statsråden gjer
greie for kva saker som vart vedtekne under behandlinga av kvotemeldinga,
som ein no er i gang med å greia ut, slik at ein kjem i møte kritikken
frå Riksrevisjonen.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:38:45 ] : Det gjelder bl.a.
overgangen til faktisk lengde, i kombinasjon med refordeling av
strukturgevinst, som kommer for første gang rundt år 2027. Dette
er kompliserte forhold, men vi vil om ganske kort tid komme ut med
et høringsnotat om det.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:39:16 ] : Riksrevisjonen har
gjort en grundig jobb og vurdert, ut fra de tre hovedmålene som
er i havressursloven. Bærekraftig fiskebestand kan vi vel i stor
grad kvittere ut at vi har fulgt opp. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
og sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene er de to andre som
man kanskje ikke mener er fulgt riktig så godt opp.
Andelen landinger
av ferskt råstoff har økt betydelig i perioden, men vi har ikke
klart å omsette det til samfunnsmessig lønnsomhet, til arbeidsplasser.
Bør man snu blikket inn mot land for å kunne øke sysselsettingen og
bosettingen i kystsamfunnene, for å oppfylle de to siste hovedmålene
i havressursloven?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:40:07 ] : Jeg vil si at
vi har lyktes med to av tre: lønnsomhet – eller bedriftsøkonomisk
lønnsomhet, som man sier – og bærekraftig forvaltning av bestandene.
Det som gjenstår, er å få mer sysselsettingseffekt ut av den økte
lønnsomheten.
Så må det også
sies at kun lønnsomme arbeidsplasser er varige arbeidsplasser, og
denne regjeringen har ingen intensjoner om å etablere statlig fiskeindustri.
Det har vi prøvd før, og det har ikke lyktes, så vi er på mange måter
avhengige av å legge til rette for at folk som vil investere, gjøre
en innsats og skape noe, kan omgjøre den fisken som er landet, altså
ta en økt del av verdikjeden. Da er vi igjen avhengige av å få markedsadgang
og lave tollsatser. Så det er et sammensatt bilde og ingen enkle svar.
Men det er veldig viktig at vi fokuserer på å få til nettopp det
som Riksrevisjonen påpeker.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:41:07 ] : Eg beit meg merke
i at statsråden sa at ingen lovar var brotne. Men her står vi og
ser på ein rapport frå Riksrevisjonen som nettopp påpeiker at prinsippa
i loven er brotne. Loven er broten. Så har kontrollkomiteen gjort
ein grundig gjennomgang av rapporten og kome fram til at prinsippa
i loven er brotne. Det er altså ikkje nokon grunn til å seie at
loven ikkje er broten, for loven er broten, prinsippa er brotne.
Intensjonane frå Stortinget er ikkje følgde. Det har rett og slett
ikkje skjedd.
Ein samrøystes
kontrollkomité, som kjem til å få eit samrøystes storting i ryggen,
konkluderer rett og slett med at no må regjeringa kome tilbake med
avbøtande tiltak og rette opp den skeivheita som har utvikla seg over
tid, som ikkje har vore samfunnsøkonomisk lønsam, som har gått laus
på kystsamfunna, som ikkje har halde opp dei prinsippa vi har for
fiskeripolitikken, og at det no må kome ei sak tilbake til Stortinget.
Er det ikkje veldig kritisk for regjeringa at ein har bomma så totalt på
eiga vurdering av fiskeripolitikken?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:42:11 ] : Det er kanskje
grunn til å understreke overfor representanten at den kritikken
som fremmes i rapporten, gjelder vedtak som ble gjort i 2008. Så
er poenget: Hvordan ser vi framover for å oppnå de formålene vi
har i havressursloven, enda bedre enn det vi har fått til i dag?
Da blir det, i og med at opposisjonen har en tendens til ensidig
å fokusere på de negative tingene, litt min jobb å få fram at det
også har skjedd positive ting, og at vi har lyktes med mye.
Jeg har gjentatte
ganger sagt at jeg tar kritikken alvorlig, svært alvorlig, og at
vi selvsagt vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging i
tråd med det som er innstillingen fra kontrollkomiteen.
Så har jeg lyst
til å si at det er mange muligheter innenfor norsk fiskerinæring.
Jeg tror det beste utgangspunktet vi nå har for å skape flere arbeidsplasser
og mer aktivitet, er nettopp at vi har lønnsomhet.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:43:18 ] : Riksrevisjonens knallharde
kritikk er på sin plass. Loven har ikke innført markedsstyring,
men politiske vedtaksprosesser. Konsekvenser av denne omleggingen
av politikken må analyseres. Regjeringens sterke markedstenkning har
uten lovendring torpedert havressurslovens styringsplikt. Når skal
departementet igjen sørge for at loven følges?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:43:50 ] : I Riksrevisjonens
rapport er det ikke påpekt et eneste lovbrudd. Så er det en diskusjon
om intensjonen i loven. Vi tar imidlertid med oss at kontrollkomiteen
enstemmig mener at vi ikke har tolket loven rett, så da skal vi
komme tilbake til Stortinget når det gjelder akkurat den saken.
Jeg har lyst til
å si at en av de tingene som er viktig, er at vi jobber videre med
å få forbedret markedsadgangen for norsk fisk, slik at vi kan få
til økt bearbeiding. Det er et kjempeviktig punkt. I tillegg må
vi sørge for at vi har stabil tilgang av råstoff til industrien,
f.eks. gjennom ferskfiskordningen, levende fisk-ordningen, bonusordningen
og andre tiltak.
Jeg opplever at
det egentlig er en ganske bred politisk intensjon om hva vi ønsker
å få til, men det blir litt ensidig kritikk fra opposisjonen her
knyttet til forhold og beslutninger som er gjort langt tilbake i
tid.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Pollestad (Sp) [13:45:04 ] : Det er veldig bra at me har
fått denne rapporten. Denne rapporten seier tydeleg at Stortinget
har vedteke ei retning for fiskeripolitikken, ein ser på dei verkemidla
som Stortinget har brukt, om me har greidd å gå den vegen som me
ønskte å gå – og så er svaret nei.
Eit av problema
oppe i dette er at ein i for liten grad har sett på konsekvensane
av dei endringane i regelverket som ein har gjort. Då me fekk denne
rapporten, som eg er veldig glad for at me fekk, og som skal vera
eit godt grunnlag for å byggja framtidas fiskeripolitikk, var det rett
før Stortinget skulle behandla kvotemeldinga, altså me skulle ha
ein samla gjennomgang av heile politikken. Det er ganske spesielt:
Ein får ein rapport der det vert sagt at det er sterkt kritikkverdig,
at ein ikkje har greidd ut konsekvensane godt nok, og så gjer fleirtalet på
Stortinget, altså regjeringspartia og deira lojale støtteparti,
Framstegspartiet, mange vedtak i samband med fiskeripolitikken,
og så kjem dei same dagen med eit nytt vedtak, der dei seier at
dersom ein vedtek ting i dag som me ikkje veit konsekvensen av,
er det veldig fint om departementet greier ut konsekvensane av dette
før ein gjennomfører det. Det er ein heilt spesiell måte å sjå på ei
så stor og viktig næring på og forhalda seg til politikken på.
Desse tinga heng
jo saman, dei ulike elementa heng saman, og ein ser no at det er
uro i Fiskeri-Noreg som følgje av den politikken som dei fire fiskeripolitiske
talspersonane Tom-Christer Nilsen, Steinar Reiten, André N. Skjelstad
– og med støtte frå Bengt Rune Strifeldt – vart einige om då dei
sat og forhandla. No er det uro i Fiskeri-Noreg for den retninga
som dei har peikt ut, for dei hadde ikkje sett på konsekvensane
av politikken dei vedtok, før dei vedtok han. Så no vert det diskutert
fordeling mellom små båtar og store båtar, og det vert diskutert
kva me skal gjera med kvotane når me skal gå frå heimelslengde til
faktisk lengde. Det hadde vore ein idé å gjera det som Senterpartiet
seier at me burde ha gjort, og gjere det som Riksrevisjonen seier
at ein bør gjera, nemleg finna ut: Kva er konsekvensen av dette?
Dei fire herremennene
som sat og forhandla om dette, vil verta ståande igjen som nokon
som skapte uro i Fiskeri-Noreg. Eg trur det er behov for ein ny
kurs, som tek Riksrevisjonen og Stortinget sine mål på alvor, og som
legg grunnlaget for ein ny fiskeripolitikk.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:48:24 ] : Fiskeri- og sjømatnæringen
er en utrolig viktig næring for nasjonen Norge og er landets nest
største eksportnæring – etter olje og gass. Det norske kvotesystemet
og den norske fiskeripolitikken har vokst fram over tiår gjennom stadige
tilpasninger og initiativer for å møte endringer i ressursgrunnlag,
næring og samfunn.
Riksrevisjonen
har gjort en grundig jobb og gransket norsk fiskeripolitikk ført
i perioden 2004 og fram til 2018. I denne perioden og i tiden før
ble fiskeriene omstilt til et system som er bedre tilpasset ressursgrunnlaget,
for å sikre lønnsomhet for fiskeflåten. Endringene har ført til
en bedre ressursforvaltning og økt lønnsomhet i fiskeflåten, men
samtidig er etablerte fiskeripolitiske prinsipper blitt utfordret.
Riksrevisjonen
retter kritikk mot forhold som er gjennomført tidligere i norsk
fiskeripolitikk under skiftende regjeringer og på tvers av partigrensene.
Enkelte av disse endringene er det dessverre ikke mulig å tilbakeføre.
Norsk fiskerinæring
har hatt en formidabel utvikling de siste 30 årene, fra å gå fra
å være en sterkt subsidiert næring til å være en gjennomregulert
og tilnærmet subsidiefri næring som hevder seg meget godt i den
globale konkurransen. Det er en omstilling næringen selv har båret
kostnadene for, og en omstilling som har vært nødvendig for å øke
lønnsomheten i fartøyleddet og sikre en bærekraftig høsting og forvaltning.
Den generelle
effektivitetsutviklingen i samfunnet har innvirkning på antall fiskere
og fartøy. Samtidig har strukturelle samfunnsendringer, som f.eks.
fraflytting, påvirket sysselsettingen og bosettingen i kystsamfunnene.
Det har vært forskjellige utfordringer i kystsamfunnene i landet.
Som Riksrevisjonen også påpeker i sin rapport, blir fiskerinæringen
også påvirket av eksterne forhold.
Havressursloven
fastslår at forvaltningen av fiskeressursene skal sikre tre hovedmål:
bærekraftige
fiskebestander
samfunnsøkonomisk
lønnsomhet
sysselsetting
og bosetting i kystsamfunnene
Vi har over tid
fått en bærekraftig høsting og forvaltning av bestandene, men det
er utfordrende å skape trygge helårige landarbeidsplasser. Riksrevisjonens
undersøkelse viser at en stadig mindre andel av fangsten bearbeides
i Norge.
Det er i dag god
lønnsomhet i alle fartøygrupper, og det er også god lønnsomhet sammenlignet
med andre bransjer. En lønnsom fiskeflåte er en forutsetning for samfunnsøkonomisk
lønnsomhet og for at næringen kan bidra til sysselsetting og bosetting
i kystsamfunnene.
Dersom man skal
oppfylle de to siste hovedmålene, vil det være fornuftig å fokusere
mer på landsiden og industrien, noe man gjør i altfor liten grad
i dag. Om man vil sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økt sysselsetting
og bosetting i kystsamfunnene, vil dette kunne oppfylles dersom
man får en lønnsom landindustri som også skaper helårige landarbeidsplasser.
Cecilie Myrseth (A) [13:51:41 ] : Denne saken handler om noe
så viktig som ressursene våre, om forvaltningen av ressursene våre
og hvordan vi har drevet utviklingen av fiskeripolitikken over tid.
Det handler om hvem som skal få forvalte ressursene våre, om selve samfunnskontrakten,
forvaltning og det å bygge lokalsamfunn.
Målet må selvfølgelig
være at vi skal styrke kystsamfunnene. Ikke minst skal vi styrke
kystsamfunnene i områder der ressursene faktisk er. Utfordringen
er at båtene er blitt større, de små er blitt mindre, og det har
blitt dyrere og vanskeligere å komme inn i næringen. Det er feil kurs.
Men vi har de beste forutsetningene for å lykkes. Derfor er det
selvfølgelig mye som er bra, det er jo ikke det vi snakker om nå
– om alt er dårlig eller bra. Vi snakker om de tingene som nå har
fått veldig sterk kritikk, og det mener jeg fortjener et større
alvor enn hva jeg opplever kommer fra regjeringen.
Riksrevisjonen
påpeker altså at den sentrale fiskeripolitikken er utfordringen:
at det er en for sterk eierkonsentrasjon, og at fiskeriavhengige
samfunn er svekket. Det er alvorlig. Det er særlig alvorlig når
Nærings- og fiskeridepartementet får kritikk for manglende konsekvensutredning
av endringene i kvotepolitikken. Det gjør bl.a. at riksrevisor Foss
har sagt: «Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet
har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har blant
annet fått færre og større fartøy.» Jeg lurer på om Høyre synes
det er så dårlig. Synes man det er en negativ konsekvens at de store
er blitt større, og at mange fiskerisamfunn er blitt svekket? Er
det kanskje det som gjør at man heller vil snakke om alt man synes
er bra, i stedet for hvordan man skal ta tak i disse utfordringene?
Da vi behandlet
kvotemeldingen, ble det advart tydelig mot å gjøre det man gjorde,
fordi man ikke tok inn over seg konsekvensene Riksrevisjonen peker
på, i denne salen. Det er tilfellet. Og hva er konsekvensen av det? Jo,
det er mye usikkerhet ennå. Bare det som jeg nevnte i stad, det
med åpen gruppe – at man nå skal ha en diskusjon om man skal kompensere
for et vedtak man gjorde i kvotemeldingen – synes jeg er merkelig,
og det må fiskeriministeren svare på. Fiskarlaget sier at dette
er uryddig, Fiskebåt sier at vi må kompenseres, og Fiskarlaget Nord
sier at de ikke skal kompenseres. Dette må vi få klarhet i.
Men rotet fortsetter
– det er fortsatt stykkevis og delt politikk som gjelder. Skal man
få en ny kurs – som vi trenger, det fortjener kysten – trenger vi
en ny politikk.
Presidenten: Det
ringes til votering.