Stortinget - Møte mandag den 31. mai 2021

Dato: 31.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 511 S (2020–2021), jf. Meld. St. 28 (2020–2021), Dokument 8:129 S (2020–2021), Dokument 8:151 S (2020–2021) og Dokument 8:184 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 27 [19:47:01]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Åslaug Sem-Jacobsen og Liv Signe Navarsete om en kraftig utbygging av mobildekning i hele landet, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt, Terje Halleland, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Kjell-Børge Freiberg og Gisle Meininger Saudland om full internettdekning til hele landet i løpet av 2025 og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om at ingen skal miste fasttelefonen før de har mobildekning eller andre telefonløsninger med minst like god dekning som fasttelefon (Innst. 511 S (2020–2021), jf. Meld. St. 28 (2020–2021), Dokument 8:129 S (2020–2021), Dokument 8:151 S (2020–2021) og Dokument 8:184 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [] (ordførar for saka): Takk til komiteen for eit godt samarbeid om Meld. St. 28, Vår felles digitale grunnmur, og tre representantforslag som blir behandla samtidig.

Det er ein samla komité som tilrår at Meld. St. 28 blir lagd ved protokollen, og det er ein samla komité som stiller seg bak to av forslaga, som omhandlar mobil- og breibandsdekning langs riksveg. Totalt blir det fremja ni forslag i innstillinga, og eg reknar med at partia vil gjere greie for sine forslag.

Da den såkalla nye normalen kom til oss i Noreg den 12. mars 2020, med heimekontor, heimeskule og minst mogleg fysisk kontakt, var me i Noreg, som eit av verdas mest digitaliserte land, godt førebudde på å takle denne situasjonen, dette fordi vi har ei digitalt kompetent befolkning, gode digitale fellesløysingar og effektive offentlege digitale tenester. Høge investeringar i utbygging og drift av breiband, mobilnett og datasenter gjennom mange år har vore ein sentral føresetnad for at den digitale grunnmuren har takla stresstesten under pandemien. Norske ekomnett og datasenter er bygde for å tole stor trafikk, dei er godt drifta, og all bruk av frekvensar er regulert av ekommyndigheitene.

Breibandstilbodet i Norge er svært godt, både i europeisk og internasjonal målestokk. Nesten alle husstandar har tilbod om grunnleggjande breiband, og andelen husstandar som har tilbod om raskt breiband, aukar frå år til år og var ved utgangen av første halvår 2020 på 89 pst. Tilbodet er likevel betre i tettbygde enn i spreitt bygde strøk. Dette heng sjølvsagt saman med at utbyggingskostnadene må delast på langt færre kundar i spreitt bygde strøk, med færre brukarar. Mens 96 pst. av husstandane i tettbygde strøk hadde tilbod om raskt breiband på 100 Mbit/s per første halvår 2020, hadde 56 pst. av husstandane i spreitt bygde strøk dette på same tidpunkt. Sjølv om gapet er redusert dei siste åra, er forskjellen for stor, og det er brei einigheit om at den statlege støtta til breibandsutbygging skal vidareførast.

Digitaliseringa pregar samfunnsutviklinga i stadig større grad, og utviklinga skjer raskt. Alle innbyggjararar, bedrifter, offentlege verksemder og kritiske samfunnsfunksjonar forventar tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett og tenester som gjer at dei kan delta i det digitale samfunnet, og at dei kan dra nytte av moglegheitene for forenkling, effektivisering, innovasjon, verdiskaping og underhaldning. Avhengigheita av nett og tenester aukar i alle samfunnssektorer.

Internett er blitt den mest brukte ekomtenesta i det norske samfunnet og er no nærmast uunnverleg i alle samfunnssektorer. I tillegg til at internett gjev fordelar på ei rekkje område ved å stimulere til næringsutvikling og innovasjon, er internett viktig for kommunikasjon, ytringsfridom og demokrati.

I Meld. St. 28 er det regjeringa sitt mål at 100 pst. av husstandane og verksemdene i Noreg skal ha tilbod om 100 Mbit/s hastigheit for nedlasting og minst 10 Mbit/s hastigheit for opplasting innan utgangen av 2025. Dette målet er likelydande med forslaga nr. 1 og 2, frå Framstegspartiet, og regjeringspartia meiner i utgangspunktet at det er unødvendig med forslaget, sidan målet er nedfelt i stortingsmeldinga. Regjeringspartia vil likevel stemme for forslaga nr. 1 og 2, frå Framstegspartiet, for at det ikkje skal vere nokon tvil om kva regjeringspartia meiner.

Den marknadsbaserte politikken, der kommersielle aktørar i hovudsak står for utbygging og finansiering av mobil- og breibandstilbodet, har lege fast i mange år og må seiast å vere veldig vellukka. Berekraftig konkurranse er ein grunnleggjande føresetnad for å sikre rimelege prisar og eit mangfald av nye og innovative tenester. I delar av den norske ekommarknaden er det framleis behov for førehandsregulering etter ekomloven for å leggje til rette for slik konkurranse. Det er ei bekymring at svikt i konkurranse og bruk av bindingstid, koplingssal og andre innlåsingsmekanismar rammar forbrukarane, men det ligg fleire konkrete tiltak i Meld. St. 28 som skal leggje til rette for betre konkurranse.

Eit tredje mobilnett vil styrkje konkurransen på mobilmarknaden, og etter kvart som mobilnettet vil kunne brukast til å levere heimebreiband gjennom faste, trådlause breiband i 5G-nett, vil det i aukande grad konkurrere med f.eks. fibernett.

Regjeringa skriv i meldinga at ho vil leggje til rette for å styrkje konkurransen ytterlegare både i mobil- og breibandsmarknadene, og at ho ønskjer at det blir oppretta ein eller fleire forbrukarportalar for breiband. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i den neste marknadsgjennomgangen sin vurdere om det er behov for at andre breibandstilbydarar enn Telenor også skal regulerast, f.eks. regionale fibertilbydarar.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Meld. St. 28 for 2020–2021 har tittelen Vår felles digitale grunnmur. Når man velger å kalle det en grunnmur, er det rart at det er nesten fullstendig overlatt til markedskreftene å finne ut hvor grunnmuren skal stå, hvordan grunnmuren skal se ut, og hvem som skal få bruke den. Enkelt sagt: Markedskreftene bestemmer hvor det skal legges fiber, eller om det skal legges fiber i det hele tatt – eller om kobbernettet skal erstattes av mobile eller faste løsninger.

Regjeringen har de siste årene bevilget altfor lite penger for å sørge for at alle innbyggerne skal få ta del i denne grunnmuren. I tillegg er grunnmuren også i altfor stor grad tilpasset byer og bynære strøk, og nesten halvparten av dem som bor i mer spredtbygde strøk, mangler tilgang til et nett med tilfredsstillende kapasitet. Bare 56 pst. av dem som bor i spredtbygde strøk, hadde tilfredsstillende nettilgang i første halvår 2020.

Arbeiderpartiet har i hele denne perioden bevilget mye mer penger enn regjeringen – det har stort sett ligget på dobbelt så mye som regjeringen. Det må satses mye mer enn det regjeringen gjør nå, for å komme i mål med en tilfredsstillende nettilgang til hele folket.

På toppen av det hele har vi en leverandør av telefoni som ikke leverer det de skal. I denne innstillingen behandler vi samtidig med stortingsmeldingen også et representantforslag fra Arbeiderpartiet. I det foreslår vi nok en gang at husstander som ennå ikke er tilkoblet fibernett eller mobilt nett, ikke skal miste forbindelsen sin via kobbernettet før de har fått et fullgodt alternativ – et alternativ som gjør at de både kan snakke i telefon og surfe på internett fra stua si. Det vil si et alternativ som tilfredsstiller dagens og framtidens krav til nettilgang.

Vi hører stadig fra regjeringen og fra regjeringspartiene at det er gjeldende praksis, så derfor trenger vi ikke foreslå dette. Men dersom det hadde vært gjeldende praksis, hadde vi ikke sett oss nødt til å foreslå dette i Stortinget. Vi får stadig telefoner, vi får stadig mailer og henvendelser på nett, fra folk som blir koblet av kobbernettet, og som blir værende uten nettilgang i uker.

Jeg kan f.eks. nevne Robert Murphree. Han og familien bor i Skiptvet i tidligere Østfold, og da Telenor kuttet kobbernettet til hans bolig, mistet de telefon- og nettilgangen i over en måned – og det midt i en pandemi med både hjemmekontor og hjemmeskole. Det tror jeg verken jeg, statsråden eller presidenten hadde syntes noe særlig om. Murphree strevde med å få linjen opp igjen, men verken Telenor, som har en forpliktelse til å levere telefoni, eller Nkom, som skal se til at denne forpliktelsen oppfylles, kunne hjelpe. Ikke før vi tok kontakt med statsråden via et skriftlig spørsmål og faktisk tok direkte kontakt med Telenor, ble dette ordnet opp i. Nå er Murphree takknemlig for den hjelpen han har fått, og den burde han egentlig ha fått med en gang.

Så er det alltid en forklaring på hvorfor slike ting skjer. Men det skjer litt for ofte, uavhengig av forklaring, og det er grunnen til at vi har dette forslaget om telefoni og kobbernettet. Vi vet ikke hvordan vi ellers skal få statsråden til å forstå alvoret i dette.

I utgangspunktet er vi enig i mye av det som står i denne stortingsmeldingen. Men kort sagt kan jeg si på vegne av Arbeiderpartiet at vi ikke er imponert over regjeringens politikk på dette området, og derfor tar jeg opp de forslagene som vi er en del av i saken.

Presidenten: Representanten Øystein Langholm Hansen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Tor André Johnsen (FrP) []: Elektronisk kommunikasjon preger hverdagen for oss alle. Det digitale samfunnet bidrar til forenkling, effektivisering, innovasjon og nyskaping. Avhengigheten av internett øker på alle samfunnsområder, og da er det viktig å ha god dekning i hele landet. Etter at koronapandemien skylte over landet, ble jo den nye normalen hjemmekontor, hjemmeskole og lite fysisk kontakt, noe som gjør at man har blitt enda mer bevisst på viktigheten av god og full mobil- og bredbåndsdekning.

For å sikre økt tilflytting og etablering av arbeidsplasser i distriktene må det legges en god strategi for tilgang på mobildekning og høyhastighets internett i hele landet. Det er stor variasjon i enkeltkommuners håndtering av gebyrer og lokale kostnader i forbindelse med utbygging, og det har direkte innvirkning på aktørenes kommersielle vurderinger av utbyggingsprosjekter. Fremskrittspartiet mener slike kostnader må ned og tilskuddene opp for å sikre utbygging raskere der det ikke er kommersielt grunnlag for det.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i dag får flertall for en rekke av forslagene vi har fremmet i denne saken. Jeg vil takke alle partier i denne saksbehandlingen for et godt samarbeid. Kompromissviljen har vært stor. Vi får nå flertall for at hele landet skal få tilgang på høyhastighets internett, og at det må skje innen 2025, at alle husstander som i dag ikke har grunnleggende internett i det hele tatt, må få rask prioritering, at tilskuddsordningene der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging, må økes, og sist, men ikke minst, at Fremskrittspartiet også får støtte til forslagene om utbedring langs riksveiene. Det er det på høy tid å ta tak i. Jeg tror flere av oss i denne sal har opplevd at mobilen faller ut når de er ute og kjører bil. Det er veldig viktig med tanke på sikkerhet og beredskap at man har mobildekning i bilen, spesielt ved ulykker, når man har behov for veihjelp og det er alvorlig. Også med tanke på nullvisjonen, som vi alle jobber for i trafikken, er det viktig å ha tilgang på mobil for å kunne ringe etter hjelp.

Husk også på at mange har veien som arbeidssted, det er arbeidsplassen deres. Da er det jo ekstra prekært at mobilen faller ut og man ikke har mobildekning. Fremskrittspartiet foreslår å pålegge byggherrer, både Statens vegvesen og Nye Veier, et ansvar for å overlevere nye veier med full mobildekning. For eksisterende veier skal det lages et godt dekningskart som definerer alle punktutfall og kostnader for utbedring av disse. Regjeringspartiene har blitt enige med oss i Fremskrittspartiet om at det skal legges fram til behandling og vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Ellers vil jeg bare igjen takke for et godt samarbeid. Dette gir litt mersmak, dette burde vi gjøre oftere – finne sammen i riktig gode saker der vi kan ha en felles front for å få løst saker for folk flest der ute i hverdagen.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Regjeringen legger i Meld. St. 28 for 2020–2021 fram nye mål for sektoren for elektronisk kommunikasjon. Meldingen presenterer regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer – digital tilgang for alle, digital mobil verdiskaping, sikre og robuste nett og digital hele livet. Det var en kortversjon. Men bare ved målsettingene er dette en melding som er svært viktig for utviklingen av det samfunnet vi lever i nå, og det samfunnet vi skal se for oss i framtiden.

Dette betyr at man må ha visjoner. Man må analysere hvordan man kommer til å agere i dette samfunnet i framtiden. Man må tenke utvikling. Man må tenke samfunnsbygging. Og man må tenke at man må bygge opp et fundament.

Det har vært en enorm utvikling de siste årene, som har eskalert skikkelig gjennom den pandemien vi har opplevd nå. Den digitale grunnmuren vil påvirke mulighetene til å oppnå verdensmålene for en ønsket utvikling, og den er helt avgjørende for en framtidig desentralisert samfunnsstruktur i Norge.

Bredbånd, mobil og internettilgang er en helt grunnleggende samfunnsressurs. Det er en grunnleggende samfunnsressurs som folk forventer at de har tilgang til, uansett hvor de bor. Det er klart det er utfordrende i et land som Norge å sørge for at denne tilgangen skal være like god på Vestlandet inne i en fjordarm som her på Karl Johan. Samtidig må det være slik at den ambisjonen må man aldri gi slipp på. Det er den ambisjonen man hele tiden må søke. Det er det ultimate, det som virkelig kreves for at dette landet skal kunne brukes.

Det er fort gjort å si at dette bruker vi så mye ressurser på – det er kanskje bare ti innbyggere, vi må bruke ressursene i mer sentrale strøk. Dette er argumenter man kan bruke i nesten enhver sammenheng. Derfor er en sånn strategi som vi legger fram her, krevende, men det må være noe man strekker seg etter.

Innstillingen suppleres med representantforslag med tydelige krav om et godt og stabilt mobilnett for hele landets befolkning, samt mobilnett langs hovedferdselsårer både på sjø og på land. Det er også representantforslag som sier noe om at man skal ha tilgang til høyhastighets internett. Det er forslag som sier noe om at ingen skal miste fasttelefonen før de har mobildekning eller andre telefonløsninger med minst like god dekning som fasttelefonen. Det burde vært en selvfølge, spør du meg.

Senterpartiet mener at alle innbyggere og virksomheter skal ha tilgang til en framtidsrettet, trygg digital grunnmur. Det er viktig å sikre rimelige priser og tilgang til et mangfold av tjenester. I deler av det norske ekommarkedet er det fremdeles behov for forhåndsregulering etter ekomloven for å legge til rette for slik informasjon. Svikt i konkurransen og bruk av bindingstid, koblingssalg og andre innlåsningsmekanismer som rammer forbrukerne, kan være til hinder for valgfrihet og begrense tilgangen til fri informasjon. Samtidig er det dette som er utfordringen, for mange steder er det ikke bare å velge og vrake blant dem som skal finne løsningene. Likevel må vi være klar over problemstillingen, og vi må prøve å løse det på en best mulig måte.

Høyhastighets internett er avgjørende for å kunne levere gode tjenester til innbyggere og bedrifter, bruke ressursene effektivt og legge til rette for mer aktivitet i hele Norge. Senterpartiet mener at 100 Mbit/s bredbåndshastighet til alle er et minimum som er nødvendig å nå de nærmeste årene. Målet er å gjøre Norge til et gigabit-samfunn, og all videre utbygging av bredbånd må bidra til å legge til rette for det.

Jeg tar opp forslaget fra Senterpartiet og forslaget fra Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Bengt Fasteraune har tatt opp de forslagene han refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Det er jo hyggelig å se at det stort sett er enighet i salen om viktigheten av full utbygging av nett og telefon. Men så er det kanskje litt forskjell på vektleggingen av hvor flinke markedskreftene har vært, og hvor mye det offentlige må trå til; hvor mye vi må åpne pengepungen for å få full dekning.

Jeg synes at de sakene som vi har til behandling nå, har minst tre viktige sider ved seg. Det ene er næringsutvikling og distriktspolitikk; det henger veldig nøye sammen. Punkt to er sikkerhet og trygghet i tilfelle ulykker, sykdom, brann osv. Da er det helt avgjørende at det er internett- og telefonforbindelse. Det tredje er alminnelig folkeskikk når det gjelder forskjellsbehandling; det skal jo ikke være forskjellsbehandling i dette landet. Et mer alvorlig aspekt av det er selvfølgelig at det har demokratiske sider. Det er avgjørende at alle har tilgang, uansett hvor de bor. Det må jo være målsettingen vår.

Jeg kan også referere til representanten Øystein Langholm Hansen, som nevnte noen eksempler på konsekvensene hvis kobbernettet blir brutt. Vi har en del av de eksemplene. Statsråden skriver i sin vurdering av forslaget om garanti for andre løsninger og nedleggelse av kobbernettet at det «ikke er behov for å vedta representantforslaget».

Statsråden har en formell begrunnelse i og med at Telenor har leveringsplikt på telefoni. Det er jo bare å sladre til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet dersom de «mot formodning ikke får tilbud om erstatningsløsning for en fasttelefonitjeneste over kobbernettet som Telenor ønsker å avslutte».

Så viser det seg altså at det er mange hull i dette varslingssystemet. Det skal litt til å banke på døra til Telenor og til kommunikasjonsmyndigheten. I området Hiksdal til Fikse i Vindafjord kommune har 23 bygdefolk fått varsel om opphør av fasttelefonen, mens det overhodet ikke er noe alternativ å stole på. Det er faktisk sånn at heller ikke alle har fått advarsel om stenging av kobbernettet, men de vet at de vil gjøre det. Det er stor frykt i bygda for at de ikke skal få forbindelse. De har en mobiltelefonforbindelse som er sånn at de må lete rundt og finne et hjørne i huset, eventuelt oppe på en veranda eller noe sånt, for å klare å få en forbindelse. Det er alternativet så langt. Så klarte man å få til et møte med Telenor Kommunikasjon og med ordføreren. De ble enige om et spleiselag for å få bedre dekning i fire–fem områder i Vindafjord. Men så vidt jeg vet, venter de fortsatt. Jeg vet ikke hvorfor. Hva da med leveringsplikten? Det er interessant å vite, og det spør også de lokale bygdefolka om.

Det har skjedd store endringer i jobbvaner under pandemien. Folk jobber mer hjemme, det er definitivt sikkert, og antakelig blir nok dette varige endringer. Det betyr selvfølgelig at man må ha en nettforbindelse som er til å stole på – for å kunne jobbe hjemme. Det kan være bra for miljøet, og det kan også være bra for knoppskytinger og gründere i distriktene. Men raskt internett og i det minste en telefon, det må de altså ha. Så kan man stille seg spørsmålet: Bør det ikke være et like sentralt krav som 220 volts strøm og innlagt vann til hver husstand og hvert næringsbygg? Derfor må man se om dette rett og slett skulle ha vært en rettighet som nordmenn skulle hatt. Det er også derfor vi står bak det forslaget som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge.»

Rettighetsfestede bestemmelser kan være veien å gå. Man kan også lure på, sånn som situasjonen har utviklet seg: Vi har altså begynt å leke med 5G, flere områder får 5G, og det er spennende. Det er veldig spennende fordi det er viktig for teknologisk utvikling også. Men når vi samtidig ser at det er mange områder som ikke har 4G engang, kan man jo begynne å lure på om det kanskje skulle vært et krav hos teleselskapene om at de ordnet 4G før de tenkte på 5G.

Jon Gunnes (V) []: Jeg håper virkelig representanten Arne Nævra ikke får det som han ønsker nå, at vi skal bremse utviklingen. Det var jo det han sto her og sa, at man måtte vente med 5G til 4G var fullt utbygd. Det minner meg litt om da vi holdt på med overgangen til automattelefonen på 1960- og 1970-tallet. Man hadde vel begynt allerede på 1950-tallet. Det tar litt tid å innføre ny teknologi. Det gjelder elektrisitet, det gjelder telefoni, og det gjelder mange av disse infrastrukturene.

Men målsettingen er jeg helt enig med representanten Nævra i. Det er at alle etter hvert må få et tilbud om god mobildekning og god internettdekning. Det er virkelig noe som gagner folket og fremmer det gode liv, og ikke minst øker det verdiskapingen for bedrifter og næringsliv. Det er jo det som driver dem framover, og det er derfor regjeringen har lagt opp til at flere selskaper skal konkurrere om dette. Det er den driveren som faktisk betjener kunden best. All erfaring tilsier det. I dag, akkurat nå, er det dessverre på mobilmarkedet to selskaper som er veldig store, og så er det ett lite. Vi får håpe at det lille kan komme opp og begynne å matche de to store, for kanskje er de litt for like i struktur og i ambisjonsnivå til å bestemme hvordan utviklingen skal være.

Venstre har vært svært opptatt av prisen på datatjenester. Det har vi snakket mye om, og vi fikk en rapport nå nettopp om at i Norge betaler vi veldig mye i forhold til i sammenlignbare land. Det er veldig beklagelig. Jeg skjønner at det er vanskelig. Det er kapasiteten, at utfordringene i Norge er større enn i mange andre land, og også betalingsevnen. Men det må ikke begrense databruken, for det er det det har gjort. Vi er ikke veldig flinke til å bruke data i Norge i forhold til mange andre land. Det er et faresignal, synes jeg, og jeg tror hovedutfordringen her er å få en lavere pris, slik at man kan benytte seg enda mer av datatilgang.

Hovedsakelig tror jeg ambisjonene nå er veldig høye. Når man er på 100 pst. innen få år, er det høyt – det kan ikke bli så veldig mye bedre når man har ambisjoner om det. Så er det selvfølgelig fortsatt en mulighet til å bli enda bedre – over til gigabit osv. – men man får gjort mye med 100 Mbit/s i hastighet på bredbånd. Jeg klarer meg på hytta med 4G, for å si det sånn, og jeg klarer til og med å være i dialog med komiteen. Jeg har vært på hytta og hatt komitémøte, og det har gått på 4G. Det spørs hvilke formål man skal ha det til.

Det som helt klart er beklagelig, er disse eksemplene som Arbeiderpartiets representant kommer med, og som også Arne Nævra nevner, at det er enkeltpersoner som blir skadelidende fordi leverandørene ikke er flinke nok til å følge dem opp ut fra de lovnadene som selskapene har gitt. De har fått klar beskjed fra det politiske miljøet og fra ministeren om ikke å ta ned kobberbåndet før de har et alternativ.

Jeg bare håper at vi lykkes på dette området. Vi har lyktes, synes jeg, men jeg håper at vi fortsetter med den gode trenden som vi er inne i på dette området nå, og at vi lykkes enda bedre framover.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for veldig mange gode merknader. Det er en god innstilling Stortinget i dag skal vedta, og jeg synes også det har vært mange gode innlegg fra denne talerstolen i denne saken. Selv om vi har kommet langt i Norge og vi er kåret til å ha et av de beste nettene i Europa – kanskje det beste – skal vi være ambisiøse. Vi skal videre, og da er det viktig at vi politisk deler den ambisjonen.

Vi skal være stolte av at vi har en veldig solid digital grunnmur – både når det gjelder hastighet, og når det gjelder sikkerhet og beredskap. Pandemien har tydeliggjort hvor viktig denne infrastrukturen er for hele det norske samfunnet og for hver av oss som enkeltmennesker. Den har vært nødvendig for å holde samfunnet i gang med hjemmeskole, hjemmekontor og netthandel, og den har vært viktig for vår sosiale kontakt. Pandemien har på mange måter akselerert digitaliseringen og tvunget oss over på fremtidsrettede løsninger. Det betyr at det pusher oss politikere ekstra mye, for innbyggerne og samfunnet kommer til å stille enda høyere krav til oss, til hva vi leverer på, og hvordan vi legger til rette for at den digitale grunnmuren skal utvikles videre.

Den grunnmuren skal også støtte opp under det grønne skiftet som vi skal igjennom. Den skal bidra til å skape nye jobber og utvikle ny industri, innovative løsninger innen havbruk og jordbruk og en velferdsteknologi som gjør at folk kan bo lenger hjemme. Det er en digital grunnmur forutsetningen for. Derfor er denne infrastrukturen avgjørende for omstillingen av næringslivet vårt.

Mobilnettene dekker nesten alle husstandene og over 90 pst. av landarealet. Ni av ti husstander har tilbud om høyhastighets bredbånd. Sammen med Danmark rangeres Norge helt på topp i Europa på mobil- og bredbåndstilgang. Det er jeg veldig glad for. Den markedsbaserte politikken, der staten legger til rette for store investeringer og konkurranse, samtidig som vi bidrar med målrettede tilskudd til utbygging og økt sikkerhet der markedet ikke løser oppgaven selv, har vist seg å fungere.

Regjeringen legger nå opp til et krafttak for å sikre bredbånd med 100 megabit per sekund til alle husstander og alle virksomheter innen utgangen av 2025. Vi skal legge til rette for en videre markedsbasert utbygging, vi skal fortsatt gi tilskudd til bredbånd i distriktene, og i høstens frekvensauksjon gir vi en distriktspakke på over en halv milliard kroner. Nå er det utbygging i spredtbygde strøk som er prioritet nummer én i høyhastighetsutbyggingen.

Selv om mobil- og bredbåndstilbudet er godt, ser vi også tegn på at valgfriheten er for svak, og at konkurransen varierer mange steder. Det er ikke godt nok. Vi betaler mer for mobiltjenester enn våre naboland. Det er heller ikke godt nok. Alt dette henger sammen med at mobilmarkedet vårt preges av to store aktører. Derfor gjør jeg som minister og regjeringen alt vi kan for å legge til rette for at vi skal ha tre mobilnett som kan konkurrere i både bedrifts- og privatmarkedet. Vi ser det som helt avgjørende for at vi som kunder og bedriftene skal få et godt nok tilbud. Men det må vi gjøre ved å innrette reguleringen og frekvensauksjonene.

Ny teknologi gir muligheter for å endre måten vi løser ulike samfunnsoppgaver på, og derfor er jeg veldig glad for at vi nå ruller ut 5G over hele landet. I tillegg til at mange får lastet ned Netflix litt raskere – det er tross alt ikke det viktigste – får industrien og næringslivet rundt om i hele Distrikts-Norge mulighet til å bruke data og en hastighet som er helt verdensledende, for å skape nye arbeidsplasser og ny industri. Det er det viktigste.

Den digitale grunnmuren bærer også stadig større samfunnsverdier. Både ekstremvær, menneskelig svikt og cyberangrep kan føre til alvorlige sikkerhetsbrudd og utfall i nettene. Regjeringen vil derfor også stille krav til forsvarlig sikkerhet gjennom regelverk og tilsyn.

Skal vi nå målene i ekom-politikken, bør vi ikke endre en oppskrift som vi nå ser fungerer godt, og som gjør at vi er en nasjon med digitale brukere og med gode nett som fungerer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: Arbeiderpartiet har fremmet forslag om at ingen skal miste fasttelefonen før de har mobildekning eller andre telefonløsninger med minst like god dekning som fasttelefonen. Grunnen til det er at vi får veldig mange henvendelser fra folk som nå mister fasttelefonen og blir koblet av kobbernettet. Det er selvsagt en riktig utvikling, men det er for mange som fortsatt ikke har gode nok alternative løsninger.

I et skriftlig spørsmål til digitaliseringsministeren har jeg tatt opp situasjonen for en del beboere i Bærumsmarka som mister kobbernettet i juni til tross for at de ikke har tilfredsstillende telefon- og internettforbindelse. Jeg har fått et godt svar tilbake fra statsråden. Jeg har lyst til å gi ros for at disse spørsmålene blir tatt alvorlig, og at statsråden innhenter informasjon fra Telenor. Men spørsmålet mitt er: Hvorfor skal det være nødvendig å måtte ta kontakt med stortingsrepresentanter eller journalister eller andre før Telenor sørger for at disse sakene kommer i orden?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Representanten Myrli stiller et godt spørsmål. Det skal ikke være nødvendig å ta kontakt med Stortinget eller en stortingsrepresentant, nettopp fordi Nkom er den som skal behandle klager fra sluttkundene. Det er siste utvei hvis en ikke når igjennom. Telenor har en plikt til å levere etter avtale, men den bortfaller dersom tilsvarende tjeneste tilbys av én eller flere tilbydere til sluttbrukeren. Jeg opplever at selskapene, ikke minst Telenor, er veldig opptatt av å ha en tett dialog med sluttbrukerne, så etter min mening skal det være høyst unødvendig. Jeg er glad for at saken får oppmerksomhet, og at den blir tatt opp av stortingsrepresentanter, som representanten Myrli.

Sverre Myrli (A) []: Jeg takker for svaret, men det er for mange enkeltepisoder som til sammen gjør at dette ikke fungerer, og det er ikke bra nok. Det er for mange som nå mister fasttelefonen uten at de har et godt nok alternativ.

Tilbake til situasjonen for beboerne i Bærumsmarka: Der svarte statsråden på spørsmålet fra undertegnede at Telenor har ivaretatt de berørte abonnentene «på en tilfredsstillende måte». Men nå har jeg på nytt fått tilbakemelding fra en av beboerne, en beboer som har såkalt mobilt bredbånd, som sier at Telenor hadde lovet å sende en tekniker, men det har Telenor ikke gjort. Først får de – kanskje fordi saken ble tatt opp i Stortinget – beskjed fra Telenor om at de skal ordne opp, sende en tekniker, men så får abonnenten en SMS fra Telenor om at linja er ok. Ja, linja er ok av og til. Problemet er at den er veldig ustabil, den er ikke ok hele tida, men det må den være hvis en skal fungere med hjemmekontor og kunne ha telefonkontakt og internettkontakt med omverdenen. Hvorfor ordner ikke Telenor opp i disse sakene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg opplever i min dialog med Telenor at de er fryktelig opptatt av dette, og når jeg stiller spørsmål, kan de nesten svare på hvilken familie, husstand og adresse som diskuteres.

Men likevel, hvis noen opplever det slik, er det ikke godt nok. Telenor har – i avtalen som Telenor har mellom seg som selskap og staten – en leveringsplikt på offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett der det er fast helårig bosetting. Og fordi dette ikke er godt nok, kommer jeg om kort tid til å sende ut på høring et forslag om en målrettet ordning for å sikre et grunnleggende tilbud til alle. Det vil være et forslag som i stor grad vil dreie seg om at innbyggere som i dag ikke har et tilbud, kan henvende seg til myndighetene for å søke den økonomiske støtten de trenger.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i dette med sikkerhet og beredskap, og veldig mange bedrifter og offentlige virksomheter har kommunikasjonsløsninger med flere lokasjoner. Disse kundene kjøper ofte en avansert løsning, en såkalt VPN-løsning – et lukket, sikkert nett – en datakommunikasjonstjeneste fra en tjenestetilbyder. Det er nok nesten 50 pst. av disse lokasjonene som har fast aksess via kobber. Det vil si at det er godt opp mot 140 000 slike lokasjoner som kommuniserer via kobberlinjer i Norge.

Det som er spesielt her, er at disse er avhengige av 100 pst. oppetid, og hvis kobbernettet fases ut for tidlig, mister mange av disse en viktig backupløsning og får dermed mindre sjanse for denne oppetiden. Dette kan igjen føre til at viktige digitaliseringsgrep blir satt på vent.

Er statsråden trygg på at alle som mister kobbernettet, får et fullgodt alternativ, slik at utfasingen ikke hindrer digitaliseringen?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Først har jeg lyst til å gi skryt til representanten for et meget godt innlegg. Jeg tror jeg kunne være enig i alt representanten redegjorde for og vektla i sitt innlegg fra talerstolen. Jeg er også veldig glad for at spørsmål om sikkerhet og beredskap blir tatt opp, for det er helt avgjørende i et digitalt samfunn, som vi har blitt, at sikkerhet og beredskap i nettene våre og en robust ekomstruktur ligger der.

Når det gjelder kobbersaneringen, vil jeg faktisk si at den har gått bedre enn jeg kanskje fryktet og var bekymret for på et tidspunkt. I dag er det vel i overkant av 1 500 adresser som foreløpig ikke har en alternativ infrastruktur for telefontjenester, og der sier Telenor nå at der det mangler en alternativ infrastruktur for telefontjenester, skal den være på plass innen utgangen av 2022, og den skal være tilfredsstillende. Så svaret på spørsmålet fra representanten er at jeg er trygg på at det kommer på plass.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Kobber er også for mange i dag det eneste redundante alternativet til mobil. Det er ikke kapasiteten som er viktigst, det er sikkerheten. Hvis dette forsvinner, vil mange virksomheter miste beredskapen sin. Ingen har utredet konsekvensen av å stenge ned et nasjonalt nett som leverer f.eks. til helsenett, nødnett og mange andre samfunnskritiske virksomheter.

Når fiberaksessen kuttes og mobiloperatørene mer eller mindre står i samme mast, blir alt dødt. Det er planlagt et nytt nødnett i 2026. Fra kobbernettet etter planen utfases i 2022, til nytt nødnett er klart i 2026, er det ikke avklart hva som skjer med nødnettet.

Synes statsråden dette er tilfredsstillende?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg er veldig opptatt av at vi må få en sømløs overgang til det teknologiskiftet som vi nå er i gang med å nå, på en god måte. Som representanten kjenner godt til, er det veldig tett dialog mellom mitt departement og Telenor om kobbersaneringen og at man skal tilby gode erstatningsprodukter, og ikke minst at man som alternativ skal kunne ha en oppkobling via fiber eller trådløst bredbånd.

Der er det også viktig for meg at kunder som er bekymret for at dette ikke kommer på plass raskt nok, tar kontakt med Nkom om de ikke får tilbudt de erstatningsløsningene de bør ha.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: Den digitale allemannsretten er særdeles viktig for folk og bedrifter i Norge. Men når vi snakker om dette i dag, undres jeg noen ganger på om vi lever i en slags parallell virkelighet. Representanten Gunnes kan klare seg med 4G på hytta si. På hytta mi, som ligger 6 km fra E6 i Saltdal og 1,5 km fra fylkesveien, er det ikke internett. Der er det ikke dekning. Der er det hvite flekker, og hvis man søker på alle – både Telenor, ice og Telia – har de ingen planer om noe annet enn hvitt kart der. Det er ikke planer om dekning.

I fjor kollapset kobbertråden på Hongset. Der er det flere gårder og bedrifter og mange familier med barn på skole. Jeg var der og hadde ikke dekning på telefonen og ikke internett. Jeg begynte å se på om jeg kanskje kunne bytte til Telia eller ice, om det da var mulig å få dekning. Men nei, det var det ikke. Det var hvitt kart og ingen planer om noe annet enn hvitt kart.

Selvfølgelig er tingenes internett og 5G framtidsrettet, og jeg gleder meg til det er på plass, men når man sitter midt i et hvitt kart, haster det veldig å få til den utbyggingen vi så sårt trenger.

Jeg tok egentlig ordet fordi jeg hadde lyst til å komme med en stemmeforklaring fra Senterpartiet. Komiteens tilråding I–V, som fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, ønsker Senterpartiet subsidiært å stemme for. Grunnen til at vi ikke er med på de forslagene, er at vi mener våre egne forslag går lenger og er bedre. For eksempel står det i forslag nr. 6, fra Senterpartiet:

«Stortinget ber regjeringen sikre hele landets befolkning tilgang til raskt bredbånd, minimum 100 Mbit/s symmetrisk bredbåndskapasitet, innen 2025.»

Og forslag nr. 4:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å innføre offentlig leveringsplikt for raskt bredbånd, minimum 100 Mbit/s i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.»

Hvis de ikke blir vedtatt, stemmer vi subsidiært for innstillingens I–V.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.

Da er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 1. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel