Presidenten: Etter ønske fra helse-
og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til
saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og
3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Tuva Moflag (A) [14:03:38 ] : Da skal jeg legge fram saken
på vegne av saksordfører Hege Liadal. I dag behandler vi en lovfesting
av klinisk etikkomité og enkelte unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven,
bl.a. hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger med klinisk
etikkomité og unntak fra taushetsplikten ved underretning til andre
land om tilsynsreaksjoner. Videre foreslås det en utvidet varslingsplikt
til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten samt
enkelte endringer i tobakksskadeloven.
Komiteen viser til at kliniske etikkomiteer
i dag er opprettet ved alle offentlige sykehus samt ved de private ideelle
sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med regionale helseforetak.
Komiteen er kjent med at det er utarbeidet et nasjonalt mandat for
etikkomiteene, hvor det blant annet framgår at komiteene skal være frittstående
og uavhengige, og at de skal være bredt sammensatt og ha medlemmer
som representerer brukerne, samt ha kompetanse i medisinsk etikk
og helserett. Komiteen har også merket seg at komiteene ikke har
beslutnings- eller sanksjonsmyndighet og heller ikke er et klageorgan.
De kliniske etikkomiteene skal bidra til økt bevissthet og kompetanse
om verdispørsmål knyttet til pasientbehandling.
I proposisjonen fremmes det forslag om at det
skal framgå av spesialisthelsetjenesteloven at helseforetakene har
plikt til å opprette en klinisk etikkomité. Komiteen merker seg
at det legges opp til at bestemmelsen skal si noe om sammensetningen
av komiteene, at komiteene skal være selvstendige og uavhengige,
og at komiteene skal bistå med råd på oppfordring fra helsepersonell eller
pasienter.
Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at
det er noen høringsinstanser som har hatt innvendinger mot å dele
taushetsbelagt informasjon med en etikkomité. Flertallet presiserer
i merknad at deling må skje i samsvar med pasientens ønske. Skulle
det ikke være mulig å innhente samtykke fra pasient, må det komme
klart fram i pasientens journal hvorfor det ikke var mulig.
For øvrig er det en samlet komité som står
bak innstillingen, og jeg legger den herved fram.
Mari Holm Lønseth (H) [14:06:16 ] : Saken gjelder lovfesting
av klinisk etikkomité og enkelte unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven.
Jeg er glad for at dette forslaget ser ut til å få flertall i dag,
og også at det er så tydelige begrensninger ved å dele taushetsbelagte opplysninger.
Jeg vil så presisere at ved en inkurie står
ikke regjeringspartiene inne i den flertallsmerknaden som nettopp
handler om hjemmel til å dele taushetsbelagt informasjon med klinisk
etikkomité. Det er gode merknader med gode refleksjoner, som også
vi kan stille oss bak.
Jeg vil også knytte en kort kommentar til Senterpartiet
og SVs forslag om å lovfeste klinisk etikkomité for tilbydere av
fritt behandlingsvalg. Senterpartiet og SV begrunner dette forslaget
med at lovforslaget pålegger sykehus med avtale med det offentlige
å ha klinisk etikkomité, men det stemmer ikke. Disse sykehusene
pålegges ikke i dette lovforslaget å opprette en sånn komité, men som
det framgår av innstillingen, har de en sånn komité. Regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet mener det ikke vil være rimelig eller forholdsmessig
å pålegge verken private eller ideelle med avtale med spesialisthelsetjenesten
eller som tilbyr fritt behandlingsvalg, å opprette en sånn komité.
Kjersti Toppe (Sp) [14:07:55 ] : Denne saka handlar om å endra
helsepersonellova og få til ei lovfesting av oppretting av klinisk
etikkomité, utvida varslingsplikt og enkelte unntak frå teieplikta.
Vi støttar forslaget som ligg føre, og eg vil knyta nokre merknader
til forslaget om lovfesting av klinisk etikkomité. Det skal no verta
ei plikt å oppretta det. Sjølv om det før har vore pålagt gjennom
styringsdokumenta, vert det altså no eit lovfesta ansvar.
Eg vil òg få fram at eg synest det arbeidet
kliniske etikkomitear gjer i helsetenesta, er veldig viktig, og
at det kan hjelpa både helsepersonell og pasientar i vanskelege
saker som ein garantert kjem borti, og som gjeld etiske og ofte
vanskelege verdispørsmål som kjem opp til vurdering.
I forslaget står det at komiteane skal ha medisinsk og
helsefagleg kompetanse, etisk kompetanse og helserettsleg kompetanse.
Det er viktig kompetanse som vert peikt på, og som er nødvendig
i ei slik tverrfagleg vurdering.
Det som har skapt mest debatt i forslaget,
er heimel til å dela teiebelagde opplysningar med etikkomiteane utan
at det ligg føre samtykke frå pasienten. Senterpartiet støttar under
tvil denne. Vi ser at det kan vera situasjonar der dette er nødvendig,
men vi vil presisera at det skal vera eit unntak, og at hovudregelen
framleis skal og må vera at helsepersonell innhentar samtykke frå
pasient eller eventuelt andre som har kompetanse til å samtykke
på vegner av pasienten.
Datatilsynet var av dei som var svært kritiske
til dette unntaket. Dei har spelt inn at det må gå fram av unntaksreglane
i kva situasjon det er behov for å drøfta ei slik sak, og når det
er nødvendig å dela teiebelagde opplysningar med etikkomiteen, skal
det registrerast i pasientjournalen kvifor eventuelt samtykke ikkje
er innhenta. Under desse føresetnadene, at det vert ei streng praktisering
og ei god innramming av dette, støttar Senterpartiet det framlagte
forslaget.
Til slutt fremjar eg det forslaget som allereie
er omtalt, om å be regjeringa vurdera tiltak som kan sikra at tilbydarar
innan fritt behandlingsval også vert pålagde å ha ei ordning med
klinisk etisk komité. Vi meiner dette arbeidet er like viktig om
det er ei offentleg teneste, ei privat teneste eller ei ideell verksemd
som tilbyr pasientbehandlinga.
Presidenten: Da har representanten
Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:11:05 ] : Det er bra og viktig
at vi får en etikkomité. Det er viktig å lære mer, slik at helsetilbudet
kan bli enda bedre. SV mener at pasientene også skal ha tilgang
til komiteen for å reise saker. Mange ganger er det pasienten som
kjenner aller best de problemene som har oppstått. Da er det svært viktig
at komiteene også skal ha en brukerstemme.
Det er flere høringssvar som påpeker dette.
SV mener det må komme på plass. Offentlige institusjoner skal ha
etiske komiteer, og private som har avtaler med helsetjenesten,
skal også ha det.
Høyrepartiene foreslår å privatisere mer av
helsetjenestene med fritt behandlingsvalg. SV vil ikke privatisere
tjenestene, men hvis det skjer, mener vi at alle pasienter, også
de som bruker helseinstitusjoner som ikke er offentlige eller ikke
har en avtale med staten, også skal ha en etikkomité i institusjonen
de bruker. Derfor foreslår SV og Senterpartiet det.
Det er viktig at helsepersonell kan få unntak
for at de kan dele taushetsbelagt informasjon med etikkomiteen.
Når kunnskap og problemer skjules, blir det vanskelig å se helheten
og bygge en bedre tjeneste. For SV er det svært viktig at informasjon
om pasienter og problemene de har hatt, som hovedregel skal være
med samtykke. Det er også svært viktig at helsepersonell kan snakke
åpent med komiteen uten at ledere i helseforetakene skal overstyre
og stoppe informasjon som helsepersonell deler med etikkomiteen.
Til slutt er jeg svært glad for at Statens
undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, får tilgang
til tannhelsetilbud og lokale helsetilbud, som sykehjem, og at det
blir omfattet av varslingsplikten.
Statsråd Bent Høie [14:13:38 ] : Det er i dag opprettet kliniske
etikkomiteer i de offentlige sykehusene og i de ideelle sykehusene
som har en langsiktig driftsavtale med regionale helseforetak. De
kliniske etikkomiteene bidrar til økt bevissthet og kompetanse om
verdispørsmål knyttet til pasientbehandlingen. Komiteene bistår også
med råd i konkrete saker på oppfordring fra helsepersonell eller
pasienter.
I proposisjonen fremmer regjeringen forslag
om å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomiteer,
og i tillegg lovfestes sammensetningen av og oppgavene til disse
komiteene.
Videre foreslås det at helsepersonell i særskilte
tilfeller skal kunne dele taushetsbelagte pasientopplysninger med
medlemmene av en klinisk etikkomité. Hovedregelen skal fortsatt
være at det innhentes samtykke fra pasienten for deling av slike
opplysninger. Hjemmelen er foreslått begrenset til konkrete saker
der det er behov for å drøfte etiske utfordringer i en klinisk etikkomité,
og der det ikke er praktisk mulig eller klart uhensiktsmessig å
innhente samtykke fra pasienten.
Formålet med deling av pasientopplysningene
er å sikre at de etiske problemstillingene blir belyst på en god
måte. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I proposisjonen foreslås det også å lovfeste
et tydelig unntak fra taushetsplikten for Statens helsetilsyns underretning
om tilsynsreaksjoner til myndigheter i andre land. Gjensidig utveksling
av slike opplysninger er avgjørende for å kunne forhindre at helsepersonell
fortsetter å gi uforsvarlig helsehjelp etter at de har mistet eller fått
begrenset godkjenning i et annet land.
I tillegg fremmes det forslag om at varslingsplikten til
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom,
skal utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og
omsorgstjenester. Dette innebærer også at den kommunale helse- og
omsorgstjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten og private tilbydere
av helse- og omsorgstjenester får plikt til å varsle Ukom om alvorlige
hendelser.
Til slutt foreslås det enkelte mindre, tekniske
justeringer i tobakksskadeloven og et grunnlag for at Helsedirektoratet
skal få tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret
som direktoratet trenger for å utføre oppgaver etter tobakksskadeloven.
I proposisjonen er det fremmet flere ulike
forslag som sikrer tilgang til nødvendige opplysninger, og jeg er glad
for at komiteen har sluttet seg til forslagene som er fremmet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [14:16:19 ] : Eg har eit spørsmål som gjeld
ideelle sjukehus. Det er jo helseføretaka som med denne lova får
ei plikt til å oppretta kliniske etikkomitear. Eg vil spørja om
kva helseministeren ser for seg vil koma til å skje med kliniske
etikkomitear på dei ideelle sjukehusa. Mitt lokalsjukehus, Haraldsplass
sjukehus i Bergen, er eit ideelt sjukehus. Det er eit stort sjukehus,
som etter storleiken godt kunne ha sin eigen etikkomite. Korleis
ser statsråden for seg at dette skal organiserast ved dei mindre
sjukehusa i dei offentlege tenestene?
Statsråd Bent Høie [14:17:01 ] : Som representanten er inne
på, er det helseforetakene som får denne plikten. Ved de større
ideelle sykehusene som har langsiktige avtaler med det offentlige,
som noen av våre store ideelle sykehus har, har de også etablert
denne ordningen. Det vil de fortsatt kunne ha. Selv om de ikke omfattes
av plikten, kommer det noen nye juridiske rammer rundt dette arbeidet,
som har vært nødvendig.
Vi har en rekke mindre private helseinstitusjoner
i Norge som også tilbyr spesialisthelsetjeneste, men som i mindre
grad står overfor de samme etiske problemstillingene man gjør på
større sykehus, og som dermed opplever at de har mindre behov for
slike komiteer.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:17:54 ] : Vi vet at mange brukere
vet best hva som skjer når det er veldig vanskelig. Vi har skrevet
merknader om at det skal være en brukerstemme i etikkomiteene. Er
helseministeren enig i at det skal være en brukerstemme i etikkomiteene?
Statsråd Bent Høie [14:18:22 ] : Jeg er også opptatt av at
brukerstemmen skal være representert. I disse sammenhengene vil
nok det ofte handle om at pasientens eget syn formidles og tas med
i vurderingene. Hovedhensikten for etikkomiteene er å gi god veiledning
til helsepersonell i de vanskelige avgjørelsene som de skal ta,
så dette vil nok variere litt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 20. april