Statsminister Erna Solberg [11:30:22 ] : Takk for muligheten
til å redegjøre for Stortinget om planen for hvordan vi skal åpne
samfunnet opp igjen og ta hverdagen tilbake.
Formålet med en
gjenåpningsplan er å skape forutsigbarhet. Samtidig er det mye vi
ikke vet. Hvor mye sprer viruset seg ut over våren og sommeren?
Hvor fort kommer vaksinene? Hvor godt virker vaksinene mot smittespredning,
og får vi flere nye mutasjoner?
Dessverre er det
fortsatt mye usikkerhet. Den kan ikke tas bort med en plan. Vi kan
derfor ikke med sikkerhet si når ulike deler av samfunnet kan åpne
opp. Vi må basere oss på den observerte utviklingen i smitte, sykehusinnleggelser,
kapasiteten i helsetjenesten og vaksinasjon.
Takten i gjenåpningen
av Norge må bygge på data, ikke på datoer. Planen regjeringen legger
frem i dag, bygger på faglige råd fra helsemyndighetene. Vi kommer
ikke med konkrete datoer, men vi sier hvilke forutsetninger som
må være til stede for at vi kan åpne opp, og i hvilken rekkefølge
vi skal åpne opp de ulike delene av samfunnet. Det gir en form for
forutsigbarhet, og regjeringen vil følge opp med løypemeldinger
underveis for å si hvordan vi ligger an. Planen vil derfor bli mer
og mer konkret jo nærmere de ulike trinnene i gjenåpning vi kommer.
Regjeringen laget
i fjor en strategi for håndteringen av pandemien. Det overordnede
målet og prioriteringene ligger fast og vil også gjelde for gjenåpningen.
Vårt mål er å fremdeles ha kontroll på smittespredningen. Slik skal
vi ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte
økonomien.
Også når vi skal
åpne samfunnet opp igjen, vil vi prioritere barn og unge først.
Deretter kommer hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Vi kommer
til å gjøre dette trinnvis og kontrollert. Når vi åpner opp ett
trinn, vil vi som hovedregel vente i tre uker før vi går videre
til neste trinn. Når vi ser at det er trygt, at smitten ikke øker
igjen, vil vi gå videre til neste trinn i planen.
Regjeringens gjenåpningsplan
består av fire trinn og inneholder en oversikt over hvilke tiltak
som vil kunne lettes på i hvert trinn.
Det første og
forberedende trinnet er å komme tilbake til det nasjonale tiltaksnivået
vi hadde før 25. mars, da vi innførte nye nasjonale tiltak for å
håndtere den stigende smitten i ukene før påske. Tiltakene kan se
ut til å ha gitt effekt. Antallet nye registrerte tilfeller falt
gjennom påsken. Samtidig er antallet innlagt på sykehus fortsatt
på et nivå vi ikke har sett siden april i fjor. Mange har vært på
reise i påsken, og færre har testet seg, slik vi også har sett i
andre ferier og høytider. Derfor er det behov for flere hverdager
for å få mer kunnskap om hva som er smittesituasjonen nå etter påske.
Regjeringen vil i neste uke vurdere om alle eller deler av de nasjonale
tiltakene som kom 25. mars, kan reverseres.
Jeg vil nå si
litt mer om hvordan vi vil vurdere når vi kan gå fra ett trinn i
gjenåpningsplanen til det neste.
For å ha kontroll
er det som sagt behov for å se resultater av hvert trinn før vi
går til det neste. For å ha sikre nok data må det gå om lag tre
uker mellom hvert trinn. Vi må være forberedt på at lettelser som
gjøres, kan måtte reverseres dersom smitten igjen stiger.
Situasjonen vil
bli vurdert basert på tre sjekkpunkter:
smittesituasjonen
og sykdomsbyrden
kapasiteten
i helsetjenesten, både den kommunale og i spesialisthelsetjenesten
vaksinasjon
Disse tre punktene
må vurderes samlet og må alltid vurderes opp mot tiltakenes konsekvenser,
både for folk og for økonomien.
Det første vi
må vurdere, er smittesituasjonen og sykdomsbyrden. Faren for at
smittespredningen kommer ut av kontroll, er fortsatt til stede.
Som vi har sett de siste ukene, kan smittesituasjonen endre seg
raskt så lenge en større del av befolkningen ikke er vaksinert.
Vi antar at smittespredningen vil dempes i sommersesongen, i år
som i fjor. Men omfanget er usikkert, særlig med de nye og mer smittsomme
virusvariantene.
Før vi åpner opp,
må vi ha sett lave og stabile smittetall, og det er viktig at antallet
innleggelser i sykehusene kommer ned fra dagens nivå.
Det pågår nå ulike
piloter med massetesting i Oslo, Bergen, Askøy og Molde. Piloten
ved Blindern er avsluttet og viste at om lag 50 pst. av studentene
testet seg. Av de om lag 2 700 testene var det 7 positive prøver.
Målet vårt er
å komme i gang med systematisk og regelmessig testing i skoler nå
etter påske. Det vil da være de kommunene med høyest smittepress
i skolealder som vil bli prioritert.
Hurtigtester og
selvtester egner seg best til massetesting fordi det ikke går ut
over laboratorienes kapasitet, og fordi vi har god tilgang på slike
tester. Massetesting kan bidra til mer fysisk undervisning og til
at vi raskere kan gå til nye trinn i gjenåpningsplanen dersom smitten begrenses.
Det andre sjekkpunktet
i vurderingen av hva vi kan åpne, er kapasiteten i helsetjenesten.
Det gjelder både kapasiteten i kommunene til å teste og smittespore
og kapasiteten i sykehusene. Vi må sørge for at både covid-19-syke
og andre som trenger behandling, får det beste tilbudet vi kan gi
dem. Erfaringene tilsier at kapasiteten til å smittespore blir presset
før kapasiteten i sykehusene, særlig ved lokale utbrudd.
Det tredje vi
må vurdere, er vaksinasjon. Etter hvert som stadig nye deler av
befolkningen blir vaksinert, vil de smittede i gjennomsnitt bli
stadig yngre. Blant de unge er det færre som blir alvorlig syke
og dør. Det betyr at vi kan håndtere et noe høyere smittenivå.
Til nå er det
satt 1 million vaksinedoser i Norge. 725 000 har fått første dose,
og 290 000 har fått andre dose. De aller eldste har nå fått begge
vaksinedosene, og mange kommuner er i gang med å vaksinere personer under
75 år.
Vårt beste anslag,
dersom vi får de leveransene som vi er lovet, er at alle over 18 år
har fått tilbud om første dose i løpet av juli, men dette er usikkert.
Pfizer/BioNTech og Moderna vil levere stadig flere doser frem mot sommeren.
Vi forventer leveranser av Janssen-vaksinen fra april og utover,
men de store volumene derfra kommer først i juni. AstraZeneca-vaksinens
status er fortsatt uavklart.
For å kunne dokumentere
at vi er vaksinert, at vi har tatt en koronatest eller har naturlig
immunitet etter gjennomgått covid-19, jobber vi nå med å lage et
koronasertifikat. Norge deltar også i det europeiske arbeidet med
koronasertifikater, og den norske løsningen vil være i tråd med
EUs digitale grønne sertifikat. Det er en klar ambisjon fra EU-kommisjonen
og Verdens helseorganisasjon at den europeiske løsningen skal ses
i sammenheng med og tilpasses en internasjonal løsning.
Regjeringen utreder
om en forenklet utgave av et koronasertifikat også kan brukes nasjonalt
for å kunne åpne opp mer og raskere, gjennom digital dokumentasjon
av test- og vaksinestatus.
Regjeringen vil
også vurdere nye råd for dem som er ferdig vaksinert. Det forskes
nå intenst på hvorvidt vaksinene, i tillegg til å beskytte mot sykdom,
også beskytter mot videresmitte, og nye studier tyder på at dette
er tilfellet. Dermed reduseres risikoen for at vaksinerte personer
skal spre smitte uten selv å være syke. Dette er veldig gode nyheter.
Folkehelseinstituttet
og Helsedirektoratet er i gang med å vurdere kunnskapsgrunnlaget
og vil oppdatere sine råd så snart det er forsvarlig. Det kan f.eks.
være aktuelt å åpne opp for fritak fra hjemmekontor og at én husstand
kan få besøk av flere. Vi må også se på regler for smittekarantene,
innreisekarantene og ventekarantene for dem som er vaksinert. Dette
vil vi altså komme tilbake til.
Foruten noen få
unntak er grensene til Norge praktisk talt stengt for personer som
ikke er bosatt i landet eller er norske. De som har unntak, er underlagt
et strengt innreiseregime. Antallet personer som krysser grensen,
er derfor på et lavt nivå. I påsken var det en reduksjon i antall
utenlandsreisende på norske flyplasser på 96 pst. sammenliknet med
2019.
Norge har hele
tiden hatt blant Europas strengeste innreiserestriksjoner. Det skal
vi fortsatt ha. Samtidig må vi ivareta behovet for en trygg og forutsigbar
transport av medisiner, varer og driftskritisk personell som ikke
er mulig å finne i Norge. Hvis ikke stopper Norge opp.
Også på grensen
vil gjenåpningen skje gradvis og kontrollert. I vurderingen av hvor
raskt grensen kan åpnes for nye grupper, vil vi, i tillegg til å
se på de tre sjekkpunktene, også se hen til smittesituasjonen i
andre land og til de erfaringene vi løpende gjør med det innreisesystemet
vi nå har. Hvor mye vi kommer til å åpne opp på grensene i de ulike
trinnene, er derfor fortsatt litt usikkert.
Regjeringen har
etablert en søknadsbasert innreiseordning for arbeidsreisende. Den
20. februar ble det, gjennom denne ordningen, åpnet for innreise
for utlendinger med teknisk kompetanse som gjør arbeid som er strengt
nødvendig for å opprettholde aktiviteten i norske virksomheter.
Ordningen er senere utvidet til også å inkludere spesialisert arbeidskraft
som er nødvendig for å bygge, drifte eller vedlikeholde infrastruktur.
Vi vurderer å
utvide ordningen ytterligere i neste uke. Det overordnede målet
i første omgang er å prioritere utenlandske arbeidstakere som kan
bidra til å gjøre tapet av verdiskaping og jobber minst mulig, innenfor de
rammer som følger av smittevernhensyn.
La meg nå si mer
om de nasjonale tiltakene i hvert enkelt av de fire trinnene i gjenåpningsplanen.
Jeg har likevel
først lyst til å understreke at befolkningen fortsatt må være forberedt
på strengere lokale eller regionale tiltak i kortere eller lengre
perioder. Risikoen for lokale utbrudd vil vedvare så lenge barn
og unge ikke er vaksinert. Store regionale utbrudd kan også gjøre det
nødvendig å avvente den nasjonale gjenåpningen.
Regjeringen vil
som nevnt i neste uke vurdere om hele eller deler av den nasjonale
innstramningen som kom før påske, kan reverseres. Dette er trinn
1 i gjenåpningen og kan ses på som en forberedende fase.
I trinn 1 vil
vi bl.a. vurdere å åpne for:
inntil
fem gjester i private hjem
skjenking
til kl. 22, med krav om matservering
at
arrangementer som kun samler personer fra én kommune, kan gjennomføres
at
avstandsanbefalingen endres tilbake til 1 meter
inntil
100 personer på arrangementer innendørs, som kultur- og idrettsarrangementer,
konferanser og gudstjenester, der alle sitter på faste tilviste
plasser
inntil
200 personer på arrangementer utendørs, men 200 personer ganger
3 kohorter hvis publikum sitter på faste tilviste plasser – som
oftest en fotballstadion
Som kulturministeren
varslet før påske, vil regjeringen også i neste uke vurdere om det
skal åpnes for treningskamper utendørs i serier hvor et flertall
av utøverne har idretten som yrke, i fotball for de to øverste nivåene.
Den første uken i mai tar regjeringen sikte på å åpne for seriespill
i de samme seriene. Igjen vil forutsetningen være at smittesituasjonen
tillater det, og at det er god etterlevelse av smittevernprotokoller
i idretten.
På alle trinn
i planen legges det opp til at skoler og barnehager følger trafikklysmodellen.
Det vil altså være den enkelte kommune som vurderer behovet for
skjerpet nivå etter en vurdering av situasjonen lokalt.
I trinn 2 vil
vi prioritere lettelser for barn og unge og studenter, samtidig
som det vil komme andre lettelser som vil bety mye for oss alle.
Generelt vil vi fortsatt anbefale at arrangementer og aktiviteter
bør foregår utendørs, når det er mulig.
Slik det ser ut
nå, med dagens utvikling av epidemien og tempoet for vaksinasjonen,
vil det tidligst være mulig å starte på det andre trinnet av gjenåpningsplanen
i siste halvdel av mai.
Trinn 2:
Det
vil bli åpnet for økt fysisk undervisning på universiteter, høyskoler
og fagskoler.
For
besøk i private hjem åpner vi forsiktig fra fem til ti gjester,
fordi vi vet at mye av smittespredningen nettopp har skjedd i slike
sammenhenger.
For
private arrangementer i leide lokaler vil det bli åpnet for inntil
20 personer.
Skjenketiden
utvides til kl. 24, og kravet om matservering fjernes.
Arrangementer
kan gjennomføres med inntil 200 personer innendørs der alle sitter
på faste tilviste plasser.
Barn
og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening innenfor
kommunen. Innendørs vil det være en antallsbegrensning på 100.
For
voksne i breddeidretten åpnes det gradvis for organisert trening
både ute og inne, i grupper på inntil 20 personer. Helsemyndighetene
vil innen midten av april foreslå en modell for gjenåpning av breddeidretten.
Reiser
innenlands kan gjennomføres.
Rådet
om å unngå reiser til utlandet vil bli opprettholdt, med mindre
reisen er strengt nødvendig. Det vil fortsatt være strenge krav
om karantene og testing for dem som kommer inn i landet.
Det
vil komme lettelser for familiebesøk fra utlandet, både fra EØS-området
og tredjeland. Vi vil bl.a. vurdere åpning for innreise for kjærester
og besteforeldre.
Det
vil komme lettelser for prioriterte grupper med arbeidsreisende
fra utlandet.
Hvilke rammer
som vil gjelde for 17. mai, er det for tidlig å ta stilling til
nå. Regjeringen vil komme tilbake i siste halvdel av april med nærmere
informasjon om råd og anbefalinger for feiringen av nasjonaldagen.
Når det gjelder
rammer for festivaler, konserter og andre arrangementer gjennom
sommeren, kommer regjeringen tilbake til dette tidlig i mai.
I trinn 3 vil
det kunne åpnes for lettelser i både det private og det offentlige
rom, bl.a. ved å tillate at flere samles.
Det
åpnes for at en kan ha 20 gjester hjemme. 50 personer kan møtes
på private arrangementer i leide lokaler.
For
offentlige arrangementer vil det bli gjort egne vurderinger som
knyttes opp mot eventuell bruk av hurtigtester og koronasertifikat.
Det
blir normale skjenketider, men det vil fortsatt være krav om registering
og god avstand mellom gjestene.
Vi
vil fortsatt ønske at flest mulig jobber på hjemmekontor.
I
breddeidretten for voksne vil det bli vurdert å åpne gradvis for
seriespill og øvrige konkurranser.
Barn
og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening på
tvers av kommunegrensene.
Toppidrettsutøvere
kan nå drive tilnærmet normal idrettsaktivitet.
Vi
vil også åpne for mer utenlandsreiser, men med fortsatt krav til
karantene og testing. Disse kravene kan imidlertid bli endret fra
i dag. Også for reiser utenlands vil vi vurdere hvordan koronasertifikatene
kan brukes.
Det
vil også åpnes for mer normal arbeidsinnvandring.
I trinn 4 vil
mye kunne være tilnærmet som normalt, men det vil fortsatt være
krav til smitteverntiltak, avstand, at man er hjemme når man er
syk eller i karantene, og det kan fortsatt være behov for noe bruk
av hjemmekontor.
Det vil fortsatt
være antallsbegrensninger knyttet til store offentlige arrangementer,
breddeidrett og fritidsaktiviteter, men reglene for dette må vurderes
løpende.
Det kan fortsatt
være aktuelt med innreiserestriksjoner, særlig for reisende fra
tredjeland. En må også regne med at det vil kunne være krav om karantene
og test for reisende fra enkelte områder. Også reglene som gjelder
for innreise, må løpende vurderes.
Innholdet i trinnene
vil kunne endres, bl.a. basert på ny kunnskap om hvordan og hvor
smitte skjer, og de erfaringene som gjøres gjennom gjenåpningen.
Det kan også vise seg å være nødvendig å gå mer stegvis frem. Planen
vil bli mer og mer konkret jo nærmere gjenåpningen vi kommer.
Jeg forstår at
mange kunne ønske en plan der vi har mer konkrete datoer. En tidfestet
gjenåpningsplan kunne skapt økt forutsigbarhet dersom vi med sikkerhet kunne
anslå hvordan pandemien vil utvikle seg videre. Det kan vi ikke.
Usikkerheten er for stor. Det kan komme nye mutasjoner som på nytt
endrer spillereglene. Det er usikkerhet om hvor fort vaksinene kommer,
og hvor godt de virker mot smittespredning.
Det er derfor
min vurdering at det ikke er hensiktsmessig å tidfeste de ulike
trinnene i planen nærmere, men i stedet la disse være gjenstand
for løpende vurderinger basert på klare sjekkpunkter.
Selv de landene
i Europa som har datofestet lettelser i sine planer, tar klare forbehold
om at det er smitteutviklingen som styrer. Mottoet i Storbritannia
er data foran datoer. Gjenåpningen i Tyskland er planlagt ved at terskelverdier
for smittesituasjonen bestemmer både fremdrift og reversering i
planen.
Selv om mye er
usikkert, anslår regjeringen at vi trolig har gått de tre første
trinnene i planen innen utgangen av juni dersom vi ikke opplever
større tilbakeslag.
Folkehelseinstituttet
har gjennomført ulike modellsimuleringer for å vise hvordan smitten
vil kunne utvikle seg fremover i ulike scenarioer. Disse simuleringene
viser at vi må forberede oss på at smitten kan øke noe igjen utover
høsten. Hvor mye den øker, vil være avhengig av hvor mange som lar
seg vaksinere, og hvor godt vaksinen fungerer.
Oppslutningen
rundt vaksineprogrammet og de foreløpige resultatene om vaksinenes
effekt gir grunn til optimisme. Men særlig blant barn, unge og de
som av ulike grunner har takket nei til vaksine, kan det komme ny
smitte. Dersom det blir aktuelt med nye tiltak, tror vi at de vil
være langt mindre inngripende enn dem vi nå har.
For hvert trinn
blir hverdagen litt mer normal og nærmere slik vi husker den fra
før 12. mars i fjor. Det vil være en tid for både glede, utfoldelse
og frihet, men ikke nødvendigvis for alle. Noen vil stå igjen med
konsekvensene av pandemien lenger enn andre. Noen vil ha helseproblemer
etter gjennomgått sykdom. Noen barn har vært utsatt for vold i hjemmet.
Noen vil henge etter på skolen. Noen vil ha psykiske helseutfordringer.
Andre vil ha problemer med å skaffe seg jobb.
Regjeringens mål
er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket
av pandemien. Vi har stått i dette sammen. Vårt mål må nå være at
vi også skal komme oss sammen ut av krisen.
Regjeringen vil
derfor følge opp disse områdene fremover. Vi vil kartlegge utfordringene
og identifisere målrettede tiltak. Mye av arbeidet er satt i gang.
Flere initiativ vil bli tatt. Jeg vil straks si litt mer om hvert
av disse områdene, men først og fremst varsle at regjeringen vil komme
tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.
Nylig har Folkehelseinstituttet
laget den første oppsummeringen om senvirkninger etter covid-19-sykdom. Det
kan f.eks. dreie seg om tung pust, tretthet eller nedsatt luktesans
og smaksans. I desember i fjor publiserte Helsedirektoratet nasjonale
faglige råd for rehabilitering etter covid-19.
Mange kan få god
hjelp gjennom tilpassede tilbud på kommunalt nivå, mens andre har
behov for spesialisert kompetanse og bred tverrfaglig utredning
i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet arbeider nå med å ferdigstille
en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19.
Det er mange enkelthistorier
som gjør inntrykk. Det pågår studier både i Norge og i andre land
for å få frem mer forskningsbasert kunnskap om senvirkninger. Vi
vil bruke denne kunnskapen til å bygge et godt rehabiliteringstilbud
til dem som har gjennomgått covid-19, slik at flest mulig kan vende
tilbake til livet de levde før pandemien.
Mange mennesker
opplever økt ensomhet og tristhet, og de savner mer sosial kontakt
med andre. For de fleste vil antakelig bekymringstankene og følelsen
av ensomhet gå over når hverdagen blir mer som før. Samtidig vet
vi at ensomhet kan føre til mer psykiske plager for noen, særlig
for allerede sårbare personer. For barn, unge og andre som har det
utrygt hjemme, er situasjonen vi nå står i, ekstra krevende.
Vi har tatt flere
grep for å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene.
Siden mai i fjor og til nå har det blitt bevilget over 2,8 mrd. kr
for å ivareta sårbare grupper. Midlene har bl.a. gått til økt tilgjengelighet
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien,
til å opprettholde lavterskeltilbud og aktivitetstilbud og til å
styrke hjelpetelefonene.
Fremover må vi
vurdere om det er behov for å styrke innsatsen ytterligere. Derfor
har vi nylig nedsatt en ekspertgruppe som skal se på konsekvensene
pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusbruk.
Ekspertgruppen
skal levere sin rapport innen 30. april, og de skal foreslå konkrete
tiltak for hvor innsatsen bør rettes inn for å møte disse utfordringene.
Regjeringen vil bruke rapporten som grunnlag når vi skal se på hvordan
vi skal unngå at psykiske helseutfordringer under pandemien blir
varige.
I det siste året
har mange elever fått et skoletilbud som ikke har hatt samme kvalitet
som i et normalt skoleår. Selv om opplæring hjemme har fungert bra
for mange, vet vi at det ikke har fungert like bra for alle. Det er
også geografiske forskjeller i hvor mye opplæring som er gitt digitalt.
Det er bevilget
500 mill. kr til kommunene som kan brukes til å opprette nye eller
å utvide eksisterende sommerskoletilbud sommeren 2021. Sommerskolen
skal gi både faglig, sosialt og kulturelt påfyll til elever i grunnskolen.
Fafos gjennomgang
av konsekvensene for videregående skole tyder ikke på at flere elever
sluttet i løpet av skoleåret 2019–2020. Men vi vet foreløpig lite
om frafallet i dette skoleåret, og det er for tidlig å si noe om
de langsiktige konsekvensene for elevene.
Når vi nå starter
gjenåpningen, blir det viktig at vi setter inn tiltak, slik at de
som har mistet opplæring som følge av pandemien, kan få nødvendig
støtte og opplæring, og at de som har påbegynt læretiden, får muligheten
til å oppnå fagbrev.
Tilskuddet til
fullføringstiltak for avgangselever i videregående opplæring som
mangler karakterer på vitnemålet, er videreført med 150 mill. kr
i 2021. Regjeringen har åpnet for at fylkeskommunene også kan bruke tilskuddet
på sommerskole og andre opplæringstilbud utover det ordinære tilbudet
i fylkeskommunen.
Stimuleringstilskuddet
til lærlinger er videreført med 100 mill. kr i 2021. Tilskuddet
skal gå til lærlinger som er eller står i fare for å bli permittert
eller miste læreplassen, og for at flere skal få en læreplass fremover. Det
er særlig rettet mot lærefag som er hardest rammet av pandemien.
Det er også bevilget
150 mill. kr til et utvidet tilbud til dem som ikke får læreplass.
Tilbudet har foreløpig fått navnet «fagbrev som elev» og skal være
et bedre tilbud enn dagens Vg3 i skole.
Barn og unge har
ofret mye under pandemien. Nå må vi strekke ut en hjelpende hånd
til dem som har mistet progresjon i opplæringen på grunn av dette.
For studenter
i høyere utdanning og fagskoleutdanning har studietilværelsen blitt
svært annerledes enn planlagt. En del studenter har problemer med
å opprettholde studieprogresjonen. En del har opplevd en forverret
økonomisk situasjon fordi de har mistet deltidsjobben sin eller
på grunn av problemer med å finne deltidsjobb ved siden av studiene.
Regjeringen har
vært opptatt av å støtte studentene, senest gjennom en tiltakspakke
som vi la frem i januar. Blant annet har lærestedene og studentsamskipnadene fått
midler til å ansette studenter til å følge opp andre studenter både
faglig og sosialt.
Regjeringen ønsker
å støtte universitetene, høyskolene og fagskolene i arbeidet med
å gi så mange studenter som mulig muligheten til å gjennomføre vårsemesteret
i henhold til normert studieprogresjon.
Kunnskapsdepartementet
samarbeider nå med representanter for institusjonene og studentene
for å finne kompenserende tiltak som kan implementeres raskt. Vi
vet at studentene har hatt det tøft i denne perioden, og vi har
vært opptatt av å bidra med det vi kan. Jeg er glad for å se at
frafallstallene totalt sett ikke har økt.
Vold og overgrep
mot barn og unge kan være vanskelig å avdekke også i en situasjon
uten pandemi. Barn vegrer seg gjerne for å snakke om opplevelsene
sine. For mange voksne kan det også være vanskelig å spørre barn når
det er mistanke om at alt ikke er som det skal hjemme.
En del voldsutsatte
barn og unge vil ha behov for behandling for psykiske helseplager,
enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har
styrket kompetansen og kapasiteten i disse tjenestene, både før og
under pandemien, og vi ser, som sagt, på nye tiltak.
Arbeidet mot vold
og overgrep mot barn er høyt prioritert av regjeringen. Vi er nå
inne i siste året av opptrappingsplanen mot vold og overgrep. I
2021 styrker vi innsatsen med 96 mill. kr, slik at den samlede satsingen i
planperioden nå er på om lag 1,1 mrd. kr. Arbeidet videreføres,
og regjeringen tar sikte på å fremme en ny handlingsplan mot vold
i nære relasjoner før sommeren.
Barne- og familiedepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet kartlegger nå utfordringene
knyttet til vold og overgrep under pandemien og vurderer behovet
for nye målrettede tiltak frem mot revidert nasjonalbudsjett.
Koronapandemien
har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden,
og utslagene i arbeidsmarkedet har vært kraftige.
Arbeidsledigheten
har falt kraftig siden i fjor vår, men er fortsatt klart høyere
enn før pandemien. Det er nå registrert nesten 212 000 personer
som arbeidssøkere hos Nav. Av disse var 115 000 helt ledige. Mange
er unge. Dette er mennesker som vil jobbe, og som vi trenger i jobb.
Mange permitterte
vil trolig kunne vende raskt tilbake til arbeid når smittesituasjonen
bedrer seg. Personer som har vært helt fraværende fra arbeid i lang
tid, vil derimot kunne ha utfordringer med å komme i jobb. Det er
derfor en risiko for at pandemien kan påvirke arbeidsmarkedet også
på lengre sikt.
En ny lønnsstøtteordning
skal stimulere foretak til å ta permitterte arbeidstakere raskere
tilbake i arbeid. De kan dermed forberede seg på gjenåpning av virksomheten
selv om inntektene ikke er der ennå. Det vil motvirke at ledigheten
festner seg på et høyt nivå. Ordningen er utviklet i samarbeid med
partene i arbeidslivet.
Arbeidsmarkedstiltak
er et sentralt virkemiddel for å få flere arbeidsledige over i jobb.
For å unngå at arbeidsledigheten blir varig høyere, har vi økt antallet
tiltaksplasser betydelig i år, og Nav tildeles også økte bevilgninger
for bl.a. å styrke oppfølgingen av langtidsledige.
Personer med lav
eller ingen formell utdanning er særlig sårbare i den situasjonen
vi nå står i. Regjeringen lanserte derfor Utdanningsløftet våren
2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet
i utdanningene på alle nivåer.
I 2021 er Utdanningsløftet
videreført med til sammen nesten 2,8 mrd. kr. Det vil bety at vi
gjennom hele Utdanningsløftet for 2020 og 2021 vil kunne gi anslagsvis
80 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving. Også
disse områdene vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.
Det siste året
har vært et tøft år. Jeg tror vi alle kan være enig i det Hans Majestet
Kongen sa i sin tale ved inngangen til påsken: Nå røyner det på.
Pandemien er dessverre
ennå ikke slutt, og vi må være forberedt på flere tilbakeslag. Men
vi er også der at vi kan begynne å legge planer for tiden etter
pandemien. Da må vi huske på følgende:
For noen er ikke
pandemien slutt når tiltakene er borte.
For noen er pandemien
først slutt når de har kommet i jobb, når helsen er tilbake, og
når de har tatt igjen det tapte på skolen.
Vi har stått i
denne krisen sammen.
Vi skal også komme
oss ut av denne krisen sammen.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Presidenten
vil nå, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45, åpne
for en kort kommentarrunde
begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe
og et avsluttende innlegg fra statsministeren.
Første taler er
Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre (A) [12:03:42 ] : Takk til statsministeren
for redegjørelsen.
Jeg tror vi alle
deler håpet om at vi går mot gjenåpning, og at vi kan se slutten
på pandemien. Det er jo betegnende for hva vi har stått overfor,
at det er omtrent et år siden statsministeren sto her og redegjorde
for en gjenåpningsplan i det som var den første fasen. Her er vi altså
nå etter flere nedstengninger.
Jeg synes også
det hører med å gjenta takken som går til alle de som står i førstelinjen
når det er høye smittetall, når det er belastninger – frontlinjen
er bred. De som står og møter utfordringene, fra dem i helsevesenet helt
til dem som jobber i Nav, de som mister jobben og er på utsiden,
fortjener å høre at det er solidaritet som må gjelde for dem. Ingen
skal stå alene, og de skal også bli sett.
Folk er slitne,
men de er også tålmodige, de har møtt mange bevegelige mål når det
gjelder regler, anbefalinger – nasjonale, kommunale – noen og hver
har hatt utfordringer med å respektere dem.
Så er det slik,
som statsministeren sa, at dypest sett så er den som avgjør åpning,
ikke her og kan ikke stilles til ansvar, for det er viruset. Og
jeg tror det er en delt oppfatning i Europa at det må være data
framfor dato, det er når vi får smitten under kontroll. Og slik
statsministeren kan tolkes, når vi går gjennom de fire trinnene,
er det ganske langt fram. Vi har flere uker foran oss med nedstengning,
og det betyr at konsekvensene kan bli alvorlige og mer alvorlige
for dem som er utsatt.
Jeg er enig med
statsministeren i vektleggingen av barn og unge og gradvis gjenåpning
for næringslivet, og at det kan skje på en sikker måte, så de slipper
å risikere nedstengning etter en uke med gjenåpning.
Jeg er også enig
i at vi bør tilstrebe å komme tilbake til regionale, kommunale tiltak,
som bedre kan gjenspeile hva som er utfordringen der. Det er vel
litt slik at planen blir til mens vi går, statsministeren må tolkes slik.
Da har jeg lyst
til å si fra Arbeiderpartiets side, at vi står her 7. april og skal
se framover. Hva blir da viktig å vektlegge? For det er behov for
å handle her og nå med hensyn til konsekvensene av krisen.
Punkt 1 er vaksiner.
Vi må arbeide for å få nødvendige vaksiner. Prognosen er at det
kommer flere vaksiner i stort antall. Det er bra. Jeg forutsetter
at regjeringen gjør alt den kan for å sikre Norge vaksiner etter
planen, og om det er nødvendig, tar nye grep.
Punkt 2. Vi er
nødt til å sikre at importsmitten spiller oss nye puss. Det har
vært svakheten helt siden Italia-flyene i mars 2020. Det var medvirkende
til første, annen og tredje smittebølge. Vi kan ikke risikere en
fjerde. Det er ikke slik at poenget er at grensen må være stengt,
men det må være kontroll ved grensen. Og jeg er enig i at de bedriftene
som er helt avhengig av importert arbeidskraft, ikke skal utelukkes
det så lenge det er krav til at kontrollen er troverdig og pålitelig.
Og dette har mange bedrifter vist at de kan. Men vi har samtidig
sett sårbarhet etter at landet var såkalt stengt, at det kom smitte inn
og medvirket til den tredje bølgen.
Punkt 3. Vi må
ha en kraftig økning i test- og analysekapasitet. Det har vært et
tema i ett år, det var oppe i debatten vi hadde om gjenåpning våren
2020. Jeg tror vi mangler mye ressurser på å få til den massetestingen som
regjeringen nå tar til orde for. Jeg tror det er riktig strategi.
Det må følges opp konkret.
Og mens vi venter,
må vi føre en rettferdig krisepolitikk som sikrer at de som blir
rammet av denne krisen, og den rammer som vanlig urettferdig og
ulikt, blir sett. Vi må gå gjennom de kriseordningene vi har, for
å sikre at permitterte og oppsagte får den hjelpen de trenger i situasjonen.
Når det gjelder de bedriftene som rammes, og som ikke fanges opp
av ordningene, må vi supplere og gjøre det bedre for dem.
Så er det påkrevet
å gjøre alt som er mulig for å sikre at denne helsekrisen ikke skaper
nye helsekriser. Jeg tror vi må konstatere at det har vi ikke greid,
for vi har en psykisk helsekrise. Det kan være nyttig å lytte til
ekspertutvalget statsministeren har nedsatt, men alarmsignalene fra
alt fra kommunale tjenester, helsevesen, skolehelsetjenesten til
spesialisthelsetjenesten tyder på at vi har en krise. Derfor trenger
vi en opptrapping av lavterskeltilbud til psykisk helsehjelp, særlig
rettet mot barn og unge, i skolehelsetjenesten og i kommunene.
Til slutt: Vi
har altså ikke en dato. Jeg vil si når det gjelder dette bevegelige
målet, at når vi får ulike signaler som i går, fra ett hold at vi
skal ha 200 smittede per døgn for å kunne gjenåpne, fra et annet
hold, Folkehelseinstituttet, at vi må ha et R-tall under 1 i flere
måneder, skaper det forvirring. Jeg vil oppfordre regjeringen til
å ha kontroll med de budskapene som går når det gjelder dato. Når
det ikke er satt en dato, bør man heller ikke gi det inntrykket
at det er en klokke som tikker.
Trond Helleland (H) [12:09:11 ] : Jeg vil takke statsministeren
for redegjørelsen, og takke alle som står på i pandemibekjempelsen.
Målet nå er å gi mer forutsigbarhet i en uforutsigbar situasjon.
Det er ikke lett, men jeg mener regjeringen gir en nøktern analyse
av situasjonen og presenterer en ryddig plan for gjenåpning av samfunnet.
Norge har klart
seg godt gjennom krisen, tross alt. En artikkel i Dagens Næringsliv
i dag viser at vi kommer best ut av krisen sammenliknet med øvrige
nordiske land og EU – økonomisk. Store deler av norsk næringsliv klarer
seg godt, men bekymringen er selvsagt stor for den delen som har
hatt pandemien tettest innpå kroppen – servering, reiseliv, kultur,
transport og handel har alle hatt og har store utfordringer.
Påsken, som for
mange i Fjell-Norge skulle bli den store høytiden, da næringslivet
skulle legge grunnlaget for et godt år, ble en nedstengt nedtur.
Så det er jo litt vanskelig å snakke om en plan for gjenåpning når
så mye er nedstengt, men – og det er det positive – vaksineringen
pågår for fullt, og tempoet øker. Målet nå, som statsministeren
sa, er at alle over 18 år skal ha fått første dose i løpet av juli.
Det er gledelig og gir grunn til håp om gjenåpning.
Men koronaen er
uforutsigbar. Nye mutasjoner har dukket opp, så det er ingen grunn
til å avblåse smitteverntiltak og pandemien. Nettopp derfor er det
klokt av regjeringen å forholde seg til for det første smittesituasjonen
og sykdomsbyrde, for det andre kapasitet i helsetjenesten, og for
det tredje vaksinasjon – data og ikke datoer, som fort vil skape
forventninger og skuffelser. Jeg ser på de fire trinnene som milepæler
som vi alle må stå sammen om å strekke oss mot, som delmål på veien
mot normalitet.
Så tar statsministeren
tak i det viktige arbeidet som venter når pandemien er under kontroll:
Hva gjør vi for alle dem som er ekstra rammet? Psykiske og fysiske
ettervirkninger, vold i hjemmet, tapt skoleprogresjon eller mangel
på arbeid er store utfordringer. Jeg er glad for at statsministeren
varslet at regjeringen vil komme tilbake til dette i revidert budsjett.
Det er viktig
med åpen debatt om smittehåndteringen. Jeg er opptatt av at befolkningen
får korrekt og enhetlig informasjon om håndteringen av pandemien. Men
akkurat nå synes jeg det har vært sprikende signaler fra ulike myndighetspersoner,
som Jonas Gahr Støre var inne på. Noen angir smittetall, andre er
opptatt av R-tall. Noen har sterke meninger om vaksinepass. I en uforutsigbar
situasjon, hvor mange føler usikkerhet for arbeidsplassen, for plassen
i vaksinekøen, for skolegang og fritidsaktiviteter, er det ikke
nyttig med stadig mer sprikende signaler og forvirrende kommunikasjon.
Jeg håper helsemyndighetene tenker på dette når de henvender seg
til det norske folk.
Noen har ment
at regjeringen har hatt for mange pressekonferanser. Jeg mener at
det er bedre at regjeringen har pressekonferanser enn at det skapes
forvirring gjennom uttalelser som spriker i alle retninger i alle
kanaler.
Vi har stått i
denne krisen i over et år. Vi har blitt skuffet mange ganger over
at pandemien stadig har blusset opp igjen. Derfor mener jeg statsministerens
redegjørelse er klok. Den skaper håp, men ikke urealistiske forventninger.
Den gir oss forutsigbarhet i uforutsigbarheten.
Sylvi Listhaug (FrP) [12:13:20 ] : Jeg vil starte med å takke
statsministeren for redegjørelsen.
Det er ingen tvil
om at det er mye usikkerhet, og at planen ikke tar bort dette. Derfor
er det klokt ikke å sette noen dato, for jeg tror at det siste folk
nå trenger, er nye nedturer.
Statsministeren
sier at «ingen skal stå igjen alene» med konsekvensene av pandemien.
Dessverre er det nok så langt mange som føler at de gjør nettopp
det, enten det er næringslivsbedrifter som står på kanten av stupet,
eller det er barn, unge, eldre eller mange av de gruppene som har
blitt hardt rammet. Det er ingen tvil om at befolkningen er sliten,
og at denne pandemien kan komme til å følge oss i årevis. Det vil
i lang tid framover handle om å redde arbeidsplasser, skape nye
arbeidsplasser og sikre at folk har en jobb å gå til, som er nøkkelen
til at du kan betjene dine lån, betale fritidsaktivitetene til barna
og få hverdagen til familien til å gå rundt.
Midt i pandemien,
når bedrifter og folk er knallhardt rammet, opplevde vi å høre finansminister
Sanner da regjeringen var samlet i forbindelse med budsjettet for
2022, varsle at oljepengebruken skal ned på et mer normalt nivå
neste år. Dette er egentlig i tråd med håndteringen av krisepakkene
så langt, der Stortinget har ryddet opp hver gang og sørget for
å forbedre disse. Regjeringen har dessverre holdt igjen i altfor
mange sammenhenger.
Det var også utrolig
å høre NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum – NHO, som det siste året
har sendt e-poster og henvendelser og vært på ballen overfor Stortinget fordi
de økonomiske krisepakkene har vært for dårlige – nå si at etter
pandemien må den økonomiske krisehjelpen avvikles.
Jeg tror ikke
det er noen som ønsker å bruke mer penger enn nødvendig, men man
styrer ikke dette gjennom en av-og-på-bryter. For mange bedrifter
vil det ta tid å komme seg på beina. Mange har tapt mye penger.
Derfor er det
bra at statsministeren sier at «ingen skal stå igjen alene» med
konsekvensene av denne pandemien. Men da må det skje mye.
Fremskrittspartiet
har fremmet et representantforslag for å få en strategi for gjenreising
av næringslivet, og jeg håper at vi får flertall for dette. Ett
viktig punkt å se på da er innbetaling av utsatte skatter og avgifter
til staten, der man har satt en rente på 8 pst., som jeg tror mange opplever
urimelig. Måten inndrivingen av dette vil bli håndtert på, kommer
til å være en nøkkel til om mange bedrifter overlever.
Samtidig med at
mange bedrifter blør, har staten økt oljefondet med over 1 000 mrd. kr.
Vi har rett og slett blitt rikere gjennom pandemien. IMF, som representanten
Helleland var innom, utnevnte Norge til en «suveren vekstvinner
i Norden under koronaen». Da tror jeg mange blir provosert hvis
dugnaden skal være slik at bedrifter og folk skal betale mens staten
tjener seg rik. Derfor må ordene om at «ingen skal stå igjen alene» med
konsekvensene følges opp i praksis.
Jeg er veldig
glad for at statsministeren er tydelig på at man vil komme tilbake
til konsekvensene innenfor helsevesenet. Det er bra med ekspertgrupper
når det gjelder psykiatri og konsekvensene innenfor rusbruk, men
det trengs enda mer. Vi hørte i dag på nyhetene at ortopediske pasienter
har fått utsatt behandlingen fem ganger. Vi vet at det også innenfor
kreftområdet kommer til å være et etterslep når dette er over. Vi
kommer til å stå overfor store utfordringer. Jeg håper derfor at hvordan
helsekøene skal reduseres, blir et viktig tema som Stortinget får
ta del i framover, og der vi får fakta på bordet.
Pandemien har,
som statsministeren var innom, hatt enorme konsekvenser for barn
og unge. Det er også viktig å følge opp hvordan man skal redusere
de store utfordringene som ligger der, f.eks. innenfor spisevegring, som
vi nå hører har hatt en forferdelig utvikling, og hvordan vi skal
hjelpe disse fortvilte barna og unge.
Så krisen er ikke
over når gjenåpningen starter. Da starter jobben med å håndtere
følgene av pandemien. Jeg håper at vi får støtte for vårt representantforslag
om å ha en strategi for gjenreising av næringslivet, fordi det kommer
til å være så viktig å skaffe folk en jobb å gå til framover. Da
må vi ha et sterkt privat næringsliv. Det vil være galt om staten
kommer ut av denne krisen rikere, mens vanlige folk og bedrifter
skal betale prisen. Da må vi fylle disse ordene med innhold: «ingen
skal stå igjen alene» med konsekvensene av pandemien.
Marit Arnstad (Sp) [12:18:49 ] : Jeg vil også få lov til å
takke for redegjørelsen.
Folk er oppgitt,
og det er forståelig. Folk har holdt ut lenge nå. De har vært tålmodige,
og de har vært flinke til å være med på å bidra til å slå ned smitte
og å hindre utbrudd. At mange nå er ganske lei, det forstår jeg.
Da trenger folk noe å forholde seg til.
Statsministeren
sa at nå gjaldt det å skape forutsigbarhet, men jeg er litt usikker
på om denne planen som i dag er framlagt, kommer til å gi det. Jeg
opplever egentlig ikke dagens redegjørelse som en gjenåpningsplan. Jeg
opplever det mer som en skisse over hva som kan komme til å skje,
men ikke noen egentlig plan for gjenåpning.
Så kan jeg forstå
at en ikke helt vil feste seg til spesielle datoer. Men da betyr
det også at en holder oss litt i uvisse, holder folk i Norge i uvisse.
Flere land har laget et vannskille når en har kommet på et passert
nivå i vaksineringen – at en enten har vaksinert alle over 50 år
eller alle over 45 år. Heller ikke det så jeg at regjeringen tok inn
i den skissen som en nå la fram. Det betyr at jeg tror det er mange
som fortsatt vil føle sterkt på at de er i uvisse, og at de heller
ikke i dag har fått det svaret de trenger å forholde seg til.
Jeg skjønner at
det er en vanskelig avveining. Jeg skjønner at vi er nødt til å
vente til antallet innlagte har gått ned på sykehusene, til R-tallet
ligger stabilt lavt. Men det er, som flere har vært inne på her,
samtidig stadig sterkere virkninger for bedrifter, for dem som er
arbeidsledige, for studenter, for barn og ungdom, for frivilligheten,
for kulturen.
Det å være ledig
tærer på, og de sosiale forskjellene i Norge øker. Jeg tror også
at det er mange av de næringsdrivende der ute som er usikre på levebrødet
sitt. Så det er viktig å gi folk håp om å kunne komme tilbake.
Jeg registrerer
at regjeringen verken vil snakke om datoer eller noe vannskille
for antallet som er vaksinert i det norske samfunnet. Det må vi
bare ta til etterretning.
Senterpartiet
vil gjerne peke på tre ting som vi synes er svært viktig. Det ene
er en oppfølging av det Holden-utvalget sa, nemlig balansen mellom
nasjonale og lokale tiltak. Det er viktig, for hvis en skal ha tiltak
som har effekt, og hvis en samtidig skal tenke på den samfunnsøkonomiske
kostnaden, må en unngå bruk av kraftige tiltak i områder med lav
smitte. Det var en av de tingene som ble nedfelt fra Holden-utvalgets
side. De anbefalte å vektlegge lokale framfor nasjonale tiltak kombinert med
sterk kontroll av grensene, for å få kontroll med importsmitte.
Det er mitt og Senterpartiets råd at det også ligger til grunn når
regjeringen neste uke vurderer de nasjonale tiltakene. Å holde på
strenge nasjonale tiltak i områder med lav eller ingen smitte kommer
til å oppleves som uforholdsmessig. Det vil svekke motivasjonen, tilliten
og oppslutningen. Derfor er også et spørsmål til statsministeren
om det vil være aktuelt å åpne opp raskere lokalt der en har hatt
vedvarende lav smitte nå i de siste tre-fire månedene. Det er et
spørsmål jeg godt kunne tenkt meg et svar på.
Det andre punktet
er at når statsministeren sjøl framhever usikkerheten omkring vaksine
og framdriften i vaksineprogrammet, er det også nødvendig hele tida
å ha et aktivt forhold til å skaffe seg nok vaksiner. Diskusjonene
om å få tilstrekkelig med vaksiner til befolkningen er et spørsmål
som heller ikke er over, men som kommer til å vedvare i tida framover.
Det tredje punktet
er sjølsagt de økonomiske konsekvensene av den situasjonen vi er
oppe i, og den situasjonen vi kommer til å være i også i månedene
framover. Det kommer til å kreve forlengelse av økonomiske tiltak,
og det kommer til å kreve nye økonomiske tiltak for å hindre problemer
for næringslivet, økt ledighet og også en vanskeligere situasjon
for sårbare grupper.
Audun Lysbakken (SV) [12:23:39 ] : La meg først få takke statsministeren
for redegjørelsen. Det var en redegjørelse uten for mange blomstrende
formuleringer, dikt og sånt. Det er jeg glad for. Jeg tror vi nå
er i en fase hvor det kreves klare og konkrete beskjeder, og jeg
synes egentlig når det gjelder trinnene, at det var ganske klare
og konkrete beskjeder. Jeg tror at vi alle gjerne skulle hatt noen
datoer å forholde oss til, men jeg skjønner også hvorfor de er vanskelige
å gi. Og det er ikke sikkert at nye datoer vi ikke klarer å nå,
er det beste for oss akkurat nå.
Det jeg nok synes
er mindre klart og konkret, er hvordan regjeringen skal følge opp
den gradvise gjenåpningen av samfunnet med de sosiale tiltakene
som må til for å reparere skaden som er påført samfunnet og fellesskapet
gjennom det siste året. Pandemien har blitt en forskjellskrise,
der det går ganske bra på toppen av det norske samfunnet, men de
lavtlønte arbeidsfolkene som har mistet jobben, de som faller gjennom
hullene i sikkerhetsnettet i det norske samfunnet, og barn og unge
betaler den høyeste prisen, og i lys av matkøene i påsken i flere
av byene våre hadde jeg forventet at statsministeren tydeligere
tok opp det. Men dette har jo vært statsministeren og regjeringens
svakeste side gjennom hele denne pandemien: mangelen på oppmerksomhet og
handlekraft når det gjelder den sosiale krisen og dem som har hatt
det tøffest økonomisk. Så når statsministeren prisverdig sier at
ingen skal stå igjen alene, er jo det store spørsmålet: Hvordan?
Hvor lenge skal de sosiale tiltakene vare? Er det ikke på tide å
øke dagpengene noe, sånn at de mange familiene som nå sliter med
å få endene til å møtes, kan få det litt lettere i de månedene som
er igjen? Er det ikke på tide å forlenge arbeidsavklaringspengene
for mennesker som Nav ikke er i stand til å hjelpe, og ikke vil
være i stand til å hjelpe med tiltak på lang tid?
Og som statsministeren
var inne på, men som er et uhyre viktig politisk spørsmål nå: Hvordan
skal vi sette skolene våre i stand til å ta igjen så mye som mulig
av det tapte? Hva skal vi gjøre med de helsekøene som vokser fordi
helsevesenet er nødt til å håndtere pandemien? Hvordan skal vi sørge
for at oppstarten for frivillighet, idrett og kultur ikke bare blir
for dem som har holdt ut gjennom pandemien, men kan gjøre noe med
det store frafallet som vi må regne med at er der ute? Kan vi f.eks. i
større grad åpne skolene for frivillighet, idrett og kultur, sånn
at man nå aktivt kan mobilisere og rekruttere barn og unge som har
falt fra? Det er mange sånne spørsmål.
Det som har kjennetegnet
regjeringens håndtering av nedstengningene gjennom det siste året,
er at man har vært for sein eller ikke i det hele tatt kommet med disse
sosiale tiltakene som burde følge med – knyttet til arbeidsløsheten,
knyttet til bedrifter i konkursfare, knyttet til konsekvenser for
barn og unge. Og mangelen på en rettferdig krisepolitikk gjør det
helt avgjørende at vi får en politikk for en rettferdig gjenåpning.
Regjeringen har
valgt, gjennom hele dette året, å styre helt alene i alt det som
handler om smittevern. En kunne valgt annerledes, men en har valgt
å gjøre det helt alene uten å involvere Stortinget. I Danmark har
man brede forhandlinger om gjenåpningen på samme måte som en hadde
om nedstengningen. Vi i SV mener at det ville vært klokere, fordi
det fører til en større grad av åpenhet, det fører til meningsbrytning,
det fører til at sjansen er større for at svakheter ved de strategiene
som legges, kommer fram. Vi tror det ville vært klokt å ha bredere
politiske prosesser. Vi må jo bare ta til etterretning at regjeringen
har valgt å gjøre det annerledes, men vi mener fortsatt at Stortinget
burde ta større grad av kontroll, og at makten burde deles mer.
Derfor vil jeg foreslå at redegjørelsen sendes til en komité for
videre behandling, sånn at Stortinget får muligheter til å legge føringer
knyttet til gjenåpningen, sånn at vi kan få en rettferdig gjenåpning,
med sterk vekt på dem som har tapt mest det siste året.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Ola Elvestuen (V) [12:28:54 ] : Jeg vil også takke statsministeren
for redegjørelsen, en redegjørelse og en plan som jeg tror er på
det konkretiseringsnivået som er mulig å ha akkurat nå, med den
store usikkerheten vi står overfor. Det gir en sikkerhet, en forutsigbarhet
i usikkerheten – som det har blitt sagt også tidligere – en usikkerhet
som vi særlig med de nye virusvariasjonene ikke helt vet hvordan
vil utvikle seg. Jeg setter pris på at statsministeren også legger
vekt på hvilke områder man må vektlegge i sine vurderinger, altså
smittesituasjonen, kapasiteten i helsevesenet og hvor raskt vi kan få
til en vaksinasjon. Det er også bra at regjeringen prioriterer så
tydelig når det skal gjøres lettelser, og at man prioriterer barn
og unge. Når det gjelder barn og unge: Jeg regner da med at man
også inkluderer studentene i den vurderingen – dem man kan åpne
opp for først.
Det er viktig
– som påpekt – at for de fleste er dette en periode man skal komme
igjennom, vi kan begynne å se avslutningen av den. Men for mange
er det konsekvenser av pandemien som man må leve lenge med – noe
også statsministeren legger vekt på. Da er det bra – både for dem
som vil ha langvarige helseproblemer på grunn av sykdommen, de som
kan ha vært utsatt for vold og overgrep, og de alvorligste tilfellene
der det er utviklet problemer som kan være langvarige med tanke
på ensomhet og psykisk helse – at en ekspertgruppe skal legge fram
forslag. Da vil det være viktig hva som prioriteres, og hvordan
dette følges opp i revidert budsjett. Jeg synes at nettopp ved denne
redegjørelsen legger statsministeren vekt på at disse gruppene skal
vektlegges. Det er gjort gjennom pandemien, og innsatsen skal forsterkes
i den tiden vi ser foran oss.
Det er klart at
med denne redegjørelsen og med usikkerheten om smittesituasjonen
er det veldig mange bedrifter som fortsatt kommer til å ha en vanskelig
situasjon. Det gjelder kulturlivet og utesteder – som her i Oslo,
hvor utestedene nå har vært stengt siden november, og det er vanskelig
å se en dato for når man kan begynne å åpne opp igjen – og det gjelder
reiseliv og andre. Da vil vi måtte fortsette å se på tiltak som
kan treffe disse bedre, som justering av kompensasjonsordningen,
støtten som er gitt via kommunene, som har vært fleksibel nok til
at den er effektiv, med 750 mill. kr ekstra denne uken og 500 mill. kr
som tidligere er varslet fra statsministeren, og lønnsstøtteordningen
vi har.
Jeg må også vektlegge
at vi trenger å redusere risikoen ved å åpne opp igjen, særlig fordi
smittesituasjonen kan endre seg framover. Da trenger vi at regjeringen
gjør tiltak, men vi trenger også at partene i arbeidslivet gjør det
de kan. Jeg vil oppfordre partene i arbeidslivet til å forlenge
perioden bedrifter kan ha åpent uten at eierne må betale for ny
arbeidsgiverperiode hvis smittesituasjonen gjør at de må stenge
på nytt. Da må det gjøres en endring i hovedavtalen – jeg vet at
det er kontakt med regjeringen for å ha et samarbeid om det. Det
er et avgjørende tiltak for at særlig utelivet og utebransjen kan våge
å åpne opp igjen – med den usikkerheten man har – og hente tilbake
permitterte i full stilling, ellers vil det bare være deltidsstillingene
man kommer med. Her er det mange som nå har betalt for arbeidsgiverperiode
to ganger, og mange vil aldri klare den tredje – hvis de risikerer
det.
Det er viktig
å bruke denne tiden også til å gjøre de nødvendige vedtakene for
å gjøre det enklere når vi kan åpne opp, og redusere risiko.
Helt til slutt:
Når vi skal sette i gang og bygge opp igjen økonomien, er det selvfølgelig
helt avgjørende at vi som alle andre land også legger vekt på den
største krisen som vi står overfor – at klimainnsatsen og å stoppe naturkriser
må være det hovedarbeidet vi skal gjøre i årene framover. Vi skal
behandle og vedta en klimaplan i Stortinget i morgen, og alvoret
i det kan ikke overvurderes.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:34:11 ] : Jeg vil også starte
med å takke statsministeren for redegjørelsen.
De omfattende
tiltakene har vært nødvendige, og dessverre må vi leve med begrensninger
en stund til. Når vi nå drøfter planer for gjenåpning av samfunnet,
er det likevel et tegn på at vi nærmer oss nettopp det punktet hvor
vi gradvis kan ta friheten tilbake. Vi kan få en bedre hverdag.
Det kan virke litt fremmed å snakke om strategi for gjenåpning sånn
situasjonen er akkurat nå, men vi trenger en strategi og en god
plan med tydelige kriterier sånn at vi kan åpne opp på en god, trygg
og kontrollert måte når tiden er inne for det. Vi må rett og slett
være godt forberedt.
Samtidig vet vi
at ikke alt blir som før, og at det vil ta tid å komme tilbake til
en mer normal tilstand. Skolene trenger tid til å tilpasse seg,
grupper av elever har mistet en viktig del av sitt opplæringstilbud
i koronaperioden. Selv om skolehverdagen kanskje kan virke normalisert ved
skolestart til høsten, vil skolene trenge tid til omstilling og
å ta igjen det tapte. Det vil være behov for å organisere skolehverdagen
slik at man kan ta igjen det grupper av elever opplever at de mistet
under koronatiden.
Vi vet også at
mange har slitt med ensomhet og psykiske belastninger. Vi trenger
en strategi for å møte mennesker – ikke minst våre barn og unge,
som har hatt særlige utfordringer under pandemien. Her er det nødvendig
at staten stiller opp og bidrar og hjelper kommunene med å få dette
på plass. Vi trenger en plan for gjenåpning som ivaretar barn og
unge spesielt. Derfor er det bra at regjeringen har nedsatt en hurtigarbeidende
ekspertgruppe som allerede 30. april kan levere sin rapport. Viktigere
enn noen gang er det at det tverrfaglige temaet livsmestring får
en sentral rolle i alle fag i skoleåret som kommer. Hjelp til å
takle livet kan bli spesielt viktig det neste skoleåret.
Lærerne får en
sentral rolle i gjenåpningsarbeidet, men også skolehelsetjenesten
representerer et viktig bidrag i arbeidet med psykisk helse og uhelse
blant våre barn og unge. Barn og unge trenger et sunt skolemiljø, trygge
familier og gode aktiviteter i hverdagen. For mange kan det å komme
seg ut av isolasjonen være vanskelig å få til. Skoleverket vil ha
en sentral oppgave i tiden som kommer. Lærere og alle som jobber
i førstelinje mot barn og unge, vil ha en svært viktig rolle i gjenåpningen av
samfunnet. Det handler om å gi trygghet, veiledning og kunnskap
til barn og unge i tiden som kommer, for at de skal kunne ta hverdagen
sin tilbake.
Etter gjenåpningen
og i lang tid framover vil vi merke konsekvensene av denne pandemien.
De menneskelige kostnadene er store. Da er det én ting som er viktigere
enn mye annet, og det er å vise omsorg for hverandre i en viktig
og krevende gjenåpningsfase. Vi skal få hjulene i gang igjen, vi
skal sikre arbeidsplasser, vi skal løfte verdiskapingen, og vi skal
sikre at arbeidsledigheten ikke biter seg fast på et høyt nivå.
Kamp mot arbeidsledighet handler bl.a. om at unge mennesker ikke
må få satt livet sitt på vent, for det er ikke minst dem som har kortest
erfaring fra arbeidslivet, som kan risikere å bli stående lengst
utenfor. Derfor er det nå framover helt sentralt med verdiskaping
og utvikling av arbeidsplasser, og at det kan skje på en måte som
også inkluderer de yngste arbeidstakerne.
La oss ikke undervurdere
utfordringene. Jeg tror ettertiden vil vise at denne regjeringen
ledet landet trygt gjennom krisen, og at de tiltakene som ble iverksatt,
bidro nettopp til å redde liv og helse. Samtidig er ikke jobben
vår over når pandemien er over. Det er når vi går tilbake til en
tilnærmet normal tilstand at vi virkelig blir testet med hensyn
til hvor mange som blir værende utenfor, også etter at samfunnet
er gjenåpnet. Når vi atter en gang kan nyte kulturarrangementer,
sosiale fellesskap, innendørs gudstjenester, store familieselskaper
og alt hva vi savner, husker vi da på alle som sliter med tunge
tanker og psykiske plager? Husker vi da på de barna som fikk sin
barndom satt på vent, og alle dem som så vennene forsvinne? Det
er når det åpner opp at vi virkelig skal vise hvilket samfunn Norge
er. Da blir det viktigere enn noen gang å vise omsorg for hverandre.
Bjørnar Moxnes (R) [12:39:23 ] : Erna Solberg er dessverre
forskjellsblind. Redegjørelsen peker på mange av problemene med
koronakrisen, men det er ikke ett ord om at koronakrisen øker klasseskillene
enda mer enn det regjeringens forskjellspolitikk gjorde fra før.
Fortsatt er over 200 000 arbeidsledige, fortsatt er flere hundre
innlagt på sykehus med koronasmitte. Vaksinen kan løse mye, men
den er ikke svaret på alle koronaproblemene. Ledigheten vil trolig
bite seg fast og vil sikre at de på toppen som har fått mest i støtte, kommer
styrket ut av krisen, mens arbeidsfolk og andre som har blitt hardt
rammet, sitter igjen med regningen også i etterkant.
Så er det mye
vi ikke kan fastslå om gjenåpningen, sånn som datoer, men noe er
klart allerede. Jeg vil utfordre statsministeren på særlig én ting:
Vil regjeringen gjøre det til en hovedoppgave å motvirke de økende
forskjellene på veien ut av krisen?
I påskeuken så
vi at matutdelingskøen ved Fattighuset i Oslo strakte seg flere
kvartaler rundt hjørnet. Sist uke kom tall fra SSB som viste at
antallet barn i fattige familier økte i 2019, som det har gjort
hvert eneste år under denne regjeringen. Dette var altså før pandemien traff,
og det er liten grunn til å tro at ikke nye rekorder blir satt når
vi får nyere tall.
Dette er konkrete
konsekvenser av regjeringens politikk, og krisehåndteringen har
også vært klassedelt. Krisen har vist oss at sikkerhetsnettet vårt
var for dårlig da krisen traff. Mange hadde ikke råd til å betale
regningene sine før krisen heller, som statsministeren så treffende
sa det selv. Når de borgerlige kutter velferden for vanlige folk
for å finansiere skattekutt for milliardærene, får det konsekvenser.
Når samfunnet
skal gjenåpnes, og når økonomien skal gjenreises på veien ut av
krisen, mener Rødt at det må gå hånd i hånd med en gjenreising og
styrking av velferdsordningene våre, for velferdsstaten er vårt
aller viktigste beredskapssenter. For oss er det viktigste vi nå gjør,
å forhindre at vanlige arbeidsfolk blir skadelidende, og at krisen
skaper enda større forskjeller mellom folk i Norge.
Det siste året
har regjeringen på den ene siden delt ut mange penger i skattekutt
til aksjeeiere og til store bedriftseiere nærmest uten krav. Vi
så fra Kapitals oversikt over de 200 rikeste at for mange av landets
milliardærer var 2020 et gullår. Samtidig har stortingsflertallet
måttet presse regjeringen til å innføre, forlenge og forsterke tiltakene
for alle de hundretusener som har vært permittert eller mistet jobben,
for lærlinger, for frilansere og også for AAP-mottakere. Disse tiltakene
har vært avgjørende for å unngå enda større fattigdom og nød blant folk.
Men likevel har mange gått i perioder – også lange perioder – uten
inntekt, både fordi Nav har vært på overtid, og fordi ytelser har
blitt kuttet. De rekordlange køene foran Fattighuset viser med all
tydelighet at regjeringen har sviktet. Derfor trengs det et vendepunkt.
Vi mener at Erna
Solberg burde merke seg den sterke misnøyen. Nylig spurte Ipsos
om hvorvidt regjeringens håndtering av koronakrisen har økt de økonomiske
skillene mellom folk. Da så vi av svarene at en overvekt av velgerne
i alle partier – ja, også i Høyre – mente at regjeringens krisepolitikk
har økt forskjellene.
Framfor å følge
Fremskrittspartiets oppskrift og kutte enda mer i formuesskatten
mener Rødt at de rikeste må ta en større del av kriseregningen gjennom
økt skatt på høye inntekter, store formuer, utbytte eller selskapsoverskudd.
Den rikeste ene prosenten har nå en stadig større andel av rikdommen
her til lands. Vi må til USA for å finne noe liknende, sa en SSB-forsker
til NRK ganske nylig. Men selv i USA tar de nå til orde for at G20-landene
bør gå sammen om å øke skatten på selskapsoverskudd for å hindre
kappløpet mot bunnen. Det er et skattekappløp mot bunnen som Norge
har deltatt i – det må sies – både under rød-grønn og under mørkeblå
ledelse. I England skal nå selskapsskatten økes.
Vi må gjenåpne
Norge gjennom å sikre arbeid, velferd og inntekt til alle. Kriseregningen
må fordeles rettferdig. Vi må ha et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.
Statsminister Erna Solberg [12:44:44 ] : Jeg vil takke for
kommentarene. Jeg opplever en forståelse for at det er vanskelig
å komme med mer datofestede tall slik situasjonen er. Jeg har lyst
til bare å kommentere noen av innleggene.
Et tema som flere
har tatt opp, er forholdet mellom lokale og nasjonale vedtak. Utgangspunktet
vårt er det samme som det var for omtrent fire uker siden, da jeg
redegjorde for Stortinget sist. Vi mener at lokale tiltak er mest
målrettet i en situasjon hvor smitten er skjev. Vi har nå vært i
en situasjon hvor det – på grunn av reisevirksomhet, på grunn av
påsken og på grunn av at smitten økte veldig mange steder i landet
– var nødvendig med sterkere nasjonale tiltak. Derfor vil det fortsatt
være slik at lokale tiltak vil være vårt prioriterte område for
å håndtere tiltakene, men vi må ha en basis av nasjonale tiltak,
for med muterte virus kan endringene komme raskt. Og vi ser noen
steder at endringene har kommet raskt, og da må de risikopunktene,
som vi vet er store smittesteder, være underlagt også nasjonale
tiltak en stund til.
Så til vaksiner:
Jeg tror jeg vil vise til min siste deltakelse i spørretimen hvor
jeg også fikk flere spørsmål knyttet til vaksiner. Regjeringen er
opptatt av å levere vaksiner og skaffe vaksiner. Vi følger nøye
med på hva som foregår i andre land. Men det er ikke sånn at det
flyter over av vaksiner som det er mulig å kjøpe, noe sted. Nesten
alle initiativene som noen peker på, er initiativ hvor det egentlig
er snakk om vaksiner ganske langt ut i perioden, hvor vi tror vi
har nok vaksiner. Men vi er hele tiden årvåkne og jobber mye med
det.
Denne og neste
uke vil vi altså ha 300 000 flere doser. Det vil øke på fremover.
Vaksinetakten kommer til å gå opp, og vi kommer til å få langt flere
vaksinerte etter hvert. Men jeg har hele tiden tatt forbehold om
at vi vet ikke hva som skjer. AstraZeneca er eksempel på en vaksine
som vi setter spørsmålstegn ved bivirkningene av, og hvor man heller
ikke har klart å levere på de optimistiske signalene som de ga tidlig,
noe som gjorde at vi på et tidligere tidspunkt trodde vi kunne ha
vaksinert langt flere nå – bl.a. fordi vi var lovet over en million
vaksiner fra AstraZeneca i februar måned i den utgangspunktplanen
som var. Derfor er det enkelte forbehold knyttet til det. Men vi
er fortsatt opptatt av å se etter og jobbe med å skaffe vaksiner
til Norge også fremover.
Når det gjelder
konsekvensene for helsekøene, er det et av de tiltakene som ligger
inne i 2021-budsjettet med egne satsingspenger til helsesektoren
for å ta ned køene. De pengene ligger der fortsatt. Selv om vi nå
har måttet omdisponere mesteparten av ressursene på noen områder,
særlig i Helse Sør-Øst, til å være i beredskap for pandemien, er
det fortsatt viktig for regjeringen at vi får ned helsekøene. Dessverre
er det slik at noen områder, som ortopedi, er blant de første hvor
aktiviteten tas ned for å frigjøre sykepleiere, for å frigjøre personell,
for å frigjøre aktivitet til å kunne styrke opp rundt intensivkapasiteten.
Det er også der vi har mye trente folk som kan gå over for å hjelpe
til på de områdene. Men vi er opptatt av at vi også fremover skal
gjøre det.
Når det gjelder
spørsmålet om en økonomisk gjenreisingsplan for Norge, har vi allerede
i fjor lagt frem planen vår for veien ut av pandemien. Og vi har
mange gode resultater. Mange av de tiltakene vi da gjorde for forskning,
utvikling, innovasjonstiltak og å styrke omstillingsevnen, resulterer
nå i bedrifter, gründere og mange optimistiske tegn på nye teknologier
som kommer frem, nye selskaper. Vi har hatt en gründerboom så langt
i Norge i år, og det er tilgang på kapital for disse til å utvikle
seg. Så selv om vi har store utfordringer, særlig i 10 pst. av bedriftene
i Norge, er det andre deler av norsk næringsliv som går godt. Og
en del av de tiltakene vi allerede har etablert, bidrar også til
at vi kommer styrket ut på nye områder – ikke minst på miljø og
grønn vekst, som er områder vi har prioritert i forbindelse med
tiltakene vi lanserte på bl.a. Grønn plattform i fjor.
Når det gjelder
spørsmål om de sosiale utfordringene, er vi opptatt av at vi skal
møte alle disse. Det viktigste er at folk kommer i jobb. Det viktigste
er at vi sørger for at vi får åpnet opp igjen, slik at folk kommer
i arbeid. Det nest viktigste er å kvalifisere folk til de jobbene
som er der, og det jobber vi også med, gjennom utdanningsløftet.
Jeg skulle gjerne
svart på det som gjelder de fattige barna og påstandene fra Moxnes,
men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er en litt mindre andel
av barna i Norge som er fattige i 2019 enn det var i 2018. Det er
altså 4 000 flere fattige barn netto. 3 700 av dem er barn som kom
under flyktningkrisen i 2015–2016.
Presidenten: Debatten
om redegjørelsen er dermed avsluttet.
Presidenten vil
komme tilbake til videre behandlingsmåte ved voteringen i morgen
kl. 14.