Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 306 S (2020–2021), jf. Dokument 8:85 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [14:27:31]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Jorodd Asphjell, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand og Mona Fagerås om et krafttak mot lærermangel i skolen (Innst. 306 S (2020–2021), jf. Dokument 8:85 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kent Gudmundsen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteens medlemmer for samarbeidet i utarbeidelsen av innstillingen, og jeg legger til grunn at mindretallet legger fram sine synspunkt og forslag på eget vis.

Det er verdt å merke seg og trekke fram to forhold som har kommet fram etter at innstillingen ble avgitt. Det ene er nye framskrivinger fra SSB, som viser at lærermangelen ikke er like krevende som tidligere antatt. Det skyldes bl.a. nedgang i barnekullene, men som SSB trekker fram, har det også vært en gledelig økning i antallet som søker og er kvalifisert til å starte på lærerutdanningen, samt i andelen som gjennomfører.

Det andre er nye tall som viser et hopp på 7 pst. i andelen som gjennomfører lærerstudiet på normert tid. Det er godt nytt all den tid det ikke bare er antallet søkere, men antallet som gjennomfører, som har betydning for vår tilgang til dyktige lærere i framtiden.

I svarbrevet fra kunnskapsministeren til Stortinget kan regjeringen redegjøre for at en rekke av de forslagene som ligger i representantforslaget, enten er gjennomført eller er under gjennomføring. For regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er dette godt kjent i et saksområde vi har fulgt tett over mange år, og som har vært gjenstand for en løpende debatt. Det er derfor verdt å peke på at representantforslaget ikke bringer noe nytt. Forslagene som ikke kan støttes av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, støttes i all hovedsak ikke fordi de vil senke ambisjonene for lærerutdanningen og for skolen. Det er videre verdt å merke seg at Senterpartiet i andre sammenhenger har tatt til orde for å reversere innføringen av masterutdanning for lærere, og sammen med rød-grønne partier som tar til orde for å melde Norge ut av PISA og avvikle nasjonale prøver, tegner det seg et bilde av en venstreside som vil senke både kunnskapen i skolen og kunnskapen om skolen. Det mener jeg flere foreldre bør merke seg på vei inn i et stortingsvalg.

Av alle tidspunkt er tiden ikke inne for å senke ambisjonene for elevene våre. I en tid hvor pilene peker i riktig retning og resultatene viser at dagens politikk virker, burde jo svaret være klart for flere enn bare regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det vi nå trenger, er en forsterkning av den politikken og retningen vi har startet på. Vi trenger derfor ikke et nytt lærerløft. Vi er midt inne i et stort lærerløft, og resultatene viser at vi lykkes. Vi trenger ikke mindre kunnskap; vi trenger mer kunnskap på den veien vi har videre.

Åpenhet om nøkkeltall er et naturlig neste steg, sånn som vi ser på barnehagemonitor.no. Det bør vi også kunne se for oss for Skole-Norge. Men de rød-grønne partiene sier nei. Representanten Knutsdatter Strand kalte det i en ordveksling med undertegnede for nok en tellekant fra høyresiden. Så feil kan hun ta. Dette handler om kunnskap og om å fokusere på felles utfordringer, for sånn kan vi løfte skolen videre, og sånn har vi lyktes så langt.

Stadig flere fullfører videregående opplæring og får læreplass. Stadig flere går ut av grunnskolen med bedre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Aldri før har så mange lærere fått videreutdanning som nå, og skolen får stadig flere lærere med god faglig fordypning i sine undervisningsfag.

Selv om det er matematikk, engelsk og norsk som har vært i fokus, får nå flere videreutdanning årlig innen de praktisk-estetiske fagene enn man i sum videreutdannet lærere årlig før regjeringsskiftet i 2013. Nå er det også rom for å gi flere søkere med god faglig fordypning mulighet til påfyll, slik som lektorer som ønsker påfyll underveis. Søkning og antall som er kvalifisert til oppstart av lærerutdanningene, har nå gått opp fra 4 000 til 6 000 studenter, enda inntakskravene er skjerpet, sammenlignet med før regjeringsskiftet. Og som tidligere nevnt er gjennomføringen kraftig forbedret. Det er jo dette som gir resultater.

Samtidig har også satsingen på faglig fordypning og flere lærere gitt et løft. Før snakket man om flere lærere. Så langt har man siden regjeringsskiftet fått 6 300 flere lærere i grunnskolen, hvorav 5 000 i barne- og mellomtrinnet, og framskrivingen viser at vi har bedre tilgang på lærere. Det vil kunne bidra til at man enklere kan redusere andelen ufaglærte.

Dette gjør det også mulig å stille strengere krav til organiseringen av vikarstillinger, sånn at flere kan lyses ut i hele stillinger og fortrinnsvis i faste stillinger gjennom vikarpooler e.l. Dette vil vi følge opp i det videre arbeidet med opplæringsloven.

Store satsinger på skolehelsetjenesten, ny mobbelov, mobbeombud, tidlig innsats og spesialpedagogisk kompetanse ute i førstelinjene i kommunene er ytterligere tiltak som bygger laget rundt eleven og løfter den enkelte.

I sum handler dette egentlig om høye ambisjoner for en bedre skole – en skole hvor flere barn blir møtt tidlig, hvor vi raskt kan gi mestringsfølelse, hvor vi kan bygge opp under læringsgleden til det enkelte barn. I Høyre har vi høye ambisjoner for norsk skole og hvert enkelt barn.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det begynner jo å bli en slags årlig tradisjon for dette stortinget og denne utdanningskomiteen å diskutere den økende lærermangelen og lærerkrisen i salen her. Selv synes jeg at det er denne debatten som er høydepunktet i den tradisjonen, og det toppes når Høyres representanter, som vi nettopp nå her så, tar på seg sine ideologiske skylapper og mener at den eneste løsningen på den økende lærerkrisen er å fortsette akkurat som før – skylapper som skygger helt for realitetene i skolen, som er en økende lærermangel, en fallende rekruttering. Det er ikke til å legge skjul på hvor alvorlig det er at det i fjor var en samlet nedgang på nesten 9 pst. i søkningen til grunnskolelærerutdanningen, GLU, 1–7 og 5–10, og at det under denne regjeringa har vært en dobling i andelen ukvalifiserte som underviser i norske klasserom. Denne regjeringa, som snakker så varmt om hvor viktig lærerne er, har åpnet bakdøra til samtlige norske klasserom for ukvalifiserte.

Årets krydder i denne debatten er kanskje de ferske tallene fra SSB. Når en hører på regjeringa, både i denne salen, i media og i debatter, høres det ut som problemet nå er løst. Jeg synes tallene fra SSB ikke kan beskrives som annet enn et ganske lite fikenblad som regjeringa nå gjemmer seg bak. Tallenes store endring er begrunnet i lave fødselstall og rekordlav innvandring. Hvis en snur litt på det – hvis vi kommer ut av denne krisen, som det virker som regjeringa jobber aktivt for, og den norske befolkningen følger oppfordringen fra statsministeren fra Høyre, fødselstallene endrer seg og utviklingen snur, er vi sånn sett tilbake til start.

Men går vi inn og ser grundigere på tallene, ser vi også at SSB legger til grunn at en skal videreføre andelen og antallet uten godkjent lærerutdanning i både grunnskole og videregående skole, til sammen nesten 21 000 lærere. Så hvis vi tar hele det overskuddet som en her litt teoretisk snakker om, i 2040, og setter det inn mot disse ukvalifiserte, er en bare halvveis i å løse den utfordringen.

Når det gjelder barnehager, er bildet mye det samme. Antallet barnehagelærere legger SSB til grunn fortsatt skal være lavt, det står stille. Det mener jeg er lite ambisiøst. Og en viderefører i tallene unntaket om at en kan tilsette på dispensasjon folk uten utdanning i barnehagelærerstillinger.

Så igjen: SSB-tallene i år er et ørlite fikenblad å skjule seg bak. Målet her burde være å løse lærerkrisen, og en burde hatt større ambisjoner for norsk skole og barnehage. Jeg synes det er synd at høyrepartiene bruker dette som en unnskyldning for det vi sier er å avblåse lærerkrisen, når de egentlig har en mulighet til å få på plass både større lærertetthet og bedre bemanning i barnehagene.

Høyrepartiene stemmer altså imot samtlige forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i dag, deriblant avskiltingen med tilbakevirkende kraft, det å få til et mer målrettet og mer treffsikkert krav for lærerutdanningen og få vekk det rigide gammeldagse firerkravet i matematikk, som regjeringa har innført. Det er også forslag som å mobilisere reservestyrken og forskriftsfeste veiledningsordningen.

Det tegner seg, synes jeg, i denne debatten et tydeligere og tydeligere skille mellom de rød-grønne partiene og høyrepartiene når det gjelder skole- og barnehagepolitikken. Det som ligger til grunn her, er ikke en forskjell i ambisjoner, som Høyre prøver å få det til å handle om, men et ulikt kunnskapssyn og ulike veier til og ambisjoner for å klare å løse den økende lærermangelen, som bare blir større.

Det virker som det må et valg til for å få til noen konkrete løsninger. Det er synd at vi nok en gang i Stortinget har en debatt, men uten å ta større grep, som kunne ha snudd utviklingen, og som gjorde at vi slapp å vente til i høst med å snu denne kursen. Dessverre må en vente til etter valget.

Med dette vil jeg ta opp forslagene som Arbeiderpartiet fremmer sammen med SV og Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Torstein Tvedt Solberg tatt opp de forslagene han refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det første vi må slå fast i dag, er at det trengs et realt lærerløft. Lærerne har en mer krevende arbeidssituasjon enn noen gang. Da kan ikke regjeringspartiene slå seg på brystet og si at alt går bra – det blir jo født færre barn enn før.

Senterpartiet har i flere år ønsket seg en stortingsmelding om rekruttering av lærere for å rydde opp. Dessverre får vi heller ikke i dag flertall for våre forslag. Vi har argumentert godt for dem både i representantforslaget og i innstillingen, så jeg vil i innlegget mitt nå ta opp et par poeng som fortjener ekstra oppmerksomhet i debatten.

Først og fremst er det hårreisende at regjeringen avskriver lærermangelen i pressemeldingen om SSBs framskrivinger. Spørsmålet er: Hvor mange nye kvalifiserte lærere vil regjeringen sikre i skolen? Det er fiffig at regjeringspartiene erklærer seier for lærerne ved å fremme merknader om vikarordning, men stemmer ned forslag etter forslag om å sikre rekruttering av kvalifiserte lærere i faste ansettelser. Og har flertallet i Stortinget et brennende engasjement for vikarer, bør de stemme med oss for å sikre at undervisningen blir gjennomført av kvalifisert personell – for forslag nr. 12, som ber regjeringen legge til rette for at flere lærer- og lektorstudenter kan ta vikartimer i skolen.

Engasjementet for yrkesfaglærerne kunne også vært mer helhjertet ved at man støttet forslag nr. 16, om å styrke desentralisert høyere utdanning, inkludert fagskoler. Her inkluderer vi hospitering i arbeidslivet, som vil bedre undervisningen både for lærere og elevene på yrkesfag. Bedriftene kan dessuten bidra til at de som tar mester- eller fagbrev, er oppdatert på hva som møter dem i arbeidslivet.

Videre har vi veiledningen av nyutdannede, nytilsatte lærere. Fredag kom nemlig gladnyheten om at stadig flere av disse, i barnehage og skole, får veiledning. I tillegg påpeker den ferske rapporten fra Utdanningsdirektoratet at veiledningen bidrar positivt for de ferske lærerne ved at de som får veiledning, er mer positive til sitt første år som lærer og mer motivert til å bli i yrket. Flere tror de fortsatt vil jobbe som lærer fem år senere, enn de som ikke har fått veiledning.

Når tallene for 2020 også viser at sju av ti nyansatte i videregående, ni av ti i grunnskolen og åtte av ti i barnehagene får veiledning, er snart det eneste som mangler, at regjeringen vil forskriftsfeste det. Det ville dessuten bidratt til å rydde opp i problemene som den ferske rapporten avdekker, nemlig at en del ikke vet om tilbudet eller ikke finner tid i hverdagen til det. Men regjeringspartiene stemmer forslaget vårt ned.

Av andre gode forslag vi fremmer i dag, er det verdt å nevne både rekrutteringstiltak, en mer kunnskapsbasert tilnærming til opptak ved lærerutdanningen enn dagens firerkrav, og en stopp av avskiltingen av tusenvis av lærere. Tiltak rettet mot reservestyrken og seniorene vil også være avgjørende framover. Det er lite av det som skjer i og rundt barnehagene og skolene i dag, som gjør det mer lukrativt å stå lenger i yrket.

Utover våre konkrete forslag og ønsket om en stortingsmelding for rekruttering av lærere er vi helt åpne om at dette området trenger mer kunnskap og forskning. Vi må dessuten evaluere konsekvensene av tidligere innført politikk. Senterpartiet var kritiske til femårig lærerutdanning. En viktig del av denne kritikken handlet om at lærerutdanningen var dramatisk endret rett før regjeringen fikk det på plass. Å få en grunnskolelærerutdanning med 1–7 og 5–10 fikk vi aldri vurdert konsekvensene av i seg selv, sammenlignet med tidligere utdanning. Vi må vurdere konsekvensene av femårig lærerutdanning nå.

Så er det åpenbart at det må satses på etter- og videreutdanning framover. Livslang læring må innebære at lærere både kan oppdatere seg og komme tilbake til læreryrket fra andre jobber. Fag som arbeidslivsfag og økt innslag av praktisk og aktiv undervisning er viktig også for å motivere elever og hindre frafall.

Til slutt må jeg rette opp en alvorlig feil i innstillingen som gjør at jeg lurer på om regjeringspartiene og Fremskrittspartiet skulle tatt noen ekstra studiepoeng i regning. De påstår nemlig at Senterpartiet budsjetterte med omtrent 300 mill. kr mindre enn regjeringen i årene fra 2015 til 2018. Det er feil – for videreutdanning plusset vi på i 2015, flyttet midler til rekruttering i 2016, uforandret i 2017, og plusset på igjen i 2018.

Uansett: Dagens debatt skal bidra til å rekruttere flere lærere. Jeg tror at de som drømmer om å være superhelt, slukke branner eller redde liv, litt for ofte velger andre yrker enn læreryrket, selv om det er akkurat her vi har behov for dem. Jeg håper flere med en drøm om å bli superhelt blir lærere.

Mona Fagerås (SV) []: Skal alle barn lære, lykkes og trives, er en av forutsetningene at de møter en kvalifisert lærer i klasserommet. Sånn er det dessverre ikke i dag.

Den omfattende bruken av ansatte uten lærerutdanning er dramatisk. Bruken av ukvalifiserte i lærerstillinger har vært økende de siste ti årene. Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert tall som viser at 15 pst. av lærerne i grunnskolen og 21 pst. av lærerne i videregående er uten godkjent lærerutdanning. Det verste av alt er at annethvert barn som har krav på spesialundervisning, får denne av en ufaglært – de ungene som trenger en pedagog aller, aller mest.

Det er helt uforståelig for meg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet slår seg på brystet i denne saken når det er tusenvis av elever som hver dag går på skolen uten en ordentlig lærer til å undervise seg, det er bare folk som er ansatt i lærerstillinger. Mange av dem kommer rett fra videregående.

Lærermangelen er et faktum. Det er ekstremt frustrerende å sitte og se på en regjering som stikker hodet i sanden og nekter for at lærermangelen er et problem. Elevene taper på at Erna Solbergs regjering ikke tar lærermangelen i Norge på alvor. Regjeringens og Høyres symbolpolitikk når det gjelder firerkravet i matematikk og avskiltingen av tusenvis av norske lærere, har gjort problemet større og større for hver dag med den borgerlige regjeringen. Jeg er særlig bekymret for distriktskommunenes mulighet til å få tak i kvalifiserte lærere. Det er svært kritisk for distriktene og et demografisk problem for landet vårt.

Det er knyttet noe usikkerhet til framtidstall, men når man lager et regnestykke, må alle tallene være med. Hvis man har et overskudd på 6 000 lærere i 2030, kan disse bare erstatte en liten del av alle årsverkene med ufaglærte lærere vi har i dag. Så man må altså ha med seg hele regnestykket når man sender ut pressemeldinger til det ganske land.

Norsk skole er inne i det jeg vil kalle ekstremsport, ikke bare Ekstremsportveko, men et ekstremsportår. Akkurat nå er lærere og skoleledere overarbeidet og underbetalt. Lærere har ikke fått overtidsbetaling i en tid da de har jobbet natt og dag. Det er helt krise mange steder. Det er tungt å stå i dette, og selvfølgelig tærer det på motivasjonen. Vi må bære hver eneste lærer og hver eneste skoleleder på gullstol og sørge for at vi gjør alt vi kan for at de ikke velger seg bort fra skolen.

For lærermangelen fører til at mange elever får en dårligere opplæring enn de kunne og burde fått. Det skjer i dag, det skjer i morgen, og det skjer til neste år. Utdanning er bærebjelken i samfunnet vårt. Vi er nødt til å ta lærermangelen i Norge på alvor, for det å ikke få undervisning av en kvalifisert lærer har store konsekvenser for dem det gjelder.

Derfor skal vi ha et taktskifte i arbeidet mot lærermangelen i skolen. Det er det de rød-grønne partiene har foreslått i dag. Jeg er utrolig glad for at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV står sammen i denne saken, for det betyr at vi er sikret et helt annet fokus på lærermangelen i norsk skole enn det dagens regjering har klart å hoste opp, når vi får en ny regjering om et halvt års tid.

Solveig Schytz (V) []: Venstre har satset på skolen og prioritert lærerne de siste åtte årene. Det gir resultater. Nye tall fra SSB viser at det kan bli et overskudd av lærere fram mot 2040. Det betyr at flere unger vil møte kvalifiserte lærere i klasserommet, noe som igjen vil føre til likere muligheter og større frihet for hver enkelt.

Det er bra at også opposisjonspartiene er opptatt av rekruttering av lærere, men mye av bekymringen deres bygger på tidligere rapporter fra SSB, som framskrev et stort underskudd av lærere. Nå viser de nye tallene at flere søker seg til lærerutdanningen, og at flere fullfører den. Det viser at Venstres og regjeringens politikk virker.

Den nye framskrivingen mener at vi kan få et overskudd av alle typer lærere på nasjonalt nivå hvis utviklingen fortsetter som nå. I tillegg ligger det for første gang an til at vi får et overskudd av grunnskolelærere og et spesielt stort overskudd av barnehagelærere. Det handler ikke bare om at fødselstallene går ned. Det handler om at flere vil bli lærere, og at flere fullfører utdanningen.

Dette er gode nyheter for alle som skal gå i skole og barnehage i årene som kommer. I dagens spesialiserte kunnskapssamfunn har det aldri vært viktigere å fullføre skolegangen. Utdanning er den beste måten å gi unger et bedre liv enn foreldrene sine og også sosial mobilitet på – eller større frihet og flere muligheter, som det også kan oversettes til.

Vi må få flere igjennom skolen. Forskning viser at en god lærer er det viktigste for om barn lærer og trives på skolen. Derfor har Venstre satset på lærerne i regjerings- og budsjettforhandlinger de siste åtte årene. Det gir resultater. Nok lærere med rett kompetanse betyr høy og jevn kvalitet i alle norske barnehageavdelinger og klasserom. Uansett hvor i landet du bor, skal du ha en god lærer.

For Venstre har det vært viktig å gjøre læreryrket mer attraktivt, slik at flere søker seg til det og blir i det. Vi mener at ungene våre fortjener de flinkeste folkene, og da må vi rekruttere dem og holde på dem. Mange dyktige lærere jobber allerede i skolen, men mangler noen studiepoeng i fagene de underviser i. Vi gir mulighet til å fylle på og oppdatere kompetansen gjennom videreutdanningsprogrammene for lærere, som over 40 000 har fått nytte av til nå.

Det er satt i gang mange prosjekter og tiltak for rekruttering av lærere og for å beholde de lærerne vi faktisk utdanner. Venstre har også vært med på å gi lærerne mulighet til spesialisering og flere karriereveier i skolen. Den siste statistikken viser at flere og flere lærerstudenter og lærere får veiledning og støtte når de begynner i en ny stilling. Disse tiltakene er en kombinasjon som motiverer flere til å stå i jobb.

Jeg er særlig glad for status- og kompetanseløftet for lærere, som innebærer at lærerutdannelsen er blitt en femårig mastergrad, og at flere har startet på og fullført en lærerutdanning enn tidligere. En ny rapport fra forskningsinstituttet NIFU viser også at strengere opptakskrav bidrar til at studenter med større gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningen.

Lærerne har ansvar for det aller mest dyrebare vi har – ungene våre. Når vi krever masterutdanning, viser vi at vi tar dem og ungene på alvor. Læreren får høyere lønn og mer dybdekunnskap, og eleven lærer mer og trives bedre.

Økt kompetansenivå må også bety mer frihet for læreren. Venstre har tillit til at lærerne og skolen kjenner elevene sine best. Vi må slutte å detaljstyre, og vi må frigjøre lærerens tid, slik at den faktisk blir brukt til å møte elevene. Hver elev skal ses og løftes. Alle skal komme seg gjennom skolen. Dette er utfordringer vi har mulighet til å løse nå som lærermangelen er avlyst.

Presidenten: Stortinget tar da en pause i debatten i sak nr. 18, og det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til behandling av dagens kart. Neste taler er Roy Steffensen.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Jeg kan være glad for at det ikke gis anmerkninger på Stortinget for å komme for sent, for jeg kom for sent til denne debatten da den startet, og det ser jeg også at statsrådene gjør nå når vi starter på andre del av debatten. Men er det noen jeg tenker skal være veldig glade for at vi ikke har fraværsgrenser, og for at det ikke gis anmerkninger, er det forslagsstillerne bak det representantforslaget vi har i dag, for de er veldig sent ute med debatten og med å hevde at det trengs et krafttak mot lærermangel. Hadde det blitt gitt anmerkninger her, hadde de fått anmerkning for å komme for sent.

Jeg hørte representanten Fagerås si at etter valget skal de rød-grønne ha et helt annet fokus enn det som er i dag. Men det fokuset ble endret i 2013. Det var da det ble satt i gang et krafttak mot lærermangel, med Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen og det borgerlige flertallet.

En av de viktigste årsakene til at lærere ønsker å stå lenger i yrket og forbli lærer, er at de får faglig påfyll, at de får mer kompetanse og blir utfordret. Under regjeringen Stoltenberg var det 1 500 lærere i året som i gjennomsnitt fikk etter- og videreutdanning. Stoltenberg og representanten Trond Giske var i Trondheim i valgkampen 2013 og sa at de hadde ambisjoner om å doble dette tallet. Nå, etter at det ble regjeringsskifte, har dette skutt fart. Nå er det ca. 6 000 i året som får dette, mot 1 500 tidligere. Cirka 40 000 har nå benyttet seg av det tilbudet. Det gir bedre læring, og det bidrar til at flere ønsker å forbli lærer.

Videre satte dagens flertall i Stortinget i gang med et lærerløft, der vi innførte masterutdanning for lærere, noe som gir både økt status og økt lønn. Det er nå ca. 4 000 flere lærere i skolen enn det var i 2013. Videre har vi fått innført ordninger i Lånekassen for å stimulere flere til å bli lærer og til å begynne som lærer der behovet kanskje er større enn i landet ellers. Det er også blitt innført økte krav for å begynne på lærerutdanningen.

Vi ser at politikken virker. Vi har flere lærere i skolen nå, flere vil nå bli lærer. Flere søker seg altså til lærerutdanningen, og flere ser ut til å fullføre. Fremskrittspartiet mener det er en helt klar sammenheng mellom økte inntakskrav og den positive utviklingen innenfor skolerettede lærerutdanninger de siste årene, med historisk høye søkertall og gjennomføring.

Når de rød-grønne partiene kaster seg inn i debatten åtte år på overtid, er, med all respekt å melde, ikke det å senke ambisjonene løsningen for å løse en lærerkrise. Tvert imot handler det om å videreføre og forsterke den politikken som har blitt ført.

Det er verdt å nevne SSB-tallene som viser at det går mot et overskudd av grunnskolelærere, og at det kan bli overskudd av alle typer lærere fram mot 2040, ikke et underskudd, som forslagsstillerne setter som premiss.

Det er viktig med et kritisk blikk på lærerutdanningene og åpenhet og vilje til å finne forbedringer. De nye lærerutdanningene med master er fortsatt i en innkjøringsfase. Ingen partier må låse seg fast i ideologiske blindveier. Vi må tenke kvalitet, vi må være åpne og lyttende til de involverte partene og skolefagfolkene. Fremskrittspartiet er enig i at det trengs innsats på mange områder for å ha en stabil og god rekruttering til alle lærerutdanningene og få lærere til å bli værende i yrket så lenge som mulig. Vi tenker at det er dagens flertall som best ivaretar akkurat det.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det siste året har vært et år der vi virkelig har satt pris på våre lærere. De er rett og slett uvurderlige. Mens vi har stått midt i en pandemi, har lærerne hatt ansvaret for å forvalte landets viktigste ressurs for framtiden, elevene våre. De har stått rak i ryggen, trosset redsel for smitte og digitale hindre, vist stor fleksibilitet og – det aller viktigste: De har fått det til. Landets lærere har byttet ut klasserom og daglig nærvær med elevene med digitale undervisningsopplegg og avstandskrav. Norsk skole har fått kastet i fanget den største endringen i hvordan drive undervisning, noen gang – og det nærmest over natten. Mange skoler er nå i dag blitt nærmest heldigitale, med alt det innebærer, på godt og vondt. Lærere landet rundt bretter opp ermene og tilpasser seg den nye hverdagen bestående av både travle arbeidsdager og kanskje hjemmeskole for egne barn i tillegg.

Jeg vil gi honnør til forslagsstillerne for å sette et viktig tema på dagsordenen. Faglig og personlig kompetente lærere er det som betyr mest for elevenes dannelse og læring. Jeg mener en langsiktig satsing på kvalitet i lærerutdanningene og profesjonsfellesskapene er helt avgjørende for å rekruttere og ikke minst beholde dyktige lærere. Og mye bra er gjort på rekrutteringssiden. Vi vet at det kreves innsats på mange områder for å ha en stabil og god rekruttering til alle lærerutdanningene og ikke minst for å få lærere til å bli værende i yrket. Derfor er det lagt fram flere gode strategier og en rekke tiltak de siste årene fra det som er flertallet, og regjeringspartiene. Summen av disse tiltakene og aktiv politikk har nettopp bidratt til å skape en mer attraktiv skolesektor, noe som i seg selv virker rekrutterende, som vi også har registrert.

Noe av det viktigste Kristelig Folkeparti har prioritert, har vært å få gjennomslag for en lærernorm, som kanskje er en av de mest vellykkede endringene for norsk skole i nyere tid. Gjennom lærernormen, og derigjennom innsatsen som er gjort for å øke lærertettheten, har vi gitt lærerne bedre arbeidsvilkår og større muligheter til å se hver enkelt elev. Dette virker rekrutterende. Lærernormen har gitt resultater. I skoleåret 2019–2020 hadde vi det laveste antallet elever per lærer på de siste elleve årene, og lærertettheten økte på alle trinn. Men samtidig som vi har gjort mye, er det viktig for meg også å trekke fram at vi fortsatt ikke er i mål. Vi må gjøre mer.

Forslagsstillerne har satt en tverrpolitisk viktig sak på agendaen. For barna våre er våre mest dyrebare, og lærerne som oppdragere og undervisere sitter med nøkkelen til å ruste de unge for den framtiden de skal gå inn i. Vi må derfor gjøre hva vi kan for fortsatt å sikre nok kvalifiserte og motiverte lærere for framtiden. For å få dette til må vi først og fremst sikre oss at flere søker seg til lærerutdanningene, og vi må hindre frafall gjennom utdanningsløpet og sikre at flest mulig blir i skolen. Vi må gjøre yrket attraktivt å stå i også over tid. Undersøkelser viser at flere lærere forsvinner ut av yrket, bl.a. til administrative stillinger.

Derfor er jeg fornøyd med at vi sammen med de andre regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sikrer mange gode tiltak for både å rekruttere og beholde lærerne i skolen. La meg nevne noen: Vi øker forpliktelsene til skoleeierne og skolene til å ha gode vikarordninger som i større grad sikrer kvalifiserte vikarer i faste og hele stillinger. Vi styrker tiltak for desentralisert lærerutdanning, som bidrar til rekruttering av dem som er godt etablert i distriktene. Vi viderefører mentorordningen for de nyutdannede lærerne. Vi styrker rektorskolen og lederutdanning i skolen, sånn at også alle viserektorer og mellomledere i skolen kan ta lederutdanning. Vi beholder videreutdanningssatsingen på samme høye nivå som dagens regjering har løftet ordningen til. Vi legger til rette for at flere lærere skal stå lenger i jobb. Vi ønsker å legge til rette for at lærerstudenter enklere skal kunne kombinere studier med å jobbe som vikar i skolen. Og vi åpner opp for at fagskolesektoren kan bidra til å utdanne flere yrkesfaglærere.

Jeg er stolt av at vi er i en regjering som virkelig har satset på læreren og klart å rekruttere flere tusen nye lærere utover elevtallutviklingen. Men vi er ikke i mål. Vi skal videre sørge for at vi framover har nok og kvalifiserte lærere i hele Norge til å forvalte Norges viktigste kapital i årene som kommer, nemlig barna.

Statsråd Guri Melby []: Regjeringen satser stort på å utdanne dyktige lærere og sikre flere lærere til skolen. Jeg mener at gode lærere er det viktigste for elevenes læring. En langsiktig satsing på kvalitet er helt sentralt for å rekruttere og beholde gode lærere.

Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at det kreves innsats på mange områder for at man skal få en stabil og god rekruttering til alle lærerutdanningene og også for å få lærerne til å stå i yrket. Og etter mange år der vi tydelig har satt lærerne i fokus, er det heldigvis mange piler som peker i riktig retning. Vi har i dag flere lærere, flere kvalifiserte lærere og flere lærere som oppfyller kompetansekravene, og framskrivingene estimerer at vi med dagens utvikling ikke står overfor en framtidig lærermangel i skolen.

Lærernormen har bidratt til å sikre flere lærere, noe som igjen gir mer tid til den enkelte elev. Grunnskolens informasjonssystem, GSI, viser at det i dag er mer enn 6 300 flere lærerårsverk til undervisning i grunnskolen enn det var i 2007. Nesten 5 000 av disse brukes til undervisning på barnetrinnet. Antall undervisningsårsverk i skolen som utføres av kvalifiserte lærere, har økt hvert år siden 2013. I dette skoleåret blir over 53 000 årsverk i grunnskolen, det vil si 96,4 pst., utført av kvalifiserte lærere.

Til tross for flere lærere i undervisningen og en stor satsing på vikarordning for å tilrettelegge for videreutdanning – altså at lærere som går på videreutdanning, får en vikar i stedet for seg i undervisningen – er andelen lærerårsverk som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, på vei ned.

For å fortsette denne positive utviklingen har vi bl.a. satt i gang en forsøksordning for lærere som har begynt på lærerutdanning, men ikke fullført den, slik at de de kan fullføre sin utdanning. Denne ordningen går fram til 2025.

I forslaget vi diskuterer her i dag, uttrykker forslagsstillerne bekymring, med bakgrunn i tall fra SSB som framskrev en mangel på 5 800 lærere innen 2040. Nå sier oppdaterte framskrivinger fra SSB at vi vil få et solid overskudd av grunnskolelærere framover. Disse oppløftende tallene gir oss mulighet til å fortsette den positive utviklingen, med flere lærere i opplæringen og flere kvalifiserte lærere i klasserom over hele landet. Jeg er enig med forslagsstilleren fra Arbeiderpartiet som til NRK i forrige uke sa at disse tallene tar oss i retning av flere lærere i skolen.

Vi ønsker også flere menn i skolen, og vi har gitt Høgskulen på Vestlandet 11 mill. kr til et nasjonalt prosjekt for å rekruttere mannlige søkere til GLU 1–7 og til barnehagelærerutdanningene.

Jeg er stolt av regjeringens storstilte satsing på lærere og skolen. Videreutdanningsordninger skal i tillegg til å øke kvaliteten på opplæringen gi flere lærere anledning til å oppfylle kompetansekravene. Siden 2013 har vi hevet kvaliteten på undervisning gjennom faglige fordypningskrav og regjeringens store satsing på videreutdanning. Over 40 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Dette har bl.a. ført til at vi har 12 000 færre ukvalifiserte sammenlignet med 2015.

Vi vet at det fortsatt er mange elever som får opplæring av en lærer som ikke fyller kompetansekravene for fagene, og jeg er derfor glad for at den betydelige satsingen på videreutdanning gjennom kompetanse for kvalitet fortsetter med full styrke.

Dette ble veldig mye tall, og jeg opplever at denne debatten også handler litt om å bruke tall på litt ulike måter. Men det viktigste er at vi er enige om at vi skal rekruttere og beholde gode lærere i norske klasserom. I tillegg til videreutdanning satser vi på karrieremuligheter for lærere gjennom lærerspesialistordninger, gjennom spesialistutdanninger og gjennom ordningen Offentlig sektor-ph.d. for lærere. Det øker statusen til læreryrket og bidrar også til at seniorlærere vil ønske å stå lenger i jobb.

Vi satser også på veiledning av nyutdannede, nytilsatte lærere, slik at de raskt kan føle seg trygge i lærerrollen, og vi har laget en tilskuddsordning for det i grunnskolen. Nå har vi også fått tall her som viser at utviklingen går i riktig retning, og jeg vil høsten 2021 gå i dialog med organisasjonene om hvordan vi skal følge opp dette arbeidet videre.

Vi vil at elevene skal ha gode og dyktige lærere. Regjeringen har ambisiøse planer, og tallene viser at vi lykkes. Vi har flere lærere, med bedre kompetanse, og vi har nå et veldig godt grunnlag for å satse videre på det som er viktigst for barnas læring, nemlig lærerne.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det var interessant å høre statsråden gjøre sine vurderinger av de nye SSB-tallene som er kommet. Som statsråden vel egentlig sa: Tallene har endret seg litt, men den politikken som følger dem opp, forblir den samme, kanskje på begge sider. Jeg vil si at fra vår side handler det om det som ligger bak overskriften. Her tenker jeg at djevelen ligger litt i detaljene.

Det høres ut som om regjeringspartiene bruker dette som en unnskyldning for rett og slett å ikke gjøre noen ting, ikke endre noe på kursen. Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har, som en kommentar til begge statsrådenes kommentarer til tallene, kalt dette en lite ambisiøs tilnærming.

Tidligere i debatten i dag sa statsrådens partikollega, stortingsrepresentant Schytz, at en nå kan avblåse lærermangelkrisen. Er statsråden enig med sin partikollega? Kan en nå avblåse lærermangelkrisen?

Statsråd Guri Melby []: For det første tenker jeg at denne debatten viser at vi alle bør bruke framskrivinger med en viss varsomhet, enten framskrivingene viser at vi har en mangel på en yrkesgruppe, eller om de viser at vi har et overskudd. Det tenker jeg at vi alle kan ta med oss. Framskrivinger er framskrivinger, det er ikke sikre fakta.

Når det er sagt, mener jeg at framskrivinger som viser at vi vil ha et overskudd dersom de trendene vi nå har, fortsetter, vil være avhengig av at vi har en regjering som fortsetter å stille krav til lærere og fortsetter å gjøre det attraktivt å gå til læreryrket. Det vil være en avgjørende faktor. Samtidig tenker jeg at tallene viser at vi ikke nødvendigvis nå trenger å jage for å få flest mulig lærere, f.eks. Jeg synes dette ville vært et veldig rart tidspunkt å skulle senke kravene til lærerutdanningen for å få enda flere inn, når vi vet at det ikke bare er snakk om antall lærere, men om å få nok kvalifiserte lærere.

Disse tallene gir oss mulighet til å justere politikken, men det å fortsette satsingen på å sikre nok kvalifiserte lærere har i hvert fall jeg tenkt å gjøre.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Min framskriving om denne debatten i hvert fall er at jeg tror den kommer til fortsette i de samme sporene. Så er jeg glad for å høre at statsråden også, som Arbeiderpartiet, er opptatt av å rekruttere kvalifiserte lærere. Vi skal nok få en god debatt over lang tid om hva de kravene bør være. Arbeiderpartiet er opptatt av krav, men ikke de rigide og ensidige mattekravene som regjeringen har.

Det er ikke bare framskrivinger som gir grunn til bekymring, det gjør ikke minst den nåsituasjonen en står i, med det jeg vil kalle en koronautmattelse, både i skoler og i barnehager. VG kunne presentere tall fra Utdanningsforbundet som viste at en stor andel lærere ønsker å søke seg vekk fra yrket fordi de er rett og slett utmattet.

Jeg har tidligere utfordret statsråden på at disse lærerne og ansatte i både skoler og barnehager ikke har blitt kompensert for overtid og merarbeid. Sist vi snakket om det, ventet en på en dialog mellom partene. Det har ikke ført fram. Vil statsråden nå si om hun vil ta grep for å endre situasjonen?

Statsråd Guri Melby []: Bare en kort tur innom disse «rigide» kravene til lærerutdanningen som blir nevnt. For det første er det ikke et ensidig matematikkrav. Det er et krav om at man må ha 3 i norsk, og så må man ha 4 i matte. Så vi stiller krav både om språkferdigheter og om kompetanse i matematikk. Grunnen til at det er akkurat de fagene man stiller krav om kompetanse til, er at disse fagene er veldig viktige når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, som egentlig er viktige i alle fag og på alle trinn i grunnskolen.

Og så er det et annet poeng: Vi fikk i dag tall som viser at gjennomføringsgraden for dem som begynner på lærerutdanningen, har økt kraftig. Vi må også være interessert i det – at de som begynner på lærerutdanningen, skal greie å fullføre, for det gir oss flere lærere og flere dyktige lærere. Når vi ser at firerkravet sannsynligvis er en viktig årsak til at flere nå greier å fullføre, synes jeg det ville være et rart tidspunkt å ta bort både det og treerkravet i norsk.

Når det er sagt, vet jeg at det er en veldig slitsom hverdag rundt omkring i mange norske klasserom, og vi må gjøre det vi kan for å lette lærernes situasjon i en veldig spesiell pandemi.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil starte med å minne statsråden på hvor uenigheten om kravene til inntak til lærerutdanningen ligger, sånn at statsråden ikke diskuterer med en stråmann som ikke er til stede. Vi er helt enige om at det må stilles krav. Vi er uenige om fire i matematikk. Vi mener det vil være riktigere å stille målrettede krav til de fagene en skal undervise i, sånn at en unngår det som skjer nå, at flinke norsklærere og engelsklærere, med gode karakterer der, men ikke gode karakterer i matte, ikke får anledning til å bli lærer.

Men først og fremst vil jeg gi statsråden en anledning til å utdype svaret sitt på det jeg prøvde å spørre om: den tidligere – og vanskelige – debatten om å kompensere lærerne for overtid og merarbeid. Diskusjonen mellom partene har altså stoppet opp. Det ser ikke ut til at det blir så gode løsninger som det burde blitt. Spørsmålet mitt til statsråden er hva hun, som en tredjepart i dette, vil gjøre. Vil regjeringen nå ta grep for å sikre at lærere som har hatt overtid og merarbeid, blir kompensert?

Statsråd Guri Melby []: På fredag presenterte KS tall som i stort viser at kommunesektoren har blitt godt kompensert gjennom koronakrisen. Det vil si at på makronivå har kommunene fått det som koronakrisen har kostet. Det betyr at de aller, aller fleste kommuner har fått tilført betydelige midler, bl.a. for å kompensere for utgifter i skoler og barnehager.

Det vi har gjort for å bidra til at pengene når fram dit de skal, er at vi i forrige uke sendte brev til alle landets ordførere der vi var tydelige på hva vi mener disse kompensasjonene bør brukes på. Vi var veldig tydelige på at en stor del av det som handler om typisk merarbeid i skolen på grunn av korona, om det er vikarutgifter, om det er utgifter til overtid, eller om det er til lokaler, skyss og renhold, er eksempler på utgifter som vi vil beregne inn når vi beregner kompensasjonen til kommunene, og som vi forutsetter at de bruker.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Dagens lærerkrise blir hjulpet av lavere fødetall. De nye framskrivingene fra SSB frikjenner likevel ikke regjeringen, tvert imot, Senterpartiet mener at regjeringens politikk forsterker problemet. Nå nærmer vi oss fullbyrdingen av avskiltingen av allmennlærere som er utdannet før 2014. Mange av dem er godt utdannet, med lang praktisk erfaring i skolen. Ifølge Grunnskolens informasjonssystem er det 22 673 grunnskolelærere som per i dag ikke oppfyller kravene til undervisningskompetanse i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk, men som underviser i fagene. Kan statsråden garantere at alle disse vil få tilbud om videreutdanning i tide, og at de som ønsker å fortsette i skolen, kan det, eller er statsråden komfortabel med at avskiltede faglærte lærere erstattes av ufaglærte lærere i 2025?

Statsråd Guri Melby []: Da vi først innførte krav om hvor mange studiepoeng man må ha i ulike fag for å undervise i de fagene, handlet det om å sikre alle elever over hele landet god opplæring. Da vi stilte de kravene, stilte vi samtidig opp med tusenvis av plasser til videreutdanning i de samme fagene, som kommunene har kunnet benytte seg av. Jeg må bare si at norske kommuner har vært veldig gode. De har selv vært med på dugnaden og bidratt til at 6 000–7 000 lærere har fått videreutdanning hvert eneste år. Det betyr også at det nå er veldig mange færre som underviser i fag som norsk, engelsk og matematikk som ikke har kompetanse, og det er kjempebra for norske elever. Vi har sagt at vi ønsker å fortsette den sterke videreutdanningssatsingen vi har hatt, også framover, for å sikre at vi når målene, og det er vi nødt til å gjøre i samarbeid med kommunene. De er nødt til å sørge for at de prioriterer de lærerne som trenger disse studiepoengene for å bli kvalifisert. Så har jeg også lyst til å si at det er ingen av disse som vil bli sparket ut av norsk skole, alle sammen kan fortsette å jobbe som lærere, de kan bare ikke undervise i akkurat de fagene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svaret. Jeg tenker at i realiteten vil mange av dem fortsette å undervise, men de vil da per definisjon være «ufaglærte». Det er nettopp noe av det som er problemet med avskiltingen.

Men jeg vil bytte tema, for jeg regner med at statsråden kjenner til den ferske rapporten om veiledning. Den slår fast gladnyheter, som at veiledning funker, og at finansierings- og tilskuddsordningen virker. Men å finne tid er fortsatt er den største utfordringen, mange av veilederne mangler formell veilederkompetanse, og lite tyder på at antallet som får veiledning, har økt veldig mye. Til gjengjeld er de som får det, fornøyd og vil fortsette å være lærere, som er noe av den største utfordringen å ta tak i. Da lurer jeg på: Hva tror statsråden det ville betydd for nyutdannede, nytilsatte lærere om veiledningen ble forskriftsfestet i dag?

Statsråd Guri Melby []: Jeg er glad for at representanten løfter opp en gladsak, at det rett og slett er flere nyutdannede som får veiledning. Det er veldig bra, og jeg tror det er et viktig virkemiddel både for å beholde dyktige folk i skolen og for å sikre at de er motivert til å gjøre en god jobb framover. Nå har vi hatt det som en frivillig ordning, men vi har gitt tilskudd, og vi ser nå at det er stadig flere som får veiledning. Jeg ønsker at vi i denne saken skal ha dialog med kommunene, som er arbeidsgivere for disse lærerne, og med lærerorganisasjonene for å se på hva som er den riktige veien å gå videre for å sikre at alle lærere får dette, som er et veldig stort gode.

Mona Fagerås (SV) []: Hver dag går tusenvis av barn på skolen uten å få undervisning av en kvalifisert lærer. Ingen hadde akseptert at det ble ansatt leger og sykepleiere dersom de ikke var utdannet for jobben. Det er dessuten ulovlig – men ikke når det gjelder lærere. Her ansettes det over en lav sko, og personer rett fra videregående kan tilsettes for å undervise ungene våre. Altfor mange lærere forsvinner fra yrket. Til sammen var det rundt 8 100 lærere i skoleverket i 2008 som hadde en helt annen jobb ti år etterpå. Dette er tall fra SSB. Hvilke målrettede tiltak vil kunnskapsministeren iverksette for å få tilbake reservestyrken av lærere som jobber utenfor skoleverket?

Statsråd Guri Melby []: Først synes jeg det er på sin plass å korrigere denne virkelighetsbeskrivelsen litt. For det er sånn at det store, store flertallet av dem som underviser i norske klasserom i dag, er kvalifiserte lærere. I dette skoleåret er det 66 000 lærere, kvalifiserte lærere, som har alle de studiepoengene de skal ha, mens 3 229 er det vi definerer som ukvalifiserte. Mange av disse kan nok ha en utdanning som er relevant, men de har kanskje ikke fullført utdanningen. Så selv om det åpenbart skjer, og at det er en utfordring at det fortsatt er for mange ukvalifiserte, synes jeg det bildet som tegnes av at det nærmest er en krise, er ganske overdrevet. Men vi er nødt til å fortsette det krafttaket vi gjør for videreutdanning av lærere. Mange av disse ønsker å ta en utdanning og få de formelle kvalifikasjonene på plass. Jeg tror at det viktigste vi kan satse på for å beholde folk i yrket og kanskje også trekke dem tilbake, er å sikre gode karriereveier, avbyråkratisere lærerrollen og sørge for at lærere har tid til å være lærere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Henrik Asheim []: Neste vår uteksamineres det første ordinære kullet med masterstudenter fra grunnskolelærerutdanningen. Jeg er veldig stolt av at denne regjeringen har fått til denne omleggingen til femårig master.

Mastergrad for lærere var etterlengtet og hadde bred støtte både blant lærerutdannere og i organisasjonene. Det er grundig dokumentert at en praksisnær masterutdanning styrker lærernes helhetlige kompetanse. Samtidig får tidlig innsats og begynneropplæring et løft. De nye utdanningene gir erfaring fra forsknings- og utviklingsarbeid om det som skjer i og utenfor klasserommet. Dette setter lærerne i bedre stand til å utvikle egen undervisningspraksis og til å drive skoleutvikling. Summen av dette er et godt tilbud til norske elever. En internasjonal ekspertgruppe har fulgt innføringen av masterutdanningene og konkludert med at utdanningene er uvanlig ambisiøse og skiller seg ut internasjonalt.

Vi begynner å se hvordan de nye grunnskolelærerstudentene klarer seg. Flere enn før møter til utdanningen, og færre faller fra. De siste tre årene var det i gjennomsnitt 308 flere studenter som møtte til grunnskolelærerutdanning, enn i 2013 og 1 185 flere enn i 2008. Dette er en økning på henholdsvis 11 og 61 pst. Blant studentene som startet fireårig grunnskolelærerutdanning i 2012, hadde 20,8 pst. falt fra etter ett år. Av kullet med masterstudenter som startet i 2018, hadde 15,1 pst. falt fra etter ett år. For 2019-kullet var tallet 13,2 pst.

En rapport fra NIFU kan tyde på at firerkravet i matematikk har bidratt til at studentene klarer seg godt, og at flere gjennomfører. Bakgrunnen for å skjerpe opptakskravene var ønsket om at flere av de sterke kandidatene fra videregående skulle søke seg til nettopp lærerutdanning. NIFU-rapporten bekrefter en positiv sammenheng mellom karaktersnitt fra videregående skole og gjennomføring og karaktersnitt i høyere utdanning. Rapporten peker på at studentene avlegger flere studiepoeng, og at færre faller fra tidlig i studiet. Med blikk på akkurat dette er det min mening at vi må opprettholde disse opptakskravene. Men vi må selvfølgelig fortsette å jobbe for å skaffe flere og gode studenter til lærerutdanningene, noe som gir gode lærere for barn og ungdom.

Vi har også andre tiltak for å få flere kvalifiserte lærere ut i skolen. På oppdrag fra regjeringen utviklet universitetene i Nord-Norge en forsøksordning for dem som har fullført mer enn halvparten av lærerutdanningen. Disse kan få stipend fra Utdanningsdirektoratet og et tilrettelagt opplegg for å fullføre fireårig grunnskolelærerutdanning. Mange jobber allerede i skolen og mangler bare få studiepoeng og få praksisdager for å kunne uteksamineres som lærere. Ytterligere fire institusjoner i andre regioner har startet eller skal i gang med ordningen, som løper fra 2019 til 2025. 30 lærere er allerede uteksaminert – de fleste nettopp i Nord-Norge – og vi forventer 30 til i løpet av våren. Hver eneste kandidat som uteksamineres, bidrar til å redusere lærermangelen i norsk skole.

Jeg vil nevne at vi også på andre områder arbeider aktivt med rekruttering til Nord-Norge. De som begynte på grunnskolelærerutdanning i 2017 eller senere, kan få slettet inntil 161 000 kr av studielånet hvis de jobber i Nord-Norge etterpå. I mellomtiden er det en midlertidig ordning for lærere som tar jobb i enkelte kommuner i Troms og Finnmark.

Det er flere nasjonale ordninger for sletting av studielån for lærere.

Til slutt vil jeg understreke at denne regjeringen har som ambisjon å utdanne faglig sterke, trygge og utviklingsorienterte lærere, som kan utgjøre en forskjell for Norge og for hver enkelt elev.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: SSB har levert en framskrivning som bygger på den forutsetningen at fødselstallene går ned. Nå leser jeg i perspektivmeldingen at regjeringen forventer at fødselstallene går opp. Det betyr at regjeringen bør være vel så opptatt av nå-situasjonen som av framskrivningen. I dag morges hørte jeg kunnskapsministeren, på Politisk kvarter, trøste seg med at fødselstallene går ned, så framtidsutsiktene er egentlig ganske positive.

Norge trenger flere barn, og de skal ha kvalifiserte lærere. Arbeiderpartiet har en aktiv politikk for å nå begge disse målene. Hvis statsråden nå ikke motiveres av de rød-grønnes forslag til handling, bør han jo i det minste ta inn over seg internasjonal forskning, som viser at lærermangel har alvorlige konsekvenser. Det truer elevenes læringsevne, ustabilitet i lærerstaben påvirker elevenes prestasjoner negativt og reduserer kvaliteten og effektiviteten i lærerarbeidet.

Hva er regjeringens svar på disse problemene, som er dokumentert i norsk skole, siden de avviser dette krafttaket?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å minne om at i SSBs rapport er det største utslaget med nedadgående fødselstall, men også med en høyere bane vil det være et overskudd av antall lærere, ifølge SSB.

Jeg er statsråd i en regjering hvor statsministeren bruker nyttårstalen på å få folk til å få flere barn, så jeg er fullstendig innforstått med at det er viktig for oss at det kommer flere barn. Derfor ville det jo vært rart hvis vi som regjering sa at nå skal vi nedskalere antall studieplasser på lærerutdanningene, f.eks. Det skal vi jo ikke. Tvert imot har både kunnskapsministeren og jeg nå snakket i til sammen 10 minutter om tiltak vi gjør for å sørge for at flere søker seg til lærerutdanningen, og at flere fullfører og består lærerutdanningen, nettopp fordi vi ønsker å utdanne flere og gode lærere. Men det som er den store ulikheten mellom de rød-grønne alternativene og oss, er at de rød-grønne alternativene hele tiden handler om å jenke forventningene for å få flere lærere, mens det vi tror, og det som jeg mener vi nå etter hvert kan se resultatene av, er at økte forventninger fører til økte søkertall og økt gjennomføring.

Nina Sandberg (A) []: Da takker jeg statsråden for svaret. Det er likevel sånn at det er en lærermangel, og ingen steder er den større enn i Nord-Norge, på tross av de tiltakene som statsråden har ramset opp. I et innlegg i Khrono i desember skrev professor emeritus Jordell at den mest alvorlige situasjonen kan ventes i Nordland, muligens også i tidligere Finnmark. Jordell peker på at i Nordland er det allerede ti kommuner der mer enn 10 pst. av timene gis av ufaglærte lærere. To kommuner hadde mer enn 30 pst. Det er alvorlig, ikke minst med tanke på det regjeringens eget distriktsnæringsutvalg nylig slo fast, at grunnlaget for kompetansen i arbeidsstyrken bl.a. legges i gode skoler.

Så har regjeringen innført en kjede av tiltak som til sammen skaper lærermangel. Hvilke tiltak vil statsråden komme med framover for å dekke behovet for lærere i distriktene og ellers?

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Henrik Asheim []: Det bare gjentas og gjentas at vi har denne lærermangelen. Noe av bakgrunnen for denne diskusjonen er jo også hvorvidt det problemet er like stort som det vi lenge trodde, for det vi ser, er altså at det blir flere lærere som utdannes og uteksamineres, og det betyr også flere lærere inn i skolen.

Så er det helt riktig at det er forskjell på ulike deler av landet når det gjelder behovet for flere lærere. Derfor har vi på den ene siden pekt på de tiltakene vi allerede har satt i verk, nemlig at de som utdanner seg, og som velger å jobbe i Nord-Norge, får slettet store deler av studielånet sitt. Det andre er at vi selvfølgelig må sørge for å ha sterke fagmiljøer på lærerutdanningene våre i Nord-Norge. Det har vi nå; det er dyktige, flinke lærerutdannere på ulike campuser rundt om i hele Nord-Norge. Men det tredje er at vi må sørge for at de fagmiljøene vi har som utdanner lærere, også utdanner faglig kompetente lærere. Det kan ikke være slik at vi jenker på forventningene i ulike deler av landet. Da må vi heller sørge for enda flere tiltak for å sørge for at Nord-Norge får flere lærere.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Først og fremst må vi nok konstatere at det fortsatt er lærermangel, og at det er veldig mange skoler og veldig mange elever som ikke har kvalifiserte lærere, også på lang sikt. Det er fristende også å spørre statsråden om nettopp etter- og videreutdanning av de 22 673 grunnskolelærerne som trenger påfyll for å være kvalifisert i 2025. Men jeg vil heller spørre om lærerstudentene, for de har gitt tilbakemeldinger om at studiene er lite praksisnære – de savner praksis. Da er rett og slett spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for at lærerstudentene skal oppleve studiene som mer arbeidsrettet, og hvordan tror han eventuelt veiledning spiller inn?

Statsråd Henrik Asheim []: Nå er det fristende ikke å svare på det spørsmålet som representanten ikke stilte. Jeg er likevel fristet til å svare på spørsmålet som ikke ble stilt, bare helt kort: Det viktigste for å nå målet i 2025 er å ikke skifte flertall i denne sal. Det er å beholde det flertallet vi har, som også holder trykket oppe på etter- og videreutdanning etter valget i september i år.

Så til lærerutdanningene. Det er klart, nå har vi fått til femårige praksisnære masterutdanninger, og det første kullet går ut neste år. Der har for det første mye fungert bra, men vi må også hele veien lære og utvikle det. Det andre er at jeg for ikke så lenge siden la frem en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans, hvor jeg pekte på praksis som en veldig viktig del – ikke bare i de utdanningene som allerede har det, men også i flere utdanninger. Det er noe som studentene melder tilbake at de har stort utbytte av. I den retning er det selvfølgelig også slik at vi har gjort mye innen veiledning for å sørge for at kvaliteten går opp, og at flere benytter seg av det. Jeg er veldig opptatt av å holde fokus på begge tingene: Det ene er at flere skoleeiere må bruke veiledning og skaffe flere veiledere, og derfor har vi også utdanninger som tilbyr det. Men det andre er også å sørge for at kvaliteten på den veiledningen er så god som den kan bli.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Noe av tilbakemeldingen er jo nettopp at masterutdanningen ikke er praksisnær nok, og at det ikke er rom for det i masterutdanningen. Jeg tenker at dette henger sammen med det statsråden tar opp i innlegget sitt, og engasjementet for å motvirke frafall. Årsak–virkning skal vi være varsomme med å konkludere om, og jeg tenker at hans engasjement for firerkrav i matematikk egentlig burde være delt med engasjementet som opposisjonen tar opp, med et snittkrav for å komme inn i utdanningene. Flere utdanningsinstitusjoner har jo ytret at de ønsker å fjerne firerkravet. Så jeg lurer på hvilket faglig grunnlag statsråden sitter på som eventuelt disse utdanningsinstitusjonene ikke har, ved at de da ønsker å fjerne firerkravet.

Statsråd Henrik Asheim []: Nå er det verdt å minne om at NTNU, som er lærerutdanner, anbefaler å beholde firerkravet, så det er delte meninger også innenfor universitets- og høyskolesektoren. Men når det er sagt, er bakgrunnen for det at vi vet at matematikk er det faget flest lærerstudenter strøk på i lærerutdanningene. Det er viktig å få dem igjennom utdanningene, derfor er det viktig å ha noen forventninger. Det er altså karakterkravet 4 i den enkleste formen for matematikk fra videregående skole og karakteren 3 i norsk i snitt. Så det er jo ikke elleville krav som stilles.

Det andre er at hvis man først er med på galeien og sier at vi heller bør ha snitt, vil jo representanten havne i akkurat de samme spørsmålene som jeg havner i, for da vil man også finne en som vil bli norsklærer, og som har 6 i norsk, men som ikke har snittet som gjør at hun eller han kommer inn. Da ville jo representanten bare måttet svare på det, istedenfor at jeg må svare på dette med karakteren 4 i matematikk.

Men matte er altså en grunnleggende ferdighet som går inn i mange fag, og derfor mener jeg at det er rimelig å stille kravet. Det vi ser nå, er at flere av dem som søker, kommer inn, og de gjennomfører studiet raskere.

Mona Fagerås (SV) []: Sist gang jeg traff ministeren, i Dagsnytt 18, for øvrig, var det et faktum jeg synes han slapp altfor lett unna. For i høst var det en kraftig nedgang i antallet søkere til lærerutdanningen, til tross for at vi hadde stor arbeidsledighet. Det er særlig på utdanningen 5.–10. det var en nedgang, men OsloMet opplevde en nedgang på 1.–7. på 5 pst.

Jeg er svært bekymret, og det burde ministeren også være. Vi har behov for flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Hva har ministeren gjort for at søkertallene til høsten blir mer positive?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er her og i Dagsnytt 18 jeg møter representanten – det er hyggelig å møte henne her også!

For det første vil jeg nyansere dette bildet om at søkertallet nærmest stupte i 2020. For faktum er at det falt sammenlignet med 2019, men antallet kvalifiserte søkere gikk opp. Altså: Flere av dem som var kvalifisert til å begynne på lærerutdanningen, søkte og begynte på lærerutdanningen, fordi de oppfyller de karakterkravene vi har satt.

Det andre er at selv om det gikk ned fra 2019, er det et høyere søkertall enn i 2017. Faktum er bare at det har gått opp over så mange år at man får noen nedganger også.

Så hva er det vi gjør? Jo, for det første er jeg veldig glad for flere kvalifiserte søkere. Vi har også opprettet flere studieplasser til lærerutdanningene for å sørge for at vi slipper til flere av dem som kvalifiserer, og som ønsker å komme ut. Vi kjører f.eks. egne kampanjer for å rekruttere flere menn inn i lærerutdanningene. Høgskulen på Vestlandet, f.eks., har fått 10 mill. kr til å drive rekruttering ute med. Så vi gjør veldig mye. Men faktum er at flere søker, flere fullfører, de fullfører raskere og kommer ut i skolen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Før jeg gir ordet til neste taler, vil jeg opplyse om at den innkalte vararepresentanten for Oslo, Seher Aydar, nå har tatt sete.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) []: Å få lov til å få anledning til å diskutere hvordan vi som politikere kan bidra til at vi får enda flere dyktige lærere for våre elever, er alltid velkomment.

Nå skal ikke jeg stå her og påstå at det ikke er noen nye tanker i dette forslaget, men jeg er i det store og hele egentlig aller mest fornøyd med at vi her faktisk får mulighet til å peke på at veldig mye, faktisk det meste, av det som foreslås her, er ting regjeringen enten har gjort, er i ferd med å gjøre, eller har bekjentgjort at den skal gjøre. Å få lov til å vise fram regjeringens politikk på denne måten må vi jo bare få lov til å være takknemlige for.

Jeg er også glad for å se at det er stor enighet om at gode yrkesfaglærere er viktig. Men som for så mange andre av forslagene lurer jeg litt på om partiene som har fremmet denne saken, har sovet litt i timen de siste årene. Ikke at det ikke er rom for fortsatt satsing, men her har det jo skjedd veldig mye. Høsten 2015 satte regjeringen i gang Yrkesfaglærerløftet, nettopp for å bidra til å rekruttere flere yrkesfaglærere og sørge for at flere får en godkjent lærerutdanning. En desentralisert ordning for etter- og videreutdanning ble etablert i 2019. Noen av tiltakene i Yrkesfaglærerløftet er nettopp også hospitering og faglig oppdatering. En egen stipendordning for ansatte i skolen som mangler lærerutdanning, har vi også for yrkesfaglærere. Og vi har stipendmidler som kan brukes for at skoleeiere skal kunne rekruttere personer utenfor skolen som mangler godkjent utdanning. Det er altså noen av de gode tiltakene som er på plass der.

Jeg også lyst til å peke på opprettelsen av Kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMet og Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet ved Universitetet i Agder. Igjen lurer jeg på om noen virkelig har sovet veldig godt i timen. Representanten Jonas Gahr Støre har vært ute og sagt at for ham og Arbeiderpartiet er dette et av de viktige tiltakene i årene framover. Da har jeg lyst til å minne om at regjeringen har opprettet ikke bare ett, men to slike yrkesfagsentre, som nettopp holder på med det de ønsker seg. Vi kan gjerne styrke dem og satse videre på dem, men de gjør faktisk en god jobb allerede i dag.

