Stortinget - Møte tirsdag den 3. november 2020

Dato: 03.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 47 S (2020–2021), jf. Dokument 8:118 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:01:12]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Camilla Sørensen Eidsvold, Lars Haltbrekken, Katrine Boel Gregussen, Kari Elisabeth Kaski og Mona Fagerås om et reelt likestilt og universelt utformet samfunn (Innst. 47 S (2020–2021), jf. Dokument 8:118 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [] (ordfører for saken): Jeg lurer på om det kanskje foreligger en misforståelse når det gjelder debattopplegget i saken, for jeg mener at komiteen ble enig om at vi skulle ha 5-minuttersinnlegg, men jeg får heller tegne meg på nytt for å ta det jeg ikke rekker i første runde.

Som saksordfører kan jeg starte med å takke forslagsstillerne for å reise en veldig viktig sak, som handler om hvordan vi skal nå et reelt likestilt og universelt utformet samfunn, der det er plass til alle på like vilkår i utdanning, arbeid, fritidsaktiviteter og annen samfunnsdeltakelse, som f.eks. valg. En forutsetning for det er at vi sørger for at menneskeskapte barrierer fjernes, og at nye ikke oppstår.

Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

På grunn av covid-19-pandemien har komiteen i stedet for å avholde høring bedt om å få skriftlige innspill til saken. Vi har mottatt innspill fra Fellesorganisasjonen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Blindeforbundet, som alle gir sin tilslutning til forslagene.

Saken ble referert i Stortingets forrige sesjon, og likelydende forslag som forslag nr. 1 i representantforslaget, om innarbeiding i menneskerettsloven av FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, og forslag nr. 8, om e-valgløsninger for blinde og svaksynte, har allerede vært behandlet og ble nedstemt i forrige sesjon, så de forslagene ble derfor avvist og ikke oversendt komiteen.

Komiteen har forutsatt at vi likevel på eget initiativ kan vurdere disse forslagene, siden innstilling i saken avgis først etter konstituering av nytt storting. Det er tilfellet for forslag nr. 8 – der gjør vi det. Når det gjelder forslag nr. 1, om menneskerettsloven, er det imidlertid framsatt et likelydende forslag i inneværende sesjon, som er til behandling i justiskomiteen. Komiteen har derfor valgt ikke å ta forslag nr. 1 i dagens sak opp til vurdering i sin innstilling.

Vi har samtidig avklart med justiskomiteen at de i sin sak også vurderer spørsmålet om norsk ratifisering av tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen, siden de to forslagene henger nøye sammen. Det betyr at Stortinget i dag behandler forslagene nr. 3–12 i det opprinnelige representantforslaget.

De forslagene spenner over et stort register av saker. De omfatter forslag om ny tidsfrist for universell utforming av Norge innen 2035, etter at den tidligere vedtatte tidsfristen er opphevet av regjeringa og stortingsflertallet. Samtidig foreslås det en kortere frist, innen 2030, for universell utforming av skolen. Det fremmes forslag om å inkludere retten til informasjon, varer, tjenester, tilrettelegging av valglokaler og e-valgløsninger for blinde og svaksynte. Det er viktig med en universelt utformet kultursektor, med ledsagerbevis og evakueringsutstyr og beredskapsplaner også for personer med funksjonsnedsettelse.

Jeg avslutter med å ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak sammen med ett eller flere av de andre opposisjonspartiene – og så tegner jeg meg for et nytt innlegg.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Margret Hagerup (H) []: Universell utforming handler om et godt liv for alle og et samfunn som er brukbart for alle. Hensikten med universell utforming er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.

Universell utforming bygger på en forståelse av funksjonshemning som relasjonell. Det betyr at funksjonshemning ikke er et individuelt medisinsk problem, men det oppstår et komplekst samspill mellom mennesker og omgivelser. Dermed kan også funksjonshemning reduseres og begrenses gjennom å tilpasse omgivelsene til menneskers ulike funksjonsevne. Samfunns- og arealplanleggingen er viktige virkemidler for å oppnå dette. Vi skal ha høye ambisjoner på områder som inkluderer utbygging av boliger, infrastruktur og uteområder, og sørge for bedre etterlevelse av regelverket om universell utforming.

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak, noe som følger av formålsparagrafen i plan- og bygningsloven. Det innebærer at alle som utformer og behandler planer, må legge universell utforming til grunn. Det arbeides nå på flere områder gjennom ny nasjonal transportplan for planperioden 2022–2033, hvor universell utforming vil være et gjennomgående tema. Det jobbes også med ny valglov og eventuell implementering av to EU-direktiv som stiller skjerpede krav til tilgangen til informasjon, varer og tjenester for funksjonshemmede.

På kulturområdet gir likestillings- og diskrimineringsloven føringer for universell utforming for alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten. I tillegg setter Kulturdepartementet universell utforming som forutsetning i sitt årlige tilskuddsbrev, og det tilrettelegges for at ledsager kan være med funksjonshemmede som har kjøpt ordinær billett.

Kriser kan ramme oss alle. Det er derfor viktig å sikre personer med en funksjonsnedsettelse trygge levevilkår gjennom gode og tilrettelagte ordninger for forebygging, varsling og beredskap. Kommunene har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Det gjør de også i dag gjennom risiko- og sårbarhetsanalysene, hvor oppfølging av sårbare grupper er nevnt eksplisitt i veilederen.

Regjeringen har gjennom flere tiår organisert sitt arbeid med universell utforming gjennom handlingsplaner. Regjeringens handlingsplan for universell utforming i 2015–2019 ble utvidet til å vare ut 2020, og regjeringen vil presentere en ny handlingsplan i 2021. Handlingsplanen vil i det videre legge opp til en universell utforming som er systematisk og hensiktsmessig, og i svarbrevet fra statsråden kommer det fram at det er vanskelig å fastsette bestemte årstall for når universell utforming skal være gjennomført på alle sektorer. Men i arbeidet med ny handlingsplan vil en drøfte mulige tidsfrister og se arbeidet i sammenheng med Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.

Høyre vil med bakgrunn i det arbeidet som allerede er i gang, ikke stemme for forslagene.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Takk til saksordføreren for effektive merknader.

Dette er en viktig sak. Norge skal være et universelt utformet samfunn hvor vi ser alle, og hvor alle har muligheter. Vi trenger systematisk og hensiktsmessig universell utforming i Norge. Det betyr imidlertid ikke at vi skal gi FN-konvensjonen forrang i norsk rett. Norge har allerede forpliktet seg til å følge konvensjonen, uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett.

Jeg bemerker også at alle partier i utenriks- og forsvarskomiteen, unntatt Venstre og SV, i 2016 trakk fram som hovedargument mot tilslutningen til individklageordningen til CRPD at komiteen som overvåker gjennomføringen av konvensjonen, på enkelte områder synes å tolke konvensjonen på en vidtrekkende måte som ikke er i samsvar med Norges og andre statsparters forståelse.

I tillegg mener Fremskrittspartiet at Norge selv skal bestemme sine lover og regler. Vi har allerede mye overnasjonal rett som styrer norsk lovgivning. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet formuleringen som viser til bl.a. EU-direktivene i dokumentet.

I denne saken, i likhet med i en sak som vi behandlet tidligere i dag, er flere av punktene på trappene og er i kommingen. Det er varslet en ny handlingsplan for universell utforming i 2021, og jeg vil ikke nå forskuttere hva som må være i den, men Fremskrittspartiet kommer til å ha klare krav til den handlingsplanen.

Universell utforming er heller ikke noe som bare vedtas i et dokument, men det må være en del av et gjennomgående arbeid på flere nivåer. For eksempel er universell utforming et gjennomgående tema i Nasjonal transportplan, drevet fram av nettopp Fremskrittspartiet, en transportplan som er dobbelt så stor som bl.a. de rød-grønnes, som betyr at på grunn av Fremskrittspartiet er det mer penger til universell utforming av samferdsels- og infrastrukturløsninger.

Videre foregår arbeidet med universell utforming bredt i hele landet. Det involverer både kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommuner stiller bl.a. krav og gir faglige råd til kommuner og til utbyggere. Det samme gjør kommunene. Samfunns- og arealplanlegging er i så måte viktig for å oppnå universell utforming.

Ellers vil jeg vise til våre merknader i saken, og jeg ser fram til en god debatt.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg må seia at til liks med representanten Christoffersen meiner eg å hugsa at komiteen bad om 5 minutts hovudinnlegg i denne saka, men det får gå.

Eg vil gjerne starta dette innlegget med at Stortinget har hatt fine mål om ein universelt utforma nærskule i mange år, utan at me har kome særleg lenger enn til 20 pst. av alle skular. Det er for dårleg, og eg meiner at det er eit svik overfor folk med funksjonsnedsetjing. Me treng eit reelt krafttak på vegen mot eit likestilt samfunn, og eit samfunn der alle kan delta så langt som mogleg.

Det er snakk om prioriteringar. Me er eit rikt land, men når det kjem til likestilling og inkludering av folk med funksjonsnedsetjing, tør eg å påstå at me ikkje er eit like rikt land som elles. Vegen mot eit universelt samfunn er altfor lang.

Me har alle ein veg å gå, men forslaga som SV fremjar eller med på å fremja i denne saka, er ein god start. Det er berre synd at dei vert nedstemde i dag. For eksempel: Kan me eigentleg kalla oss eit reelt demokrati når oppegåande arbeidsfolk med funksjonsnedsetjing vert utestengde frå å delta i val? At saka vart anerkjend som alvorleg, og at det gav merksemd – ja, det stemmer, men det er ikkje nok. Blindeforbundet og andre interesseorganisasjonar på feltet burde fått ein lovnad om at det skal vera ei reell moglegheit for alle å kunna stemma på lik linje med andre.

Eit av forslaga eg spesielt vil trekkja fram i denne debatten, er:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle bygg og transportmidler har evakueringsutstyr som sikrer personer med funksjonsnedsettelse en trygg evakuering.»

Dette forslaget vert i dag nedstemt. Skulle det ikkje berre mangla at me fekk dette på plass?

Noreg er dessverre langt unna målet om å oppnå likestilling for folk med funksjonsnedsetjing. Difor er det ekstra kritisk at regjeringa har fjerna ambisjonen om at Noreg skal vera eit universelt utforma samfunn innan 2025.

Til slutt vil eg nytta høvet til å takka organisasjonane Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Blindeforbundet og Løvemammaene for godt samarbeid og gode innspel i samband med behandlinga av denne saka.

Med dette tek eg opp det forslaget som SV står åleine bak i innstillinga.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Abid Q. Raja []: Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Alle, uansett funksjonsvariasjon, skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet. Universell utforming er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Universell utforming er en viktig samfunnskvalitet som bidrar til samfunnets bærekraft, likestilling og bedre fysiske og digitale omgivelser. Det er nødvendig for personer med funksjonsnedsettelse og letter hverdagen for alle.

Potensialet til universell utforming er ikke utnyttet fullt ut. Det er enda områder med utfordringer, og statusanalyser viser at det er gode muligheter for videre utvikling. Personer med funksjonsnedsettelser møter fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til deltakelse på skolen, i arbeidslivet, hjemme og på fritiden. Derfor må vi hele tiden jobbe for å bli bedre.

Ved styrket lovgivning, regelverk og kompetanseheving har det skjedd en positiv utvikling i en rekke sektorer. Dette må videreføres og videreutvikles. Regjeringen følger opp universell utforming på sentrale samfunnsområder. Vi vil videreføre de høye ambisjonene i Granavolden-plattformen om utbygging av boliger, infrastruktur og uteområder.

Vi skal hindre at det oppstår digitale skillelinjer i befolkningen gjennom en inkluderende digitaliseringspolitikk. Norge fikk allerede i 2013 regler om universell utforming av IKT-løsninger, både i privat og offentlig sektor. Det innebærer at nettsteder, mobilapplikasjoner og digitale læremidler automatisk skal utformes i henhold til internasjonale standarder og retningslinjer. Regjeringen jobber nå med å gjennomføre to EU-direktiver som stiller skjerpede krav om universell utforming av informasjon, varer og tjenester.

Skole ble nevnt i debatten, og når det gjelder skole, prioriteres kartlegging av skolebygg i Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming. Kartlegging hjelper kommunene å planlegge, prioritere og beslutte oppgradering. Det er også behov for mer kunnskap om hva som er gode skolebygg, og hvordan skoleeierne kan jobbe med universell utforming. Utdanningsdirektoratet og Bufdir har satt i gang et prosjekt med å veilede barnehage- og skoleeiere om universell utforming av barnehagene og skolebygg.

Når det gjelder Nasjonal transportplan, var Fremskrittspartiets representant helt riktig inne på at her har regjeringen gjort mye. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033, som skal legges fram våren 2021, vil adressere dette i ytterligere grad. Universell utforming vil være et gjennomgående tema i meldingen og i omtalen av de ulike sektorer og tiltak.

Avslutningsvis vil jeg si at regjeringen er godt i gang med å utarbeide en ny handlingsplan for universell utforming. Handlingsplanen vil peke ut veien framover og legge opp til en systematisk og hensiktsmessig gjennomgang av universell utforming i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Statsråden hadde mange gode poenger i sitt innlegg, men det var en grunnleggende svakhet som lå der i bunnen. Det er ingen forpliktelse for når de gode tiltakene skal være gjennomført. Så registrerte jeg at Margret Hagerup fra Høyre i sitt innlegg antydet at man i arbeidet med ny handlingsplan også vil vurdere tidsfrister, og da lurer jeg på: Stemmer det? Og hvis det stemmer, når kan vi da forvente et universelt utformet Norge med dagens regjerings ambisjonsnivå?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg vil berømme spørsmålsstilleren, men også representanten Hagerup, for å være godt oppdatert på dette fagfeltet. Jeg vil jo si at på enkelte områder er det allerede satt en del tidsfrister. Alle nettsteder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet innen 2021. Statsbygg skal ha oppgradert alle bygninger de har ansvar for, til universell utforming innen 2025.

Når det gjelder generelt, vil jeg si at det er vanskelig å fastsette et bestemt årstall for når universell utforming skal være utført i alle samfunnssektorer i hele landet. Men departementet vil riktignok drøfte dette også i arbeidet med den nye handlingsplanen – det er riktig.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker for svaret. Da skal det bli spennende å se når den handlingsplanen kommer.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om han kanskje kunne tenke seg å være med meg på en liten reise bakover i tid, nærmere bestemt til 10. juni 2008, da vi behandlet loven som vi da kalte antidiskrimineringsloven. Da forelå det et forslag, nr. 21, fra Venstre i Stortinget som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at eksisterende bygg, anlegg og uteområder skal være universelt utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende transportmidler skal være universelt utformet innen 1. januar 2025.»

Nå mangler vi jo tidsfrist for en del av det. I NTP ser regjeringa fram mot 2050 – 30 år fram i tid. Så det jeg lurer på, er: Hvorfor er det så stor forskjell på Venstre da og Venstre nå?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg tror det var gode forslag også den gangen, og jeg tror det er gode forslag som også ligger her. Det er derfor, slik representanten Hagerup for så vidt var inne på, regjeringen har sagt at vi jobber på forpliktende vis med dette. Vi har en handlingsplan som skulle løpe ut, som vi har valgt å forlenge ut dette året. Vi jobber nå med en ny handlingsplan hvor veldig mange av disse tiltakene som representanten tar opp, kommer til å bli adressert. Vi jobber også med to EU-direktiver på dette området, både WAD-direktivet og tilgjengelighetsdirektivet. I tillegg har jeg satt i gang en utredning når det gjelder universell utforming f.eks. på arbeidsplassene, for å sørge for at det skal være plikt til å tilby både IKT og kontorlokaler som er i tråd med dette. Jeg vet at komiteen også har vært opptatt av andre spørsmål som f.eks. paragrafen om uforholdsmessig byrde. Vi har sagt at i forbindelse med den handlingsplanen, i forbindelse med gjennomføring av disse direktivene, vil vi også diskutere de nødvendige bestemmelsene her og komme tilbake på egnet måte.

Karin Andersen (SV) []: Grunnen til at SV har funnet det nødvendig å fremme disse forslagene, er jo at det tar forferdelig lang tid, og at vi har hørt mange ganger nå fra litt forskjellige regjeringen at man skal komme tilbake på egnet måte. Jeg tror det er få grupper i samfunnet som er så tålmodige med oss politikere og myndighetene som funksjonshemmede er.

Da vil jeg stille statsråden et mer konkret spørsmål til § 17 i likestillings- og diskrimineringsloven om universell utforming, der dette begrepet «uforholdsmessig byrde» brukes: Synes ikke statsråden det er rimelig at dette endrer seg med tida? Det er altså ti år siden loven ble vedtatt, og fremdeles bruker man de samme målestokkene og sier at det skal like lite til for at noen som f.eks. skal bygge om butikken sin, skal sørge for at den er universelt utformet. Er statsråden enig i at denne loven må strammes inn?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg vil først si at vi deler jo ambisjonene, at vi ønsker at samfunnet vårt skal fortsette å bli mer og mer universelt utformet, og jeg vil si at Norge er jo blant de land i verden som har kommet lengst, men det vil på ingen måte si at vi er i mål.

Så vil jeg gjøre oppmerksom på at dette med «uforholdsmessig byrde» i likestillings- og diskrimineringsloven er jo en dynamisk standard som er fleksibel og skal utvikle seg i takt med tiden. Man gjør en helhetsvurdering i hver sak av hvorvidt man anser det for å være uforholdsmessig standard eller ikke. I bestemmelsen står det f.eks. at man skal særlig legge vekt på effekten av å fjerne barrierene, om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art, kostnadene ved tilretteleggingen, sikkerhetshensyn og vernehensyn.

Men det jeg kan si, er at i forbindelse med disse to EU-direktivene som er nevnt, kommer vi til å ta en gjennomgang også av eksisterende unntaksadgang og se om det er behov for å gjøre endringer på det.

Presidenten: Da er replikkordskiftet ferdig.

Lise Christoffersen (A) []: Da får jeg ta det som jeg ikke rakk i stad.

Det jeg hadde tenkt å påpeke, er at komiteen er delt i sin innstilling. Det har nok salen allerede oppdaget på egen hånd. Det er altså sånn at flertallet, bestående av regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti, og med Fremskrittspartiet som støtteparti, anbefaler at forslagene ikke vedtas. Det er synd. Opposisjonen, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, foreslår at forslagene nr. 3–12 vedtas, men med et par unntak og nyanser. Forslagene om e-valgløsninger for blinde og svaksynte og universell utforming av kultursektoren fremmes av Arbeiderpartiet og SV, og så har Arbeiderpartiet og Senterpartiet først ønsket en utredning av behovet for og konsekvensen av å stramme inn på definisjonen av «uforholdsmessig byrde» som begrunnelse for unntak fra krav om universell utforming. Så får vi se når den utredningen foreligger.

Men også der er det interessant å skue litt bakover i tid, til 2008, da vi i sin tid behandlet loven. Da fremmet Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre et felles forslag hvor en sier at

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at muligheten til å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår etter at tidsfrister for de enkelte kategorier av bygg og anlegg, uteområder, transport og IKT er satt og nådd. Tiltak i offentlig regi har i utgangspunktet ikke adgang til å påberope seg uforholdsmessig byrde.»

Så igjen er det forskjeller fra Venstre den gangen og Venstre nå.

La meg bruke det siste minuttet til å begrunne Arbeiderpartiets støtte til forslagene. Jeg rekker ikke å gå inn på dem ett for ett, jeg henviser til innstillinga i så måte, men argumentene for forslagene er i bunn og grunn de samme: Vi trenger en tidsfrist. Utvalg på utvalg har utredet og utredet, hundrevis av tiltak er listet opp i handlingsplaner, men på mange områder står vi altså på stedet hvil, f.eks. når vi snakker om arbeid. Sysselsettingsandelen rikker seg ikke. Og vi vet jo at hindringene for arbeid i voksen alder starter allerede i barnehage og grunnskole og forplanter seg videre gjennom livet.

Det har altså gått mer enn tolv år siden Stortinget enstemmig – jeg minner om det – enstemmig vedtok Stoltenberg-regjeringas forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den ble den gangen fulgt opp av en ambisiøs handlingsplan for et universelt utformet Norge innen 2025. Men den tidsfristen har Solberg-regjeringa opphevet. Verdifull tid går tapt. Opposisjonen har fremmet gjentatte forslag om en ny forpliktende frist innen 2035, men blitt nedstemt. Men vi er sånn innrettet at vi gir oss ikke, så vi prøver igjen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har mange ganger lurt på hvorfor det går så tregt på dette området – for det gjør det – for alle sier at de er enige om de verdiene som vi diskuterer nå i dag, nemlig at samfunnet skal være likestilt og like brukbart og tilgjengelig for alle, på alle samfunnsområder. Det sier alle, og det har vi sagt i 20 år. Allikevel går dette forferdelig sakte, og det kommer av i hvert fall to ting.

Det ene er at hvis man ikke har tidsfrister, kommer man aldri i mål. Det hender man bryter tidsfrister. Da får man kjeft. Det har man ofte fortjent. Noen ganger kan det være gode grunner. Men hvis man ikke setter seg tidsfrister, kommer man ikke i mål. Noe av det første denne regjeringen gjorde, var jo å fjerne tidsfristene. Da går det «gæli», for da har man ingen forpliktelse på seg.

Det andre er at dem vi snakker om nå, ikke er sterke pressgrupper. Dette er ikke grupper som har sterke økonomiske interesser bak seg, som kan peke på statsbudsjettet og si: Se, jeg går i pluss. Dette er et verdispørsmål om hvordan vi vil organisere samfunnet og sikre at når vi har bygd et samfunn som ikke er tilgjengelig for alle, kommer det til å koste oss ganske mye å rette det opp, men det må vi gjøre fordi det er riktig, fordi dette er menneskerettigheter som gjelder for alle.

Jeg var også en av dem som kjempet hardt for at vi fikk rasismeparagrafen inn i norsk lovgivning. Men forskjellen på dette området og på det området er at å diskriminere på det området anses som politisk farlig. Da vet vi at det kan bli bråk. Det blir det ikke på dette området. Det gjør ikke det, for det er ikke noen som truer oss, verken økonomisk, med streik eller med noe som helst. Det pålegger oss politikere et særlig ansvar.

Nå er det lagd f.eks. for skoler. Vi vet at veldig mange skoler ikke er tilgjengelige for unger med ulike typer funksjonsnedsettelser. Der foreligger det et vegkart – Universelt utformet nærskole 2030. Det er ti år fram i tid, men ikke engang det går det an å være med på å si at vi skal gjøre. Vi trenger egentlig ikke voldsomt mange flere utredninger, for utredningen ligger der. Den er lagd av Bufdir. La oss sette i gang og gjøre dette. Da må det også bevilges penger, slik at det er mulig for kommunene å få dette til. Alt på dette området koster ikke penger, men noe koster penger.

Jeg må si jeg er ganske lei meg i dag, for disse forslagene som SV her har tatt opp, er ting som jeg opplever at alle partier slutter seg til når vi er i debatter, når vi skal mene noe om feltet. Men når det kommer til å prioritere det i det daglige politiske arbeidet, der man må sette noe foran noe annet, velger man å sette funksjonshemmede bak – også denne gangen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Dermed er dagens kart ferdigdebattert. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 14.30.

-----

Forrige kapittel
Neste kapittel