Emilie Enger Mehl (Sp) [12:44:31 ] : Senterpartiet mener nasjonalt
eierskap og kontroll over naturressurser, bedrifter, infrastruktur
og eiendom er avgjørende viktig for norske sikkerhetsinteresser
og for å sikre at makten over vårt eget land blir i Norge. Uten
nasjonalt og langsiktig eierskap til viktige naturressurser hadde Norge
sett annerledes ut i dag.
Konsesjonslovene
har hatt stor betydning for å sikre nasjonalt og lokalt eierskap,
både offentlig og privat, til bl.a. vannkraft, jord, skog, fisk,
mineraler, olje og gass. Utenlandske kapitalinteresser viste stor
interesse for å kjøpe norske vassdrag på starten av 1900-tallet,
samtidig som kapitalbehovet i Norge var stort. Men heldigvis var
noen på vakt for norske interesser og så at det å selge norske fossefall
ville være en tapt verdi for Norge på lang sikt. Det ble advart
mot at Norge ville tape nasjonal selvråderett og mulighet til sterkere
økonomisk utvikling i framtiden hvis man solgte vannkraften. Det
var opphavet til de såkalte panikklovene, som ble hasteinnført for å
stoppe storstilt utenlandsk oppkjøp av norske naturressurser, og
la grunnlaget for de permanente konsesjonslovene, utformet med sikte
på å sikre norske interesser og skape norske arbeidsplasser.
I 2021 har norsk
eierskap og nasjonal kontroll en betydning utover verdiskaping og
kapital. I dag er det også et sentralt tema for nasjonal sikkerhet
og nasjonale sikkerhetsinteresser.
I 2014 var det
en debatt i Stortinget om norsk eierskap og kontroll over bl.a.
Flytoget, Kongsberg Gruppen og Telenor, og om det ville forbli norsk
eller kunne havne på utenlandske hender. Statsministeren uttalte
da følgende:
«Jeg synes hele debatten om unorsk
eller norsk er en ganske tåpelig debatt, for å være helt ærlig.»
Nasjonal trusselvurdering
for 2021 ble lagt fram 8. februar. PST advarer om at utenlandsk
oppkjøp og kontroll over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur
kan bli en sikkerhetsrisiko for Norge. Ifølge E-tjenesten kommer
den største etterretningstrusselen fortsatt fra Russland og Kina.
Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og
sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene. Det advares mot at
«oppkjøp og investeringer i norsk
næringsliv kan gi fremmede stater informasjon og innflytelse som
det ikke er i Norges interesse at de har. I enkelte tilfeller hvor det
er ulovlig å kjøpe informasjon eller teknologi fra en bedrift, kan
det fortsatt være lovlig å kjøpe eierandeler i eller investere i
selve bedriften. På denne måten vil fremmede stater likevel få tilgang
til informasjonen og ikke minst muligheten til å dele den.»
PST-sjef Hans
Sverre Sjøvold sa til media etter framleggelsen av trusselvurderingen
at Sikkerhetstjenesten har merket seg en del eksempler på det som
kan være strategisk oppkjøp av landeiendommer fra fremmede stater:
«Det kan dreie seg om eiendommer
som kanskje ligger plassert i et strategisk område, som flyplasser,
havner eller i nærheten av forsvarsanlegg (…) utfordringen er at
man har få virkemidler for å hindre slike oppkjøp»,
sa PST-sjefen.
Regjeringen har
gang på gang i debatter om salg av Norge vist til at vi har en ny
sikkerhetslov som sikrer norske interesser, og at vi derfor ikke
trenger noen mer prinsipiell tilnærming til hvem som skal eie kritisk
viktig infrastruktur, land, skog og bedrifter i Norge. Det er derfor
interessant å lese at PST-sjefen også hevder at selv med sikkerhetsloven
har vi få virkemidler til å hindre strategiske oppkjøp fra fremmede
stater.
Senterpartiet
tar PST-sjefens bekymringer på det største alvor. Senterpartiet
fikk flertall ved behandlingen av nordområdemeldingen helt nylig
for å sikre norsk eierskap til kritisk viktig infrastruktur, eiendom og
naturressurser i nordområdene. Dette forslaget ville ikke regjeringspartiene
støtte.
Når vi vet at
stater som Kina og Russland ønsker å posisjonere seg i våre nordområder,
må vi ta grep. Senterpartiet tar innspillene fra sikkerhetsmyndighetene på
alvor, og mener at storting og regjering må gå sammen om å sikre
norske interesser. Vi mener at norsk eierskap til kritisk viktig
infrastruktur og eiendom i nordområdene er en effektiv måte for
å sikre norsk kontroll og å hindre utenlandske stater i å posisjonere
seg.
Høyre og Fremskrittspartiet
har i regjering jobbet for å selge norske evigvarende naturressurser
og norske nøkkelbedrifter, som Telenor, Mesta, Statkraft og Kongsberg
Gruppen. Disse bedriftene eier enten forsvarsteknologi eller infrastruktur,
som er avgjørende for å sikre et trygt Norge med like muligheter
over hele landet.
For Senterpartiet
er det uforståelig at regjeringen gang på gang foreslår å selge
mye av Norge. Hvilke land vet man egentlig om i dag som selger sine
viktigste bedrifter uten å være i dyp økonomisk nød? Å sikre lokalt og
nasjonalt eierskap til verdifulle og potensielt evigvarende naturressurser
og viktige bedrifter er avgjørende for en bærekraftig næringsstrategi.
I 2017 opphevet
Høyre priskontroll på skog. Det har gjort det lukrativt å selge
skogeiendommer. For Senterpartiet er det essensielt å sikre kontroll
over norske ressurser, også de landbundne ressursene. Det er uheldig om
kinesiske eller russiske investorer får kjøpe norsk jord og skog
eller andre strategiske oppkjøpsmål, som over tid kan true rikets
sikkerhet og suverenitet. Det finnes flere eksempler på at utenlandske
aktører vil ta kontroll over norsk territorium, f.eks. på Svalbard,
hvor høyreregjeringen før jul avviste i Stortinget at de vil gripe inn
for å hindre kinesisk oppkjøp av gruverettigheter. Senterpartiet
mener vi altfor ofte er vitne til at Høyre setter kapitalisme foran
norske sikkerhetsinteresser.
I 2020 lot Høyre
også tyske investorer kjøpe en trøndersk skogeiendom, større enn
Oslo, fordi det var et aksjeselskap og fritt kunne omsettes uten
å søke konsesjon. Senterpartiet fremmet da et forslag om å stanse den
praksisen for å forhindre at man så lignende oppkjøp i framtiden,
og at f.eks. en russisk investor kan gå inn og kontrollere store
eiendommer i Norge. Som sikkerhetsmyndighetene påpeker, er det vanskelig
å vurdere hvert enkelt salg, for det kan være summen av salg av eiendommer,
selskaper eller infrastruktur som utgjør en sikkerhetsrisiko. Men
Høyre stemte da imot forslaget om å stramme inn og stanse denne
praksisen. Når Høyre gang på gang bagatelliserer disse problemstillingene
og ikke ønsker å komme med tiltak i Stortinget politisk, får man
det inntrykket at bevisstgjøringen rundt utenlandske oppkjøp ikke
har høy nok prioritet i regjeringen.
Senterpartiet
mener det er viktig at vi skaffer oss bedre digital beredskap og
nasjonal kontroll over teknologi, infrastruktur og datalagring.
Digital beredskap er en helt sentral del av nasjonal sikkerhet.
Det handler om å beskytte vanlige folk mot at sensitive opplysninger kommer
på avveier, like mye som det handler om å sikre kontroll over viktige
nasjonale funksjoner for Norge.
Det offentlige
kjøper i dag store mengder tjenester av multinasjonale selskaper
som Microsoft, som dermed lagrer enorme mengder informasjon om folk
og kontrollerer viktig norsk infrastruktur. Ofte lagres disse opplysningene
på servere i utlandet, og det har vi liten kontroll med.
Nylig vedtok Stortinget
et forslag fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti om å utrede en felles skytjeneste for
forvaltningen for datalagring på offentlig statlig eide servere,
sånn som man gjør bl.a. i Tyskland, Frankrike og Nederland. Det
er også et flertallsvedtak i Stortinget for bedre digital beredskap,
som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – altså regjeringspartiene
– stemte imot.
Senterpartiet
fremmet også i forrige uke et representantforslag om en stortingsmelding
om nasjonal kontroll over bl.a. teknologi og infrastruktur. Det
skal bli interessant å se hvilken posisjon høyreregjeringen velger
å ta i den saken.
Senterpartiet
mener digital beredskap er et nasjonalt ansvar som ikke bare kan
overlates til multinasjonale konserner. Vi burde vurdere bl.a. en
nasjonal skyløsning og sikre bedre digital autonomi for å være sikre på
at vi har trygg lagring av informasjon som lagres hos det offentlige.
Stortinget har
nå instruert regjeringen om å utrede sikrere datalagring og bedre
nasjonal kontroll. Det viser bare at Stortinget tar ansvar når Høyre
i regjering ikke gjør det.
To ganger på et
halvt år har dette blitt aktualisert her i Stortinget, for alt tyder
på at det er fremmede stater som har brutt seg inn hos oss digitalt.
Det siste angrepet, som skyldtes sårbarheter hos Microsoft, er det
sannsynlig at nettopp Kina kan ha stått bak.
Ved behandlingen
av langtidsplanen for Forsvaret i høst fremmet Senterpartiet også
forslag om en offentlig nasjonal skyløsning, sånn at opplysninger
om nasjonal sikkerhet kan lagres trygt i Norge. Høyre har på sin
side valgt å sette datalagring i Forsvaret ut på anbud, og skytjenester
fra Microsoft er nå også tatt i bruk av Forsvaret.
Vi har akkurat
vært igjennom en redegjørelse her i Stortinget i dag om Bergen Engines-saken,
hvor et russisk-kontrollert selskap var i ferd med å kjøpe en motorfabrikk
i Bergen som leverer teknologi til Forsvaret. Regjeringen har endelig
snudd og grepet inn for å stanse salget, og bekreftet i dag det
som det har vært kraftig advart mot siden saken ble kjent i februar,
at dette salget ville være av strategisk militær viktighet for Russland,
og at det ikke ville være i norsk eller alliert interesse at det ble
gjennomført. Likevel har Høyre helt fram til i dag vist en naiv
holdning til den trusselen som dette salget ville innebære.
I lys av PSTs
trusselvurdering – vil statsråden fortsatt betegne debatten om norsk
kontroll og eierskap over naturressurser, bedrifter, eiendommer
og infrastruktur som «ganske tåpelig», eller hvilke adjektiver vil
hun eventuelt bruke nå?
Statsråd Monica Mæland [12:55:03 ] : Det vises til interpellasjonen
fra representanten Emilie Enger Mehl til statsministeren, som hun
har bedt meg svare på. Slik jeg forstår representantens spørsmål,
ber hun statsministeren svare på om hun ville ha omtalt debatten
som gikk i Stortinget i 2014, om norsk eierskap og kontroll, på
en annen måte i dag. Representanten viser samtidig til PSTs trusselvurdering
for 2021, hvor PST advarer om at utenlandske oppkjøp og kontroll
over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur kan
bli en sikkerhetsrisiko for Norge.
Statsministeren
var i 2014 tydelig på sitt budskap, et budskap som også er gyldig
i dag. Jeg siterer henne på følgende uttalelse:
«Vi er opptatt av at vi skal utvikle
eierskapet, vi skal sørge for nasjonal kontroll over de viktigste
bedriftene.»
Det er derfor
ikke grunn til å antyde at statsministeren burde omtale norsk eierskap
og kontroll annerledes i dag enn i 2014. Sikkerhetsspørsmål av den
typen bl.a. PST advarer mot i årets trusselvurdering, var også på
den politiske agendaen i 2014.
Det er få land
som har et større nasjonalt eierskap enn det Norge har. Statens
rolle som eier i norsk næringsliv er noe regjeringen derfor i hovedsak
ønsker å redusere, men statlig eierskap kan likevel begrunnes ut
fra særlige nasjonale hensyn. Jeg viser her til eierskapsmeldingen
som regjeringen fremmet i 2019, hvor det tydelig framkommer at rammene
for statens eierutøvelse ligger fast – og at vi fortsatt skal ha
nasjonal kontroll over våre viktigste bedrifter.
Norge er en ledende
industri- og teknologinasjon, og det skal Norge fortsatt være. Teknologi
og kunnskap er viktige verdier for Norge som det er helt avgjørende
at vi er bevisste at vi besitter – og evner å beskytte og forvalte
til beste for det norske folk. Derfor er vi opptatt av statlig eierskap
i slike bedrifter.
Som statsministeren
framhevet også i 2014, er norsk næringsliv helt avhengig av tilgang
på utenlandske varer, kapital og investeringer. Dette bidrar til
verdiskaping i Norge. Vi ønsker lønnsomme og konkurransedyktige
næringer, og vi ønsker å skape flere arbeidsplasser og større verdier.
Også internasjonalt
kunnskapssamarbeid er helt avgjørende for at vi skal videreutvikle
oss som kunnskapsnasjon. Kunnskapssamarbeid med andre land går hånd
i hånd med næringslivet, noe som igjen vil bidra til å styrke Norges
konkurransekraft og innovasjonsevne.
Regjeringen er
samtidig opptatt av at internasjonalt samarbeid og næringsliv krever
ansvarlighet og grundige avveininger mellom ulike interesser, herunder
nasjonale sikkerhetsinteresser. Helhetlige avveininger av ulike
hensyn er noe vi jobber kontinuerlig med når det gjelder hvordan
Norges naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur best
bør forvaltes.
Hensynet til arbeidsplasser,
næringsutvikling og sikkerhet må veies mot hverandre. Dette er noe
regjeringen også har vært tydelige på i samfunnssikkerhetsmeldingen,
hvor vi bl.a. sier:
«Legitime bekymringer knyttet til
visse utenlandske investeringer må balanseres mot behovet for å
opprettholde et åpent regime for investeringer i Norge.»
Vi må derfor evne
å balansere konkurransekraft med nasjonal sikkerhet. Det var også
dette statsministeren la vekt på i debatten i 2014, nemlig at behovet for
statlig eierskap må balanseres opp mot andre behov, herunder behovet
for gode konkurransevilkår for norsk næringsliv og sikkerhetsmessige
behov.
Regjeringen tar
trusselvurderingene fra PST og de andre tjenestene på alvor. Vi
er godt kjent med at fremmede stater i økende grad benytter seg
av virkemidler som utenlandsinvesteringer, forskningssamarbeid og industrispionasje
for bl.a. å skaffe seg avansert teknologi som de ikke er i stand
til å produsere selv. Det er en økende utfordring at utviklingen
av sivil og militær teknologi i økende grad skjer integrert. Investeringer
som bidrar til overføring av flerbruksteknologi, kan f.eks. styrke
et annet lands militære styrkeoppbygging. Derfor blir avveiningene
og balansen mellom ulike interesser, næringsliv og nasjonal sikkerhet,
som også statsministeren framhevet i 2014, så viktig.
Bergen Engines-saken
er et veldig godt eksempel på nettopp denne utfordringen, og det
har jeg redegjort grundig for tidligere i dag. Samtidig er ikke
eierskapspolitikken, herunder statlig eierskap, eneste virkemiddel som
skal benyttes for å forvalte norske verdier.
Jeg vil her peke
på den sentrale betydningen som lovreguleringer gjennom sikkerhetsloven
har. Jeg viser også her til redegjørelsen tidligere i dag når det
gjelder hvordan sikkerhetsloven kan benyttes som virkemiddel for
å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser og verdier.
Avslutningsvis
vil jeg understreke at regjeringens overordnede mål er å sørge for
at Norge forblir et fritt, trygt og uavhengig land med politisk
handlefrihet, økonomisk stabilitet og demokratiske verdier. Men
dersom vi skal oppnå dette målet, er vi helt avhengig av internasjonalt
samarbeid og samhandling.
Norge skal fortsatt
ha en åpen økonomi, og regjeringen vil fortsatt jobbe for bedre
konkurransevilkår for norsk næringsliv. Regjeringen ønsker derfor
investeringer, handel, oppkjøp og kunnskapssamarbeid velkommen,
fra både norsk og utenlandsk hold. Men det må skje på en måte som
ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser.
Grundige avveininger
av ulike nasjonale hensyn, sett opp mot hverandre i hvert enkelt
tilfelle, er derfor avgjørende, og det er nettopp dette regjeringen
nå gjør, i tilfellet med Bergen Engines.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:01:05 ] : Jeg oppfattet ikke statsministerens
uttalelse i 2014 som å være rettet til bare den isolerte debatten
i Stortinget den dagen, men som rettet til den generelle debatten
om norsk eller utenlandsk eierskap. Derfor er det ikke særlig betryggende
å høre at hun i dag ikke ville ha omtalt det på en annen måte, slik
jeg forsto justisministeren.
Vi ser i sak etter
sak at regjeringen som nå har Høyre som det største partiet, har
en helt annen inngang til spørsmålet om nasjonal kontroll, som på
mange fronter er et så viktig spørsmål for å trygge Norges sikkerhetsinteresser.
Det handler om å klare å se helheten. Det har vi sett i dag at regjeringen
har vært dårlig på, med en sak som Bergen Engines, som berører mange
ulike departementer. Der har det vært en total svikt i evnen til
å koordinere mellom departementene, slik som det framstår. Her har
Næringsdepartementet fått uttale seg uten at det liksom skal være
representativt for regjeringen, man har sendt saken mellom Forsvarsdepartementet,
Utenriksdepartementet, Statsministerens kontor og Næringsdepartementet,
og alle skyver ballen litt over til hverandre.
Da Gjørv-kommisjonen
kom med sine anbefalinger, gjaldt den første av dem tiltak på nasjonalt
nivå:
«Kommisjonens viktigste anbefaling
er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider
med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger
og kultur knyttet til risikoerkjennelse […]»
Det er det som
bekymrer Senterpartiet: regjeringens holdning til trusselen fra
utenlandske oppkjøp, og risikoerkjennelsen knyttet til at dette
faktisk er en trussel mot norske sikkerhetsinteresser, slik vi bl.a.
har sett i Bergen Engines-saken.
Jeg lurer på:
Er regjeringen i det hele tatt bekymret for at det nå er et tysk
selskap som eier over 500 000 mål skog i Trøndelag, og at de aksjene
fritt kan omsettes til f.eks. Russland eller Kina? De kan også kjøpe
opp andre skogeiendommer, slik at det eierskapet i sum vil utgjøre ganske
mye.
Jeg lurer også
på: Hvorfor vil ikke regjeringen styrke den digitale beredskapen
og sikre at det er mindre makt som hviler hos de multinasjonale
selskapene, som f.eks. Microsoft, når vi ser at nettopp sårbarheter
i slike selskaper gjør at vi bl.a. har fått dataangrep mot Stortinget, mot
demokratiet vårt? Hvorfor vil man ikke ta tak i og sikre bedre nasjonal
kontroll over f.eks. den digitale beredskapen, og sikre bedre digital
autonomi for Norge?
Statsråd Monica Mæland [13:04:31 ] : Interpellanten sa at våre
veier skilles, og at vi har en helt annen inngang. Det tror jeg
er helt riktig. Det er sånn at vi er opptatt av at Norge er en liten,
åpen og eksportrettet økonomi. Vi er avhengig av eksport, vi er
avhengig av internasjonal handel. Det er bra for norske arbeidsplasser,
det er bra for norske skatteinntekter. Vi mener at EØS-avtalen er
det aller viktigste for å sikre norske arbeidsplasser i hele landet.
Der skilles altså våre veier – det har Senterpartiet et helt annet
syn på.
Men jeg må oppklare
én helt grunnleggende ting, og det er at det ikke er nødvendig for
å ivareta norske sikkerhetsinteresser at Norge og staten eier et
selskap, et landområde eller naturressurser. Akkurat det har saken i
dag vist, og representantens beskrivelse av saken kjenner jeg meg
selvfølgelig heller ikke igjen i, og den stemmer ikke med den redegjørelsen
jeg har gitt i dag. Men det kan selvfølgelig representanten velge
å ha sine egne spekulasjoner om. Det er slik at vi har et lovverk
som kan benyttes hvis det skulle være nasjonale sikkerhetsinteresser
som kommer i spill, enten det gjelder en skog eller en fabrikk,
som vi har sett et eksempel på i dag.
Så må jeg si at
jeg reagerer når regjeringen får ansvaret for at Stortinget er angrepet.
Det er jo Stortinget som må ivareta sin sikkerhet, så skal vi ivareta
nasjonens sikkerhet. Her har jeg opplevd at vi fram til nå har arbeidet veldig
godt, og jeg stiller meg veldig forbauset til denne typen innlegg
fra representanten.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:06:29 ] : Det ser ut som
representanten Enger Mehl har fått blod på tann. Hun er nå veldig
opptatt av at alt skal være på norske hender, men da tror jeg hun
har misforstått en smule. Rolls-Royce eide Bergen Engines, og det
fungerte helt strålende. Det er ingen ting galt med Rolls-Royce. Norske
bedrifter kjøper opp utenlandske bedrifter hele tiden, og jeg har
ikke sett protester fra Senterpartiet når det skjer. Det skal bli
interessant å se om de protestene er like store når det finner sted,
men det tviler jeg på.
Her blandes det
sammen. Utlandet er alle land utenfor Norges grenser som er noen
skumle banditter alle sammen, og vi må ha alt på norske hender.
Men det vil altså ikke være mulig. Da kan heller ikke representanten
Enger Mehl nyte økonomisk vekst og stor velstand og velferd fordi
hun ikke får til den handelen som gjør at ressursene strømmer til
der de er mest effektive, slik at alle kan få noe bedre velferd
hvert år. Det skal vi være veldig takknemlig for i Norge. Så her
blandes det sammen både hvilke land som representanten mener er skumle,
og hvilke ressurser hun snakker om. Det er ikke slik at en bringebærbusk
i Buskerud er like sentral som sentral teknologi i Bergen Engines.
Vi må være såpass ærlige her og si at vi er nok helt avhengige av
både salg og kjøp i utlandet for å få økonomisk vekst.
Når det er sagt,
er det sentrale her at de landene vi handler sentral og viktig teknologi
sammen med – eller benytter sammen – må være land vi har sikkerhetssamarbeid
med. Det var det saken tidligere i dag angikk, og der bommet regjeringen
totalt. Nå har den snudd på det. Det er veldig fint, vi håper at
det ikke skjer igjen. Men å begynne å blande dette inn med Storbritannia, Tyskland,
USA og alle mulige slags land som skumle land, og som ikke skal
eie noe som helst – vel, da må heller ikke Norge investere i USA.
For det må være slik at de samme reglene skal gjelde for alle. Derfor
har vi faktisk avtaler som skal strukturere handelen mellom land,
slik at vi alle nyter best av det. Det gjelder også ressurser, og hvor
mye man definerer dem som sentrale eller ikke. Vi selger f.eks.
oljen vår hver eneste dag, og det må man si er en strategisk viktig
ressurs, men likevel er det det som bringer velferd, vekst og velstand
til Norge. Det må vi være klar over.
Senterpartiet
har tatt litt for mye Møllers tran nå, og det har tatt litt av.
Man skal være varsom med det man gjør, både når det gjelder sentrale
ressurser og når det gjelder strategisk industri og teknologi, men
la oss roe oss litt ned. Forsvarssektoren er åpenbart sentral og
viktig, og derfor har staten eierskap i Kongsberg Gruppen, Nammo
og andre sentrale virksomheter, rett og slett fordi de er helt avgjørende
for at forsvaret av landet vårt fungerer.
Så er det slik
at Russland og Kina er i en særklasse når det gjelder land vi ikke
ønsker å selge sentrale ressurser til, og jeg tror man skal spørre
seg: Vil man selge strategisk teknologi eller ressurser til land
som ikke vil tillate å gjøre det samme til oss? Hvis vi får anledning
til å kjøpe sentral russisk eller kinesisk teknologi, og få det
på norske hender, ja vel, da ville vi i så fall vært i en annen situasjon.
Det vil aldri skje, nettopp fordi vi ikke har noe sikkerhetssamarbeid
med dem, og rett og slett fordi vi ikke har noen ideologisk likhet
med disse landene, fordi vi ikke ser dem som nære allierte, og at
de egentlig ikke hører hjemme i det vestlige fellesskapet som vi
har skaffet oss i Europa, i USA og også i andre sentrale land.
Jeg tror man skal
være litt mer varsom med måten man definerer både hva ressurser
og sentrale ressurser er, og hvilke land man oppfatter som skumle,
og som man ikke kan forhandle med.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:10:28 ] : Det er ikke veldig overraskende
å konstatere at verken Høyre eller Fremskrittspartiet tar denne
utfordringen spesielt mye på alvor.
Jeg kan opplyse
representanten Tybring-Gjedde om at interpellasjonen som vi har
til behandling i dag, sendte jeg inn før Bergen Engines-saken ble
kjent. Nasjonalt eierskap, nasjonal kontroll over infrastruktur,
bedrifter, naturressurser og teknologi er noe som opptar Senterpartiet,
og som ble aktualisert i lys av PSTs trusselvurdering, som kom den
8. februar. Dette var også et tema vi tok opp med statsministeren
i spørretimen den 17. februar, hvor statsministeren svarte på spørsmål
om problemstillingen – også før Bergen Engines saken var kjent.
At Fremskrittspartiet
ikke ser viktigheten av nasjonal kontroll – om det ikke er norsk
eierskap, men at vi i hvert fall har kontroll med at det er allierte,
og ikke fremmede stater som er trusselaktører mot Norge, som eier f.eks.
skog eller landeiendommer – er ikke veldig overraskende, for Fremskrittspartiet
har en helt annen inngang til konsesjonsregelverket. De ønsker å
fjerne hele regelverket som kontrollerer hvem som kan eie både jordbruksland
og andre eiendommer i Norge.
Faktum er at PST
er tydelig på at økonomiske virkemiddel kan brukes for å få innflytelse
i Norge, på samme måte som man tradisjonelt har brukt etterretningsoperasjoner.
Når det gjelder
datalagring, er det ikke sånn at de to angrepene som det er kjent
at vi har hatt mot Stortinget, er de eneste angrepene. Vi blir jo
angrepet hele tiden, men det er heldigvis ikke alle som lykkes.
Men når det helt åpenbart er en trussel mot demokratiet vårt, mener jeg
det er spesielt om ikke regjeringen ser at det kan være grunn til
å diskutere digital beredskap i offentligheten, uten at det handler
om å plassere ansvar for dette konkrete angrepet.
Spørsmålet mitt
dreide seg om at vi nylig har diskutert i Stortinget om vi skal
utrede en offentlig skyløsning for å sikre bedre lagring av data,
bedre trygghet for vår infrastruktur, som er avhengig av dataløsninger,
og bedre trygghet for folks opplysninger. Det har regjeringen gått
imot, men regjeringen må likevel se på det, for Stortinget har overkjørt
regjeringen i det spørsmålet. Det er fordi Stortinget er opptatt
av digital beredskap, at Norge har digital autonomi, at vi ikke
hviler alt på markedet og store multinasjonale selskaper som etter
hvert blir veldig mektige. Det ville vært veldig utenkelig om vi
i papirenes tid skulle sendt lastebillass med sensitive opplysninger
ut av landet for lagring. Det er det vi i praksis gjør nå, og det
gir Høyre sin godkjenning til når de ikke ønsker å forbedre regelverket.
Statsråd Monica Mæland [13:13:39 ] : Jeg tror jeg må være veldig
tydelig. Det må ikke være etterlatt noe inntrykk av at regjeringen
ikke ønsker en offentlig samtale om digital sikkerhet. Det har vi
da på alle måter. Vi har også nå ugraderte trusselvurderinger som
framlegges av NSM, E-tjenesten og PST, hvor dette er en viktig del.
Det å blande sammen angrep på Stortinget med en sak og et flertallsforslag
knyttet til skytjeneste synes jeg går langt ut over grensene. Vi
er opptatt av digital sikkerhet. Det oppfatter jeg at vi samarbeider
godt med Stortinget om, og jeg kan forsikre at dette står svært
høyt på regjeringens dagsorden.
Presidenten: Debatten
om sak nr. 11 er ferdig.