Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 492 S (2020–2021), jf. Dokument 8:284 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [17:25:42]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Petter Eide og Nicholas Wilkinson om at Norge må innta en lederrolle i kampen mot dødelige autonome våpensystemer (drapsroboter) (Innst. 492 S (2020–2021), jf. Dokument 8:284 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det ikkje gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Emilie Enger Mehl (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke forslagsstillerne at de belyser et viktig tema, og komiteen for arbeidet med saken.

Utviklingen av kunstig intelligens og autonom teknologi knyttet til våpen og krigføring reiser nye etiske og juridiske problemstillinger. Samtidig er det viktig å understreke at humanitærretten gjelder også fullt ut for ny teknologi og nye krigføringsmetoder.

Det er en samlet komité som har som utgangspunkt at alle våpentyper som ikke kan anvendes i tråd med humanitærretten, må anses som forbudte, slik også utenriksministeren har vært tydelig på. Komiteen stiller seg tvilende til om det er mulig å utvikle fullt ut autonom våpenteknologi som kan operere innenfor folkerettens rammer, i tråd med Norges offisielle utenrikspolitikk.

Komiteen er kjent med at et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer har vært diskutert på ulike arenaer, bl.a. innen FN-systemet. I 2019 var Norge blant flere europeiske land som stilte seg bak en politisk erklæring som ber stater bidra aktivt til utviklingen av et effektivt normativt og operasjonelt rammeverk for dødelige autonome våpensystemer. Som saksordfører oppfatter jeg at komiteens posisjon i saken er i tråd med de elleve førende prinsippene for autonome våpensystemer som er lagt til grunn i erklæringen, og som Norge har sluttet seg til.

Hele komiteen er enige om at Norge må arbeide nasjonalt og internasjonalt for å regulere utvikling og bruk av hel- og halvautonome våpensystemer, kunstig intelligens eller annen ny våpenteknologi. Komiteen understreker at det må skje uten at grunnleggende prinsipper i krigens folkerett utfordres, bl.a. knyttet til menneskelig kontroll, ansvarliggjøring og krav om at angrep rettes mot lovlige mål. Sivile eller andre som har krav på beskyttelse etter humanitærretten, skal aldri utsettes for angrep.

I likhet med et stort flertall i komiteen vil Senterpartiet likevel støtte innstillingen, som er at forslaget ikke vedtas. For Senterpartiets del anser vi det ikke som formålstjenlig å fatte vedtak i saken sånn som den nå er lagt fram, dels med henvisning til den arbeidsdelingen som er mellom storting og regjering i utenrikspolitikken. I Senterpartiet merker vi oss at regjeringen har arbeidet med saken på ulike måter og støttet flere internasjonale initiativ. Vi har tillit til at regjeringen vil fortsette med det arbeidet, samtidig som vi mener at Norge både kan og bør spille en mer aktiv rolle for å sikre regulering av autonome våpensystemer, og vil oppfordre regjeringen til å følge opp det også i det videre.

Petter Eide (SV) []: Jeg skal bare veldig raskt legge fram SVs forslag. Vi legger fram et forslag om at Norge skal intensivere arbeidet med å få nedrustning og kontroll, med mål om et forbud mot autonome våpen også. Det er tre hovedgrunner til det.

Den ene er at dette dessverre er framtidens våpen. Teknologien til å utvikle denne typen våpen går raskt, og vi tror ikke vi greier å ha et lovgrunnlag som holder tritt med den teknologiske utviklingen.

Den andre grunnen er at vi har stor tillit til Utenriksdepartementet. Historisk sett har Norge vært veldig dyktige til å jobbe med nedrustning. Vi kan bare minne om hva vi har fått til når det gjelder forbud mot kjemiske våpen, klasevåpen og landminer. Så det er en historikk, en institusjon og en kompetanse i Norge for å kunne håndtere dette på en veldig god måte. Vi har et fortrinn her foran mange andre land.

Den tredje grunnen er at vi dessverre ikke greier å se at norske myndigheter per i dag er proaktive nok. Det er mulig vi ikke har sett hele bildet – det kan utenriksministeren redegjøre for – men vi ønsker i hvert fall å gi dette pushet i denne saken for at vi skal gjøre det.

Vi kommer til å tape voteringen her i dag, men vi vinner langt på vei saken, for hvis man leser merknadene, er det full støtte til at vi må gjøre hva vi kan for å bekjempe disse våpentypene. I merknadene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet står det sågar at de støtter en mer aktiv innsats fra UD i saken, men at de av prerogativgrunner ikke ønsker å støtte dette. Men i både intensjon og innhold er vi helt enige.

Så det som kommer ut av denne saken i dag, er egentlig et ganske tydelig signal til Utenriksdepartementet fra Stortinget – uavhengig av hvordan voteringen blir – om at et bredt flertall i Stortinget ønsker at vi skal ha en aktiv innsats i Norge for dette. Vi tar selvfølgelig også den rørende enigheten mellom de tre rød-grønne partiene om dette med oss inn i en eventuell framtidig regjering.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Petter Eide har teke opp dei forslaga han refererte til.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Jeg er glad det er et bredt flertall i Stortinget for at regjeringa skal fortsette å gjøre det regjeringa gjør. Vi deltar i den mellomstatlige ekspertgruppa for problemstillinger rundt framveksten av dødelige autonome våpensystemer. Der har vi deltatt veldig aktivt i ekspertgruppa. Den har blitt forsinket på grunn av covid-19, dessverre, som så mye annet internasjonalt arbeid nå. Det er planlagt et møte nå i juni, men det er usikkert om det kommer til å gå som planlagt, rett og slett på grunn av pandemien.

Vi har også stilt oss bak Alliance for Multilateralism on Lethal Autonomous Weapons Systems, som er et tysk-fransk initiativ med elleve veiledende prinsipper som vi stiller oss fullt ut bak, og som jeg har redegjort for i brevet til Stortinget, så jeg gjentar dem ikke her.

Det er allerede bred internasjonal enighet om at meningsfull menneskelig kontroll er en forutsetning for at et våpensystem skal kunne brukes i samsvar med humanitærretten. I dag er det ikke kjent at man har nådd et teknologisk nivå som gjør at våpensystemer kan være fullt ut autonome, men den teknologiske utviklingen går raskt, og det er mulig å sammenkoble systemer og teknologi i nær framtid.

Det er også bred enighet om at de gjeldende reglene i internasjonal humanitærrett også vil gjelde fullt ut ved bruk av autonome våpensystemer. Sagt på en annen måte: Kan de ikke brukes innenfor humanitærretten, er de forbudt.

Vi bidrar i den internasjonale innsatsen for å sikre en trygg og etisk forsvarlig utvikling av autonome våpensystemer og ønsker å komme fram til et velfungerende regelverk som kan sikre nettopp den meningsfulle kontrollen.

Betegnelsen «autonome våpensystemer» favner veldig bredt. Det skaper ulike assosiasjoner, og autonomien kommer også i ulike grader og former. Det er heller ikke en ensartet gruppe eller en internasjonalt akseptert definisjon. I dag kan autonomi i våpensystemer også ha noen ønskede effekter. To av dem er at det kan redusere sjansen for at sivile mål rammes, og at det kan øke soldatbeskyttelsen.

Representantforslaget har også tatt til orde for å innføre begrensninger på norsk forsvarsindustris medvirkning til utvikling av autonome våpensystemer. Det er en praksis som ville være veldig krevende å regulere, bl.a. fordi skillet mellom sivil og militær teknologi på autonome områder er veldig flytende. Jeg kan nevne kunstig intelligens og stordatabehandling som to av dem, som også brukes i denne sammenhengen.

Det å bidra til utvikling av ny teknologi er én ting; det er selve bruken av teknologien vi er nødt til å bidra til å regulere. Det arbeidet engasjerer Norge seg aktivt i internasjonalt.

Jeg vil benytte muligheten – selv om salen ikke er så full – til også å si takk for godt samarbeid med komiteen i inneværende periode. Så vidt jeg vet, har ikke denne komiteen flere debatter i denne sesjonen, og derfor sier jeg også takk for godt samarbeid.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se torsdag 10. juni