Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [10:03:27 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Denne saken har Stortinget fått veldig kort tid på,
og det er et problem. Komiteen har valgt å behandle saken raskt,
fordi regjeringen har sagt at nysalderingen får man ikke til hvis
ikke denne saken blir behandlet så raskt som den blir i dag.
Jeg vil derfor
be statsråden om at han i sitt innlegg redegjør for hvordan denne
saksbehandlingen vi nå har, er forsvarlig med tanke på det som står
i proposisjonen på side 11, nemlig at svarfrist fra organisasjonene
er satt til 13. november 2020, altså etter at Stortinget behandler
saken. Slik jeg forstår det, er det ivaretatt i romertallsvedtakene
at dette skal foregå på en forsvarlig måte, men hvis statsråden
ikke kan garantere det, vil nok jeg se meg nødt til å be om at saken
må utsettes.
Så til innholdet
i saken. Det er det redegjort for. Det er to tariffavtaler i det
statlige tariffområdet nå som gjelder lønnsreguleringer, og hovedtariffavtalene
er ikke lenger organisasjonsnøytrale, slik de har vært før. Dette ønsker
regjeringen. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener at dette
er en uheldig løsning. Det betyr at det er to profiler innenfor
oppgjørets ramme, og de to profilene kan også vise hvordan lønnsforskjeller
kan oppstå framover. Når man legger det ene lønnsoppgjøret helt inn
i lokale rammer, vil man selvfølgelig der kunne oppleve at lønnsforskjellene
øker. Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV merknader
om dette i innstillingen. Vi har også merknader knyttet til bekymringen
for at dette kan ha konsekvenser for streikeretten, når mer og mer
av lønnsdannelsen flyttes nedover i systemet.
Det er viktig at
den statlige inntektspolitikken fører til mindre lønnsforskjeller.
Stortinget har diskutert, også i vår, det faktum at det er økende
lønnsforskjeller også i staten. Derfor har Arbeiderpartiet og SV
felles forslag om det. Jeg ser også at Senterpartiet har lagt fram noen
løse forslag i saken, og dem får jeg eventuelt komme tilbake til.
Da vil jeg ta opp
de forslag som SV er medforslagsstiller til.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Olemic Thommessen (H) [10:06:53 ] : At det er fremforhandlet
to ulike tariffavtaler, er en naturlig følge av den enkelte organisasjons
selvstendige forhandlingsrett og partenes avtalefrihet. Det er grunn
til å understreke at dette også er basert på den ansattes organisasjonsfrihet
og de grunnleggende prinsipper som knytter seg til det.
Den økonomiske
rammen og profilen i det statlige tariffområdet forhandles mellom
de sentrale partene. Dette gjøres for å sikre en ansvarlig lønnsutvikling
i tråd med frontfagsmodellen. Adgangen til å benytte streik som
virkemiddel i tariffoppgjøret er ikke endret og endres heller ikke
ved at det er fremforhandlet ulike hovedtariffavtaler. Hovedtariffavtalen
er i hovedsak likelydende med de foregående, men med ulike lønnssystemer
til sentral og lokal fordeling.
Det er viktig at
lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte kan samarbeide om å rekruttere,
utvikle og beholde gode medarbeidere i tråd med virksomhetenes ulike
behov. De lokale partene kan benytte flere forskjellige virkemidler
for å oppnå dette. Det er lik lønn for likt arbeid i staten, og
vi bør kunne ha tillit til at de lokale partene også vil sikre en
god lønnsfordeling og likelønn mellom kvinner og menn. For øvrig
følges dette arbeidet også opp gjennom rapportering ved de statlige
virksomhetene.
Retningslinjene
for lederlønnssystem i staten når det gjelder etterlønn og retrettstillinger,
er vesentlig strammet inn. Regjeringspartiene er opptatt av at statlige
toppledere ikke vedvarende får høyere lønnsvekst enn arbeidstakere
for øvrig. Regjeringen har vist at de følger med på utviklingen
av lederlønninger i staten, og løpende vurderer om det er behov
for nye tiltak som sikrer at utviklingen over tid holder seg innenfor
frontfagsnormen. Det er varslet at et utvalg skal settes ned for å
se nærmere på den utviklingen, og dette er det også vist til i statsbudsjettproposisjonen.
Willfred Nordlund (Sp) [10:09:26 ] : La meg understreke at
saken vi behandler nå, blir – som presidenten var inne på innledningsvis
– meget raskt behandlet. Det viser egentlig det faktum, når man
står her i dag, at avrøystingen ikke er gjennomført. Hvis statsråden
ikke kan forklare på en god måte hvordan det kan ivaretas, og hvilke
romertallsvedtak som i så fall ivaretar dette, kommer også Senterpartiet
til å være enig i at saken må utsettes.
Så til selve innholdet
i saken: Det er framforhandlet to hovedtariffavtaler i staten, Senterpartiet
er sterkt uenig i dette og har vært det lenge. Jeg registrerer at
representanten Olemic Thommessen mener at det er lik lønn for likt
arbeid i staten. Det er riktig at det er et mål, men det er ikke
det som er tilfellet, for som man vil se av det statlige lønnsregulativet,
vil det innenfor den samme definisjon av arbeidsoppgaver være personer
som er innplassert på forskjellige lønnstrinn. Da går det ikke an å
si at det er lik lønn for likt arbeid i staten, men det er i hvert
fall bedre i staten enn i mange andre virksomheter, det er helt
riktig. Men det er fortsatt en vei å gå, herunder også i forbindelse
med å utjevne forskjellene mellom kjønn.
Det er heller ikke
foretatt en utredning av hva som blir effekten av at man innfører
to ulike avtaler i staten. Det burde ha vært gjort, for vi vet at
debatten om endringer av lønn og forskjellene i vårt samfunn er
stor. Da burde det fra regjeringens side ha vært vurdert hva slags
langsiktige effekter dette kan få. Ellers havner vi fort ut på en
galei som jeg tror ingen egentlig ønsker.
Det har vært et
bærende prinsipp at man har forsøkt å ha en felles avtale. Det har
denne regjeringen fraveket. Jeg har fra denne talerstolen vært sterkt
kritisk til dette tidligere, og det er jeg fortsatt.
Som jeg sa, har
jo diskusjonen om ulikt lønnsnivå i staten og den lønnsutviklingen
man har sett, avstedkommet en stor debatt om bl.a. lederlønner mv.
Det er også bakgrunnen for at vi fremmer de løse forslagene her
i salen. Så ser jeg fram til statsrådens forklaring på hvordan vi
skal håndtere dette hvis avrøystingen viser at det ikke er flertall
for å inngå den framforhandlede avtalen blant organisasjonene.
Med dette tar jeg
opp forslagene fra Senterpartiet.
Presidenten: Da
har representanten Willfred Nordlund tatt opp forslagene han refererte
til.
Statsråd Nikolai Astrup [10:12:25 ] : Jeg er veldig tilfreds
med at vi har kommet til enighet om årets hovedoppgjør i staten
gjennom avtaler med partene. Årets oppgjør i staten gir en årslønnsvekst
på 1,7 pst. Dette er i tråd med frontfaget.
Frontfagsmodellen
er viktig særlig i krisetider som nå. Frontfagsmodellen bidrar til
å sikre konkurranseevnen og gi tryggere grunnlag for høy sysselsetting
og lav arbeidsledighet fremover.
Det er et overordnet
politisk mål å gi mer ansvar og økt lokalt handlingsrom til virksomhetene.
Derfor har staten i de siste tariffoppgjørene lagt stor vekt på
at mest mulig av den økonomisk disponible rammen skal avsettes til
lokale forhandlinger, både i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat
og i avtalen med Akademikerne.
Det er viktig
at statens ulike virksomheter i størst mulig grad selv får fordele
lønnsmidlene i forhandlinger med lokale tillitsvalgte. Virksomhetene
er ulike og har forskjellige utfordringer og muligheter.
Årets tariffoppgjør
er imidlertid et særegent oppgjør både med hensyn til økonomi og
tidspunktet for etterfølgende lokale forhandlinger i virksomhetene.
Det har derfor
vært viktig for meg å få til en avtale som tar hensyn til virksomhetenes
behov for et forenklet oppgjør. Jeg er derfor godt fornøyd med at
vi innenfor en meget begrenset disponibel økonomisk ramme ble enige
med LO Stat, Unio og YS Stat om sentrale tillegg som sikrer alle
en reallønnsvekst, og at tilleggene sikrer likelønnsprofil. I avtalen
med Akademikerne er hele den økonomiske rammen avsatt til lokal
fordeling. Jeg føler meg trygg på at virksomhetene finner gode løsninger
i forhandlinger lokalt med Akademikerne. For øvrig er de to avtalene
i all hovedsak like når det gjelder sosiale og økonomiske vilkår.
Jeg er også fornøyd
med at vi er enige med alle de fire hovedsammenslutningene om å
arbeide videre med å utvikle lønnssystemet frem mot neste hovedoppgjør.
Jeg merker meg
at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil ha Stortingets
vedtak om at neste hovedoppgjør, i 2022, skal resultere i én hovedtariffavtale.
Til det vil jeg si at organisasjons- og forhandlingsfrihet er et
viktig prinsipp i arbeidslivet i Norge. Arbeidstakerne står fritt
til å organisere seg i ulike forbund, som igjen står fritt til å
fremforhandle avtaler på vegne av sine medlemmer. Det er lang tradisjon
for å respektere at lønnsforhandlinger er partenes ansvar i det
enkelte oppgjør. Å binde opp resultatet av fremtidige lønnsforhandlinger
vil være i strid med avtalefriheten.
Så har det også
blitt reist fra komiteens leder og fra representanten Nordlund en
problemstilling knyttet til at uravstemningen avholdes i morgen.
Jeg har stor forståelse for at dette er noe som tas opp. Vi har
imidlertid tatt høyde for dette i romertallsvedtak V, som refererer til
tjenestetvistloven § 31, som gir anledning til å bringe den streiken
som kommer ved et eventuelt nei i en uravstemning, inn for Rikslønnsnemnda.
Så er det slik
at vi har litt dårligere tid i år enn vi har hatt tidligere. Det
skyldes jo at lønnsoppgjøret ble flyttet. Dette skulle vært behandlet
i vår, kommet inn i revidert nasjonalbudsjett. Nå er det tiden og
veien.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [10:15:34 ] : Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
en egen sak for Stortinget om nye retningslinjer for lederlønninger
og andre typer godtgjøring for ledere i staten, som bidrar til reduserte
lønnsforskjeller.»
Flere kommunalministre
fra Høyre har sittet og sett på at forskjellene mellom folk øker
– mellom de rike og de vanlige arbeidsfolkene, mellom arbeidsfolk
og mellom toppledere i staten. Gang på gang kommer det tomme lovnader
om å rydde opp. Hvorfor vil ikke Høyre støtte Arbeiderpartiets forslag
om at nok er nok, og at nå må det ryddes opp blant samtlige statlige
toppledere, altså støtte det forslaget som ligger til behandling
i Stortinget i dag?
Statsråd Nikolai Astrup [10:16:17 ] : Jeg har ansvaret for
lederlønnsutviklingen i staten, ikke for lederlønnsutviklingen i
statlig eide selskaper eller andre virksomheter med delvis statlig
eierskap, så jeg kan snakke for det jeg har ansvaret for. Det er
satt et tak – det ble satt i 2015 – på 2 mill. kr for ledere på
statens lederlønnssystem. I 2015 strammet regjeringen inn på etterlønn
og retrettstillinger for ledere med åremålskontrakter, og i år har
jeg satt et absolutt tak tilsvarende frontfagsrammen for hver enkelt
departementssektor når det gjelder lønnsøkninger for ledere på statens
lederlønnssystem og toppledere på hovedtariffavtalen. Det brevet
gikk ut 15. april i år. Jeg har også begynt arbeidet med å sette
ned et lederlønnsutvalg i staten, og utvalgets mandat og sammensetning
har blitt drøftet med hovedsammenslutningene. Forhåpentligvis vil
det også kunne bidra positivt til en diskusjon om de problemstillingene
representanten reiser.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:17:28 ] : Dette lønnsoppgjøret
er en viktig del av regjeringas inntektspolitikk, og her får vi
da greie på hvor regjeringa ønsker å gå. En ønsker å ha mindre landsomfattende
reguleringer og mer lokale forhandlinger, altså større forskjeller.
Men mitt spørsmål
går til protokollen, som er undertegnet av Mats Wilhelm Ruland,
og til meglingen, hvor det heter:
«Mekleren framla forslag i samsvar
med vedlegg til møteboka. Alle parter anbefalte forslaget og vil
sørge for relevant saksgang videre.»
Svarfrist ble
satt til 13. november 2020.
Så prøver statsråden
å vri seg unna det penible her – at Stortinget behandler saken før
organisasjonene har meldt tilbake, ved å vise til V, hvor det heter
at en kan bringe tvister inn for Rikslønnsnemnda. Det var vel ikke meningen
at den paragrafen skulle brukes på denne måten, eller er svaret
ja til det?
Statsråd Nikolai Astrup [10:18:34 ] : Det er en viktig paragraf
som avklarer hva som vil skje dersom man ved uravstemningen skal
komme frem til et nei, og det betyr at Stortinget kan vedta proposisjonen
i dag. Dersom det da likevel skulle bli nei i uravstemningen, vil
saken kunne bli brakt inn for Rikslønnsnemnda og få sin avklaring
der. Det er jo helt i tråd med, slik sett, prosedyren i slike tilfeller.
Karin Andersen (SV) [10:19:19 ] : Det gjør saken for Stortinget
veldig komplisert at denne uravstemningen skal være etter beslutningen,
og jeg ber statsråden nå om å redegjøre for hvordan dette vedtaket,
som eventuelt blir gjort i dag, vil bli å anse i en situasjon. Hvis
det nå skulle bli et brudd, og skulle bli et nei, vil man da ikke
bevilge disse pengene, og komme tilbake i en ny sak? Eller hvordan
vil statsråden håndtere en slik situasjon?
Statsråd Nikolai Astrup [10:20:09 ] : Hvis det skulle være
slik at det blir et nei ved en uravstemning, vil saken bli brakt
inn for Rikslønnsnemnda, som er en tvisteløsningsmekanisme. Så vil
utfallet av det si noe om hvordan vi er nødt til å håndtere saken
videre. Hvis det er slik at man da kommer til et annet økonomisk
resultat, vil det måtte bringes inn for Stortinget, naturligvis.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:20:57 ] : Det vi opplever nå,
er meget spesielt. Jeg har aldri vært med på en så rask behandling
av en sak, der en til overmål rusher den fram og gjør vedtak før
organisasjonene har fått frist til å gi tilbakemelding. Dette er
i tillegg en viktig del av statens lønnspolitikk. Oppgjøret innebærer
et tillegg for de statsansatte på flere milliarder kroner og er
derfor en utrolig viktig sak for mange. Den er også på en vesentlig måte
normgivende for andre deler av arbeidslivet.
Det vi nå har
fått erfare under den Høyre-ledete regjeringa, er at lønnsutviklingen
til den enkelte er avhengig av hvilken fagorganisasjon en er med
i. De som ikke er med i en fagorganisasjon, er med i den store flokken med
LO Stat i spiss, men de som er medlemmer av Akademikerne, blir tatt
ut og får særbehandling. Hele tillegget for Akademikerne blir da
gitt gjennom lokale forhandlinger, og ingen skal fortelle meg noe
annet enn at det fører til større lønnsforskjeller mellom folk,
og det er hele poenget med Høyres linje her. Jeg er glad for at
en klar opposisjon fra de rød-grønne tar avstand fra dette, og jeg
håper det blir helt avklart at det kommer til å bli endret ved et
eventuelt regjeringsskifte.
Det neste er at
det bare er prosenttillegg i avtalen. Det er ikke kronetillegg.
Det er et nytt eksempel på hva som er regjeringas prioritering.
I de fleste oppgjørene ellers – i kommunesektoren og andre – er
det også kronetillegg for å utjevne inntektsforskjeller, men regjeringa kjører
knallhardt på prosent. Folk kan prosentregning. 1 pst. av 100 er
1, og 1 pst. av 1 000 er 10. Dette er noe en skal leve av og betale
regninger med. Det viser både regjeringas kortsiktige og langsiktige
strategi når det gjelder lønnspolitikken, som jeg sa også i stor
grad er normgivende for andre oppgjør i privat sektor.
Når det gjelder
det jeg startet med, at det står konkret i avtaleprotokollen at
det skal avvente partenes svar: Det er ikke gjort. Så opplever vi
her at statsråden prøver å gjemme seg bak romertallsvedtak V. Jeg
vil da spørre statsråden, som ga inntrykk av at det var sedvane, at
det var i tråd med vanlig sedvane: Når har det skjedd tidligere
at det er gjort et sånt brudd med protokollen, og så henvist til
V for å løse en eventuell konflikt?
Karin Andersen (SV) [10:24:17 ] : Vi gikk i utgangspunktet
med på denne raske behandlingen, og det gjorde også Stortinget nå
ved å behandle saken. Jeg må bare innrømme at jeg som saksordfører
burde ha sett dette før. Det beklager jeg at jeg ikke har gjort
– fått avklart dette på forhånd før saken kommer i salen.
Men da er jeg
nødt til å be presidenten om hjelp til en eventuell prosedyre hvis
vi ønsker å få saken utsatt og behandlet i et senere møte. For det
er noen prinsipielle sider ved denne saken som jeg i løpet av dette
hektiske møtet nå ikke klarer helt å finne ut av. Så jeg ber om
å få en redegjørelse om hvordan det i så fall skal gjøres, slik at
det er mulig å ta stilling til det.
Statsråden sier
nå at dette er prosedyre og greit. Det er sikkert både hans mening
og standpunkt, men vi har behov for å kunne gå inn i dette og forsikre
oss om at det er slik. Det er rett og slett fordi vi også, i likhet
med det statsråden sier, vil ha respekt for hvordan dette foregår. Det
tenker jeg Stortinget også bør ta stilling til, om det er greit
å gjøre det slik. I hvor stor grad dette vil ødelegge regjeringens
arbeid med salderingen, er også helt uklart, for uravstemningen
er ikke gjennomført. Det betyr at saken risikerer å gå til Rikslønnsnemnda
uansett, sjøl om vi sjølsagt ikke håper det.
Så litt til den
debatten som har vært her om lederlønnsutviklingen: Tallene viser
at dette bare har økt, og at det nå er behov for å få gått igjennom
dette skikkelig. Så ser jeg at Senterpartiet har fremmet et løst
forslag i salen. SV kommer ikke til å støtte det. Det er fordi den
siste formuleringen i Senterpartiets forslag går utover det som
kan være de politisk fastsatte lønningene. Det betyr at man kan
gå inn på et område i tariffavtalen som er en del av tariffområdene,
og det vil ikke SV gjøre – for å si det slik – ved å stemme på et
forslag som er lagt fram i salen i dag. Jeg er også klar over at
dette har vært stemt over før, og den gangen hadde SV egne forslag
som vi stemte for. Det er det prinsipielle i dette, men Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV er helt enig i at vi nå trenger en mye bredere
gjennomgang og sterkere tiltak for å dempe disse økte lønnsforskjellene
vi ser.
Presidenten: Presidenten
vil gjerne svare på spørsmålet fra representanten om formaliteter
knyttet til utsettelse og viser til § 41 i Stortingets forretningsorden, behandling
av forslag om å utsette saken eller sende den tilbake til komité.
Dersom det fremmes et forslag i denne debatten om å utsette saken
til et senere møte, vil Stortinget straks måtte avgjøre det. Da
vil presidenten åpne for en debatt om et utsettelsesforslag, og
så er det presidenten som avgjør det. Dersom det foreslås å sende saken
tilbake til komité, vil utsettelsesforslaget bli votert over kl.
14.
Da håper presidenten
det klargjorde prosedyrene for utsettelse, slik representanten Andersen
spurte om i sitt innlegg.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:28:59 ] : Det er litt uklart for
meg om det er fremmet et utsettelsesforslag. Det er i så fall ikke
det jeg tar ordet til nå, men det kommer man sikkert tilbake til
eventuelt.
Jeg vil ta ordet
til forslag nr. 4, fra Senterpartiet, som er fremmet. Dette er et
forslag som er likelydende et som er fremmet tidligere, og Fremskrittspartiet
støttet det den gang. Vi støtter forslag nr. 4, fra Senterpartiet,
i denne saken.
Eirik Sivertsen (A) [10:29:42 ] : Denne saken og behandlingen
av den viser vel at det gamle ordtaket om at hastverk er lastverk,
fortsatt er gyldig. Her er vi kommet i en situasjon der det er uoversiktlig
hvordan saken er. Det er prinsipielt betenkelig, mener jeg, å behandle
en sak der vi faktisk ikke vet om den grunnleggende forutsetningen,
altså enighet om en avtale, er på plass. Den uravstemningen er nært
forestående, slik jeg oppfatter det. Derfor mener jeg at det er
grunnlag for å vurdere om ikke saken bør utsettes til den forutsetningen
faktisk er på plass.
Nå ser jeg at
statsråden har tegnet seg, så jeg imøteser hva statsråden har å
si. Slik jeg klarer å vurdere saken, gitt den debatten vi har her
nå, er det ingen grunner til at vi ikke skal kunne utsette denne
saken til vi har fått avklart hvorvidt det faktisk er tilslutning
til det forhandlingsresultatet, og at det faktisk foreligger en
avtale. De konsekvensene av noen dagers utsettelse kan ikke være så
voldsomme, men det regner jeg med at statsråden oppklarer i innlegget
sitt.
Hvis det ikke
foreligger tungtveiende og særskilte grunner til at saken ikke kan
utsettes, er Arbeiderpartiet innstilt på å fremme et forslag – ikke
om å sende saken tilbake til komité, men at saken tas opp til behandling
i et senere møte når resultatet av uravstemningen hos organisasjonene
foreligger. Men som sagt, det forslaget vil vi vurdere etter å ha
hørt statsrådens innlegg.
Karin Andersen (SV) [10:31:39 ] : Jeg trenger ikke å legge
til så mye nå, etter at representanten Sivertsen hadde ordet. Vi
er av samme mening. Vi får høre på statsråden en gang til nå. Hvis
ikke ønsker også vi at saken utsettes til et senere møte, og da
må vi få mulighet til å fremme det forslaget.
For øvrig: Hvis
saken kommer til avstemning, vil SV også stemme for Senterpartiets
forslag nr. 4.
Statsråd Nikolai Astrup [10:32:25 ] : Takk for mange gode spørsmål.
La meg begynne
med å si at det ikke er uvanlig at proposisjonen behandles før uravstemningen.
Men det er også viktig å understreke at i år står vi en veldig spesiell
situasjon. Dette lønnsoppgjøret skulle vært i havn i vår, og oppgjøret
skulle vært inne i revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke et ønske
fra regjeringen at vi skal behandle saken med hastverk, men vi er
kommet i denne situasjonen rett og slett fordi vi står midt i en
pandemi.
Årsaken til at
det er viktig å få behandlet dette nå, er at vi skal få pengene
inn i nysalderingen, slik at folk kan få den lønnen de skal ha.
Så er det, som sagt, en åpning for hva vi gjør hvis det skulle bli
et nei i uravstemningen. Da bringes saken inn for rikslønnsnemnda,
og så må selvfølgelig regjeringen komme tilbake til Stortinget hvis
det da til syvende og sist medfører en endring i bevilgningene,
en beslutning som skal fattes i Stortinget.
Det er Stortinget
som avgjør når de ønsker å behandle denne saken, men hvis det er
slik at man har et ønske om at folk skal få lønnen sin i år, tenker
jeg at det er fornuftig å betale lønnsøkningen, får jeg si, altså
at vi behandler det nå, men dette er helt og holdent opp til Stortinget.
Så hadde representanten
Lundteigen også noen synspunkter knyttet til dette med at det er
to ulike avtaler. Jeg tror det er viktig at vi hegner om organisasjons- og
avtalefriheten i Norge. Det er også viktig å understreke at beregninger
viser at årslønnsveksten for de to avtalene har vært om lag den
samme i perioden 2016–2019.
Lønn skal ikke
være avhengig av fagforeningstilhørighet, og jeg har tiltro til
at arbeidsgiverne lokalt gjør det som er nødvendig for å etterleve
det prinsippet. Så langt viser i hvert fall utviklingen over de
siste årene at det er grunn til å ha tillit til at de gjør dette.
Jeg tenker også
at resultatet av lønnsoppgjøret må bygge på den enigheten som partene
er kommet frem til i forhandlingene. Stortinget bør derfor ikke
binde opp resultatet av fremtidige tarifforhandlinger, etter mitt skjønn.
Men det viktigste
spørsmålet her synes å være spørsmålet om dette kan vedtas i dag,
eller om man skal avvente uravstemningen, som har frist i morgen.
Etter mitt skjønn er det mulig og ønskelig å behandle det i dag,
men det er selvfølgelig Stortinget som avgjør.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:35:34 ] : Senterpartiet er en
sterk tilhenger av avtalefrihet. Her er det en avtale mellom to
parter, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det som er det spesielle
her, er at arbeidsgiver er statsråden. Statsråden argumenterer slik:
En er glad for at det er to avtaler. En er glad for at det blir
større inntektsspredning, lønnsspredning – glad for at Akademikerne
når fram med at hele potten fordeles lokalt. Det er kjernen i saken.
Hvis staten hadde vært uenig i at det skulle være to avtaler, hadde
det ikke blitt to avtaler, for det er innført med denne regjeringa.
Sånn har det sjølsagt ikke vært før. Det skaper en rekke komplikasjoner for
alle som har med lønn og lønnsforhandlinger å gjøre, men det er
et eklatant eksempel på hva som er regjeringas inntekts- og lønnspolitikk.
Når det gjelder
det som nå skjer ved at regjeringa kjører fram en sak som innebærer
et brudd med protokollen, som er underskrevet av Riksmekleren, sier
statsråden til overmål at denne saken må løses nå for at folk skal
få lønnen sin i år. Det er ganske spesielt, for i innstillinga står
det under finansiering at dette skal finansieres under kapitlet
tilfeldige utgifter. Sjølsagt er det slik. «Tilfeldige utgifter»
er et kapittel som endrer seg kontinuerlig, og når det er slik finansiering,
er det ikke noe problem med at staten legger fram et nytt saldert
budsjett uten at det eventuelt skulle være klart. Saken er i enkelhet
den at protokollen sier at organisasjonene skal melde tilbake i
morgen – i morgen – og da er det enkleste at saken utsettes og behandles
i et nytt møte, etter at organisasjonene har gitt sitt besyv med,
i tråd med protokollen, som jo staten må være den fremste til å
ha respekt for. Ellers stilles det spørsmålstegn ved statens seriøsitet i
slike situasjoner.
Karin Andersen (SV) [10:38:13 ] : Det er veldig uheldig det
som skjer. Jeg er allikevel nødt til å be om at saken utsettes til
et senere møte. I likhet med Lundteigen klarer jeg ikke å se at
statsråden kan ha hold i påstanden om at folk ikke får utbetalt
lønnstillegg før til neste år hvis ikke saken behandles i dag, men
på tirsdag neste uke. Jeg er klar over at dette da kan bety praktiske
vanskeligheter for statsråden og regjeringsapparatet, men ikke verre
enn at det går an å legge fram en tilleggsproposisjon til salderingen,
med de summene som vil være en konsekvens av et lønnsoppgjør der
vi vet resultatet av uravstemningen. Hvis det blir et nei i uravstemningen,
vil saken uansett måtte forandres fra regjeringens side.
Jeg er igjen lei
meg for at jeg ikke har sett dette tidligere og reagert på det,
men jeg mener vi nå gjør best i å utsette saken. Det kan godt hende
at statsråden har rett i at dette har skjedd før, men jeg har ingen
muligheter til å få undersøkt det nå, under sakens gang, og det
betyr at jeg har landet på dette standpunktet. For alle praktiske formål
kan jeg ikke se at det ikke skal være mulig å løse dette fra regjeringens
side, og fra Stortingets side, på en sånn måte at vi er sikre på
at man har et resultat av den uravstemningen som skal foregå i morgen.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen fremmet et forslag om at saken
skal utsettes til et senere stortingsmøte.
Utsettelsesforslaget
tas opp til behandling straks og vil avgjøres av presidenten.
Presidenten åpner
først for en ny runde, med muligheter for å tegne seg til innlegg
til utsettelsesforslaget.
Eirik Sivertsen (A) [10:40:50 ] : Jeg har ikke behov for å
gjenta de argumentene som er framført av representanter fra SV og
Senterpartiet her.
Jeg har hørt hva
statsråden sa i sitt innlegg, og Arbeiderpartiet kan ikke se noen
grunn til at vi ikke skal kunne utsette behandlingen av denne saken
til det faktisk foreligger et resultat fra uravstemningen. For alle
praktiske formål vil folk fortsatt få lønnen sin. Det som eventuelt
blir en diskusjon, blir om det ekstra lønnstillegget. Men jeg er
helt sikker på at statsråden vil anstrenge seg til det ytterste
for å sørge for at det skjer, også slik at vi kan bidra til at julehandelen
holder den økonomiske aktiviteten oppe i den krisetiden vi er i.
Olemic Thommessen (H) [10:41:55 ] : Fra regjeringspartienes
side kan vi ikke se at det er noen grunn til å utsette denne saken.
Det viktige her er jo at alle hensyn til de ansatte er ivaretatt.
Det er ingenting ved et vedtak her i dag som ville legge noen begrensninger
på eller problematisere de ansattes posisjon eller muligheter.
Så er det reist
prinsipielle spørsmål rundt dette, og det er lett å se. Det hadde
vært bedre om situasjonen ikke hadde vært slik som den nå har blitt.
Men vi står altså i en krevende situasjon, der vi ved mange korsveier har
måttet ta beslutninger som under normale omstendigheter kanskje
ville ha blitt sett på som litt krappe svinger. Det synes jeg også
statsråden har gitt uttrykk for på en god måte.
Det viktige nå,
tenker jeg, må være at vi får de nødvendige vedtakene på plass,
slik at disse midlene kan bevilges og innarbeides i den proposisjonen
som etter hvert vil komme til Stortinget.
Willfred Nordlund (Sp) [10:43:45 ] : Jeg skal ikke gjenta alt
som er sagt, men jeg skal følge opp litt av det som statsråden redegjorde
for når det gjelder hans syn på en eventuell utsettelse. Ut fra
den redegjørelsen mener Senterpartiet at vi er nødt til å utsette
saken.
La meg vise til
at man nettopp har diskutert en utsettelse i forbindelse med det
ordinære statsbudsjettet og gitt en anledning til det, for så vidt,
til finanskomiteen, og nysalderingen er uansett varslet å være ferdig
i november. Om vi utsetter saken til tirsdag, kan det umulig være
sånn at staten ikke klarer å utbetale lønnen i år. Så vidt jeg vet,
er lønnsutbetalingsdatoen i staten den 12., altså i dag. Det betyr
at denne etterutregningen og tillegget for i år uansett kommer til
å komme 12. desember. Fire dagers utsettelse av Stortingets behandling
kan derfor ikke være det avgjørende for om man skal utsette saken
eller ikke. Det avgjørende må være at man respekterer de prinsippene
som det er lagt opp til i lønnsdannelsen, at man faktisk vet hva
som er framforhandlet, og at partene har blitt enige og medlemmene
har akseptert dette. Fire dagers utsettelse kan umulig være det
store problemet. Lønnen kommer uansett til å bli utbetalt i år. De
praktiske konsekvensene er jeg helt sikker på at både Stortinget
og regjeringen er i stand til å håndtere ved et par dagers utsettelse.
Statsråd Nikolai Astrup [10:45:33 ] : La meg begynne med å
si til representanten Lundteigen at det er ikke et brudd på protokollen.
Det er jo det som er hensikten med romertallsvedtak V.
Så til spørsmålet
om utsettelse: Det er selvsagt slik som representanten Sivertsen
sier, at regjeringen kommer til å anstrenge seg til det ytterste
for å sørge for at de ansatte i staten får det lønnstillegget som
de forhåpentligvis sier ja til i morgen, og at det betales ut i
år, som planlagt.
Så er det slik
at vi gjerne skulle ha fått behandlet saken i dag, fordi det vil
gjøre det enklere å få den prosessen til å bli sånn som den skal,
og få pengene utbetalt, men jeg ønsker ikke å legge noen stor prestisje
i det. Hvis det er slik at saken kan behandles på tirsdag, må det være
mulig også for det kongelige norske finansdepartement å tilpasse
seg Stortingets vilje innimellom. Jeg skal med det si at min preferanse
er tydelig på at vi bør behandle det i dag, men hvis Stortinget
ønsker å behandle dette på tirsdag, skal vi selvfølgelig finne løsninger
på det.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:47:05 ] : Stortinget har gjennom
de siste månedene behandlet en lang rekke saker på forskjellige
måter som har til dels avveket fra hva som har vært normalt. Alle
vet årsaken til det. Det har vært stor forståelse i denne salen
for at man må prøve å tillempe ting på best mulig måte de gangene det
ikke kan gå som normalt.
Ut ifra de svarene
som har kommet fra statsråden, forstår Fremskrittspartiet at det
finnes muligheter som ivaretar forhold dersom det skulle bli et
negativt svar i denne uravstemningen. Det er heller ikke uvanlig
fra tidligere at saker har blitt behandlet på denne måten, i denne
rekkefølgen. Sett i lys av den situasjonen vi da står i, må vi fortsatt
prøve å tillempe på best mulig måte. Fremskrittspartiet ønsker derfor
ikke å støtte et utsettelsesforslag, siden vi mener det er fullt
ut forsvarlig å behandle saken slik den foreligger nå.
Karin Andersen (SV) [10:48:33 ] : Jeg er glad for det siste
innlegget som statsråden holdt, hvor han sa at det ikke vil oppstå
en kritisk situasjon, og at folk selvfølgelig vil få utbetalt lønnstillegget
sitt selv om saken skulle behandles på tirsdag i neste uke. Jeg
mener det var godt at statsråden svarte slik, for jeg tror ikke
at han har ønsket å sette Stortinget i en slik situasjon. Alle forklaringene
på hvorfor dette har blitt slik det har blitt – og hastverket –
er helt forståelige. Det er ikke det denne saken har handlet om.
Det er den prinsipielle biten av det, nemlig at Stortinget gjør
et vedtak før organisasjonene har fått si ja eller nei til resultatet.
Så det er rent formelle grunner til det.
Jeg håper vi kan
utsette saken til tirsdag, at vi da forhåpentligvis kan gjøre et
enkelt og greit vedtak, og at statsråden gjør det som han sa, nemlig
forsikrer oss om at da vil regjeringen jobbe så raskt som den kan
og få dette på plass før jul. Nå har vi tid på oss til å tenke på dette
og finne ut av det til neste gang, slik at vi har et system for
dette. Jeg har i hvert fall fått meg en lærepenge i dag, som gjør
at jeg vil lese alle detaljene enda mer nøye før jeg sier ja til
en rask saksbehandling.
Presidenten: Da
står vi i den situasjon at basert på de innleggene som er holdt
i salen, oppfatter presidenten at det er et flertall i salen nå
for å behandle saken og ikke utsette den. § 41 er tydelig på at
det skal åpnes opp for en debatt, at det skal avgjøres straks, og
at det skal avgjøres av presidenten basert på de synene som har
kommet til uttrykk i salen. Det er nå tydelig for presidenten at
det er flertall for å behandle saken i dag, og da beslutter presidenten
å gjøre det.
Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:51:23 ] : Dette har vært en veldig
interessant debatt. Vi har opplevd at statsråden er ydmyk overfor
Stortinget og i virkeligheten erkjenner at her er det noe som ikke
er etter boka. Statsråden erkjenner at pengene blir utbetalt tidsnok,
og at saken kan flyttes, slik at det skjer i samsvar med det som
er protokollen, men så velger regjeringspartiene her i salen å overse
statsrådens åpne holdning til å lage konsensus i denne saken.
Jeg har bare ett
spørsmål. Det er flere representanter som har vært oppe og sagt
at dette ikke er helt uvanlig. Sjøl om det er liten tid, må jo noen
i denne salen kunne vise til én sak hvor det er blitt inngått en
avtale mellom stat og arbeidslivets parter, signert av Riksmekleren, hvor
det eksplisitt står at svarfrist er satt til 13. november, og at
saken behandles tidligere. Når har det skjedd tidligere? De som
sier at dette ikke er uvanlig, bør dokumentere det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel