Presidenten: Etter ønske fra familie-
og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [13:15:40 ] (ordfører for saken): La meg
takke forslagsstillerne for et svært dagsaktuelt representantforslag
og komiteen for samarbeidet.
En samlet komité deler vektleggingen av frivilligheten
som et viktig grunnlag for demokratiet og bekymringen for hva over
et år med pandemi har medført av redusert aktivitet. Vi anerkjenner
at ungdomsfrivilligheten er hardt rammet av pandemien.
En samlet komité viser til initiativet fra
2018 om å oppfordre skolene til å låne og leie ut lokaler til frivillige barne-
og ungdomsorganisasjoner, og jeg er glad for at vi på ny ber regjeringen
om å gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU,
for å sikre tilgangen for disse gruppene til skoler og andre offentlige
bygg. Samtidig vil komiteen også få trekke fram at det er bevilget
2 mill. kr til LNU for å utvikle en nasjonal portal for utlån av
kommunale lokaler.
Gjennom pandemien har regjeringen latt organisasjonene
beholde sine aktivitetsmidler til tross for at aktiviteten har vært
på et minimum. Videre er det etablert gode og forutsigbare kompensasjonsordninger.
Så langt i 2021 er det bevilget rundt 1,5 mrd. kr for perioden fram til
1. september.
Rapporten fra koronakommisjonen peker på at
det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvilke konsekvenser pandemien
har for sårbare barn og unge. De skriver at det først er om flere
år vi kan trekke sikre slutninger. Komiteen forventer imidlertid
at funnene som kan leses i dag, tas med i det videre arbeidet for
gjenåpningen.
Opposisjonen forsøker i merknads form å skape
et bilde av at det har vært mangelfull dialog mellom regjeringen
og idretten. Det er vel få, om kanskje noen, som har hatt en så
åpen kanal til regjeringen som nettopp idretten. Deres konstruktive
dialog har også ført til store gjennomslag. Ordningene for idretten
er både justert og tilført mer penger i tråd med deres innspill
underveis i hele pandemien.
Klassekampen fortalte i går at barne- og ungdomsorganisasjonene
har mistet 50 000 medlemmer under pandemien. Bortfallet av sosiale
arenaer og vanskeliggjøring av påvirkningsarbeid er helt sikkert
naturlige grunner. Det er jo nettopp gjennom lokale aktiviteter
at organisasjonene skaper dette engasjementet og verver nye medlemmer.
Høyre deler LNUs bekymring for at effekten
av koronaen kan sitte igjen lenge. Samtidig er det grunn til å gi
uttrykk for at økte bevilgninger ene og alene ikke vil løse disse
utfordringene. Mye av gleden ved å engasjere seg er nettopp knyttet
til det sosiale, og Høyre er opptatt av å tilgjengeliggjøre arenaer
for aktivitet og vil fortsatt bidra med forutsigbare og gode støtteordninger.
Himanshu Gulati (FrP) [13:19:03 ] : Det siste året har vært
en prøve for oss alle. Det har nå gått mer enn et år, og vi er fortsatt
ikke gjennom pandemien og krisen, selv om det ser ut til at det
er lys i enden av den mørke tunnelen. Vi har alle blitt rammet av
dette, men noen grupper er blitt mer rammet enn andre. Eldre er
en slik gruppe, men heller ikke de unge har blitt skånet.
Både idretten og frivilligheten gjør et veldig
viktig arbeid i samfunnet, både for å skape fellesskap, for å få oss
i aktivitet og for å stimulere oss, og ikke minst også som del av
den demokratiske arenaen og som del av sivilsamfunnet. Både idretten,
frivilligheten og barne- og ungdomsorganisasjoner er en viktig del
av dette arbeidet.
Fremskrittspartiet støtter intensjonen i flere
av de forslagene som er lagt fram. Når vi likevel velger å gå imot
de tre konkrete forslagene, er det fordi vi mener at innretningen
kan virke mot sin hensikt. Vi ønsker ungdomsorganisasjoner velkommen
inn i skolen, men ønsker ikke en innretning hvor det kan gå på bekostning
av utdanningen, spesielt i en tid hvor mye utdanning har gått tapt.
Vi vil også bl.a. komme tilbake til budsjettspørsmålet i våre alternative
budsjetter. Vi er ikke uenig i det som skrives, men vi vil heller
legge det fram som del av en helhet i våre egne budsjetter.
Noe av det viktigste som nå bør være i fokus,
er gjenåpningen av samfunnet, som det også står skrevet i representantforslaget.
Vi er alle opptatt av en god gjenåpning, slik at aktivitet kan komme
i gang så raskt som mulig, og på en god og trygg måte. Vi mener
likevel det er lite hensiktsmessig å spesifisere det arbeidet slik
det gjøres i forslaget, men det er helt åpenbart at vi trenger at den
type aktivitet kommer i gang igjen, slik at alle kan delta i normale
fritidsaktiviteter, med alt det positive som det innebærer.
Jeg vil likevel framheve det forslaget som
komiteen står samlet om, og som vi har stått sammen om også tidligere,
og som er veldig viktig, nemlig at det offentlige gjennom kommuner
og fylkeskommuner gjør det de kan for å stille sine ressurser, sine
fasiliteter og sine lokaler tilgjengelig for frivilligheten, for
barne- og ungdomsorganisasjoner – gratis, så langt det lar seg gjøre.
Vi skulle gjerne ha sett mer innsats der enn det som har skjedd,
og vi håper at statsråden og regjeringen følger opp de initiativene
og sørger for at det gir effekt.
Olav Urbø (Sp) [13:22:01 ] : Mange har måtta ta ei ekstra byrde
under denne pandemien, og ei av dei gruppene er ungdomen. Ei rekkje
aktivitetar har vore nedstengde heilt eller delvis òg i periodar.
Denne aktiviteten er i hovudsak driven av frivillige lag og foreiningar.
Det er viktig at vi kjem i gang med mykje aktivitet så raskt som
råd. Dette er viktig for alle dei som saknar eit tilbod, og for
rekrutteringa. Å deltake i aktivitetar, anten det er idrett, korps
eller gaming, byggjer identitet, det byggjer lagkjensle, og det
byggjer demokrati. Det å vere ein del av eit sosialt fellesskap
har ein eigenverdi.
Ein pandemi med nedstenging av samfunn og strenge
reglar er i seg sjølv sterkt belastande for vår ungdom. Då er det
viktig at andre ting fungerer. Diverre har kompensasjonsordningane
vore mangelfulle, uføreseielege og lite treffsikre. Dette har flytta
uforholdsmessig mykje risiko over på lag og foreiningar, og dei
tek då ikkje sjansen på å planleggje fram i tid. Viss samfunnet skulle
stengje ned igjen, sit dei med risikoen.
Det er inga tid å miste. Tiltak må setjast
inn, arenaer må etablerast. Skulen har ei sentral rolle i så snart
som mogleg å invitere frivillige lag og organisasjonar til skulane
for at dei skal kunne informere om tilbod og rekruttere. Skulane
bør stille lokale til rådvelde ved behov.
Pandemien har gjort noko med økonomien til
ein del familiar, og utfordringa med å betale kontingentar og treningsavgifter
er større enn før pandemien. Det må ikkje stå på økonomi for å få
flest mogleg ungdom attende til frivilligheita – til det er saka
for viktig og beløpa for små. Det vil vere ei god samfunnsinvestering,
og eit steg på vegen vil vere forslaget som er fremja av opposisjonen,
om å auke grunnstønaden til barne- og ungdomsorganisasjonar.
Med det tek eg opp forslaga frå mindretalet,
forslaga nr. 1–3.
Presidenten: Representanten Olav Urbø
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:24:27 ] : Barne- og ungdomsfrivilligheten
er demokratibygging i praksis. Det handler om vanlige barn og unge
som går sammen og selv identifiserer et eller annet behov som de
løser i fellesskap, gjennom å organisere seg etter de demokratiske
spillereglene. På den måten er også barne- og ungdomsfrivilligheten
en skole i demokrati som mange representanter i denne salen helt
sikkert kan skrive under på at har fått store, viktige konsekvenser
for dem i deres senere liv. Barne- og ungdomsfrivilligheten representerer
også viktige stemmer i den politiske debatten rundt omkring lokalt
og nasjonalt. De representerer noe som vi må lytte til. Derfor er
det vanskelig å overdrive viktigheten av akkurat barne- og ungdomsfrivilligheten.
Det er også sånn at denne delen av frivilligheten
skaper fellesskap, den skaper arenaer som gir mening for mange,
den skaper inkludering. Veldig ofte er det sånn at barne- og ungdomsfrivilligheten
er en veldig rimelig måte å engasjere seg på. Mens man ser høye
kostnader for å delta i andre typer fritidstilbud, er det langt
lavere terskler for å delta i barne- og ungdomsfrivilligheten.
Men under det siste årets pandemi har nettopp
de arenaene for fellesskap, for samling, for det å utveksle ideer
og bli kjent i disse organisasjonene, som vi vet er så viktig, blitt
rammet. Nå er det erstattet av møter over Zoom og Teams. Jeg tror
nok, igjen, jeg kan snakke på vegne av mange representanter i salen
når jeg sier at det gir en helt annen inspirasjon, for å si det
sånn, i forhold til det å kunne møtes fysisk med dem man deler meninger
og ideer med.
Derfor er det så utrolig viktig å hindre at
denne pandemien fører til en tapt generasjon for ungdomsengasjementet,
og derfor fremmer SV flere forslag i dag. Det handler om ikke bare
den situasjonen vi er i nå, men særlig den gjenåpningen vi er i
gang med, at de 50 000 tapte medlemskapene vi har lest om, skal
rettes opp i. Derfor er det så viktig å gi økt grunnstøtte, sånn
at ikke de 50 000 tapte medlemskapene også betyr tapte økonomiske
muskler for organisasjonene i årene som kommer. Derfor er det så
viktig å gi barne- og ungdomsorganisasjonene tilgang på skolene,
sånn at man kan rekruttere, og derfor er det så viktig å lytte til
det bl.a. LNU sier.
Jeg er glad for at komiteen enstemmig slutter
seg til i alle fall ett forslag i saken, og vi imøteser hva den
dialogen skal føre fram til.
Statsråd Abid Raja [13:27:51 ] : Regjeringen deler komiteens
vektlegging av frivilligheten som et viktig grunnlag for demokratiet
og har under hele pandemien prioritert tiltak for barn og unge.
For alle typer frivillige organisasjoner og ordninger under alle
departementer har vi vært enige om en praksis der organisasjonene
har fått beholde statlig tilskudd, med mulighet for alternativ bruk
eller omdisponering av midler. Den statlige støtten til barne- og
ungdomsorganisasjonene gjennom ordninger som Frifond, den nasjonale
grunnstøtten og momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner
bidrar til å gi forutsigbarhet og fleksibilitet for planlegging
og gjennomføring av aktivitet. I tillegg har ordninger der medlemstall
benyttes i utregning av tilskudd, tatt hensyn til organisasjonenes
varslede frafall av medlemmer ved å bruke 2019 som grunnlagsår for
utregning av tilskudd. Organisasjonene som har mistet medlemmer,
har dermed ikke mistet økonomisk støtte for disse.
Noe av hensikten med kompensasjonsordningene til
frivilligheten og idretten har vært å sikre at vi også etter koronaen
har en sterk og uavhengig frivillig sektor som er i stand til å
gjenoppta aktivitet når det er mulig. Dette er også målet med stimuleringsordningen
for frivilligheten i 2021. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen
foreslått å forlenge disse ordningene ut oktober og øke rammen for
dette. Til sammen og per nå, ut oktober, foreslås det en bevilgning
på rundt 1,8 mrd. kr til stimuleringsordninger for frivilligheten
og idretten i 2021. Vi har gjort justeringer slik at den i høyere
grad kompenserer for mindreinntekter organisasjonene har i forbindelse
med aktiviteter og arrangementer. Dette er nå godkjent av ESA, og
oppdatert informasjon legges ut på Lotteri- og stiftelsestilsynets
nettsider denne uken. Dette er midler som også vil komme barne-
og ungdomsfrivilligheten til gode.
Regjeringen har vært tydelig på at barn og
unge skal være blant dem som prioriteres tidlig i gjenåpningen.
I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for å
redusere negative konsekvenser av pandemien for sårbare grupper
og foreslår tre tiltakspakker på nærmere 830 mill. kr.
Gjennom hele pandemien har det vært jevnlig
dialog med både KS, LNU, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske
komité, NIF, og Frivillighet Norge samt en rekke andre frivillige
organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge. Vi har en felles
intensjon om å legge til rette for barne- og ungdomsorganisasjonene
i gjenåpningen av samfunnet. Ungdomsfrivilligheten er viktig for
barn og unges hverdag, og deres arbeid vil være av betydning for
gjenåpningen og tiden etter pandemien.
Jeg deler intensjonen om dialog med KS og LNU
om tilgangen til lokaler. Tilgangen på gode og hensiktsmessige lokaler
er svært viktig for frivilligheten og kulturlivet. På samme måte
som fotballag trenger jevn gressmatte, behøver korpsene øvingslokale
med god akustikk. Regjeringen har gitt støtte og ressurser til Kulturalliansen
over budsjettet for 2020 og 2021 for å støtte deres prosjekt med
å kartlegge lokaler til frivilligheten. Departementet vil følge
dette og håper at det vil gi god oversikt over hvordan lokalegnetheten
er, og vil oppfordre kommunene og kulturaktører til å gå sammen
med frivillige organisasjoner om å gjennomføre kartleggingen lokalt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Giske (A) [13:30:59 ] : Vi snakker mye om pandemiens
skadevirkninger når det gjelder helse. Vi har selvfølgelig vært
opptatt av å beskytte eldre; vaksinere, sørge for at sykehjem tar
godt vare på sine brukere, men vi snakker lite om de usynlige virkningene
av pandemien. En av dem er at mange barn og unge opplever en annerledes
hverdag og har opplevd det i ett år. Dette Dokument 8-forslaget
er bredt, men ett område som har blitt spesielt rammet, er idretten.
Det tok lang tid før man fikk gjenåpnet for barn og unge, og fortsatt har
man ikke gjenåpnet fullt ut for breddeidretten. Alle andre land
rundt oss har gjort det. Det finnes altså ikke dokumentasjon på
at dette er mer smittsomt enn å stå i en hundre meter lang polkø
i Oslo. Og mitt spørsmål til statsråden er: Når skal statsråden
sørge for at hele idretten kommer ordentlig i gang?
Statsråd Abid Raja [13:32:09 ] : Nå startet representanten
først med å snakke om barne- og ungdomsidretten, for så å snakke
om hele voksenidretten også. Jeg tror vi kan konsentrere oss om
det som gjelder barn og unge. Jeg er enig i at denne pandemien har
vært ekstremt krevende, også for barn og unge over hele landet.
Det gjelder de som går på skole, men det gjelder selvfølgelig også
de som deltar i frivillige kulturaktiviteter og idrettsaktiviteter.
Selvfølgelig har det vært tungt for barna. Jeg er ikke enig med
representanten i at regjeringen ikke har prioritert barn og unge.
Tvert imot har vi prioritert nettopp barn og unge i gjenåpningsfasen,
og blant dem som kom tidligst i gang med sine aktiviteter, var barn
og unge. Det skjedde allerede et par måneder etter at pandemien
inntraff i fjor. Så har det vært ulik grad av tiltak som har blitt
satt inn – noen nasjonale tiltak, andre tiltak lokalt, som f.eks.
her i Oslo, hvor vi ser at barne- og ungdomsidretten i Oslo har
hatt størst tiltaksbyrde. Så jeg tror ikke man kan tilskrive dette
politisk partifargemessige forskjeller.
Trond Giske (A) [13:33:15 ] : Det henger sammen, for veldig
mange ungdommer spiller f.eks. fotball sammen med folk som er over
20 år. Hvis de som er over 20 år, ikke får spille, er det nok til
at laget ikke kan stille, hvilket gjør at også de under 20 år ikke
får lov til å spille. Dette henger jo sammen.
Idrettsbevegelsen landet over melder om frafall, stans
og utfordringer i driften og virksomheten, som man ikke får hjelp
til. Mitt spørsmål er: Hvorfor har norske myndigheter en helt annen
vurdering av dette enn våre naboland, hvor de har fått i gang dette
overalt? Og hvorfor er det mer smittsomt å være 22 personer på en gigantisk
fotballbane enn altså å stå hundrevis av folk i polkø i Oslo sentrum?
Det er uforståelig for folk, og vi må få et svar på det.
Statsråd Abid Raja [13:34:11 ] : Nok en gang: Jeg deler jo
representantens bekymringer for frafall fra idretten for barn og
unge. Selvfølgelig gjør jeg det.
Så er det noe med at representanten og enkelte
andre representanter fra Arbeiderpartiet har forsøkt å gjøre det
til at det er vond vilje hos regjeringen overfor kultur, frivillighet
og idrett, og at det er derfor disse har vært stengt ned. Jeg tror
man med denne polemikken møter seg selv litt i døra, for vi ser
jo at den største tiltaksbyrden er i Oslo, og Oslo styrer jo tiltakene
sine selv. Jeg tror ingen fra Arbeiderpartiet ville anklaget Raymond
Johansen og byrådet for å ha stengt ned fordi man har vond vilje
overfor kulturlivet, frivilligheten og idretten. Vi som har bodd
og bor i Oslo og har barn innen både idretten og frivilligheten,
vet jo hvordan tiltakene har gått opp og ned. Begrunnelsen har vært
at Oslo har ønsket å håndtere smittesituasjonen, ikke at man har
ønsket å ramme barn og unge, eller at man har ønsket å ramme kulturaktørene.
Vi har gjort det vi har kunnet for å åpne opp
der det har vært mulig å åpne opp, og vi har fulgt rådene og anbefalingene
fra helsemyndighetene. Vi har ikke latt det gå noe prestisje i sakene,
og der det har vært anledning til å åpne opp, har vi åpnet opp.
Men vi har også vært nødt til å håndtere en smittesituasjon, og
det har vært i førersetet.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:35:33 ] : Jeg har selv opplevd
hvor store forskjeller det er rundt omkring i landet, egentlig fra
skole til skole, når det gjelder tilgangen for barne- og ungdomsfrivilligheten
til å kunne få lov til å være på skolens område og informere om
arbeid man gjør. Det kan jeg trygt si har vært en problemstilling
lenge.
Derfor er jeg veldig interessert i å høre hva
statsråden gjør seg av tanker når et samlet storting nå anmoder
regjeringen om å gå i dialog med KS. Hva slags konkret dialog kan
det være, som gjør at denne kjente problemstillingen som har gått
over mange, mange år, kanskje endelig kan utbedres noe? Hvor tydelig
vil statsråden være i sine krav til kommunene om nettopp den demokratiske
tilgangen som barne- og ungdomsorganisasjonene burde ha på f.eks.
skoler rundt omkring i hele landet?
Statsråd Abid Raja [13:36:32 ] : Jeg må si at jeg egentlig
er helt enig med representanten når det gjelder de lokalene som
står ledige, og at man bør benytte den salkapasiteten som er. Å
kartlegge dette er en viktig bit av dette.
Det er litt rart at jeg kjente på denne utfordringen selv
da jeg gikk på videregående. Gymsalen sto jo ledig på Foss, og vi
kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke bare kunne få lov til å benytte
den etter skoletid. Etter mye mas og kjas på rektors kontor fikk
vi lov til å få en nøkkel så det gikk an å benytte den. Det er sånne
typer eksempler som har gjort at vi f.eks. nettopp har gitt midler
til Kulturalliansen for å kartlegge og holde oversikt over lokaler
som finnes, slik at kulturaktørene kan bruke dem.
Også i frivillighetsmeldingen som regjeringen
fremmet, har vi oppfordret kommunene og fylkeskommunene så langt
det er mulig, til å gjøre lokalene som står ledig på kveldstid og
i helger, tilgjengelig for frivilligheten. Det er klart at vi vil
følge opp dette forslaget som blir vedtatt, og ha dialog med KS,
som vi jo har allerede, men det skal vi selvfølgelig gjøre på en
forsterket måte.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:37:32 ] : Jeg takker statsråden
for svaret og kan understreke at det gjelder både det å få tilgang
til skolen som et sted å være på kvelder og i helger, og også det
å få tilgang til skolen mens det er elever der, for å kunne rekruttere.
Det blir jo ekstremt viktig når man nå ser 50 000 tapte medlemskap.
Statsråden kan gjerne også kommentere det.
Jeg ønsker i tillegg å stille et spørsmål,
for med de 50 000 tapte medlemskapene kan man jo risikere at barne-
og ungdomsfrivilligheten står igjen med svakere muskler i tiden
som kommer, også for å drive ny rekruttering. Det henger sammen
med økonomi og styrken i lokallag rundt omkring i mange lokale lag
og foreninger. Regjeringen ga økt grunnstøtte til barne- og ungdomsfrivilligheten
i 2020, i revidert nasjonalbudsjett, men den ble altså kuttet vekk
i årets statsbudsjett. Derfor vil jeg spørre statsråden om hvorfor
det skjedde, og om det vil bli rettet opp i kommende budsjettprosesser.
Statsråd Abid Raja [13:38:31 ] : Representanten spurte om jeg
også kunne kommentere det representanten var inne på innledningsvis.
Jeg må si at jeg ikke tror det vil være eksempler – forhåpentligvis
ingen, men i verste tilfelle noen få – hvor skolene ikke ønsker at
barn og unge skal kunne ta i bruk lokaler eller skolens arena for
nettopp å fremme økt deltakelse for barn og unge.
Et eksempel på det, som vi kommer til å treffe
på nå mot valget, er ungdomsorganisasjonene, partiorganisasjonene,
som skal være til stede på skolevalgene. Det er i hvert fall min
oppfatning at de aller fleste åpner for det. Jeg kjenner i alle
fall ikke til at man stenger bevisst for dette.
Når det gjelder grunnstøtten, tror jeg den
i 2021 er satt til om lag 150 mill. kr i nasjonal grunnstøtte. Hvorvidt
den skal økes, må vi komme tilbake til i forbindelse med de ordinære
budsjettprosessene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Trond Giske (A) [13:39:54 ] : Livet har vært annerledes for
mange det siste året, og det har vært nødvendig fordi vi har hatt
en alvorlig pandemi. Vi har sett andre land med betydelig høyere
dødsrate, en sykdom som er brutal når den rammer, og som rammer
noen spesielt hardt. Det har vært en dugnad, har det vært sagt,
men i dugnaden i idrettslaget eller borettslaget som de fleste av
oss er med på, gjør vi stort sett en likeverdig innsats. Denne dugnaden
har vært ganske skjevt fordelt. Mens børsen setter nye rekorder,
er det andre grupper som tar den største belastningen. Noen tar
en svær belastning fordi de har mistet jobben, eller virksomheten
deres er stengt ned, lønna forsvunnet og økonomien utrygg, men jeg
tror også at barn og unge er en gruppe som opplever annerledesdagen
tyngre enn oss andre.
Barn og unge er, på en helt annen måte enn
oss voksne, avhengig av å være sammen, drive med aktiviteter, holde
på med idrett, møtes i lag og foreninger, være sosiale, få den treningen
og det samspillet som det er å vokse opp og lære seg de sosiale
kodene, bruke engasjementet sitt og utvikle evnene sine. Et år for
en ungdom er betydelig lengre enn et år for oss som er i femtiårene. Jeg
tror et land som har vært stengt siden mars i fjor, har fått mange
barn og unge til å oppleve av at de fratas store opplevelser og
livskvalitet.
Derfor er det viktig å lytte til forslagsstillerne
her om hvordan vi raskest mulig kan få denne aktiviteten i gang. Vi
snakker om tapte livsår på grunn av tidlig død og sykdom med covid-19,
men vi kan også snakke om tapte livskvalitetsår for alle dem som
har opplevd en helt annerledes hverdag. Jo raskere vi kan komme
i gang med en normal hverdag, jo bedre er det, og jo mindre tid
vil vi tape.
Det er egentlig det opposisjonen her etterlyser:
at regjeringen i mye større grad skal bruke de virkemidlene som
ligger til rådighet for ikke bare å kompensere de rene økonomiske
tapene underveis, men å få aktiviteten, kvaliteten, engasjementet
og motivasjonen i gang. Jeg snakket spesielt om idretten, men dette
gjelder hele bredden, og det er ingen tvil om at også på helseområdet har
det enorm betydning at den frivillige idretten kommer raskt i gang
igjen. Jeg synes disse virkningene av nedstengingen har vært undervurdert
hele veien, og nå har regjeringen sjansen til å rette opp dette
med å sørge for en rask igangsettelse så fort helsetilstanden tilsier
at det er mulig.
Lars Haltbrekken (SV) [13:43:15 ] : For litt over to år siden
møtte vi 20 000 klimastreikende skoleungdommer her utenfor Stortinget.
Det var ungdom som var bekymret for framtiden sin, som organiserte
seg og samlet seg om noen helt avgjørende krav for vår felles framtid.
Mange av disse ungdommene var eller ble senere aktive i organisasjoner
som Natur og Ungdom. Deres demonstrasjoner, deres stemmer i samfunnsdebatten,
er en helt avgjørende del av det norske demokratiet, ikke bare for
å vekke oss som styrer landet i dag, men også som arena for politisk
læring, kjennskap til demokratiet og hvordan det kan brukes på best
mulig måte for vår felles framtid. Om noen år vil det være kvinnfolk og
menn som brukte ungdomstiden sin på klimastreik, som fyller setene
i denne salen.
Demokratiet er helt avhengig av ungdomsorganisasjonene.
Det er her vi finner det nye Norge, det er her nye politiske ideer
gror fram, framtidens kulturtilbud utfolder seg, morgendagens miljøpolitikk
dannes, og morgendagens politikere skoleres. Det siste året har
de frivillige organisasjonene, som resten av samfunnet, måttet gjennomføre
sine aktiviteter under til dels veldig strenge og inngripende smitteverntiltak.
Det har gått spesielt hardt ut over ungdomsorganisasjonene. De har
mistet et stort antall medlemmer. Derfor må vi sørge for å kickstarte
ungdomsorganisjonenes arbeid igjen etter pandemien. Hvis ikke står
vi i fare for å miste en generasjon viktige stemmer på veien.
I organisasjoner som først og fremst retter
seg mot voksne og eldre, vet mange at hvis vi holder ut, vil den normale
aktiviteten ta seg opp igjen. Men folk som aldri har vært med i
en organisasjon, og som får sitt første møte med organisasjonen
gjennom digitale plattformer gjennom et helt år, kan lettere miste
interessen. Resultatet er at vi kan gå glipp av veldig mange viktige
deltagere i utviklingen av framtidens Norge.
Hva skjer når de nye medlemmene ikke får mulighet
til å møte opp på samlinger i organisasjonen, når landsmøtet – hvor
det aller mest spennende som skjer, skjer utenfor landsmøtesalen
– må arrangeres digitalt, når seminarene hvor man la seg i en sovepose
sammen med mange andre i en gymsal, blir en digital happening? Klarer
man da å holde motivasjonen oppe?
Voksne politikere skal vokte seg vel for å
fortelle hvordan vi skal kickstarte ungdomsorganisasjonene igjen
etter pandemien – det vet ungdomsorganisasjonene best selv. Men
vi kan gjøre noe for å legge til rette, gjennom å øke grunnstøtten,
gjennom å gi organisasjonene innpass på skolen og gjennom at regjeringen
tar med ungdomsorganisasjonene på råd når Norge igjen skal gjenåpnes.
Statsråd Abid Raja [13:46:35 ] : Jeg er helt enig med representanten
Haltbrekken i at vi skal lytte til barn og unge. Vi skal ta dem
med på råd, og vi skal treffe dem, møte dem, slik vi har gjort gjennom
hele pandemiens fase. Jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag, for
jeg har ikke vært statsråd så å si utenom i en pandemisituasjon,
men jeg vil driste meg til å si at vi har hatt flere treff og flere
møter for å følge opp barn og unge i flere departementer i sterkere
grad under pandemien nettopp fordi vi har vært bekymret for de ulike
sidene av pandemien som treffer barn og unge veldig hardt.
Som representanten Haltbrekken var inne på
– jeg tror alle på Stortinget på en eller annen måte har vært aktive
selv i sin tid og vet hvor viktig engasjementet i barne- og ungdomsårene
er, at det er fritt, at det er tilgjengelig, og at det er mulig
å gjøre dette, for man har med seg dette engasjementet videre både
i ungdomsårene, som ung voksen og senere i voksenlivet. Det er med
på å prege en hel generasjon.
Hvis jeg skulle ønske noe, skulle det være
at vi ikke hadde en pandemi, og at det hadde vært full normalitet i
Norge, men det er jo en situasjon som vi alle har måttet forholde
oss til siden pandemien traff. Men da den først traff, har regjeringen
valgt å prioritere barn og unge. Vi har valgt å gjøre det vi har
kunnet gjøre innenfor smittesituasjonen for å holde barn og unges
aktiviteter åpne. Det gjorde vi i den første gjenåpningsfasen allerede
i fjor. Etter at vi først stengte ned, prioriterte vi barn og unge,
og det har vi fortsatt å gjøre siden.
Så har vi laget en rekke ulike pakker. Pakkene
er én ting, men det var veldig mange organisasjoner i frivilligheten,
herunder barn og unge, som var bekymret for om de kunne få lov til
å beholde støtten. Veldig mye av støtten er jo aktivitetsbasert,
og når aktiviteten uteblir på grunn av smitteverntiltakene, hva
da med støtten? Vi valgte da å si umiddelbart at alle får beholde
støtten, og at de kan legge om aktivitetene til et annet format.
Mange som mistet sine medlemmer, var bekymret for om de kunne komme
til å miste eller få redusert støtten fordi medlemstallene var gått
ned. Da har vi sagt at man kan basere støtten på medlemstallene
fra 2019. I tillegg har vi nå stilt opp med over 10 mrd. kr ekstra
til kultur, frivillighet og idrett, og veldig mye av det kommer
barn og unge til gode.
Vi er jo ikke igjennom pandemien ennå. Vi vet
foreløpig ikke hvilke langtidseffekter dette kommer til å få for
barn og unge. Jeg er bekymret både som kultur-, frivillighets- og
idrettsminister og som tenåringspappa, for vi vet at dette treffer
barn og unge på en annen måte.
Noe som gjorde et veldig sterkt inntrykk på
meg, var en dame i nyhetene som hadde et barn og sa at hun var bekymret
for denne 3–4-åringen, som ikke hadde hatt noen annen virkelighet
og ikke visste hva en normalsituasjon er. Langtidseffektene av at
de minste barna ikke har opplevd f.eks. en vanlig 17. mai og full
normalitet, kjenner vi ikke, men jeg kan si til Stortinget at det
kommer vi til å følge med på på forpliktende vis, og også følge
opp på forpliktende vis.
Lars Haltbrekken (SV) [13:49:45 ] : Det er bra at regjeringen
i fjor ga tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene basert på
medlemstall og aktivitet for 2019 og ikke lot pandemiåret ta livet
av disse bevilgningene. Men det vi står foran her, er jo et langsiktig
problem. Her snakker vi om ungdomsorganisasjoner som har mistet
titusenvis av medlemmer, noe som vil forplante seg i årene framover.
Derfor synes jeg det er skuffende at partier som Venstre ikke støtter
det forslaget som SV har lagt fram sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i dag om å sikre en økning av grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene
i statsbudsjettet for neste år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 11.
Stortinget tar en pause for å gå til votering
og gjenopptar forhandlingene etter voteringen.
Votering, se tirsdag 25. mai