2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Representantforslag
284 S (2020–2021) om at Norge må innta en lederrolle i kampen mot
dødelige autonome våpensystemer (drapsroboter). Komiteen peker på at utviklingen
av kunstig intelligens og autonom teknologi knyttet til våpen og
krigføring reiser nye etiske og juridiske problemstillinger. Samtidig
vil komiteen understreke
at gjeldende regler i internasjonal humanitærrett også gjelder fullt
ut for ny teknologi og nye krigføringsmetoder.
Komiteen stiller seg tvilende
til om det er mulig å utvikle fullt ut autonom våpenteknologi som
kan operere innenfor folkerettens rammer, og har som utgangspunkt
at alle våpentyper som ikke kan anvendes i tråd med humanitærretten,
må anses som forbudte.
Komiteen registrerer at ulike
aktører har tatt til orde for et internasjonalt forbud mot utvikling
av autonome våpensystemer, og at spørsmålet har vært gjenstand for
diskusjon i FN-systemet, spesielt definisjon og regulering knyttet
til FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at Norge
har tatt flere initiativ og signalisert en aktiv rolle i diskusjonen
om fullt ut autonome våpen, både i og utenfor CCW.
Komiteen viser
til at Norge var blant flere europeiske land som i 2019 stilte seg
bak en «Alliance for Multilateralism on Lethal Autonomous Weapons
Systems», som ber stater bidra aktivt til utviklingen av et effektivt
normativt og operasjonelt rammeverk for dødelige autonome våpensystemer.
Komiteen mener Norge må arbeide
nasjonalt og internasjonalt for å regulere utvikling og bruk av
hel- og halvautonome våpensystemer, kunstig intelligens eller annen
ny våpenteknologi, slik at grunnleggende prinsipper i krigens folkerett
ikke utfordres, herunder, men ikke utelukkende knyttet til menneskelig
kontroll, ansvarliggjøring og krav om at angrep rettes mot lovlige mål,
og ikke mot sivile eller andre som har krav på beskyttelse etter
humanitærretten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt at Norge kan og
bør spille en mer aktiv rolle for å bringe det internasjonale våpenkontroll-
og nedrustningsarbeidet videre og ta nødvendige initiativ for å
regulere utviklingen av helt og delvis selvstyrte våpensystemer,
men anser det ikke som formålstjenlig – dels med henvisning til Grunnloven
§ 26 og arbeidsdelingen mellom Stortinget og regjeringen i utenrikspolitikken
– at Stortinget i realiteten hastebehandler og fatter vedtak om
denne saken nå.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den autonome teknologien
er i rask utvikling, samt at det er en grunnleggende uro for at
teknologien utvikles langt raskere enn det folkerettslige rammeverket
på feltet, og viser til forslaget for en nærmere utdypning av dette.
Dette medlem vil påpeke at
Norges prinsipielle skepsis til dødelige autonome våpen må følges
opp med handling, både hjemme og i internasjonale fora. Dette medlem minner
om at Norge har en lang og stolt tradisjon som pådriver for internasjonalt
freds- og nedrustningsarbeid. Dette gjelder ikke minst i arbeidet
med traktatene som forbyr kjemiske våpen, klasevåpen og landminer.
Frem til 2013 var Norge også førende i arbeidet med det humanitære
initiativet, som senere munnet ut i den historiske Traktaten om
forbud mot atomvåpen, som trådte i kraft tidligere i år. Dessverre
må dette medlem erkjenne
at Norge de siste årene har blitt en mer passiv aktør i det globale
freds- og nedrustningsarbeidet. Et nytt norsk initiativ til å få
prioritert konkrete forhandlinger om et forbud er etter dette medlems syn
blant de viktigste tiltakene Norge kan iverksette for å bidra til
nedrustning og kontroll med utviklingen av våpen som strider mot
folkeretten og humanitærretten.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Norge inntar en lederrolle i det internasjonale
arbeidet for en traktat som forbyr dødelige autonome våpensystemer
og bevarer menneskelig kontroll.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler ikke oppfatningen
av at Norge de siste årene har blitt en mer passiv aktør i det globale
freds- og nedrustningsarbeidet, slik komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti hevder. Disse
medlemmer viser til at Norge i en årrekke har støttet FN-arbeidet
med å komme til en internasjonal enighet om rammene for autonome
våpensystemer, blant annet ved å støtte opprettelsen av en permanent ekspertgruppe
om disse våpnene innenfor konvensjonen om «visse konvensjonelle
våpen» (CCW). Disse medlemmer viser
til utenriksministerens brev til komiteen datert 30. april 2021,
hvor det opplyses om at ekspertgruppens arbeid har blitt forsinket
på grunn av covid-19-pandemien.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det regjeringsoppnevnte Etikkutvalget,
jf. NOU 2020:7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens
pensjonsfond utland, foreslo å eksplisitt legge autonome våpen under
kriteriene for utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Dette medlem hadde
en tydelig forventning om at dette ville bli fulgt opp av regjeringen,
og finner det svært skuffende at dette ikke er gjort.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er skuffet over
at representanten fra Sosialistisk Venstreparti ikke har tatt seg
tid til å lese fondsmeldingen for å oppdatere seg på det arbeidet
som gjøres for å følge opp Etikkutvalgets anbefaling om autonome
våpen. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til Meld. St. 24 (2020–2021) om Statens pensjonsfond,
der regjeringen redegjør for at det fortsatt arbeides med spørsmålet
om å innføre et kriterium for dødelige autonome våpen, blant annet
i lys av det internasjonale arbeidet Norge deltar i på dette området. Disse medlemmer anerkjenner
at fraværet av en klar og omforent definisjon av autonome våpen
kan innebære krevende avgrensningsspørsmål for et eventuelt produktbasert
kriterium. Disse
medlemmer forventer innføringen av et slikt kriterium når
en har kommet frem til en tilstrekkelig presis definisjon, og imøteser
en orientering om status på dette i neste fondsmelding.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ser det videre som nødvendig
at det også foretas et større arbeid med det nasjonale lovverket.
I regjeringens nye forsvarsindustrielle strategi, Meld. St. 17 (2020–2021)
Samarbeid for sikkerhet, blir autonome systemer og kunstig intelligens
fremhevet som ett av åtte kompetanseområder for norsk forsvarsindustri. Dette medlem viser
til at de problematiske sidene ved utviklingen av autonom teknologi
i liten grad er nevnt, og at det heller ikke er drøftet hvordan
utviklingen skal følges opp gjennom det norske rettslige rammeverket.
Dette medlem mener derfor at
det er nødvendig at regjeringen kommer med en egen sak som omhandler
autonom teknologi i forsvarsindustrien, hvor det fremlegges hvordan
den vil arbeide, både gjennom forslag til endringer i lovverk og
gjennom forvaltningen, for å sikre at rammeverket som regulerer
norsk forsvarsindustri, holder tritt med den folkerettslige utviklingen. Dette medlem anerkjenner
utfordringene som ligger i dette arbeidet, som redegjort for av
utenriksministeren i uttalelsen om forslaget av 30. april 2021,
da spesielt på et område der skillet mellom sivil og militær teknologi
er i ferd med å bli visket ut. Nettopp derfor ser dette medlem det som nødvendig
at norske myndigheter setter i gang et større arbeid for å sikre
at lovverket er robust og tilstrekkelig for å møte de utfordringene
utviklingen av dødelige autonome våpen medfører.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om regulering av
autonom våpenteknologi som sørger for at norske selskaper ikke bidrar
til systemer man kan betrakte som uakseptable.»