Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Haukland (H) [13:17:18 ] (ordfører for saken): Dette
er en gjennomføringsproposisjon av Europaparlamentets råddirektiv
2014/26 om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter
og multiterritoriell lisensiering av rettigheter til musikkverk
for bruk på nettet i det indre marked.
Direktivet er
EØS-relevant, og EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017
av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen vedlegg
XVII, Opphavsrett. Gjennom Prop. 97 S for 2017–2018 ble Stortinget
bedt om å fatte vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf.
Innst. 90 S for 2018–2019. Norge vil derfor være forpliktet til
å gjennomføre direktivets bestemmelser. I norsk rett er kollektive
forvaltningsorganisasjoner ikke særskilt regulert, derfor krever gjennomføringen
av direktivet lovendring.
Åndsverkloven
gir opphaveren til et åndsverk enerett til å råde over verket ved
å framstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for
allmennheten, enten ved spredning og visning av eksemplar eller
ved offentlig fremføring og overføring av verket til allmennheten.
Tilsvarende vern er i stor grad også gitt nærstående rettighetshavere,
bl.a. utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og film og kringkastingsselskaper.
Bruk av beskyttet
materiale krever som regel avtale fra forskjellige innehavere av
opphavsrett og nærstående rettigheter. Normalt kan rettighetshaveren
velge mellom å forvalte sine rettigheter selv eller å gjøre det gjennom
en organisasjon.
I Norge utøves
kollektiv forvaltning av rettigheter av organisasjoner som TONO,
Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO.
Direktivet har
som formål å etablere en rettslig ramme for kollektiv forvaltning
av opphavsrett og nærstående rettigheter. Slik forvaltning har som
regel grunnlag i fullmakt fra den enkelte rettighetshaveren og/eller
forvaltningskontrakt med en organisasjon som representerer rettighetshaveren.
Gjennom loven
styrkes rettighetshavernes stilling i situasjoner der disse har
overlatt forvaltningen av rettigheter til en kollektiv forvaltningsorganisasjon.
Komiteen avholdt
åpen høring om proposisjonen den 22. januar 2021. Komiteens tilslutning
fremmes av en samlet komité, der bestemmelsene i denne loven får tilslutning
fra alle partiene.
Den eneste uenigheten
ved behandlingen av denne loven har vært om Norge kunne valgt en
annen tilnærming enn innlemmelse av direktivet, og her er komiteen delt.
Jeg viser til de merknadene som regjeringspartiene er med på, og
som har fått flertall i innstillingen.
Jeg kommer tilbake
til resten i et senere innlegg.
Statsråd Abid Q. Raja [13:20:23 ] : Jeg er glad for at flertallet
i komiteen slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om kollektiv
forvaltning av opphavsrett. I Norge har vi lang tradisjon for at
rettigheter forvaltes gjennom kollektive forvaltningsorganisasjoner.
Systemet fungerer stort sett godt.
Med forslaget
vil reguleringen av kollektiv rettighetsforvaltning harmoniseres
i hele EØS. For Norges del innebærer det at kollektiv rettighetsforvaltning
i større grad lovreguleres. Langt på vei er forslaget i samsvar med
det som er praksis på området.
Flere av reglene
har som formål å styrke rettighetshavernes stilling, bl.a. gjelder
dette regler om medbestemmelse, krav til hvor mye organisasjonene
kan bruke på administrasjon og prinsippet om at vederlaget i størst
mulig grad skal tilbakeføres til den enkelte rettighetshaver, dvs.
individuell fordeling.
Enkelte forvaltningsorganisasjoner
har kun organisasjoner som medlemmer. Lovforslaget er tilpasset
denne etablerte forvaltningsstrukturen i Norge ved at også medlemsorganisasjoner
pålegges visse plikter. Dette er gjort for å nå formålet med direktivet,
og for å sikre at rettighetshaverne langt på vei får de samme rettighetene
som om de hadde vært direkte medlemmer i forvaltningsorganisasjonen.
Mindretallets
forslag om å innskrenke lovens virkeområde vil klart svekke rettighetshavernes
rettigheter. Det vil være organisasjonsform og struktur som avgjør hvilke
rettigheter den enkelte opphaver eller utøvende kunstner får. Det
åpner for at man kan organisere seg bort fra de rettighetene og
pliktene som ligger i direktivet. Etter regjeringens syn vil det
være uheldig.
Jeg vil også kommentere
mindretallets forslag om å klargjøre at loven ikke endrer dagens
praksis for kollektiv fordeling av vederlagsmidler. Som det framgår
av proposisjonen åpner direktivet og loven for kollektiv fordeling,
men det forutsetter bl.a. at individuell fordeling er vanskelig
eller umulig. En presisering uten forbehold, slik mindretallet ønsker,
vil kunne være i strid med Norges direktivforpliktelser.
Videre registrerer
jeg også at opposisjonen i innstillingen har en rekke merknader
til ulike deler av loven. Flere av disse tror jeg beror på misforståelser.
Det har f.eks. ikke vært meningen at gjennomføringen skal endre
grunnleggende regler i åndsverkloven, som etter grundig behandling
i Stortinget ble enstemmig vedtatt for bare tre år siden. Det er
heller ikke vanlig lovteknikk å gjenta bestemmelser som allerede
finnes i åndsverkloven i andre lover, for den saks skyld.
Det er viktig
at kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter og rettighetsklarering
skjer på åpen, betryggende og tillitsvekkende måte. Jeg mener den
nye loven gir et hensiktsmessig rettslig rammeverk for kollektiv
rettighetsforvaltning – et rammeverk som legger til rette for skapende
virksomhet og utvikling av nye og innovative tjenester.
Trond Giske (A) [13:23:26 ] : Vi har jo hatt mange runder på
dette i inneværende periode, og det er et viktig arbeid fordi det
sikrer grunnleggende inntekter for mange i kulturlivet. Vi har gode
organisasjoner som sørger for dette. Vi har hatt et godt system
i mange år.
Vi har et mindretallsforslag
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å begrense virkeområdet til lov om kollektiv forvaltning av
opphavsrett mv. for medlemsorganisasjoner i samsvar med direktivet
om kollektiv rettighetsforvaltning, og å komme tilbake til Stortinget
med en klargjøring av at loven ikke endrer på dagens praksis for
kollektiv forvaltning av vederlagsmidler, som stipender.»
Statsråden sier
at dette er i strid med direktivet, men det står jo helt spesifikt
i forslaget at man skal finne en løsning som er «i samsvar med direktivet»
for best mulig å kunne tilrettelegge for dagens ordning.
Hermed tar jeg
opp forslaget.
Presidenten: Representanten
Trond Giske har tatt opp det forslaget han refererte.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Haukland (H) [13:24:37 ] : Da kommer vi jo egentlig
rett til stridens kjerne. Det har vært å se muligheten som opposisjonen
snakker om for å kunne gjøre dette i tråd med direktivet. Det mener
jeg ikke er mulig, og det mener jeg også at statsråden gjorde rede for
her.
Deler av opposisjonen
har den oppfatning at det var en mulighet for Norge til å vedta
et såkalt minimumskrav ved innlemmelse av denne loven for å holde
medlemsorganisasjonene utenfor. Vi er ikke av den samme oppfatning,
og henviser til at hele hensikten med proposisjonen er å sikre åpenhet
og involvering for rettighetshavere av opphavsrett og nærstående
rettigheter, og at det er de enkelte oppgavene som medlemsorganisasjonen
utøver, som bestemmer om det skal være omfattet av loven. Forvaltning
av rettigheter på vegne av medlemmer og utbetaling av vederlag medfører
at man utfører oppgaver som skal være regulert av loven. Det er
hensikten med direktivet og sikrer deltakerne rettigheter knyttet
til gjennomføring av disse typer oppgaver, nettopp fordi det medfører
plikter som skal sikre rettighetshaverne.
Jeg synes det
er forunderlig at dette ikke anses som viktig nok av opposisjonen,
eller at det er vanskelig for opposisjonen å forstå dette, som står
veldig tydelig i proposisjonen. Jeg ser ikke helt hvordan formålet
med loven skal kunne bli gjennomført dersom ikke loven og de pliktene
som loven skisserer, også gjelder for organisasjoner som forvalter
rettigheter på vegne av andre. Jeg prøvde å forstå deler av opposisjonen,
som er så sikker i sin sak. Det virker nesten som om de enkelte
partiene er mer opptatt av hvordan man skal sikre at medlemsorganisasjonene
får mest mulig av midlene, som kan disponeres fritt til stipender,
enn av det jeg anser for også å være veldig viktig, at den enkelte
rettighetshaver og eier av åndsverk skal få betalt for bruken av
sine verk.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel