Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige
partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Tuva Moflag (A) [14:03:38 ] : Da skal jeg legge fram saken
på vegne av saksordfører Hege Liadal. I dag behandler vi en lovfesting
av klinisk etikkomité og enkelte unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven,
bl.a. hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger med klinisk
etikkomité og unntak fra taushetsplikten ved underretning til andre
land om tilsynsreaksjoner. Videre foreslås det en utvidet varslingsplikt
til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten samt
enkelte endringer i tobakksskadeloven.
Komiteen viser
til at kliniske etikkomiteer i dag er opprettet ved alle offentlige
sykehus samt ved de private ideelle sykehusene som har langsiktige
driftsavtaler med regionale helseforetak. Komiteen er kjent med
at det er utarbeidet et nasjonalt mandat for etikkomiteene, hvor
det blant annet framgår at komiteene skal være frittstående og uavhengige,
og at de skal være bredt sammensatt og ha medlemmer som representerer
brukerne, samt ha kompetanse i medisinsk etikk og helserett. Komiteen
har også merket seg at komiteene ikke har beslutnings- eller sanksjonsmyndighet
og heller ikke er et klageorgan. De kliniske etikkomiteene skal
bidra til økt bevissthet og kompetanse om verdispørsmål knyttet
til pasientbehandling.
I proposisjonen
fremmes det forslag om at det skal framgå av spesialisthelsetjenesteloven
at helseforetakene har plikt til å opprette en klinisk etikkomité.
Komiteen merker seg at det legges opp til at bestemmelsen skal si
noe om sammensetningen av komiteene, at komiteene skal være selvstendige
og uavhengige, og at komiteene skal bistå med råd på oppfordring
fra helsepersonell eller pasienter.
Komiteens flertall,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
merker seg at det er noen høringsinstanser som har hatt innvendinger
mot å dele taushetsbelagt informasjon med en etikkomité. Flertallet
presiserer i merknad at deling må skje i samsvar med pasientens
ønske. Skulle det ikke være mulig å innhente samtykke fra pasient,
må det komme klart fram i pasientens journal hvorfor det ikke var
mulig.
For øvrig er det
en samlet komité som står bak innstillingen, og jeg legger den herved
fram.
Mari Holm Lønseth (H) [14:06:16 ] : Saken gjelder lovfesting
av klinisk etikkomité og enkelte unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven.
Jeg er glad for at dette forslaget ser ut til å få flertall i dag,
og også at det er så tydelige begrensninger ved å dele taushetsbelagte opplysninger.
Jeg vil så presisere
at ved en inkurie står ikke regjeringspartiene inne i den flertallsmerknaden
som nettopp handler om hjemmel til å dele taushetsbelagt informasjon
med klinisk etikkomité. Det er gode merknader med gode refleksjoner,
som også vi kan stille oss bak.
Jeg vil også knytte
en kort kommentar til Senterpartiet og SVs forslag om å lovfeste
klinisk etikkomité for tilbydere av fritt behandlingsvalg. Senterpartiet
og SV begrunner dette forslaget med at lovforslaget pålegger sykehus
med avtale med det offentlige å ha klinisk etikkomité, men det stemmer
ikke. Disse sykehusene pålegges ikke i dette lovforslaget å opprette
en sånn komité, men som det framgår av innstillingen, har de en
sånn komité. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mener det ikke
vil være rimelig eller forholdsmessig å pålegge verken private eller
ideelle med avtale med spesialisthelsetjenesten eller som tilbyr
fritt behandlingsvalg, å opprette en sånn komité.
Kjersti Toppe (Sp) [14:07:55 ] : Denne saka handlar om å endra
helsepersonellova og få til ei lovfesting av oppretting av klinisk
etikkomité, utvida varslingsplikt og enkelte unntak frå teieplikta.
Vi støttar forslaget som ligg føre, og eg vil knyta nokre merknader
til forslaget om lovfesting av klinisk etikkomité. Det skal no verta
ei plikt å oppretta det. Sjølv om det før har vore pålagt gjennom
styringsdokumenta, vert det altså no eit lovfesta ansvar.
Eg vil òg få fram
at eg synest det arbeidet kliniske etikkomitear gjer i helsetenesta,
er veldig viktig, og at det kan hjelpa både helsepersonell og pasientar
i vanskelege saker som ein garantert kjem borti, og som gjeld etiske
og ofte vanskelege verdispørsmål som kjem opp til vurdering.
I forslaget står
det at komiteane skal ha medisinsk og helsefagleg kompetanse, etisk
kompetanse og helserettsleg kompetanse. Det er viktig kompetanse
som vert peikt på, og som er nødvendig i ei slik tverrfagleg vurdering.
Det som har skapt
mest debatt i forslaget, er heimel til å dela teiebelagde opplysningar
med etikkomiteane utan at det ligg føre samtykke frå pasienten.
Senterpartiet støttar under tvil denne. Vi ser at det kan vera situasjonar
der dette er nødvendig, men vi vil presisera at det skal vera eit
unntak, og at hovudregelen framleis skal og må vera at helsepersonell
innhentar samtykke frå pasient eller eventuelt andre som har kompetanse
til å samtykke på vegner av pasienten.
Datatilsynet var
av dei som var svært kritiske til dette unntaket. Dei har spelt
inn at det må gå fram av unntaksreglane i kva situasjon det er behov
for å drøfta ei slik sak, og når det er nødvendig å dela teiebelagde
opplysningar med etikkomiteen, skal det registrerast i pasientjournalen
kvifor eventuelt samtykke ikkje er innhenta. Under desse føresetnadene,
at det vert ei streng praktisering og ei god innramming av dette,
støttar Senterpartiet det framlagte forslaget.
Til slutt fremjar
eg det forslaget som allereie er omtalt, om å be regjeringa vurdera
tiltak som kan sikra at tilbydarar innan fritt behandlingsval også
vert pålagde å ha ei ordning med klinisk etisk komité. Vi meiner
dette arbeidet er like viktig om det er ei offentleg teneste, ei privat
teneste eller ei ideell verksemd som tilbyr pasientbehandlinga.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:11:05 ] : Det er bra og viktig
at vi får en etikkomité. Det er viktig å lære mer, slik at helsetilbudet
kan bli enda bedre. SV mener at pasientene også skal ha tilgang
til komiteen for å reise saker. Mange ganger er det pasienten som
kjenner aller best de problemene som har oppstått. Da er det svært viktig
at komiteene også skal ha en brukerstemme.
Det er flere høringssvar
som påpeker dette. SV mener det må komme på plass. Offentlige institusjoner
skal ha etiske komiteer, og private som har avtaler med helsetjenesten,
skal også ha det.
Høyrepartiene
foreslår å privatisere mer av helsetjenestene med fritt behandlingsvalg.
SV vil ikke privatisere tjenestene, men hvis det skjer, mener vi
at alle pasienter, også de som bruker helseinstitusjoner som ikke
er offentlige eller ikke har en avtale med staten, også skal ha
en etikkomité i institusjonen de bruker. Derfor foreslår SV og Senterpartiet
det.
Det er viktig
at helsepersonell kan få unntak for at de kan dele taushetsbelagt
informasjon med etikkomiteen. Når kunnskap og problemer skjules,
blir det vanskelig å se helheten og bygge en bedre tjeneste. For
SV er det svært viktig at informasjon om pasienter og problemene
de har hatt, som hovedregel skal være med samtykke. Det er også
svært viktig at helsepersonell kan snakke åpent med komiteen uten
at ledere i helseforetakene skal overstyre og stoppe informasjon
som helsepersonell deler med etikkomiteen.
Til slutt er jeg
svært glad for at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten,
Ukom, får tilgang til tannhelsetilbud og lokale helsetilbud, som
sykehjem, og at det blir omfattet av varslingsplikten.
Statsråd Bent Høie [14:13:38 ] : Det er i dag opprettet kliniske
etikkomiteer i de offentlige sykehusene og i de ideelle sykehusene
som har en langsiktig driftsavtale med regionale helseforetak. De
kliniske etikkomiteene bidrar til økt bevissthet og kompetanse om
verdispørsmål knyttet til pasientbehandlingen. Komiteene bistår også
med råd i konkrete saker på oppfordring fra helsepersonell eller
pasienter.
I proposisjonen
fremmer regjeringen forslag om å lovfeste helseforetakenes plikt
til å opprette kliniske etikkomiteer, og i tillegg lovfestes sammensetningen
av og oppgavene til disse komiteene.
Videre foreslås
det at helsepersonell i særskilte tilfeller skal kunne dele taushetsbelagte
pasientopplysninger med medlemmene av en klinisk etikkomité. Hovedregelen
skal fortsatt være at det innhentes samtykke fra pasienten for deling
av slike opplysninger. Hjemmelen er foreslått begrenset til konkrete
saker der det er behov for å drøfte etiske utfordringer i en klinisk
etikkomité, og der det ikke er praktisk mulig eller klart uhensiktsmessig
å innhente samtykke fra pasienten.
Formålet med deling
av pasientopplysningene er å sikre at de etiske problemstillingene
blir belyst på en god måte. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
I proposisjonen
foreslås det også å lovfeste et tydelig unntak fra taushetsplikten
for Statens helsetilsyns underretning om tilsynsreaksjoner til myndigheter
i andre land. Gjensidig utveksling av slike opplysninger er avgjørende
for å kunne forhindre at helsepersonell fortsetter å gi uforsvarlig
helsehjelp etter at de har mistet eller fått begrenset godkjenning
i et annet land.
I tillegg fremmes
det forslag om at varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon
for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, skal utvides til å omfatte
alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer
også at den kommunale helse- og omsorgstjenesten, den offentlige
tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester
får plikt til å varsle Ukom om alvorlige hendelser.
Til slutt foreslås
det enkelte mindre, tekniske justeringer i tobakksskadeloven og
et grunnlag for at Helsedirektoratet skal få tilgang til taushetsbelagte
opplysninger fra folkeregisteret som direktoratet trenger for å utføre
oppgaver etter tobakksskadeloven.
I proposisjonen
er det fremmet flere ulike forslag som sikrer tilgang til nødvendige
opplysninger, og jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til
forslagene som er fremmet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [14:16:19 ] : Eg har eit spørsmål som gjeld
ideelle sjukehus. Det er jo helseføretaka som med denne lova får
ei plikt til å oppretta kliniske etikkomitear. Eg vil spørja om
kva helseministeren ser for seg vil koma til å skje med kliniske
etikkomitear på dei ideelle sjukehusa. Mitt lokalsjukehus, Haraldsplass
sjukehus i Bergen, er eit ideelt sjukehus. Det er eit stort sjukehus,
som etter storleiken godt kunne ha sin eigen etikkomite. Korleis
ser statsråden for seg at dette skal organiserast ved dei mindre
sjukehusa i dei offentlege tenestene?
Statsråd Bent Høie [14:17:01 ] : Som representanten er inne
på, er det helseforetakene som får denne plikten. Ved de større
ideelle sykehusene som har langsiktige avtaler med det offentlige,
som noen av våre store ideelle sykehus har, har de også etablert
denne ordningen. Det vil de fortsatt kunne ha. Selv om de ikke omfattes
av plikten, kommer det noen nye juridiske rammer rundt dette arbeidet,
som har vært nødvendig.
Vi har en rekke
mindre private helseinstitusjoner i Norge som også tilbyr spesialisthelsetjeneste,
men som i mindre grad står overfor de samme etiske problemstillingene
man gjør på større sykehus, og som dermed opplever at de har mindre
behov for slike komiteer.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:17:54 ] : Vi vet at mange brukere
vet best hva som skjer når det er veldig vanskelig. Vi har skrevet
merknader om at det skal være en brukerstemme i etikkomiteene. Er
helseministeren enig i at det skal være en brukerstemme i etikkomiteene?
Statsråd Bent Høie [14:18:22 ] : Jeg er også opptatt av at
brukerstemmen skal være representert. I disse sammenhengene vil
nok det ofte handle om at pasientens eget syn formidles og tas med
i vurderingene. Hovedhensikten for etikkomiteene er å gi god veiledning
til helsepersonell i de vanskelige avgjørelsene som de skal ta,
så dette vil nok variere litt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 20. april