Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 461 L (2020–2021), jf. Prop. 134 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [12:22:23]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame) (Innst. 461 L (2020–2021), jf. Prop. 134 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (ordfører for saken): I dag jubler vi for at det endelig innføres merking av retusjert reklame, og vi jubler for at ungt engasjement og aktivisme kan føre helt fram til mål.

I 2010 gikk mange forskjellige ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier sammen for å lage en bred front mot at reklameindustrien skal få tjene penger på ungdoms dårlige selvbilde gjennom Photoshop og reklame som viser helt uoppnåelige skjønnhetsidealer. Ungdom mot Retusjert Reklame ble stiftet det året. Fram til 2018 har ungdom gått ut og klistret opp varsler på photoshoppet reklame som kan føre til kroppspress. Kravet var at reklame med retusjering av modellene må merkes, sånn at de som utsettes for reklamen, ser at dette ikke er ekte.

I 2018 kom rapporten Prosjekt perfekt fra Press – Redd Barna Ungdom, som viser at 43 pst. av alle som deltok i undersøkelsen, var enig i at de kjenner på kroppspress i sin egen hverdag. Fra før visste vi bl.a. om rapporten Retusjert reklame og kroppspress fra SIFO, som viser sammenhenger mellom reklame, kroppspress og psykisk helse. Det var bakgrunnen for at jeg og SV fremmet et representantforslag om bl.a. å innføre merking av retusjert reklame i 2018, som ble vedtatt.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om saken vi behandler i dag, som er regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene fra 2018, og jeg vil takke barne- og familieministeren for en god oppfølging av Stortingets vedtak.

Forslaget innebærer en lovfestet plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert reklame når manipuleringen medfører at kroppen til personer i reklamen avviker fra virkeligheten, at Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal håndheve merkekravet, at kroppspress skal inkluderes som et kriterium for vurdering av god markedsføringsskikk, og en rekke flere supplerende tiltak mot kroppspress.

Forslagene mottok bred støtte i høringsrunden, og det er et bredt flertall som står bak innstillingen i dag. Det er gledelig. Etter elleve år med ungt engasjement for denne saken, kan vi slå fast at det nytter når man går sammen for å reise en sak.

Kari Henriksen (A) []: Takk til SV, som reiste saken, og til representanten Øvstegård, som har vært saksordfører for denne saken.

Da jeg vokste opp, pleide vi å si at et bilde lyver ikke. Men i dag er det ikke sånn. Nå kan vi ikke lenger se om et bilde er ekte eller falskt, for teknologien er blitt så bra at det nærmest er umulig å skille.

Retusjerte bilder er helt vanlig i reklamebransjen. Med et tastetrykk redigeres bildene som brukes for å selge produkter. De skal skape et perfekt utseende, der personer får smalere midje, større pupper eller tynnere lår. Slike bilder av unaturlige, redigerte kropper møter barn og unge hver dag i et samfunn med stadig økende reklamepress.

I dag er sosiale medier og stor tilgang til informasjon noe som gjør barn og unge spesielt utsatt for sosialt press og for uønsket markedsføring og reklame. Mye av reklamen blir til forventninger hos barn og unge om hvordan de faktisk bør se ut. Når man ikke kan skille mellom hva som er redigert, og hva som ikke er redigert, skaper det et falskt bilde av hva som er en normal kropp, selv om noen av disse kroppene til tider kan se helt naturlige ut. Reklamebransjens retusjerte bilder bidrar til økt kroppspress og usunne idealer, idealer som gjør at unge kan føle misnøye med egen kropp og få urealistiske forventninger til hvordan man skal se ut.

Arbeiderpartiet mener det er alvorlig at barn og unge blir psykisk syke eller får andre plager som følge av opplevelsen av ikke å leve opp til skjønnhetsidealene fra reklameindustrien. Jeg er glad for dagens vedtak, for det er et ledd i å bidra til økt bevisstgjøring, til å endre fokus på utseende og til å hindre kroppspress.

For tre år siden, som saksordføreren nevnte, ble det fremmet et forslag der vi gikk sammen med SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som er bakgrunnen for denne saken. En samlet komité stemte for forslaget, men det har tatt over tre år å komme tilbake til Stortinget. Nå først blir det en endring.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi tar barn og unges psykiske helse på største alvor. Derfor har vi de siste årene fremmet en rekke forslag, som dessverre er blitt nedstemt. Vi har foreslått å få vedtatt en egen handlingsplan mot kroppspress, forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi og tiltak for å begrense reklame i det offentlige rom, f.eks. gjennom å opprette reklamefrie soner i nær omkrets av skoler. Dette er forslag som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har stemt imot.

Heldigvis har Kristelig Folkeparti vært litt mer opptatt av temaet, og det var gjennom deres støtte vi fikk flertall for Arbeiderpartiets representantforslag om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner. Også her stemte Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mot forslaget.

Men i dag er en god dag, og vi er fornøyd med det forslaget som ligger i saken.

Marianne Haukland (H) []: Vi er glad for at departementet har brukt god tid, for dette er et komplekst saksfelt. Med denne proposisjonen som komiteen har behandlet, endrer vi markedsføringsloven § 2, der annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes. Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelse om hvordan reklamen skal merkes, og om unntak fra merkeplikten.

Tilføyelsen i bestemmelsen gir hjemmel til å gjøre unntak fra merkeplikten i forskrift. Det er ikke enhver endring i framstillingen av en original som bør omfattes av merkekravet. I så fall vil ordinær redigering utgjøre en merkeplikt. Om all reklame merkes, vil budskapet som ligger i merkingen, kunne bli borte, fordi man blir blind for at all reklame er merket. Unntak fra den generelle merkeplikten er altså tilfeller der det gjøres endringer som ikke kan anses å bidra til utseendepress, og det må nedfelles i forskrift.

Som endringer som ikke må merkes, kan man tenke seg fjerning av en uheldig kvise eller at det er lagt på sminke, samt endring av hårfasong. Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi nærmere forskrift om hvordan reklame skal merkes, altså plassering og størrelse på merkingen og hvordan en standardisert merking skal se ut.

Med denne endringen i markedsføringsloven vedtar Stortinget også en tydeliggjøring i lovens § 21, særlig om god markedsføringsskikk overfor barn, bokstav b. Når markedsføring overfor barn skal vurderes etter § 21, skal det bl.a. legges vekt på om markedsføringen spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit. Med endringene vi vedtar i dag, vil kroppspress også inngå i § 21 b, og dette tydeliggjør loven.

Man kan si at en av de uheldige konsekvensene av at unge mennesker er på sosiale medier i så stor grad som man er i dag, er at man ofte blir passive mottakere av inntrykk, der selve mengden av disse utgjør en stor fare for at unge utvikler et forvridd kroppsbilde.

Denne loven vil gjelde for markedsføring som gjøres av norske selskaper. Instagram er i større grad et globalt nettverk med bildedeling, så loven vil ikke anvendes for alt som konsumeres, men den setter en standard her i Norge. Vi ser imidlertid også motkulturer internasjonalt i sosiale medier, som fanger opp kjendiser som redigerer sine egne bilder, og avslører dem. Disse kontoene har mange følgere og plukkes opp av bl.a. sladremedia.

Jeg er veldig glad for at departementet har brukt god tid på dette, for det er veldig komplekst å si hvilken type reklame som er med på å bidra til kroppspress. Så er det viktig at man ikke innfører markedsføringsnekt mot alle typer pene damer som har en fin kropp, og at de også skal få lov til å markedsføre produkter i magasiner.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er dessverre ingen tvil om at mange i Norge, og mange unge spesielt, både i Norge og andre steder, opplever kroppspress, og at vi har utfordringer med spiseforstyrrelser og andre ting som kan assosieres med dette. Men det er ikke bare gjennom reklame man kan bli utsatt for den typen kroppspress. Man ser det også på sosiale medier, som Instagram f.eks., i musikkvideoer og i andre deler av vår popkultur. Derfor mener Fremskrittspartiet at det som her foreslås, nok er et lite effektivt virkemiddel for å bekjempe de utfordringene som vi alle er enige om må bekjempes, slik som kroppspress, spiseforstyrrelser og relaterte utfordringer.

Jeg vil sitere fra en kronikk som Julianne Ofstad hadde i VG for noen uker siden. Der skrev hun:

«Vi lever i en internasjonal verden, og en veldig stor del av det vi ser og de vi følger med på i sosiale medier er ikke norske.»

Som jeg nevnte, er det ikke bare reklame vi blir utsatt for, men også sosiale medier, videoer og andre ting. Mye av innholdet er heller ikke norsk, og vil derfor trolig ikke rammes av denne typen vedtak. Fremskrittspartiet deler intensjonen om å forebygge kroppspress i samfunnet, men dessverre er det sånn at kroppspress har vi også hatt før, både før reklame ble så utbredt som det nå er og før sosiale medier ble så utbredt som det nå er, og vi vil trolig ha disse fenomenene uavhengig av hvor mye vi utsetter oss for denne typen reklame, og uavhengig av om vi merker retusjert reklame eller ikke.

Vi mener derfor at forslaget er et uforholdsmessig inngrep sammenlignet med den antatte effekten av tiltakene. Vi mener at det finnes mer hensiktsmessige måter å bekjempe kroppspress, spiseforstyrrelser, relaterte psykiske plager og andre lignende utfordringer på, med mer målrettet innsats, holdningskampanjer og ikke minst hjelp for dem som opplever disse forstyrrelsene og plages av det, uavhengig av om det skyldes at man er utsatt for retusjert reklame, eller kroppspress som man opplever på grunn av andre forhold.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Denne proposisjonen er kjærkommen. Den har jeg ventet på siden jeg var til stede ved framleggingen av funnene i rapporten Prosjekt perfekt, som Press – Redd Barna Ungdom, la fram i 2018. Den hadde så mye alvorlig i seg at det er stor grunn til å være veldig glad for at SV løftet saken, at det ble et flertall i Stortinget for anmodningsforslaget, og at vi i dag rett og slett vedtar en lov som kan bedre situasjonen for det kroppspresset som barn og unge blir utsatt for via reklame.

Så mange som 43 pst. av alle dem som deltok i Prosjekt perfekt, var enig i at de kjenner på kroppspress i hverdagen, og den følelsen ble forsterket av reklamens tendens til uriktig å skildre hva som er riktig bilde av fasong, størrelse og hudfarge. Reklame er det jo mye av, selvfølgelig på tv og i andre tradisjonelle medier, men også på de nettstedene og sosiale plattformene som unge oppholder seg mest på, i timevis daglig. Det er derfor problematisk at denne gruppen skal føle seg feil eller kjenne seg utilstrekkelig i forholdet til sin egen kropp, fordi reklame ofte viser kroppsideal som enten er uekte og/eller urealistisk, samt lite nyansert.

Vi må begrense mulighetene for dem som reklamerer, til feilaktig å påvirke barn og unge med et etterlatt inntrykk av at kun enkelte fasonger, størrelser eller hudfarger er definert som innenfor. Ja, det er på høy tid at vi presiserer at å drive med slik negativ påvirkning av barn og unges psykiske helse er ugreit. Ungdata har år etter år fortalt oss om en økende andel ungdom med psykiske plager, og de slår også fast at det statistisk sett er stort overlapp mellom alle de som opplever psykiske helseplager, og de som er misfornøyd med eget utseende.

Vi i Senterpartiet mener, håper og tror at lovendringene vi gjør i dag, vil bidra til å få ned disse dystre tallene. Vi ser nå fram til velproduserte reklamer i tiden framover, hvor mangfold og rom for å være forskjellig settes på agendaen, slik det burde vært gjort for en god stund siden. Heldigvis ser vi spor av det i noen av de store kjedenes sommerreklamer, og det gleder meg. Også på sosiale medier som TikTok, en plattform med mange veldig unge brukere, som har ekstremt mye kroppsfokus, er det tilløp til stadig flere kontoer som fremmer mangfold og kroppspositivisme. Men det er dessverre få. Disse kontoene er i mindretall, og jeg mener storsamfunnet har en oppgave med å prøve å finne ut av hvordan vi skal komme i inngrep med alle de mer eller mindre profesjonelle påvirkerne og influenserne som fortsetter å bidra til et negativt kroppspress.

Men vi får ta ett steg om gangen, og i dag tok vi dette. Det er jeg glad for.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Hver dag blir jenter og gutter, kvinner og menn utsatt for kroppspress fra utallige annonser, reklamer og ulike innlegg. Nettsider opp og ned og i mente viser oss bilder av helt uoppnåelige skjønnhetsidealer og forteller oss hvordan vi kan få den perfekte sommerkroppen, eller hvordan vi kan gå ned i vekt kjappest mulig. Vi vet at sosiale medier de siste årene har bidratt til å øke dette presset betydelig. Ja, selv som voksen kjenner man at det kan være vanskelig å styre klar av det og unngå å la seg påvirke, og da kan vi bare forestille oss hvor vanskelig det er å være barn eller ungdom i møte med alt dette.

Undersøkelser og rapporter viser tydelig at vår oppfatning av kropp og utseende blir påvirket av reklamene som kommer vår vei. Reklame bidrar i stor grad til å sette standarden for hvordan folk ønsker å se ut, og de framsetter et ideal som svært ofte er helt urealistisk for folk å nå. Ja, for sannheten er at de bildene ofte blir retusjert i etterkant, sånn at de som er avbildet, skal framstå som enda flottere enn det de egentlig er.

Den endringen i markedsføringsloven som vi skal vedta i dag, er et resultat av at vårt partis ungdomsorganisasjon Kristelig Folkepartis Ungdom har kjempet en iherdig kamp for å dempe det massive presset som ungdommen møter i ulike kanaler hver eneste dag. Jeg er veldig stolt av at vi har en ungdomsorganisasjon med stor gjennomslagskraft, og jeg er også stolt av at regjeringen nå følger opp og krever at all reklame som viser forskjønnede eller idealiserte mennesker, skal gjøre oss oppmerksom på at det er nettopp det de gjør, og at personen i bildet eller i filmen er fikset på – at det de framstiller, er urealistisk.

Merking av retusjert reklame er et svært viktig grep i arbeidet mot kroppspress. Selv om vi lever i en internasjonal verden, som Fremskrittspartiets representant var inne på, er det viktig at Norge går foran med et godt eksempel også på dette området.

Vi politikere kan bestemme mye, men vi kan dessverre ikke vedta et forbud mot kroppspress. Det er noe som hver enkelt av oss og vi som samfunn er nødt til å jobbe for å motvirke i fellesskap. Vi har fortsatt en vei å gå for å fremme sunne og naturlige idealer, men merking av retusjert reklame er så absolutt et steg i riktig retning for å motvirke presset om å ha et perfekt ytre. Derfor er vi i Kristelig Folkeparti veldig glad for at flertallet i komiteen har sluttet seg til regjeringens forslag, og at vi endelig får på plass denne viktige endringen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Ungdom opplever et omfattende og skadelig kroppspress i dag. Sju av ti unge sier de opplever press om å ha en såkalt fin kropp, og ni av ti 16-åringer sier at de ønsker å forandre kroppen sin. Dette er nedslående tall, og det er med på å ødelegge ungdoms selvbilde og ikke minst forhold til sin egen kropp.

Rød Ungdom har jobbet for å få til merking av denne typen reklame siden forrige århundre. For ca. ti år siden var Rød Ungdom med på å starte opp nettverket Ungdom mot Retusjert Reklame. Etter det som da var altfor lite handlekraft fra politisk hold, tok hundrevis av aktivister over hele Norge saken i egne hender og hengte opp advarsler på retusjerte reklameplakater. Målet var å vise at det man ser på plakatene, er et ideal som er konstruert i Photoshop, som ikke finnes i virkeligheten.

I forbindelse med en av aksjonene var det en jente på 16 år som sendte en e-post som jeg har lyst til å lese litt fra. Hun skrev: Jeg har lenge gått rundt på denne planeten med en dårlig selvtillit. Jeg har følt meg stygg, dum og ikke minst feit, nettopp på grunn av de perfekte modellene jeg har sett på tv og reklameplakater. De med hud som gløder, hår som skinner, de med slanke kropper. Jeg har grått, og jeg har vært svak. Men nå, i skrivende stund, ble jeg frelst, og det er på grunn av reklamen deres. Jeg følte meg truffet på flere av punktene dere nevnte. Tusen takk, dere aner ikke hvor mange jenter og gutter dere vil hjelpe.

Det har ikke manglet verken på fakta eller historier om at det massive utseendepresset som unge mennesker opplever, er skadelig. Det som har manglet, er politisk vilje til å gjøre noe med det. Derfor er det veldig gledelig at Stortinget i dag går inn for å merke all retusjert reklame. Det flytter ansvaret vekk fra den enkelte og legger det der det hører hjemme, hos en kynisk reklamebransje og en mote- og skjønnhetsindustri som vet at det er gode penger å tjene på dårlig selvtillit.

I dag trenger vi å stå opp mot en industri som har som businessmodell nettopp å påføre og utnytte ungdoms dårlige selvtillit. Fremskrittspartiet skriver, ser jeg, at det er viktig å bekjempe kroppspress, men stemmer mot forslaget og har ingen egne forslag om bekjempelse av kroppspress i stedet. Men det er ingen skam å snu. Det er lov å ta til vettet når man hører gode argumenter, som flere partier har kommet med her i salen i dag.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Regjeringa har lagt fram et forslag om en plikt til å merke retusjert reklame. Det er ett av flere virkemidler denne regjeringa ønsker å benytte seg av for å bekjempe kroppspresset i samfunnet.

Jeg vil starte med å takke komiteen for jobben som er gjort, og takke for den debatten som har vært. Jeg skulle ønske mange barn og unge hadde hørt de gode innleggene som ble holdt, og ikke minst minne om at de er gode nok som de er. Da saksordføreren hadde sitt innlegg, ble jeg sittende og reflektere tilbake i historien. Jeg var nemlig leder av Kristelig Folkepartis Ungdom i 2010 og husker godt diskusjonene som var på den tida, og det felles oppropet som var mellom de ulike ungdomspartiene. Jeg ante vel lite om at jeg elleve år senere skulle stå her som leder i Kristelig Folkeparti og barne- og familieminister og få lov til å legge fram forslaget og se det bli vedtatt. Det er en viktig jobb som er blitt gjort av ungdomspartiene, og det ønsker jeg å anerkjenne.

Det er mange undersøkelser og rapporter som viser at idealiserte kropper som framstilles i reklamene, påvirker oppfatningen av vår egen kropp og vårt eget utseende. Særlig gjelder dette for barn og unge. Det er mange som strever etter å likne på personene i reklamene. De tar ofte i bruk ulike og mer eller mindre inngripende virkemidler for å endre sitt eget utseende.

Vi kan ikke forby all reklame som bidrar til kroppspress, men vi kan kreve at reklamen som viser forskjønnede eller idealiserte personer, gjør oss oppmerksomme på at de nettopp er det – at personene i bildet eller filmen er fikset på. I denne proposisjonen foreslår regjeringa at et krav om å merke reklame skal være en del av markedsføringslovens krav til god markedsføringsskikk. Når Stortinget nå slutter seg til lovforslaget vårt om plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert reklame, mener jeg at Stortinget tar et viktig grep i arbeidet mot kroppspress.

En etterlevelse av merkekravet skal ikke være kostbart for næringsdrivende. Vi skal utarbeide et standardisert merke som alle skal bruke. Jeg håper likevel at merkeplikten vil bidra til mer mangfold i reklamen fordi annonsører i større grad vil vise personer som ikke er fikset på.

Jeg er glad for og stolt av at flertallet i komiteen har sluttet seg til regjeringas forslag. Kravet om at retusjert reklame skal merkes, vil ikke få slutt på kroppspresset i samfunnet vårt. Det vil fortsatt være mange som ønsker å endre på sitt utseende av ulike grunner. Ønsket vårt er at merkeplikten skal bidra til at flere aksepterer seg selv som de er, at de oppfatter at de er gode nok, og at de dropper bestrebelsene på å likne de idealiserte personene som blir framstilt i reklamen. Så må vi jobbe videre med mange andre virkemidler for at barn og unge skal forstå at de er gode nok sånn som de er.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil igjen takke statsråden for veldig god oppfølging av Stortingets vedtak i denne viktige saken. Jeg synes det er veldig fint at nettopp dette er en sak som er blitt kjempet fram av en bred koalisjon av ungdomsorganisasjoner. Det viser at det nytter.

Forslaget om merking av retusjert reklame var ett av flere forslag i et representantforslag fra SV i 2018, hvor noen ble vedtatt og andre ikke. Et annet forslag som ble vedtatt, var utredning av innstramming i reguleringen av markedsføring av kosmetisk kirurgi. Der har regjeringen ikke gått inn for et forbud mot denne markedsføringen, men andre reguleringer. Jeg håper likevel at også den saken kan komme helt i mål. Jeg ser at stadig flere partier støtter kravet om at den typen markedsføring ikke bør være tillatt. Så mitt spørsmål til statsråden er om det er aktuelt for ham å vurdere det nærmere.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg tenker at pandemien har vist oss en stor vekst i ønsket om kosmetisk kirurgi og inngripen, noe jeg bekymrer meg over. Jeg vet ikke om det skyldes at en sitter i veldig mange digitale møter og ser på seg selv, og at det fører til at en rett og slett får et ønske om å fikse på utseendet. Men det er iallfall et alvorlig signal.

Regjeringa har vært opptatt av å se på f.eks. aldersgrensene og et forbud mot når man kan ta inngrepene, og jeg er absolutt villig til å diskutere ulike tiltak når det gjelder markedsføring av reklamen. Jeg vet også at det er ulike problemstillinger som man selvsagt må ta høyde for.

Jeg tror at dette er et viktig element, men jeg tror også på alt det andre holdningsskapende arbeidet og det jeg tror partiene har et felles ønske om, nemlig livsmestring i skolen, som har vært et viktig krav fra Kristelig Folkeparti og for så vidt ungdomspartiet også over lang tid. Jeg tror den typen virkemidler er ekstremt viktige, men jeg er åpen for å se på andre forslag også.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Anette Trettebergstuen (A) []: Det er en viktig sak vi i dag får vedtatt, og det er som flere har nevnt, også på bakgrunn av forslag fra Arbeiderpartiet og SV. Men de som skal ha den virkelige takken for at dette nå blir en realitet, er den brede koalisjonen av ungdomsorganisasjoner og ungdomspartier som virkelig har stått på for dette. Dette er viktig, for skjønnhetspresset som både jenter og gutter i dag utsettes for, er en av de store likestillingsutfordringene vi har, fordi rammene for det å være jente eller det å være gutt er trange. Du skal være og se ut på bestemte måter for å være vellykket. Da jeg var ung, var det selvfølgelig også urealistiske skjønnhetsidealer. Det vil det til enhver tid være. Det ligger i ungdommens natur å ville strekke seg etter noe, og slik har det også alltid vært.

I julen fant lillesøsteren min, som nå er 17 år, noen bilder av meg fra da jeg var 16 år, og da utbrøt hun: Anette, du skal være glad det ikke fantes Instagram da du var 16 år! Det har hun nok rett i, for jeg så jo ikke ut. Jeg så ut som en nyfødt kamel med altfor lange ben og tannregulering, og jeg hadde arvet klær, men det gjorde liksom ingen ting.

De som er unge i dag, utsettes for et press via sosiale medier og en reklameindustri som ikke fantes den gangen, og som stadig vokser seg større. Som statsråden også så riktig sa, er det ikke sånn av vi politikere kan vedta at det ikke skal være urealistiske skjønnhetsidealer, eller at reklamen ikke skal eksistere. Den har kommet for å bli. Men det vi kan gjøre, er å gjøre mer for å stoppe den kyniske industrien som spiller på og som hausser opp ungdommens urealistiske forventninger, og som også forteller dem at de ikke er bra nok. Derfor er dette forslaget som nå vedtas om merking av retusjert reklame, så viktig, og derfor burde også Stortinget ha gått inn for Arbeiderpartiet og SVs forslag om å forby reklame for kosmetisk kirurgi, som vi nå ser brer om seg.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel