Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 479 L (2020–2021), jf. Prop. 114 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [11:54:33]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnelova (Barnesakkyndig kommisjon i foreldretvistsaker) (Innst. 479 L (2020–2021), jf. Prop. 114 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet. Det er ikke så mange fra komiteen til stede akkurat nå, alle trodde det var en sak mellom forrige sak og denne saken.

Det er en enstemmig komité som legger fram innstillingen. Dette handler om rapporter som har vært omstridt lenge, og som det er blitt reist legitime spørsmål ved praksis rundt. Det dette lovforslaget gjør, er å sikre en kvalitetssikring av sakkyndiges mandater og rapportene, og vi håper at dette skal gi større legitimitet til bruken av rapportene. Men de som er i sentrum av alt vi gjør innenfor barnevern, er familiene, barna det gjelder, familiene det påvirker, og håpet vårt er at en slik kvalitetssikring er med på å øke det kvalitetsmessige grunnlaget til rapportene, men også gir alle trygghet for at de vedtakene som fattes og de tiltakene iverksettes, er basert på riktige vurderinger og ikke synsing eller et svakt grunnlag. Jeg tror ikke det er så mye mer å si fra min side, men vi får se om det blir en stor debatt.

Presidenten: Neste taler er statsråd Kjell Ingolf Ropstad.

Statsråden må gjerne bruke sine tildelte 3 minutter.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg skal prøve.

Foreldretvistsaker for retten handler om foreldre som er i dyp konflikt om felles barn. Det kan bl.a. gjelde samværshindring eller påstander om vold og overgrep. I disse sakene er det viktig at retten har et godt og forsvarlig grunnlag for å treffe avgjørelse som er til det beste for barnet.

Sakkyndigrapportene tilfører kunnskap som retten mangler, og de blir ofte avgjørende for dommen.

Forslaget som Stortinget nå slutter seg til, innebærer at Barnesakkyndig Kommisjon skal vurdere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker, som de allerede gjør i barnevernssaker. Kommisjonen er et uavhengig organ og kan komme med bemerkninger når den finner mangler ved en rapport. Sånn bidrar kommisjonen til at rapporter som ikke holder god nok faglig standard, får begrenset verdi som bevis i rettssakene. Det bidrar til bedre rettssikkerhet for barn og for foreldre.

Det er et problem at kvaliteten på sakkyndigrapportene i foreldretvistsaker varierer, og at lav kvalitet ikke alltid blir avdekket av retten. Det kan få store konsekvenser for ungene og foreldrene i saken. Det kan også føre til svekket tillit til det offentlige generelt og til sakkyndige og retten spesielt. I ytterste konsekvens kan det føre til uriktige avgjørelser, og til at barn vokser opp i skadelige omsorgssituasjoner. Lovforslaget innebærer også at departementet kan gi forskrift om krav til sakkyndiges mandater og rapporter. Et godt og klart mandat for den sakkyndiges arbeid er en forutsetning for at rapporten skal kunne gi retten et faglig perspektiv om saksforholdet. Det vil bidra til at saken blir belyst i riktig omfang og bredde. Slik vil også Barnesakkyndig Kommisjon ha et bedre utgangspunkt for å vurdere om rapporten besvarer det den skal.

En samlet komité uttrykker at den deler bekymringen som framkommer i lovproposisjon om kvaliteten på sakkyndigrapportene. Og jeg er glad for at hele komiteen stiller seg bak forslaget. Grundig og bred utredning av saken gjør at prosessen i foreldretvistsaker blir mer forsvarlig og godt i samsvar med menneskerettighetene. Endringene som Stortinget nå vedtar, vil bedre kvaliteten på og styrke tilliten til de sakkyndiges arbeid og domstolenes avgjørelse i foreldretvistsaker.

Kari Henriksen (A) []: Jeg skal bare si at noen ganger går det jammen meg fort i Stortinget også.

Vi behandler en lov i dag som er viktig, som betyr mye for mange. Det er ingen tvil – det er for stor variasjon i kvaliteten på sakkyndigrapportene i foreldretvistsaker. Det er heller ingen tvil om at det skjer for mange alvorlige feil, og at det skaper mistillit til ordningen.

Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av rettssikkerheten for barn og foreldre i møte med den norske forvaltningen, og at hensynet til barnets beste og dets rettssikkerhet ikke er blitt fulgt godt nok opp. Det skjer for mange feil i saker som omhandler for mange barn og familier, og en del feil får svært alvorlige konsekvenser for disse.

Vi fikk etter flere omganger flertall for at det skulle nedsettes et ekspertutvalg som skulle gjennomgå rettssikkerheten i alle deler av barnevernet. Det tok litt tid, men nå er dette utvalget satt ned, og det er bra.

Det er overmåte viktig at vi som fellesskap bestreber oss til det ytterste for å ivareta barna på best mulig måte når de utsettes for manglende omsorg, vold og overgrep, eller når de står mellom foreldrene sine i alvorlige foreldrekonflikter. Nå foreslår regjeringa at sakkyndigrapporter skal underlegges samme kvalitetskontroll som sakkyndigordningen i barnevernet, og de skal vurderes av Barnesakkyndig Kommisjon. Det er et skritt i riktig retning.

Arbeiderpartiet har merket seg at det er store utfordringer også med sakkyndigordningen knyttet til barnevernsloven. Og i 2020 utgjorde 25 pst. av rapportene i Barnesakkyndig Kommisjon faglige eller metodiske mangler som kan ha konsekvenser for vurderingen av sakene. Og det er for mange feil.

Sakkyndigordningen i barnevernet er også gjenstand for kritikk, bl.a. har det vært forhold som at sakkyndig har hatt for tette bindinger til barnevernet. Derfor har Arbeiderpartiet i flere omganger foreslått å styrke også den ordningen. Vårt primære mål har vært å knytte hele sakkyndigordningen opp til domstolene og at ordningen skal bli søknadsbasert. Etter vår mening hadde det gitt større sikkerhet for uhildethet, og oppfølging og veiledning av sakkyndiges arbeid hadde blitt bedre.

Vi har ikke fått flertall for en sånn ordning ennå, men i dag tar Stortinget et lite skritt i riktig retning. Alle sakkyndigrapporter skal nå underlegges Barnesakkyndig Kommisjon, og i barnevernsloven, som vi skal behandle om noen dager, foreslås det at finansieringen også knyttes til domstolen.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Hvert år opplever 20 000 barn at familien går i oppløsning, og at foreldrene går fra hverandre. Det er en tøff og svært sårbar tid for alle disse barna, men også for foreldrene. En del av foreldrene blir ikke enige om fordeling av samvær med barna. Foreldretvistsaker ender da ofte i domstolene, og rapporter fra sakkyndig brukes for å avgjøre tvister om samvær.

Slike rapporter har vært omstridt. Det gjelder bl.a. innholdet i rapportene, og det er fremmet påstander om lite nøytralitet – eller bias, som det heter – og skjev vektlegging av synspunkter også hos dem som utarbeider rapportene. Det er også stor variasjon i rapportene, og det ble påpekt i den offentlige utredningen fra 2017 om behov for særdomstoler.

Det er viktig at det er legitimitet i rapporter om tvister om samvær. Jeg er veldig fornøyd med at det nå kommer en endring i barneloven, og Stortinget må rette opp forhold i loven som kan gjøre at praksis blir bedre.

Departementet foreslår helt konkret at Barnesakkyndig Kommisjon skal vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før domstolene kan bruke dem som bevis. Dette er på samme måte som i barnevernssaker. Denne loven og dette grepet vil heve kvaliteten og rettssikkerheten i avgjørelsen til de sakkyndige og domstolenes avgjørelse i foreldretvistsaker.

Departementet oppnevner også medlemmer og kan gi forskrift om hvordan kommisjonen skal være organisert, hvilke oppgaver den skal ha, og hvordan saker skal behandles. Med dette styrkes også det formelle rammeverket i det sakkyndige arbeidet i foreldretvistsaker.

Ved samlivsbrudd har barn rett til å være sammen med begge foreldrene – om det ikke er helt spesielle saker som tilsier noe annet. Foreldretvistsaker er veldig krevende for alle barna som er berørt, og ikke minst for familier som er involvert. Da skal ikke barna samtidig også oppleve at de blir frarøvet muligheten til å være sammen med den ene forelderen fordi rapporter ikke er gode nok når de kommer til domstolene.

Høyre mener for øvrig at ved ny barnelov, som sikkert kommer til Stortinget i neste sesjon, må det være et prinsipp med fordeling på 50/50 pst. når det gjelder både samvær og bosted. Dette gjør at vi vil få færre slike saker i domstolene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel