Spørsmål
1
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:27:55 ] : «Flertallet på Stortinget
vedtok i forbindelse med politimeldingen 25. februar å be regjeringen
«gjenåpne de arrester der nedleggelser under politireformen har
ført til at politiet i dag bruker uforholdsmessig mye tid på transport
av fanger».
Vil regjeringen
gjenåpne arresten i Sandvika?»
Statsråd Monica Mæland [11:28:18 ] : Representanten Gjelsvik
viser til anmodningsvedtaket fra Stortinget i forbindelse med behandlingen
av politimeldingen i februar i år. I komiteens innstilling til meldingen
går det fram at «det har vært et klart innsparingspotensial hva
gjelder ressursbruk knyttet til arrester». Det er dette kombinert
med ny arrestinstruks som er grunnen til at vi har færre politiarrester
enn tidligere, med tolv sentralarrester, ett i hvert politidistrikt.
Det er viktig
å tenke helhetlig rundt bruken av politiets ressurser. Faktum er
at med de nye og tydeligere kravene til politiarrester som ble fastsatt
i 2018, krever én politiarrest like stor bemanning som døgnkontinuerlig
drift av én politipatrulje.
Det er da også
grunnlaget for den avveiningen som politimestrene må gjøre. Nøkkelen
er nettopp begrepet «uforholdsmessig». Hvordan bruker vi ressursene
best og til størst nytte for lokalbefolkningen? Er det ved å spare
enkelte transportoppdrag av arrestanter, eller er det ved å være
på veien med en patrulje til, hele døgnet?
Denne avveiningen
kan nok være mer krevende i distriktene enn i sentrale strøk. Derfor
har vi også en praktisk løsning når det er behov for det. De gamle,
lokale arrestene kan åpnes midlertidig i inntil fire timer – noe
som benyttes og er praktisk i forbindelse med større hendelser eller
arrangementer.
Når det gjelder
representantens konkrete spørsmål om gjenåpning av arresten i Sandvika,
er det slik at dersom politimesteren i Oslo ønsker å ha en arrest
i Sandvika, er det opp til politimesteren å avgjøre det. Jeg er
opptatt av at det er politimesteren som må gjøre en vurdering av
hva som er «uforholdsmessig», og som disponerer ressursene deretter.
Så vil jeg føye
til at jeg er selv bosatt i Vest politidistrikt, og for de fleste
av oss er ikke knappe to mil veldig lang vei av betydning. Men det
er ikke min vurdering som legges til grunn. Det er de politifaglige
vurderingene som politidistriktet skal gjøre, som avgjør det.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:30:50 ] : Én ting er den geografiske
avstanden som er blitt lengre også i Asker og Bærum, ved at en må
reise til Oslo. Det er ikke bare den geografiske avstanden, men
det er den tiden som en bruker totalt sett. Mens en tidligere brukte
kanskje opp mot maks en halv time på innbringelse av arrestanter,
da en hadde arresten i Sandvika, er det nå snakk om to–to og en
halv time gjerne for hvert oppdrag Det fører jo til at en binder
opp politiressurser, som gjør at en ofte har et mindre tilstedeværende
politi og mindre tilstedeværende patrulje i det området.
Til hva som er
uforholdsmessig: Det er ikke bare et ansvar for politimesteren.
Det er et politisk ansvar å vurdere hva som er uforholdsmessig tidsbruk
knyttet til dette, og et flertall på Stortinget viste nettopp til
eksemplet med Sandvika i sine merknader. Vil statsråden gå inn og
vurdere situasjonen i Sandvika basert på den konkrete situasjonen
og Stortingets merknader i forbindelse med politimeldingen?
Statsråd Monica Mæland [11:32:03 ] : Hvis representanten nå
spør om jeg politisk vil avgjøre hvor og hvordan det skal bygges
arrester, oppfatter jeg ikke at det var Stortingets vedtak. Jeg
oppfatter at Stortinget mener at det skal være en politifaglig vurdering
av hvordan ressursene brukes best, og at der det var uforholdsmessig
bruk av ressurser på grunn av lange avstander eller mye tid knyttet
til arrestanttransport, kan politimesteren gjøre en annen vurdering.
Det kan politimesteren selvsagt gjøre.
Jeg tror vi må
bestemme oss for hvem som er politimester, og hvem som ikke er det.
Vi skal legge rammebetingelsene. Vi skal ha forventninger. Vi skal
ha måloppnåelse politisk, men jeg mener det er opp til politimesteren
i Oslo å vurdere om den tiden man bruker på transportoppdrag, er
fornuftig, sett hen til den ressursen det vil være å ha døgnåpen
arrest i Sandvika. Det er veldig strenge krav til hvordan en arrest
skal være. Derfor krever det mye ressurser. Derfor må det være en
politifaglig avveining hvordan disse ressursene brukes.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:33:11 ] : Det som Stortinget konkret
gjorde vedtak om, var å be regjeringen gjenåpne arrester der nedleggelser
under politireformen har ført til at politiet i dag bruker uforholdsmessig mye
tid på transport av fanger. Det var et anmodningsvedtak fra Stortinget
og en anmodning til regjeringen. Ut fra det som statsråden nå sier,
mener statsråden at det ikke finnes eksempel i Norge på uforholdsmessig lang
tidsbruk knyttet til arrester. Betyr det at regjeringen ikke ser
for seg at det er behov for å gjenåpne noen arrester med bakgrunn
i det anmodningsvedtaket som Stortinget har gjort? Kommer det vedtaket
bare til å bli lagt i en skuff? Kommer ikke regjeringen selv til
å foreta seg noe aktivt knyttet til dette, og blir sentraliseringen som
følge av politireformen stående og eventuelt ytterligere forsterket?
Statsråd Monica Mæland [11:34:07 ] : Det blir spesielt å snakke
om sentralisering når eksempelet som kommer, er et krav om en arrest
i Sandvika, knapt to mil unna Grønland, hvor man har Sentralarresten.
For de fleste av oss i andre deler av landet blir det veldig spesielt,
og det blir et Senterparti som snakker på automatikk.
Jeg sa ikke at
det ikke ville kunne bli åpnet arrester. Jeg sa det var en politifaglig
vurdering av ressursbruken. Jeg mener det er politimesteren som
skal vurdere det, om en skal ha en politipatrulje eller en politiarrest.
Så er det mulig representanten er uenig i det. Vi ser at Senterpartiet
i sitt nye stortingsprogram er opptatt av å gi større ansvar og
innflytelse til politimestere lokalt når det gjelder å bestemme
bemanning og disponere ressurser ut fra lokale analyser og prioriteringer.
Jeg synes det er veldig godt sagt, men de lever ikke opp til det
virkelige liv hvor man vil sitte i Stortinget og beslutte hva som
er politifaglig uforholdsmessig bruk av ressursene.
Spørsmål
2
Bård Hoksrud (FrP) [11:35:23 ] : «Det er kommet spørsmål om
tryggheten for at det ikke kan foregå kryssubsidiering mellom selskapene
Spordrift AS og Spordrift Prosjekt AS.
Kan statsråden
forsikre Stortinget om at det er etablert sikre rutiner for å forhindre
enhver form for kryssubsidiering når Spordrift AS og Spordrift Prosjekt
AS leverer tilbud på fornyelse- og nybyggprosjekter til jernbanesektoren,
og kan han i tilfelle redegjøre for disse og gjøre dem tilgjengelig
slik at bransjen og skattebetalerne kan være trygge på at dette
er under kontroll?»
Statsråd Knut Arild Hareide [11:35:54 ] : Eg takkar for eit
godt spørsmål, og eg er opptatt av at konkurransen innanfor jernbanesektoren
skal bidra til velfungerande og føreseielege leverandørmarknader.
For å få dette til er det viktig at konkurransen om drift og vedlikehald
skjer på like vilkår, er føreseieleg og har stor tillit i marknaden.
Departementet har derfor hatt fleire møte om konkurranseutsetjinga
med både Bane NOR, Spordrift og bransjen. Eg oppfattar det slik
at bransjen er bekymra for at Spordrift ikkje skil klart mellom
prosjektarbeid som er bunde i marknadskonkurransen av Spordrift
Prosjekt og aktivitetane Spordrift utfører etter ein direktekjøpsavtale
med Bane NOR.
Direktekjøpsavtalen
mellom Bane NOR og Spordrift byggjer på ein føresetnad om at avtalen
skal vareta krava som følgje av statsstøttereglane. Bane NOR har
etter avtalen ein rett til å peike ut ein uavhengig autorisert representant
som skal ha innsynsrett i informasjon som er nødvendig for bl.a.
å kunne kontrollere at det ikkje føregår kryssubsidiering. Bane NOR
vil starte den første kontrollen 21. mai.
Spordrift og Spordrift
Prosjekt er etablert som to ulike selskap for å sikre eit tydeleg
organisatorisk og rekneskapsmessig skilje mellom direktetildelt
og konkurranseutsett verksemd. Selskapa har utarbeidd rutinar og dokument
som skal sikre ei armlengds prising mellom selskapa. Dokumenta byggjer
på OECDs prinsipp for internprising og er revisorgodkjende. Internprisingsdokumenta
mellom Spordrift og Spordrift Prosjekt er ikkje offentlege. Årsaka
til det er at dei inneheld forretningssensitiv informasjon.
Eg forventar at
Spordrift har sett til beste praksis når dei har utforma rutinane
som skal hindre kryssubsidiering. Eg forventar òg at Spordrift er
seg bevisst når det gjeld det ansvaret som kviler på ein monopolist
som gradvis skal konkurranseutsetjast. Spordrift har ansvar for
å opptre transperent overfor dei andre marknadsaktørane samtidig
som selskapet må tilpasse seg eit konkurranseutsett tilvære. Det
kan vere ein krevjande balansegang som nødvendigvis må ha stor merksemd
frå styret og leiinga i selskapet.
Kryssubsidiering
er ulovleg og skal ikkje førekome. Verken eg eller nokon annan statsråd
kan forsikre oss om at dei statseigde selskapa til ei kvar tid følgjer
lover og reglar, men det må leggjast til grunn at dei gjer det. Det
er oppgåva til styret å utføre kontrollfunksjon overfor selskapet.
Det er dessutan i Spordrift si eiga interesse å overhalde regelverket,
for ikkje å bli ekskludert frå komande konkurranse.
Så svaret på spørsmålet
er at eg opplever at det er gjort eit godt arbeid for å sikre nettopp
det representanten Hoksrud er opptatt av, at det ikkje skal førekome kryssubsidiering.
Bård Hoksrud (FrP) [11:38:58 ] : Takk til statsråden, jeg oppfattet
at han var ganske klar og tydelig i hvert fall på intensjonen her.
Jeg vet jo at det har vært dialog mellom bransjen, Samferdselsdepartementet,
Næringsdepartementet og Bane NOR rundt akkurat dette med kryssubsidiering
og faren med det. Tilbakemeldingen og oppfattelsen til bransjeforeningene
er at de opplever at det er mye usikkerhet rundt dette, og at det
er store problemer. Da er spørsmålet om det er naturlig at det er hemmelighold
rundt offentlige selskaper – statsråden var inne på at man mente
det var riktig med hemmelighold. Man skulle tro at rutiner for å
unngå kryssubsidiering burde vært offentlig informasjon, og at man
i hvert fall kunne svare på hvem som har ansvaret – for å forsikre
seg om at dette blir ivaretatt på en god måte. Jeg hørte at statsråden
sa at Bane NOR nå skulle gjøre noe med det, men man burde kanskje
vært enda mer objektiv for å forsikre seg om dette.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:40:04 ] : Me er opptatt av
at det me kan ha transparent og ope, det skal me ha ope. Men det
er klart at det er ein litt spesiell situasjon at fleire og fleire
prosjekt skal konkurranseutsetjast, samtidig som Spordrift har nokre
prosjekt dei har direkteavtale på. Dei vil jo òg på eit stadium
bli konkurranseutsette, så det er ein overgangsfase, men det er
òg sånn at det er i Spordrift si interesse å forhalde seg til dette
regelverket. Viss dei ikkje gjer det, vil dei ikkje få lov til å
vere ein del av framtidige konkurransar. Eg opplever at det som
representanten er opptatt av, er det gjort ein ganske god jobb med.
Men det er viktig å ha bevisstheit rundt dette – at naturleg nok
departementet har det, og at styret har det – for me ønskjer jo at
dette skal lykkast på ein best mogleg måte. Eg opplever at det er
laga rutinar for å følgje opp dette, men det er viktig at me har
bevisstheit rundt det kontinuerleg framover.
Bård Hoksrud (FrP) [11:41:07 ] : Takk til statsråden for at
han er så tydelig på dette, det gjør meg litt beroliget, for det
er viktig å være tydelig på akkurat det transparente og sikkerheten
om at det ikke foregår kryssubsidiering. Noe av utfordringen her
er hvordan disse to selskapene er organisert – begge rapporterer
til samme ansatte. Da kan man fort stille spørsmål rundt dette. Man
må også se på anbudsutlysninger som har vært, det er veldig stor
forskjell på det dette selskapet leverer, kontra konkurrent, og
man stiller spørsmål om hvordan man kan klare dette – at det ikke
er ting som gjør at det er kryssubsidiering mellom selskapene. Det
er noe jeg er opptatt av, og som statsråden kommer til å merke at
representanten vil følge opp hvis man ikke ser det. Og så er jeg
opptatt av at det skal være et selskap som skal få lov til å konkurrere.
Vi ønsker konkurranse og mener det er bra at private skal kunne
få lov til å konkurrere med dette egeneide selskapet.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:42:12 ] : Eg er einig i det
representanten Hoksrud seier. Me er nøydde til å følgje dette tett.
Og så er det komplisert, det er balansegang. Me hadde dette på vegsida,
me ser at det har fungert betre og betre der, men det var òg ein
overgangsfase, og det er ein marknad som går frå å ha vore ganske lukka
til å bli meir og meir open. Me ønskjer som sagt å vere mest mogleg
transparente, ha det mest mogleg ope.
Dette er eit selskap
som skal få lov til å konkurrere, me kan ikkje gi all informasjon
til konkurrerande partar heller. Men me har vore opptatt av å ha
ein god dialog med både bransjen og marknaden, som stiller seg positive
til dette. Eg trur at når me har kome eit godt stykke av garde,
kjem dette til å vere positivt. Det ligg òg verksemdsoverdraging
i ein del av kontraktane, det meiner eg òg er naturleg, i alle fall
i ein startfase, og så vil det bli vurdert for kvart anbod som kjem
ut.
Spørsmål
3
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:43:21 ] : «Regjeringen kommer
verken med nye studieplasser eller store nok tiltak for å bøte på
den tøffe situasjonen mange studenter står i. Mange studenter sliter
psykisk. Over tid kan dette påvirke studieprogresjon og fullføring
av studier. Studentfrivillighet og studentsamfunn er viktige møteplasser.
Vil statsråden
gjøre mer for å forebygge og sikre god helse hos studentene, eller
er manglende studieplasser i revidert nasjonalbudsjett et signal
om at regjeringa ikke mener at flere bør studere høyere utdanning
denne høsten?»
Statsråd Henrik Asheim [11:44:01 ] : «Før pandemien var jeg
lei av å være med folk. Nå er det å være med folk det eneste jeg
vil.»
Dette sitatet
kommer fra en student som ble intervjuet om livet under korona.
Sitatet er et godt bilde på kontrasten mellom livet før og under
denne pandemien. Mange sosiale og faglige møteplasser har blitt
borte det siste året. Mange studenter har tilbragt mye tid alene på
sin studenthybel.
Det har vi sett
i flere undersøkelser. Ikke minst viste tallene fra SHoT-undersøkelsen
dette. Altfor mange har psykiske helseplager og vanskelige tanker
– og altfor få søker om hjelp.
Det er ikke vanskelig
å forstå at studentene har blitt mindre motiverte, og at flere er
ensomme under koronapandemien.
Jeg er bekymret
for konsekvensene av korona både på kort og på lang sikt. Derfor
har jeg stilt krav til institusjonene om at de må følge opp studentene
bedre, samtidig som vi har gitt penger til å rigge opp sosiale og
faglige tilbud.
Regjeringen har
lagt frem en studentpakke som bl.a. inneholder 200 mill. kr til
å ansette studenter til å følge opp andre studenter faglig og sosialt,
30 mill. kr til studentsamskipnadene for å styrke det sosiale lavterskeltilbudet
til studentene og 10 mill. kr for å styrke det psykiske helsearbeidet.
Vi har også styrket studentsamskipnadene med ytterligere 20 mill. kr
nå.
I år blir Utdanningsløftet
videreført med til sammen rundt 2,8 mrd. kr. Blant annet videreføres
og trappes det opp med opptak av nye kull – 4 000 nye studieplasser
i høyere utdanning og 1 600 plasser ved fagskolene. Bransjeprogrammene
videreføres. I RNB kom det penger til et kompetanseløft for luftfarten.
Midlene til desentralisert og fleksibel utdanning økes med ytterligere
45,7 mill. kr i RNB.
Utdanningsløftet
samlet sett vil kunne gi anslagsvis rundt 80 000 personer tilbud
om mer utdanning og kompetanseheving.
Så er det verdt
å minne Stortinget om at den samlede kapasiteten i høyere utdanning
har økt betraktelig under denne regjeringen. Bevilgningen til universiteter og
høyskoler har økt med over 13 mrd. kr fra 2013 til 2021. Over 20 000
flere studenter i høyere utdanning møtte til studiestart høsten
2020 enn i 2013.
Koronakrisen har
ført til høy arbeidsledighet og mange permitteringer. De som sto
først i permitteringskøen, var mennesker med lav eller ingen formell utdanning.
Derfor har regjeringen vært opptatt av å øke kapasiteten i utdanningene
på alle nivå. Utdanningsløftet har utvidet kapasiteten i videregående
opplæring, ved fagskoler, høyskoler og universiteter og på kompetansetiltak
slik at mange har fått og fortsatt får muligheten til utdanning
og kompetanseheving i en krevende tid.
Jeg mener dette
er kraftfulle tiltak som viser at denne regjeringen legger til rette
for at flere skal kunne ta utdanning og få kompetanseheving også
denne høsten.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:46:59 ] : Det er nettopp
langtidsvirkningen av pandemien som gir grunn til bekymring, altså
hvilken vei det er snakk om.
Til VG sa leder
i Akademikerne, Kari Sollien, 11. mai:
«Mange søker seg nå til høyere utdanning
fordi det er høy arbeidsledighet og et svakt arbeidsmarked. Det
er skuffende at regjeringen ikke legger opp til flere studieplasser
i høst.»
Verken studentene
eller fagorganisasjonene jubler for regjeringens reviderte budsjettframlegg.
Det er bred politisk enighet om at flere bør studere, og at kapasiteten
i utdanningssektoren må økes i tråd med behovene.
Hva er da grunnen
til at regjeringen ikke prioriterer studieplasser for å imøtekomme
søkningen, og hva er statsrådens svar til de mange tusen søkerne
som i sommer må forberede seg på å få nei på søknaden om studieplass?
Statsråd Henrik Asheim [11:47:48 ] : Nå er det en stund siden
representantens parti har sittet i regjering, men det kan jo skje
igjen. Det er sjelden jubel når en regjering legger frem budsjett
eller alternative budsjett, fordi det man er opptatt av, er selvfølgelig
hva man vil ha mer av, av det som foreslås. Men det vi gjorde høsten 2020,
var å øke antallet studieplasser ganske raskt. Det var fordi pandemien
rammet fra midten av april, og det betyr at det var i RNB man gjorde
det. Men det er ikke en ideell måte å trappe opp antallet studieplasser
på. Det betyr veldig lite forutsigbarhet, det betyr vanskelig omstilling
for institusjonene på kort tid. Derfor varslet vi allerede i budsjettet
for 2021 at høsten 2021 kommer det et nytt kull med 4 000 studieplasser
på høyere utdanning og 1 600 studieplasser på fagskolene. Det har gitt
institusjonene tid, i en vanskelig tid, til å rigge seg om og få
opp disse. Så jeg mener at det at vi tar inn 20 000 flere studenter
denne høsten enn det vi gjorde da vi kom til makten, viser at det
også er flere studieplasser. Men at det er flere søkere enn det
er plasser – det kommer det nok til å være også høsten 2021.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:48:48 ] : Senterpartiet skulle
bl.a. ønsket seg flere studieplasser innen fagskolene, som Stortinget
også har vedtatt og bestilt.
Men jeg ønsker
å grave litt i dette som gjelder Studentenes helse- og trivselsundersøkelse,
som viser at 54 pst. av studentene som svarte, opplever ensomhet. Flere
har kjent på alvorlige psykiske helseplager og vurdert å ta sitt
eget liv! Norsk studentorganisasjon, NSO, etterspør tiltak for studentfrivilligheten
og tiltak for å følge opp Kjøs-utvalget, for det har regjeringen
ikke lagt fram.
NSOs leder, Andreas
Trohjell, flere studentledere, Mental Helse, fastleger og professorer
har gått ut og kritisert rammene Kjøs-utvalget fikk til å legge
fram et godt kunnskapsgrunnlag for oppfølging av studentenes psykiske
helse. Det ble toppet da Kjøs sa til VG 30. april at studentene
ikke er psykisk syke, men har en kjedelig hverdag.
Hvordan skal studenter
som sitter og teller på knappene for videre studier eller å begynne
på studier et annet sted i landet, få visshet om at de blir satset
på og gitt trygghet videre, om ikke regjeringen ytrer noen større framtidstro
og satsing på studentene?
Statsråd Henrik Asheim [11:49:55 ] : Jeg håper vi kan gi det
inntrykket bl.a. i det toppmøtet som helseministeren og jeg skal
arrangere i fellesskap onsdag om en uke, med studentene, med institusjonene,
og hvor også Kjøs selv vil delta, for å se på hva vi kan gjøre på kort
sikt, men også på lengre sikt.
Jeg er enig med
representanten i at én ting er selve koronapandemien, jeg tror de
aller styggeste tallene vil vi se går ned når man åpner mer opp.
Det er derfor vi også har skjøvet de unge fram i vaksinekøen, nettopp
for at studiestarten skal bli mer som normalt. Men vi har med oss
SHoT-undersøkelser fra før pandemien som viste at mange unge slet
også da. Det er grunnen til at vi også har bevilget penger f.eks.
til flere stillinger på lavterskeltilbud, men også 10 mill. kr til
å ruste opp det helsefaglige tilbudet på samskipnadene. Når vi har
hatt kontakt med dem før RNB f.eks., så har deres ønske egentlig vært
å få lov til å bruke de pengene de har fått, også på høstsemesteret.
Det skal de selvfølgelig få lov til, for de har ressursene, de mangler
hendene. Det er derfor vi skal gi dem mulighet til å ansette studenter
høsten 2021, med de pengene de har fått. Så følger vi denne utviklingen.
Spørsmål
4
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:51:20 ] : «Etter vedtak om nullutslepp
frå turistskip- og ferjer har investeringar m.a. i miljøteknologi,
hamn og destinasjonen Flåm ikkje kunna realiserast, som følgje av
uvisse knytt til framtidig trafikkgrunnlag og av at finansieringsløysingar
ikkje er etablerte.
Sidan bestillinga
for 2026 byrjar i november i år, kven kan bestille cruiseanløp til
Flåm i 2026 i tråd med stortingsvedtak nr. 691 i sesjonen 2020–2021,
og kva er tydinga av stortingsvedtaket «[...] staten sikrer etablering
av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022»?»
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:52:03 ] : Noreg har eit særleg
ansvar for å forvalte verdsarvområda i eit langsiktig og berekraftig
perspektiv. Det vart difor allereie i 2019 innført krav til skip
i verdsarvfjordane for å vareta folk si helse, miljøet og den viktige
verdsarvstatusen desse områda har. Dei krava, som vart grundig greidde
ut av Sjøfartsdirektoratet i kontakt med bl.a. cruisenæringa, inkluderer
også krav til utslepp av NOx som vert trappa gradvis opp til det
strengaste kravet innan 2025, det såkalla Tier III-kravet.
Så fatta Stortinget
i 2018 eit oppmodingsvedtak om nullutslepp frå cruisetrafikk og
ferjer i verdsarvfjordane, og det skulle gjennomførast så snart
det var teknisk mogleg å gjennomføre, seinast innan 2026. Det vart gjennomført
fleire rundar med utgreiingar om konsekvensar av stortingsvedtaket.
Dei utgreiingane har vist at det er behov for betydeleg teknologiutvikling
og utbygging av nødvendig infrastruktur på land. Denne informasjonen
hadde vi då Stortinget, for om lag to månader sidan, behandla eit
representantforslag og fatta nye oppmodingsvedtak i samband med
det, vedtaka 690 og 691. Der ber Stortinget regjeringa, i vedtak 690:
«bidra til gjennomføring av tiltak
initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp
i verdensarvfjordene.»
Og vidare, i vedtak 691:
«foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene
som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved
at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen
2022.»
Eg oppfattar at
Stortinget med sine nye vedtak no gjev signal om å finne løysingar
for framleis å ha cruiseanløp til verdsarvfjordane også etter 2026,
medrekna etablering av landstraum i Flåm. Regjeringa vil sjølvsagt følgje
opp vedtaka frå Stortinget og kome tilbake innan rimeleg tid. Regjeringa
er oppteken av å finne gode løysingar i tett dialog med dei lokale
aktørane. Vi har fått fleire innspel frå næringsaktørar, lokalsamfunna
og sivilt samfunn både før sommaren i fjor og etter dei nye vedtaka
frå Stortinget. Alt det inngår i det grunnlaget vi har.
Det hastar sjølvsagt
å få på plass ei løysing for å sikre anløp til verdsarvfjordane
også etter 2026. Det skal vi få til. Samtidig er dette ei såpass
komplisert sak at det er nødvendig å basere avgjerslene våre på
eit godt fagleg grunnlag og ikkje minst god dialog med dei det gjeld. Det
gjer vi, og så kjem vi raskt tilbake til Stortinget med avklaring
av oppfølginga av dei to oppmodingsvedtaka som vart gjorde for eit
par månader sidan.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:54:34 ] : Dette var, med respekt
å melde, ikkje noko svar. Statsråden seier at han kjem tilbake,
men no må folk få vite kor tid ein kjem tilbake, for noverdiberekningar
for landstraum ville jo vere positive i dag viss ikkje det var for
særregelverk og nullutsleppsvedtak. Det er vedtak som er fatta mot
faglege råd, og eit regelverk som ikkje vart tilrådd av marknadsomsyn
for resten av landet. Eg vil vite konkret korleis staten vil sikre
etablering av landstraum i Flåm, og om ein vil gjere det sånn at
det er klart i 2022. Sameleis må ein jo innan november i år ha på
plass det regelverket som eventuelt opnar for cruisetrafikk, i og med
at ein i november startar å ta opp bestilling nettopp for 2026.
Det er for seint å kome tilbake «innan rimeleg tid». Det må skje
no.
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:55:36 ] : No er det slik at
det oppmodingsvedtaket var det Stortinget som gjorde, for veldig
kort tid sidan. Vi følgjer alltid opp løpande dei oppmodingsvedtaka
Stortinget gjer, og vi gjer det så raskt vi kan. Så skal det seiast
at Stortinget gjer stadig fleire oppmodingsvedtak, så det er klart
at det tek tid å få ting følgt opp, men dette skal eg love at vi vil
gjennomføre raskt. Vi skal raskt kome tilbake til Stortinget med
oppfølging av dei vedtaka det gjeld.
Så får eg leggje
til at når det gjeld landstraum konkret, har vi i og for seg ikkje
ein situasjon der vi startar på scratch, fordi vi har gode støtteprogram
for etablering av landstraum i dag som løpande gjev tildelingar.
Seinast for berre to veker sidan vart det gjeve støtte frå staten
til ei rekkje landstraumetableringar rundt omkring, bl.a. i Florø,
så det er ikkje sikkert at vi ikkje har verkemiddel i dag. Men det
er ingen tvil om at Stortinget fokuserer særleg på Flåm og har bede
oss om å sørgje for at det vert sikra etablering av landstraum der
frå 2022. Vi vil sjølvsagt følgje opp det oppmodingsvedtaket så
raskt vi klarar.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:56:39 ] : Statsråden nemnde Tier-reguleringa
i sitt hovudsvar. I 2022 trer Tier II inn, som er eit problem for
lasteskip og cruise i verdshavområda. Trafikken i Flåm og Geiranger
vil då falle med 25 pst., og det er stipulert at det vil falle med inntil
80 pst. i 2025, når Tier III-kravet kjem. Det er òg rykte om at
departementet vil sjå bort frå lastebåtar, men beheld det kravet
som Tier set, til cruiseskip. Dette vil bl.a. kome trafikken til
statsråden si heimbygd, Eid, til gode, som vil få ein sterk auke
– kanskje over 100 pst. auke i cruisepassasjerar. Vil det ha noka
betydning for CO2 -utsleppa
i verda om dei cruiseskipa går til Flåm eller til Eid?
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:57:46 ] : Vi har ei rekkje cruisedestinasjonar
rundt omkring langs heile kysten. Eg synest antydingane som ligg
i spørsmålet om at det visstnok skal vere slik at ein vil få ein
auke i trafikk til den bygda eg kjem frå, på bakgrunn av eit vedtak som
vart gjort for nokre år sidan, ikkje heilt høyrer heime i denne
debatten. Men eg antek at representanten, til liks med meg og med
stortingsfleirtalet, er oppteken av at dei fjordane som har ein
særskild status, nemleg verdsarvfjordane våre, både Nærøyfjorden
og Geirangerfjorden, også er fjordar vi skal sørgje for å fokusere spesielt
på, for bl.a. å vareta dei verdsarvverdiane. Dette inngår i det
arbeidet.
Det er nok ikkje
berre rykte som tilseier at vi jobbar med å sjå på ulike løysingar
for Tier III. Vi har gjeve eit oppdrag til Sjøfartsdirektoratet
om å gje oss nokre alternativ for korleis det er mogleg å finne
fleksible løysingar på dei problema som her er tekne opp, og vi
har fått forslag frå Sjøfartsdirektoratet rundt det. Vi har det
no til oppfølging i departementet og håpar å kome med ei snarleg
avklaring også på dei spørsmåla.
Presidenten: Då
er sak nr. 2 omme.