Stortinget - Møte tirsdag den 13. april 2021

Dato: 13.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 319 S (2020–2021), jf. Dokument 8:72 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:18:51]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen, Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Bjørnar Moxnes, Une Bastholm og Kjersti Toppe om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggere i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet (Innst. 319 S (2020–2021), jf. Dokument 8:72 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutt.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): I denne saken fremmes en rekke forslag, og noen av dem har blitt behandlet tidligere. En samlet komité stiller seg bak forslagene nr. 3 og 4, og det har kommet meg for øre at også forslag nr. 1 får flertall uten at regjeringspartiene stiller seg bak dette.

Det er ikke flertall for en ny utredning av Oslo universitetssykehus. Nye OUS inkluderer bygging av nye arealer både på Aker og på Gaustad. Målet med omorganiseringen av sykehusene i Oslo er en samling av spesialiserte regionale og nasjonale funksjoner for bedre samhandling og kvalitet i behandlingen og bedre grunnlag for forskning og innovasjon.

Forslagsstillerne viser til rapporten «Sykehusplaner for Oslo – Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus». Helseministeren har redegjort for de økonomiske analysene i et svar. Svaret viser til og peker på at rapporten baserer seg på overordnede analyser og vurderinger. Den kan ikke sammenlignes med dokumentasjonsgrunnlaget for Nye OUS, som har vært gjenstand for en grundig utredningsprosess, ekstern kvalitetssikring og gjentatte styrebehandlinger både i OUS og i Helse Sør-Øst. Med bakgrunn i denne rapporten mener forslagsstillerne at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes.

Videre mener forslagsstillerne at en investering i sykehustilbudet til Oslos innbyggere må sikre at Aker sykehus raskest mulig blir lokalsykehus for hele Groruddalen, og at det ikke planlegges for en reduksjon i fremskrevet sykehusbehov i Oslo. Vi er enige i dette, derfor stemmer vi sammen med resten av Stortinget for forslagene nr. 3 og 4.

Regjeringspartiene viser til at det er omfattende utredninger som ligger bak planer for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Dagens struktur legger beslag på mer helsepersonell enn nødvendig. Sykehus i andre deler av landet mangler spesialister innen flere fag, blant både leger og sykepleiere. Det vil derfor være hensiktsmessig å samle de spesialiserte funksjonene i Oslo.

Strukturen for Nye OUS ble fastsatt i foretaksmøtet i juni 2016. Det var i samsvar med Oslo kommunes ønske om videreutvikling av sykehuset, og de vedtatte planene for Nye OUS er beredskapsmessig gode med to store akuttsykehus. Ny struktur innebærer også at de private ideelle sykehusenes rolle skal styrkes, og det vil bli fire sykehus med lokalsykehusfunksjoner mot dagens tre.

Ellers er det behov for å presisere følgende: Det skal være drift på Ullevål sykehus flere år frem i tid. Igangsetting av et salg vil først kunne skje etter en godkjent regulering, et gjennomført og godkjent forprosjekt og etter at styret for Helse Sør-Øst har vedtatt igangsetting av byggeplaner for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Salg av Ullevål må også godkjennes i et foretaksmøte.

Det er ikke planlagt rivning av funksjonell bygningsmasse med sykehusdrift verken på Ullevål, Aker eller Rikshospitalet før etter en godkjent regulering, gjennomført og godkjent forprosjekt og etter at styret i Helse Sør-Øst har vedtatt igangsetting av byggeplanene for Nye Aker og Nye Rikshospitalet.

Aker skal utvikles som et fullverdig sykehus for befolkningen i hele Groruddalen, i tillegg til befolkningen i en til to andre bydeler i Oslo. Det vil bli et stort akuttsykehus. Antall liggedøgn i 2035 for Oslo som helhet antas økt med 120 000 sammenlignet med 2017. Helse Sør-Øst opplyser at lokalsykehusfunksjonene i Nye OUS er dimensjonert for om lag 23 pst. flere liggedøgn enn helseforetaket har i dag. I fremskrivingen er det tatt høyde for det pågående arbeidet med å overføre oppgaver fra OUS til de private ideelle sykehusene i Oslo. Målet er at pasientene i de ideelle sykehusenes opptaksområder i Oslo skal kunne få et mer helhetlig behandlingstilbud ved sitt lokalsykehus.

Prosessen bak utbyggingen ved OUS har vært omfattende og grundig og har pågått over en rekke år. Saksgrunnlaget kan sies å strekke seg helt tilbake til samlingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007 og opprettelsen av OUS i 2008.

Nye utredninger vil innebære at hele sykehusstrukturen for Oslo må gjennomgås på nytt, og det vil gi så store utsettelser at det ikke kan forsvares. OUS har i dag noen av de dårligste sykehusbyggene i landet. Det er på tide av man kommer i gang med byggingen av nye.

Det er omfattende utredninger som ligger bak planer for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Dagens struktur legger beslag på mer helsepersonell enn nødvendig. Sykehus i andre deler av landet mangler spesialister innen flere fagfelt, både blant leger og blant sykepleiere. Det vil derfor være hensiktsmessig å samle de spesialiserte funksjonene i OUS, både for Oslos del og også for resten av Helse Sør-Øst og landet som helhet.

Ingvild Kjerkol (A) []: Oslo har et skrikende behov for nye og oppdaterte sykehusbygg, og for Arbeiderpartiet er nytt akuttsykehus på Aker prioritet nummer én. Vi er opptatt av at planene nå blir realisert. Kommunen er i gang med å bygge en ny og moderne legevakt på tomta for Nye Aker, og byggingen av nytt sykehus på Aker må ikke under noen omstendighet utsettes.

Regjeringen mener at prosjektet Nye OUS, med sykehus på Gaustad, Radiumhospitalet og Aker, er den beste løsningen, og vi mener at framdrift nå må prioriteres. Arbeiderpartiet mener vi må sikre nok kapasitet i spesialisthelsetjenesten, både for framtidens pasienter og for utdanning av framtidens leger, sykepleiere og annet helt nødvendig fagpersonell, og også med plass til mennesker for å sikre god forskningsinnsats innen en lang rekke medisinske fagfelt.

Arbeiderpartiet ser også positivt på at de to ideelle sykehusene, Lovisenberg og Diakonhjemmet, kan bygge ut kapasitet for å sikre et bedre sykehustilbud for Oslos befolkning. Disse sykehusene utgjør en viktig del av Oslos lokalsykehustilbud.

Arbeiderpartiet ønsker et stort akuttsykehus på Aker med spesialfunksjoner for Oslos befolkning. I Oslo er det behov for mer kapasitet øst i byen. Det er ikke en god løsning at de østlige bydelene i dag bruker Ahus. Akershus trenger kapasiteten selv. Når Aker står ferdig, må bydelene i Groruddalen få Aker som sitt lokalsykehus.

I tillegg må psykisk helsevern prioriteres. I dag er psykisk helsevern og rus spredt til for mange steder i byen. Ved å samle mye av tilbudet på Aker, vil vi kunne tilby bedre og mer effektiv behandling. Den forventede levetiden er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig. Med et nytt sykehus på Aker kan vi se psykisk helse mer i sammenheng med fysisk helse.

Arbeiderpartiet mener altså at planene om nye sykehusbygg i Oslo ikke under noen omstendigheter nå må stoppe opp i påvente av videre utredninger som skaper forsinkelser.

Helt til slutt: Arbeiderpartiet står ikke inne i forslag nr. 1 fra mindretallet i innstillingen, men vi kommer til å stemme for det i behandlingen av saken. Avhending av tomta på Ullevål vil uansett ikke være aktuelt før etappe to i prosjektet. Da vil både flere helseministre, kanskje, og flere storting ha rikelig anledning til å følge det.

Morten Stordalen (FrP) []: Vi behandler i dag et representantforslag der forslagstillerne tar til orde for å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggerne i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet.

De nye sykehusplanene har vært og er omstridt i fagmiljøene, blant innbyggerne i Oslo og blant politiske partier både på Stortinget og i Oslo bystyre, ikke minst. Det påvirker også hvordan man bør behandle saken videre. Når Oslo kommune alene har vokst med rundt 200 000 innbyggere de siste 20 årene og prognosene viser fortsatt stabil vekst, sier det seg selv at noe må gjøres.

Dagens sykehustilbud i Oslo universitetssykehus sitt opptaksområde er innrettet for en langt mindre og langt friskere befolkning enn dagens og framtidens behov vil være, dette samtidig som vi vet at deler av bygningsmassen i OUS er utdatert. Det er viktig å understreke at OUS også har ansvar for enkelte nasjonale funksjoner og leverer spesialiserte helsetjenester til hele landet, ikke bare for innbyggerne i Oslo-området. Alt dette tilsier at det er både riktig og viktig at det planlegges for å bruke betydelige summer på nye sykehusbygg i Oslo. Det må da også sikres at vi får sykehus som er dimensjonert riktig med tanke på tilstrekkelige arealer, utdanning av framtidens fagpersonell og med plass til forskning – alt dette ikke bare for dagens behov, men også for at det må stå seg inn i framtiden.

Det som bør bekymre flere, er økonomien sett opp mot det reelle behovet for et nytt og tilstrekkelig sykehustilbud. I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 30 mrd. kr i lånegaranti til Helse Sør-Øst for utbyggingsplanene på Gaustad og Aker. De nye sykehusbyggene vil altså utgjøre Norges største landbaserte byggeprosjekt.

Fremskrittspartiet er bekymret for at dagens finansieringsmodell vil være til hinder for at det bygges ut til riktig kapasitetsbehov, fordi det politisk er en tenkt kostnadsramme. Derfor mener Fremskrittspartiet at finansieringsmodellen for bygging av sykehus bør endres, der investering og drift skilles, og hvor nye store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget og fullfinansieres over statsbudsjettet. Dagens finansieringsmodell kan medføre en reell nedgang av kapasitet, ikke bare i Oslo, men innenfor hele Helse Sør-Øst sitt opptaksområde. Dette har Fremskrittspartiet vært opptatt av i lengre tid, at det man ser på som det riktige behovet og vil bygge ut, kan bety at andre sykehus kanskje må legges ned innenfor samme foretaksområde.

Jeg vil ellers vise til forslagene nr. 1 og 2, som Fremskrittspartiet er en del av, og tar opp disse. Det er viktig at vi nå ikke gjør ubotelig skade ved å forhaste oss, med hensyn til både salg av tomt og riving av bygg som er funksjonelle.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Morten Stordalen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Å utvikla Ullevål sjukehus og sikra innbyggjarar i Oslo gode sjukehustilbod med nok kapasitet, er eit ansvar Stortinget må ta. Det har dei ikkje gjort til no. Det er nødvendig å investera i nye sjukehusbygg i Oslo, men dei planane som statsråden godkjende i målbildet sitt tilbake i 2016, er ikkje sjukehusplanar som vil tena innbyggjarane i Oslo. Planane har ikkje politisk støtte i Oslo bystyre, dei har mindre og mindre støtte på Stortinget, og motstanden mot bygging av eit nytt sjukehus på Gaustad aukar. Argumenta for å utvida kapasiteten på eksisterande Ullevål sjukehus, vert stadig fleire. Den store faglege motstanden, den store svekkinga av psykiatrien, den svake lokalpolitiske forankringa og den usikre økonomiske planen må føra til éin ting: at planane for å leggja ned Ullevål vert skrinlagde.

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune ville i juni 2020 ikkje anbefala Helse Sør-Øst sitt forslag til reguleringsplan. Etter ti nye månader med arbeid fekk vi i går vita at plan- og bygningsetaten heller ikkje no vil anbefala dei nye, omarbeidde planane. Dette viser den store risikoen ved prosjektet, både det som gjeld reguleringa, og òg, som eg har sagt, den økonomiske og faglege risikoen ved planane som ligg føre. Det er så stor fare no for at det vedtatte prosjektet ikkje vert mogleg å gjennomføra. Difor fremjar Senterpartiet, saman med SV, forslag i dag om å be regjeringa «iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus og komme tilbake til Stortinget med forslag».

Det som er viktig no, er å sikra at ein ikkje tillèt sal av sjukehustomter på Ullevål, at ein ikkje tillèt riving av funksjonell bygningsmasse ved OUS, og at ein avventar ei eventuell avgjerd om dette inntil etappe 2 er ferdig regulert og utgreidd i forprosjekt, og viser at heile Groruddalen faktisk kan få heile sitt lokalsjukehustilbod ved Aker.

Saka viser at helseføretaksmodellen har gjort det mogleg å bruka byutvikling og sal av sjukehus som eit argument i korleis ein skal utforma det offentlege sjukehustilbodet. Det er spesielt. Eg er glad for at Arbeidarpartiet snur i saka. Eg håpar at dei meiner det, for Arbeidarpartiet har jo til no vore den største støttespelaren for statsråd Høie i denne saka. Men når ein stemmer for ikkje å godkjenna eit sal, bør ein òg stemma for vårt forslag nr. 3, om ei ny utgreiing som kan liggja i botnen.

Det vert fleirtal i dag for snarast å sikra Aker som eit fullverdig lokalsjukehus, og at ein ikkje skal planleggja for framtidig reduksjon. Det betyr at Høies sjukehusprosjekt i Oslo held på å slå sprekkar. Ullevål sjukehus kjem til å bestå.

Med det fremjar eg Senterpartiet og SVs forslag i saka.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Som folkevalgte blir vi stilt til ansvar for våre beslutninger. Av og til er det et spørsmål om å være på rett side av historien. Hvis gravemaskinene inntar Ullevål sykehus for å smadre og rive sykehuset, vil mange legge seg foran gravemaskinene, og byens innbyggere vil spørre: Hvordan kunne partiene på Stortinget rive et fullverdig sykehus og erstatte det med luksusboliger, spesielt når vi ikke har fått en fullverdig utredning om Ullevål.

Hvordan kan partier som ellers snakker så varmt om miljøkrise og gjenbruk, skrote et fullt oppegående sykehus som vi de siste årene har brukt mange millioner på å ruste opp? Ja, det trengs ytterligere opprustning. Det overordnede samfunnsregnskapet og miljøregnskapet viser at det er klokt å satse på Ullevål. Det er god plass til nybygg og til nødvendige utvidelser for å dekke behovet på bakgrunn av forventet framtidig befolkningsvekst i Oslo-området.

Min utfordring går særlig til partiet jeg hadde ventet mer av, Arbeiderpartiet. Vil partiet kunne stå oppreist overfor historien når Ullevål sykehus er skrotet og høyhuset på Gaustad er på plass? Eller som assisterende helsedirektør Rostrup Nakstad sikkert ville sagt: smittetårn.

Det er bare SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som støtter forslag nr. 3, om en utredning for å planlegge sykehus i stedet for smittetårnene på Gaustad. Fremskrittspartiet har vært høye og mørke i denne saken, men har sagt at de stemmer imot.

Det er godt at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet støtter forslag nr. 1, men i forslag nr. 2, om å stoppe riving, følger Arbeiderpartiet høyreregjeringen, noe som er trist.

SV har jobbet for å styrke Aker sykehus og at vi ikke reduserer antall sengeplasser. Det får vi flertall for.

Redd Ullevål sykehus!

Carl-Erik Grimstad (V) []: Venstres primære holdning i denne saken er kjent. Det har vært stadige endringer i rammevilkårene knyttet til den såkalte kompaktløsningen på Gaustad. Det er uenighet om reguleringsrisiko. Det har vært reist tvil om kvaliteten på utredningen, naturvernhensyn, kulturmiljø, transport og en rekke forhold som har å gjøre med overordnede mål for byplanleggingen i hovedstaden. Nå ligger ballen hos Oslo bystyre. Det som nå har skjedd, er at plan- og bygningsetaten i går leverte sin innstilling til detaljreguleringen av området. Dokumentet er omfattende og gir på mange måter et noe skremmende inntrykk av det vi nå står overfor.

Etaten ber spesielt om tilbakemelding fra aktuelle statlige og kommunale aktører om temaene flom og områdestabilitet, kulturmiljø, helikopterstøy, naturmangfold, rekkefølgebestemmelser samt om konsekvensene for Oslo kommunes pasientbehandling. Det siste er et særlig ømt tema for Oslo kommune og altså langt fra godt nok utredet.

Det har lenge vært kjent at Oslo-politikerne har vært skeptiske til høyden på bygningene som er foreslått. Skisser i etatens reguleringsnotat gir god grunn til å forsterke denne skepsisen. Utsikten fra gamle Gaustad sykehus mot vest tegner et bilde av en 55 meter høy vegg, som med en helikopterlandingsplass på toppen i tillegg, representerer en hensynsløs tilsidesetting av det vakre kulturlandskapet rundt, som det nåværende sykehuset er tilpasset.

Rekkefølgekrav når det gjelder gang- og sykkelforbindelse er mangelvare. Adkomsten for kollektivtrafikk kan vanskelig sies å være godt forankret. Beboerne i området, som har sin eneste adkomstvei gjennom sykehusområdet, kunne neppe vært ivaretatt på en dårligere måte, verken i anleggsperioden eller når driften av sykehuset er i gang. Men hva verre er: Det reises tvil om hvorvidt sykehusgiganten vil være i stand til å dekke et samfunnskritisk behov for sykehuskapasiteten i Oslo og regionalt, som det heter.

Vi mener at forslaget har et forbedringspotensial, skriver plan- og bygningsetaten tørt. Men i virkeligheten reises det tvil om Helse Sør-Østs målbilde – selve grunnideen bak prosjektet. Det er også hevet over tvil at det ikke foreligger noen utvidelsesmuligheter på Gaustad, slik at ved et eventuelt behov for flere sykehussenger, vil disse måtte etableres i et helt annet område. Som om ikke det skulle være nok fra et faglig synspunkt, refereres det til en splitting av det medisinske beredskapsmiljøet mellom Gaustad og Aker.

Med alle disse innsigelsene in mente er det all grunn til å uttrykke så sterk skepsis til nye OUS at den utsettelsen som følger av en grundigere utredning av prosjektet, er langt å foretrekke framfor en potensiell planleggingsskandale på Gaustad.

La meg til slutt også legge vekt på det som tross alt er en gledelig side ved innstillingen til dette representantforslaget: En unison enighet om behovet for Aker sykehus. Sett fra Venstres side er det bare å gå i gang – parallelt med en fornyet utredning av Ullevål-tomten og de mulighetene som ligger i dette langt bedre tilpassede området.

Bjørnar Moxnes (R) []: Bent Høie og helsebyråkratenes plan er å kløyve akuttmiljøet på Ullevål i to, selge Nord-Europas største sykehustomt og bygge nytt sykehus i høyblokker på parkeringsplassen til Rikshospitalet, på folkemunne nå kjent som smittetårnene på Gaustad. Dette er helsepolitisk vanvidd, og det er farlig for pasientsikkerheten. Hvis man legger ned Ullevål, vil det bety transport av kritisk syke og døende pasienter i skyttel langs Ring 3 mellom Aker sykehus og Riksen – ikke som i dag, da man har alle spesialister samlet under ett tak på Ullevåls akuttmottak, noe som er helt avgjørende for å redde liv i tilfelle katastrofe, større ulykker eller i verste fall terroranslag.

Denne saken handler i bunn og grunn om: Skal vi lytte til fagfolkene, til fagforeningene, til sju av ti Oslo-innbyggere, og til flertallet i alle partienes velgermasser, eller skal vi lytte til de overbetalte direktørene i Helse Sør-Øst og OUS? Etter vårt syn er saken ganske enkel: Vi bør lytte både til dem som har ekspertisen på dette, til folkeflertallet i Oslo, og ikke minst til flertallet i Oslo bystyre.

Det er bra at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet støtter forslaget vårt om å stanse salg av Ullevål-tomta i første omgang, det er en viktig etappeseier. Men så gjenstår det at disse partiene klart og tydelig går inn for det eneste logiske, nemlig å få utredet alternative planer til denne planen til Bent Høie og helsebyråkratene om å bygge gigantiske smittetårn på Gaustad, en plan som egentlig forutsatte at man la Ring 3 under lokk. Det premisset bortfalt. Det er ikke lenger mulig å få et godt, funksjonelt sykehus på plass på en trang tomt oppe på Gaustad.

Oslo vokser. Det trengs nye sykehusbygg. Vi trenger Aker som lokalsykehus for Groruddalen, og vi trenger nye bygg for en voksende befolkning. Disse har vi plass til å bygge på Ullevål. Nord på tomta kan man bygge nye sykehusbygg uten å forstyrre den eksisterende, nåværende driften av sykehuset. Hvis man i stedet selger Ullevål til private spekulanter og skal bygge på Riksen, blir det byggeplass på Rikshospitalet i ti år, og det mener vi er uforsvarlig for driften av Rikshospitalet.

I dag fremmer vi et forslag om at Gaustad sykehus bevares for å behandle pasienter innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. Det er viktig at vi får støtte fra flertallet også til dette. Kampen for sykehusene fortsetter også etter denne dagen.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Det er nå snart fem år siden målbildet for ny sykehusstruktur i Oslo ble vedtatt. Saken har vært hyppig debattert, og det er gjort tilleggsutredninger som underbygger den vedtatte sykehusstrukturen. Det er Helse Sør-Øst som har ansvar for planleggingen, og de har brukt omfattende ressurser på å utvikle sykehusprosjektet i tråd med strukturen som ble vedtatt i 2016.

Stortinget vedtok i desember 2019 lånerammen til Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Oslo kommune, ved plan- og bygningsetaten, har nå lagt ut planalternativet for Aker og Gaustad til offentlig ettersyn. Det opplever jeg som den viktigste positive milepælen i denne saken siden Stortinget sluttet seg til lånebevilgningen.

Det er ulike syn på planene som foreligger. Det er imidlertid gledelig å se at en samlet helse- og omsorgskomité nå er enig i at Aker sykehus skal utvikles som et fullverdig sykehus for befolkningen i hele Groruddalen i tillegg til enkelte bydeler i Oslo for øvrig. Det er etter min vurdering også et helt vesentlig element i den samlede planen.

Det er behov for økt kapasitet for å håndtere befolkningsveksten i Oslo. Det er derfor viktig at den kapasiteten som planlegges i etappe 1 av Nye Aker og Nye Gaustad, blir realisert. Helse Sør-Øst har tatt lærdom av erfaring fra utbygging av Sykehuset Østfold. I det prosjektet ble det etablert færre senger enn det var planlagt for. I tillegg ble Sykehuset Østfold planlagt med høy utnyttelsesgrad. Utviklingen av Oslo universitetssykehus er fasedelt, og det vil gjøres nye kapasitetsvurderinger og framskrivinger for etappe 2 i prosjektet. Det sikrer fleksibilitet, slik at nye bygg kan tilpasses morgensdagens helsetjenester, og det sikrer også at man får tilpasset utviklingen til befolkningsveksten.

De to private ideelle sykehusene i Oslo, Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus, er også viktige i videreutviklingen av sykehustilbudet i Oslo og vil få overført nye oppgaver. Sykehusene har lokalsykehusansvar for til sammen seks bydeler i Oslo. De private ideelle sykehusene vil da ta hånd om en større del av helsetjenesten for sitt eget pasientgrunnlag i tillegg til veksten i befolkningen i sine oppdragsområder.

Oslo universitetssykehus er i tillegg til lokalsykehus for deler av Oslos befolkning også regionsykehus for innbyggerne i Helse Sør-Øst. Det har også en rekke nasjonale behandlingsfunksjoner for innbyggerne i hele landet. Oslo universitetssykehus har i dag noen av de dårligste sykehusbyggene i landet, og det er på tide å komme i gang med byggingen av nye. Brukerne er helt tydelig på at de ikke kan godta en utsettelse av prosjektet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Aker sykehus haster. Det virker det som om hele Stortinget er enige om. Aker sykehus blir et stort lokalsykehus med spesialiserte funksjoner, regionsykehus på enkelte funksjoner og med fullverdig psykisk helsevern. Det er store fordeler med å samle psykisk helsevern på én adresse og se det opp imot den somatiske delen av sykehuset.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har han vurdert å samle psykisk helsevern i et eget byggetrinn for å sikre framdrift og oppstart av Aker sykehus, i og med at det er mer komplisert å begynne på det somatiske med tanke på å overføre fagfolk fra de andre sykehusene når funksjonene er lagt?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at det er viktig å sikre at psykisk helsevern og rustilbud samles, som representanten Kjerkol her tar opp, og hele Groruddalen skal jo tilbake til Aker igjen. Når det gjelder psykisk helsevern, vil det være samlet for disse bydelene på Aker i 2031, sammen med somatikken for Alna bydel. Somatikken for de to siste bydelene, Grorud og Stovner, skal til nye Aker når det andre byggetrinnet er gjennomført, og planen er at dette skal skje i 2035. Når det gjelder rekkefølgen for de ulike prosjektene, mener jeg at det er Helse Sør-Øst som er best egnet til å gjøre den type vurderinger. Men det er ingen tvil om at en må være klar over at byggingen av Aker sykehus, som jeg oppfatter at hele Stortinget er enige om, også er avhengig av utbyggingen på Gaustad, så de to prosjektene må gå parallelt.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg vil fortsette litt med psykisk helsevern på grunn av bekymringen for om man har tenkt riktig med tanke på å bygge ut det som da blir Rikshospitalet Gaustad, et stort regionsykehus med også nasjonale funksjoner, sånn som Rikshospitalet i dag er hele Norges spesialiserte sykehus. Er statsråden trygg på at man har tenkt riktig med tanke på psykisk helsevern og Gaustad når man samler det på Aker, som foreløpig ligger i planene?

Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg oppfatter at dette er grundig gjennomarbeidet av Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Det er sånn at i dette prosjektet ser vi at det har skjedd mange viktige justeringer underveis, etter hvert som prosjektet har gått framover. Når det gjelder f.eks. både fødetilbudet og også akuttilbudet, har en gjort justeringer for å forankre det enda bedre i sykehusene. Jeg opplever nå at dette er et prosjekt som er bedre forankret enn noen gang i fagmiljøene i Oslo universitetssykehus.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg hørte statsråden si at han var fornøyd med det som Oslo kommune fremla i går. Så vidt jeg kan forstå, ønsker Oslo kommune å gå ut på en ny, bredere høring av det en har kommet frem til, og at det ikke blir behandlet i bystyret før 2022, vil jeg anta. Hva er grunnen til at statsråden er så fornøyd med det som ble fremlagt? Jeg vil anta at han hadde ventet seg noe annet fra Oslo kommune. Hva betyr det for statsrådens planer for Gaustad?

Statsråd Bent Høie []: Representanten har helt rett. Jeg synes at det som ble lagt ut denne uken, er veldig positivt – en positiv milepæl som representerer nødvendig framdrift i denne saken. Jeg synes ikke det var noe overraskende i det som ble lagt fram, eller når det gjelder videre behandling. Det er f.eks. verdt å merke seg at plan- og bygningsetaten anbefaler, eller er mest positiv til, det jeg har oppfattet at mange i denne salen har vært kritisk til, nemlig det alternativet som Helse Sør-Øst selv ønsker når det gjelder høyde på byggene på Gaustad, at det er det som trekkes fram som det beste av alternativene. Jeg har hørt at en del av representantene har trukket fram høyden på byggene. Det er nettopp det alternativet som nå er justert, men allikevel er det det som representerer det alternativet en mener er best tilpasset de lokale forholdene.

Jan Bøhler (Sp) []: Det er en stadig utvikling i denne saken. For ikke så lenge siden var det Fremskrittspartiet som varslet at de ville stemme for forslagene nr. 1 og 2, som var fremmet i komiteen av Senterpartiet og SV. I dag, for en to–tre timer siden, varslet Arbeiderpartiet at de vil stemme for forslag nr. 1, altså om at Ullevål ikke skal selges, i hvert fall ikke nå, i denne fasen. Det er vist til reguleringsusikkerheten. Her i Stortinget er det, når man hører på innleggene i dag, egentlig bare Høyre som parti som nå forsvarer disse planene og hele målbildet til statsråden. Jeg må si at jeg lurer på hvor lenge man bare kan fortsette å si at vi skal gjøre som vi sa for fem år siden. Vil statsråden nå sette i gang noen alternative utredninger sånn at han har en plan for hva han skal gjøre hvis Stortinget holder på de standpunktene som ligger her i dag?

Statsråd Bent Høie []: Det er ingen ting av det Stortinget ser ut til å vedta i dag, som gir grunnlag og behov for noen andre planer enn det som følges. Jeg opplever at Arbeiderpartiet er veldig tydelig på at de også mener det vil innebære unødvendige utsettelser. Jeg oppfatter at det er voldsomt med diskusjon rundt salg av Ullevål-tomten, men det er jo sånn at det kommer til å være mange storting og sannsynligvis mange helseministre før det er aktuelt å vedta noe salg av Ullevål-tomten. Det kommer til å være drift på Ullevål sykehus i mange, mange år framover, sannsynligvis over ti år framover, sånn at det nå å diskutere salg og riving av Ullevål virker for meg egentlig ganske fremmed, for dette er noe som skal skje eventuelt så langt fram i tid at det vil være mange stortingsvalg og sannsynligvis mange etterfølgere etter meg fram til den tid, så det tar jeg ganske rolig.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Styret i Helse Sør-Øst har selv anerkjent at det er en reguleringsrisiko i Gaustad-prosjektet. Det er ennå ikke gitt tillatelse til å bygge på Gaustad. Hvordan kan ministeren rettferdiggjøre ikke å sikre en fullverdig utredning og med det risikere en enda lengre utsettelse?

Statsråd Bent Høie []: Det er alltid en reguleringsrisiko i denne typen saker. Jeg mener at den risikoen nå er betydelig mindre enn det den var for en uke siden, nå når planen er ute på høring fra Oslo kommunes side. Riktignok peker en på områder som kan forbedres, men plan- og bygningsetaten sier at de forutsetter at flere av disse innvendingene imøtekommes, og det oppfatter jeg også at er innenfor problemområder som det vil være mulig å imøtekomme. Så vil det være viktig å få høringsinnspillene fram til juni, sånn at en også får sett hva andre mener og synes om dette. Men jeg oppfatter at den reguleringsrisikoen er mindre nå enn det den var for en uke siden, og det er jeg veldig positiv til. Derfor er det en positiv milepæl i framdriften, det som skjedde 12. april.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Vi avbryter debatten i sak nr. 9 for å gå til votering. Vi fortsetter debatten etter voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Da går Stortinget tilbake til behandlingen av dagens kart, og vi er på sak nr. 9. Neste taler er Åslaug Sem-Jacobsen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det er ikke bare Oslo som trenger nye sykehusbygg. Mange av de andre helseforetakene på Sør-Østlandet planlegger utbygginger. Det gjelder bl.a. Sykehuset Telemark, som skal bygge nytt somatikkbygg og strålesenter i Skien. Byggeplanene i Oslo er så kostbare og beheftet med så stor økonomisk risiko at det selvfølgelig fort kan gå ut over nødvendige sykehusbygg i andre deler av østlandsområdet.

Den planlagte utbyggingen av Oslo universitetssykehus er for det første unødvendig kostbar. Den totale investeringskostnaden er beregnet til rundt 50 mrd. kr. En gruppe uavhengige fagfolk har vist at det er mulig å redusere investeringskostnadene med 20 mrd. kr ved heller å videreutvikle Ullevål sykehus. Grunnen er at byggeplanene i Helse Sør-Øst innebærer å rive store bygningsmasser av nye og velfungerende sykehusbygg på Ullevål, som må erstattes med nybygg andre steder. Dette er penger som kunne ha vært brukt på sykehus ellers i regionen.

Det er for det andre lite sannsynlig at byggeplanene vil lønne seg økonomisk, slik Helse Sør-Øst antar. Av de totale investeringskostnadene gis 70 pst. som lån. Resten av beløpet er egenkapital som Helse Sør-Øst må stille med, og denne egenkapitalen er spart opp av alle sykehusene i regionen. Når Helse Sør-Øst hevder at byggeplanene vil lønne seg økonomisk, er det fordi de antar at driften ved Oslo universitetssykehus skal bli betydelig mer effektiv, både i byggeperioden og etter at nybyggene står ferdig. På denne måten forventes det at driften ved Oslo universitetssykehus skal gå med flere milliarder kroner i overskudd årlig etter at bygget står ferdig.

Men historien viser at Oslo universitetssykehus har satt seg mange optimistiske framtidsmål om effektivisering og overskudd på driften før, og de har ikke slått til. De ansattes organisasjoner har ingen tro på at sykehuset skal oppnå de årlige milliardoverskuddene som planlegges. Hvis byggeprosjektet i Oslo spiser av sparepengene til hele Helse Sør-Øst, og hvis man ikke oppnår de overskuddene som er planlagt for at regnestykket skal gå opp, kommer altså hele regionen til å sitte igjen med mindre kapital til nye sykehusinvesteringer. Det kan føre til at nødvendige sykehusbygg blir utsatt, eller at de bygges for små. Vi har allerede sett konsekvensene av at nye sykehus bygges for små fra dag én, bl.a. i Østfold og Akershus. Vi kan ikke gjenta den samme feilen med Sykehuset Telemark eller noen av de andre sykehusutbyggingene som står i kø på Sør- og Østlandet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Mange av representantene før meg har snakket godt om de forslagene som er til behandling nå. Jeg har lyst til å si litt om saken i stort, og om Oslo.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det burde jo egentlig ha vært en stor gladsak – for Oslos innbyggere, for politikerne og ikke minst for helsepersonell i Oslo – at det planlegges store nye sykehusinvesteringer for mange milliarder i Oslo. For det trengs, det vet alle vi som bor i Groruddalen. Det vet vi som har vært innlagt på Ullevål, og har født der, for den saks skyld – at bygningsmassen er vanvittig slitt. Men til tross for det er altså motstanden mot regjeringens og Helse Sør-Østs planer veldig stor. Den er stor blant de ansatte, den er tverrpolitisk stor i de berørte bydelene, og den er stor i Oslo bystyre, som har gått imot disse planene.

Det er åpenbart at her er det betydelig reguleringsrisiko, og jeg lurer stadig på hva som egentlig er planen til Arbeiderpartiet og Høyre, om man skal presse gjennom disse enorme investeringene mot befolkningens vilje og overkjøre Oslo i en sånn type sak. Én ting er å skulle akseptere reguleringsrisiko, men når det også er snakk om så stor økonomisk og finansiell risiko, må jeg si jeg blir forundret over det som skal være styringspartier i norsk politikk, for her er det snakk om et så dyrt prosjekt, med så mange ukjente variabler i så lang tid framover, og som man fortsatt ser – for hvert år som går, og for hver debatt vi har – til enhver tid endrer seg, og nye usikkerhetsmomenter kommer fram.

Når det gjelder disse planene knyttet til Gaustad-utbyggingen, er det noen paralleller til de planene som regjeringen har for regjeringskvartalet. Jeg er rimelig sikker på at om noen år fram i tid vil vi se at vi har gått bort fra den typen helt useriøse byggeplaner med så stor prislapp.

Noen ord til slutt om Aker: Jeg er veldig glad for at Stortinget samlet kan slå fast at Aker skal være et fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen. Men spørsmålet er hva slags konsekvenser dette får for de andre planene som Helse Sør-Øst har. Jeg forventer at det følges opp, sånn at det blir en sammenheng og en konsistens mellom de planene som er for sykehusutviklingen i Oslo, og Stortingets vedtak om Aker i dag.

Avslutningsvis: Oslo bystyre har gått imot disse planene, og det er også et trøkk fra regjeringspartiene i Oslo, sånn som Venstre, som også var tydelig på talerstolen her i dag på at SV og andre partier må stemme nei til reguleringssaken på Gaustad. Det skal vi gjøre, men jeg oppfordrer dem til å ta den kampen også i regjering, så vi slipper disse rundene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er utrolig viktig å sikre et bedre sykehustilbud for folk i Oslo og Oslo-området, som i Akershus. Det er utrolig viktig, og det er behov for å sikre nye investeringer. Nettopp det at en har en stor og voksende befolkning, gjør at vi trenger å ta vare på de sykehusene vi har, og vi trenger å utvikle dem for framtiden. Vi må sørge for å ta vare på Ullevål sykehus og fagmiljøet en har der, det traumemiljøet en har der. Vi må sørge for å utvikle Aker sykehus som et lokalsykehus for hele Groruddalen, sånn at en også kan avlaste kapasitet på Ahus, som i dag er sprengt, og en må sørge for å skrinlegge planene for et gigantsykehus på Gaustad.

Dette er planer som møter massiv motstand både fra fagmiljøet, fra dem som er direkte berørt, fra tillitsvalgte og fra lokalbefolkningen i Oslo og områdene rundt Oslo, som også ser hva den gigantutbyggingen her i Oslo kan bety for dem.

Det var gledelig å legge merke til Arbeiderpartiet tidligere i dag, som varslet at de vil stemme for forslag nr. 1, som går på ikke å tillate salg av Ullevål-tomten før etter fase 2. Men etter å ha hørt representanten Kjerkol må jeg allikevel si at jeg sitter igjen med et veldig stort spørsmål: Er dette bare en ren teknikalitet, eller innebærer det en realitet med tanke på hvordan Arbeiderpartiet har tenkt å forholde seg til denne saken? Det som er viktig, er ikke bare å sørge for at en ikke tar disse beslutningene om salg nå, det er også å sørge for at en får utredet andre alternativer, nettopp sånn som det ligger inne i forslaget fra oss, og som også Arbeiderpartiet burde gi sin støtte til dersom det er reell vilje til å gå ned fra sin høye hest og være med og se på andre løsninger enn de som ligger på bordet per nå.

Til statsråden, som sier at han er godt fornøyd med det som kom fra plan- og bygningsetaten i Oslo: Plan og bygningsetaten har nå gjennom mange måneder, først i juni i fjor, vært tydelig på at planene slik de da forelå, ikke var gode nok. Også det som nå ble lagt ut, tilsier at planene per nå ikke er gode nok, at en ikke kan si at dette er noe en kan slutte seg til etter en høringsrunde. En av grunnene til det er bl.a. det som direktøren i plan- og bygningsetaten selv sa til NRK i går:

«Det er slik at denne tomten har begrensninger med tanke på hva vi kan få til av utbygging.»

Så her må en både skrinlegge planene for gigantutbyggingen på Gaustad, ta vare på Ullevål for framtiden, få et lokalsykehus i Groruddalen for hele Groruddalen og sørge for utredningsplanlegging i tråd med det.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Ola Elvestuen (V) []: Det er ikke i dag utviklingen av Oslo universitetssykehus avgjøres. I går sendte plan- og bygningsetaten i Oslo forslaget til reguleringsplan på Gaustad ut til offentlig ettersyn.

Det er ingen tvil om at reguleringsrisikoen er betydelig. Med min erfaring fra åtte år som leder av byutviklingskomiteen i Oslo, og også som tidligere byråd i Oslo, vil jeg mene at reguleringsrisikoen er uoverstigelig. Med en bebyggelse på 55 meter pluss er forslaget uakseptabelt, fordi det framstår som en mur med for stor høyde – det gjør det for lokalmiljøet, og det gir voldsomme fjernvirkninger – som ingen andre aktører ville få lov til å bygge i Oslo. Det ligger for nært den fredede bebyggelsen på Gaustad, og det vil også være en mur på inntil 52 meter inntil 20 meter fra Gaustadbekken, med andre murer og terrengoppfyllinger som er enda nærmere. Jeg er helt sikker på at Venstre, men også et flertall i bystyret, kommer til å gå imot dette forslaget.

Det er riktig at plan- og bygningsetaten nevnte at et høyere bygg kunne være å foretrekke foran dette forslaget, men det var et forslag som de tidligere har sagt de var klare til å si nei til. De er uakseptable, begge to.

Jeg klarer ikke å se hvordan de andre planene kan drives framover uten endringer så lenge det er så store usikkerheter om en reguleringsplan på Gaustad. Jeg klarer heller ikke å se hvordan man kan justere denne planen, for det er for store arealer som skal inn på en for liten tomt.

Som alle andre utbyggere må Helse Sør-Øst forholde seg til Oslo som reguleringsmyndighet. I denne saken, og for Venstre, vil det være 100 pst. uaktuelt med en statlig reguleringsplan. Det går jeg ut fra også gjelder for de andre partiene. Her må man følge reguleringsmyndigheten i Oslo.

Jan Bøhler (Sp) []: I Stortinget tirsdag 9. mars, under en interpellasjonsdebatt, sa statsråd Høie at «bygningsmassen på Ullevål er i veldig stor grad ødelagt». Jeg stusset litt over det utsagnet, og jeg slo opp i Helse Sør-Østs rapport om Ullevål som alternativ, som kom i 2019, der de så på det alternativet. Der står det at 97 000 m2, altså nesten 100 000 m2, er brukbare, rehabiliterte lokaler som godt kan brukes videre til sykehusdrift. Jeg mener da at det ikke er dekning for uttalelsen at det i veldig stor grad er ødelagt.

Vi mener det er riktig å bruke den delen av Ullevål som er gode lokaler, bygge på det og utvikle Ullevål videre både som lokalsykehus og som akuttsykehus. Hvis vi kan gjøre det, vil spørsmålet og usikkerheten om hvorvidt Groruddalens bydeler kan overføres til det nye Aker sykehus, om de vil få plass der, løse seg. De bydelene vil kunne prioriteres inn på Aker hvis ikke lokalsykehuset på Ullevål nedlegges, men fortsetter sammen med akuttmottak og andre tjenester der. Jeg har også spurt Helse Sør-Øst om Oslo vil trenge et nytt lokalsykehus en gang etter 2035 på grunn av befolkningsveksten. Hvis de som nå hører til Ahus, overføres til Oslo, de bydelene som hører til Ahus, skal overføres, og vi anslår at befolkningsveksten er ca. 10 000 per år i Oslo i årene framover – den var på 14 000 forrige år det foreligger tall for – vil det altså være 265 000 flere i pasientgrunnlaget for Oslo universitetssykehus i 2035. Da trengs det et nytt lokalsykehus.

Når Ullevål ligger der og har en så stor andel velholdte lokaler og statsråden til og med på spørsmål i replikkrunden i stad sa at det ikke var nødvendig å diskutere salg av Ullevål nå, at det er noe man vil komme tilbake til en gang i framtiden, slik at det ikke var noe problem at Arbeiderpartiet nå stemte for punkt 1 i forslaget, er det enda mindre grunn til det. I finansieringsplanen for Oslo universitetssykehus’ sykehusprosjekter, som vi har fått lagt fram tidligere, er jo nettopp salg av Ullevål en grunnstein når det gjelder finansiering. Hvis det nå ikke er avgjørende på samme måte – hvis man ikke er avhengig av det salget – stiller det seg enda rarere at man ikke vil bruke Ullevål framover. Jeg håper at dette nå kan få konsekvenser, slik at vi utreder alternative planer og bygger på Ullevål også i framtiden.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg tar ordet for en kort stemmeforklaring til Rødts løse forslag. Vi kommer ikke til å støtte det. Men som jeg også sa i replikkordskiftet med statsråden, forventer vi at det gjøres grundige vurderinger av om det er riktig ikke å beholde noe psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling på Gaustad i det videre arbeidet med forprosjektet.

Så har jeg bare lyst til å komme med en kommentar, for det er for fristende å la være. Vi må gjerne diskutere tårn og smittevern. Men det tårnet på Gaustad som folk er så provosert over – og flere representanter også i denne salen – er målt til noen og førti meter. På Aker planlegges det for en nesten dobbelt så høy bygning, med helikopterlandingsplass. Vi må gjerne diskutere høyder, og vi må gjerne diskutere smittevern, men vi må også være saklige. Dette er spesialisthelsetilbudet til innbyggerne, og vi forutsetter at dette blir gjort etter en oppdatert faglig standard for 2021 og framover, ikke for veldig mange tiår tilbake.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi har også hatt en annen stor sak på Majorstua som ikke ble diskutert ordentlig i stortingssalen. Det var salget av NRK Marienlyst. Det var samme logikken der som vi har sett nå i Helse Sør-Østs planlegging av bygging av nytt Oslo universitetssykehus. Man legger premisser om at man selger store statlige eiendommer for å finansiere nye, store statlige byggeprosjekter.

Sett fra Senterpartiets ståsted er det rart at vi som samfunn og stat skal tenke sånn når det gjelder nye utbygginger. For det første, når man tenker på NRK Marienlyst: Det er styret selv som avgjør når det skal selges, selv om det er en historisk viktig bygning med stor egenart, det er styret selv som på en måte avgjør hvor de pengene som da frigjøres fra en stor statlig eiendom, skal plasseres og investeres i Oslo. Vi vet at det kommer til å være en av de aller største nye offentlige utbyggingsprosjektene i hovedstadsregionen. Det samme ser vi nå med Oslo universitetssykehus, at man driver offentlig sektor som om det er en privat bedrift. Selv om det nå i dag blir flertall for å stoppe salget, ligger det i utgangspunktet som premiss for helseforetaksmodellen at man skal måtte selge Ullevål-tomta for å finansiere et nytt sykehus. Akkurat som om den norske stat har et kapitalunderskudd.

Jeg synes vi som samfunn har organisert oss veldig rart når viktige politiske beslutninger blir overført til et NRK-styre, når det gjelder Marienlyst, eller til et foretaksstyre, når det gjelder Oslo universitetssykehus. Man ser det spesielt godt når det gjelder diskusjonen om Ullevål, for der er det et flertall i bystyret som ikke ønsker at man skal legge ned dagens Ullevål og selge tomta for å bygge et nytt sykehus. Det folkevalgte flertallet i Oslo ønsker ikke det. Jeg merker meg også, jf. foregående taler fra Arbeiderpartiet, at det lokale fylkeslaget ikke ønsker det.

Det som er paradokset med hele helseforetaksmodellen, er at en tidligere embetsmann, Svein Gjedrem, skal ha større makt enn Oslo bystyre. Derfor er hele diskusjonen om hvordan man skal organisere sykehussektoren framover, veldig viktig, for det handler om hvem vi mener skal ta den typen beslutning i Norge. Er det politikere som skal stå til ansvar ved valg, eller er det embetskvinner og embetsmenn som sitter i ulike styrer? Med den modellen som nå ligger der, er det Svein Gjedrem og andre som har mer makt enn de folkevalgte. Vi mener at man tar en uklok beslutning når man skal legge ned det velfungerende, tunge miljøet som er på Ullevål, man skal redusere sengekapasiteten, og man har – er vi redd for – ikke lært av de feilene man har gjort f.eks. på Kalnes, der man underdimensjonerte bygget i utgangspunktet og har hatt mange utfordringer i etterkant. Derfor håper jeg at Arbeiderpartiet – jeg ser det er et lite steg i riktig retning i dag – tar enda flere steg til høsten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Saksordføraren uttalte i innlegget sitt at det ligg omfattande utgreiingar bak dagens planar, noko som òg statsråden har sagt fleire gonger. Det er ikkje rett. Då den planlagde strukturen vart føreslått for første gong – det var i idéfasen Fremtidens OUS: Konkretisering etter høring – vart det som kom i han, aldri sendt på høyring, trass i at det innebar ei dramatisk endring av sjukehusstrukturen i Oslo som aldri tidlegare hadde vore omtalt.

Sjølv statsråden har uttalt i Dagens Medisin at denne planen som utgjer Noregs største landbaserte byggjeprosjekt, ikkje er så godt greidd ut som andre statlege prosjekt, men at dette er uproblematisk, sidan Stortinget ikkje skal ta stilling til investeringsprosjekt i sjukehussektoren. Så gale har det vorte.

Sjukehusstrukturvedtaket frå 2016 viser altså det udemokratiske i helseføretaksmodellen – at sjukehusstrukturen i Noregs hovudstad ikkje er verdig ei politisk behandling før ein landar på eit vedtak.

Og om utgreiinga – sjølv styret i Helse Sør-Øst uttalte i sak 072-2017:

«Styret påpeker at det er knyttet gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene og ber om at det ikke utelukkes alternativ plassering innen Oslo universitetssykehus HFs tomtearealer om risikobildet tilsier dette.»

Det som Stortinget har tatt opp, er påpeikt mange gonger, òg frå helseføretaket sjølv. Det er jo ein grunn til at vi står her for femte gongen sidan 2018, og det er fordi dette ikkje er godt nok utgreidd, at vedtaka er gjorde på sviktande grunnlag, og at planane ikkje har tillit.

Så er spørsmålet kva Arbeidarpartiet eigentleg meiner når dei støttar forslaget om ikkje å selja Ullevål, for i økonomisk langtidsplan ligg dette inne. Det kjem fram at dei ser for seg at dette vil kunne gi 7 mrd. kr i inntekt, og når ein støttar det forslaget utan å støtte det andre forslaget i innstillinga, om ei utgreiing, er det i beste fall litt uforståeleg.

Det vert òg brukt som argument at ein skal spreie fagfolk til andre delar av landet, men det er ikkje belegg for den påstanden. Pasientane forsvinn jo ikkje, og det er størst risiko for at dette prosjektet vil stele økonomiske ressursar frå andre delar av landet.

Elles var det interessant å høyre Venstres argumentasjon her i dag, som er heilt i tråd med det Senterpartiet meiner i denne saka, men dei sit jo i regjering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 20. april
Forrige kapittel
Neste kapittel