Stortinget - Møte onsdag den 19. mai 2021

Dato: 19.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:27:51]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det foreligger ingen endringer i den oppsatte spørsmålslisten.

Spørsmål 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Flertallet på Stortinget vedtok i forbindelse med politimeldingen 25. februar å be regjeringen «gjenåpne de arrester der nedleggelser under politireformen har ført til at politiet i dag bruker uforholdsmessig mye tid på transport av fanger».

Vil regjeringen gjenåpne arresten i Sandvika?»

Statsråd Monica Mæland []: Representanten Gjelsvik viser til anmodningsvedtaket fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av politimeldingen i februar i år. I komiteens innstilling til meldingen går det fram at «det har vært et klart innsparingspotensial hva gjelder ressursbruk knyttet til arrester». Det er dette kombinert med ny arrestinstruks som er grunnen til at vi har færre politiarrester enn tidligere, med tolv sentralarrester, ett i hvert politidistrikt.

Det er viktig å tenke helhetlig rundt bruken av politiets ressurser. Faktum er at med de nye og tydeligere kravene til politiarrester som ble fastsatt i 2018, krever én politiarrest like stor bemanning som døgnkontinuerlig drift av én politipatrulje.

Det er da også grunnlaget for den avveiningen som politimestrene må gjøre. Nøkkelen er nettopp begrepet «uforholdsmessig». Hvordan bruker vi ressursene best og til størst nytte for lokalbefolkningen? Er det ved å spare enkelte transportoppdrag av arrestanter, eller er det ved å være på veien med en patrulje til, hele døgnet?

Denne avveiningen kan nok være mer krevende i distriktene enn i sentrale strøk. Derfor har vi også en praktisk løsning når det er behov for det. De gamle, lokale arrestene kan åpnes midlertidig i inntil fire timer – noe som benyttes og er praktisk i forbindelse med større hendelser eller arrangementer.

Når det gjelder representantens konkrete spørsmål om gjenåpning av arresten i Sandvika, er det slik at dersom politimesteren i Oslo ønsker å ha en arrest i Sandvika, er det opp til politimesteren å avgjøre det. Jeg er opptatt av at det er politimesteren som må gjøre en vurdering av hva som er «uforholdsmessig», og som disponerer ressursene deretter.

Så vil jeg føye til at jeg er selv bosatt i Vest politidistrikt, og for de fleste av oss er ikke knappe to mil veldig lang vei av betydning. Men det er ikke min vurdering som legges til grunn. Det er de politifaglige vurderingene som politidistriktet skal gjøre, som avgjør det.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Én ting er den geografiske avstanden som er blitt lengre også i Asker og Bærum, ved at en må reise til Oslo. Det er ikke bare den geografiske avstanden, men det er den tiden som en bruker totalt sett. Mens en tidligere brukte kanskje opp mot maks en halv time på innbringelse av arrestanter, da en hadde arresten i Sandvika, er det nå snakk om to–to og en halv time gjerne for hvert oppdrag Det fører jo til at en binder opp politiressurser, som gjør at en ofte har et mindre tilstedeværende politi og mindre tilstedeværende patrulje i det området.

Til hva som er uforholdsmessig: Det er ikke bare et ansvar for politimesteren. Det er et politisk ansvar å vurdere hva som er uforholdsmessig tidsbruk knyttet til dette, og et flertall på Stortinget viste nettopp til eksemplet med Sandvika i sine merknader. Vil statsråden gå inn og vurdere situasjonen i Sandvika basert på den konkrete situasjonen og Stortingets merknader i forbindelse med politimeldingen?

Statsråd Monica Mæland []: Hvis representanten nå spør om jeg politisk vil avgjøre hvor og hvordan det skal bygges arrester, oppfatter jeg ikke at det var Stortingets vedtak. Jeg oppfatter at Stortinget mener at det skal være en politifaglig vurdering av hvordan ressursene brukes best, og at der det var uforholdsmessig bruk av ressurser på grunn av lange avstander eller mye tid knyttet til arrestanttransport, kan politimesteren gjøre en annen vurdering. Det kan politimesteren selvsagt gjøre.

Jeg tror vi må bestemme oss for hvem som er politimester, og hvem som ikke er det. Vi skal legge rammebetingelsene. Vi skal ha forventninger. Vi skal ha måloppnåelse politisk, men jeg mener det er opp til politimesteren i Oslo å vurdere om den tiden man bruker på transportoppdrag, er fornuftig, sett hen til den ressursen det vil være å ha døgnåpen arrest i Sandvika. Det er veldig strenge krav til hvordan en arrest skal være. Derfor krever det mye ressurser. Derfor må det være en politifaglig avveining hvordan disse ressursene brukes.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som Stortinget konkret gjorde vedtak om, var å be regjeringen gjenåpne arrester der nedleggelser under politireformen har ført til at politiet i dag bruker uforholdsmessig mye tid på transport av fanger. Det var et anmodningsvedtak fra Stortinget og en anmodning til regjeringen. Ut fra det som statsråden nå sier, mener statsråden at det ikke finnes eksempel i Norge på uforholdsmessig lang tidsbruk knyttet til arrester. Betyr det at regjeringen ikke ser for seg at det er behov for å gjenåpne noen arrester med bakgrunn i det anmodningsvedtaket som Stortinget har gjort? Kommer det vedtaket bare til å bli lagt i en skuff? Kommer ikke regjeringen selv til å foreta seg noe aktivt knyttet til dette, og blir sentraliseringen som følge av politireformen stående og eventuelt ytterligere forsterket?

Statsråd Monica Mæland []: Det blir spesielt å snakke om sentralisering når eksempelet som kommer, er et krav om en arrest i Sandvika, knapt to mil unna Grønland, hvor man har Sentralarresten. For de fleste av oss i andre deler av landet blir det veldig spesielt, og det blir et Senterparti som snakker på automatikk.

Jeg sa ikke at det ikke ville kunne bli åpnet arrester. Jeg sa det var en politifaglig vurdering av ressursbruken. Jeg mener det er politimesteren som skal vurdere det, om en skal ha en politipatrulje eller en politiarrest. Så er det mulig representanten er uenig i det. Vi ser at Senterpartiet i sitt nye stortingsprogram er opptatt av å gi større ansvar og innflytelse til politimestere lokalt når det gjelder å bestemme bemanning og disponere ressurser ut fra lokale analyser og prioriteringer. Jeg synes det er veldig godt sagt, men de lever ikke opp til det virkelige liv hvor man vil sitte i Stortinget og beslutte hva som er politifaglig uforholdsmessig bruk av ressursene.

Spørsmål 2

Bård Hoksrud (FrP) []: «Det er kommet spørsmål om tryggheten for at det ikke kan foregå kryssubsidiering mellom selskapene Spordrift AS og Spordrift Prosjekt AS.

Kan statsråden forsikre Stortinget om at det er etablert sikre rutiner for å forhindre enhver form for kryssubsidiering når Spordrift AS og Spordrift Prosjekt AS leverer tilbud på fornyelse- og nybyggprosjekter til jernbanesektoren, og kan han i tilfelle redegjøre for disse og gjøre dem tilgjengelig slik at bransjen og skattebetalerne kan være trygge på at dette er under kontroll?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg takkar for eit godt spørsmål, og eg er opptatt av at konkurransen innanfor jernbanesektoren skal bidra til velfungerande og føreseielege leverandørmarknader. For å få dette til er det viktig at konkurransen om drift og vedlikehald skjer på like vilkår, er føreseieleg og har stor tillit i marknaden. Departementet har derfor hatt fleire møte om konkurranseutsetjinga med både Bane NOR, Spordrift og bransjen. Eg oppfattar det slik at bransjen er bekymra for at Spordrift ikkje skil klart mellom prosjektarbeid som er bunde i marknadskonkurransen av Spordrift Prosjekt og aktivitetane Spordrift utfører etter ein direktekjøpsavtale med Bane NOR.

Direktekjøpsavtalen mellom Bane NOR og Spordrift byggjer på ein føresetnad om at avtalen skal vareta krava som følgje av statsstøttereglane. Bane NOR har etter avtalen ein rett til å peike ut ein uavhengig autorisert representant som skal ha innsynsrett i informasjon som er nødvendig for bl.a. å kunne kontrollere at det ikkje føregår kryssubsidiering. Bane NOR vil starte den første kontrollen 21. mai.

Spordrift og Spordrift Prosjekt er etablert som to ulike selskap for å sikre eit tydeleg organisatorisk og rekneskapsmessig skilje mellom direktetildelt og konkurranseutsett verksemd. Selskapa har utarbeidd rutinar og dokument som skal sikre ei armlengds prising mellom selskapa. Dokumenta byggjer på OECDs prinsipp for internprising og er revisorgodkjende. Internprisingsdokumenta mellom Spordrift og Spordrift Prosjekt er ikkje offentlege. Årsaka til det er at dei inneheld forretningssensitiv informasjon.

Eg forventar at Spordrift har sett til beste praksis når dei har utforma rutinane som skal hindre kryssubsidiering. Eg forventar òg at Spordrift er seg bevisst når det gjeld det ansvaret som kviler på ein monopolist som gradvis skal konkurranseutsetjast. Spordrift har ansvar for å opptre transperent overfor dei andre marknadsaktørane samtidig som selskapet må tilpasse seg eit konkurranseutsett tilvære. Det kan vere ein krevjande balansegang som nødvendigvis må ha stor merksemd frå styret og leiinga i selskapet.

Kryssubsidiering er ulovleg og skal ikkje førekome. Verken eg eller nokon annan statsråd kan forsikre oss om at dei statseigde selskapa til ei kvar tid følgjer lover og reglar, men det må leggjast til grunn at dei gjer det. Det er oppgåva til styret å utføre kontrollfunksjon overfor selskapet. Det er dessutan i Spordrift si eiga interesse å overhalde regelverket, for ikkje å bli ekskludert frå komande konkurranse.

Så svaret på spørsmålet er at eg opplever at det er gjort eit godt arbeid for å sikre nettopp det representanten Hoksrud er opptatt av, at det ikkje skal førekome kryssubsidiering.

Bård Hoksrud (FrP) []: Takk til statsråden, jeg oppfattet at han var ganske klar og tydelig i hvert fall på intensjonen her. Jeg vet jo at det har vært dialog mellom bransjen, Samferdselsdepartementet, Næringsdepartementet og Bane NOR rundt akkurat dette med kryssubsidiering og faren med det. Tilbakemeldingen og oppfattelsen til bransjeforeningene er at de opplever at det er mye usikkerhet rundt dette, og at det er store problemer. Da er spørsmålet om det er naturlig at det er hemmelighold rundt offentlige selskaper – statsråden var inne på at man mente det var riktig med hemmelighold. Man skulle tro at rutiner for å unngå kryssubsidiering burde vært offentlig informasjon, og at man i hvert fall kunne svare på hvem som har ansvaret – for å forsikre seg om at dette blir ivaretatt på en god måte. Jeg hørte at statsråden sa at Bane NOR nå skulle gjøre noe med det, men man burde kanskje vært enda mer objektiv for å forsikre seg om dette.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me er opptatt av at det me kan ha transparent og ope, det skal me ha ope. Men det er klart at det er ein litt spesiell situasjon at fleire og fleire prosjekt skal konkurranseutsetjast, samtidig som Spordrift har nokre prosjekt dei har direkteavtale på. Dei vil jo òg på eit stadium bli konkurranseutsette, så det er ein overgangsfase, men det er òg sånn at det er i Spordrift si interesse å forhalde seg til dette regelverket. Viss dei ikkje gjer det, vil dei ikkje få lov til å vere ein del av framtidige konkurransar. Eg opplever at det som representanten er opptatt av, er det gjort ein ganske god jobb med. Men det er viktig å ha bevisstheit rundt dette – at naturleg nok departementet har det, og at styret har det – for me ønskjer jo at dette skal lykkast på ein best mogleg måte. Eg opplever at det er laga rutinar for å følgje opp dette, men det er viktig at me har bevisstheit rundt det kontinuerleg framover.

Bård Hoksrud (FrP) []: Takk til statsråden for at han er så tydelig på dette, det gjør meg litt beroliget, for det er viktig å være tydelig på akkurat det transparente og sikkerheten om at det ikke foregår kryssubsidiering. Noe av utfordringen her er hvordan disse to selskapene er organisert – begge rapporterer til samme ansatte. Da kan man fort stille spørsmål rundt dette. Man må også se på anbudsutlysninger som har vært, det er veldig stor forskjell på det dette selskapet leverer, kontra konkurrent, og man stiller spørsmål om hvordan man kan klare dette – at det ikke er ting som gjør at det er kryssubsidiering mellom selskapene. Det er noe jeg er opptatt av, og som statsråden kommer til å merke at representanten vil følge opp hvis man ikke ser det. Og så er jeg opptatt av at det skal være et selskap som skal få lov til å konkurrere. Vi ønsker konkurranse og mener det er bra at private skal kunne få lov til å konkurrere med dette egeneide selskapet.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er einig i det representanten Hoksrud seier. Me er nøydde til å følgje dette tett. Og så er det komplisert, det er balansegang. Me hadde dette på vegsida, me ser at det har fungert betre og betre der, men det var òg ein overgangsfase, og det er ein marknad som går frå å ha vore ganske lukka til å bli meir og meir open. Me ønskjer som sagt å vere mest mogleg transparente, ha det mest mogleg ope.

Dette er eit selskap som skal få lov til å konkurrere, me kan ikkje gi all informasjon til konkurrerande partar heller. Men me har vore opptatt av å ha ein god dialog med både bransjen og marknaden, som stiller seg positive til dette. Eg trur at når me har kome eit godt stykke av garde, kjem dette til å vere positivt. Det ligg òg verksemdsoverdraging i ein del av kontraktane, det meiner eg òg er naturleg, i alle fall i ein startfase, og så vil det bli vurdert for kvart anbod som kjem ut.

Spørsmål 3

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «Regjeringen kommer verken med nye studieplasser eller store nok tiltak for å bøte på den tøffe situasjonen mange studenter står i. Mange studenter sliter psykisk. Over tid kan dette påvirke studieprogresjon og fullføring av studier. Studentfrivillighet og studentsamfunn er viktige møteplasser.

Vil statsråden gjøre mer for å forebygge og sikre god helse hos studentene, eller er manglende studieplasser i revidert nasjonalbudsjett et signal om at regjeringa ikke mener at flere bør studere høyere utdanning denne høsten?»

Statsråd Henrik Asheim []: «Før pandemien var jeg lei av å være med folk. Nå er det å være med folk det eneste jeg vil.»

Dette sitatet kommer fra en student som ble intervjuet om livet under korona. Sitatet er et godt bilde på kontrasten mellom livet før og under denne pandemien. Mange sosiale og faglige møteplasser har blitt borte det siste året. Mange studenter har tilbragt mye tid alene på sin studenthybel.

Det har vi sett i flere undersøkelser. Ikke minst viste tallene fra SHoT-undersøkelsen dette. Altfor mange har psykiske helseplager og vanskelige tanker – og altfor få søker om hjelp.

Det er ikke vanskelig å forstå at studentene har blitt mindre motiverte, og at flere er ensomme under koronapandemien.

Jeg er bekymret for konsekvensene av korona både på kort og på lang sikt. Derfor har jeg stilt krav til institusjonene om at de må følge opp studentene bedre, samtidig som vi har gitt penger til å rigge opp sosiale og faglige tilbud.

Regjeringen har lagt frem en studentpakke som bl.a. inneholder 200 mill. kr til å ansette studenter til å følge opp andre studenter faglig og sosialt, 30 mill. kr til studentsamskipnadene for å styrke det sosiale lavterskeltilbudet til studentene og 10 mill. kr for å styrke det psykiske helsearbeidet. Vi har også styrket studentsamskipnadene med ytterligere 20 mill. kr nå.

I år blir Utdanningsløftet videreført med til sammen rundt 2,8 mrd. kr. Blant annet videreføres og trappes det opp med opptak av nye kull – 4 000 nye studieplasser i høyere utdanning og 1 600 plasser ved fagskolene. Bransjeprogrammene videreføres. I RNB kom det penger til et kompetanseløft for luftfarten. Midlene til desentralisert og fleksibel utdanning økes med ytterligere 45,7 mill. kr i RNB.

Utdanningsløftet samlet sett vil kunne gi anslagsvis rundt 80 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving.

Så er det verdt å minne Stortinget om at den samlede kapasiteten i høyere utdanning har økt betraktelig under denne regjeringen. Bevilgningen til universiteter og høyskoler har økt med over 13 mrd. kr fra 2013 til 2021. Over 20 000 flere studenter i høyere utdanning møtte til studiestart høsten 2020 enn i 2013.

Koronakrisen har ført til høy arbeidsledighet og mange permitteringer. De som sto først i permitteringskøen, var mennesker med lav eller ingen formell utdanning. Derfor har regjeringen vært opptatt av å øke kapasiteten i utdanningene på alle nivå. Utdanningsløftet har utvidet kapasiteten i videregående opplæring, ved fagskoler, høyskoler og universiteter og på kompetansetiltak slik at mange har fått og fortsatt får muligheten til utdanning og kompetanseheving i en krevende tid.

Jeg mener dette er kraftfulle tiltak som viser at denne regjeringen legger til rette for at flere skal kunne ta utdanning og få kompetanseheving også denne høsten.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er nettopp langtidsvirkningen av pandemien som gir grunn til bekymring, altså hvilken vei det er snakk om.

Til VG sa leder i Akademikerne, Kari Sollien, 11. mai:

«Mange søker seg nå til høyere utdanning fordi det er høy arbeidsledighet og et svakt arbeidsmarked. Det er skuffende at regjeringen ikke legger opp til flere studieplasser i høst.»

Verken studentene eller fagorganisasjonene jubler for regjeringens reviderte budsjettframlegg. Det er bred politisk enighet om at flere bør studere, og at kapasiteten i utdanningssektoren må økes i tråd med behovene.

Hva er da grunnen til at regjeringen ikke prioriterer studieplasser for å imøtekomme søkningen, og hva er statsrådens svar til de mange tusen søkerne som i sommer må forberede seg på å få nei på søknaden om studieplass?

Statsråd Henrik Asheim []: Nå er det en stund siden representantens parti har sittet i regjering, men det kan jo skje igjen. Det er sjelden jubel når en regjering legger frem budsjett eller alternative budsjett, fordi det man er opptatt av, er selvfølgelig hva man vil ha mer av, av det som foreslås. Men det vi gjorde høsten 2020, var å øke antallet studieplasser ganske raskt. Det var fordi pandemien rammet fra midten av april, og det betyr at det var i RNB man gjorde det. Men det er ikke en ideell måte å trappe opp antallet studieplasser på. Det betyr veldig lite forutsigbarhet, det betyr vanskelig omstilling for institusjonene på kort tid. Derfor varslet vi allerede i budsjettet for 2021 at høsten 2021 kommer det et nytt kull med 4 000 studieplasser på høyere utdanning og 1 600 studieplasser på fagskolene. Det har gitt institusjonene tid, i en vanskelig tid, til å rigge seg om og få opp disse. Så jeg mener at det at vi tar inn 20 000 flere studenter denne høsten enn det vi gjorde da vi kom til makten, viser at det også er flere studieplasser. Men at det er flere søkere enn det er plasser – det kommer det nok til å være også høsten 2021.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet skulle bl.a. ønsket seg flere studieplasser innen fagskolene, som Stortinget også har vedtatt og bestilt.

Men jeg ønsker å grave litt i dette som gjelder Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, som viser at 54 pst. av studentene som svarte, opplever ensomhet. Flere har kjent på alvorlige psykiske helseplager og vurdert å ta sitt eget liv! Norsk studentorganisasjon, NSO, etterspør tiltak for studentfrivilligheten og tiltak for å følge opp Kjøs-utvalget, for det har regjeringen ikke lagt fram.

NSOs leder, Andreas Trohjell, flere studentledere, Mental Helse, fastleger og professorer har gått ut og kritisert rammene Kjøs-utvalget fikk til å legge fram et godt kunnskapsgrunnlag for oppfølging av studentenes psykiske helse. Det ble toppet da Kjøs sa til VG 30. april at studentene ikke er psykisk syke, men har en kjedelig hverdag.

Hvordan skal studenter som sitter og teller på knappene for videre studier eller å begynne på studier et annet sted i landet, få visshet om at de blir satset på og gitt trygghet videre, om ikke regjeringen ytrer noen større framtidstro og satsing på studentene?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg håper vi kan gi det inntrykket bl.a. i det toppmøtet som helseministeren og jeg skal arrangere i fellesskap onsdag om en uke, med studentene, med institusjonene, og hvor også Kjøs selv vil delta, for å se på hva vi kan gjøre på kort sikt, men også på lengre sikt.

Jeg er enig med representanten i at én ting er selve koronapandemien, jeg tror de aller styggeste tallene vil vi se går ned når man åpner mer opp. Det er derfor vi også har skjøvet de unge fram i vaksinekøen, nettopp for at studiestarten skal bli mer som normalt. Men vi har med oss SHoT-undersøkelser fra før pandemien som viste at mange unge slet også da. Det er grunnen til at vi også har bevilget penger f.eks. til flere stillinger på lavterskeltilbud, men også 10 mill. kr til å ruste opp det helsefaglige tilbudet på samskipnadene. Når vi har hatt kontakt med dem før RNB f.eks., så har deres ønske egentlig vært å få lov til å bruke de pengene de har fått, også på høstsemesteret. Det skal de selvfølgelig få lov til, for de har ressursene, de mangler hendene. Det er derfor vi skal gi dem mulighet til å ansette studenter høsten 2021, med de pengene de har fått. Så følger vi denne utviklingen.

Spørsmål 4

Liv Signe Navarsete (Sp) []: «Etter vedtak om nullutslepp frå turistskip- og ferjer har investeringar m.a. i miljøteknologi, hamn og destinasjonen Flåm ikkje kunna realiserast, som følgje av uvisse knytt til framtidig trafikkgrunnlag og av at finansieringsløysingar ikkje er etablerte.

Sidan bestillinga for 2026 byrjar i november i år, kven kan bestille cruiseanløp til Flåm i 2026 i tråd med stortingsvedtak nr. 691 i sesjonen 2020–2021, og kva er tydinga av stortingsvedtaket «[...] staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022»?»

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Noreg har eit særleg ansvar for å forvalte verdsarvområda i eit langsiktig og berekraftig perspektiv. Det vart difor allereie i 2019 innført krav til skip i verdsarvfjordane for å vareta folk si helse, miljøet og den viktige verdsarvstatusen desse områda har. Dei krava, som vart grundig greidde ut av Sjøfartsdirektoratet i kontakt med bl.a. cruisenæringa, inkluderer også krav til utslepp av NOx som vert trappa gradvis opp til det strengaste kravet innan 2025, det såkalla Tier III-kravet.

Så fatta Stortinget i 2018 eit oppmodingsvedtak om nullutslepp frå cruisetrafikk og ferjer i verdsarvfjordane, og det skulle gjennomførast så snart det var teknisk mogleg å gjennomføre, seinast innan 2026. Det vart gjennomført fleire rundar med utgreiingar om konsekvensar av stortingsvedtaket. Dei utgreiingane har vist at det er behov for betydeleg teknologiutvikling og utbygging av nødvendig infrastruktur på land. Denne informasjonen hadde vi då Stortinget, for om lag to månader sidan, behandla eit representantforslag og fatta nye oppmodingsvedtak i samband med det, vedtaka 690 og 691. Der ber Stortinget regjeringa, i vedtak 690:

«bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.»

Og vidare, i vedtak 691:

«foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.»

Eg oppfattar at Stortinget med sine nye vedtak no gjev signal om å finne løysingar for framleis å ha cruiseanløp til verdsarvfjordane også etter 2026, medrekna etablering av landstraum i Flåm. Regjeringa vil sjølvsagt følgje opp vedtaka frå Stortinget og kome tilbake innan rimeleg tid. Regjeringa er oppteken av å finne gode løysingar i tett dialog med dei lokale aktørane. Vi har fått fleire innspel frå næringsaktørar, lokalsamfunna og sivilt samfunn både før sommaren i fjor og etter dei nye vedtaka frå Stortinget. Alt det inngår i det grunnlaget vi har.

Det hastar sjølvsagt å få på plass ei løysing for å sikre anløp til verdsarvfjordane også etter 2026. Det skal vi få til. Samtidig er dette ei såpass komplisert sak at det er nødvendig å basere avgjerslene våre på eit godt fagleg grunnlag og ikkje minst god dialog med dei det gjeld. Det gjer vi, og så kjem vi raskt tilbake til Stortinget med avklaring av oppfølginga av dei to oppmodingsvedtaka som vart gjorde for eit par månader sidan.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dette var, med respekt å melde, ikkje noko svar. Statsråden seier at han kjem tilbake, men no må folk få vite kor tid ein kjem tilbake, for noverdiberekningar for landstraum ville jo vere positive i dag viss ikkje det var for særregelverk og nullutsleppsvedtak. Det er vedtak som er fatta mot faglege råd, og eit regelverk som ikkje vart tilrådd av marknadsomsyn for resten av landet. Eg vil vite konkret korleis staten vil sikre etablering av landstraum i Flåm, og om ein vil gjere det sånn at det er klart i 2022. Sameleis må ein jo innan november i år ha på plass det regelverket som eventuelt opnar for cruisetrafikk, i og med at ein i november startar å ta opp bestilling nettopp for 2026. Det er for seint å kome tilbake «innan rimeleg tid». Det må skje no.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: No er det slik at det oppmodingsvedtaket var det Stortinget som gjorde, for veldig kort tid sidan. Vi følgjer alltid opp løpande dei oppmodingsvedtaka Stortinget gjer, og vi gjer det så raskt vi kan. Så skal det seiast at Stortinget gjer stadig fleire oppmodingsvedtak, så det er klart at det tek tid å få ting følgt opp, men dette skal eg love at vi vil gjennomføre raskt. Vi skal raskt kome tilbake til Stortinget med oppfølging av dei vedtaka det gjeld.

Så får eg leggje til at når det gjeld landstraum konkret, har vi i og for seg ikkje ein situasjon der vi startar på scratch, fordi vi har gode støtteprogram for etablering av landstraum i dag som løpande gjev tildelingar. Seinast for berre to veker sidan vart det gjeve støtte frå staten til ei rekkje landstraumetableringar rundt omkring, bl.a. i Florø, så det er ikkje sikkert at vi ikkje har verkemiddel i dag. Men det er ingen tvil om at Stortinget fokuserer særleg på Flåm og har bede oss om å sørgje for at det vert sikra etablering av landstraum der frå 2022. Vi vil sjølvsagt følgje opp det oppmodingsvedtaket så raskt vi klarar.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Statsråden nemnde Tier-reguleringa i sitt hovudsvar. I 2022 trer Tier II inn, som er eit problem for lasteskip og cruise i verdshavområda. Trafikken i Flåm og Geiranger vil då falle med 25 pst., og det er stipulert at det vil falle med inntil 80 pst. i 2025, når Tier III-kravet kjem. Det er òg rykte om at departementet vil sjå bort frå lastebåtar, men beheld det kravet som Tier set, til cruiseskip. Dette vil bl.a. kome trafikken til statsråden si heimbygd, Eid, til gode, som vil få ein sterk auke – kanskje over 100 pst. auke i cruisepassasjerar. Vil det ha noka betydning for CO2-utsleppa i verda om dei cruiseskipa går til Flåm eller til Eid?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Vi har ei rekkje cruisedestinasjonar rundt omkring langs heile kysten. Eg synest antydingane som ligg i spørsmålet om at det visstnok skal vere slik at ein vil få ein auke i trafikk til den bygda eg kjem frå, på bakgrunn av eit vedtak som vart gjort for nokre år sidan, ikkje heilt høyrer heime i denne debatten. Men eg antek at representanten, til liks med meg og med stortingsfleirtalet, er oppteken av at dei fjordane som har ein særskild status, nemleg verdsarvfjordane våre, både Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, også er fjordar vi skal sørgje for å fokusere spesielt på, for bl.a. å vareta dei verdsarvverdiane. Dette inngår i det arbeidet.

Det er nok ikkje berre rykte som tilseier at vi jobbar med å sjå på ulike løysingar for Tier III. Vi har gjeve eit oppdrag til Sjøfartsdirektoratet om å gje oss nokre alternativ for korleis det er mogleg å finne fleksible løysingar på dei problema som her er tekne opp, og vi har fått forslag frå Sjøfartsdirektoratet rundt det. Vi har det no til oppfølging i departementet og håpar å kome med ei snarleg avklaring også på dei spørsmåla.

Presidenten: Då er sak nr. 2 omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel