Stortinget - Møte tirsdag den 4. mai 2021

Dato: 04.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Dagsorden

  • Formalia

  • Sak nr. 1 [10:00:33]

    Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven og sosialtjenesteloven (Lovvedtak 99 (2020–2021), jf. Innst. 354 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2020–2021))

  • Sak nr. 2 [10:00:34]

    Stortingets vedtak til lov om opphevelse av eksportkredittloven (Lovvedtak 100 (2020–2021), jf. Innst. 345 L (2020–2021) og Prop. 103 L (2020–2021))

  • Sak nr. 3 [10:00:35]

    Stortingets vedtak til lov om endringer i utlendingsloven (lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak) (Lovvedtak 101 (2020–2021), jf. Innst. 344 L (2020–2021) og Prop. 82 L (2020–2021))

  • Sak nr. 4 [10:00:36]

    Stortingets vedtak til lov om endringer i utlendingsloven (nytt tiltak ved brudd på utlendingsloven m.m.) (Lovvedtak 102 (2020–2021), jf. Innst. 343 L (2020–2021) og Prop. 83 L (2020–2021))

  • Sak nr. 5 [10:00:47]

    Debatt om statsministerens redegjørelse om Koronakommisjonens rapport og regjeringens videre oppfølging av denne (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. april 2021)

  • Sak nr. 6 [13:30:04]

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge (Innst. 367 S (2020–2021), jf. Prop. 118 S (2020–2021))

  • Sak nr. 7 [13:37:12]

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i kostnadsrammer for samlokaliseringsprosjektet ved Campus Ås (Innst. 368 S (2020–2021), jf. Prop. 125 S (2020–2021))

  • Sak nr. 8 [13:59:17]

    Interpellasjon fra representanten Carl-Erik Grimstad til kommunal- og moderniseringsministeren: «Covid-19-pandemien har utfordret nasjonale og lokale myndigheter. På lokalt nivå har vi sett at smittevernlovens krav om å bringe formannskap og kommunestyrer inn i sentrale beslutningsprosesser har blitt erstattet av en ikke-hjemlet kriseledelse med omfattende fullmakter. Stortingets virke har også endret seg. Politikk har for alvor inntatt digitale møteflater. Det har skapt nye muligheter til å delta politisk – i en tid da tradisjonelt politisk engasjement generelt er svekket. Samtidig har smittevernhensyn begrenset tilgangen til tradisjonelle diskusjonsarenaer, som legger premissene for demokratiet vårt. I en krisesituasjon har vi opplevd utfordringer med å gjennomføre demokratiske prosesser, spesielt på lokalt nivå. Vil regjeringen ta initiativ til en samlet og forskningsbasert rapport med erfaringer fra de demokratiske utfordringene og mulighetene som pandemien har utløst?»

  • Sak nr. 9 [14:21:26]

    Redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om ytringsfrihet og pressefrihet og om nåsituasjonen og måloppnåelsen i mediepolitikken i Norge

  • Referatsaker

  • Sak nr. 10 [15:44:24]

    Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Sandra Borch og Emilie Enger Mehl om kompensasjon på grunn av lovforbud med tilbakevirkende kraft (Innst. 346 S (2020–2021), jf. Dokument 8:103 S (2020–2021))

  • Sak nr. 11 [16:04:07]

    Interpellasjon fra representanten Emilie Enger Mehl til justis- og beredskapsministeren: «Regjeringen har sentralisert politiet over hele Norge med den såkalte nærpolitireformen. Sentraliseringen er gjennomgripende i distrikt og bydeler der folk bor. Lokale politifolk er flyttet til sentrale funksjoner og store systemer. 120 lensmannskontor er lagt ned. Rundt 1 800 politiansatte er fjernet fra ca. 230 politistasjoner. Politiet er mer sentral- og toppstyrt, ifølge forskning fra Politihøgskolen. Lokalt politi har mistet myndighet til å prioritere ressurser og saker i sine nærmiljø. Gudbrandsdalstinget varsler om at beredskap og forebyggende arbeid er svekket. En politisjef i Bergen viser til at nærpolitireformen har gjort politiet for lite synlig i bydelene og svekket kontakten med ungdom. Målet med reformen var tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor. Hvilke negative konsekvenser ser regjeringen av at politiet i stedet er blitt mer sentralisert»?

  • Sak nr. 12 [16:53:58]

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT (Innst. 360 S (2020–2021), jf. Dokument 3:5 (2020–2021))

  • Sak nr. 13 [17:30:17]

    Interpellasjon fra representanten Emilie Enger Mehl til klima- og miljøministeren: «Stortinget har fastsatt bestandsmål for ulv på 4-6 ynglinger. I flere år har vi ligget over dette. I 2018 gikk Verdens naturfond (WWF) til sak mot staten om felling av ulv. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) uttalte: «Venstre er glade for at WWF har saksøkt staten og krever ny norsk ulveforvaltning. Dette er viktig fordi vi er mange som mener at stortingsflertallet har lagt seg på et bestandsmål som er for lavt for å innfri våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen.» 26. mars 2021 ble staten frifunnet i Høyesterett. Retten gir uttrykk for at det norske bestandsmålet ikke er i strid med Bernkonvensjonen. Det er sist registrert 8,5 ynglinger i Norge. For 2021 ga rovviltnemndene lisensfellingskvote på fem revir i ulvesonen. Regjeringen reduserte den til to. Dermed forvaltes ulv fortsatt over bestandsmålet. I lys av dommen – hvordan vil regjeringen redusere ulvebestanden og sørge for at Stortingets vilje følges?»

  • Sak nr. 14 [18:01:45]

    Interpellasjon fra representanten Liv Signe Navarsete til utviklingsministeren: «I 4 år har partnarskapen Ceres2030 gått gjennom fleire hundre tusen artiklar og rapportar frå dei siste 20 åra for å få svar på korleis verda mest effektivt kan utrydde svolt og ekstrem fattigdom innan 2030, og kva det vil koste. Konklusjonen er at om dei rike landa doblar si støtte til verdas 500 000 småbønder så dei kan doble sin matproduksjon, og landa gjer det same, kan dei langt på veg få slutt på ekstrem fattigdom og svolt og samstundes takle klima- og naturkrisa som råkar dei. Noreg yter 2–3 pst. av bistandsmidlane til landbruk, og er dermed på jumboplass i OECD der gjennomsnittet er på 7 pst. Regjeringa har lagt fram ein handlingsplan, men lite har skjedd etter det. Korleis vil statsråden sikre at Noreg yter ein langt større del av bistandsmidlane til landbruk og kampen mot svolt og ekstrem fattigdom og slik bidreg til at berekraftsmål 2 kan oppnåast innan 2030?»

  • Voteringer

Møtet slutt kl. 18.36.