Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Lise Christoffersen (A) [14:02:17 ] (ordfører for saken):
Jeg lurer på om det kanskje foreligger en misforståelse når det
gjelder debattopplegget i saken, for jeg mener at komiteen ble enig
om at vi skulle ha 5-minuttersinnlegg, men jeg får heller tegne
meg på nytt for å ta det jeg ikke rekker i første runde.
Som saksordfører
kan jeg starte med å takke forslagsstillerne for å reise en veldig
viktig sak, som handler om hvordan vi skal nå et reelt likestilt
og universelt utformet samfunn, der det er plass til alle på like
vilkår i utdanning, arbeid, fritidsaktiviteter og annen samfunnsdeltakelse,
som f.eks. valg. En forutsetning for det er at vi sørger for at
menneskeskapte barrierer fjernes, og at nye ikke oppstår.
Jeg vil også takke
komiteen for et godt samarbeid i saken.
På grunn av covid-19-pandemien
har komiteen i stedet for å avholde høring bedt om å få skriftlige
innspill til saken. Vi har mottatt innspill fra Fellesorganisasjonen,
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Blindeforbundet, som alle gir
sin tilslutning til forslagene.
Saken ble referert
i Stortingets forrige sesjon, og likelydende forslag som forslag
nr. 1 i representantforslaget, om innarbeiding i menneskerettsloven
av FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne,
og forslag nr. 8, om e-valgløsninger for blinde og svaksynte, har
allerede vært behandlet og ble nedstemt i forrige sesjon, så de forslagene
ble derfor avvist og ikke oversendt komiteen.
Komiteen har forutsatt
at vi likevel på eget initiativ kan vurdere disse forslagene, siden
innstilling i saken avgis først etter konstituering av nytt storting.
Det er tilfellet for forslag nr. 8 – der gjør vi det. Når det gjelder
forslag nr. 1, om menneskerettsloven, er det imidlertid framsatt
et likelydende forslag i inneværende sesjon, som er til behandling
i justiskomiteen. Komiteen har derfor valgt ikke å ta forslag nr. 1
i dagens sak opp til vurdering i sin innstilling.
Vi har samtidig
avklart med justiskomiteen at de i sin sak også vurderer spørsmålet
om norsk ratifisering av tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen,
siden de to forslagene henger nøye sammen. Det betyr at Stortinget
i dag behandler forslagene nr. 3–12 i det opprinnelige representantforslaget.
De forslagene
spenner over et stort register av saker. De omfatter forslag om
ny tidsfrist for universell utforming av Norge innen 2035, etter
at den tidligere vedtatte tidsfristen er opphevet av regjeringa
og stortingsflertallet. Samtidig foreslås det en kortere frist,
innen 2030, for universell utforming av skolen. Det fremmes forslag
om å inkludere retten til informasjon, varer, tjenester, tilrettelegging
av valglokaler og e-valgløsninger for blinde og svaksynte. Det er
viktig med en universelt utformet kultursektor, med ledsagerbevis
og evakueringsutstyr og beredskapsplaner også for personer med funksjonsnedsettelse.
Jeg avslutter
med å ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak sammen med ett
eller flere av de andre opposisjonspartiene – og så tegner jeg meg
for et nytt innlegg.
Presidenten: Representanten
Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Margret Hagerup (H) [14:05:44 ] : Universell utforming handler
om et godt liv for alle og et samfunn som er brukbart for alle.
Hensikten med universell utforming er å oppnå like muligheter til
samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt
funksjonsevne.
Universell utforming
bygger på en forståelse av funksjonshemning som relasjonell. Det
betyr at funksjonshemning ikke er et individuelt medisinsk problem,
men det oppstår et komplekst samspill mellom mennesker og omgivelser. Dermed
kan også funksjonshemning reduseres og begrenses gjennom å tilpasse
omgivelsene til menneskers ulike funksjonsevne. Samfunns- og arealplanleggingen
er viktige virkemidler for å oppnå dette. Vi skal ha høye ambisjoner
på områder som inkluderer utbygging av boliger, infrastruktur og uteområder,
og sørge for bedre etterlevelse av regelverket om universell utforming.
Prinsippet om
universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til
det enkelte byggetiltak, noe som følger av formålsparagrafen i plan-
og bygningsloven. Det innebærer at alle som utformer og behandler
planer, må legge universell utforming til grunn. Det arbeides nå
på flere områder gjennom ny nasjonal transportplan for planperioden
2022–2033, hvor universell utforming vil være et gjennomgående tema.
Det jobbes også med ny valglov og eventuell implementering av to
EU-direktiv som stiller skjerpede krav til tilgangen til informasjon,
varer og tjenester for funksjonshemmede.
På kulturområdet
gir likestillings- og diskrimineringsloven føringer for universell
utforming for alle private og offentlige virksomheter som retter
seg mot allmennheten. I tillegg setter Kulturdepartementet universell
utforming som forutsetning i sitt årlige tilskuddsbrev, og det tilrettelegges
for at ledsager kan være med funksjonshemmede som har kjøpt ordinær
billett.
Kriser kan ramme
oss alle. Det er derfor viktig å sikre personer med en funksjonsnedsettelse
trygge levevilkår gjennom gode og tilrettelagte ordninger for forebygging,
varsling og beredskap. Kommunene har et grunnleggende ansvar for
å beskytte befolkningen og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.
Det gjør de også i dag gjennom risiko- og sårbarhetsanalysene, hvor
oppfølging av sårbare grupper er nevnt eksplisitt i veilederen.
Regjeringen har
gjennom flere tiår organisert sitt arbeid med universell utforming
gjennom handlingsplaner. Regjeringens handlingsplan for universell
utforming i 2015–2019 ble utvidet til å vare ut 2020, og regjeringen
vil presentere en ny handlingsplan i 2021. Handlingsplanen vil i
det videre legge opp til en universell utforming som er systematisk
og hensiktsmessig, og i svarbrevet fra statsråden kommer det fram
at det er vanskelig å fastsette bestemte årstall for når universell utforming
skal være gjennomført på alle sektorer. Men i arbeidet med ny handlingsplan
vil en drøfte mulige tidsfrister og se arbeidet i sammenheng med
Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.
Høyre vil med
bakgrunn i det arbeidet som allerede er i gang, ikke stemme for
forslagene.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:09:00 ] : Takk til saksordføreren
for effektive merknader.
Dette er en viktig
sak. Norge skal være et universelt utformet samfunn hvor vi ser
alle, og hvor alle har muligheter. Vi trenger systematisk og hensiktsmessig
universell utforming i Norge. Det betyr imidlertid ikke at vi skal
gi FN-konvensjonen forrang i norsk rett. Norge har allerede forpliktet seg
til å følge konvensjonen, uavhengig av hvordan den er gjennomført
i norsk rett.
Jeg bemerker også
at alle partier i utenriks- og forsvarskomiteen, unntatt Venstre
og SV, i 2016 trakk fram som hovedargument mot tilslutningen til
individklageordningen til CRPD at komiteen som overvåker gjennomføringen
av konvensjonen, på enkelte områder synes å tolke konvensjonen på en
vidtrekkende måte som ikke er i samsvar med Norges og andre statsparters
forståelse.
I tillegg mener
Fremskrittspartiet at Norge selv skal bestemme sine lover og regler.
Vi har allerede mye overnasjonal rett som styrer norsk lovgivning.
Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet formuleringen som viser til
bl.a. EU-direktivene i dokumentet.
I denne saken,
i likhet med i en sak som vi behandlet tidligere i dag, er flere
av punktene på trappene og er i kommingen. Det er varslet en ny
handlingsplan for universell utforming i 2021, og jeg vil ikke nå
forskuttere hva som må være i den, men Fremskrittspartiet kommer
til å ha klare krav til den handlingsplanen.
Universell utforming
er heller ikke noe som bare vedtas i et dokument, men det må være
en del av et gjennomgående arbeid på flere nivåer. For eksempel
er universell utforming et gjennomgående tema i Nasjonal transportplan,
drevet fram av nettopp Fremskrittspartiet, en transportplan som
er dobbelt så stor som bl.a. de rød-grønnes, som betyr at på grunn
av Fremskrittspartiet er det mer penger til universell utforming
av samferdsels- og infrastrukturløsninger.
Videre foregår
arbeidet med universell utforming bredt i hele landet. Det involverer
både kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommuner stiller bl.a. krav
og gir faglige råd til kommuner og til utbyggere. Det samme gjør
kommunene. Samfunns- og arealplanlegging er i så måte viktig for
å oppnå universell utforming.
Ellers vil jeg
vise til våre merknader i saken, og jeg ser fram til en god debatt.
Solfrid Lerbrekk (SV) [14:11:42 ] : Eg må seia at til liks med
representanten Christoffersen meiner eg å hugsa at komiteen bad
om 5 minutts hovudinnlegg i denne saka, men det får gå.
Eg vil gjerne
starta dette innlegget med at Stortinget har hatt fine mål om ein
universelt utforma nærskule i mange år, utan at me har kome særleg
lenger enn til 20 pst. av alle skular. Det er for dårleg, og eg
meiner at det er eit svik overfor folk med funksjonsnedsetjing.
Me treng eit reelt krafttak på vegen mot eit likestilt samfunn,
og eit samfunn der alle kan delta så langt som mogleg.
Det er snakk om
prioriteringar. Me er eit rikt land, men når det kjem til likestilling
og inkludering av folk med funksjonsnedsetjing, tør eg å påstå at
me ikkje er eit like rikt land som elles. Vegen mot eit universelt
samfunn er altfor lang.
Me har alle ein
veg å gå, men forslaga som SV fremjar eller med på å fremja i denne
saka, er ein god start. Det er berre synd at dei vert nedstemde
i dag. For eksempel: Kan me eigentleg kalla oss eit reelt demokrati
når oppegåande arbeidsfolk med funksjonsnedsetjing vert utestengde
frå å delta i val? At saka vart anerkjend som alvorleg, og at det
gav merksemd – ja, det stemmer, men det er ikkje nok. Blindeforbundet
og andre interesseorganisasjonar på feltet burde fått ein lovnad om
at det skal vera ei reell moglegheit for alle å kunna stemma på
lik linje med andre.
Eit av forslaga
eg spesielt vil trekkja fram i denne debatten, er:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at alle bygg og transportmidler har evakueringsutstyr som sikrer
personer med funksjonsnedsettelse en trygg evakuering.»
Dette forslaget
vert i dag nedstemt. Skulle det ikkje berre mangla at me fekk dette
på plass?
Noreg er dessverre
langt unna målet om å oppnå likestilling for folk med funksjonsnedsetjing.
Difor er det ekstra kritisk at regjeringa har fjerna ambisjonen
om at Noreg skal vera eit universelt utforma samfunn innan 2025.
Til slutt vil
eg nytta høvet til å takka organisasjonane Norges Handikapforbund,
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Blindeforbundet og Løvemammaene
for godt samarbeid og gode innspel i samband med behandlinga av
denne saka.
Med dette tek
eg opp det forslaget som SV står åleine bak i innstillinga.
Presidenten: Representanten
Solfrid Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Abid Q. Raja [14:15:02 ] : Regjeringens visjon er
et samfunn der alle kan delta. Alle, uansett funksjonsvariasjon,
skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i
samfunnet. Universell utforming er et sentralt virkemiddel for å
oppnå dette.
Universell utforming
er en viktig samfunnskvalitet som bidrar til samfunnets bærekraft,
likestilling og bedre fysiske og digitale omgivelser. Det er nødvendig
for personer med funksjonsnedsettelse og letter hverdagen for alle.
Potensialet til
universell utforming er ikke utnyttet fullt ut. Det er enda områder
med utfordringer, og statusanalyser viser at det er gode muligheter
for videre utvikling. Personer med funksjonsnedsettelser møter fortsatt
barrierer som hindrer like muligheter til deltakelse på skolen,
i arbeidslivet, hjemme og på fritiden. Derfor må vi hele tiden jobbe
for å bli bedre.
Ved styrket lovgivning,
regelverk og kompetanseheving har det skjedd en positiv utvikling
i en rekke sektorer. Dette må videreføres og videreutvikles. Regjeringen
følger opp universell utforming på sentrale samfunnsområder. Vi
vil videreføre de høye ambisjonene i Granavolden-plattformen om
utbygging av boliger, infrastruktur og uteområder.
Vi skal hindre
at det oppstår digitale skillelinjer i befolkningen gjennom en inkluderende
digitaliseringspolitikk. Norge fikk allerede i 2013 regler om universell
utforming av IKT-løsninger, både i privat og offentlig sektor. Det
innebærer at nettsteder, mobilapplikasjoner og digitale læremidler
automatisk skal utformes i henhold til internasjonale standarder
og retningslinjer. Regjeringen jobber nå med å gjennomføre to EU-direktiver
som stiller skjerpede krav om universell utforming av informasjon,
varer og tjenester.
Skole ble nevnt
i debatten, og når det gjelder skole, prioriteres kartlegging av
skolebygg i Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming. Kartlegging
hjelper kommunene å planlegge, prioritere og beslutte oppgradering.
Det er også behov for mer kunnskap om hva som er gode skolebygg,
og hvordan skoleeierne kan jobbe med universell utforming. Utdanningsdirektoratet
og Bufdir har satt i gang et prosjekt med å veilede barnehage- og
skoleeiere om universell utforming av barnehagene og skolebygg.
Når det gjelder
Nasjonal transportplan, var Fremskrittspartiets representant helt
riktig inne på at her har regjeringen gjort mye. Stortingsmeldingen
om Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033, som skal legges
fram våren 2021, vil adressere dette i ytterligere grad. Universell
utforming vil være et gjennomgående tema i meldingen og i omtalen
av de ulike sektorer og tiltak.
Avslutningsvis
vil jeg si at regjeringen er godt i gang med å utarbeide en ny handlingsplan
for universell utforming. Handlingsplanen vil peke ut veien framover
og legge opp til en systematisk og hensiktsmessig gjennomgang av
universell utforming i Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [14:18:07 ] : Statsråden hadde mange
gode poenger i sitt innlegg, men det var en grunnleggende svakhet
som lå der i bunnen. Det er ingen forpliktelse for når de gode tiltakene
skal være gjennomført. Så registrerte jeg at Margret Hagerup fra
Høyre i sitt innlegg antydet at man i arbeidet med ny handlingsplan
også vil vurdere tidsfrister, og da lurer jeg på: Stemmer det? Og
hvis det stemmer, når kan vi da forvente et universelt utformet
Norge med dagens regjerings ambisjonsnivå?
Statsråd Abid Q. Raja [14:18:47 ] : Jeg vil berømme spørsmålsstilleren,
men også representanten Hagerup, for å være godt oppdatert på dette
fagfeltet. Jeg vil jo si at på enkelte områder er det allerede satt
en del tidsfrister. Alle nettsteder rettet mot allmennheten skal
være universelt utformet innen 2021. Statsbygg skal ha oppgradert
alle bygninger de har ansvar for, til universell utforming innen
2025.
Når det gjelder
generelt, vil jeg si at det er vanskelig å fastsette et bestemt
årstall for når universell utforming skal være utført i alle samfunnssektorer
i hele landet. Men departementet vil riktignok drøfte dette også
i arbeidet med den nye handlingsplanen – det er riktig.
Lise Christoffersen (A) [14:19:24 ] : Jeg takker for svaret.
Da skal det bli spennende å se når den handlingsplanen kommer.
Jeg har lyst til
å spørre statsråden om han kanskje kunne tenke seg å være med meg
på en liten reise bakover i tid, nærmere bestemt til 10. juni 2008,
da vi behandlet loven som vi da kalte antidiskrimineringsloven.
Da forelå det et forslag, nr. 21, fra Venstre i Stortinget som lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at eksisterende bygg, anlegg og uteområder skal være
universelt utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende transportmidler skal
være universelt utformet innen 1. januar 2025.»
Nå mangler vi
jo tidsfrist for en del av det. I NTP ser regjeringa fram mot 2050
– 30 år fram i tid. Så det jeg lurer på, er: Hvorfor er det så stor
forskjell på Venstre da og Venstre nå?
Statsråd Abid Q. Raja [14:20:29 ] : Jeg tror det var gode forslag
også den gangen, og jeg tror det er gode forslag som også ligger
her. Det er derfor, slik representanten Hagerup for så vidt var
inne på, regjeringen har sagt at vi jobber på forpliktende vis med
dette. Vi har en handlingsplan som skulle løpe ut, som vi har valgt
å forlenge ut dette året. Vi jobber nå med en ny handlingsplan hvor
veldig mange av disse tiltakene som representanten tar opp, kommer
til å bli adressert. Vi jobber også med to EU-direktiver på dette
området, både WAD-direktivet og tilgjengelighetsdirektivet. I tillegg
har jeg satt i gang en utredning når det gjelder universell utforming
f.eks. på arbeidsplassene, for å sørge for at det skal være plikt
til å tilby både IKT og kontorlokaler som er i tråd med dette. Jeg
vet at komiteen også har vært opptatt av andre spørsmål som f.eks.
paragrafen om uforholdsmessig byrde. Vi har sagt at i forbindelse
med den handlingsplanen, i forbindelse med gjennomføring av disse
direktivene, vil vi også diskutere de nødvendige bestemmelsene her
og komme tilbake på egnet måte.
Karin Andersen (SV) [14:21:36 ] : Grunnen til at SV har funnet
det nødvendig å fremme disse forslagene, er jo at det tar forferdelig
lang tid, og at vi har hørt mange ganger nå fra litt forskjellige
regjeringen at man skal komme tilbake på egnet måte. Jeg tror det
er få grupper i samfunnet som er så tålmodige med oss politikere
og myndighetene som funksjonshemmede er.
Da vil jeg stille
statsråden et mer konkret spørsmål til § 17 i likestillings- og
diskrimineringsloven om universell utforming, der dette begrepet
«uforholdsmessig byrde» brukes: Synes ikke statsråden det er rimelig
at dette endrer seg med tida? Det er altså ti år siden loven ble
vedtatt, og fremdeles bruker man de samme målestokkene og sier at
det skal like lite til for at noen som f.eks. skal bygge om butikken
sin, skal sørge for at den er universelt utformet. Er statsråden
enig i at denne loven må strammes inn?
Statsråd Abid Q. Raja [14:22:34 ] : Jeg vil først si at vi deler
jo ambisjonene, at vi ønsker at samfunnet vårt skal fortsette å
bli mer og mer universelt utformet, og jeg vil si at Norge er jo
blant de land i verden som har kommet lengst, men det vil på ingen
måte si at vi er i mål.
Så vil jeg gjøre
oppmerksom på at dette med «uforholdsmessig byrde» i likestillings-
og diskrimineringsloven er jo en dynamisk standard som er fleksibel
og skal utvikle seg i takt med tiden. Man gjør en helhetsvurdering
i hver sak av hvorvidt man anser det for å være uforholdsmessig
standard eller ikke. I bestemmelsen står det f.eks. at man skal
særlig legge vekt på effekten av å fjerne barrierene, om virksomhetens
alminnelige funksjoner er av offentlig art, kostnadene ved tilretteleggingen,
sikkerhetshensyn og vernehensyn.
Men det jeg kan
si, er at i forbindelse med disse to EU-direktivene som er nevnt,
kommer vi til å ta en gjennomgang også av eksisterende unntaksadgang
og se om det er behov for å gjøre endringer på det.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet ferdig.
Lise Christoffersen (A) [14:23:53 ] : Da får jeg ta det som
jeg ikke rakk i stad.
Det jeg hadde
tenkt å påpeke, er at komiteen er delt i sin innstilling. Det har
nok salen allerede oppdaget på egen hånd. Det er altså sånn at flertallet,
bestående av regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti, og
med Fremskrittspartiet som støtteparti, anbefaler at forslagene
ikke vedtas. Det er synd. Opposisjonen, som består av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, foreslår at forslagene nr. 3–12 vedtas, men
med et par unntak og nyanser. Forslagene om e-valgløsninger for
blinde og svaksynte og universell utforming av kultursektoren fremmes
av Arbeiderpartiet og SV, og så har Arbeiderpartiet og Senterpartiet
først ønsket en utredning av behovet for og konsekvensen av å stramme
inn på definisjonen av «uforholdsmessig byrde» som begrunnelse for
unntak fra krav om universell utforming. Så får vi se når den utredningen
foreligger.
Men også der er
det interessant å skue litt bakover i tid, til 2008, da vi i sin
tid behandlet loven. Da fremmet Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre et felles forslag hvor en sier at
«Stortinget ber Regjeringen sørge
for at muligheten til å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår
etter at tidsfrister for de enkelte kategorier av bygg og anlegg, uteområder,
transport og IKT er satt og nådd. Tiltak i offentlig regi har i
utgangspunktet ikke adgang til å påberope seg uforholdsmessig byrde.»
Så igjen er det
forskjeller fra Venstre den gangen og Venstre nå.
La meg bruke det
siste minuttet til å begrunne Arbeiderpartiets støtte til forslagene.
Jeg rekker ikke å gå inn på dem ett for ett, jeg henviser til innstillinga
i så måte, men argumentene for forslagene er i bunn og grunn de
samme: Vi trenger en tidsfrist. Utvalg på utvalg har utredet og
utredet, hundrevis av tiltak er listet opp i handlingsplaner, men
på mange områder står vi altså på stedet hvil, f.eks. når vi snakker
om arbeid. Sysselsettingsandelen rikker seg ikke. Og vi vet jo at
hindringene for arbeid i voksen alder starter allerede i barnehage og
grunnskole og forplanter seg videre gjennom livet.
Det har altså
gått mer enn tolv år siden Stortinget enstemmig – jeg minner om
det – enstemmig vedtok Stoltenberg-regjeringas forslag til lov om
forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den
ble den gangen fulgt opp av en ambisiøs handlingsplan for et universelt
utformet Norge innen 2025. Men den tidsfristen har Solberg-regjeringa opphevet.
Verdifull tid går tapt. Opposisjonen har fremmet gjentatte forslag
om en ny forpliktende frist innen 2035, men blitt nedstemt. Men
vi er sånn innrettet at vi gir oss ikke, så vi prøver igjen.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Karin Andersen (SV) [14:26:58 ] : Jeg har mange ganger lurt
på hvorfor det går så tregt på dette området – for det gjør det
– for alle sier at de er enige om de verdiene som vi diskuterer
nå i dag, nemlig at samfunnet skal være likestilt og like brukbart
og tilgjengelig for alle, på alle samfunnsområder. Det sier alle,
og det har vi sagt i 20 år. Allikevel går dette forferdelig sakte,
og det kommer av i hvert fall to ting.
Det ene er at
hvis man ikke har tidsfrister, kommer man aldri i mål. Det hender
man bryter tidsfrister. Da får man kjeft. Det har man ofte fortjent.
Noen ganger kan det være gode grunner. Men hvis man ikke setter
seg tidsfrister, kommer man ikke i mål. Noe av det første denne
regjeringen gjorde, var jo å fjerne tidsfristene. Da går det «gæli»,
for da har man ingen forpliktelse på seg.
Det andre er at
dem vi snakker om nå, ikke er sterke pressgrupper. Dette er ikke
grupper som har sterke økonomiske interesser bak seg, som kan peke
på statsbudsjettet og si: Se, jeg går i pluss. Dette er et verdispørsmål
om hvordan vi vil organisere samfunnet og sikre at når vi har bygd
et samfunn som ikke er tilgjengelig for alle, kommer det til å koste oss
ganske mye å rette det opp, men det må vi gjøre fordi det er riktig,
fordi dette er menneskerettigheter som gjelder for alle.
Jeg var også en
av dem som kjempet hardt for at vi fikk rasismeparagrafen inn i
norsk lovgivning. Men forskjellen på dette området og på det området
er at å diskriminere på det området anses som politisk farlig. Da
vet vi at det kan bli bråk. Det blir det ikke på dette området.
Det gjør ikke det, for det er ikke noen som truer oss, verken økonomisk,
med streik eller med noe som helst. Det pålegger oss politikere
et særlig ansvar.
Nå er det lagd
f.eks. for skoler. Vi vet at veldig mange skoler ikke er tilgjengelige
for unger med ulike typer funksjonsnedsettelser. Der foreligger
det et vegkart – Universelt utformet nærskole 2030. Det er ti år
fram i tid, men ikke engang det går det an å være med på å si at
vi skal gjøre. Vi trenger egentlig ikke voldsomt mange flere utredninger,
for utredningen ligger der. Den er lagd av Bufdir. La oss sette
i gang og gjøre dette. Da må det også bevilges penger, slik at det
er mulig for kommunene å få dette til. Alt på dette området koster
ikke penger, men noe koster penger.
Jeg må si jeg
er ganske lei meg i dag, for disse forslagene som SV her har tatt
opp, er ting som jeg opplever at alle partier slutter seg til når
vi er i debatter, når vi skal mene noe om feltet. Men når det kommer
til å prioritere det i det daglige politiske arbeidet, der man må
sette noe foran noe annet, velger man å sette funksjonshemmede bak
– også denne gangen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Dermed er dagens
kart ferdigdebattert. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med
den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 14.30.