Jeg har likevel lyst til å peke litt mer framover. Vi har fremdeles behov for flere lærere med riktig yrkesfaglig kompetanse. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mener derfor at vi må se på hvordan fagskolene våre skal kunne bidra til å utdanne flere dyktige yrkesfaglærere. Fagskolene sitter på god og viktig kompetanse, er i tett forbindelse med arbeidslivet og kjenner deres behov godt. En av denne regjeringens og Fremskrittspartiets store satsinger har jo nettopp vært fagskolene våre. At fagskolene også skal kunne bidra videre, mener vi er helt riktig. Det viktigste for elevenes læring er en dyktig lærer også for yrkesfagene våre, og en av de viktigste faktorene for å lykkes med en fullføringsreform i videregående skole er å utdanne og rekruttere også flere yrkesfaglærere. Fagskoler ønsker allerede i dag å bidra til det, og det mener jeg at vi bør la dem slippe til med.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Jeg er ikke så dårlig i matte – jeg kunne nok ha klart å få en firer i standpunkt på første forsøk, men jeg var så lei av skolen da jeg tok matte, at jeg ikke helt prioriterte å legge ned innsatsen i det, kan jeg si. Det er litt flaut å se tilbake på nå i ettertid, men akkurat der og da føltes det viktigere å bruke tiden på fritidsaktiviteter og ha et trivelig liv enn å få gode karakterer. Jeg hadde uansett gode nok karakterer til å komme inn på en del kule studier uten den fireren i matte.

Dette var altså da jeg gikk på videregående for seks år siden, før firerkravet var innført, og før jeg visste hva det ville bety for mine videre sjanser innen utdanning å ha akkurat denne karakteren i akkurat dette faget. Men nå jobber jeg på en skole. Jeg trives utrolig godt når jeg får lov til å bli kjent med elevene, se på at de utvikler seg, og høre deres refleksjoner rundt alt som skjer rundt dem. Jeg opplever det som et stort ansvar å ha en innflytelse i barns liv hver dag, og jeg føler at jeg passer godt inn i rollen det er å lede en klasse.

Derfor kan jeg godt tenke meg å gjøre mer av dette og søke meg inn på lærerutdanningen. Men for å gjøre det må jeg først ta en dyr privatisteksamen for å spikre den fireren som jeg mangler i dag, og da blir jeg ett semester forsinket i å ta fatt på lærerutdanningen. Det betyr ekstra mye nå som alle lærerutdanninger er femårige, og det vil ta enda lengre tid før jeg eventuelt vil komme ut i jobb som lærer. Det gjør min vei inn i dette yrket betydelig lengre, ikke bare bokstavelig talt fordi det tar lengre tid, det gjør det også til en mindre fristende vei å ta, og jeg tviler på om det er riktig valg for meg. Det synes jeg er synd, for det er mye annet med læreryrket som virkelig appellerer.

Jeg tror det var gode intensjoner bak å innføre firerkravet i matematikk. Det er klart at vi skal ha høy kvalitet på lærerne og på undervisningen som gis i den norske skolen, men nå som det har vært et krav om en firer i matte for å komme inn på lærerutdanningen i noen år, ser vi så mange saker der det slår ut på en uheldig måte og gjør at vi mister gode lærere, at jeg mener vi kan konkludere med at kravet har vært mislykket. Derfor synes jeg, delvis av rent egoistiske hensyn, selvfølgelig, men aller mest ut fra samme argumentasjon som de andre rød-grønne representantene har lagt fram i dag om rekruttering av lærere, at det er spesielt viktig å støtte forslaget som – passende nok – har fått navnet «forslag 4» i denne saken i dag.

Og selv om det ikke går igjennom i dag, kan det jo godt hende vi har et annet flertall i denne saken om bare noen måneder som gjør at vi kan droppe dette firerkravet. Det blir en god dag for den norske skolen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I starten av denne debatten begynte jeg å undre meg over hvorfor det ikke var elevstreik rundt i hele Skole-Norge i protest mot at de ikke hadde lærere i sine klasserom, for så ille ble virkeligheten beskrevet i denne salen. Det overrasker meg veldig, for jeg må si: Ja, jeg er enig med representanten Tvedt Solberg, som sier at dette er en årlig debatt vi har, men det er jo ikke slik at vi sitter her med de samme tallene og de samme utviklingstrekkene som vi hadde for fire år siden. Vi sitter faktisk her med ganske mye grundig dokumentasjon som tyder på at vi nå går i riktig retning i Lærerløftet. Det burde gjøre, mener jeg, at man kanskje reflekterte noe over de standpunktene man tok for flere år siden.

Vi har over 4 000 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, lærertettheten er høyest på tolv år, og over 40 000 lærere har fått videreutdanning. Det var rekordmange kvalifiserte som søkte seg til lærerutdanningen i fjor, og nye tall viser nå at etter at vi innførte karakterkrav 4, var det 7 pst. økning, altså i fullføring, på det ene året. Man kan sette spørsmålstegn ved veldig mye, men man kan ikke si noe annet enn at dette veldig tydelig tyder på at karakterkrav faktisk fungerer for å få flere til å fullføre.

Så var det 3,2 pst. av timene som ble utført av ukvalifiserte i 2013, og nå er det 3,6 pst, og det er 0,4 pst. økning som vi må ta på alvor. Men det er klart, det har også vært en nedgang de siste årene til tross for at 6 000 lærere får videreutdanning i året og derfor går ut av klasserommene, og ofte er det vikarer som stepper inn, og til tross for at vi i tillegg til det ser at man de neste årene kommer til å få flere lærere, altså et overskudd av lærere, som kan kompensere for det. Med andre ord er det mye som tyder på at vi nå går i rett retning.

Så mener jeg at løsningen til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er en litt sånn kvikkfiks, som jeg ikke tror vil gjøre skolen bedre. Bare for å sette det på spissen: Man kunne sikkert fått flere lærere på papiret dersom man fjernet alle opptakskrav, reduserte antall år på lærerutdanningen, eller f.eks. droppet å sende lærere på videreutdanning. Isolert sett ville det ført til færre ukvalifiserte, men det er ingenting som tyder på at undervisningen ville vært bedre for elevene i klasserommet, eller at statusen til læreryrket ville blitt høyere.

Og så har jeg forståelse for at opptakskrav alltid vil ha noen utfordringer. La oss si at du har karakteren 6 i norsk og du har lyst til å bli norsklærer. Men du fikk 2 i gym, og det får snittet ditt under den spesielle karaktergrensen som opposisjonspartiene ønsker å vedta. Det kan også skje, men jeg mener at det å ha karakterkrav 4 i den enkleste matematikken har gjort at man har fått økt statusen til læreryrket. De som søker, har høyere karakterer. Og jeg vil minne om at på jusutdanningen, psykologutdanningen – på veldig mange utdanninger – setter vi ikke spørsmålstegn ved at man bruker år på å ta opp fag, der det er snitt på 5,9 eller over 6 for å komme inn, mens på lærerutdanningen stiller man plutselig det spørsmålet. Det mener jeg er et lite tankekors.

Mona Fagerås (SV) []: En altfor stor andel av dem som er ferdigutdannet lærer, velger seg over i andre yrker etter kun kort tid. Det er et samlet storting som har vært opptatt av at veiledning for nyutdannede lærere skulle være et viktig virkemiddel for å få flere til å bli i yrket.

På fredag ble sluttrapporten Evaluering av veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere publisert. Rapporten viser at veiledning virker. De som får veiledning, er mer positive til yrket og svarer i større grad at de tror de fortsatt kommer til å være i yrket om fem år. Finansieringen og tilskuddsordningen virker. Skoleledere som har mottatt tilskudd, får i større grad en systematisk veiledning. Å finne tid er fortsatt den største utfordringen for å få til veiledning i praksis. Mange veiledere mangler fortsatt formell veilederkompetanse, men lite tyder på at antallet som mottar veiledning, har økt vesentlig.

I rapporten konkluderes det med:

«Funnene fra de kvalitative intervjuene antyder at blant eiere og ledelse i barnehager og på skoler der veiledningstilbudet har kvalitetsmessige mangler, er det flere som omtaler veiledning som en nedprioritert oppgave fordi det ikke er lovpålagt. Selv om det i 2017 ble bestemt av Stortinget at alle nyutdannede skulle få tilbud om veiledning og det ble utformet en intensjonsavtale der flere parter er med, synes det altså som om enkelte aktører ser på prinsippene som førende mer enn forpliktende.»

Dette funnet står i sterk kontrast til det som kommer fram i innstillingen fra komiteen, der flertallet konkluderer med:

«Flertallet vil derfor fremheve nødvendigheten av god dialog med de relevante partene og å dra nytte av erfaringene fra den ovennevnte evalueringen som de viktigste grepene på både kort og lang sikt, og at det derfor ikke er hensiktsmessig å regulere veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere gjennom lov eller forskrift.»

Prinsippene og forpliktelsene, som partene undertegnet i 2018, går ut i sommer. Nå mener vi i SV at det haster med å få veiledningsordningen for nyutdannede lærere forskriftsfestet og utvidet, at det må forskes mer på tiltak for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, og at de kan stå lenger i jobben.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se torsdag 25. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel