Ole André Myhrvold (Sp) [11:25:52]: Situasjonen i Øst politidistrikt er dessverre ikke unik. Både i Innlandet, i Nordland og i Sør-Øst har politijuristene uttrykt at de har utfordringer med det samme arbeidspresset og lignende forhold som i Øst politidistrikt. Det er heller ikke noe nytt verken for regjeringen eller for Politidirektoratet, og i flere år har lokale tillitsvalgte forsøkt å si ifra uten at situasjonen bedres. I forbindelse med revidert budsjett i 2020 ble 13 mill. kr øremerket påtalejuristene i politiet, og det ble lagt fram en plan for 30 nye politijurister i politiet høsten 2020.

I politiets årsrapport for 2020 står det derfor oppsiktsvekkende nok:

«Reelt sett har derfor påtalemyndigheten i politiet blitt tappet for kompetanse gjennom høsten 2020.»

Hvordan er det i det hele tatt mulig at politijuristene i politidistriktene har blitt svekket når målet, intensjonen, har vært det motsatte?

Statsråd Monica Mæland [11:26:47]: Det er jo slik at midlene i revidert til påtalesiden ble brukt til påtalesiden, men det var engangsbevilgninger. Det er krevende, og derfor benyttet man det til å tilføre ekstraressurser i form av overtid og ekstraarbeid slik at man fikk jobbet ned restanser. Det ser vi resultatet av nå, det er veldig bra.

Så har vi vært tydelige på, når vi videreførte satsingen i statsbudsjettet for i år, at vi vil se resultater i form av nye stillinger. Det har vi fått i alle politidistrikt, og vi vil se resultatet av det når vi får nye statistikker fra Politidirektoratet. Vi anerkjenner at påtalesiden er under press, og har vært under press, og derfor har vi systematisk satset på både penger og bevilgninger til ansettelser slik at vi kan utvide kapasiteten. Det er helt nødvendig, og det har vi også sett i sammenheng med den utviklingen vi har gjort på statsadvokatnivå og på domstolsnivå, slik at hele straffesakskjeden er styrket. Det er en villet og ønsket politikk.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:27:51]: Jeg må få komme tilbake til utgangspunktet for spørsmålet, altså situasjonen i Øst politidistrikt og den rapporten som der foreligger. I den rapporten er også politimesteren gjengitt, og hun sier der at om en hadde vært klar over at situasjonen i påtaleenheten var så ille som fagforeningen med politijuristene hevdet i varslet, kunne hun ha satt inn enda et tiltak i tillegg til det som alt var gjennomført. Hun kunne f.eks. ha gitt fullmakt til å henlegge flere saker av kapasitetshensyn, slik man har gjort i Oslo politidistrikt.

På et generelt grunnlag: Mener statsråden at henleggelse av flere saker er en god måte å løse arbeidssituasjonen blant påtalejuristene i landet på? Og vil statsråden eventuelt akseptere en sånn metode i Øst politidistrikt?

Statsråd Monica Mæland [11:28:37]: Som et generelt virkemiddel er henleggelse ikke svaret, men det skal gjøres når det er grunnlag for det. Så går det tydelige prioriteringer fra både regjering og riksadvokat om hvilke saker som skal prioriteres. Men det å få avgjort saker hvor man ser at det åpenbart ikke har skjedd noe straffbart, eller hvor bevisets stilling er av en slik karakter at det ikke er grunnlag for sak videre, gjøres i den konkrete sak. Det å få henlagt de sakene, er selvfølgelig også en måte å få bygget ned restanser og få avgjort saken for alle de involverte, hvis det er grunnlag for det, men dette vil avhenge helt av sak og innholdet i en sak. Det er en konkret vurdering. Generelt er det altså politimesteren i hvert enkelt distrikt som innestår for prioritering og ressursbruk. Det er situasjonen i alle 12 distrikt. Vi har styrket budsjettene, og vi har styrket påtalesiden, og det er et arbeid vi selvsagt skal jobbe videre med.

Jenny Klinge (Sp) [11:32:35]: Eg takkar for svaret. I nærpolitireforma står det:

«Målsettingen med det nye nærpolitiet er at politiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger.»

No er det vel berre nokre få politikarar frå Høgre og Framstegspartiet igjen som trur at politiet har vorte meir operativt, synleg og tilgjengeleg dei siste åra, men at også kapasiteten til å etterforske og påtale kriminelle handlingar tydelegvis har vorte dårlegare, er oppsiktsvekkjande.

Riksadvokaten skriv vidare:

«Den største nedgangen var innen seksuallovbrudd som sank med 6,7 prosentpoeng sammenlignet med 2019. Oppklaringsprosenten for voldssakene er i samme periode redusert med 2 prosentpoeng.»

Det er merkeleg at dei sakene som både statsråden sjølv og forgjengarane hennar peikte på som dei høgast prioriterte, har den dårlegaste utviklinga. Eg høyrer statsråden seier at noko har vorte betre, og eg forstår òg at regjeringa liker å skryte av politikken sin. Men meiner statsråden verkeleg at dette som eg refererer til no, er bra nok, og kva vil ho gjere for å betre situasjonen?

Statsråd Monica Mæland [11:33:34]: Jeg hører at representanten stadig vekk ønsker å skru klokken tilbake til den gangen politiet var bedre på å etterforske vinningskriminalitet enn seksuallovbrudd. Jeg tror jeg må minne om de store sakene vi har sett de siste årene. De er store, de er komplekse, de angår kanskje flere hundre ofre. Det er kjempeviktig at politiet nå er i stand til å håndtere denne typen saker, og det er de fordi vi har gjennomført en politireform. Vi har fått bedre kvalitet, vi har fått likere behandling, men sakene i dag kan ikke sammenlignes med sakene for ti år siden.

Så kunne vi godt prioritert å oppklare flest mulig saker knyttet til narkotika og vinning, men vi prioriterer altså de alvorligste sakene og bruker mest ressurser på det. Jeg mener det er en ønsket utvikling. Men jeg mener samtidig at oppklaringsprosenten må ned, og saksbehandlingstiden må ned. Derfor har vi satset på det gjennom de siste årenes budsjetter, og vi kommer til å se resultater av det.

Jenny Klinge (Sp) [11:34:34]: Statsråden lyttar jo ikkje når eg refererer til at Riksadvokaten kritiserer nettopp oppfølginga av seksuallovbrot og valdslovbrot – at den er for dårleg, og at oppklaringsprosenten har gått ned. Eg ønskjer at statsråden iallfall kan prøve å setje seg inn i at situasjonen dessverre ikkje blir stadig betre med denne regjeringa, men tvert imot, også på desse alvorlege lovbrota.

Når det gjeld IKT-kriminalitet, er det også ein tendens frå regjeringa til å skryte av at alt har vorte betre der. Det er flott at somme politidistrikt gjer ein svært viktig innsats, men vi veit at det er ulikt rundt omkring i landet. Frå statsadvokatens inspeksjon i Sør-Øst politidistrikt i november kjem det fram at en «opprettelse av en etterforskningsgruppe for internettrelaterte overgrep er satt på vent grunnet distriktets økonomi».

Kvifor blir bl.a. overgrep mot barn på internett handterte så ulikt frå distrikt til distrikt, og kvifor har ikkje alle politidistrikt etterforskingskapasitet mot overgrep på nett etter at vekslande justisministrar har prata om dette i snart åtte år?

Statsråd Monica Mæland [11:35:33]: Vi kan godt diskutere hvem som lytter til hvem. Hvis representanten lyttet til svaret i min andre setning i første svar, hørte hun: Dette er for lavt. Jeg er altså enig i at dette er for lavt, jeg er enig i at det må opp, men jeg er også enig i at man kan ikke sammenligne epler og bananer. Det å sammenligne en sak med en annen går nesten ikke an, og når det gjelder seksuallovbrudd, vet vi jo at de sakene er blitt veldig mye større, de er blitt mer kompliserte og krever veldig mye mer ressurser. De ressursene, den kvaliteten og de metodene har alle politidistrikter nå, og selv om man organiserer seg på forskjellige måter, er det ikke slik at noen politidistrikter ikke etterforsker overgrep mot barn på nett. Det gjør selvsagt alle politidistrikter, men de organiserer seg på ulik måte, og det er det opp til politimesteren å vurdere.

Så har politiet vært budsjettvinner gjennom de siste årene. Vi har tilført massivt med både mennesker og penger, nettopp for å ruste politiet for de nye oppgavene og nye former for kriminalitet som de står overfor. Det kommer vi til å se resultater av.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:39:37]: Jeg har ringt mange av disse kvinnene som skulle ha fått tilbud om NIPT, og jeg har ikke sett at noen institusjoner som gjerne vil hjelpe disse kvinnene, har fått lov til å gi det, heller ikke etter 1. april. For SV er det kvinnens valg, ikke politikernes valg. Da har jeg snakket med mange av disse kvinnene.

Lene skrev: Jeg har blitt avvist flere plasser jeg har kontaktet med ønske om å ta en blodprøve. Det føles veldig ubehagelig å få beskjed om at de ikke kan eller har lov til å hjelpe, selv om de kanskje ønsker.

Da vil jeg gjerne spørre: Når vil Helsedirektoratet akseptere at noen av disse private selskapene kan gi dette tilbudet? De har ventet, gravide kvinner har ventet. Nå må det komme på plass.

Statsråd Bent Høie [11:40:40]: Det er så snart direktoratet kan godkjenne kvalifiserte søkere, og søkere kan jo nå søke. Så er det viktig for meg å understreke at Stortinget da en vedtok å åpne opp for NIPT i Norge, hadde noen veldig tydelige krav til kvalitet. Dette er ikke bare en blodprøve. Dette handler om både de undersøkelsene som skal gjøres i forkant av blodprøven, og ikke minst om å kunne gi kvinnen det gjelder, god veiledning både i forkant av undersøkelsen og når undersøkelsens resultater foreligger.

Jeg vil på det sterkeste understreke betydningen av at de som skal tilby dette, også private, er kvalifiserte og har nødvendig kompetanse til å kunne ivareta den gravide på en god måte. Hvis ikke vil dette bli noe helt annet enn det jeg oppfatter at Stortinget så for seg da en åpnet opp for NIPT.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:41:43]: Jeg er veldig enig med helseministeren i at det var gode merknader fra SV, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Vi har skrevet veldig nøye hva som skal skje. Da vet vi at mange av disse institusjonene er klare. De har ventet i mange måneder. Jeg er bekymret over at regjeringen bare vil utsette det igjen og igjen og igjen.

En annen kvinne jeg har snakket med, Sofia, alle disse navnene er anonymiserte navn, har hatt flere spontanaborter, og hun er svært redd. Hun har prøvd å få hjelp, men fikk det ikke. Hun reiste til Sverige under pandemien. Det er flere av disse kvinnene som har reist til Sverige under pandemien. De er så redde, og de får ikke et tilbud i Norge. Så det skjer.

Når vil Helsedirektoratet akseptere at disse institusjonene som har alle disse kunnskapene de skal ha, kan tilby denne tjenesten?

Statsråd Bent Høie [11:42:49]: Jeg er litt overrasket over at representanten mener at han har muligheter til å vurdere om disse institusjonene er kvalifisert. Det har i hvert fall ikke jeg noen muligheter til. Det vil de måtte bevise gjennom søknaden. Dette handler ikke om at direktoratet aksepterer eller ikke aksepterer. Direktoratet gjør en jobb som de er satt til å gjøre, der Stortinget, inkludert representanten, har satt noen veldig klare krav til hvordan dette skal gjøres.

Jeg kan ikke akseptere at en prøver å framstille det som om direktoratet ikke gjør jobben sin, og at de har en motstand mot dette. Det er ikke korrekt. Tvert imot, direktoratet har prioritert høy framdrift i denne saken, under en pandemi der representanten utmerket godt vet at direktoratet har en betydelig høyere arbeidsbelastning enn normalt. Det krever å håndtere en nasjonal krise. På tross av det har direktoratet og regjeringen prioritert framdrift i denne saken. Da synes jeg ikke det er riktig at det fra Stortingets talerstol framstilles som om verken regjeringen eller direktoratet drar bena etter seg i denne saken.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:47:27]: Utenriksministeren kan vel ikke svare annerledes, men det er klart at en frihandelsavtale med Kina ikke kan ses uavhengig av hva Kina foretar seg ellers, slik utenriksministeren sa. Det er klart dette henger sammen. Kina er stadig sterkere, med stadig mer truende adferd internasjonalt, og slik har det bl.a. blitt fordi de har økonomisk vekst, og fordi de har handlet med resten av verden. Man blir ikke det på egen hånd. Det er klart at dette må ses i sammenheng.

Det er klart at den nye administrasjonen er vel så tøff mot Kina – det har ingenting med den forrige administrasjonen å gjøre – ikke minst når det gjelder USAs forsvar av Taiwan, forsvaret av Japan, hvor de har ønsket at Japan skal kutte ut Huawei. USA har nærmest forbudt Huawei å eksistere på amerikansk territorium med 5G-nettet sitt, så det er klart at dette er ikke noe vi kan ha, uavhengig av det. Hvis amerikanerne ber om at vi avslutter disse forhandlingene, vil Norge da gjøre det?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:48:29]: Som jeg var litt inne på i mitt innlegg, er Kina Norges største handelspartner i Asia når det gjelder både eksport og import. Det skjer altså uten en frihandelsavtale. Det en frihandelsavtale kan gjøre, hvis den blir god i resultat, er å skape tryggere og mer forutsigbare rammer for norsk næringsliv for den handelen som allerede foregår mellom Norge og Kina. Så er det helt åpenbart at det har sikkerhetspolitiske implikasjoner, den veksten Kina nå har, og det var også det jeg redegjorde for i mitt innlegg. Vi ser selvfølgelig dette i nær sammenheng. Det er en grunn til at vi drøfter Kina i NATO også. Det er ikke for at NATO skal ha et militært svar på spørsmålet Kina, men det er fordi det er en del av vår viktige omverdensanalyse, også sikkerhetspolitisk, hvordan det håndteres. Vi har som sagt ikke mottatt meldinger fra amerikanerne, verken den forrige eller den nåværende administrasjonen, rundt det at vi holder på med disse forhandlingene. Det vil selvfølgelig være en suveren, norsk beslutning hvem vi ønsker å inngå frihandelsavtaler med.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:49:29]: Ja, det kan man sikkert si, men det er klart det ikke gjør det, da amerikanerne har stor innflytelse på hvordan vi skal forholde oss til en frihandelsavtale selv om vi ønsker å stå uavhengig av det. Det er ikke noen tvil om at Kina er et autoritært land uten liberale friheter som vi ønsker å praktisere. I avtalen står det også at man skal praktisere investeringer. Nå har regjeringen kanskje ikke gjort den beste figur under den høringen vi hadde for to dager siden, om Bergen Engines, men man ble i hvert fall enig om der at det skulle komme en forskrift hvor man skal ha en oversikt over utenlandske investeringer i norsk næringsliv, bl.a. fra Kina og Russland. Det vil jeg anta at inngår i denne avtalen. Hvordan ser kineserne på å bli mistrodd på denne måten? Er det noe de aksepterer, eller ikke det en del av avtalen? Og hvordan vil Kina reagere dersom vi informerer dem om at denne kontrollen og oversikten skal bli presentert for omverdenen?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:50:22]: Igjen er det selvfølgelig en suveren, norsk beslutning hvilke lover og regler vi har for f.eks. investeringer i norske selskaper eller norsk infrastruktur. Det har det alltid vært, og det er de rammebetingelsene som gjelder for enhver aktør som ønsker å investere i eller samarbeide med næringsliv og bedrifter i Norge. Det er ikke noe annerledes for verken Kina, Russland eller andre land, for den del, og det er en del av rammebetingelsene i Norge. Det at vi har en sikkerhetslov som både har bestemmelser om å underlegge visse selskaper og virksomheter loven direkte gjennom enkeltvedtak, og en sikkerhetsventil i § 2-5 som gjør at man kan stoppe eller omstøte oppkjøp eller investeringer, er nettopp fordi vi vet at i dagens komplekse virkelighet er investeringer, verdikjeder og alle disse spørsmålene som vi nå har vært inne på, en ganske vesentlig del av vurderingene både av norske interesser og av norsk sikkerhet. Derfor er det åpenbart at det også følger her.

Heidi Greni (Sp) [11:54:02]: Nå er dette en helt ny praksis, og jeg oppfatter statsrådens svar slik at man ikke har tenkt å gjøre noe for å hindre at dette blir en etablert praksis over hele landet.

Landbruket er en næring som er avhengig av store nyinvesteringer, og løsdriftskravet som kommer, gjør at det vil bli avhengig av enda flere og større investeringer i nye driftsbygninger. Lav lønnsomhet og enorme investeringer gjør at mange teller på knappene om de makter å investere, eller om de skal legge ned husdyrbruket. Pålegg om en ny stor ekstrautgift og en langvarig saksbehandling vil være dråpen som får begeret til å flyte over, og at noen da kanskje velger å gi seg med husdyrproduksjon.

Ser ikke statsråden at dette er et hinder for utvikling i landbruket, og at det er en overkjøring av den lokale forvaltningen?

Statsråd Nikolai Astrup [11:55:02]: Hensikten med å stille spørsmål i den ordinære spørretimen må jo også være å få svar. I mitt første svar var jeg veldig tydelig på at vi har ikke sendt noen signaler til statsforvalterne om å endre praksis. Det er ikke etablert en ny praksis. Lovverket og kravene til reguleringsplan for større konfliktfylte tiltak har vært slik siden 1985. Likevel sier representanten at det er en ny praksis. Det er altså ikke korrekt. Det har vært slik i mange år, og vi har ikke fra departementets side lagt opp til noen ny praksis på dette området.

Jeg forstår at enkelte i landbruksnæringen mener reguleringsplikten får visse konsekvenser. I enkelte saker kan både omfanget og virkningen av et byggetiltak føre til vesentlig virkning for miljø og samfunn, og i slike saker vil det være behov for en forsvarlig planavklaring av alle interessene som er knyttet til utbyggingen. Det kan også gi forutsigbarhet å forenkle den videre prosessen for gjennomføringen av slike store tiltak.

Heidi Greni (Sp) [11:56:04]: Jeg skjønte statsrådens svar om at det ikke var gitt et slikt pålegg om praksisendring, men det har i realiteten skjedd en praksisendring – ikke en lovendring, men en praksisendring. Senterpartiet mener at staten skal detaljstyre mindre og ikke mer. Jeg tror ikke hensikten med soneinndeling av den kommunale arealplanen var å prioritere hvor det skal være boligbygging, hvor det skal være landbruksdrift, og hvor man skal utvikle andre næringer. Vedtak i tråd med stadfestet arealplan bør ikke kunne påklages av statsforvalteren.

Det som skjer nå, er at praksisen har blitt veldig endret. Hvis statsråden er enig med meg i at den praksisendringen fører til utfordringer for landbruket, er det ikke da nødvendig å se på om vi må sende noen signaler til statsforvalterne om at den overkjøringen av lokaldemokratiet ikke er bra?

Statsråd Nikolai Astrup [11:57:05]: Vurderingen av lovens krav til reguleringsplan er underlagt et rettsanvendelsesskjønn, og statsforvalteren skal som klageinstans påse at lovens krav følges. Loven stiller krav til reguleringsplan for visse tiltak, og vurderingen er altså ikke underlagt et kommunalt skjønn.

Hovedkriteriet for om det er krav til regulering, er om tiltaket i seg selv eller de konsekvenser det kan gi, vil fremkalle vesentlige endringer i det bestående miljøet. Det må også vurderes om det utløser behov for andre tiltak, som samlet kan gi slike virkninger. I tillegg skal det legges vekt på hensynet til å gi offentligheten adgang til å gjøre sine synspunkter gjeldende.

Jeg har tiltro til at statsforvalterne gjør forsvarlige vurderinger i den enkelte sak, for for alle tiltak som oppføres i uregulerte områder, må det gjøres en konkret vurdering av lovens krav.

Jeg kjenner ikke til at det har vært en praksisendring på dette området, men det kan godt være at enkelte i landbruket har havnet i situasjoner der de har blitt pålagt å lage en reguleringsplan, som de da vil være uenig i. Men det har altså ikke vært noen praksisendring på dette området.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:01:52]: Jeg takker for svaret, og jeg tror også at dette svaret vil være nyttig for de bransjene jeg nevnte. Veldig mange av bedriftene, særlig i utelivsbransjen i Oslo, etterlyser en bedre dialog med regjeringen og opplever at det er vanskelig å få regjeringen i dialog om nettopp de forventede datoene framover. Situasjonen for mange av dem er jo helt prekær. De har kniven på strupen, og man frykter flere konkurser. Det vil alltids kunne være andre som står klar til å ta over, men i det mister vi mye av verdien og det som gjør Oslo til Oslo, når de seriøse aktørene som er i utelivsbransjen i Oslo nå, kan gå konkurs.

Spørsmålet blir videre: Er regjeringen villig til å lytte til bransjen, som er så tydelig på at dagens ordninger ikke er tilstrekkelige, og ikke monner, og kanskje bare gir en dekning av faste utgifter på 50–60 pst., og ikke opp mot 85 pst., som er det de skal gjøre, og på den måten bidrar til nettopp konkurstrusselen?

Statsråd Iselin Nybø [12:02:56]: Det er jo nettopp å lytte til bransjen vi har gjort når vi har supplert kompensasjonsordningen med andre ordninger. For det var hele veien klart at kompensasjonsordningen ikke var målrettet mot én bransje. Den er ment å treffe bredt. Sånn sett kan hele næringslivet som har hatt et omsetningsfall på over 30 pst., komme inn under den ordningen.

Det er også en ordning som dekker noen på forhånd fast definerte kostnader, og ikke alle kostnader som en bedrift har hatt eller har. Det er derfor det har vært så viktig å ha ulike ordninger også på toppen av den kompensasjonsordningen. Vi har også styrket og varslet ytterligere styrking av ordningen som utbetales via kommunene. Nå i siste runde har den også blitt rettet mot de kommunene som har en høy sysselsetting innenfor de bransjene som representanten nå snakker om. Dette mener jeg er et resultat av bl.a. den gode dialogen vi har hatt med både arbeidslivets parter og enkeltbedrifter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:03:58]: Jeg tror nok dessverre at den dialogen ikke er bred nok og ikke god nok med noen av dem som er hardest rammet. Det som blir konsekvensen av datoplanen som statsråden presenterer her, er jo i realiteten at det er først uti juni at de hardest rammede bedriftene, de som egentlig stengte først og kommer til å åpne senest her i Oslo, begynner å få inn neste runde med penger, enten det da er i kompensasjonsordningen for alle de månedene som har gått, eller det er for tapt varelager, eller det er de ekstra pengene i kommuneordningen. Det er sent, særlig gitt den store gjeldsbyrden mange av disse bedriftene nå har fått, også til staten, der renten er høy. Jeg er bekymret over disse beskjedene. Jeg tror de kommer til å bli mottatt med bekymring i utelivsbransjen. Regjeringen bør vurdere ekstraordinære tiltak, sånn at vi nå unngår betydelige konkurser rett før samfunnet skal åpne opp igjen, etter at vi har bidratt med penger for å holde selskaper i live.

Statsråd Iselin Nybø [12:05:01]: Jeg er uenig i beskrivelsen av at det er sent å få ut penger, og at pengene da ikke vil komme før i juni. Hvis vi kan åpne opp for søknadsperiodene mars og april den 20. mai, viser jo erfaringene vi har fra kompensasjonsordningen, at pengene blir veldig raskt utbetalt. Det er noen bedrifter som får pengene utbetalt samme dag som de har søkt. De fleste andre får dem én eller to dager etterpå. Det er selvfølgelig noen som mangler dokumentasjon, og det tar litt lengre tid, men erfaringene fra kompensasjonsordningen er at når en først har sendt en søknad og alt er i orden, får en pengene veldig raskt på konto.

Og så er det allerede i gang utbetalinger. Det kom en nyhet rett før påske om de 750 mill. kr via kommunene. Det er litt varierende hvor langt kommunene har kommet, men min erfaring er at kommunene også bestreber seg på å få pengene ut så raskt de kan.

Åsunn Lyngedal (A) [12:10:04]: Én kategori bedrifter som ikke får hjelp fra noen av de ordningene statsråden har nevnt nå, er gründere. Arbeiderpartiet foreslår en ventilordning, en sikkerhetsventil, for gründere som ikke treffes av kompensasjonsordningen, som ikke er klar for å begynne å omstille seg fordi de har nettopp startet opp, og noen av dem befinner seg i kommuner som får veldig lite penger av staten. I Hadsel kommune finner man en utmerket restaurant som også har et overnattingssted, Kvitnes Gård. En av Norges beste kokker har slått seg ned der og startet rett før vi måtte stenge landet i fjor, i 2020. Han holder til i Hadsel kommune, som fikk 743 000 kr i første tildeling fra staten, og som nå har fått varsel om at de vil få 343 000 kr i neste. Han har 150 000 kr i faste utgifter hver måned og ikke rett til kompensasjon. Er ministeren enig i at det blir urettferdig å henvise Kvitnes Gård til en kommunal ordning, og at det er nødvendig med en statlig ordning for gründere?

Statsråd Iselin Nybø [12:11:08]: På generelt grunnlag vil jeg si at vi også har ordninger som hjelper gründere. Vi har et virkemiddelapparat som har ordinære ordninger. Flere av de ordningene ble styrket i fjor nettopp for å stimulere til den aktiviteten som vi ønsker å holde oppe, og som vi vet at vi trenger når vi skal ut av denne krisen. Så det er også i utgangspunktet et tilbud som ligger i Innovasjon Norge.

Så er det rett, som representanten sier, at det er kommuneordningen, de pengene som sluses gjennom kommunene, som vil være det viktigste tiltaket for å treffe sånne bedrifter, fordi kommunene selv ser disse bedriftene på en annen måte enn den generelle kompensasjonsordningen kan gjøre, men også fordi en ventilordning administrert av staten ville være veldig omfattende, og det ville ta veldig lang tid før man eventuelt kunne få utbetalt penger. Den løsningen vi har funnet med en ventilordning gjennom kommunene, tror jeg er det mest hensiktsmessige.

Åsunn Lyngedal (A) [12:12:11]: Jeg vil vel heller hevde at staten har skjøvet et problem over på kommunene, som sitter med avmakt og altfor lite penger til å hjelpe sine dyktige reiselivsbedrifter.

Arbeiderpartiet mener også at bedrifter som stenges ned av smitteverntiltak, må få en særlig kompensasjon på 20 pst. av den omsetningen de brukte å ha før korona, i tillegg til det de får gjennom kompensasjonsordningen. Den medlemsundersøkelsen jeg viste til i innledende spørsmål, viser at kompensasjonen ikke er god nok. Da uteliv og restauranter i Oslo ble møtt av skjenkeforbudet tidlig i november og senere stengt, ble tapene veldig store, og det er mange innenfor reiselivet nå som er redd for arbeidsplassen sin, livsverket sitt, og som også burde få lov å glede seg litt mer til sommeren. Vil næringsministeren si at det vil være mer rettferdig at serveringsbedriftene slipper å tape mer penger nå og heller kan få 20 pst. av tidligere omsetning før korona i tillegg til kompensasjon?

Statsråd Iselin Nybø [12:13:10]: Heldigvis begynner mange i næringslivet, reiselivet og i serveringsbransjen å se lyset i enden av tunnelen. Vaksineringen går sin gang. Vi begynner å snakke om å åpne opp igjen, og det er vår, som gjør noe med humøret på generelt grunnlag.

Jeg mener at de ordningene vi har lagt på bordet nå, til sammen gir en ganske god dekning også for de bedriftene som er hardt rammet. Kompensasjonsordningen er generell og bred og er ment å treffe alle. Derfor har vi egne ordninger som i større grad kan målrettes, f.eks. den ordningen gjennom kommunene, men også den siste ordningen som vi nå legger inn i den samme portalen som kompensasjonsordningen, som gjelder tapt varelager. Alt dette er for å målrette mot dem som vi vet er hardest rammet. Det samme gjelder lønnsstøtteordningen, som også er innrettet på en måte som gjør at de som har vært rammet lengst, kan få nytte av den.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:17:26]: Det er avgjørende viktig for Norge å sikre grunnlaget for et levende landbruk i hele Norge. Næringsmiddelindustrien er den største fastlandsindustrien Norge har, og med et svekket tollvern kan vi risikere å miste tusenvis av arbeidsplasser både i landbruket og i næringsmiddelindustrien.

Jeg har registrert at i Granavolden-plattformen skriver regjeringen at den er opptatt av «et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter», og at det er «en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen».

Kan statsråden bekrefte at disse formuleringene i Granavolden-plattformen ligger til grunn for forhandlingene med Storbritannia om en handelsavtale, og vil det være forenlig med disse formuleringene å svekke det norske tollvernet?

Statsråd Iselin Nybø [12:18:27]: Jeg kan ikke gå inn på det som ligger på bordet nå. Det er ikke en ferdigforhandlet avtale. Den vil komme til Stortinget hvis og når den blir ferdigforhandlet. Skal den til Stortinget nå i denne sesjonen, har vi ganske dårlig tid. Men den er altså ikke ferdig nå.

Det jeg kan si, er at vi selvfølgelig har med oss de formuleringene som ligger i Granavolden-plattformen. Vi har hatt flere møter med ulike aktører innenfor både landbruk, fisk og annet som har lagt fram det de mener er det vanskeligste for dem i forbindelse med slike forhandlinger. Jeg kan altså ikke gå inn på hva som ligger der, men representanten skal vite at vi er godt kjent med de utfordringene og den betydningen tollvernet har for landbruket, når vi sitter i disse forhandlingene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:19:22]: Jeg registrerer nå at landbruks- og matministeren sitter i salen her og lytter på det næringsministeren sier, og landbruks- og matministeren ble utfordret tidligere i dag på nettopp disse forhandlingene. Da sa landbruks- og matministeren at hun ville kjempe så godt som hun klarte for interessene til norsk landbruk. Det var riktignok litt uavklart om den kampen gikk opp mot Storbritannia, eller om det var en kamp som nå primært sto internt i regjeringen. Det næringsministeren i hvert fall må kunne avklare, er hva slags posisjon man fra norsk side har inn i de forhandlingene. Er det de formuleringene i Granavolden-plattformen som går på at vi skal opprettholde et «velfungerende og forutsigbart importvern», som ligger til grunn fra norsk side i forhandlingene? Er det aktuelt å svekke norsk tollvern gjennom forhandlingene, eller kan statsråden garantere at det ikke vil bli gjort gjennom den nye frihandelsavtalen?

Statsråd Iselin Nybø [12:20:22]: Det som ligger til grunn i disse forhandlingene – og i alle andre frihandelsavtaler vi har inngått eller jobber med – er norske interesser. Det er ikke en intern kamp i regjeringen. Vi står sammen om å kjempe for norske interesser når vi forhandler med andre land. Det skulle også bare mangle. Og landbruksinteressene er en av de interessene vi er opptatt av både å beskytte og å kjempe for.

Det er også andre viktige deler av denne avtalen som det forhandles om – både på varesiden og på andre deler av avtalen. Det har vært en krevende forhandling. Det er fortsatt en krevende forhandling. Og noe av det som har vært krevende, er selvfølgelig det som går på varedelen. Det er også det som det har vært mest oppmerksomhet knyttet til, men jeg kommer ikke nå til å si noe om hva som ligger på bordet, eller hva Norge har lagt fram som sitt tilbud.

Arne Nævra (SV) [12:25:05]: Jeg takker for et positivt svar på mange måter. Det er en prosess på gang. Til Dagens Næringsliv, som har reist hele denne debatten nå i nyere tid, i et tolvsiders D2-bilag forrige helg, sier en av våre nestorer som også var sentral i vurderingen av siste revisjon av viltloven, tidligere ansatt i direktoratet, viltforvalter i fylket og sjøl jeger, nemlig Vidar Holthe, følgende:

«Men jeg må ha et motiv for å felle et dyr. Det må være en ressurs. Å skyte vilt bare for å få mer av en annen, er vanskelig å forsvare, spør du meg.»

Men denne eldgamle ordningen har fortsatt, helt fra revideringen av viltloven i 1981, som statsråden nevnte, og fram til i dag. Mener statsråden prinsipielt at det er fruktbart å videreføre en ordning som bygger opp under så gammeldagse og lite økologisk funderte uttrykk som «skadedyr» og «nyttedyr»?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:26:00]: Jeg har lyst til å si det på den måten at jeg skjønner diskusjonen som går, men jeg skjønner også utfordringene som går på at når en har hatt disse skuddpremiene, har det vært innenfor artens jaktbare kvote. Det har vært satt krav til det, og det har vært krav til at, som de sier der jeg kommer fra, når de har gjort ugagn, når de ødelegger, har det vært en forutsetning for å gjøre det. Jeg tenker at det skal ikke være et incitament for å øke jakten. En skal fylle de kvotene som er der, men det har vært en måte å få ut skadedyr på, som har vært en utfordring, og det har vært ulike typer dyr som har ligget inn under ordningen. Det har jeg lyst til å si.

Arne Nævra (SV) [12:26:48]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg vil bare opplyse for statsråden at det ikke er noen jaktbare kvoter for mange av disse artene. Dette er en stående jakt som har jakttider.

En annen person, Knut Morten Vangen, leder av viltseksjonen i Miljødirektoratet, sier til Dagens Næringsliv:

«Vi antar likevel at de fleste slike ordninger i begrenset grad bidrar til bestandsreduksjon av de aktuelle artene, og at måloppnåelsen med ordningen derfor kan være begrenset.»

Det samme sier et temmelig unisont korps av biologer.

«Vi er i utgangspunktet negative til slike ordninger, da vi hovedsakelig ønsker at uttak gjøres gjennom ordinær jakt».

Det sier viltforvalter i Innlandet, Mari Jacobsen Garmo, og legger til at «det er uklare forhold omkring praksisen med skuddpremier». Det har de etterlyst retningslinjer for.

Når det da ikke er noen nevneverdig virkning av disse skuddpremiene, regner jeg med at statsråden vil ta dette alvorlig opp til vurdering når hun nå skal revidere loven.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:28:03]: Det er en av grunnene. Det er alle disse innspillene som er kommet i møte i juni 2020, som er grunnlaget for at vi har bedt om at en skal se på det med skuddpremie. Så sier jeg ikke at det plent skal avvikles, men jeg sier at vi må se på alle sidene, og jeg synes det er flott med de innspillene som kommer, for det er viktig for å kunne ha de jakttidene som vi har, som representanten selv sier, men det handler også om å kunne forvalte hvis det er en utfordring. Men jeg vil ikke konkludere, som jeg har sagt, før jeg har fått alle innspillene fra direktoratet, som har fått alle innspillene fra organisasjoner, enkeltpersoner, jegere som sender innspill. Så skal vi fatte en god beslutning på grunnlag av det og faglige innspill.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:32:27]: Takk for svaret. Fysisk tilstedeværelse betyr mye, og Senterpartiet har uttrykt tydelig hva vi vil videre for Nesna og Nord-Norge, med bl.a. midler til desentraliserte campus- og utdanningstilbud. Senterpartiet mener vi må snu sentraliseringen, og vi frykter for flere studiesteder.

Nylig så vi Mars-roveren Perseverance med den norskproduserte georadaren Rimfax lande trykt på planeten Mars. Et fornøyd Rimfax-team satt i kontrollrommet på Kjeller, tilknyttet UiO. Kjeller er en del av landets område med størst vekst innen bosetting og næringsliv. Flere studenter er tilknyttet Kjeller i dag, og 3 000 er ordinære studenter ved Oslomet Kjeller Campus. Senterpartiet frykter nedbygging av aktiviteten der. Mener regjeringen det er viktig å opprettholde og øke antallet studieplasser på Kjeller Campus?

Statsråd Henrik Asheim [12:33:31]: Det er slik jeg sa i mitt første svar, at det er institusjonene selv som bestemmer strukturene på sine studiesteder. Oslomets styre har jo besluttet at de skal beholde sitt studiested på Romerike. Om det blir akkurat på Kjeller, er en diskusjon de har nå, men de skal altså beholde et desentralisert lærested på Romerike. Jeg vet at de nå er i en prosess med flere kommuner som har tilbudt flere lokaler, for å finne ut akkurat hvor det skal ligge. Så om det blir Kjeller, eller om det blir et annet sted på Romerike, det har ikke styret til Oslomet endelig avklart, men de har besluttet at de skal fortsette å være der, og det er jeg glad for.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:34:10]: Veien videre for Kjeller blir sannsynligvis besluttet i styremøtet i mai, og Senterpartiet er opptatt av at vi får en videreutvikling av høyere utdanning på Romerike. Om Kjeller går tapt til fordel for satsing i Oslo, blir det en sentralisering vekk fra et område med forventet vekst og kompetansebehov. Regjeringen har flere ganger uttrykt at statlige universiteter og høyskoler skal ha campusutviklingsplaner som legger til rette for rasjonell bruk av arealer, og som støtter opp under institusjonenes faglige og strategiske prioriteringer. Er statsråden fornøyd med utredningene for Oslomets videre aktivitet på Kjeller? Kan regjeringen godta en utvikling der man på Romerike ender opp med en filial for nettbasert utdanning under Oslomet? Eller ønsker Høyre å ta ansvar og ta tilbake styringen av studiesteder til Stortinget?

Statsråd Henrik Asheim [12:35:04]: På spørsmålet om Høyre mener at vi skal ta tilbake styringen til Stortinget – det er jeg kritisk til. Det er rett og slett fordi jeg tror på å desentralisere disse beslutningene ut fra stortingssalen i Oslo og ut til den enkelte institusjonen og de behovene de ser. Jeg skal komme tilbake til diskusjonen om Kjeller konkret, men ulike deler av landet har ulike behov og ser hvor de kan styrke fagmiljøene, og hvordan de kan gjøre dette best mulig. Jeg mener de tar det ansvaret veldig godt, for vi har f.eks. nesten 60 ulike læresteder bare innenfor universitetene og høyskolene våre.

Til diskusjonen Oslomet har: Styret har tatt en beslutning, og det er at de skal være på Romerike, og de diskuterer nå hvordan de skal gjennomføre det videre. Jeg kommer til å følge styremøtet nøye. Men hvis jeg skal stå ved prinsippet mitt, nemlig at dette er beslutninger som bør desentraliseres ut av Stortinget i Oslo og ut til institusjonene over hele landet, da mener jeg også at jeg må respektere de beslutningene. Så vidt meg bekjent, er representantens parti også veldig opptatt av å flytte beslutninger ut av Oslo og ut i landet, så det håper jeg at vi kan være enige om.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:39:15]: Det vart sleppte over 2 millionar sau på utmarksbeite samstundes som bestanden av jerv ligg på eit historisk høgt nivå, faktisk 50 pst. over det som er Stortinget sitt bestandsmål. Det er rett at jervejakta resulterte i uttak av 74 jervar, men kvota var altså på 140 dyr. Difor er ein heilt avhengig av bistand frå Statens naturoppsyn, som på si side skuldar på liten kapasitet i hiuttak og uttak av streifdyr grunna koronarestriksjonar. Det er vel og bra at ein har fått nye metodar for å ta ut jerv, men sanninga er at det fungerer ikkje når jervebestanden berre aukar. Då må ein vere villig til å ta ekstraordinære grep. Eller kvir kanskje statsråden seg for å trå sine gode vener som ikkje ynskjer det uttaket av rovdyr, på tærne i eit valår? Kva er statsråden sin plan for å sikre at ein kjem ned på Stortinget sitt bestandsmål?

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:40:23]: Eg skal vedgå at det stundom kan vere ueinigheiter mellom partiet mitt og partiet til representanten Navarsete rundt viktige spørsmål som bestandsmål – kva målet skal liggje på, lovheimlar og også synet på ulike kvoter. Men det er ikkje den typen ueinigheiter som ligg føre her. Eg har ikkje oppfatta at det har vore nokon ueinigheit om dei fellingskvotene som har vorte gjeve i år, eg oppfattar at Stortinget også er samla om bestandsmålet for jerv. Og vi har fatta dei nødvendige avgjerdene.

Men det har vore ein del ting som i år har gjort det vanskeleg, så vidt eg har fått opplyst, å gjennomføre alle dei uttaka som er planlagde. Det handlar om vêrforhold når det gjeld flyging og sporing, det er det krevjande for meg å gjere noko med. Det andre er ein del koronarestriksjonar som også slår inn når det gjeld moglegheita til å krysse grenser, frakte personell, nærleik osv. Det er elles heller ikkje riktig at jervebestanden ligg på eit historisk høgt nivå – tvert om har jervebestanden vore ganske jamnt på det nivået han ligg på no, i dei siste 15 åra. Det viser at dette er eit krevjande arbeid.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:41:29]: Dersom me ser på utsnitt frå Rovdyrdata sine yngleregistreringar for 2014, 2018 og 2020, viser dei at ynglingane har flytt seg mykje nærare Sogn og Nordfjord frå aust, for å snakke om eit område som ligg både statsråden og meg nært.

Ein er veldig uroa for beitesesongen i 2021, f.eks. i Luster, der dei har hatt store tap dei siste åra. I fjor låg det inne to observasjonar i rovdyrbasen i januar, i år ligg det allereie eit tosifra tal observasjonar inne. Då forventar ein at styresmaktene har ein plan for ekstraordinære uttak av jerv, både i region 1 og 3, sidan det er grenseområde mot Sogn og Nordfjord. Skal me sikre dei beiteprioriterte områda, må det gjerast noko, for no har ynglingane flytt seg nærare og nærare, og det betyr eit mykje større press. Så vil statsråden syte for ekstraordinære uttak av jerv nettopp i grenseområda mot Sogn og Nordfjord?

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:42:29]: Som representanten sjølvsagt veit veldig godt, skal det verken i Sogn eller i Nordfjord eller andre delar av Vestland, Rogaland og Agder vere ungekull av jerv. Ein driv forvalting i desse områda, og der det vert påvist ungekull, vert dei tekne ut. Så er det slik, som det også vert sagt, at ein får eit innsig av jerv frå kringliggjande regionar, bl.a. frå region 3 Oppland. Situasjonen der per no er at ein ligg akkurat på det regionale bestandsmålet. Men ein jobbar no med å registrere ynglingar utover våren, så vi har ikkje all informasjon enno. Når det gjeld å gjennomføre ekstraordinære uttak, har det, som eg sa i det første svaret mitt, vorte gjort gjennom vinteren, og Miljødirektoratet har no fått førespurnader og vil sjølvsagt vurdere dei, når ein får inn informasjon, bl.a. om sporing. Eg trur eigentleg ikkje det er noka ueinigheit om at slike uttak skal gjennomførast, men det er ikkje alt av vêr og vind ein statsråd kan styre – eller global pandemi.