Stortinget - Møte mandag den 22. mars 2021

Dato: 22.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 282 L (2020–2021), jf. Prop. 68 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [17:54:52]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing) (Innst. 282 L (2020–2021), jf. Prop. 68 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Saken gjelder en lovendring om at yrkesdykking og losing skal omfattes av arbeidsmiljøloven. Det er en svært viktig, men krevende sak. Jeg vil takke komiteen for svært godt samarbeid, som endte med en enstemmig tilråding for lovendringen, som sier at arbeidsmiljøloven også skal omfatte dykkeoperasjoner og losing – dette sjøl om Fremskrittspartiet ikke inngår i en rekke av komiteens flertallsmerknader.

Vi har dermed fått et meget godt grunnlag for lovendringen, når alle partiene i komiteen står bak lovforslaget som er fremmet av regjeringa. Før jeg kommer inn på komitéinnstillinga, vil jeg understreke noe som ikke er omtalt i innstillinga, nemlig at når komiteen skriver om dykkeoperasjoner og losing, omfatter dette ikke redningsdykking og annen nøddykking, som f.eks. Redningsselskapet utfører. Det er ikke meningen at denne typen aktivitet skal reguleres av arbeidsmiljøloven.

I lovproposisjonen framgår det uttrykkelig at arbeidsmiljølovens virkeområdebestemmelse for yrkesdykking skal være omfattet av arbeidsmiljøloven. I proposisjonen brukes det for enkelthets skyld begrepet «innaskjærs dykking», altså dykkeoperasjoner i norsk territorialfarvann.

Komiteen hadde høring med 13 organisasjoner på Zoom. Der kom det fram svært ulike holdninger til regjeringas forslag. Under komitéhøringen ble det også hevdet, bl.a. fra Sjømat Norge, at regjeringa hadde brutt utredningsinstruksen, og at proposisjonen derfor måtte sendes tilbake til regjeringa for nærmere konsekvensutredning.

På denne bakgrunnen sendte jeg brev til statsråd Røe Isaksen den 11. februar og ba om svar på om utredningsinstruksen var fulgt, og om saken var tilstrekkelig konsekvensutredet. I statsrådens svar kom det fram at det var kommet skriftlige innspill. Det hadde vært møter før, under og etter alminnelig høring. Det var kommet faglige innspill fra både Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet, og Stortinget var presentert for ulike hensyn og konsekvenser. På denne bakgrunnen tok en enstemmig komité saken til behandling.

Det er betydelig prinsipiell uenighet mellom høringsinstansene, og komiteen er enig med departementet i at ingen av løsningene er uten ulemper. Men komiteens flertall, altså alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger avgjørende vekt på at sikkerhetsbestemmelser, regulering av arbeidstid samt ansettelsesforhold er best og mest helhetlig regulert i arbeidsmiljøloven. Sett på bakgrunn av det erfarte behovet for å få tryggere forhold for yrkesdykkere støtter derfor flertallet regjeringas prinsippløsning. Forholdene skal derfor altså reguleres av arbeidsmiljøloven med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet. Dette var altså Fremskrittspartiet ikke med på i komitémerknad, men Fremskrittspartiet er med på tilrådingen fra komiteen om lovendringen, og det er det som er det essensielle.

Arbeidsdykkere som ikke utelukkende har dykkerrelaterte arbeidsoppgaver, har vært et viktig tema for komiteen. Flere sjøfartsorganisasjoner som ønsker å beholde dagens regelverk, har anført at det vil være prinsipielt uheldig å dele opp tilsynsansvaret og regelverket på skipet mellom arbeidsmiljøloven og sjøfartsregelverket. Disse organisasjonene mener det også er vanskelig å gjennomføre det i praksis. Det gjelder særlig de såkalte dykkermatrosene. Det er dette temaet som har vært grunnleggende gjennomgående i hele innstillinga vår. Vi har altså konkludert med det jeg beskrev, og det er lagt vesentlig vekt på de faglige innspillene, ikke minst fra Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin, som har den beste kompetansen på dette området i landet.

Det er også klart at det vi har lagt til grunn her, er en innstilling som innebærer at det er flere enn bare de som er ansatt, som blir omfattet av det hele – også de som er sjølstendig næringsdrivende, skal omfattes på tilsvarende måte som de ansatte. Det er kommet forslag i innstillinga som går ut på at departementet skal komme tilbake med en nærmere redegjørelse for å se på de forholdene som er spesielt krevende. Det gjelder bl.a. at det er bestemmelser for sykelønn i skipslovgivningen som er bedre enn i arbeidslovgivningen. Det er også spørsmål knyttet til kapteinens ansvar under slike operasjoner. Som sagt: Sjølstendig næringsdrivende er gått grundig inn på, og det er fremmet forslag om at en her skal innføre regelverk som i sum innebærer at det skal være like konkurransevilkår, slik at det blir ryddige forhold i hele bransjen, uansett hvilket ansettelsesforhold i henhold til arbeidsmiljøloven som blir brukt.

Jeg anbefaler innstillinga som et flertall i komiteen står bak.

Arild Grande (A) []: Overordnet handler dette om en sak som tilsynelatende de fleste er helt enige om. Dykkerne fortjener et bedre vern, et helhetlig regelverk og et kompetent tilsyn å forholde seg til. Alle har i alle fall sagt at de ønsker det.

Det finnes i dag en rekke arbeidstakere som ikke er godt nok beskyttet av lovverket. Her er Arbeiderpartiet enig i LOs syn, at arbeidsmiljøloven må omfatte alle arbeidstakere med mindre de er dekket av annet, likeverdig lovverk.

Yrkesdykking er spesielt og har samtidig en medisinsk slagside. Det stiller store krav til fagkompetanse hos tilsynsmyndighetene, og det er ingen tvil om behovet. Arbeidstilsynets rapport «Innaskjærs arbeidsdykking», med en oppsummering av 64 tilsyn i dykkerbransjen fra 2016 til 2018, viser at det ble gitt reaksjoner i 63 pst. av tilsynene, og at det i 60 pst. av virksomhetene var avvik som i verste fall kunne fått fatale konsekvenser.

197 arbeidsdykkere overleverte et opprop til Arbeids- og sosialdepartementet om at all arbeidsdykking skal underlegges arbeidsmiljøloven med ett tilsynsorgan der tilsynskompetansen på arbeidsdykking er samlet. I en spørreundersøkelse gjennomført av Industri Energi i 2018 blant dykkere oppga 57 pst. at de hadde opplevd hendelser der de fryktet for eget liv og helse.

De aller fleste høringsinstansene har påpekt mangler i proposisjonen som kan føre til uklarhet. Noe av det er forsøkt ryddet opp i gjennom komiteens arbeid, f.eks. når det gjelder selvstendig næringsdrivende. Andre forhold er det umulig for Stortinget å gå dypere inn i. Det er regjeringen som sitter med utredningskompetanse og ansvaret for å gjennomføre lovendringen. Men vi har gitt noen tydelige føringer. Jeg siterer fra flertallsinnstillingen:

«Flertallet mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om arbeidsmiljølovens virkeområde for yrkesdykking samt Arbeidstilsynets oppfølging av lovendringen, dette for å sikre at Stortinget kan drøfte nærmere det krevende skillet mellom skipsarbeidsloven/skipssikkerhetsloven kontra arbeidsmiljøloven for de yrkesdykkerne som også er mannskap om bord på skip.»

For eksempel gjelder dette sykepengeregler som i dag følger av skipsarbeidsloven. Det handler også om kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres, samt klargjøring av bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs. Vi forventer at statsråden avklarer disse tingene før loven trer i kraft, og uten at det medfører forsinkelse i tidspunktet for når loven skal tre i kraft.

Videre forventer vi at Stortinget involveres i tråd med flertallsmerknaden og vedtakene vi fatter.

Vi forventer også at regjeringen umiddelbart og senest når Stortinget fatter vedtak i morgen, tar kontakt med partene og følger opp overfor dem i tråd med vedtaket, slik at partene sammen, med hjemmel i arbeidsmiljøloven, sikrer like konkurranseforhold og et likt regelverk som ivaretar både bransjens behov for dykketjenester og helse, miljø og sikkerhet for dem som utfører arbeidsoppgavene under vann. Jeg vil gjerne få bekreftet av statsråden at partene tas med i det videre arbeidet i forkant av iverksettelsen av loven. Blir partene enige om justeringer av lovendringen, kan Stortinget ta stilling til det.

Til slutt: I likhet med saksordføreren vil jeg understreke at lovforslaget ikke gjelder for redningsdykk og annen nøddykking for å sikre skipsforlis, og fare for tap av menneskeliv. Slik dykking skiller seg vesentlig fra kommersielle dykkeaktører i eksempelvis oppdrettsnæringen, som lovforslaget gjelder, ved at det ikke kan planlegges fram i tid, men snarere innebærer håndtering av akutte nødsituasjoner som må løses der og da.

Margret Hagerup (H) []: Da denne saken ble omtalt i FriFagbevegelse sommeren 2020, sa tillitsvalgt i Abyss Aqua, Daniel Pilskog, følgende:

«Dette er et stort skritt i riktig retning. Det er stort sett samme jobben vi dykkere gjør, uansett om det dykkes fra kai eller fra båt. Så derfor bør vi kunne ha et kompetent tilsyn og regelverk. Jeg tror det er et viktig steg på veien mot å profesjonalisere bransjen.»

Regjeringen tar nå de nødvendige grepene for å gi en utsatt yrkesgruppe det vernet de fortjener. Dette er arbeidstakere som utfører ekstremt farlig arbeid, og som trenger et lovverk som sikrer et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Det handler om livet, helsen og sikkerheten til yrkesdykkerne.

Dykking er et yrke med risiko for ulykker, og det har gjort inntrykk å høre om dykkernes erfaringer. Dette er ektefeller, mødre og fedre som ber om å få komme trygt hjem fra arbeidet sitt. Det er ikke for mye forlangt. Det er dessverre for mange historier om da det holdt på å gå galt – om han som så vidt fikk av seg dykkerutstyret før det ble sugd inn i en båtpropell, om dem som har fått skader på grunn av nitrogenbobler som ekspanderer i hjernen og ryggraden, og om dem som har gått tom for luft på grunn av en misforståelse.

Med saken som legges fram i dag, sikrer vi dykkerne bedre arbeidsvilkår og et helhetlig dykketilsyn i regi av Arbeidstilsynet. For la det ikke være tvil – yrkesdykking er både fysisk og psykisk belastende og innebærer stor risiko for arbeidsrelatert død og alvorlige skader. Det tar vi i dag på alvor. Arbeidstilsynets rapport «Innaskjærs arbeidsdykking» viser at det ble gitt reaksjoner i 63 pst. av tilsynene, og at det i 60 pst. av virksomhetene var avvik som i verste fall kan få fatale konsekvenser. Det tar vi i dag på alvor.

Overlege på yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus Endre Sundal har jobbet med dykkere i snart 20 år. Han sier at mange innaskjærs dykkere har vært utsatt for alvorlige hendelser, og han forteller videre at de nå ser mange av de samme symptomene hos innaskjærs dykkere som de før så hos nordsjødykkerne. De finner både påvirkning av hjernen, mye støyskader og en god del psykiske problemer, som eksempelvis post-traumatisk stress.

I FriFagbevegelse kunne vi lese om Tobbe, som har med seg en lykkebjørn i raggsokken hver gang han dykker. Den har han med seg for at han skal komme opp igjen til overflaten.

Dødsfall innen arbeidsdykking overgår i betydelig grad andre bransjer. Høyre mener derfor at det bør utvises stor varsomhet med å la dykkere arbeide etter belastende arbeidstidsordninger. Den totale arbeidstiden medfører stor risiko, selv om en mindre del av arbeidstiden går med til dykking. Arbeidsmedisinsk forskning viser tydelig at lange arbeidsøkter gir ulykkesrisiko, og den har økt. Ifølge STAMI gir en arbeidstid på over åtte timer en økt risiko for ulykker på rundt 50 pst. og over 12 timer på rundt 100 pst., med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden.

Enkelte i bransjen er bekymret for arbeidstidsordningene ved en endring i regelverket. Høyre mener imidlertid at arbeidsmiljølovens arbeidstidsregulering gir tilstrekkelig fleksibilitet for å kunne tilpasses dykkere på skip, ikke minst sett hen til risikobildet. Det foreslåtte regelverket sikrer også lik regulering og like konkurransevilkår, uavhengig av hvor dykkingen utføres fra. Det er hensiktsmessig med tanke på at det er selve dykkingen som er det risikoskapende elementet.

Høyre mener videre det er nødvendig med ett regelverk og én tilsynsmyndighet for å sikre en enhetlig håndhevelse og oppfølging av næringen. Arbeidstilsynet har lang erfaring som dykketilsyn og har gjennom flere år bygget opp bred kompetanse på området, en kompetanse Sjøfartsdirektoratet ikke har.

Det har vært høringer, tallrike innspill og mange møter i denne saken. Alle hensyn tatt i betraktning er det vår klare oppfatning at yrkesdykking skal reguleres av arbeidsmiljøloven, med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet. Det er både riktig og viktig. I denne vurderingen legger vi betydelig vekt på faglige råd og det faktum at 57 pst. av undersøkte yrkesdykkere hos lndustri Energi oppgir at de har fryktet for livet på jobb.

Vi må gjøre det vi kan for å sikre at Tobbe og hans kollegaer skal føle seg trygge på jobben, og at de skal komme seg opp til overflaten. Det gjør vi i dag ved å stemme ja til denne lovendringen.

Jon Georg Dale (FrP) []: Fleire av dei føregåande talarane har gjort grundig greie for faktum og dei ulike innvendingane som har kome til dette forslaget. Lat meg berre seie aller først at i Noreg har vi hatt dyrkjøpt erfaring med korleis det går dersom vi handterer alvorleg risiko ved dykkeoperasjonar feil. Nordsjødykkarane er blant dei som har betalt ei for høg rekning for det, noko som vi forhåpentlegvis klarer å unngå i framtida. Det gjer at Framstegspartiet støttar hovudgrepet: Det som handlar om yrkesdykking, skal liggje i arbeidsmiljølova, slik også fleire høringsinstansar aktivt har teke til orde for.

Når vi likevel i dag har eit tilleggsforslag som eg med dette vil ta opp, handlar det om at fleire av dei andre høyringsinstansane meiner at ved den måten Stortinget handterer denne saka på, oppstår det nye potensielle følgjefeil, som gjer det uoversiktleg å rette seg etter dette, og som gjer det vanskelegare for den delen av næringslivet som har dykkarar som dykkar i ein mindre del av arbeidstida si, f.eks. fordi dei er tilsette som mannskap om bord i båt.

Det gjer at Framstegspartiet i denne behandlinga har vore oppteke av for det første å slå fast at det skal vere trygt, det skal vere eit effektivt regelverk for aktørar som driv yrkesdykking i Noreg, anten dei driv som sjølvstendig næringsdrivande eller gjennom at dei er tilsette i eit selskap. Men vi har også gjennom forslaget bedt om at regjeringa kjem tilbake og svarer på det som eg opplever at veldig få eigentleg bruker tid på hittil i debatten, nemleg det som er hovudinnvendinga frå fleire andre store næringsaktørar, at det som Stortinget og regjeringa føreslår at vi i sum skal vareta, kan for ein del av dei dykkarane som dykkar i ein mindre del av arbeidstida si, like gjerne og med eit tilstrekkeleg godt vern vere omfatta av lovgjevinga i skipssikkerheitslova og skipsarbeidslova. Eg opplever at det er det også fleire av dei andre partia eigentleg seier – at dei vil ha svar på det gjennom den utgreiinga som det no vert bedt om. Eg har berre lyst til å seie at dersom det er rett fortolking – det kan jo fleire få meine noko om seinare – understrekar det viktigheita av at dette arbeidet vert gjort skikkeleg frå regjeringa før lova trer i kraft, av den enkle grunnen at dette må vere eit regelverk som ikkje berre er forståeleg for næringsaktørane, til å rette seg etter, men som er praktisk mogleg å etterleve for alle dei arbeidstakarane som i dag jobbar i skipsfarta og har dykking som ein liten del av deltidsstillinga si.

Eg meiner det burde vere grunnlag for at fleire parti støttar det forslaget, som ikkje fortrengjer bruk av arbeidsmiljølova, men som seier at ein skal kome tilbake og sjå på konkrete vurderingar til dette. Men eg tek inn over meg at Stortinget meiner det er annleis. Eg meiner det er synd, for eg meiner det kunne ha gjeve oss stø kurs til eit effektivt og betre regelverk og lovverk for både næringsdrivande og arbeidstakarar som utfører dette viktige, men risikofylte arbeidet, og samtidig kunne vi klart å vareta i større grad mange av dei næringsaktørane som har vore veldig tydelege i innspela sine, både gjennom behandlinga og ikkje minst i etterkant av at innstillinga vart kjend. Det gjer at vi kjem til å oppretthalde forslaget vårt i dag, og vi hadde håpt at fleire parti vurderte til i morgon om dei ville slutte seg til det forslaget.

Presidenten: Representanten Jon Georg Dale har tatt opp det forslaget han refererte til.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Eg trur menneske sjeldan er meir åleine enn når dei er under vatn, kanskje i harde vêrforhold, når bølgene slår og naturkreftene rår. I dag kan Stortinget sørgja for at yrkesdykkarar er litt mindre åleine, beskytta av arbeidsmiljøloven og med eit krav til at arbeidsgjevar skal gje den enkelte meir tryggleik. Denne proposisjonen skal tetta udekte og lovtome område for yrkesdykking og gje ein felles vernelov og styrkt tilsyn gjennom Arbeidstilsynet.

SV vil særleg takka dei innanskjers dykkarane som har løfta stemmen og engasjert seg for dykkartryggleiken, og Industri Energi, som har vore ei av dei tydelegaste stemmane for å sikra ein betre lovbeskyttelse.

Me skal i dag òg minnast dei mange som har mista livet eller levd med skadar. Pionerdykkarar, som sidan oljealderen i Noreg starta for alvor på 1970-talet, har hatt skadar og seinskadar som har gjort mange uføretrygda. Me skal hugsa smerten den enkelte har kjend på, men òg saknet og sorga mange familiar har sete igjen med etter tapet av ein dei var glad i. Alle desse hadde fortent at loven gav dei beskyttelse, at arbeidsgjevarar tok tryggleiken på alvor, og at samfunnet ikkje gløymde dei. Noko av dette gjer me litt opp for i dag.

Noreg klargjorde lovverket for nordsjødykkarane tidleg på 1990-talet, men me skal ikkje lata som om dette berre er noko som skjedde før. Det skjer enno. Ei undersøking Industri Energi utførte i 2018, gav urovekkjande tal. 57 pst. av dykkarane sa at dei hadde opplevd hendingar kor dei frykta for sitt eige liv. Ein rapport frå Arbeidstilsynet i 2019 – som fleire andre òg har nemnd – som summerte opp 64 tilsyn frå 2016 til 2018, viste at 60 pst. av verksemdene hadde avvik som i verste fall kunne gjeve fatale konsekvensar.

Alle skal føla seg trygge på jobb. Alle skal koma heim til familie og vener utan fysiske eller psykiske skadar. Alle i Noreg skal vera beskytta av norske lovar, anten dei er på jobb eller ikkje.

Det er stilt spørsmål om denne saka er tilstrekkeleg utgreidd. Det meiner SV at den er. Det er levert offentlege utgreiingar og rapportar og gjennomført høyringar, og arbeids- og sosialkomiteen har motteke mange innspel og tilbakemeldingar. I SV er me utvilsamt klare til å fatta ei avgjerd i denne saka, nettopp for dei mange som fortener trygge og sikre arbeidsforhold. Eg erkjenner at dette ikkje fjernar alle skjer i sjøen og registrerer at det har kome kritiske innspel. Dei skal me ta med oss vidare i fortsetjinga.

Min gode kamerat og områdeleiar i Industri Energi, Ommund Stokka, sa følgjande då nyheita om lovforslaget kom:

«Det har i lang tid vært tvil rundt hvilken lov som gjelder og hvilket tilsyn dykkerne har, avhengig av hvilken jobb dykkerne er på. Sammen med et samla medisinsk fagmiljø og store deler av arbeidsgiversiden, har vi hevdet at yrkesdykking ikke må deles på flere lover og tilsyn. Det er svært positivt at ministeren nå lytter til yrkesdykkerne.»

Det er kanskje uvanleg for statsråden å få skryt frå underteikna, og eg vil ikkje anbefala å verta for van med det, men i denne saka vil eg rosa regjeringa for å ha vore lydhøyr overfor yrkesdykkarane og deira representantar i fagbevegelsen.

Å dykka vil framleis vera farleg. Naturkreftene kan mennesket ikkje styra over. Men lovar er menneskeskapte. Politikk er menneskeskapt. Me som folkevalde kan styra lovane. Me kan sikra at yrkesdykkarane får eit sterkare vern, ein tryggare kvardag og mindre fare for ulukker og død. Det meiner SV desse lovendringane vil føra til, og det er me glade for.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Yrkesdykking langs kysten er i dag dels regulert av arbeidsmiljølova, dels av skipsfartsreguleringa, med to ulike tilsynsorgan, og dels utan særskilt regelverk.

Når det gjeld yrkesdykking frå skip, vil forslaget i saka innebera same løysing som har vore gjeldande sidan 1993 for petroleumsverksemda. Det vil seia at arbeidsmiljølova vil gjelda for dykkarane, men ikkje for resten av mannskapet. Sjøfartslovgjevinga, med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsetat, regulerer vilkåra for skipet og mannskapet.

Det har vore ein god høyringsrunde i saka, og det har kome fram betydeleg og prinsipiell usemje i høyringsrunden. Det omhandlar, som vi har høyrt, kva lovreglar som skal gjelda for innanskjers yrkesdykking som vert gjord av mannskap på skip. Det har kome fram viktige innspel for begge løysingar.

Kristeleg Folkeparti er takksam for alle høyringsinnspel. Ulike interesser har fremja sine synspunkt, og det har vore særs opplysande for saka.

Kristeleg Folkeparti støttar ei løysing der all innanskjers dykking vert regulert av eitt regelverk, og som ligg under eitt tilsyn. Dette vil sikra heilskapleg handheving og oppfølging av næringa. Men ikkje minst vil dette fremja omsynet til tryggleik. Arbeidsdykking inneber stor risiko, der ulukker er forbundne med alvorlege konsekvensar. Arbeidsdykkarane sjølve synest å støtta forslaget om å leggja arbeidsmiljølova til grunn og samla tilsynsmyndet til Arbeidstilsynet.

Sjølv om dykketida i sjøen utgjer ein kort del av den totale arbeidstida for mange yrkesdykkarar, er det heilt avgjerande for tryggleiken at det er strenge krav til kviletid. Arbeidsmedisinsk forsking viser at lange arbeidsøkter gjev auka ulukkesrisiko. Førekomsten av arbeidsulukker med døden til følgje er langt høgare innan arbeidsdykking enn i andre yrke. Det er den totale arbeidstida som medfører auka risiko, ikkje berre den tida som går med til sjølve dykkinga.

Professor dr.med. Marit Grønning i Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin seier i høyringa at regjeringa har lagt fram ein god lovproposisjon. Ho er nevrolog og har arbeidd med yrkesdykkarar i 20 år. Kvart dykk er ein risiko, seier Marit Grønning, og oppdrettsdykking er fysisk hard dykking med ein heilt spesiell risikoprofil, som er like stor som i nordsjødykking.

Det å leggja tilsynsmyndet til Arbeidstilsynet er ein fordel, sidan dei har lang erfaring som dykketilsyn og gjennom fleire år har bygd opp brei kompetanse på området.

Kristeleg Folkeparti har forståing for innvendingar som har kome fram, men meiner at omsynet til tryggleik må vega tyngst.

Arbeidsmiljølova skal gjelda for dei som deltek i dykkeoperasjonar, fordi det er desse operasjonane, inklusiv planlegging og gjennomføring, som representerer stor risiko. Det inneber at alle personar som er meint å skulla dykka, slepp å veksla mellom to regelverk, men er regulerte av ei og same lov, arbeidsmiljølova.

Losverksemda er i dag korkje omfatta av arbeidsmiljølova eller sjøfartslova som omhandlar arbeidstidsregulering. Det er uheldig at sentrale verneføresegner ikkje gjeld for denne yrkesgruppa. Difor føreslår Kristeleg Folkeparti at det vert presisert at losane ikkje vert omfatta av unntaket for sjøfart, men vert omfatta av arbeidsmiljølova.

Kristeleg Folkeparti vil også støtta B, som går ut på å ha ein tett dialog med partane for ei framhaldande evaluering av konsekvensane av justeringar i regelverket. Føremålet er å ha eit regelverk som sikrar tryggleik for arbeidstakarar, men også fungerer i praksis. Dette inneber vidare at det bør vurderast innføring av ei forskrift med krav til arbeids- og kviletider for sjølvstendig næringsdrivande og oppdragstakarar som driv yrkesdykking frå skip, på same måte som arbeidstakarar etter arbeidsmiljølova.

Sjølv om det er ulike omsyn knytte til regelverk for desse yrkesgruppene, må omsynet til tryggleik vega aller tyngst. Kristeleg Folkeparti vil på den bakgrunn støtta forslaga i både A og B.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Lovforslaget som behandles i dag, innebærer at arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende for all innaskjærs yrkesdykking, dvs. også når dykking skjer fra skip.

Som det redegjøres for i lovproposisjonen, mener flere aktører at slik dykking bør være regulert av sjøfartslovgivningen. Det har jeg forståelse for. Som departementet viser til i proposisjonen, kan det anføres vektige hensyn for begge løsninger, men ingen av løsningene er uten ulemper. Når regjeringen likevel har endt opp med å foreslå at arbeidsmiljøloven også skal gjelde denne delen av yrkesdykkingen, er det flere grunner til det.

Viktigst er naturligvis den særlige risiko dykking innebærer. I den sammenheng har jeg lagt stor vekt på de veldig tydelige faglige rådene fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet om at arbeidsmiljøloven bør gjelde, med Arbeidstilsynet som tilsynsetat. Likeledes er det vanskelig å se bort fra tilsvarende råd fra bl.a. Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin. Arbeidstilsynet har lang erfaring som dykketilsyn og har gjennom år bygget opp bred kompetanse på området. Gitt risikoen som yrkesdykking representerer, mener jeg det er særlig viktig at denne virksomheten er underlagt et kompetent og helhetlig dykketilsyn.

Slik jeg ser det, er det i vurderingen av hvilket regelverksregime som er mest hensiktsmessig, dessuten et viktig poeng at selve arbeidsoppgaven som utføres – dykkingen – som den klare hovedregel ikke er knyttet til sjøfart eller skipet som sådant annet enn som et fysisk utgangspunkt for operasjonen. Jeg mener at de beste grunner taler for at samme type dykkeoperasjon, f.eks. i forbindelse med vedlikehold av et havbruksanlegg, bør være underlagt samme regelverk og tilsynsregime, uavhengig av hvor det fysisk dykkes fra.

Et likt lovgrunnlag vil også innebære lik konkurranse mellom aktører som utfører samme aktivitet, uavhengig av om man organiserer dykkerne som påmønstrede eller landbaserte arbeidstakere.

Endringsforslaget vil videre sikre at kamskjelldykkere og lignende dykkevirksomhet ikke faller mellom lovregimene, men at de vil være omfattet av arbeidsmiljølovens vern og tilsynsregime, herunder de særlige dykkereglene som er fastsatt under arbeidsmiljøloven.

En konsekvens av å legge all innaskjærs dykking under arbeidsmiljøloven vil være at det for skip hvor det drives dykkevirksomhet, vil gjelde to regel- og tilsynsregimer. Arbeidstilsynet vil føre tilsyn med dykkerne og dykkeoperasjonene etter arbeidsmiljølovens regler, mens Sjøfartsdirektoratet vil føre tilsyn med skipet for øvrig etter sjøfartslovgivningen. Dette vil, som i dag, forutsette et visst samarbeid tilsynsmyndighetene imellom. Jeg vil i den sammenheng vise til at det også i dag er et delt regelverks- og tilsynsregime for dykking fra skip. Sjøfartsregelverket kommer bare til anvendelse når dykkeoperasjonen utføres av skipets ordinære bemanning, dvs. påmønstret mannskap. Når slik dykking forestås av andre arbeidstakere, er det altså arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet som gjelder.

Jeg har for øvrig merket meg komitéinnstillingens romertallsvedtak, som regjeringen naturligvis vil svare ut på egnet måte. Jeg har likevel behov for nå å kommentere vedtak II under B, bare for å gjøre det helt klart. Der pekes det på eventuelt behov for å avklare kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres. Jeg vil i den forbindelse understreke at departementets forslag ikke på noen måte er ment å rokke ved skipsførerens myndighet etter skipssikkerhetsloven. Jeg har også behov for å slå fast at det i regjeringens forslag ikke ligger noen nedvurdering av sjøfartens regelverk. Intensjonen er kun å regulere dykkernes særlig utsatte situasjon, av de grunner jeg nettopp har gått igjennom.

Tre korte ting til slutt.

Helt på tampen har det kommet innspill, som jeg tror også komiteen har fått, fra flere organisasjoner som er skeptiske til forslaget, og som hevder at det er, eller kan være, i strid med ILOs Maritime Labour Convention. Denne påstanden har, så vidt vi har klart å bringe på det rene, ikke vært reist tidligere, og jeg tror heller ikke den var oppe i Stortingets høring om saken. Uansett skal vi ikke ta lett på våre folkerettslige forpliktelser og vil undersøke dette nærmere.

Jeg vil også vise til at den andre delen av lovforslaget endelig vil innebære at også loser og losaspiranter skal være omfattet av arbeidsmiljøloven. Det er bred enighet om endringen, og jeg vet at den er svært etterlengtet av losene selv.

Til slutt skal vi selvfølgelig fortsatt ha tett dialog med partene. Det gjelder også i perioden fra Stortingets vedtak og til implementering av loven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: I de forslagene til vedtak som ligger i flertallsinnstillingen, er det en del ting som trenger en avklaring. Jeg er glad for at vi i løpet av debatten og gjennom statsrådens innlegg nå har fått lagt på plass en av de tingene, at det ikke skal være noen tvil om kapteinens ansvarsforhold. Da står vi igjen med spørsmål knyttet til sykepenger, arbeids- og hviletid. Jeg er også glad for at statsråden vil involvere partene til dialog omkring dette. Loven skal gjelde fra den tiden Kongen bestemmer. Mitt spørsmål til statsråden er: Når ser statsråden for seg at loven skal tre i kraft, og vil statsråden ta initiativ til at disse avklaringene er på plass før loven trer i kraft?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har ikke spikret noe bestemt tidspunkt for når loven skal tre i kraft, men svaret på den andre delen av spørsmålet er: Jeg ser for meg at vi skal gjøre de avklaringene som også Stortinget har løftet opp nå, før loven trer i kraft. Jeg synes det er naturlig å få gjort unna så mange av de avklaringene som mulig.

Til slutt: Det er fint at vi da er enige om, både komité, storting og regjering, at det ikke har vært noen hensikt her å så tvil om kapteinens rolle i sjøfartsregelverket. Jeg har vel heller ikke oppfattet at vår proposisjon i utgangspunktet gjorde det, men det er en viktig presisering å ha med uansett.

Arild Grande (A) []: Jeg er enig i det, og jeg er glad for at statsråden signaliserer tydelig at man skal ta sikte på å få avklart de andre tingene før loven trer i kraft. Vi håper at det skal skje uten at iverksettelsen av loven skal bli noe forsinket. I så måte kan jeg si at partene har vært på oss i hele prosessen, så de vil jeg tro er klar når som helst til å stille opp for statsråden. Jeg kan også si at vi fra Stortingets side, hvis man ser at det er nødvendig å komme tilbake til Stortinget, kan gjennomføre en sånn prosess veldig raskt.

Dette var egentlig mer som en kommentar og en utkvittering – jeg er glad for at vi skal ha videre dialog på dette, og vi forventer at loven trer i kraft så snart som mulig.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg tror at vi er enige her, om at vi skal både samarbeide og prate med partene. Så er det ikke noen tvil om at her mener partene forskjellige ting, og komiteen har heller ikke lagt noe skjul på det eller gitt uttrykk for annet enn det.

Punkt 2 er at det er en del praktiske avklaringer som også må gjøres, for jeg er opptatt av at vi skal få gjort dette så raskt som overhodet mulig. Og så er det en del ting Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med, og det vil være et vurderingsspørsmål hvor mye man skal komme tilbake med på egnet måte før en eventuell ikrafttredelse. Men jeg er også enig med representanten Grande i at vi ikke skal ha noen unødige forsinkelser av dette. Jeg er opptatt av at vi skal få dette regelverket på plass. Så er det selvfølgelig to sider. Her skal man både gjøre de nødvendige ting som Stortinget ber oss om å se ekstra på, og samtidig gjøre det så raskt som mulig.

Jon Georg Dale (FrP) []: Fleire større næringsaktørar, som Sjømat Norge og Kystrederiene, og arbeidstakarorganisasjonar som Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund, har meldt at dei er bekymra for dei endringane som no vert vedtekne, og at det er vanskeleg å sjå føre seg at det ikkje er ulike problemstillingar som kan oppstå for mannskap på skip som utfører dykking som ein liten del av sitt arbeid.

Difor er spørsmålet ganske enkelt: Korleis vil f.eks. regelverksføresegnene, med desse lovføresegnene, no verte forstått? Vil f.eks. eit mannskap som tradisjonelt dykkar i ca. 10 pst. av si totale arbeidstid, vere regulert i arbeidsmiljølova eller i skipsarbeidslova på ulike tidspunkt om bord i båten?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første: Som jeg sa, er det helt legitimt og til og med gode argumenter for å velge en annen løsning også. Samtidig handler det jo om hva man vektlegger sterkest. Det vi har vektlagt sterkest, er det samme som et stort flertall på Stortinget har vektlagt, nemlig de faglige rådene knyttet til sikkerhet for dykking, som en særskilt utsatt yrkesgruppe og aktivitet. Og hele utgangspunktet her er nettopp at all dykking, uavhengig av hvor dykkingen foregår fra, vil være underlagt det samme regelverket og samme tilsynsmyndighet.

Så er det to hovedspor i bekymringene. Det ene er de mer næringsmessige bekymringene, og jeg har stor sympati for dem. Det er det ene, og det andre er de som antyder at dette kan svekke skipsarbeidsloven eller det regelverket som gjelder for arbeidstakere til sjøs. Der er vi opptatt av å avklare at det vil det ikke gjøre. Det er et fullgodt regelverk for dem som er omfattet av det.

Jon Georg Dale (FrP) []: Det er for så vidt interessant. Punkt én: Vi deler fullt og heilt forståinga av kor viktig det er å regulere i arbeidsmiljølova. Spørsmålet er korleis ein handterer det som for alle praktiske føremål er eit mindretal av tilfella, og der dykking føregår i ein mindre bruk av total arbeidstid. Spørsmålet er likevel for så vidt ubesvart. Den situasjonen vi kan hamne i, er at den same arbeidstakaren, på ulike arbeidsoppdrag om bord på båten – på same vakt – kan vere underlagt ulik type lovgiving, medrekna føresegnene som ligg i skipsarbeidsloven, f.eks. knytt til sjukeløn. Erkjenner statsråden at med det regelverket som no vert innført, kan f.eks. rettane til arbeidstakarar knytte til sjukeløn verte svakare ved å vere plasserte i arbeidsmiljølova enn dei ville vore i dagens skipsarbeidslov?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er jo det to litt forskjellige spørsmål. Det ene er hvorvidt en har forskjellige oppdrag på et skip som underlegges forskjellige typer lovverk. Det som er helt på det rene, er at det vil være to regelverk og to tilsynsmyndigheter for et skip, men i den grad man utfører dykkearbeid og er der som dykker, så vil man med regelverket som Stortinget nå slutter seg til, og som jeg forstår Fremskrittspartiet også er for, da være underlagt arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet. Den type dobbeltregulering er heller ikke ukjent, det er vanlig praksis for andre dykkergrupper, f.eks. knyttet til offshore.

Så ser jeg at komiteen reiser spørsmål om sykepenger, fordi det er en litt annen formulering i skipsarbeidsloven enn det som er i folketrygdloven, og det er en problemstilling vi selvfølgelig skal se på. Men jeg må nok innrømme at hensikten her har ikke vært å endre sykepengeregelverket for verken den ene eller den andre, men gi en god, trygg og forutsigbar oppfølging av dykkere uansett hvor de dykker fra.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: De som hører på denne debatten, kan få det inntrykket at det er en uenighet i realitet mellom Fremskrittspartiet og resten. Det er jo ikke tilfellet. Fremskrittspartiet kom omsider til at de også støtter lovendringen. Men det er altså et romertallsvedtak fra et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, som antakelig blir vedtatt, og mitt spørsmål er knyttet til at enhver lov gjerne er fulgt opp av en forskrift. Dette er en lov som ikke minst trenger forskrifter, som blir omhandlet i romertallsvedtak under B. Vil statsråden legge til rette for at både forskrift og lov her kommer samtidig, sånn at vi kan sikre at det er en helhet, og dermed også at redegjørelsen kommer raskt, sånn at vi kan se helheten når departementet har gått enda grundigere inn i de dilemmaene som her er?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Når det gjelder spørsmålet om forskrift og lov vil komme samtidig, kan jeg ikke svare på det på stående fot. Når det gjelder det Stortinget skal ha, er det viktig å ha en avgrensning der, Stortinget skal selvfølgelig ikke ha forskrifter til behandling. Men jeg oppfatter vel egentlig at her er det ikke noen stor uenighet. For at departementet skal kunne fastsette et regelverk og fastsette forskrifter, trenger man en klar lovhjemmel. Stortinget vedtar i dag denne lovhjemmelen, og så har man en del spørsmål som man vil at vi skal jobbe med, som da står i disse romertallsvedtakene. Jeg har sagt at det skal vi selvfølgelig følge opp. Og i den grad det er nødvendig, eller kanskje til og med utover det – Stortinget skal få informasjon også hvis man ønsker det – informerer vi på egnet måte. Når dette trer i kraft, vil forskriftene komme med utgangspunkt i den lovhjemmelen, og jeg er interessert i at dette regelverket skal være så enkelt, forståelig og etterlevbart som mulig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som er spesielt her, er at Stortinget gir både en lovhjemmel og ber om en redegjørelse. Det er et hele, og det er et hele som trengs for at en kan ha et grunnlag for å utforme de nødvendige forskrifter med basis i Stortingets drøftinger.

Så et annet tema som har vært mye framme: Risikoen knyttet til yrkesdykking er stor, og de som skal sikre at det foregår trygt, er et team. Det er et team som står for dykkingen, og hele det teamet er en avhengig av for å få den tryggheten. Det har vært flere som har tatt opp hvor mange mennesker som trengs i det teamet, og jeg vil be om statsrådens vurdering av om en ikke også i den redegjørelsen må gå inn på den delen av det hele. Det er et tema som vi i innstillinga ikke har gått grundig inn i, og det er det et behov for.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg må også der si at det kan godt hende. Men nå er jeg litt usikker på hva representanten sikter til, om han mener at vi skal gå inn og vurdere hvor mange mennesker som trengs i et team rundt dykking. Jeg må rett og slett si at det var litt vanskelig å oppfatte hva spørsmålet konkret dreide seg om. Derfor velger jeg å svare at det kan godt være, men da må jeg nok kanskje forstå helt presist hva representanten etterlyser, før jeg sier noe klarere.

Presidenten: Da skal Lundteigen få en ny mulighet i en siste replikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det gjelder en dykkeoperasjon. Det er folk som er i vannet, og det er folk som er over vannet. De som er over vannet, kan være i en båt eller i en annen innretning. Det er dykkeledere, det er de menneskene som påser at helheten er forsvarlig. Da er det et vesentlig forhold at en har tilstrekkelig med mannskap som sikrer det, og at det dermed er avklart, sånn at ikke omfanget av mannskap skal bli en konkurransefordel eller en konkurranseulempe for dem som utfører det hele. Det er den presise delen av det jeg spurte om.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Da forstår jeg. Jeg skjønner hva representanten sikter til, men det er litt vanskelig å forstå om han da mener at spørsmålet er om også de delene av dette teamet som ikke selv er dykkere – det vil jo f.eks. kunne være personer som er mønstret på et skip – er underlagt vurdering fra Arbeidstilsynet. Jeg tror rett og slett at svaret på dette er at det får vi eventuelt komme tilbake til. Det kan godt hende at dette også er en vurdering som må gjøres, men det klarer ikke jeg å si noe om på stående fot.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg hadde trudd når eit nesten samla storting var einig – òg komiteen – at ein hadde vore litt klarare på kva som skulle verta resultatet etterpå, men etter å ha høyrt på debatten verkar det som om det er fleire spørsmål enn svar. Det er jo litt uvanleg når Stortinget behandlar ei lovendring, at ein må be regjeringa koma tilbake til Stortinget før ho kan setjast i verk. Det er ein del ting som er litt merkeleg her.

Saka vekkjer ein del merksemd langs kysten, som det særleg angår. I mitt heimdistrikt har me ei stor havbruksnæring som av og til treng besøk av servicebåtar. Dei må av og til dykka for å sjå om merdane er gode og nøtene intakte, som ein liten del av jobben sin. No verkar det som om fleirtalet på Stortinget ønskjer at det på desse servicebåtane skal vera eitt regelverk for mannskapet og eit anna regelverk for den eine som er matros, eller som i all hovudsak har ein annan funksjon, og som har eit dykkaroppdrag som ein liten del av stillinga si. Denne personen skal altså vera underlagt eit anna regelverk enn resten av mannskapet. Det verkar litt merkeleg, og eg synest det er rart at ikkje fleire vil vera med Framstegspartiet på å adressera den problemstillinga.

Når ein les i innstillinga, får ein òg inntrykk av at desse tilfella i dag ikkje er underlagde noko system. Men går ein inn og les i lovverket, er det ganske like fråsegner i skipsarbeidslova og i arbeidsmiljølova for dykking – det er eit ganske identisk regelverk. Forskjellen er berre kven som har tilsynsmyndet. For det som går på skipsarbeidslova, er det Sjøfartsdirektoratet som har tilsynsmyndet, mens for arbeidsmiljølova er det Arbeidstilsynet. Men det er altså nokon som har tilsyn med begge delar, basert på eit ganske likt regelverk, og då reagerer eg ganske kraftig på at fleirtalet rett ut skriv i merknadene:

«Sjøfartsdirektoratet har ikke denne kompetansen. Det er viktig at yrkesdykking er underlagt et kompetent og helhetlig dykketilsyn.»

Eit stort fleirtal på Stortinget, minus Framstegspartiet, slår altså fast at det direktoratet som i dag har denne oppgåva, ikkje har kompetanse på det. Statsråden bekreftar det òg i proposisjonen, der han faktisk seier at det er ein administrativ fordel å gjennomføra dette, for då vil Sjøfartsdirektoratet sleppa å ha tilsynsansvaret for dykkarar på skip innanskjers. Ein kan altså spara pengar på Sjøfartsdirektoratet sitt budsjett. Då hadde det vore veldig interessant å høyra om statsråden er einig med fleirtalet i komiteen, som meiner at Sjøfartsdirektoratet ikkje har kompetanse på det dei i dag faktisk har som oppgåve. Eg får håpa det er ei forsnakking eller ein feil frå fleirtalet, som slår fast at eit viktig direktorat som har ei oppgåve, ikkje har kompetanse på det feltet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Fremskrittspartiets hovedtalsmann, representanten Dale, sa at Fremskrittspartiet støtter hovedgrepet. Nei, det er mye mer presist. Fremskrittspartiet støtter lovendringen. Fremskrittspartiet støtter lovendringen, og en stor takk til Fremskrittspartiet for det. Dermed støtter en at yrkesdykkere og loser skal inn under arbeidsmiljøloven, og at det er Arbeidstilsynet som er organet. Det er ikke korrekt å prøve å skape det inntrykket, som siste taler også ga inntrykk av, at Fremskrittspartiet står på et annet standpunkt. Det er ikke tilfellet.

Det var ikke opplagt at det skulle bli enstemmighet i komiteen om konklusjonen, men det er det blitt, og det er et faktum, og det er det som står igjen i denne debatten.

Representanten Helge André Njåstad snakket om den som dykker. Det var noe av bakgrunnen min for å stille spørsmål til statsråden. Det er ikke bare den som dykker; det er hele dykkerteamet. Det er alle de menneskene som trengs for at dette skal foregå på en ordentlig måte, vi her snakker om. Det har vi altså tatt hensyn til i romertallene under B, og det Fremskrittspartiet har i sitt forslag, er i virkeligheten forhold vi har drøftet grundig i innstillinga, og som inngår under komiteens tilråding B.

Vi i komiteen har fått en rekke e-poster etter at innstillinga ble avgitt, bl.a. fra daglig leder i AQS, Ove Løfsnæs, som er svært kritisk til at yrkesdykking med dykkermatroser skal inn under arbeidsmiljøloven. Men i dag har vi fått en e-post fra den tillitsvalgte for dykkerne i det samme firmaet, Nicolas Fares Hammer, og det firmaet er jo Norges største og mest slagferdige serviceselskap. Tillitsvalgte sier her:

Lovforslaget truer ikke arbeidsplasser eller sikkerhet på kysten, gitt at daglig leder velger å opprettholde dykkbare servicebåter. Det ligger fremdeles til rette for å fortsette ved at Sjømat Norge inngår en tariff med Industri Energi for yrkesdykkere i havbruksnæringen, noe som vil gjøre at alle dykkbare servicebåter konkurrerer på like vilkår. Dessuten står det ikke et sted i proposisjonen at man ikke fremdeles kan jobbe som yrkesdykker på servicebåt under arbeidsmiljøloven. Sånn til informasjon fulgte Abyss AML – altså arbeidsmiljøloven – på sine dykkbare servicebåter tidligere, men det var ikke lenger konkurransedyktig da konkurrentene valgte å gå inn under sjøfart.

Her er vi ved noe av kjernen i saken. Her får vi et likt regelverk som gjelder arbeidstid, ansettelsesforhold og sikkerhetsbestemmelser. Dermed er det en bransje som kan konkurrere på like vilkår, og det har vært en vesentlig del av komiteens begrunnelse for forslaget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Takk for diskusjonen. Jeg har bare noen overordnede kommentarer. Det er i og for seg riktig at det er uvanlig – altså Stortinget ber jo ikke om en redegjørelse, de ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Å be om en redegjørelse er noe litt annet. Det har noen litt andre implikasjoner.

Det er mulig det er uvanlig, men kjernen her er likevel at regjeringen ber Stortinget gi en lovhjemmel, sånn at man skal kunne lage bl.a. forskrifter og utforme et regelverk, og det er vanlig å gjøre. Det er helt riktig at det er en del spørsmål som kommer opp fordi det her er arbeidstakere som p.t. ikke er underlagt arbeidsmiljøloven, men som vil bli det. Det er noe regjeringen selvfølgelig må se på, og har sett på, også problemstillinger som kommer opp nå i siste sving, inkludert spørsmålet om dette har noen implikasjoner knyttet til ILO-konvensjoner. Det var det ene jeg hadde lyst til å si.

Når det gjelder det andre, for å berøre to av spørsmålene som var oppe, tror jeg at jeg har forstått klarere hva representanten Lundteigen refererer til. Her er det også sånn at dette står klart beskrevet i proposisjonen. Det står i proposisjonen hvilke forskriftskrav som gjelder for teamet rundt. En dykkerleder, en lineholder, en redningsdykker og en dykker – det er alltid minst fire – er det som står i proposisjonen, og de er da underlagt AML-regelverket sånn det skal være i denne saken.

Representanten Jon Georg Dale hadde også et spørsmål det kan være greit å presisere. Dale nevnte 10 pst. som et slags eksempel. Det er det ikke mulig å gradere på prosent. Men det står også i proposisjonen:

«I tilfeller hvor skipsarbeidstakere mer tilfeldig og unntaksvis foretar dykk, typisk i forbindelse med vedlikehold av eget skip, legger departementet til grunn at arbeidstakerne vil være omfattet av sjøfartsreglene.»

Hele innretningen på dette regelverket er knyttet til dem som har dykking som sin hovedaktivitet, sitt yrke, så å si, ikke dem som utfører et dykk i ny og ne, for å si det på en litt folkelig måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 23. mars