Stortinget - Møte onsdag den 24. mars 2021 *

Dato: 24.03.2021
President: Ingjerd Schou

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:35:33]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det vert nokre endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten viser i den samanhengen til den elektroniske spørsmålslista i salappen.

Endringane var desse:

Spørsmål 6, frå representanten Bjørnar Moxnes til forsvarsministeren, vil bli teke opp av representanten Seher Aydar.

Spørsmål 7, frå representanten Ruth Grung til næringsministeren, er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkomande.

Spørsmål 10, frå representanten Roy Steffensen til forskings- og høgare utdanningsministeren, er trekt tilbake.

Spørsmål 1

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren, og det lyder som følger:

«I 2016 vedtok et enstemmig storting å utrede fosterforeldres pensjonsvilkår med siktemål om at fosterforeldre ikke skal tape på å være frikjøpt, jf. vedtak 748. I 2018 fikk vi en NOU om fosterhjem, lite har skjedd siden da. Fortsatt er det slik at kommunale fosterhjem som grunnet barnets behov må være frikjøpt, ikke er ivaretatt med en pensjonsordning, mens statlige fosterhjem er bedre ivaretatt gjennom egen pensjonslov.

Hva konkret gjør statsråden for å sikre bedre pensjonsvilkår for kommunale fosterhjem, men også bedre rammevilkår for fosterhjem generelt?»

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er glad for at representanten stilte meg dette spørsmålet, for fosterhjemsomsorgen er et felt jeg brenner for. Alle barn trenger et trygt og godt hjem, og for noen unge er det ikke trygt og best å bo hjemme. Fosterhjem er i disse tilfellene det mest brukte barnevernstiltaket. Jeg jobber for at fosterforeldrene skal ha gode rammevilkår for at de skal kunne gi barn trygge og stabile hjem. Regjeringen vil derfor om kort tid legge fram en fosterhjemsstrategi. Tiltakene i strategien har som mål å øke stabiliteten i og tilgangen til gode fosterhjem, sånn at alle barn kan få et trygt hjem.

Strategien vil bygge på tiltak fra fosterhjemsmeldingen og fra fosterhjemsutvalget, som representanten viser til. Både økonomiske og faglige rammevilkår for fosterforeldre er viktige tema i strategien. Fosterforeldre i kommunale fosterhjem skal som utgangspunkt kunne være i ordinært arbeid ved siden av fosterhjemsoppdraget, og de kan også ha en tjenestepensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver. Kommunale fosterhjem skiller seg således fra statlige fosterhjem, der en av fosterforeldrene må være hjemme på fulltid og ikke har en tjenestepensjonsordning gjennom sitt ordinære arbeid. Det er imidlertid også noen kommunale fosterforeldre som må være hjemme over lengre tid. Da kan tapt opptjening av pensjon ha innvirkning på pensjonsutbetalingen. Dette temaet kommer jeg tilbake til i strategien.

Samlet skal tiltakene som regjeringen legger fram i fosterhjemsstrategien og i ny barnevernslov denne våren, bidra til mer forutsigbare og bedre rammevilkår for fosterhjemmene, sånn at flere barn kan få et trygt hjem.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Det er bra at den NOU-en som høringsfristen gikk ut på i mai 2019, for nesten to år siden, omsider får en strategi. Det blir viktig. Men det jeg ikke får taket på, er hvorvidt man faktisk da tenker å følge opp det forslaget fra utvalget, nemlig om at man skal kompensere frikjøpte fosterforeldre i ordinære fosterhjem for tapet av tjenestepensjonen i kommunal regi. Statsråden skulle komme tilbake til det, men jeg mener at i den situasjonen vi nå er, hvor det er såpass vanskelig å rekruttere fosterhjem, synes jeg at bl.a. dette momentet må være viktig når det gjelder rekrutteringen. Er ikke statsråden da enig med meg i at pensjonsvilkår er viktig i rekruttering, og det derav faktisk bør følge at han kan signalisere allerede nå at han vil følge utvalgets oppfordring?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Fosterhjemsutvalget hadde mange forslag, det var derfor det var på høring og ble grundig gjennomgått. Som jeg sa, vil noe også følges opp og viktige ting komme i barnevernsloven, som jeg også tar sikte på å legge fram for Stortinget innen kort tid.

Jeg kommer tilbake til de konkrete tiltakene når strategien blir lagt fram. Men jeg er helt enig i at økonomiske rammevilkår og forutsigbarhet for fosterforeldrene er en veldig viktig del. Jeg tror det er viktig for å ha en trygghet for å kunne bli fosterforeldre, og at det også virker inn på rekrutteringen.

Så vil jeg bare si at kommunene kan også i dag kompensere fosterforeldre for tapt opptjening av tjenestepensjon, og at fosterforeldrene har mulighet til å kunne spare til pensjon gjennom ordninger som er gunstige skattemessig. Det er en av modellene som har blitt pekt på, og som er en mulighet for kommunene i dag. Selve temaet kommer vi altså tilbake til i strategien.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svar. Da avventer jeg den strategien.

Da skal vi nemlig over til kommunene, for det er ikke bare bare å være kommuner og forholde seg til fosterhjem. I dag har Bufetat heldigvis medfinansieringsansvar for fosterhjemmene. Kommunene betaler utgiftene opp til en fast sats, og det fosterhjemmet koster utover den satsen, kan de søke refusjon om. Den refusjonsordningen avvikles nå som følge av den kommende barnevernsreformen, hvor kommunene skal få fullt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem.

Kommunene skal etter planen kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet, men jeg har i det siste snakket med et utall av ordførere og barnevernsansatte som mener at det er altfor mange løse tråder med tanke på om det faktisk kommer nok rammefinansiering – på NOU-ens status, da. De ønsker også en tydeligere forbedring av rammevilkårene til fosterforeldrene.

Kan statsråden garantere at disse viktige momentene er avklart og tydelige for kommunene innen 2022, når reformen faktisk skal tre i kraft?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Barnevernsreformen er jo en viktig del av det å nettopp kunne forebygge bedre, at vi gir mer ansvar og muligheter til kommunene. I forbindelse med det vil det jo være overføringer.

Så kommer vi som vanlig tilbake når kommuneproposisjonen kommer til Stortinget. Det er vel halvannen måned – eller noe rundt det – til Stortinget blir presentert den. En vil da kunne sende signaler om hvordan en tenker overgangen.

Jeg er veldig opptatt av nettopp dette temaet, for det er så viktig at kommunene har mulighet til å kunne tilby gode fosterhjem. I fosterhjemsstrategien jobber vi også med hvordan dette kan bli mer forutsigbart, at rammevilkårene kan bli bedre, og rett og slett at oppfølgingen av fosterhjemmene kan bli bedre. Hele dette komplekset vil være viktig i strategien – og også det økonomiske vil vi sende tydelige signaler om når kommuneproposisjonen kommer og Stortinget skal ta stilling til den.

Spørsmål 2

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «Jeg viser til at sentralbankene har gått sammen om et prosjekt kalt «greening the financial system», hvor målet er nettopp tiltak som skal gjøre penge- og finanssektoren til drivkrefter for et grønt skifte.

Er statsråden enig med SV i at sentralbanken bør få klima som en del av sitt mandat for å nå målet om et rettferdig grønt skifte?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: I henhold til sentralbankloven har Norges Bank som formål å opprettholde en stabil pengeverdi, sørge for stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Videre skal sentralbanken bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

Vi må være varsomme med å overbelaste sentralbanken med nye mål utover formålet, gitt de virkemidlene den har til rådighet. Ansvaret for å nå Norges klimamål og den omstillingen det krever, ligger i regjering og storting og er ikke et ansvar vi kan pålegge sentralbanken. Samtidig vil klimarisiko være et element som også må være med i bankens vurdering av de økonomiske og finansielle utsiktene. Klimaendringer og tilpasninger til lavutslippsøkonomi påvirker store deler av norsk og internasjonal økonomi og vil på den måten kunne påvirke pengepolitikken og stabiliteten i det finansielle systemet. For eksempel vil flere ekstremværhendelser, eller tiltak som økte karbonpriser, ville kunne påvirke både aktiviteten, inflasjonen og bankenes risiko for tap. Dagens mandat og rammeverket for Norges Bank er et godt utgangspunkt for å håndtere klimaendringer og risiko. I Norges Bank har klimarisiko lenge vært et tema i forvaltningen av SPU, og banken uttrykker selv at «i tiden fremover vil økt kompetanse på klimarelaterte spørsmål ha fokus innenfor alle bankens oppgaver og mandater».

Norges Bank er medlem av Network for Greening the Financial System, som er et nettverk for sentralbanker og finanstilsynsmyndigheter. Nettverket skal på frivillig basis utveksle erfaringer og fremme det finansielle systemets evne til å håndtere klimarisiko og forberede seg på lavutslippssamfunnet. Et mål er å definere og fremme beste praksis både i og utenfor nettverket og å utføre eller tildele analyseoppdrag innen grønn finans. Deltakelse vil gjøre banken bedre orientert om utviklingen i hvordan banker og finansmarkeder, både ute og hjemme, vil håndtere klimarisiko fremover.

Finansdepartementet har oppnevnt en ekspertgruppe som skal utarbeide en rapport om betydningen av finansiell klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter for et fond som SPU, og drøfte alternative måter å håndtere dette på i forvaltningen. Norges Bank er også bedt om å analysere og gi vurderinger. Departementet legger opp til å komme tilbake til disse vurderingene i fondsmeldingen for 2022.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil takke finansministeren for svaret og den utfyllende informasjonen om håndteringen av klimarisiko. Det siste der er viktig, og det er noe som SV har vært pådriver for i mange år, og jeg tror vi kan slå fast at sentralbanken kanskje ikke har ligget fremst i det arbeidet, men det begynner å komme seg.

Så er ikke det SV tar til orde for her, det samme som at vi skal pålegge Norges Bank ansvaret for å løse klimakrisen, men sentralbankens oppgave har alltid vært å støtte statens politiske mål, politiske mål som også endrer seg opp gjennom historien. Nå står vi altså overfor en helt ny, historisk økonomisk utfordring i form av klimakrisen, og hvis vi skal nå de målene, er det viktig at hele økonomien trekker i samme retning. I Storbritannia har man nylig gitt en klar marsj-ordre fra den britiske finansministeren til sentralbanken om å hjelpe til med å gjøre økonomien grønn og skape et nullutslippssamfunn innen 2050. Vil vi følge etter det Storbritannia har gjort?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at Norge er blant de aller fremste på bærekraftig finans. Det har vi vært gjennom flere år, og jeg mener at Norge skal ha den posisjonen. Det er ingen tvil om at finanssektoren, bankene og institusjonene spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Vi må bidra til at privat kapital går i retning av de grønne prosjektene og støtter opp under de tydelige målene vi har.

Men det sentrale spørsmålet her, er om det skal inn i målet for sentralbanken, og der er jeg svært skeptisk. Og hvorfor det? Jo, fordi det må være en sammenheng mellom de målene vi setter og de virkemidlene banken har, nettopp for at vi skal kunne plassere ansvaret der også. Så jeg tror ikke vi er så uenige om hvilken retning vi skal gå, men spørsmålet er om det skal inn i målet for pengepolitikken, og det er det jeg er skeptisk til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det å sette det inn som et mål i pengepolitikken er jo ikke det vi tar til orde for, men at det bør være en del av mandatet, på samme måte som man også har andre deler av mandatet på plass. Enten det da er finansiell stabilitet eller å bidra til lav og stabil prisvekst, så bør klimaet inn der som den mest altoverskyggende utfordringen som vi står overfor, og som påvirker økonomien i stor grad. Men det vil også nettopp kunne gi sentralbanken mulighet til å ta i bruk flere virkemidler for å gjøre det finansielle systemet grønnere og for å gi drahjelp til de private aktørene innenfor finansbransjen, som etterspør nettopp mer grønn finans, enten det er å bidra til å gjøre markedet for grønne obligasjoner større, som et eksempel, eller krav til grønne verdipapirer/obligasjoner, som er virkemidler som sentralbanken kan ta i bruk. Hele dette feltet ser vi utvikler seg internasjonalt, vi ser at Storbritannia går foran, og da bør vi også i alle fall utrede mulighetene som ligger her.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Som jeg allerede har sagt, skal Norge være blant de aller fremste på bærekraftig finans. Jeg mener at vi har den posisjonen i dag. Både private banker og Norges Bank, gjennom SPU, har en betydelig kompetanse på dette området. Også våre forskningsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner har dette på sin prioriteringsliste, og det skal de ha, fordi dette er viktig. Det er ingen tvil om at klimarisiko og bærekraftig finans også er en viktig rammebetingelse for Norges Bank, men det sentrale spørsmålet er om det skal inn i sentralbankloven som et mål også for utøvelsen av pengepolitikken, og det er det jeg er skeptisk til, fordi det er vanskelig å se sammenhengen mellom de målene man da setter, de virkemidlene de har, særlig når vi skal stille dem til ansvar for utøvelsen av pengepolitikken. Men som en rammebetingelse er det ingen tvil om at dette er viktig for Norges Bank.

Spørsmål 3

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «I svar fra finansministeren på skriftlig spørsmål 16. februar i år kommer det frem at kostnadene til konsulentbruk i staten i 2020 anslås til ca. 12 mrd. kr. Konsulentbruk i statlige foretak og selskaper kommer i tillegg.

Ser statsråden det som et mål å redusere konsulentbruken, og hvilken strategi har regjeringen for å redusere konsulentbruken?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har et ansvar for å sikre en effektiv bruk av fellesskapets ressurser og å holde de offentlige utgiftene nede. Bruk av konsulenttjenester skal understøtte dette målet. Bruk av konsulenttjenester kan gi tilgang til oppdatert spisskompetanse som det er kostbart og uhensiktsmessig å bygge opp internt, f.eks. i forbindelse med IKT-prosjekter.

Konsulenttjenester kan gi tilgang til ny kunnskap og bidra til innovasjon og hindre budsjettoverskridelser på store investeringer, f.eks. i samferdselssektoren.

Utgiftene til konsulenttjenester utgjør i underkant av 10 pst. av lønns- og personalutgiftene i staten. Om lag 90 pst. av utgiftene i 2020 gikk til utvikling av programvare, IKT-løsninger, og andre konsulenttjenester, herunder planlegging og kvalitetssikring av samferdselsprosjekter.

I koronaåret 2020 er det naturlig at utgiftene til konsulenttjenester har gått noe opp. Vi vet bl.a. at skatteetaten har brukt konsulenter for å utvikle kompensasjonsordningen, at FHI har brukt konsulenttjenester for å oversette tiltak om smittevern til flere språk, og at Nav har utviklet en rekke nye ordninger for å hjelpe folk gjennom krisen. Dette er tiltak vi måtte få på plass raskt, og jeg tror vi skal være takknemlige for at det fantes konsulenter som kunne hjelpe.

Jeg mener vi alltid skal jobbe for å bli bedre og mer effektive. For å legge til rette for mer effektiv bruk av konsulenttjenester fremover varslet Finansdepartementet i perspektivmeldingen at regjeringen vil utvikle retningslinjer for kjøp av konsulenttjenester i staten. Retningslinjene skal inneholde anbefalinger for hvordan konsulentbruk bør forankres strategisk, hvordan ulike typer konsulentkjøp bør gjennomføres i praksis, samt belyse fallgruver ved kjøp av konsulenttjenester.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Poenget er ikke hvorvidt en skal bruke konsulenttjenester eller ikke. Ved noen anledninger vil konsulenttjenester også være hensiktsmessig. Spørsmålet handler om det voldsomme volumet en har på bruk av konsulenttjenester, anslått til 12 mrd. kr i fjor. Det er omtrent det dobbelte av det en eksempelvis bruker på Hæren i Norge. Så det er store beløp, og innenfor tunge offentlige sektorer. Eksempelvis brukte en i helseforetakene i 2015 1,6 mrd. kr på PR-tjenester og konsulenter. Året etter brukte universitetene i Norge anslagsvis 1,4 mrd. kr.

Til det statsråden nevner når det gjelder samferdselsutbygginger: Ja, på en del områder trenger en å leie inn spesialister, men samtidig ser en erfaringer med eksempelvis Bane NOR, som da en skulle ha en ny signaldirektør, leide inn en konsulent i et halvt år for 2,3 mrd. kr. Er det fornuftig ressursbruk?

Hvordan vil en få ned denne svære konsulentbruken?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Hvis Senterpartiet hadde klart å bevege seg litt under slagordnivå, litt under de store overskriftene, hadde det også vært mulig å ha en fornuftig diskusjon om dette.

Vi har i perspektivmeldingen sagt at vi nå også utvikler retningslinjer for bruk av konsulenttjenester. Jeg mener at man alltid kan bli bedre. Målet med konsulenttjenestene er jo at vi skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Hvis vi f.eks. skulle kutte 25 pst. i konsulentkravene knyttet til konsekvenser for store samferdselsprosjekter, ville det berøre fremdriften for E6 Åsen–Steinkjer, E16 Stanghelle–Arna, E39 Ålesund–Molde, E39 Vartdal–Halsafjorden, osv.

Poenget er at disse konsulenttjenestene bruker man for å få kostnadene ned, for å bidra til en effektiv fremdrift i prosjektene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Poenget er nettopp at når en skal ha en ordentlig gjennomgang og sørge for å få kostnadene ned, må en ha en kritisk gjennomgang av konsulentbruken, fordi timekostnaden ved å bruke eksterne konsulenter ofte er betydelig høyere enn å bruke egne ansatte. I tillegg må jo det offentlige ha en strategi for å bygge opp kompetanse i egen organisasjon. Så skal en ha konsulenter i tillegg.

Jeg nevnte Bane NOR i stad, som har leid inn en direktør som konsulent. Men i tillegg har en eksempelvis på et av de største jernbaneprosjektene i Norge, Follobaneprosjektet, på Ski, 2,3 mrd. kr og en konsulent som ble satt til å lede. Bane NOR har jo en stor digitaliserings- og teknologidivisjon, som har store utfordringer med å beholde arbeidskraft til rekruttering. Hvorfor satser en ikke mer på å beholde viktig arbeidskraft internt, istedenfor at en har en voksende konsulentbruk innenfor stadig nye områder?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Min tilnærming er at man kan alltid bli bedre, man kan alltid bli mer effektiv, og vi skal alltid være kritisk til pengebruk i staten. Men å tro at man kan bytte ut den konsulentbruken som nå er, knyttet til IKT-prosjekter og kvalitetssikring av samferdselsprosjekter, med fast ansatte i departementene for å håndtere de oppgavene – da ville det bli en svært stor, tungrodd og lite effektiv statlig sektor. Så det å bruke konsulenttjenester er fornuftig.

Jeg er enig med representanten i at vi skal ha et kritisk blikk på det, men da må man også gå inn og se på hva man bruker penger til. Folkehelseinstituttet har brukt penger til en kampanje for økt bruk av HPV-vaksine. Mener Senterpartiet at det var uklokt? Jeg var inne på at FHI har brukt penger for å oversette rådene under denne koronakrisen til flere språk. Var det uklokt?

Vi skal være kritiske, men vi må også se hva pengene faktisk går til, og i mange tilfeller bidrar det også til en mer effektiv og mindre offentlig sektor.

Spørsmål 4

Tuva Moflag (A) []: Som ledd i den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv» er Norsk Folkehjelp gitt i oppdrag av Helsedirektoratet å lede prosjektet «Frivillige organisasjoner som akutthjelpere». Prosjektet skal utarbeide løsninger for bruk, varsling, kommunikasjon og opplæring av akutthjelpere fra frivillige organisasjoner. Norsk Folkehjelp rapporterer nok en gang om vanskeligheter med framdriften i prosjektet.

Mitt spørsmål til helse- og omsorgsministeren er: Hvordan vil statsråden sikre at prosjektet «Frivillige organisasjoner som akutthjelpere» får implementert akutthjelperapplikasjonen, slik at tusenvis av frivillige kan bidra til å redde liv?»

Statsråd Bent Høie []: Akutthjelperordningen er regulert i akuttmedisinforskriften § 5, hvor det står at kommunene og de regionale helseforetakene kan inngå avtale om bistand fra akutthjelpere som en del av sin akuttmedisinske beredskap.

Akutthjelperordningen er et supplement til publikums førstehjelpsinnsats og de ordinære akuttmedisinske tjenestene. Ordningen skal ikke erstatte helseforetakenes og kommunenes forpliktelser til å opprettholde en forsvarlig akuttmedisinsk beredskap med ambulansetjeneste og legevakt.

Det foreligger god dokumentasjon på at akutthjelper kan bidra til å øke overlevelsen ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus. Et hovedmål for den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv» er å etablere et nasjonalt nettverk av akutthjelpere.

Prosjektet «Frivillige organisasjoner som akutthjelpere» ledes av Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp har siden 2019 pilotert en akutthjelperordning i flere helseregioner ved å bruke nettbrett tilsvarende som ambulansetjenesten. Dette har gitt verdifull operativ kunnskap og erfaring, men er ikke hensiktsmessig teknologi for å bredde løsningen. Norsk Folkehjelp har derfor tatt initiativ til å utvikle en applikasjon for mobiltelefoner.

Det har vært behov for å få oversikt over hva piloteringen av applikasjonen vil innebære både teknisk, juridisk og ressursmessig og å gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette har dessverre trukket ut i tid. Det har også vært nødvendig å prioritere mellom rekkefølgen på forskjellige IKT-prosjekter i sektoren i forbindelse med pandemien. Dette har medført forsinkelser i noen IKT-prosjekter, som akutthjelperapplikasjonen.

I likhet med representanten Moflag mener jeg at akutthjelpere er en viktig del av en sammenhengende akuttkjede. Det sa vi også veldig tydelig i Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg er opptatt av at vi får gode løsninger for utkalling av akutthjelpere og legger til grunn at Helse Sør-Øst, Norsk Folkehjelp og de øvrige aktørene finner en god og snarlig løsning for applikasjonen.

Tuva Moflag (A) []: Jeg har fått tilbakemelding fra Norsk Folkehjelp om at de har opplevd Helsedirektoratet som en veldig god samarbeidspartner hele veien. Men de opplever at dette prosjektet går litt i loop. Som statsråden var inne på, har man hatt en pilot sammen med Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Innlandet for å pilotere akutthjelperapplikasjonen, men så har det blitt påpekt behov for en risiko- og sårbarhetsanalyse fra Sykehuspartner HF. De manglet formelt oppdrag, prioritering av personell og oppdrag samt finansiering, og da dette oppdraget ble bestilt fra Sykehuspartner HF, var det mangel på personell til gjennomføring. Hva vil helseministeren gjøre for å sørge for at dette prosjektet kommer ut av loop? Noen må jo be disse partnerne om å snakke sammen. Her er det tusenvis av dugnadstimer som har gått med så langt.

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter at det jobbes godt med dette, men jeg tror at noen av utfordringene her er ikke nødvendigvis at det har gått i loop, men at en del av nøkkelpersonellet som skulle ha jobbet med dette, dessverre har vært nødt til å jobbe med andre prosjekter som har vært høyere prioritert i forbindelse med pandemien, bl.a. en løsning for elektronisk laboratorierekvirering for nye teststasjoner som ikke har elektroniske pasientjournalsystemer fra før. Det har også vært behov for å prioritere videokonsultasjonsløsninger og også dessverre for å trekke klinikere ut av IKT-prosjekter, som en del av beredskapssituasjonen. Dette har medført forsinkelser i flere IKT-prosjekter, inkludert denne applikasjonen, men det jobbes nå med å prøve å få gjort tingene raskt igjen. Jeg tror imidlertid det også er forståelse for at det i denne situasjonen har vært nødvendig å ta noen tøffe prioriteringer.

Tuva Moflag (A) []: Ja, jeg tror alle har forståelse for at det siste året har vært spesielt. Samtidig har jo denne prosessen egentlig pågått siden 2018, og det var allerede i mai 2019 at behovet for en ROS-analyse ble identifisert. Men jeg tror ikke vi kommer så mye videre hvis vi skal stå her og gå i loop heller, så jeg tror heller jeg avslutter med et spørsmål til helseministeren om hvilke signaler han kan gi til disse viktige organisasjonene, som nå står overfor en påske hvor det nok blir litt utfart likevel, og hvor vi får se hvor viktig den innsatsen Norsk Folkehjelp, Røde Kors og andre organisasjoner gjør, er – hvor viktig det er. Når kan denne applikasjonen være på plass, slik at disse organisasjonene kan bidra til å redde liv?

Statsråd Bent Høie) []: På grunn av dette arbeidet kan jeg dessverre ikke sette en dato på det. Men som jeg sa, legger jeg til grunn at Helse Sør-Øst finner en snarlig løsning for dette og prioriterer dette når det er mulig. Så er mitt signal til disse organisasjonene før påske å si tusen takk for den utrolig viktige jobben som de gjør i beredskapen. Den er jo ekstra viktig i den situasjonen som vi står i nå, der veldig mange kommuner får mye besøk og nok er bekymret for hvordan påsken blir. Da vet vi at det å ha disse organisasjonene som en del av den lokale beredskapen er av enorm, uvurderlig verdi. Så er det viktig at vi alle sammen bidrar til at det blir minst mulig press på disse tjenestene når det gjelder smitte, men også at vi ikke tar for høy risiko med den skituren eller fjellturen som vi har tenkt på i påsken, slik at vi slipper å belaste tjenestene unødvendig.

Spørsmål 5

Siv Mossleth (Sp) []: «Representanter fra regjeringspartiene etterspør målbare resultater for politiske tiltak for å snu befolkningsnedgangen i nord. Men statistikken fra SSB viser målbare resultater av regjeringas politikk. Oslo og spesielt Viken har stor vekst. Nord-Norge har stor nedgang. Utviklinga viser at regjeringa ikke satser på hele landet, men fører en politikk som tømmer Nord-Norge for folk. Regjeringas satsinger sentraliserer landet og fører til store vansker for unge som skal kjøpe egen bolig i sentrale strøk.

Ser statsråden at politikken virker?»

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Det medfører ikke riktighet at regjeringen ikke satser på hele landet. Bare for å gjøre det klart: Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at regjeringen fører en politikk som tømmer Nord-Norge for folk og bidrar til sentralisering.

Fra vi overtok i 2013 til begynnelsen av 2021 har det blitt over 4 400 flere innbyggere i Nord-Norge. Men nå går befolkningstallet nedover. Det skyldes bl.a. at det kommer færre arbeidsinnvandrere nå enn for noen få år siden. En annen grunn er at det fødes færre barn i hele Norge, også i distriktene. Lave fødselstall gir særlig utslag på små steder.

Utflytting av unge fra distriktene mot sentrum har foregått gjennom mange tiår, også da Senterpartiet satt i regjering. Det gjør at byene og distriktene har byttet plass når det gjelder fødselsoverskudd – øker det i byene, synker det i distriktene. Dette har vært en pågående trend gjennom mange år.

Regjeringen fører en fremtidsrettet distriktspolitikk for å omstille norsk økonomi for vekst og nye arbeidsplasser, og vi videreutvikler dette nå gjennom tre nye strategier, for småbyer, kyst og innland. Vi øker satsingen på samferdsel og bredbånd. Og i en ny nasjonal transportplan vil vi fortsette regjeringens historiske samferdselssatsing i Nord-Norge. Vi satser milliardbeløp på veiinvesteringer, til riksvei og fylkesvei. Vi bygger bredbånd i distriktene som aldri før. Gode samferdsels- og bredbåndsløsninger er avgjørende for å sikre livskraftige distrikter.

Regjeringen har flyttet og nyetablert om lag 1 230 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen. Samtidig har det blitt 2 500 flere statlige stillinger i begge de nordnorske fylkene siden vi overtok. Vi legger også til rette for at alle skal ha mulighet til å ta utdanning, uavhengig av hvor i landet man bor og hvilken livssituasjon man er i. Innen sommeren skal vi også legge frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning.

Grunnlaget for at folk skal bo i hele landet, er at de har en jobb å gå til. Derfor prioriterer vi gode vilkår for næringslivet. Distriktspolitikk handler om innsats på en rekke politikkområder, og vi vil fortsette vår satsing på samferdsel og skatte- og avgiftslettelser for å skape jobber i Nord-Norge. Vi vil satse videre på desentralisert utdanning, på forskning, innovasjon og en aktiv og statlig lokaliseringspolitikk, bedre kommuneøkonomi og utbygging av bredbånd i hele landet.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg har lyst til å helt konkret gå inn på et par av de feilaktige opplysningene som kom fra statsråden. Under den rød-grønne regjeringen var det mange færre kommuner som hadde befolkningsnedgang enn i dag.

Når det gjelder NTP, viser det seg at i dag er det vel 1 030 km statlig vei som ikke har gul stripe. Stort sett ligger disse veiene i Nord-Norge og på Vestlandet. For Nordlands del var det ingen av de veiene som mangler gul stripe, som lå inne i NTP, verken E10 i Lofoten eller E6 Sørelva–Borkamo. De strekningene er rett og slett tatt ut av NTP. Det er jo ingen satsing – eller hva mener statsråden om det?

Statsråden Linda Hofstad Helleland []: Det er riktig at det var en befolkningsvekst frem til 2019 i Nord-Norge. Det kan vi takke et offensivt næringsliv og arbeidsinnvandring fra EØS-området for. Takket være EØS kom det mange til Nord-Norge som bidro både til økt sysselsetning og økte bosettingstall. Hva gjør Senterpartiet? Jo, de har tenkt å skrote EØS-avtalen og hindre mulighet for at bedriftene i Nord-Norge kan vokse og skape nye arbeidsplasser – som sørger for at folk har lyst til å flytte til Nord-Norge på grunn av spennende jobber, og sørger for at bedriftene får mulighet til å eksportere varene sine til markeder som gjør at de kan tjene penger og utvikle gode nye jobber.

Når det kommer til NTP, har denne regjeringen en storsatsing på fylkesveiene, som er et historisk godt distriktspolitisk tiltak, noe som Senterpartiet dessverre ikke bidro til. De vil bare overføre fylkesveiene til fylkeskommunene, uten at statlig finansering skal forplikte.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden kan ikke ha forstått hva Senterpartiet har sagt. Senterpartiet skal ikke skrote noen avtale. Senterpartiet ser derimot at det er mulig å utvikle bedre avtaler for handel mellom Norge og Europa, uten at vi trenger å godta alle slags direktiver. Vi vil ha gode avtaler – det er helt klinkende klart. Den avtalen vi skal ha, hvis vi ender der, skal være en bedre avtale.

I den perioden da Høyre har hatt regjeringsmakt, har Nordland kun fått en netto økning på 160 arbeidsplasser, mens Oslo og Akershus har hatt en økning på til sammen 8 519 arbeidsplasser. Det viser ikke noe tegn til en aktiv distriktspolitikk som flytter arbeidsplasser nordover.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: I perioden 2001–2019 økte antall sysselsatte i Nord-Norge med 7,8 pst. Hadde det ikke vært for arbeidsinnvandringen fra bl.a. Europa, ville økningen vært på 3 pst.

Jo, Senterpartiet vil ta Norge ut av EØS-avtalen, og derigjennom knuse livsgrunnlaget for bedrifter og tusenvis av jobber i hele Norge. Konsekvensene av dette er jo at Nord-Norge skal leve av statsbudsjettet. Nord-Norge skal leve av at det sitter noen i Oslo og bestemmer hvem som skal få bevilgninger eller ikke i Nord-Norge. Det Nord-Norge trenger, er mer av den politikken som bidrar til at jobber skapes, at folk har lyst til å flytte til Nord-Norge og bli boende i Nord-Norge. Det skjer så fantastisk mye bra innen forskning, innovasjon og utvikling. Det er mange bedrifter som har lyst til å skape verdier, og som har lyst til å etablere arbeidsplasser. Men kommer Senterpartiet til makten, er det den største trusselen mot norske arbeidsplasser i Nord-Norge.

Spørsmål 6

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Bjørnar Moxnes til forsvarsministeren, vil verta teke opp av representanten Seher Aydar.

Seher Aydar (R) []: «Saken om Bergen Engines har avdekket alvorlige utfordringer i Forsvarets forhold til privat næringsliv og hvilke konsekvenser utenlandske aktører kan ha for rikets sikkerhet.

Hva har regjeringa gjort i denne perioden for å sikre Norge mot russisk og annen utenlandsk næringsaktivitet som kan true rikets sikkerhet, og hvilke grep tar Forsvaret nå for å ta lærdom av Bergen Engines-saken, blant annet når det kommer til anskaffelsesregimer og såkalt strategisk samarbeid?»

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Bergen Engines-saken har ikke primært vært en utfordring for Forsvaret, for vi har brukt tid på å avklare om de kontraktsforholdene Forsvaret har med Bergen Engines, har vært problematisert. Forsvaret kan finne alternative leverandører til de tjenestene man får fra Bergen Engines. Men Bergen Engines-saken har vist oss at det vi varslet i den sikkerhetsloven som ble vedtatt i Stortinget i 2018, det vi har behandlet i langtidsplanen for Forsvaret, og det vi har behandlet i den samfunnssikkerhetsmeldingen som nylig er vedtatt i Stortinget, nemlig at økonomiske interesser og utenlandske oppkjøp kan være en sikkerhetsrisiko og kan true nasjonale sikkerhetsinteresser i Norge, er riktig. Det er sånn at for Bergen Engines’ del har vi kommet fram til at det ikke er primært det at Forsvaret må få noen andre til å drive service på en dieselmotor, som er farlig, men det er det at teknologi og kunnskap blir overført til en nasjon vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, som truer nasjonal sikkerhet.

Det vi har gjort, er bl.a. at vi har fremmet sikkerhetsloven for Stortinget og fått vedtatt et lovverk som gjør at vi kan ta grep i disse situasjonene. Vi har også gjennom langtidsplanen og samfunnssikkerhetsmeldingen varslet at vi må fokusere mer på dette, og vi må ha en screeningmekanisme som gjør at vi kan ta grep de gangene denne typen ting skjer. Vi har også de hemmelige tjenestene våre, som fokuserer på dette, og som rapporterer kompleksiteten i det i sine åpne trusselvurderinger. De sier at dette er noe vi må være oppmerksom på.

Vi jobber også sammen med våre allierte for å skape en felles forståelse for de utfordringene dette gir. Det er komplekst når det blir kompliserte eierstrukturer nedigjennom i bedrifter som er viktige for oss. Vi jobber sammen med både EU, NATO og andre allierte for å skaffe så mye forståelse for disse eierstrukturene som mulig.

Så er dette en viktig del av den screeningen og den kunnskapen vi henter inn gjennom vårt eget pensjonsfond, bl.a. Når vi er en stor eier i utlandet, får vi også tilgang på hvem som eier forskjellige bedrifter, og kan bruke det i jobben med å sikre oss at ikke uønsket eierskap kommer inn i viktige sektorer i Norge.

Seher Aydar (R) []: Først og fremst skulle det bare mangle at dette salget nå er stanset. Jeg hører det statsråden sier, og jeg registrerer ikke særlig mye ydmykhet og vilje til å ta lærdom av denne saken. For vi har en nasjonal trusselvurdering der oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv fra stater som spionerer på Norge, er den første tingen som nevnes, og så bruker regjeringen så lang tid. Statsråden har surret og endret forklaring flere ganger, bl.a. om hvordan sikkerhetsloven kan og ikke kan brukes.

Kan det være noe å lære her, f.eks. om denne massive outsourcingen av rikets sikkerhet som vi har sett under denne regjeringen, gjør det vanskelig å holde oversikt over alle kontraktene, leverandørene og underleverandørene? Og skyldes den trege responsen at regjeringen har mistet kontrollen lite grann?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Som svar på at representanten beskylder meg for å surre i denne saken, foreslår jeg at hun senere leser referatet, så får hun det svaret jeg ga på forrige spørsmål. Der avklarte jeg alle de tingene.

Så må vi være klar over at denne typen saker skal vi ta på det høyeste alvor. Når det er sånn for Forsvarets fartøys del at vi kan finne en alternativ leverandør til å gjøre det vedlikeholdet som Bergen Engines står for, er det ikke en begrunnelse god nok til å gå inn og stoppe salget av Bergen Engines. Derfor er vi nødt til å samle mer kunnskap. Det har vi gjort, og totaliteten av teknologioverføringen og kunnskapsoverføringen som kan skje ved salg til eiere som vi ikke ønsker skal eie den typen teknologi, gjør at vi kan bruke sikkerhetsloven til å stoppe det. Men dette er ikke noe hastevedtak. Dette er vedtak som må være grundig fundert, grundig begrunnet og gjort kvalifisert, sånn at vi er helt sikre på at det står seg også i en test etterpå.

Seher Aydar (R) []: Jeg hører hva statsråden sier. Tidligere i dag sto statsministeren her på talerstolen og klarte ikke å svare på hvorfor Bergen Engines, som det nå er åpenbart ikke kan selges til russerne, ikke ble listeført for oppfølging med sikkerhetsloven. Hun sa at Bergen Engines aldri ble vurdert listeført, og at hvis alt av selskaper som leverer til Forsvaret, skal listeføres, ville det ført til en uoversiktlig situasjon. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan dette skal forstås som noe annet enn at forsvarsministeren faktisk ikke har kontroll over denne rotete skogen av kontrakter, leverandører og underleverandører som har vokst fram rundt Forsvaret.

Hvilke garantier har vi for at det ikke kommer en ny sak som Bergen Engines-saken i løpet av noen uker eller måneder?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg skal ikke bruke tid på å diskutere representantens evne eller vilje til å sette seg inn i det som er fakta, men det var ikke grunnlag for å bruke sikkerhetsloven da vi vurderte Forsvarets behov for Bergen Engines. Så er det grunnlag for å bruke sikkerhetsloven når vi ser det i lys av nasjonal sikkerhet, overføring av teknologi og kompetanse, og det er det vi har brukt tid på å vurdere. Grunnen til at Bergen Engines var et firma som ikke var underlagt sikkerhetsloven eller en sikkerhetsavtale, var at de er en underleverandør til en hovedleverandør til Forsvaret, og da er det sånn at hovedleverandøren har den sikkerhetsavtalen, tar de grepene som trengs, sånn at vi er helt sikre på at sensitiv informasjon ikke kommer på avveier. Vi har brukt Nasjonal sikkerhetsmyndighet til å ettergå det og se om det er riktig, det vi sier. De konkluderer med at når det gjelder Bergen Engines og Forsvaret og den kunnskapen som har vært der, har vi handlet etter de prosedyrene som gjelder, og den har altså vært sikret, den informasjonen som trengtes.

Spørsmål 7

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Ruth Grung til næringsministeren, er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkomande.

Ruth Grung (A) []: «I anskaffelsen av nytt forskningsskip til Havforskningsinstituttet har regjeringen valgt å lyse ut anskaffelsen uten å stille miljøkrav gjennom å vekte miljøvennlig teknologi. Dette står i motsetning til de grønne ambisjonene regjeringen uttrykker å ha for statlige anskaffelser i den maritime stortingsmeldingen, som nå er til behandling.

Hvorfor er det ikke stilt miljøkrav ved anskaffelsen, og mener statsråden det har hatt betydning for muligheten til å bygge skipet ved et norsk verft?»

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Regjeringen har høye ambisjoner for grønn skipsfart. I 2020 la vi fram en grønn skipsfartspakke, og den besto bl.a. av ny kondemneringsordning, en låneordning for fornyelse av nærskipsflåten og fiskefartøy og en styrking av Norges forskningsråds innsats knyttet til grønn skipsfart. I meldingen til Stortinget om den maritime politikken som vi la fram før jul, følger vi opp dette videre.

Regjeringens politikk er å legge de overordnede rammebetingelsene for den maritime næringen og den som skal gjennomføre anskaffelser. Så må den enkelte innkjøper innenfor disse rammebetingelsene selv avgjøre hva som er den beste løsningen.

Departementet har ikke lagt detaljerte føringer på denne anskaffelsen, da vi mener at Havforskningsinstituttet er de nærmeste til å vurdere hvordan anskaffelsen bør innrettes. Havforskningen har selv vektet pris til 60 pst. og kvalitet til 40 pst., hvorav miljø inngår i kriteriet kvalitet.

Instituttet opplyser at de i de tekniske spesifikasjonene i anbudet har stilt krav om utslipp og tiltak for å redusere energiforbruk. Krav om bruk av miljøvennlig materiale og produkter inngår som en del av tildelingskriteriet kvalitet. Påstander om at det ikke er stilt miljøkrav, er derfor ikke riktig. Fartøyet vil ha et lavt utslipp av partikler og skadelige gasser, og det er gjennomført mange tiltak for å redusere forbruket av bunkers eller diesel.

Målet med miljøtiltakene er å få ned utslippene, ikke å fungere som et proteksjonistisk tiltak. Regjeringen prioriterer å legge til rette for at norsk maritim næring skal kunne hevde seg i et internasjonalt marked og samtidig bidra i omstillingen til grønn skipsfart.

Formålet med verftspakken var bl.a. å legge til rette for å øke mengden oppdrag fra det offentlige som norske verft kunne være med og konkurrere om. Kontrakten for bl.a. oppgradering av Skjold-klassens korvetter for Sjøforsvaret har gått til Umoe Mandal, og alle kontrakter for oppgradering av havforskningens eksisterende forskningsskip har gått til norske verft. Hoveddelen av pakken har derfor gått til norske verft.

Med dette skipet får vi et nytt, viktig forskningsskip som skal gå kystnært primært i nord og i samarbeid med Nord universitet. Kunnskapsbasert forvaltning er jo en bunnplanke for den bærekraftige forvaltningen vi lykkes med innenfor hvordan vi skal forvalte de marine ressursene våre best mulig. Det blir et viktig tilskudd for å skaffe oss ytterligere kunnskap og bli enda flinkere på bærekraft.

Ruth Grung (A) []: Takk for svaret.

Det er helt rett: Vi er opptatt av at Havforskningsinstituttet får nye forskningsskip. Men det er litt underlig at de overlates til seg selv i forhold til utfordrende avtale- og anbudsprosesser som er. Vi har jobbet tett inn mot havforskningen, og de har virkelig prøvd å rigge det slik at det skulle komme norske verft til gode.

Det står også i lov om offentlige anskaffelser fra 2017:

«Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant.»

Da vi behandlet lov om offentlige innkjøp i 2019, var ambisjonene at ca. 30 pst. burde være rettet inn mot miljø. Nå har vi klimameldingen til behandling, som også har sterkt fokus på nettopp å bruke statlig innkjøpsmakt. Da er det litt spesielt at man snakker om at det er kvalitet og ikke miljø som er ivaretatt. Har man lært noe her i forhold til å kunne bruke den offentlige, statlige innkjøpsmakten mer målrettet framover?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg er veldig enig i at å bruke offentlig og også privat innkjøpsmakt er veldig viktig. Markedet er viktig også for å bidra til å få til en grønn omstilling både fra det offentlige og fra private kunder.

Vi har full tillit til at havforskningen er den som er best i stand til å lage en kravspesifikasjon for et sånt forskningsfartøy. Vi har vektet både pris og kvalitet. Det utenlandske verftet var både billigst og best på kvalitet og de miljøkravene som er stilt fra havforskningen.

Så er det veldig viktig at et sånt fartøy blir utstyrt i forhold til det oppdraget det skal gjøre, med kanskje lengre seilingsperioder. Og det er en utfordring fortsatt i Norge når vi skal elektrifisere, som en sa her om dagen: I Stamsund fins det ikke engang en trefase kontakt som man kan lade et batteri på for f.eks. den minste kystflåten. Så infrastruktur langs kysten er også en utfordring å få en løsning på. Derfor har man da endt opp med det fartøyet man har gjort her.

Ruth Grung (A) []: Men samtidig var statsråden inne på at midler var avsatt nettopp i forbindelse med krisepakken i 2020. Statsråden sa også i pressemeldingen at hensikten var at dette skulle bidra til aktivitet i norske verft.

Men så ser vi også – jeg har i hvert fall hørt det via omveier – at europeiske land sier at verftene er en del av det samfunnskritiske, og dermed klarer man å forfordele egen verftsindustri og ikke delta i den internasjonale konkurransen, sånn som vi har fulgt opp. Samtidig er det lagt fram en ny rapport i denne måneden som ser på muligheten for å øke konkurransekraften og ser at vi har et handlingsrom. Så spørsmålet er: Er vi for flinke i klassen? Har vi brukt det handlingsrommet som vi har muligheten til å bruke, det å stille krav om norske arbeidsvilkår, det å stille krav om lærlinger osv.? Er det mer vi kan gjøre for å styrke konkurransekraften innenfor vår egen maritime sektor?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg opplever at i denne situasjonen har hoveddelen av oppdraget gått til norske verft. Det er bl.a. da oppgradering av Forsvarets fartøyer.

Så er det også viktig å huske på at det at vi er med i EØS, gjør at vi må konkurrere med flere, men det gir oss også muligheter og adgang til et større marked. Jeg så bl.a. i Kystmagasinet at det er en betydelig ordrereserve på ca. 134 fartøy hos norske verft, og man har fått oppdrag der også fra utlandet, Tyskland, Canada, diverse land innenfor EØS-området. Det viser jo at norske verft også får oppdrag fra utlandet. Så er jeg på generelt grunnlag selvfølgelig enig i at når det er sikkerhetsmessige og beredskapsmessige grunner til det, kan man gi direkte anskaffelser, sånn som man har gjort i dette tilfellet med Forsvarets fartøy. Men EØS-avtalen gir oss også mulighet til å konkurrere ute i et større marked, og det viser artikkelen i Kystmagasinet at norske verft har tatt posisjoner på.

Spørsmål 8

Lise Christoffersen (A) []: «Bane NOR utsetter ny stasjon på Gulskogen i Drammen på ubestemt tid. Dobbeltspor/ny stasjon er en helhetlig plan framlagt av Bane NOR, vedtatt av kommunen, som del av ny Vestfoldbane. Bane NOR har helt til nå forutsatt at hele planen gjennomføres samtidig. Bane NOR bryter nå denne lovnaden og vil overføre ny stasjon til prosjektet Gulskogen–Hokksund, som ingen vet når kommer.

Er statsråden enig i at omforente planer mellom stat og kommune må overholdes, og vil han sørge for at løftet om bygging av Gulskogen stasjon holdes som forutsatt?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg takkar for spørsmålet. Dobbeltsporet Drammen–Gulskogen og ombygginga av Gulskogen stasjon var ikkje ein del av det opphavlege intercitykonseptet, men kom inn i konseptet i 2015 for å sikre god kapasitet og fleksibilitet med omsyn til den forventa trafikkaukinga på sporsystemet i drammensområdet. Det langsiktige målet er å kunne køyre fire regiontog per time kvar veg mellom Drammen og Tønsberg samt to innsatstog per time i rushtida. Intercityutbygginga skal dessutan redusere køyretida mellom dei to byane til om lag 27 minutt samt leggje til rette for auka kapasitet for godstog på både Sørlandsbanen og Bergensbanen.

Planen frå 2015 byggjer på ein føresetnad om vending av tog på Gulskogen stasjon og medfører traseomlegging, større inngrep for å gi plass til dobbeltspor ved sida av sporområdet på Sundland skiftestasjon, konstruksjonar med utvida veg-, gange- og sykkelundergangar, nye plattformar på Gulskogen stasjon med fire spor til plattform, riving av dagens stasjonsbygning og flytting av gamalt godshus samt jernbanetekniske installasjonar med signal- og sikringsanlegg basert på utgåande teknologi.

Bane NOR har forut for og etter reguleringsvedtak og avgjerda om å setje i verk byggearbeida søkt å finne dei beste løysingane ved ei optimalisering av planane og anleggsgjennomføringa. Ikkje minst var det viktig å løyse behovet for ei midlertidig togparkering samt å unngå å måtte byggje eit nytt midlertidig signal- og sikringsanlegg rett i forkant av den planlagde ERTMS-utbygginga. Bane NOR fann ei alternativ løysing og etablerte deretter ein avtale med Drammen kommune om å nytte området rundt godsterminalet i Nybyen til parkering og vending i anleggsperioden.

Denne løysinga blir av Bane NOR vurdert til å vere vesentleg betre og mindre inngripande enn den opphavlege planen. Behovet for periodevis stengte spor på Gulskogen stasjon og Sundland blir med denne løysinga mindre enn lagt til grunn. Det same blir behovet for inngrep på strekninga Sundhaugen–Gulskogen. Bane NOR slepp bl.a. å leggje om traseen for å etablere dobbeltspor til Gulskogen og unngår dermed å måtte utvide utvida undergangar og andre kostnadskrevjande konstruksjonar. Gulskogen stasjonsbygning kan behaldast, og det blir etablert enklare sporløysing. I tillegg slepp Bane NOR å byggje midlertidig signalanlegg som om kort tid må erstattast av ERTMS.

Summert opp: Det blir altså ei løysing no som vil spara kostnadar på 1,2 mrd. kr. Det er riktig som representanten tar opp, at ein dermed har gått bort frå nokon av dei planane, fordi ein meiner ein har ein betre heilskap.

Lise Christoffersen (A) []: Takk for svaret, som jeg følte på en måte var en stor unnamanøver fra det spørsmålet egentlig gjaldt. Ny stasjon på Gulskogen var i utgangspunktet nødvendig for Bane NOR – altså Bane NOR – for å sikre plass til å snu og hensette tog i forbindelse med utbygging av Drammen stasjon. Som sin del av den helhetlige planen, som inkluderte ny stasjon på Gulskogen, stilte Drammen kommune midlertidig plass i Drammen sentrum, Nybyen, til hensetting av tog. Så opplever en at Bane NOR bruker den midlertidige tillatelsen som argument for at Gulskogen stasjon ikke lenger er nødvendig. Ordføreren sier hun er forbannet og føler seg lurt. Mener statsråden at ordføreren har god grunn til å oppleve det sånn?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur eg skal innrømme at det har skjedd endring av dei planane. Her var det eit konsept som ein hadde før 2015. Så landa ein på eit nytt konsept rundt 2015 der dette blei ein del av planane. Me har bedt Bane NOR sjå på kva løysingar dei kan kome med. Da er det sånn at bl.a. på grunn av dei moglegheitene som Drammen òg har lagt opp til, kan me no i realiteten få eit godt tilbod. Den vendinga vil ikkje bli den utfordringa, når me da kan spare kostnadar på 1,2 mrd. kr. Med den reguleringsplanen no blir det ei moglegheit, ein rett til å byggje, men ikkje ei plikt.

Eg meiner det er viktig at me, når me no har så store utfordringar på jernbanen, byggjer dei tiltaka me veit me vil trenge. No får me altså ei forbetring, så eg meiner dette er eit godt eksempel på at ein eigentleg har tenkt effektivt frå Bane NOR si side.

Lise Christoffersen (A) []: Takk for svaret. Det høres nesten ut som om det å skrinlegge Gulskogen stasjon ble vedtatt i 2015, men det kom som lyn fra klar himmel nå den seinere tida. Jeg skjønner poenget og behovet for å spare penger, men Drammen kommune har allerede strukket seg svært langt for å bidra til reduserte kostnader for ny vestfoldbane gjennom Drammen, bl.a. i Kobbervikdalen, men også ved å tilby seg å betale en tredel av nødvendig veiomlegging på Gulskogen i forbindelse med ny stasjon. Det er også viktig for Drammen, fordi det åpner for en miljøvennlig byutvikling i en viktig bydel i Drammen. Der skulle Bane NOR ha bidratt, men sier også nå nei til å bidra til det. Det betyr at viktig byutvikling står i fare fordi staten ikke spiller på lag.

Ser statsråden at Bane NORs helomvending også reduserer regjeringas muligheter til å nå sine egne nasjonale mål om miljøvennlig og bærekraftig byutvikling?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg forstår det representanten Christoffersen her tar opp, men det er òg sånn at Gulskogen kom inn i 2015. Det var ikkje ein del av planane før 2015. Så har me endra, det må me innrømma, men det gir altså innsparing på 1,2 mrd. kr, og me oppnår det som var hensikta med å ta det inn i 2015.

No er det sånn at det er mange område knytt til jernbane som må oppleve eit dårlegare tilbod, at me har gått vekk frå konsepta. Eg trur det ville vore vanskeleg for dei områda å forstå at me var villige til å bruke 1,2 mrd. kr ekstra når me kan oppnå det tilbodet. Derfor meiner eg eigentleg at dette er eit godt eksempel på at me no går vekk frå dette foreløpig, fordi me ser at me kan spare kostnadar. Det er altså sånn at reguleringsplanen gir ein rett til å byggje, men ikkje ei plikt. Me må følgje dette vidare, men sånn me vurderer det no, meiner me det er riktig å spare dei kostnadane, fordi tilbodet ikkje blir forringa.

Spørsmål 9

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: «Det er planar om utbygging av eit stort industriområde rundt Kvernaland på Jæren, med store datasenter. Planane vil føra til nedbygging av god matjord og viktige naturområde. Bygda vil verta sterkt påverka under byggefasen, men også etter ferdigstilling. Me skal leva av mat for all framtid, og det er kortsiktig å bygga ned dyrebar matjord for kortsiktig profitt for nokre få.

Meiner statsråden at planane om utbygginga på Kvernaland er i tråd med målet om å verna matjord for framtida?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vil takke for spørsmålet fra representanten Sakariassen om en viktig sak for jordvernet. Den omtalte saken pågår i mitt eget fylke og med en omfattende dekning i media, særlig lokalt, men også nasjonalt.

Jeg ser at statsforvalteren i Rogaland har fremmet innsigelse, bl.a. ut fra jordvernhensyn. Om ikke statsforvalteren og kommunen blir enige, vil planen bli oversendt til kommunal- og moderniseringsministeren for endelig avgjørelse, og mitt departement vil måtte uttale seg i saken. Jeg følger derfor saken med stor interesse, men jeg vil ikke uttale meg om den nå siden den kan havne på mitt bord ved en eventuell innsigelse.

Jeg mener at denne saken er et godt eksempel på den store kampen om arealene, og at jordvern ofte kommer i konkurranse med andre samfunnsinteresser. Ofte er det, som i denne saken, store næringsinteresser inne i bildet og sterke grupperinger som taler deres sak.

Heldigvis er det også mange som taler jordvernets sak, og det er viktig. Vi trenger kommuner, fylkeskommuner, innbyggere, næringsliv og organisasjoner som har kunnskap om jordvern, for at vi skal klare å bevare jord og sørge for økt matproduksjon i årene framover.

Det er også viktig at jordverninteressene kommer godt fram, og ikke minst at alternative lokaliseringer blir vurdert for et slikt industriområde. I denne saken har kommunen en viktig oppgave som lokal planmyndighet. Jeg kjenner godt til denne oppgaven fra min tid som ordfører i denne regionen.

Jordvern er en viktig nasjonal interesse som kommunene skal ivareta. Derfor har kommunal- og moderniseringsministeren og jeg nylig sendt ut et brev til alle kommunene og fylkeskommunene for å klarlegge den viktige jobben de har med å sikre jordvernet.

Jeg er glad for at svært mange kommuner tar jordvernet på alvor, noe som tallene for omdisponering også viser. De foreløpige KOSTRA-tallene for 2020 viser nemlig at vi kan nå Stortingets omdisponeringsmål for fjerde år på rad.

Jordvern er ikke noe vi blir ferdig med, noe vi kan krysse av på en liste og si at vi har oppnådd. Det er noe vi må jobbe for hele tiden. Det krever en kontinuerlig bevissthet hos politikere på alle nivåer, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Eg tenkjer det er viktig at ein, om det vert ei ankebehandling her, hugsar det brevet som kommunal- og moderniseringsministeren, saman med landbruksministeren, har sendt, med eit veldig viktig bodskap til kommunar og fylkeskommunar. Det ligg på dei eit ansvar om at ein ikkje berre står i festtaler og snakkar om jordvern, men at ein faktisk følgjer opp.

Eg har vore og besøkt området og tenkjer at det, slik det kjem fram i media nokre gonger, ikkje ser ut som det er store jordområde ein skal bruka, men små jordområde. Dette er store område, som vil ha stor konsekvens for regionen og for fylket.

Det har vore snakk om at ein her skal tenkja på jordbyte. Det må ein berre vera bevisst på er ein laus avtale kontra det at ein faktisk endrar. Meiner statsråden det kan vera klokt i denne samanhengen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første er jeg opptatt av at dyrket mark er viktig i seg selv. Det tar ganske mange år å få noen centimeter med god, dyrkbar jord. I tillegg har man jord som kan være framtidig dyrkbar jord, som det er interessant for samfunnet å klare å ivareta. Det viser seg at det ofte ligger rundt de sentrale strøk, og det er derfor folk har valgt å bo der – det har vært tilgjengelig og god matjord nær de store utbyggingsområdene.

Når det gjelder jordbytte – nesten makebytte – er det en besnærende måte å tenke på. Men jeg er opptatt av at vi må fokusere på jordvernet hele veien. Tar man ut et område og sier at det ikke skal være båndlagt for industri lenger, men kan gå til jordvern f.eks., er det ikke et mål at man skal regulere et nytt område til jordvern hvis man skal ivareta jorden. Da er det om å gjøre at vi gjør minst mulig av det.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: For min del er det i denne saka ikkje aktuelt å tenkja jordbyte. Eg synest dei signala som statsråden gjev, er gode nettopp fordi me veit at det tek lang tid å byggja opp god matjord. Denne saka tenkjer eg er veldig klassisk. Ein står mellom store næringsinteresser – på den eine sida datasenter og på den andre sida matjord. Me veit at det er matjorda me skal leva av. Me kan ikkje eta bites, som det har vore framført i denne samanhengen, me må eta mat òg i framtida.

Vidare vil eg berre seia – utifrå den kunnskapen eg har – at me og statsråden sitt eige parti har vore gode samarbeidspartnarar for å sikra at ein har ei utvikling som er i tråd med jordvernet. Då er mitt siste spørsmål: Kva vil statsråden gjera for å støtta opp om sine lokale partifeller, som eg oppfattar er opptekne av jordvern og dei framtidige interessene?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg takker for det flotte spørsmålet om hva jeg vil gjøre for å støtte de lokale politikerne. Jeg gjør det jeg kan for å støtte de lokale politikerne våre – både i mitt eget parti og i andre parti – som er opptatt av jordvern. Men i denne direkte saken vil jeg ikke uttale meg før jeg har fått saken på mitt bord, for jeg vil ikke jobbe meg inhabil i en sak jeg mener så mye om.

Når det er sagt, er jeg opptatt av at alle partier bør ha veldig god kontakt med sine lokalt, at vi ikke står og sier noe i salen her og gjør andre ting regionalt eller lokalt.

Rogaland har vært gode på det med å sikre jordvernet. De har laget en langsiktig grense. Kommunene har vært enige om at jordvern er utrolig viktig. Vi har til og med lagt byggefelt på tvers av kommunegrensene nettopp for å sikre at man ikke tar jord. Man har laget kommunale vilkår nettopp fordi jordvern er viktig. Og det må vi holde opp i alle fylker i landet vårt, skal vi nå målet.

Spørsmål 10

Fra representanten Roy Steffensen til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«I VG 18. mars kan vi lese om uheldige praksiser ved utenlandske universiteter. Universitetet i Stavanger har uttalt at de har ressurser til å utdanne flere leger, og Grimstad-rapporten konkluderte med at Norge må opprette 440 flere studieplasser i medisin.

Når vi nå ser at det er blitt meldt om tvilsomme praksiser på universiteter der mange norske studenter tar medisinstudiet, hvilke muligheter har Norge til å kontrollere kvaliteten på utenlandske universiteter, og hvilke initiativer vil statsråden ta for å få økt antallet norske studieplasser i medisin?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt.

Spørsmål 11

Sylvi Listhaug (FrP) []: «For få uker siden måtte NRK stå skolerett og beklage at en programleder i et av deres radioprogram spredde et antisemittistisk budskap over eteren. Heldigvis er det sjelden vi hører slike budskap i norske medier, men like fullt er antisemittisme fortsatt et problem i Norge. Kultur- og likestillingsministeren har diskriminering i sin portefølje.

Hvorfor vil ikke statsråden, som ellers er aktiv i rasismedebatten, ta avstand fra slike antisemittistiske budskap som vi var vitne til i NRK?»

Statsråd Abid Q. Raja []: Representanten Listhaug insinuerer at jeg ikke vil ta avstand fra antisemittisme. Men fakta er at jeg både har tatt og kommer til å fortsette å ta avstand fra antisemittisme på lik linje med alle andre former for diskriminering og hatprat.

Jeg husker ikke hvor mange markeringer av krystallnatten Raja har deltatt og talt på, sa Ervin Kohn 9. november i fjor. Det handler om tillit og troverdighet i det jødiske miljøet når man blir invitert for å tale år etter år.

Ulikt andre tar jeg ikke bare avstand fra fordommer, men jeg gjør det jeg kan for heller ikke å fremme dem.

Bakgrunnen for Listhaugs spørsmål er utsagnet som en programleder i NRK kom med. NRKs ledelse har kalt utsagnet antisemittisk, NRK har beklaget utsagnet sterkt og fjernet innslaget. Det var på sin plass, slik jeg også skrev i mitt skriftlige svar til Listhaug.

NRK-hendelsen gir mulighet til å snakke om roller. Jeg er ikke bare minister for likestilling og diskriminering, men har også ansvar for medier og ytringsfrihet. Som kulturminister er jeg eier av og generalforsamling i NRK. Dette innebærer ikke å være en slags overredaktør som løpende skal felle dom over enkeltsaker NRK publiserer. Det er mulig det er det Listhaug ønsker seg, at NRK i sin relasjon til myndighetene logrer for kulturministerne. Hun må i så fall gjerne være alene om å mene det.

Å tenke over hvilke roller man har, kan være nyttig, særlig for en som kanskje snart vil overta som ny leder for et politisk parti.

Jeg ønsker å bygge et samfunn basert på høy tillit mellom ulike grupper, hvor mennesker med ulik hudfarge, religion og opphav kan leve i sameksistens med hverandre, hvor det i vårt flotte Norge er plass til jøder og muslimer – hvite, brune og svarte. Jeg vil bygge tillit. Og jeg tror mange vil mene at en rekke av Listhaugs utsagn heller bygger ned tilliten, som f.eks. fordommen hun framførte om at innvandrere nyter, men ikke yter, og at slike som meg skal være båret fram på gullstol i Norge. For hva slags samfunn ville Listhaug bygge med påstanden om at Arbeiderpartiet mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet?

Både jøder og muslimer yter, og ingen av gruppene er båret fram på gullstol. Men enda viktigere enn det er at alle klarer å se at jødehat, muslimhat og innvandrerhat har noe til felles, og det er hatet – det er de splittende fordommene.

Er det én ting som står som fellesnevner for mitt politiske virke, så er det at jeg aktivt jobber for å bygge samhold og fellesskap mellom ulike grupper. Jeg har ikke bare gjentatte ganger tatt avstand fra antisemittisme, men også jobbet aktivt mot jødehatet. Spørsmålet er heller om representanten Listhaug kan si det samme. Har hun tatt tydelig nok avstand fra og jobbet aktivt imot antimuslimske og antiislamske holdninger i sitt politiske virke?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Selv om man er høyrøstet, bruker angrep som det beste forsvar og prøver å skjule seg bak hvilke roller man har, dekker ikke det over det faktum at statsråd Raja ikke har tatt avstand fra det som ble sagt i NRK.

Jeg har lyst til å referere litt til det som ble sagt der. Det var rett og slett dehumaniserende, det var en antisemittisk tirade. For det først ønsket vedkommende at denne vaksinen ikke skulle virke for jødene, han ville rett og slett la jøder bli syke og dø. For det andre var man opptatt av at jødene – det folket som er blitt forfulgt og slaktet ned i millionvis – i dette programmet framstilles som blodtørstige, grusomme med spesiell forkjærlighet for å ta livet av barn.

Da jeg stilte spørsmålet til statsråd Ropstad, sa han:

«Jeg mener at uttalelsene som falt i programmet «Shaun på P13» var antisemittiske og høyst kritikkverdige.»

Mitt spørsmål er: Vil statsråd Raja ta avstand fra dette?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg brukte tre minutter på å si det, og jeg startet med å si at jeg tar avstand. Jeg fikk av en overlevende fra Holocaust, nå avdøde Samuel Steinmann, etter et dialogmøte jeg arrangerte på Litteraturhuset, tildelt betegnelsen «Mensch», mens jeg noterer meg at representanter fra det jødiske miljøet har sagt at Listhaug heller sprer frykt.

Som politikere bør vi lede an med gode eksempler – på den måten vi ordlegger oss på, på hvilke saker vi velger å bruke kreftene våre på. Vi har alle et ansvar for å bidra til mindre aggresjon og splittelse og til en mindre hatsk tone i det offentlige ordskiftet. Som politikere er vi landets ledere og dermed også forbilder for borgere og velgere, for kommende generasjoner av politikere, og for kommentarfeltskribentene. Ord virker, ord sprer seg, ord skaper holdninger, ord skaper hat, ord sårer og ord leder til handlinger. Det vet iallfall jeg og regjeringen, det bør også representanten Listhaug vite.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg kan betakke meg for den belærende tonen som statsråd Raja her legger for dagen. Han har faktisk ikke tatt avstand fra det som ble sagt i dette programmet, i svaret på mitt spørsmål. Nå hører jeg at han sier at han har tatt avstand, så da er det i hvert fall et framskritt.

Faktum er at jøder flykter fra Europa i dag, faktum er at jøder flykter fra Frankrike, fra Sverige og fra Malmø, der antisemittismen får et stadig sterkere fotfeste. Vi vet at disse holdningene også er i Norge, derfor er det ekstremt viktig at vi tar avstand fra dem.

Da lurer jeg på om statsråd Raja er enig med statsråd Ropstad, at han mener uttalelsene som falt i programmet Shaun på P13 var antisemittiske og høyst kritikkverdige, og hvorfor ikke statsråd Raja kunne svare det skriftlig i sitt svar til meg.

Statsråd Abid Q. Raja []: Nok en gang: Jeg har tatt avstand og fortsetter å ta avstand.

Fredsaktivisten, teologen og lyrikere Martin Niemöller skrev i 1946 diktet Likegyldighet:

«First they came for the Communists

And I did not speak out

Because I was not a Communist

Then they came for the Socialists

And I did not speak out

Because I was not a Socialist

Then they came for the trade unionists

And I did not speak out

Because I was not a trade unionist

Then they came for the Jews

And I did not speak out

Because I was not a Jew

Then they came for me

And there was no one left

To speak out for me»

Moralen i dette diktet er grunnen til at de norske jødene og det norske jødiske miljøet står fremst i rekken når vi opplever muslimhat i Norge, fordi de forstår hva et slikt hat gjør med folk, og hva et slikt hat fører med seg. I dette diktet er det mye lærdom for enhver av oss.

Spørsmål 12

Cecilie Myrseth (A) []: «Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) er det viktigste museet i nord, med et stort potensial. Det siste året har vært et kaotisk år som kulminerte i en rettssak mellom den oppsagte direktøren og styret. Flere styremedlemmer og administrativt ansatte har nå trukket seg. All den negative oppmerksomheten rundt NNKM bekymrer meg, for den største taperen er museet selv. Kulturministeren har ansvar for å oppnevne halve styret og styreleder og tildeler statsstøtte til NNKM.

Vil han nå ta ansvar for å rydde opp, slik at NNKM kan utvikle seg videre?»

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg har egentlig allerede svart representanten skriftlig på et spørsmål, jeg tror det var i går. Men jeg kan jo legge til at jeg er kjent med den uroen som det siste året har preget Nordnorsk Kunstmuseum. Jeg har også registrert at styrerepresentanten for kunstnerorganisasjonene og de ansatte har trukket seg fra sine verv. Det er selvsagt ikke en ønsket situasjon.

Kulturdepartementet bidrar med årlige driftstilskudd til Nordnorsk Kunstmuseum og er den eneste faste, offentlige bidragsyteren til museet. Departementet oppnevner videre tre av seks styremedlemmer i museets styre. Samtidig er Nordnorsk Kunstmuseum en selvstendig stiftelse. Det betyr at det er styret for stiftelsen, og ikke departementet, som har ansvaret for at museet drives på beste måte. Departementet må derfor legge til grunn at styret håndterer de oppståtte utfordringene og finner den beste veien videre for museet.

Alle involverte parter har et ansvar for å medvirke til samhold og samforståelse om veien videre. Alle fraksjoner må være villige til å delta i samtaler om hva som er viktige og riktige grep for å styrke det visuelle kunstfeltet i Nord-Norge, og hvilken rolle Nordnorsk Kunstmuseum kan og bør ha i dette arbeidet. Meningsbrytninger er i utgangspunktet et gode, men det forutsetter at aktørene snakker sammen, lytter til hverandre og erkjenner at også meningsmotstandere har gode motiver.

Jeg forutsetter altså at museets styre og ledelse har en åpen og konstruktiv dialog med de respektive offentlige instansene, samt de ulike aktørene innenfor det visuelle kunstfeltet i landsdelen. Det er viktig i denne prosessen at mange stemmer får bidra i diskusjonene og vurderingene. I brev av 3. juli 2020 oppfordret vi i Kulturdepartementet museet nettopp til dette – å invitere de respektive offentlige instansene til en samtale som skaper best mulig gjensidig forståelse om roller og framtidig samarbeid mellom ulike aktører innen kunstfeltet i landsdelen.

Pandemien har ført til utsettelse av dette møtet, men jeg er kjent med at museet nå har invitert representanter fra Kulturdepartementet, Sametinget, de to fylkeskommunene, Longyearbyen lokalstyre og Tromsø kommune til dialogmøte 8. april, dvs. rett etter påske. Formålet med møtet er å kartlegge forventninger og tanker om museets arbeid for hele landsdelen. Dette er et svært positivt initiativ. Kulturdepartementet vil delta på embetsnivå.

Det er videre viktig for museet å ha en aktiv dialog med kunstfeltet i landsdelen og sikre god kunstfaglig kompetanse i alle ledd. Avklaringen om kunstfeltets forventninger til museets rolle vil også være av stor betydning i den videre prosessen. Museets styre og ledelse har tatt initiativ til viktige drøftelser som vil legge til rette for videreutvikling av Nordnorsk Kunstmuseum og det visuelle kunstfeltet i nord. Kulturdepartementet tar sikte på å bidra i drøftelsene i den grad dette er ønskelig.

Selv om pandemien har begrenset handlingsrommet for museene i hele landet det siste året, det tror jeg vi alle har sett, har Nordnorsk Kunstmuseum gjennomført planlagt utstillingsprogram. Det er bemerkelsesverdig. Og en ny utstilling er planlagt åpnet i mai. Jeg vil si at vi må se framover, legge til grunn at museet får på plass en ny faglig og administrativ ledelse i framtiden og gjøre det vi kan for å bygge et godt faglig kunst- og museumsmiljø i hele Nord-Norge.

Cecilie Myrseth (A) []: Man snakker jo som om det ikke er en situasjon som er veldig kritisk akkurat nå. Det er opprør i landsdelen rundt Nordnorsk Kunstmuseum. Det kan man jo velge å ta inn over seg eller ikke, men styremedlemmer trekker seg på daglig basis denne uken. Det er veldig alvorlig. Alle oppgir den samme grunnen: at det ikke er tillit til sittende styreleder. I tillegg er man tidvis nesten usikker på om styrelederen heter Ellingsen eller Enoksen – ja, for Enoksen er advokaten til denne styrelederen og prosederer jo nesten den offentlige debatten som om den var en rettssak.

Det som skjer, er jo helt uakseptabelt. Og så står statsråden her og snakker som om han ikke har noe politisk ansvar. Jeg skjønner ikke hva statsråden ser, som ingen andre i Nord-Norge ser, som gjør at man har så sterk tillit til at denne styrelederen kan rydde opp og gjenskape tillit.

Statsråd Abid Q. Raja []: I kultursektoren opererer vi med noe vi kjenner som armlengdes avstand-prinsippet. Jeg har notert meg at flere representanter har tatt til orde for at det første de kommer til å gjøre dersom det blir et regjeringsskifte, mot formodning, er å avsette hele styret. Jeg er litt usikker på om representanten og Arbeiderpartiet også har denne meningen. Det vil i så fall være en pussig situasjon når vi diskuterer armlengdes avstand-prinsippet.

I denne regjeringen og i dette departementet under min ledelse har vi alle fall ikke tenkt å drive et sånt «puppet show» hvor vi sitter i departementet og detaljstyrer alle museene og styrene. Vi skal ha tillit til at de som er nærmest på dette, har tillit til å gjøre den jobben de gjør. Og ja, styret er i stand til å håndtere denne situasjonen. Det mener vi. Men jeg synes det er oppsiktsvekkende at representanter tar til orde for å kaste styrer.

Cecilie Myrseth (A) []: Politisk ansvar og lederskap handler om faktisk å ta politisk ansvar og lederskap. Og når man ser at man har utnevnt personer som åpenbart ikke er i stand til å ivareta den rollen de skal ha, er det helt åpenbart at man burde gi noen politiske signaler om hvorvidt dette går eller ikke går lenger. Det er jo det statsråden nekter å gjøre og bare tenker at på grunn av at man skal holde seg på en armlengdes avstand, skal man ikke mene noe, man skal bare se at ting nesten går til grunne. For det er det som skjer nå.

Jeg har et annet spørsmål. På et skriftlig spørsmål jeg fikk svar på i går, fikk jeg jo ikke svar på det jeg spurte om, men der skriver statsråden at nåværende styre har ambisjon om å gi museet en sterkere formell forankring i landsdelen.

Jeg lurer på hva statsråden mener med det.

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg tror ikke vi skal kimse av dette armlengdes avstand-prinsippet. Det er faktisk et viktig prinsipp. Museet er organisert som en selvstendig stiftelse. Det er stiftelsens styre som har det øverste ansvaret for at museet drives i samsvar med formålet. At det er flertallsavgjørelser som et mindretall ikke bifaller, kan ikke danne grunnlaget for at staten og departementet griper inn i dette. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at representanten fra Arbeiderpartiet mener det.

Det er kommet en rekke påstander i media som jeg heller skulle sett at representanten fra nord kunne tatt til orde mot, som f.eks. påstander om antisamiske holdninger i styret og at styret planlegger å flytte hele museet til Bodø. Mange av disse påstandene har jo ingen rot i virkeligheten. Jeg tror at dersom man bidrar i det offentlige ordskiftet, også kan bidra til at det ordskiftet blir korrekt og at det blir i tråd med det som er fakta.

Spørsmål 13

Arne Nævra (SV) []: «Den helhetlige planen for Oslofjorden har stadig blitt utsatt i forhold til det som er blitt lovet, både av sittende og tidligere statsråd. Det har straks gått tre år siden regjeringa fikk en enstemmig bestilling fra Stortinget. Helt nylig har også Havforskningsinstituttet kommet med en rapport om fjordens dårlige forfatning og forslag til grep for økosystemene.

Kan statsråden nå love at planen kommer før sommeren, slik at vi kan se nye politiske grep for en sunnere fjord og tiltak som bedrer forholdene for friluftslivet?»

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er svært viktig å få på plass ein heilskapleg plan for Oslofjorden, det har vi jobba med over lang tid i Klima- og miljødepartementet, med grunnlag frå våre fagetatar og ikkje minst i godt samarbeid med andre departement.

Oslofjorden er eit fjordsystem som dessverre har ein for dårleg tilstand målt ut frå ei rekkje ulike parameter. Noko av det er jo veldig synleg for folk, f.eks. har mange som før opplevde å få mykje fisk, f.eks. at det var enkelt å fiske torsk, jo sett dei siste åra at fiskestammane har vore i dårleg forfatning, som bl.a. har ført til innstrammingar på eksempelvis torskefisket, som no er heilt forbode.

Så er det endringar som skjer i fjordsystemet som er vanskelegere for folk å sjå, som kanskje handlar om artar som ikkje er like synlege for alle, men som definitivt er viktige i økosystemet. Utfordringa er at årsakene til at situasjonen i Oslofjorden ikkje er god nok, ikkje handlar om eitt enkelt problem som kan løysast ved eitt enkelt tiltak i ein enkelt sektor; dette handlar om utslepp av kloakk, det handlar om avrenning frå jordbruket, det handlar om fiskereglar, det handlar om global oppvarming, det handlar om framande artar. Grunnen til at eg startar med å seie det, er at dette er eit ganske omfattande arbeid for at den heilskaplege planen for Oslofjorden skal verte god.

Men la meg då lande på konklusjonen, som er at svaret er ja, ein kan vente at denne planen kjem før sommaren. Ein er heilt i innspurten av arbeidet no, og eg er sikker på at den planen vi legg fram, skal verte god, og eg håpar at han vert godt motteken. Eg ønskjer at Oslofjorden skal vere ein rik og rein fjord, tilgjengeleg for folk, og eg er sikker på at den planen vi no jobbar med, saman med den verdifulle kunnskapen om Oslofjorden som Havforskningsinstituttet og andre jobbar fram, kjem til å vere eit veldig godt grunnlag for det vidare arbeidet med ikkje berre å leggje ein plan, men faktisk gjennomføre den, slik at vi kan betre miljøtilstanden i Oslofjorden.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret fra statsråden. Vi er nok enige om beskrivelsen av truslene mot fjorden, men det som er spennende å se nå, er selvfølgelig hvilke grep den enhetlige planen skal inneholde.

Det er veldig spennende. Det kom en sterk rapport nå ganske nylig fra havforskningen som viser at vi også må sette f.eks. bunntråling under lupa. Kartet viser at bunnen har blitt pløyd opp nesten overalt under 60 meters dybde i Ytre Oslofjord.

I tillegg vil jeg tro at statsråden har sett oppslaget bl.a. i NRK med henvisning til Nature-artikkelen der det er beregnet at sånn tråling fører til klimagassutslipp i størrelsesorden verdens luftfart. Vil statsråden jobbe for sterkt utvidede vernesoner, sånn som man med hell har gjort med hummersonene f.eks., så man får gode leveområder som også kan restaurere seg og på et vis blir fødestuer for resten av fjorden?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det som det har vore snakk om her, er jo to ulike rapporter og forsking som nettopp har kome i løpet av dei siste par vekene. Vi må få lov til å gå litt djupare inn i dei. Men eg har fått dei med meg, eg har iallfall fått med meg mediedekninga av dei, og eg vil jo seie på generelt grunnlag at dette er sjølvsagt noko som vi skal ta på alvor og gå inn i. Det at tråling har – eller iallfall kan ha – betydelege negative konsekvensar for miljøet på havbotnen, er i og for seg kjent, det er difor det ikkje er fritt fram med tråling heller, verken i Oslofjorden eller i norske farvatn generelt. Vi har jo reglar om dette som i internasjonal samanheng er rimeleg strenge, men tråling er ein av tinga vi ser på når vi no jobbar med ein heilskapleg plan for Oslofjorden og framtidig regulering av det, fordi den påverknaden det har på botnforhold og på økosystem, er det all grunn til å ta på alvor.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker også for det svaret, og jeg er veldig glad for at statsråden annonserer at han vil se på det fenomenet også. Jeg skjønner at det ikke lett. Jeg har vært i kontakt med bl.a. Fiskarlaget, som selvfølgelig også er opptatt av disse spørsmålene, men antagelig kan vi ikke fortsette som før. Så det er viktig at også den næringen kommer under lupa med restriksjoner på et eller annet vis, kanskje i form av vernesoner.

Så er det skremmende å høre at det bare er rundt 30 pst. av strandområdene i Oslofjorden som er tilgjengelige for allmennheten. Da er vi inne på friluftslivet. Det har blitt gradvis nedbygd gjennom kommunenes svært liberale utbyggingspolitikk. Ser statsråden alvoret i dette, og vil han nå ta grep for å stanse denne – skal vi kalle det – lovlige okkupasjonen av strandområdene, og i større grad også påvirke regjeringa til statlig oppkjøp av eiendommer for å øke tilgjengeligheten for folk flest? Spørsmålet er om de spørsmålene blir besvart i rapporten?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg får starte med å seie at ansvaret for plan- og bygningslova nok ligg i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men det er klart at det som handlar om tilgangen til friluftsliv, er ein av tinga vi absolutt ser på i arbeidet med heilskapleg plan for Oslofjorden, i godt samarbeid med dei ulike ansvarlege departement, her som elles. Det er klart at Oslofjorden utvilsamt er eit av dei områda i Noreg der presset på strandsona historisk har vore det sterkaste, der det er kamp om areal. Det er også grunnen til at vi har strenge reglar for bygging i strandsona, som i utgangspunktet ikkje er tillaten ved Oslofjorden. Vi har, når vi har jobba med denne planen, fått mange innspel, veldig mange av dei handlar om friluftsliv, veldig mange av dei handlar om tilgang til strandsona eller tilgang til fjorden, og det vil vi også kome tilbake til når vi skal lansere planen.

Spørsmål 14

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte kommunene forventningsbrev 28. januar i år. Der heter det: «Det pågår et arbeid med å samle ny kunnskap om naturen, basert på Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem Natur i Norge (NiN). All naturtypekartlegging fremover skal skje etter denne instruksen. Kommunene må bruke Miljødirektoratets instruks når de selv iverksetter og stiller krav om naturtype-kartlegging.»

Kan statsråden beskrive forskjellen mellom Artdatabankens instruks (kartleggingsveileder) og Miljødirektoratets instruks?»

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Natur i Norge, rettleiaren til Artsdatabanken, gjev jo ei generell rettleiing for korleis ein skal kartleggje og skildre all norsk natur etter NiN-metoden, og i rettleiarane finst det retningslinjer for korleis ulike behov og utfordringar, i samband med NiN-kartlegging, kan løysast. Men rettleiarane inneheld derimot ikkje føringar for korleis den enkelte sektor skal løyse sine konkrete kartleggingsbehov. Artsdatabanken er tydeleg på at det er den sektoren som set i gang eit kartleggingsoppdrag, som avgjer korleis NiN-kartlegginga i praksis skal gå føre seg. Det er derfor lagt opp til at sektorene lagar sine eigne kartleggingsinstruksar med føringar for kva type natur som skal kartleggjast, tilpassa sektorens behov, der Artsdatabankens kartleggingsrettleiarar er lagt til grunn. Eksempel på sånne instruksar er Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for kartlegging av naturtypar på land og Landbruksdirektoratets instruks for miljøregistreringar i skog.

I Miljødirektoratets instruks finn ein skildringar av korleis ein skal kartleggje 111 ulike naturtypar etter NiN-metoden. Utvalet av naturtypar er basert på føringar for dette i stortingsmeldinga Natur for livet, og dette er naturtypar som anten er trua, som er nær trua, eller som har viktige oppgåver i eit økosystem.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det var et spesielt svar, må jeg si. Hele poenget med NiN-systemet, som Artsdatabanken har ansvaret for, er å lage en sektornøytral, etterprøvbar vitenskapelig dokumentasjon som kan brukes av alle sektorer, og som kan ha tillit i alle sektorer. Det er kjernen i Artsdatabankens instruks. Det som er Miljødirektoratets instruks, er ikke Artsdatabankens instruks, det er noe som er sektorspesifikt for Miljødirektoratets interesser. Og det er det sektorspesifikke tiltaket, som nå blir definert, som skal gjelde for alt. Er statsråden enig i den beskrivelsen jeg nå gir?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ikkje i utgangspunktet. Det er utfyllande informasjon om naturtypar og naturtypekartlegging, og viss ein treng informasjon om det, er den absolutt tilgjengeleg, bl.a. på Miljødirektoratets nettsider som handlar om kartlegging av naturtypar på land. Og det er jo ein rettleiar som svarar på spørsmål om arbeidet med kartlegging av naturtypar etter Miljødirektoratets instruks.

I tillegg meiner eg å hugse at eg svarte på eit ganske omfattande spørsmål om dette, det var vel frå representanten Une Aina Bastholm, for eit par månader sidan, som går meir i djupna på kva naturtypekartlegginga til naturforvaltninga er, og kvifor ein gjer det. Eg må innrømme at eg ikkje hugsar alle dei detaljane i hovudet, men dersom representanten er interessert, er det fullt mogeleg å bla tilbake og sjå i svara eg gav skriftlig der.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Regjeringa la fram stortingsmeldingen Natur for livet i 2015, og der står det, i Innst. 294 S for 2015–2016, på side 14:

«Komiteen understreker at arbeidet med å definere arealene som skal vurderes med hensyn til økologisk tilstand, må bygge på Artsdatabankens typesystem Natur i Norge (NiN).»

Det er Stortingets vilje. Så kartlegges det ikke etter det systemet. Det kartlegges etter Miljødirektoratets instruks, som er en sektorkartlegging. Det kan ikke være den sektorkartleggingen som skal være basisen for all kartlegging, for den må ha objektivitet, etterprøvbarhet og ha tillit hos alle brukere av natur. Er ikke statsråden enig i den presiseringen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg er heilt einig i at det er viktig at det er brei tillit til det kartleggingsarbeidet som skal gjerast. Så må eg innrømme at eg har ikkje oppfatta at det ikkje er den typen brei tillit i dag, men dersom det er mange som meiner at ein ikkje har tillit til dette systemet, er det sjølvsagt viktig at det kjem fram, og at det vert sagt. Eg er ikkje godt kjent med det.

Men eg vil jo vise tilbake til det eg starta med å seie, nemleg at dei NiN-rettleiarane som Artsdatabanken har, skal gje ei generell rettleiing for korleis ein skal kartleggje og skildre natur etter NiN-metoden. Men Artsdatabanken er også tydeleg på at det er den sektoren som set i gang eit kartleggingsoppdrag som avgjer korleis kartlegginga i praksis skal gå føre seg, og derfor har ein ulike kartleggingsinstruksar med føringar både for naturtypar på land, for miljøregistreringar i skog, m.m.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdig.