Stortinget - Møte onsdag den 10. mars 2021

Dato: 10.03.2021
President: Morten Wold

Innhold

Sak nr. 2 [11:27:09]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Mona Fagerås til kunnskaps- og integreringsministeren, er overført til forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 2, fra representanten Kari Elisabeth Kaski til finansministeren, utsettes til neste spørretime etter anmodning fra statsråden.

Spørsmål 3, fra representanten Petter Eide til justis- og beredskapsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 10, fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til næringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 11, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til næringsministeren, er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 13, fra representanten Audun Lysbakken til næringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 14, fra representanten Lars Haltbrekken til næringsministeren, er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 18, fra representanten Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er forhindret fra å møte i Stortinget.

Spørsmål 19, fra representanten Emilie Enger Mehl til klima- og miljøministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Mona Fagerås til kunnskaps- og integreringsministeren, er overført til forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.

Mona Fagerås (SV) []: «Skal vi få et rettferdig grønt skifte, trenger vi å satse på grønne fagfolk. Det vil være et stort behov for fagfolk innenfor blant annet maritim sektor og sirkulær økonomi i varehandelen, i tillegg til at fagskoleplasser gir muligheten for å videreutdanne arbeidstakere i sektorer med stort omstillingsbehov. Det trengs en kraftig opptrapping i grønne fagskoleplasser.

Vil regjeringen gjennomføre den opptrappingen?»

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Henrik Asheim []: Takk for spørsmålet.

Norge kommer helt riktig til å trenge flere dyktige fagfolk for fremtiden. Med fleksible og tilgjengelige utdanninger bidrar fagskolene til at arbeidslivet får tilgang på den nødvendige kompetansen. Regjeringen vil at flere skal ta høyere yrkesfaglig utdanning, enten i kombinasjon med arbeid eller på heltid. Siden 2018 er det derfor tildelt midler til 2 738 nye studieplasser ved fagskolene. Dette er den største satsingen noen gang for å øke kapasiteten ved fagskolene våre. Høsten 2020 var det over 22 000 fagskolestudenter, noe som er en økning på over 4 000 sammenlignet med året før.

Fagskoleutdanningene skal være yrkesrettede og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Fylkeskommunene er nærmest til å vurdere de regionale og lokale kompetansebehovene og har derfor forvaltningsansvaret for fagskoleutdanningene våre. I 2018 innførte regjeringen en tilskuddsordning for statlig driftstilskudd til fagskolene, der fylkeskommunene prioriterer hvilke fagskoletilbud som bør få tilskudd i det enkelte fylke. Dersom fylkeskommunene ønsker å prioritere f.eks. fagskoleutdanninger rettet inn mot grønt skifte, kan de gjøre det.

Som det er varslet i kompetansemeldingen Lære hele livet, vil regjeringen våren 2021 legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. I strategien skal regjeringen gjøre opp status for de tiltakene som er satt i gang på fagskolefeltet som del av en oppfølging av fagskolemeldingen Fagfolk for fremtiden, som kom i 2016. I tillegg skal strategien peke ut en retning for videre utvikling av fagskolesektoren, bl.a. dimensjonering og videre opptrapping av kapasitet i denne sektoren.

I tillegg til kapasitetsøkning har regjeringen de siste årene prioritert tiltak for å øke kvaliteten ved utdanningene og utvikle nye utdanningstilbud. Gjennom en søknadsbasert tilskuddsordning for utviklingsmidler er det f.eks. i perioden 2018–2020 tildelt ca. 18 mill. kr til maritime fagskoleutdanninger. Samlet er det tildelt om lag 220 mill. kr i utviklingsmidler.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling startet opp i 2019 med bransjeprogram for industri- og byggenæringen og for kommunal helse- og omsorgssektor. I samråd med partene i arbeidslivet og som en del av kompetansereformen og Utdanningsløftet, har regjeringen utvidet ordningen med nye bransjer i 2020 og 2021, bl.a. med et bransjeprogram for maritim sektor. Fagskolene er viktige leverandører nettopp inn i bransjeprogrammene.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg takker for svaret. Det er bra – vi trenger en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Men vi i SV mener at det må etableres en langt mer ambisiøs opptrappingsplan for fagskoleplasser enn det til nå har blitt lagt opp til. LO krever 100 000 nye fagskoleplasser innen 2030 – 100 000, president! Da blir 2 738 nye fagskoleplasser de siste årene noe puslete.

Fagskolene vil spille en avgjørende rolle i møte med klimaendringene og det grønne skiftet. Rektorene på fagskolene slår fast at de kan trappe opp og har inngått intensjonsavtaler med lokalt næringsliv allerede. Mener ministeren at rektorene må legge disse planene på is? Og hvorfor skriver man i statsbudsjettet at man ikke har informasjon om at de kan trappe opp og bistå med kompetanse i et grønt skifte, når lederen i Nasjonalt fagskoleråd brukte bare noen timer på å få svar på dette? Fagskolene i Norge står klare.

Statsråd Henrik Asheim []: Fagskolene i Norge står klare, og de har også fått store, nye ressurser og studieplasser for nettopp å gjøre den jobben de skal gjøre.

La meg bare begynne med å svare på spørsmålet helt konkret: Hvorfor matcher vi ikke bare den opptrappingen Fagskolerådet ba om? Det er fordi vi også fikk innspill fra fylkene og fagskolene om hva de hadde av kapasitet. Det vi så, var at kapasiteten de hadde, hva de hadde evnen til å tilby på så kort varsel, ikke var tilsvarende det Stortinget mente skulle tilbys. Jeg er veldig skeptisk til å tilby plasser som det ikke er behov for, som det ikke er kapasitet til, og der vi ikke vet om kvaliteten blir god nok.

Det er også viktig å minne om en ting til, og det er at én fagskoleplass ikke er én student. Vi har også endret regelverket slik at man nå kan tilby helt ned til 5 studiepoengs kurs. Det betyr at det går ganske mange studenter inn i det som egentlig er et 60 studiepoengs årsløp. Dermed mener jeg igjen dette er en måte man kan få mange flere tusen mennesker enn de antall plasser de har fått, til å kunne få ulike relevante utdanningstilbud.

Mona Fagerås (SV) []: Vi står nå i en tid med høy arbeidsledighet, og jeg mener det haster med å få på plass nye fagskoleplasser.

Det grønne skiftet i Norge fordrer tidenes største omstilling av kompetanse. Framtidens kompetanse må handle om innovasjon, teknologiutvikling, nødvendig nytenking, hvordan vi støtter opp under næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og ikke minst hvordan vi bruker den kompetansen vi i dag har i oljeindustrien, for å skape nye arbeidsplasser gjennom en storstilt satsing på grønn industri og nye, grønne næringer.

Forskning skal bidra til å løse klimakrisen og skape et rettferdig grønt skifte og vil legge grunnlaget for disse nye næringene. Forskning er helt avgjørende for omstilling av norsk økonomi, og det må skje et grønt skifte også innenfor forskningen. Det må satses mer på forskning. Da er det med stor bekymring jeg registrerer at forskningsmidlene til denne regjeringen reduseres år for år. Hva syns ministeren om at bevilgning til forskning går ned? Henger ikke dette dårlig sammen med klimamålene?

Statsråd Henrik Asheim []: Det hadde det gjort hvis det var sant, men det er på ingen måte korrekt. Det er slik at forskningsbudsjettene under denne regjeringen har økt med 50 pst. siden SV gikk ut av regjering. Det har vært en av de store budsjettvinnerne hvert eneste år.

Det jeg tror representanten blander sammen, er ABE-kuttene på den ene siden og bevilgningsøkningene på den andre. Men bevilgningsøkningene har vært langt større hvert eneste år enn ABE-kuttene, slik at det går mer penger til forskning nå – langt mer penger til forskning nå – enn det gjorde den gangen. Grunnen til det er nettopp at vi skal gjennom en omstilling som innebærer både grønt skifte og at digitale virkemidler gjør at hverdagen endrer seg for mange av oss, og vi skal ta Norge videre på en slik måte at vi også etablerer nye arbeidsplasser som ikke bare er avhengig av olje og gass.

Jeg er veldig stolt av den satsingen vi har hatt på forskning. Vi jobber nå med en ny langtidsplan for forskning som skal gjelde fra 2023, og den kommer til å ta Norge videre.

Spørsmål 2

Fra representanten Kari Elisabeth Kaski til finansministeren:

«Jeg viser til at sentralbankene har gått sammen om et prosjekt kalt "greening the financial system", hvor målet er nettopp tiltak som skal gjøre penge- og finanssektoren til drivkrefter for et grønt skifte.

Er statsråden enig med SV i at sentralbanken bør få klima som en del av sitt mandat for å nå målet om et rettferdig grønt skifte?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, etter anmodning fra statsråden.

Spørsmål 3

Fra representanten Petter Eide til justis- og beredskapsministeren:

«Politiet har verken kapasitet eller kompetanse til å etterforske miljøkriminalitet på en god måte, konstaterte miljø- og dyrevernorganisasjoner i høringen av stortingsmelding om miljøkriminalitet. Politiet selv vedgår at lav kompetanse er et problem, og at kapasiteten er for svak. Regjeringen lovde bot og bedring i fjor.

Når vil vi se konkrete resultater i form av behandlingstid og vedtak?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 4

Helge André Njåstad (FrP) []: «I Bremanger kommune i Vestland fylke er eldreomsorg på dagsordenen. 1. mars hadde innbyggarane ei koronatilpassa markering mot kommunen, som etter deiras syn svekker tilbodet på eit omsorgssenter i Davik i kommunen. For Framstegspartiet er eldreomsorg viktig og me er kritisk til at kommunar kutter i viktige tilbod til våre eldre.

Kva synes statsråden om det som skjer med eldreomsorga i Bremanger kommune?»

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen er, i likhet med representanten Njåstad, opptatt av at alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og jeg har stor forståelse for at beboere og pårørende engasjerer seg i denne typen saker. Jeg synes at denne saken viser veldig tydelig hvor viktig det er at det er nærhet mellom befolkningen og de som bestemmer når det gjelder eldreomsorgen, sånn at folk kan markere uenighet og motstand, og de som sitter med ansvaret for beslutningene, er nær på og vil dermed få denne tilbakemeldingen veldig tydelig. Det viser jo noe av verdien av at eldreomsorgen er kommunens ansvar og ikke statens ansvar.

Kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester til sine innbyggere. Derfor er det naturlig at det er kommunene som vurderer utformingen og innretningen av tjenestene. Dette er en sak som hører under Bremanger kommunes ansvar og må løses lokalt.

Jeg forutsetter at kommunen har vurdert de ulike løsningene, men også vurderer tilbakemeldingene de får fra befolkningen sin, som de som lokalpolitikere står ansvarlig overfor.

Så kan statsforvalteren som tilsynsmyndighet vurdere om kommunen oppfyller sine lovpålagte plikter.

Regjeringens mål er å sikre et mer likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted eller livssituasjon. Vi ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte og bidrar derfor på mange måter for at kommunene skal bli satt bedre i stand til å gi et godt tilbud. Vi har bl.a. bidratt gjennom en god kommuneøkonomi, gjennom lovendringer og stortingsmeldinger som prioriterer kvalitet og kapasitet, men ikke minst kompetanse i disse tjenestene.

Vi har iverksatt en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, der vi nettopp skal bidra til å øke kvaliteten gjennomgående i kommunene, ved at man bruker det som fungerer bra i noen kommuner, slik at andre kommuner kan lære av det og innføre det i sine egne kommuner. Målet er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Ikke minst er det viktig å sette inn oppmerksomheten der vi ofte ser at det er svikt: aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og det å ha en god sammenheng i tjenestene.

Gjennom Leve hele livet har vi invitert kommunene til å ta konkret stilling til tiltakene i reformen og lagt til rette for at kommunene omstiller seg i tråd med reformens prioriteringer. Vi har en økonomisk gulrot i reformen som gjør at kommunene vil måtte ha sine egne Leve hele livet-planer for bl.a. å kunne ta del i de omfattende øremerkede tilskuddsordningene som er på dette området.

Helge André Njåstad (FrP) []: Takk for svaret. Det var rimeleg forventa at ein peikar på kommunen som lokalt sjølvstyre. Utfordringa i denne kommunen er jo at han er styrt av dei raud-grøne politikarane, som ønskjer å kutta i tilbodet til dei eldre både på mat og på nattevakt for å spara fattige 400 000 kr. Det er jo eit relativt lite beløp for ein så rik kommune som Bremanger, så eg er veldig einig med statsråden sin lokalpolitikar som vil reisa saka igjen lokalt, men eg håpar òg at engasjementet og trykk frå Stortinget og frå ministeren vil bidra til å understreka at ein ikkje skal bruka dei eldre som salderingspost i ein kommune for småpengar og skapa den utryggleiken som ein no legg opp til. Eg reagerer litt på den praksisen som det er sagt er; at dersom ein utløyser veldig mykje nattevakt, så er det ikkje eit riktig tilbod å vera der, då må ein inn på sjukeheim. Ein skapar altså ei frykt i befolkninga for at trykkjer ein ofte på alarmen, så kan ein måtta bli flytt inn til kommunesenteret på sjukeheim. Eg håpar at statsråden er einig med meg i at dette ikkje er ein måte ein skal opptre på overfor innbyggjarane sine – og skapa den utryggleiken.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig med representanten i det, og det er jo en målsetting at mennesker som har behov for assistanse fra kommunen, enten det er som følge av alderdommens vanlige svekkelser eller at man har andre helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser, skal kunne mestre mest mulig av sitt eget liv og dermed kunne bo hjemme så lenge man føler og opplever det som trygt. Sett fra en kommunes ståsted, og ikke bare med tanke på livskvaliteten til egne innbyggere, men også ut fra hvis man tenker ren økonomi, vet vi veldig godt at det å tilrettelegge for at folk bor hjemme, også er det som lønner seg for kommunen. Selv om det betyr at man må ha omfattende hjemmetjeneste og assistanse, er alternativet ofte mye dyrere, og når da innbyggerne ikke ønsker det, er det også et dårligere alternativ.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg er heilt einig med statsråden i at det er lurt at folk får bu heime, og at om ein ikkje bur heime, bur ein i tilrettelagde omsorgsbustader så lenge som mogleg. Det er bra for livskvaliteten til den enkelte. Eg er veldig glad for at statsråden var innom reforma Leve hele livet, som partia våre har samarbeidd godt om. Framstegspartiet har lenge vore oppteke av at matlukta skal koma tilbake på eldresenter, på sjukeheimar, i omsorgsbustader. I tillegg til at ein tek vekk nattevakta, skal ein no få maten køyrd frå kommunesenter i små plastposar som skal varmast opp. Det er stikk i strid med ønsket me og dette stortingsfleirtalet har hatt når det gjeld tilskotsmidlar, så eg lurer på om statsråden framleis har det same ambisjonsnivået som han hadde då Framstegspartiet var i regjering, at ein skal gje tilskot til kjøkken, og at ein skal få matlukta tilbake på senter og sjukeheimar der eldre oppheld seg.

Statsråd Bent Høie []: Vi har de samme ambisjonene om at man skal få matlukten tilbake, og at de som bor hjemme eller i omsorgsboliger, som i realiteten også er definert som hjemme, får god mat og har tilgang til god mat og gode måltidsopplevelser. Det er noe av det som er helt sentralt i reformen. Vi har nå lagt opp til at alle kommunene i hele landet skal vedta sine egne Leve hele livet-reformer i løpet av 2021. Hvis de ikke gjør det, vil de kunne risikere å få avslag på en rekke søknader om statlige midler, som det er viktig for mange kommuner å få, så det ligger en gulrot/pisk bak nettopp det. Jeg tror at denne reformen er viktig, fordi den vil bidra til at kommunestyrene og lokalpolitikerne må ta en helhetlig tilnærming til det som er veldig viktig i menneskers liv, det som handler som mat, som handler om deltagelse, som handler om livskvalitet.

Spørsmål 5

Bård Hoksrud (FrP) []: «Sluttrapporten «Hendelsesanalyse. Intern smitte covid-19» for Sykehuset Telemark er offentliggjort, en rapport som er knusende når det gjelder sykehusets rutiner. Kommunikasjonen mellom sykehuset og kommunene, og ikke minst kommunikasjonen med pårørende, slaktes. Rutinene, eller mangelen på sådan, og håndteringen førte til at 25 ansatte og 17 pasienter ble smittet, og 5 av pasientene døde. Dette må få konsekvenser, slik at det ikke skjer igjen.

Hva mener statsråden må gjøres for å sikrer at sykehuset fortsatt har tillit i befolkningen?»

Statsråd Bent Høie []: Bakgrunnen for representantens spørsmål er et smitteutbrudd ved en medisinsk avdeling ved Sykehuset Telemark i desember 2020. Dette smitteutbruddet fikk også ringvirkninger for en kirurgisk avdeling ved sykehuset.

Jeg har fått opplyst at Sykehuset Telemark satte ned et eget team som gjennomførte en grundig hendelsesanalyse av den aktuelle hendelsen. Hensikten var å belyse hendelsesforløpet og framskaffe kunnskap om hvorfor utbruddet fikk så store konsekvenser. Sykehuset har opplyst at teamet har intervjuet både berørte pasienter, pårørende, kommuner, medarbeidere og ledere ved avdelingene som hadde smitteutbrudd. Teamet skulle også foreslå hensiktsmessige tiltak for å forhindre at lignende hendelser skjer igjen. Kommunene i sykehusets opptaksområde er på noen områder involvert i aktuelle tiltak, og det vil en også fortsette med.

Det som er avdekket, er alvorlige og beklagelige forhold. Det er samtidig verdt å merke seg at det var Sykehuset Telemark selv som tok initiativ til hendelsesanalysen. Helseforetaket har valgt å være åpne om smitteutbruddet, og de har også offentliggjort hele hendelsesanalysen. De har iverksatt forbedringstiltak, og dødsfallene er varslet til Statens helsetilsyn. Et av tiltakene er at sykehuset har styrket kommunikasjonen med berørte kommuner etter utbruddet. I tillegg til screening av pasienter ved ankomst er det også innført telefonisk spørreskjemascreening før innleggelse for å avdekke smitterisiko, massetesting ved definerte utbrudd og testing av pasienter før utskrivelse til kommunale institusjoner. Helseforetaket gjør risikovurderinger når det gjelder bruk av flersengsrom og fellesarealer i situasjoner med økt smitte.

Basert på hendelsesanalysen vil sykehuset opprette en egen utbruddsgruppe som skal tre sammen ved nye mulige smitteutbrudd. Gruppen skal bestå av ansatte med et tydelig ansvar for smittesporing, testing, varsling og kommunikasjon, og ledere fra berørte enheter. Helseforetaket viser til at mye av dette allerede er på plass i dag, men en egen utbruddsgruppe vil kunne sikre at disse aktivitetene koordineres enda bedre.

Pandemien vi er oppe i, byr på mange utfordringer. Det aktuelle sykehuset og ledelsen har en jobb å gjøre for at befolkningen skal ha tillit til deres viktige arbeid og det tilbudet de gir befolkningen. Samtidig er åpenheten de har utvist rundt smitteutbruddet, et viktig bidrag til både læring og forbedring og også til å få tillit fra befolkningen igjen. Jeg legger til grunn at sykehuset jobber videre med å følge opp det som er avdekket. Helse Sør-Øst vil følge opp arbeidet Sykehuset Telemark gjør med smittehåndtering og forbedring av rutiner.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, det er en særdeles god helseanalyse som er enkel å forstå for vanlige folk. Jeg tror mange ble forskrekket da de så hvor knusende den er når det gjelder rutinene for å håndtere koronasmitte på sykehuset: frykt i forbindelse med isolasjon, mange følte seg glemt, og pårørende og alle i kommunen er kritiske til kommunikasjon og informasjon om sine kjære som ligger i koronasmitte på sykehuset, med tanke på deres alvorlige grunnlidelse og smitterisiko i tillegg. Det er kjempealvorlig. Mange var også kritiske til at det i liten grad ble brukt munnbind selv om smitten i Grenland var svært økende, og det var altså munnbindpåbud på kjøpesentre, men ikke på sykehuset.

Jeg hører hva statsråden sier, men hva tenker statsråden virkelig må til for å sikre at innbyggerne får tilbake tilliten igjen og føler seg trygge på Sykehuset Telemark? For nå er det mange som avbestiller timer i frykt for fare for å bli smittet.

Statsråd Bent Høie []: Det første jeg mener er helt vesentlig, er at en erkjenner de feilene som har skjedd, og er åpne om dem. Det er det viktigste og første steget for å få gjenopprettet tilliten.

Det andre er å vise at en tar resultatene fra rapporten på alvor og endrer sine rutiner i tråd med det som kommer fram i rapporten – å fortelle det og skape trygghet om at det faktisk har skjedd. Det mener jeg er den viktigste starten på dette arbeidet.

Det tredje steget er at befolkningen ser at dette har effekt, at tilsvarende episoder ikke skjer igjen, og at en ser at det har skjedd en forbedring.

Jeg er ganske trygg på at hvis alle de tre tingene skjer, vil befolkningen få gjenopprettet den samme tilliten de hadde til sykehuset sitt før dette skjedde.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er ikke tvil om at det er mange som gjør en fantastisk innsats i helsevesenet, og det er det definitivt på Sykehuset Telemark også, men jeg mener at dette viser at det har vært utfordringer med rutinene, og at man har hatt en utfordring knyttet til ledelsen. Elefanten i rommet er jo litt om statsråden mener det må få noen konsekvenser for noen, og at man må statuere et eksempel på at smittevern faktisk står øverst på agendaen – ikke krav til produktivitet.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden: Etter det jeg har fått vite, skulle statsforvalteren for lenge siden, for flere uker siden, faktisk vurdere om man skulle sette i gang gransking av Sykehuset Telemark. Fortsatt tyder ting på at det ikke er startet noen som helst gransking, og fem mennesker har mistet livet. Mener statsråden det er greit at man ikke har satt i gang en gransking? Man har en intern rapport som knuser rutinene og systemet, men statsforvalteren eller Helsetilsynet har ikke gjort noe videre for å følge opp dette. Jeg tror mange pårørende og andre forventer å se at det faktisk blir tatt på alvor og fulgt opp også av statsforvalteren.

Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder hvilke konsekvenser dette eventuelt skal ha for personer som jobber ved Sykehuset Telemark, er det først og fremst ledelsens og styrets ansvar å vurdere det. Jeg har nok den grunnholdningen at vi alle sammen kan gjøre en feil; det viktigste er at en da erkjenner feilen, lærer av feilen og ikke gjør den samme feilen på ny. Da synes jeg generelt sett at det ikke alltid er den beste reaksjonen at de som har gjort en feil, må gå, men at de faktisk tar med seg erfaringen videre nettopp for å hindre at samme feil skjer på ny.

Når det gjelder statsforvalteren, er det veldig viktig for meg at statsforvaltere vurderer saker og på hvilke måter de har tilsyn og kontroll med dem, på egen hånd uten politisk innblanding. For hvis vi politisk begynner å blande oss inn i deres arbeidsmetode og prioritering, kan det fort bli svekket tillit til jobben de gjør. Disse sakene er meldt, og jeg regner med at statsforvalteren gjør en konkret vurdering, men selvfølgelig vil også statsforvalteren i denne saken se til den interne rapporten som er kommet.

Spørsmål 6

Liv Signe Navarsete (Sp) []: «Regjeringa har lova ei storsatsing på utbygging av breiband i distrikta. 300 000 husstandar manglar høgfartsbreiband.

Kva tidsplan har regjeringa for arbeidet med å gje desse 300 000 husstandane høgfartsbreiband?»

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg takker representanten Navarsete for spørsmålet. Jeg er glad for at representanten stiller akkurat dette spørsmålet, for jeg er veldig stolt av hva Norge har fått til når det gjelder bredbånd og mobildekning.

Bredbånd, mobiltjenester og internett er grunnleggende viktig i dagliglivet vårt, både for verdiskaping, for arbeidsplasser og for gode offentlige tjenester. Det er viktig å være klar over at nesten 100 pst. av husstandene i Norge nå har tilbud om grunnleggende bredbånd. Det innebærer at vi kan bruke offentlige portaler, handle på nettet, bruke nettbank, lese nettaviser og sende e-post. Det er viktig.

Spørsmålet fra representanten Navarsete gjelder høyhastighetsbredbånd. På dette feltet har vi de siste årene hatt en svært positiv utvikling. Vi må faktisk tilbake i tid til da representanten Navarsete selv satt i regjering og var samferdselsminister frem til 2009 og hadde ansvaret for denne viktige sektoren, for at vi skal forstå de formidable fremskrittene vi har hatt på den digitale grunnmuren de siste årene. Da regjeringen tok over i 2013, var det bare 63 pst. av norske husstander som hadde tilbud om høyhastighetsbredbånd. Per første halvår 2020 har dekningen økt til 89 pst. av husstandene, og ved utgangen av 2020 passerte vi trolig 90 pst. Det er en formidabel økning.

Men så er det, som representanten påpeker, fortsatt om lag 250 000 husstander som mangler tilbud om høyhastighetsbredbånd. En stor del av de husstandene er i spredtbygde strøk. Markedet har selv bygd ut nettet i store deler av landet på ordinære kommersielle vilkår. Den markedsbaserte modellen som har ligget fast i over 20 år, ser vi gir gode resultater, men i områder der det ikke er kommersielt grunnlag, bidrar både staten og kommunene med tilskudd.

Denne regjeringen har tildelt mer til bredbåndsutbygging i distriktene, men vi stopper ikke der. For ikke mange uker siden lanserte vi en historisk distriktspakke for utbygging av trådløst høyhastighetsbredbånd i distriktene. I denne pakken vil vinnerne i 5G-auksjonen som gjennomføres over sommeren, kunne få redusert pris mot at de forplikter seg til å bygge ut i spredtbygde strøk. Utbyggingen for disse midlene skal gjennomføres innen utgangen av 2024.

Jeg jobber nå med en stortingsmelding som jeg skal legge frem før sommeren, om bredbånd, mobil og internett. Der vil vi sette nye ambisiøse mål for årene fremover og presentere tiltakene for hvordan vi skal nå de målene.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg takkar for svaret.

Dess fleire som får høgfartsbreiband, dess verre vert det å vere utan, noko bl.a. representanten Lundteigen tek opp i ein kronikk i dagens VG, knytt til Nav. Det vert forventingar til at alle har den moglegheita at ein kan kople seg på, men det er ikkje slik i dag at alle har den moglegheita. Difor er det veldig viktig, og det har Senterpartiet meint sidan Odd Roger Enoksen var partileiar og VG hadde ei boble der det stod «Bredbånd til folket». Då var det veldig få andre enn Senterpartiet som hadde tru på det.

Kor mange av desse 300 000 husstandane som i dag har treigband og ikkje breiband, vil få det innan utgangen av 2024, når denne storstilte utbygginga er gjord?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Regjeringen har som mål at hele landet skal få tilgang til høyhastighetsbredbånd. Derfor er jeg nå veldig glad for denne auksjonen. Jeg håper at det vil være flere tilbydere som byr på auksjonen, og som forplikter seg til å bygge ut bredbånd i hele landet. Jeg ser frem til at vi skal presentere målsettingen og tiltakene for hvordan vi skal få til dette, slik at alle har mulighet til å benytte høyhastighetsbredbånd.

Det grunnleggende nettet som nesten hele Norge har tilgang på i dag, er bra, men som representanten er inne på, skal vi også være med og forebygge det digitale utenforskapet, slik at alle har god tilgang også på offentlige tjenester. Det er en målsetting for regjeringen at vi får høyhastighetsbånd og nett rundt i hele Norge.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Då høyrer eg svaret frå statsråden slik at alle dei 300 000 husstandane får utbygd høgfartsbreiband innan utgangen av 2024. Det er jo ein veldig god ambisjon og ei veldig god målsetjing, og eg håpar verkeleg at ein får det til. Det får no tida vise om ein gjer, men det var i alle fall slik eg oppfatta svaret.

Dette er jo ikkje eit vanleg tilskot. Ein ettergir ein del av det som skulle ha vore betalt til konsesjon, og då lurer eg på: Har Nkom sendt ut auksjonsreglane no? Og inneheld dei tidsfristen på 2024 for utbygging – eg tek for gitt at ein gjer det? Korleis vil den utgifta som dette uansett er for staten, kome fram i dei budsjetta som vert lagde fram for Stortinget?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg vil presisere at man byr på auksjonen, og utbyggingen, med midlene som ligger til rette for dem som byr på auksjonen, skal skje innen 2024. Som jeg også sa til representanten, vil regjeringen komme med en stortingsmelding om målet i løpet av våren.

Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, har sendt ut detaljerte regler for auksjonen på høring, og de vil komme med nærmere føringer om dette så snart det lar seg gjøre.

Spørsmål 7

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: «I Bergens Tidende den 22. februar i år kunne vi lese at det for to uker siden ble kjent at russisk-kontrollerte TMH International skal kjøpe Bergen Engines i løpet av året. Det innebærer at Sjøforsvaret blir avhengig av et russiskkontrollert selskap i drift og vedlikehold av en rekke fartøyer, inkludert kystvaktfartøyer.

Hvordan vil statsråden sikre at Forsvarets behov blir ivaretatt, og forhindre at norsk teknologi som benyttes i Forsvarets fartøyer, overføres til det russiske selskapet?»

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: La meg i lys av den debatten som har vært, innledningsvis slå fast at det ikke er aktuelt å la et russiskkontrollert firma vedlikeholde Forsvarets fartøy, og også presisere at sikkerheten rundt Forsvarets fartøy blir ivaretatt.

Dette er imidlertid en komplisert sak, som reiser en lang rekke spørsmål som må undersøkes fra alle sider. Det tar nødvendigvis noe tid.

Siden jeg ble kjent med saken, har jeg i flere runder bedt Forsvaret og Forsvarsmateriell gjøre ulike vurderinger av bl.a. hvordan salget vil påvirke de kontraktene og de framtidige leveransene der Bergen Engines nå er underleverandør. Det er vurderinger jeg ikke har lyst til å forskuttere her, men det er allerede klargjort at Forsvaret har kontroll også i det kontraktsettet man har, sånn at sikkerheten til Forsvarets teknologi er ivaretatt.

Dieselmotorene til Bergen Engines kan ikke defineres som sensitiv forsvarsteknologi, men vi vurderer også den sikkerhetspolitiske betydningen av at russiske selskap kan få tilgang til denne teknologien, og behovet for å forhindre overføring av teknologi er ett av flere forhold som nå vurderes. Det mulige salget vil også kunne berøre andre nasjonale sikkerhetsinteresser og forholdet til andre stater. Det er altså både handelspolitiske, forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske hensyn som må vurderes.

Derfor har regjeringen varslet partene om at det kan bli aktuelt å stoppe salget med hjemmel i sikkerhetsloven § 2-5. Denne bestemmelsen kan anvendes dersom salget kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet, og det selv om Bergen Engines ikke har vært underlagt sikkerhetsloven.

Regjeringen jobber nå for å kartlegge alle mulige forhold som har betydning for det mulige salget av Bergen Engines. Beslutninger som fattes i denne saken, kan være av stor prinsipiell betydning og ha langsiktige konsekvenser. Vi må derfor sørge for at vi står støtt i både kunnskapsinnhenting, vurdering og den beslutningen vi tar.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg forstår at ministeren skal fortsette å vurdere. Han har nå vurdert i fire måneder, og det skulle ikke være så vanskelig å konkludere.

Kanskje skal jeg si gratulerer med stans av salget, for jeg har skjønt at det kommer til å skje, men når ministeren sier at dette ikke er sensitiv teknologi, er det rett og slett kunnskapsløst. Jeg beklager, president. Men stillegående motorer og russisk teknologi, der Russland sliter med å få tak i den typen motorer og Norge kan levere det – det er klart at det er sensitivt, og at det er sikkerhetspolitisk risikosport.

Ministeren sier at det er dieselmotorer, og det har han også sagt før. Men det er altså ikke bare det at dieselmotorer selges til Russland, dette er teknologi som russerne trenger. Det skulle selvsagt regjeringen ha visst for lenge, lenge siden. Avansert motor- og turbinteknologi overføres til Russland. Bare det i seg selv burde fått varsellampene til å blinke for lenge siden.

Så er det rot frem og tilbake om ministere. Forrige gang spurte vi utenriksministeren, og hun pekte på forsvarsministeren. Forsvarsministeren pekte på næringsministeren. Statsministeren er helt fraværende. Hvor er regjeringens sikkerhetsutvalg? Det er jo en helt meningsløs måte å håndtere dette på. Vil forsvarsministeren ta selvkritikk her?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det kan godt hende at vi skal ta selvkritikk på måten vi har forklart saken på. Når vi registrerer representanten Tybring-Gjeddes forvirring, er det ting som tyder på at vi har vært utydelige.

Jeg har lyst til å gjenta noen av de kompliserende faktorene i denne saken. Det er faktisk sånn at det også må tas handelspolitiske hensyn når man skal gå inn i en sånn sak; det er viktig at man ser det også fra den siden når man tenker på hvordan man kommuniserer. Det er viktig for regjeringen at vi av handelspolitiske hensyn framstår som en nasjon som tar Russland og russiske eiere seriøst.

Vi har sjekket ut at for Forsvarets del, for vedlikehold av våre fartøy og for leveransene, har vi det under kontroll i det avtaleverket vi har.

Så er jeg helt enig med representanten i at de sikkerhetspolitiske aspektene med teknologioverføring og kunnskaps- og kompetanseoverføring er begrunnelsen for at vi nå har varslet at det kan bli aktuelt å stanse salget, og at vi nå gjør grundige vurderingen av denne saken.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Salget av Bergen Engines var kjent i november. Det ble første gang skrevet om 2. november. Det er fem måneder siden. Fremdeles har ikke regjeringen konkludert med at dette salget skal stanses, selv om jeg nå skjønner at det vil bli stanset.

I forkant av å kjøpe en så stor bedrift er det noe som heter «due diligence». Det gjør alle store bedrifter når de kjøper opp en annen stor bedrift. Da går man inn i ikke bare regnskaper og finanser, men også i teknologikunnskap, teknologikompetanse, hvem som er kundene, hvordan kundene opererer, og om kundene kan betale. Alt som ligger i en større bedrift, går man igjennom i en «due diligence». Det skjer ved kontraktsinngåelsen, som var 2. februar.

Kan forsvarsministeren garantere at TMH International ikke har fått noe slags teknologi, kompetanse eller kunnskap som er sensitiv for Norge, for Kystvakten og generelt for det norske forsvaret? Kan han garantere det, eller er det det han skal vurdere nå, de neste fire månedene?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Dette er et litt søkt spørsmål, men på generelt grunnlag kan jeg si at «due diligence» skjer mellom store selskaper mange ganger, det er mange tilfeller av det. Det er veldig sjelden meg bekjent og ville også være veldig lite lurt hvis det første man leverer fra seg i en «due diligence»-prosess, er de forretningshemmelighetene som gir bedriften den verdien den har for salg.

Selv om prosessen har startet, er det varslet om at det skal være stans, og at vi skal gjøre disse vurderingene. Det er innenfor tidsaspektet også i denne saken. Men det er fullt mulig å blåse det opp og rope at dette er farlig, farlig. Jeg mener vi har kontroll på det, og så får vi se hva som kommer når vi har gjort de vurderingene som skal gjøres i denne saken.

Spørsmål 8

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Mykje har skjedd sidan spørsmålet vart sendt inn, og der det står «legge ned», skal det stå «selge ut»:

«Nylig meldte NRK at Norsk Hydro vurderer å legge ned aluminiumsfabrikkene i Holmestrand og på Karmøy, som har 650 ansatte. Dette er viktige hjørnesteinsbedrifter i sine samfunn, men vel så viktige arbeidsplasser for et Norge som står foran et grønt skifte. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier om lag 34 pst. av Norsk Hydro ASA.

Vil statsråden bruke sin eiermakt gjennom departementet til å bevare disse arbeidsplassene fremfor å akseptere at de legges ned, for å sikre et rettferdig grønt skifte?»

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har også registrert at Hydro har konkludert med å selge forretningsområdet for valsing, og som representanten er inne på, er det ikke nedlegging, men salg det er snakk om. Fabrikkene er solgt til en annen virksomhet.

Jeg har merket meg at kjøperen uttrykker vilje til å bruke sine ressurser på en omstilling av virksomhetene og til å investere i og utvikle virksomhetene. Også jeg er opptatt av at den nye eieren skal ta godt vare på de norske valseverkene og arbeidsplassene. Regjeringen har lagt godt til rette med gode rammevilkår for industrien.

Beslutningen om salg av forretningsområdet for valsing er tatt av styret i Hydro. Selskapslovgivningen angir ansvars- og rollefordeling mellom eier, selskapets styre og administrerende direktør. Det er styret som er ansvarlig for å forvalte selskapet, og salg av datterselskaper er styrets ansvar.

Denne rollefordelingen følger også av statens prinsipper for god eierstyring. Det er prinsipper som det har vært bred politisk enighet om lenge, og som har tjent både selskapene og staten som eier. Å gå vekk fra det kan svekke hele det statlige eierskapet, og gitt det omfattende eierskapet som staten har i norsk næringsliv, vil det kunne ha betydelige negative konsekvenser for det norske kapitalmarkedet.

Forretningsområdet for valsing har de siste fem årene hatt en årlig underliggende avkastning på sysselsatt kapital på ca. 2 pst. – betydelig under den langsiktige kapitalkostnaden på 7–8 pst. Avkastning som over tid er under kapitalkostnaden, svekker generelt grunnlaget for investeringer, vekst, konkurransekraft og trygge arbeidsplasser.

Jeg synes det er positivt at en annen aktør ønsker å investere i norske arbeidsplasser. Det viser også at valseverkene i Holmestrand og på Karmøy, og de ansatte der, er verdt å satse på, og at rammebetingelsene i norsk næringsliv er attraktive også for selskaper utenfor landets grenser.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: SV lanserte nyleg sin grøne nye deal for eit rettferdig grønt skifte i Noreg. Der er det ei rekkje verkemiddel som skal sikra at me i framtida har gode og trygge arbeidsplassar.

Me er bekymra for at staten ikkje vel å utøva aktivt eigarskap, og dette er eit godt eksempel på nettopp det – at ein i norske selskap, som staten har eit relativt stort eigarskap i, ikkje grip inn. Ein seier at alt er styret sitt ansvar. Statsråden meiner at det ikkje er departementet eller regjeringa som skal forvalta dette, men at styret har ansvar. Styret har også fått representantar som regjeringa har hatt ansvar for å finna.

Eg vil på bakgrunn av det spørja: Er det sånn at regjeringa ikkje vil gripa inn når viktige norske verdiar, som Hydro i dette eksempelet, står i fare for å verta selde ut?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er inngått en avtale om salg av disse valseverkene, og jeg kan ikke reversere en lovlig inngått avtale mellom to private parter. Jeg er ganske sikker på at jeg og representanten har et ulikt prinsipielt syn på statens eierskap som sådant. Jeg er opptatt av at staten må framstå som en langsiktig, profesjonell aktør som tar logiske beslutninger i et marked, nettopp fordi at med en så stor aktør i det norske næringslivet vil usikkerhet rundt statens rolle som eier faktisk gjøre det vanskeligere å eie sammen med andre private. Det kan gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg privat kapital, og det vil kunne få konsekvenser for mange av de arbeidsplassene som staten har en eierandel i i dag.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Me ser sikkert òg ulikt på kva som er logisk i denne samanhengen. For min del er det logisk at staten skal vera ein aktiv eigar og sørgja for at det er gode arbeidsplassar som kan bidra til eit grønt skifte og stabilitet – ikkje berre marknadsprinsipp.

Resultatet no er at usikkerheita både i Holmestrand og på Karmøy – som me kjenner godt frå heimfylket vårt – er stor. Mange er bekymra. Dei er usikre på kva framtida vil føra med seg. Vil desse arbeidsplassane vera der òg i framtida? Og ikkje minst: Kva slags arbeidsforhold vil rå? På bakgrunn av det synest eg det viktigaste spørsmålet for alle tilsette som no er usikre, er om statsråden vil jobba for at dei tilsette som får ny eigar, beheld dei løns-, arbeids- og pensjonsvilkåra som dei har opparbeidd gjennom mange år.

Statsråd Iselin Nybø []: Staten er en aktiv eier, og vi utfører eierskapet vårt i tråd med de prinsippene som det har vært bred politisk enighet om. Men selv om vi har en veldig god eierskapsavdeling, kan ikke staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, gå inn, ha den samme kunnskapen og være i stand til å gjøre de samme beslutningene i et selskap som det styret kan. De ulike vurderingene, de ulike beslutningene, må fattes av styret i et selskap, for staten verken kan eller bør ta på seg slike oppgaver.

Det er riktig at vi har en representant i valgkomiteen som sånn sett innstiller på et styre, og vi stemmer også på generalforsamlingen, men det er ikke sånn at staten har sin styrerepresentant. Styret skal ivareta hele aksjonærfellesskapet, og vi er én av flere aksjonærer i dette selskapet, sammen med andre.

Jeg er opptatt av de arbeidsplassene som er der, og jeg har stor forståelse for at de føler usikkerhet, men det er også et selskap som er interessert i denne virksomheten, som har kjøpt dem.

Spørsmål 9

Nicholas Wilkinson (SV) []: «Historisk har staten vært avgjørende for industrialisering, sysselsetting og velferd. Skal vi klare å få til det rettferdige grønne skiftet, kan og må vi bruke statlige selskaper. Det bør alle vite etter eventyret Statoil, nå Equinor. Et forslag er å bygge opp statlig legemiddelindustri, StatMed. Det vil gjøre Norge mindre avhengig av import av vaksiner og medisiner.

Vil statsråden bygge opp en større legemiddelindustri i Norge, som ikke bare handler om helse, men også om fremtidige grønne arbeidsplasser?»

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen har en god samlet industri- og næringspolitikk som bidrar til bærekraftig vekst, til lønnsomme arbeidsplasser og til grønn omstilling. Det er næringslivet som har de beste kunnskapene og de beste ferdighetene til å drive lønnsom og konkurransedyktig virksomhet. Det vi kan gjøre, er å legge til rette for at konkurransedyktige norske bedrifter og næringer skal kunne gripe muligheter der de selv er villige til å satse og ser mulighetene. Regjeringen har derfor prioritert en helhetlig næringspolitikk som fremmer verdiskaping og et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv. Vi har satset på næringsfremmende skattelettelser, forskning og innovasjon, digitalisering, eksportfremme og markedsadgang.

Representanten Wilkinson framstiller statlig eierskap og statlige selskaper som et sentralt virkemiddel for bærekraftig næringspolitikk. Regjeringens eierskapspolitikk framgår av eierskapsmeldingen. Det er regjeringens politikk at staten kun bør ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov som staten har. Ofte vil andre virkemidler enn direkte statlig eierskap være bedre egnet til å oppnå det som staten ønsker. Hvilke tiltak som er best, må vi vurdere ut fra en konkret og aktuell situasjon.

Jeg vil også minne om at Stortinget så sent som i november 2020 tok stilling til et forslag fra bl.a. representanten Wilkinson om å bygge opp et statlig selskap, StatMed, som skulle sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge. Som kjent anså ikke et flertall det å bygge opp et statlig selskap med ansvar for dette formålet som formålstjenlig.

Jeg ønsker en sterk helsenæring i Norge. Denne regjeringen har også lagt fram en egen stortingsmelding om helsenæringen. Meldingen viste at regjeringens generelle næringspolitikk treffer helsenæringen godt, og at helsenæringen bruker mulighetene i virkemiddelapparatet aktivt. Regjeringen har ingen planer om å bygge opp en statlig legemiddelindustri. Vi vil imidlertid fortsatt bidra til at næringslivet i Norge har gode rammebetingelser, og viderefører den sterke satsingen på forskning og innovasjon.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg tror at Venstre og SV er litt uenige om dette, men SV har fått flertall for at vi skal produsere antibiotika på norsk jord. Det var uten Venstre og Høyre, men vi har fått andre partier med på det. Jeg har ikke sett at regjeringen har gjort dette. Det er mange fine ord fra regjeringen, men jeg har snakket med selskaper, private selskaper, som er veldig klare for å gjøre jobben her, f.eks. Curida. De vil ikke bare ha skattekutt, som statsråden snakket om. De vil ha avtaler med staten. Curida, f.eks., eksporterer alt til utlandet. Staten kjøper nesten ingenting fra norske selskaper.

Hvorfor har ikke staten og regjeringen laget gode ordninger for at legemiddelindustrien i Norge kan få avtaler og selge medisiner til Norge, til staten?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes representanten er inne på noe viktig, for selv om vi ikke kan ha all produksjon av ulike typer legemidler her, kan vi ha noe. Det med beredskap knyttet til legemidler er noe som helse- og omsorgsministeren jobber med, og det handler om ulike ting. Det handler også om å ha lager, osv. Men dette er et globalt marked, og det betyr at man er i en global konkurranse og må hevde seg i konkurranse med andre globale aktører. Jeg ser ikke på det som realistisk at vi skal kunne håndtere all form for legemiddelproduksjon internt innenfor våre egne grenser, så vi er avhengige av å ha dette globale markedet. Sånn henger det sammen, og sånn må det henge sammen fortsatt. Men jeg understreker at vi selvfølgelig er interessert i å lage gode rammebetingelser for næringsvirksomhet som skal drives herfra, også de som driver i et globalt konkurransemarked.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Dette var ikke bra – bare å si at Norge ikke skal produsere alle medisiner. Selvfølgelig – ingen har foreslått det. Ingen har foreslått det. Statsråden viser til helseministeren. Jeg spør om å få gode avtaler til norske selskaper på norsk jord fordi vi – staten, helsesektoren – kjøper inn medisiner og smittevernutstyr, f.eks. Jeg har sagt veldig tydelig at Curida er klare. De er klare, men de har ikke fått gode avtaler med staten. LMI, altså de som jobber for disse selskapene, er også veldig klare for å få gode avtaler. Statsråden snakket om skattekutt, som jeg også nevnte. De trenger ikke det. De trenger en avtale.

Jeg fikk ikke svar, så jeg spør igjen: Vil regjeringen lage gode avtaler for at norske selskaper kan selge medisiner og smittevernutstyr til staten Norge?

Statsråd Iselin Nybø []: Representanten sier at de foreløpig ikke har fått noen gode avtaler. Hva som gjør at de ikke har klart å komme i inngrep med de ulike innkjøperne av det de produserer, vet ikke jeg, det har jeg ikke inngående kunnskap om. For meg er det viktig at næringslivet vårt er i stand til å konkurrere om å få sånne avtaler, for det er akkurat det det handler om her. Det handler om å være den som tilbyr det beste produktet, sånn at man blir foretrukket og valgt. Men det er en konkurranse med andre eksterne leverandører på det området, så jeg verken kan eller bør si her og nå at vi skal foretrekke én leverandør foran en annen, for det må være det beste produktet og den beste avtalen som inngås.

Spørsmål 10

Fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til næringsministeren:

«EUs Green Deal inneholder krav som sier at prosjekter som vesentlig svekker miljø og klima ikke kan få finansiering. SV har gjennom sin plan for et rettferdig grønt skifte foreslått å fase inn det samme kravet for en rekke virkemidler.

Mener statsråden det er aktuelt å fase inn denne tenkningen i Innovasjon Norge og de næringsretta delene av Forskningsrådet, samt øvrig virkemiddelapparat?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 11

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til næringsministeren, er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Stortinget bevilget i juni midler til et nytt forskningsskip for Havforskningsinstituttet som del av krisetiltak for norsk maritim næring. Ifølge Maritimt Magasin 26. februar skal forskningsskipet bygges ved Holland Shipyards Group i Nederland. I anbudet har pris blitt vektet høyere enn kvalitet. I tillegg skal skipet bygges på gammel framdriftsteknologi.

Hva er bakgrunnen for at regjeringen ikke har sørget for at kvalitet vektes høyere, og stilt krav om moderne framdriftsteknologi for å legge til rette for at skipet bygges i Norge?»

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: I mai i fjor la regjeringen fram en verftspakke med en samlet verdi på 744 mill. kr. Kontrakten for oppgradering av korvettene i Skjold-klassen for Sjøforsvaret har gått til Umoe i Mandal, og alle kontraktene for oppgradering av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy har gått til norske verft – med andre ord har hoveddelen av pakken gått til norske verft.

I anbudsprosessen for det nye kystgående forskningsfartøyet var det et nederlandsk verft som kom best ut. Havforskningsinstituttet opplyser at de i den grad det er mulig innenfor regelverket for offentlige anskaffelser, hadde lagt til rette for at kontrakten skulle havne i Norge. Blant annet ble det stilt krav om at tilbudene skulle leveres på norsk. Jeg har full tillit til at Havforskningsinstituttet har håndtert denne anskaffelsen på korrekt måte.

Representanten Gjelsvik spør om hvorfor ikke regjeringen har sørget for større vekting av kvalitet, og hvorfor det ikke ble stilt krav knyttet til framdriftsteknologi. Til det første vil jeg peke på at en annen vekting av kvalitet og pris ikke ville ha endret hvilket verft som fikk oppdraget i dette tilfellet, da det nederlandske verftet ifølge Havforskningsinstituttet var best ut fra begge kriteriene.

Mer overordnet er verftspakken et virkemiddel for å øke mengden oppdrag som blir satt i gang av det offentlige for å gi verftsnæringen flere oppdrag å konkurrere om. Det er ikke lagt detaljerte føringer for den enkelte anskaffelse, da vi mener at virksomhetene selv er best i stand til å vurdere hvordan anskaffelsen bør innrettes innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon. Det ble for øvrig heller ikke stilt noen krav fra Stortinget i forbindelse med behandlingen.

Omgåelse av EØS-avtalen og proteksjonistiske tiltak er ikke i tråd med regjeringens politikk. Regjeringen prioriterer å legge til rette for at norsk maritim næring skal kunne hevde seg i et internasjonalt marked. Det er nå satt i gang en verftsstudie der vi vil få en grundig analyse av den norske verftsnæringen. Dette vil gi en pekepinn på hvor næringen kan være mest konkurransedyktig, og gi et godt innspill for videre utvikling av politikken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret, men det er jo smått utrolig – i denne saken er det ikke bare slik at regjeringen ikke har sørget for at kvalitet ble vektet høyere. Nei, de opprinnelige planene var at kvalitet skulle vektes høyere, at en skulle ha et skip med fullstendig moderne teknologi og sørge for at en hadde moderne batteriteknologi for framdrift på skipet. Det er jo nettopp en av grunnene til at Stortinget valgte å bruke penger på dette i forbindelse med krisepakken – en så at dette var et moderne prosjekt som kunne legge til rette for aktivitet i Norge. Havforskningsinstituttet beklager at de ikke fikk en større ramme fra regjeringen. Hvorfor har en ikke sørget for å bevilge noen ekstra millioner kroner, slik at en kan vekte kvalitet høyere og få et topp moderne skip, som også blir bygd i Norge?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det ble ikke gitt noen føringer fra Stortinget om det som representanten tar opp. Den rammen som ble vedtatt i Stortinget, er faktisk utvidet to ganger ved at Havforskningsinstituttet fikk anledning til å gå ut over rammen, bl.a. med sikte på å prøve å få til ny teknologi.

Så tar jeg til etterretning at havforskningen selv sier at man er avhengig av lange seilingsperioder, bl.a. på bakgrunn av manglende infrastruktur. Det er f.eks. ikke infrastruktur på plass for hydrogen langs kysten, det er litt for tidlig for det. Når det gjelder elektrifisering, er ikke fartøyet egnet for det som hovedframdrift, så man har lagt vekt på å få mest mulig miljøvennlig teknologi basert på en dieselmotor, som jeg for så vidt har oppfattet er populært ellers i Senterpartiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Selvsagt skal en bruke diesel også i disse sammenhengene og ikke tvinge folk eksempelvis i deler av Oslo til å måtte selge dieselbilen sin og kjøpe elbil fordi det blir forbudt å kjøre den bilen der. Eller sånn som nå, eksempelvis når det gjelder cruisebåter, for å holde oss på havet: Vi behandlet nettopp her om dagen en sak der det i verdensarvfjordene, både i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, fra 2026 blir forbudt med cruiseskip som ikke har nullutslippsteknologi. Samtidig bestiller regjeringen gjennom Havforskningsinstituttet altså et nytt havforskningsfartøy som det vil være forbudt å seile inn i de verdensarvfjordene med fra 2026.

Ser ikke statsråden det store paradokset i at staten som innkjøper ikke stiller krav om den best tilgjengelige moderne teknologien, slik at en hadde lagt til rette for at en får utbygging, arbeidsplasser og verdiskaping i Norge istedenfor at krisetiltak forsvinner ut av landet?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil gjenta at hoveddelen av verftspakken har gått til norske verft. Akkurat når det gjelder dette fartøyet, nådde ikke norske verft opp i konkurransen, og der er pris vektet 60 pst., kvalitet 40 pst. Vi har ikke stilt detaljerte krav til havforskningen om hva slags krav som skulle stilles. De er selv best i stand til å vurdere hva slags type fartøy og hvordan det skal utløses i dette tilfellet.

Det må også nevnes at det kan ettermonteres batteriteknologi for «peak shaving», slik at man også kan seile i verdensarvfjordene. Selve kystfartøyet kommer til å bli et viktig bidrag i marin forskning langs kysten vår, spesielt nordover, og kan således også være med på f.eks. å skaffe oss mer kunnskap om bl.a. kysttorsken, som har vært truet. Det har store konsekvenser for miljømerking av norsk fisk. Så når det gjelder satsing på forskning, kommer dette skipet til å bli kjempeflott langs kysten i nord.

Spørsmål 12

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: «Det siste året har det vært behandlet mange tiltakspakker for å hjelpe norsk næringsliv gjennom koronapandemien. I forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) ble det som en del av tiltakspakken for verftsindustrien gitt fullmakt til å anskaffe et kystgående forskningsfartøy innenfor en ramme på 110 mill. kroner. Nå er det bestemt at dette skipet skal bygges i Nederland.

Hvordan hjelper dette norsk verftsindustri i en krevende tid?»

Statsråd Iselin Nybø []: Som representanten viser til, har regjeringen – med god hjelp av Stortinget og Fremskrittspartiet, vil jeg si – lagt fram en rekke tiltak for å hjelpe norsk næringsliv gjennom koronapandemien. Flere tiltak er rettet mot verftsindustrien og øvrig maritim sektor, bl.a. ny kondemneringsordning og låneordning for fornyelse av nærskipsfartsflåten og fiskefartøy. I tillegg nyter næringen godt av de generelle tiltakene, som permitteringsordningene, lånegarantiordninger og utsatte og nedsatte skatter og avgifter.

Verftspakken som ble lagt fram i mai i fjor, har en samlet verdi på 744 mill. kr. Pakken består av oppgradering og vedlikehold av fartøy for Sjøforsvaret, Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og utstyr til kontrollfartøy for Fiskeridirektoratet. Formålet med verftspakken er bl.a. å øke mengden oppdrag fra det offentlige som norske verft kan konkurrere om.

Den største andelen av verftspakken består av arbeidet med å oppgradere Sjøforsvarets Skjold-klasse av kystkorvetter, som ble forsert til perioden 2020–2024, til en verdi av 514 mill. kr. Kontrakten er tildelt et verft i Mandal. Oppgraderingen gir verftet samt andre nasjonale leverandører av delsystemer nye oppdrag. Alle kontraktene som gjelder oppgradering av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy, har også gått til norske verft.

I anbudsprosessen for nytt kystgående forskningsfartøy var det imidlertid et nederlandsk verft som kom best ut, når det gjelder både kvalitet og pris. Da må det tilbudet velges, og det har fiskeriministeren, som har ansvaret for Havforskningsinstituttet, redegjort for i forrige spørsmål. Noe av utstyret til fartøyet vil bli levert av norske leverandører, og all garantioppfølging og service vil skje i Norge. Det er likevel sånn at markedet for anskaffelse av fartøy er internasjonalt, og offentlige innkjøpere må i tillegg forholde seg til anskaffelsesregelverket.

Regjeringen prioriterer å legge til rette for at norsk maritim næring skal kunne hevde seg i et internasjonalt marked. Regjeringen vil sikre EØS-avtalen som bærebjelke for norske arbeidsplasser og verdiskaping, og vi følger nå utviklingen i verftsnæringen tett. Gjennom verftsstudien som nå settes i gang, vil vi få enda bedre kunnskap om situasjonen i næringen og et godt grunnlag for videre utvikling av politikken.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Spørsmålet var hvordan dette skulle hjelpe norsk verftsindustri, og jeg forstår på statsråden, i og med at en svarer som en gjør, at denne kontrakten ikke hjelper norsk verftsindustri noe særlig.

Kvalitet og pris ble nevnt. Kvalitet er bl.a. ny teknologi, og den som legger ut anbudet, bestemmer kriteriene og vektingen av disse. De fleste vet at kvalitet er viktig, at ny teknologi er viktig, og at dette koster. Da Stortinget vedtok tiltakspakken med en intensjon om at byggingen av forskningsskipet skulle skje ved et norsk verft, burde man være klar over at Norge konkurrerer best på kvalitet og ikke på pris. Da regjeringen ble klar over at kvalitet og ny teknologi faktisk koster, og med bakgrunn i Stortingets intensjon, burde ikke regjeringen da kommet tilbake til Stortinget og forklart at de hadde gjort denne nyoppdagelsen?

Statsråd Iselin Nybø []: Spørsmål som er konkret rettet til Havforskningsinstituttets vurderinger, er det fiskeri- og sjømatministeren som kjenner best, ettersom det ligger i hans portefølje og til hans konstitusjonelle ansvar. Men jeg er ikke enig i de premissene representanten legger inn i spørsmålet, for jeg mener at jeg redegjorde i mitt svar for totalen i den pakken, som har hatt stor betydning for verftsnæringen i Norge. Det er en grunnleggende forutsetning som en del av det EØS-medlemskapet vi har, at vi konkurrerer sammen med andre selskaper som ønsker å by på kontrakten, og da er det den vurderingen de som er innkjøpere, må gjøre og har gjort i dette tilfellet.

Det at verftsindustrien har utfordringer, er det ikke tvil om, og derfor har vi lagt fram denne pakken. Men vi jobber også nå med denne kondemneringsordningen for offshoreskip og med litt ulike ting framover, for dette er en industri som har utfordringer også framover.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Tiltakspakken som Stortinget vedtok, var for å hjelpe bl.a. norsk verftsindustri i en spesiell situasjon. Havforskningsinstituttet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Rederisjefen ved Havforskningsinstituttet har bl.a. i Klassekampen forklart hvorfor et nederlandsk verft ble tildelt kontrakten på byggingen av dette forskningsskipet, og prøvd å tilbakevise kritikken som de har blitt usatt for, bl.a. fra en del stortingsrepresentanter. I den forbindelse uttrykker rederisjefen følgende:

«Vi bøyer nakken og lukker ørene for all kjeften vi får, og vet at det kommer til å gå over.»

Hva synes statsråden som ansvarlig statsråd for Havforskningsinstituttet om en slik uttalelse fra rederisjefen?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå er det som sagt fiskeri- og sjømatministeren som er den ansvarlige statsråden for Havforskningsinstituttet, men de føler nok at de står i et visst press som følge av den offentlige debatten som har kommet etter dette anbudet. Stortinget er klar over de spillereglene som gjelder når vi setter ut offentlige anbud, så det kan ikke komme som en overraskelse at også andre land, andre lands verftsindustri, ønsker å konkurrere om de ulike oppdragene som lyses ut. I den totale pakken som ble lagt fram, er det mye – mesteparten – som går til norske verft. Havforskningsinstituttet har gjort en annen vurdering, men jeg er sikker på at de kommer til å få et godt skip ut av dette, selv om vi selvfølgelig skulle ønske at de norske verftene også var konkurransedyktige i det anbudet.

Spørsmål 13

Fra representanten Audun Lysbakken til næringsministeren:

«Regjeringen skryter ofte av det Norge har fått til på grønn skipsfart, vel vitende om at det var fremoverlente fylker på Vestlandet og Trøndelag som dro i gang satsingen. Vi ligger fortsatt i front, men det er verdt å stille spørsmål ved om Norge sakker akterut nå.

Hva gjør regjeringen for at vi skal vinne eksportmarkedet på grønn skipsfart, og hvordan har de konkret tenkt å gå fra ferger til større skip?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 14

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Lars Haltbrekken til næringsministeren, er overført til fiskeri- og sjømatministeren som rette vedkommende.

Lars Haltbrekken (SV) []: «Havforskningsinstituttets nye forskningsfartøy skal bygges med koronapenger i Nederland – med gammel dieselteknologi. Batteripakken som var planlagt for hybrid drift, måtte droppes. Det ble for dyrt. Bevilgningen på 110 mill. kroner til forskningsskip strakk ikke til. Stortingets intensjon var å støtte verftene og overgang til lavere utslipp fra norsk skipsfart, men det motsatte skjedde. Skipet bygges i utlandet og med vanlig dieselmotor.

Hva har statsråden gjort for at skipet skulle bygges i Norge med lave utslipp?»

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg får begynne med å gratulere representanten med bursdagen i går!

Formålet med verftspakken er bl.a. å øke mengden oppdrag fra det offentlige som norske verft kan konkurrere om. Kontrakten for oppgradering av Skjold-klasse-korvettene for Sjøforsvaret har gått til Umoe Mandal, og alle kontraktene for oppgradering av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy har gått til norske verft. Hoveddelen av pakken har derfor gått til norske verft.

I anbudsprosessen for et nytt kystgående forskningsfartøy var det imidlertid et nederlandsk verft som kom best ut når det gjaldt både kvalitet og pris, og da måtte dette tilbudet velges. Offentlige innkjøpere som Havforskningsinstituttet må forholde seg til anskaffelsesregelverket. Som jeg har uttrykt tidligere, har jeg full tillit til hvordan Havforskningsinstituttet har håndtert denne anskaffelsen. Instituttet opplyser at de har gjort det de har kunnet for å tilrettelegge for at norske aktører skal være konkurransedyktige, men de må velge det tilbudet som er best ut fra de kriteriene som er satt opp. Havforskningsinstituttet er selv nærmest til å vurdere hvordan de best kan innrette anskaffelsen slik at de kan få et mest mulig hensiktsmessig fartøy innenfor de økonomiske rammene som er satt, og med tanke på det oppdraget som fartøyet skal løse. Det må også tas hensyn til at et forskningsfartøy som dette vil ha operasjoner over store geografiske områder, med lang tid mellom hvert havneanløp og anløp i havner som ikke har infrastruktur for å støtte alternative energibærere som f.eks. lading eller hydrogenfyllinger.

Jeg skal ikke gå inn i de tekniske detaljene, men det stemmer ikke at fartøyet bygges med gammel teknologi. Fartøyet er basert på moderne teknologi og vil ha et lavt utslipp av partikler og skadelige gasser, ifølge Havforskningsinstituttet. Det er gjennomført mange tiltak for å redusere bunkersforbruket så mye som mulig innenfor de gitte økonomiske rammene.

Regjeringens politikk er å legge de overordnede rammebetingelsene for de maritime næringene og for dem som skal gjennomføre anskaffelser. Blant annet er det i 2020 lagt fram en omfattende pakke for grønn skipsfart. Videre vil utslippskrav og reguleringer påvirke de valgene som blir tatt. Så må den enkelte innkjøper innenfor disse rammebetingelsene selv avgjøre hva som totalt sett blir den beste løsningen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg takker også for gratulasjonen.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål: I lov om offentlige anskaffelser står det at man skal bidra til å «redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Det må jo sies å være relevant når man snakker om bygging av en båt som skal gå noen år på sjøen. I konkurransegrunnlaget for båten fra Havforskningsinstituttet står det bl.a.:

«Oppdragsgiver vil vektlegge at det benyttes miljøvennlige materialer og produkter ved konstruksjon, bygging og utrustning av kystforskningsfartøyet. Leverandøren skal i den forbindelse angi og gi en beskrivelse av hvilke miljøvennlige materialer og produkter leverandøren vil benytte ved produksjon av fartøyet.»

Det stilles altså krav til materialvalg. Men spørsmålet mitt er: Er det riktig at det ikke ble stilt noen krav til utslippene fra driften av båten?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Havforskningsinstituttet har forholdt seg til den kostnadsrammen som er satt, og vi har ikke gitt detaljerte føringer for hvordan anskaffelsen skulle gjennomføres.

Jeg vil også, for så vidt, referere til et forslag fra SV i Stortinget, som jeg tror kom i forbindelse med denne saken, der det er uttrykt «nullutslippsteknologi der det er mulig». Litt av problemstillingen her er jo bl.a. at når skipet skal seile over store avstander, er det i dag ifølge Havforskningsinstituttet ikke infrastruktur på plass, f.eks. når det gjelder elektrisitet, batteri og sånne ting, noe som gjør det vanskelig med tanke på det oppdraget fartøyet skal ha. Man er rett og slett litt for tidlig ute, ifølge Havforskningsinstituttet.

Så vil jeg si: Vi har klart å få til elektrifisering av ferger, og nå er hurtigbåter på gang, så det er jo – jeg vil si – et isfjell som er i siget når det gjelder å få til en positiv utvikling innen utslippsteknologi. Det er også mulighet for å ettermontere dette på fartøyet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker igjen for svaret.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9, der det står om minimering av miljøbelastning. Der står det:

«Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.»

Man kan velge ikke å ha 30 pst. miljøvekting, men da må man ha andre grep i anbudet for å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Spørsmålet mitt er: Ble det i anbudet stilt andre krav for å redusere klimabelastningen?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil gjenta at vi ikke har lagt detaljerte føringer for anskaffelsen. Havforskningsinstituttet har holdt seg innenfor den rammen som ble satt, og som ble vedtatt av Stortinget, 110 mill. kr. I tillegg er rammen i etterkant økt til 128 mill. kr for å prøve å få mer fartøy og utstyr for pengene, for å si det litt folkelig.

Jeg har full tillit til at Havforskningsinstituttet har fulgt de nødvendige reglene og forskriftene som gjelder for offentlige anskaffelser, i dette tilfellet, og de har skaffet seg et viktig forskningsfartøy i forbindelse med satsingen vi gjør for å få en bærekraftig utvikling av de marine næringene våre. Det inkluderer ikke bare verftsindustrien, men selvfølgelig også fiskeri og sjømat, som er mitt primære område.

Jeg har lyst til å si at norske verft har gjort det veldig godt når det gjelder bygging av skip til fisk og oppdrett. Der har man virkelig utmerket seg, og også på oppdrag fra utlandet, som har gått andre veien.

Spørsmål 15

Arne Nævra (SV) []: «En NGU-rapport bestilt av Statens vegvesen viser til konkrete svakhetssoner med meget dårlig fjell i havbunnen mellom Tautra og Otrøya.

Kan statsråden garantere at de rapporter som Statens vegvesen har fått utarbeidet for tunneltraseen i prosjektet Møreaksen, dokumenterer at det er forsvarlig å bygge en tunnel med mer enn 300 meters dybde og 16 km lengde i dette aktive jordskjelvområdet der NGU presiserer at det må planlegges for å tåle jordskjelv på minst 5,0 på Richters skala?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg takkar for spørsmålet.

Som ein del av planarbeidet og etterfølgjande optimalisering av prosjektet Møreaksen, er det blitt gjennomført omfattande ingeniørgeologisk kartlegging. Svært omfattande undersøkingar er utført med fleire boringar i alle kritiske parti. Vidare er det gjennomført fleire omgangar med seismikk og tolking av beste ekspertise samt kjerneboringar gjennom så godt som heile tunnellengda. Det er vidare innhenta erfaringar frå Fannefjordtunnelen, som er driven gjennom tilsvarande bergformasjon nokre kilometer lenger aust i fjorden. Samla gjer dette at ein aldri før har hatt betre forundersøkingar å basere vurderingane på.

Kunnskapen om berggrunnen som den framtidige tunnelen skal gå i, er faktisk for dette prosjektet no så godt dokumentert at Vegdirektoratet har godkjent å redusere kravet til minimum fjelloverdekking på enkelte strekningar i tunnelen.

Det er oppretta ei eiga ekspertgruppe med spesialistekspertise frå både NTNU, SINTEF, NGU og konsulentbransjen utover eigen ekspertise i Statens vegvesen. Ekspertgruppa har følgt prosjektet tett og har bidrege med råd til avgjerder for aktuelle undersøkingar av berggrunnen. Gruppa er planlagt å skulle følgje prosjektet òg vidare gjennom utbyggingsperioden og fram til prosjektet er ferdig gjennomført.

Rapporten frå NGU som Statens vegvesen fekk utarbeidd i 2015, omhandla bl.a. risiko for jordskjelv og kva krefter tunnelen må planleggjast for. Ifølgje Statens vegvesens vurdering vil dei kreftene som vil påverke tunnelen ved eit eventuelt jordskjelv i denne storleiken, ikkje vere så store at det er behov for auka sikring av tunnelen utover det som uansett er nødvendig for å sikre bergrommet/tunnelen.

Under bygging er tunnelar bygde med bore- og sprengemetoden, og fjellet er derfor utsett for mange kraftige ristingar undervegs. Statens vegvesen har gjort vurderingar av mogleg indirekte skade forårsaka av skred og tsunami som kan tenkjast å oppstå etter eit jordskjelv. Det er føretatt grundige kartleggingar i samband med tunnelpåhogga på Nautneset. Vidare er tunnelpåhogga lagt slik at det ligg over høgste berekna oppskyllingshøgd for eit tusenårsskred.

Ut frå dei forundersøkingane som er gjort og dei tiltak som er blitt sette i verk under bygging av tunnelen, vil ein framtidig toløpstunnel under Romsdalsfjorden vere ei fullt ut forsvarleg løysing.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret, men jeg legger merke til at statsråden ikke tør å garantere at man eventuelt skal bygge en tunnel som skal tåle 5,0 på Richters skala, sånn som NGU anbefaler.

Jeg syns ikke det er merkelig når folk kanskje betenker seg på å kjøre i en tunnel under fjorden – 300 meter dyp, 16 kilometer lang, og med eventuell fare for sprekkdannelser. Vi kjenner til at det har vært jordskjelv her – helt oppe i 4,0 på Richters skala, faktisk – i disse områdene, så det er utsatt. Dette kommer altså på toppen av den usikkerheten som er rundt det å lage en tunnel under fjorden uansett, med tanke på tungbiltrafikk osv.

Så jeg vil spørre: Er det ikke naturlig å tenke seg at statsråden kunne høste erfaring fra et annet risikoprosjekt først, nemlig Rogfast, før han tenker seg i det hele tatt å planlegge Møreaksen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me er det landet som er lengst framme i bygging av undersjøiske tunnelar. I Rogaland har me nettopp opna ein stor tunnel som heiter Ryfast. Me er no i gang med å bygge Rogfast, og dei fagmiljøa me har i Noreg på dette, er altså dei fremste i verda.

Det som var mitt ønske med det svaret eg gav, var å seie noko om grundigheita i arbeidet som Statens vegvesen gjer her. Eg trur ikkje nokon av oss ønsker å investere store beløp som skapar usikkerheit. Så er det vanskeleg politisk å vurdere denne type saker, men det eg har gjort, er å få ei samla skildring frå Statens vegvesen av det arbeidet som er gjort.

Eg trur me kan oppsummere med å seie at me har ikkje betre fagmiljø i verda på denne problemstillinga enn det me har i Noreg. Me har gjort eit betydeleg arbeid, og eg kjenner meg trygg på det arbeidet som òg vil bli gjort knytt til Møreaksen.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for det svaret også.

Statsråden henviste til det beste fagmiljøet i verden. Det beste fagmiljøet i Norge, i hvert fall, er antagelig NORSAR. Så vidt jeg vet, er ikke NORSAR direkte blitt kontaktet i denne saken. En henviste heller ikke til det i den ekspertgruppen, tror jeg. Så spørsmålet mitt er også om statsråden vil sørge for at også NORSAR blir kontaktet i denne forbindelsen.

Ellers er det sånn at over 35 km av traseen er planlagt i tunnel og er på mange måter et enormt pengesløsende miljø- og klimafiendtlig prosjekt, sånn SV ser det. I vår store plan om et rettferdig grønt skifte er det kjent for statsråden at vi ønsker oss hyppige nullutslippsferger i stedet for disse undersjøiske eventyrlige tunnelene som det legges opp til. Når vil statsråden innse at hyppige nullutslippsferger, etter hvert med selvkjøring, vil være det desidert beste alternativet for alle de svulstige fjordkryssingene i fergefri E39? Vil han eventuelt se på dette som et utstillingsvindu for norsk maritim industri?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er to problemstillingar representanten Nævra tar opp her. Det eine eg har lyst til å seie, er at eg trur det er klokt at me har kontakt med ulike fagmiljø. Derfor kjem eg til å be Statens vegvesen om å ta kontakt òg med fagmiljøet NORSAR for å følgje opp det.

Så er ei problemstilling: Kva er løysinga for dette? Uavhengig av det trur eg me alle er opptatt av at det skal vere sikre og gode løysingar. Det er ei politisk ueinigheit om kva me skal gjere med ein del fjordkryssingsprosjekt. Eg meiner me skal prioritere dei fjordkryssingsprosjekta som er dei mest aktuelle, og f.eks. i Rogaland var det regjeringa til Arne Nævra som sette i gong prosjektet knytt til Ryfast. Rogfast er no kome og vil òg gi ei betydeleg utvikling og bety noko anna enn ferjedrift, f.eks. knytt til strekninga mellom Nord- og Sør-Rogaland. Der er det ein politisk del, men me kan vere fullt ut einige om at me uansett ønsker trygge utbyggingar.

Spørsmål 16

Bengt Fasteraune (Sp) []: «Som en del av jernbanereformen ble Bane NOR opprettet. Ifølge Riksrevisjonen mangler selskapet kostnadskontroll, noe som skaper utfordringer for gjennomføringen av jernbaneprosjekter i NTP. Ifølge lekkasjene fra neste NTP så velger regjeringen å overføre fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen til Nye Veier.

Er det slik at når regjeringen har mislykkes med sin jernbanereform, så velger de ikke å rydde opp i rotet reformen har skapt, men de velger å flytte prosjekter fra Bane NOR til Nye Veier?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg takkar for spørsmålet. Eg vil svare nei på det, men naturleg nok tar det tid å gjennomføre jernbanereforma. Det har me òg sett frå andre sektorar. Det er naturleg for meg å peike på helsereforma, som me òg såg tok tid før me fekk sett ho ut i livet på ein god måte.

Eg orienterte kontroll- og konstitusjonskomiteen 22. februar i år om at det no går føre seg eit utgreiingsarbeid i departementet. Me greier ut styringa av jernbanesektoren for å identifisere tiltak som vil gi dei rette insentiva til god økonomistyring og effektiv oppgåveløysing. I dette utgreiingsarbeidet jobbar me bl.a. med å vurdere om det er element frå Nye Vegar-modellen som òg bør nyttast i jernbanesektoren.

Parallelt med utgreiingsarbeidet og som eit ledd i å leggje til rette for læring på tvers av sektorar, har regjeringa jobba med å identifisere forbetringstiltak. Desse vil bli presenterte i Nasjonal transportplan 2022–2033. Eitt av forbetringstiltaka som regjeringa legg opp til, er å gi Nye Vegar ansvar for planlegging og gjennomføring av fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet.

Minst like viktig er det arbeidet regjeringa gjer med å betre rammevilkåra for Bane NOR, sånn at føretaket blir sett betre i stand til å løyse oppgåvene sine på ein effektiv måte og med god kostnadskontroll. Det vil bli løyvd betydelege midlar til jernbanen, og målet til regjeringa er å få mest mogleg igjen for dei pengane me investerer i jernbanen.

Nye Vegar har på oppdrag av Samferdselsdepartementet vurdert potensialet og risikoen knytt til å la selskapet ta ansvar for planlegging og gjennomføring av fellesprosjektet. Nye Vegar anslår at det er mogleg å finansiere fellesprosjektet utan å måtte auke den samla kostnadsramma og med vesentleg forbetra samfunnsøkonomisk lønnsemd.

Eg trur det ville verka skjerpande at Nye Vegar òg får ansvar for jernbanedelen av fellesprosjektet. På denne måten kan me leggje til rette for ein tilsvarande dynamikk i jernbanesektoren som det er skapt i vegsektoren mellom Statens vegvesen og Nye Vegar. Eg meiner likevel det viktigaste i denne saka er at Nye Vegar ser moglegheit for å forbetre fellesprosjektet, og at dei har vist at dei har gode system for kostnadskontroll.

Me jobbar med å forbetre jernbanesektoren, og eg trur nettopp det å ha to utbyggingsmiljø for jernbane, sånn som me òg har på vegsida, vil skape ein positiv dynamikk. Me som er glade i jernbanen, bør òg tenkje at den moglegheita ein har fått på vegsida, bør så absolutt òg jernbanen få inn i framtida.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er mange som er glad i jernbanen, men kostnadsøkningene på Bane NOR-prosjektene gjør det nå umulig å nå målsettingene i NTP, sier statsråden – i diverse lekkasjer. Heldigvis fastholder Bane NOR sin prioritet av drift og vedlikehold, selv om etterslepet øker. Når vi ser ambisjonsnivået for ytre intercity, slår dette alvorlige sprekker. Ringeriksbanen blir overført til Nye Veier, og – det må jeg si – uten politisk innflytelse på oppstart og sluttdato på et prosjekt som allerede skulle vært i gang.

Det er under et år siden det ble kraftige reaksjoner i byggebransjen da Bane NOR avlyste et stort rådgiveroppdrag på utbyggingen mot Hamar. Nå skjer det samme igjen. Kostnadsøkningene og stadig strammere jernbaneprioriteringer har ført til at Oslotunellen har falt nedover og kanskje ut av prioriteringslisten. Anbud er avlyst på oppløpssiden, og direktoratet sier at det kanskje ikke er behov for Oslotunellen.

Er Oslotunellen en forutsetning for å gjennomføre intercityprosjekter?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me veit at det vil vere behov for ein oslotunell. Det har betydning for heile Jernbane-Noreg, og det er naturleg nok ting me vil peike på når me legg fram Nasjonal transportplan.

Så har eg lyst til å seie at om me vel å overføre eit prosjekt til Nye Vegar, vil det vere naturleg i den runden òg å diskutere oppstart og ein eventuell sluttdato knytt til eit sånt prosjekt. Det er òg fordi porteføljen for Nye Vegar på banesida da ville bestå av eitt stort prosjekt, og det ville ikkje vere naturleg å setje det inn i, kall det, vegporteføljen til Nye Vegar.

Eg la merke til representanten Fasteraune peikte på at det vil vere behov for å vite kva tid ein startar med eit sånt prosjekt, og òg sluttdato, og det er ting me òg meiner me må ha kontroll på. Skal Nye Vegar få det prosjektet, må me òg ha ei viss oversikt over når Ringeriksbanen kjem, kva tid det vil bli starta opp, og kva tid det vil vere ferdig.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg takker for svaret. Det siste burde også vært gjeldende for de andre veiprosjektene de har.

Nå er det altså skapt usikkerhet om Ringeriksbanen, Oslotunellen og intercity, og situasjonen er åpenbart slik at porteføljen for Bane NOR er for stor, og den mangler styring. Men jernbanen er så mye mer. Hva med K5 Bergen–Voss? Hva med Ofotbanen? Hva med Narvikterminalen? Hva med godspakker, elektrifisering, totimers avgang Oslo–Trondheim og satsing på Trønderbanen til Steinkjer? Er dette også prosjekter som nå faller innenfor kategorien «vent og se», eller er dette prosjekter som bør forseres? Mange av de prosjektene er ferdig detaljplanlagt og trenger egentlig bare et signal om beslutning.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest representanten Fasteraune seier det godt når han seier at porteføljen for Bane NOR er for stor, og det er eit veldig godt argument for å gi Nye Vegar prosjekt og dermed dele opp den porteføljen.

Da Magnhild Meltveit Kleppa var statsråd, starta ho ein snuoperasjon. Ein betydeleg auke starta i hennar tid, og ein satsa på jernbanen. Me har meir enn tredobla løyvingane for jernbanen i løpet av det tiåret som no har gått. Men me ser at på grunn av dei kostnadsoverskridingane me har, vil me ha ei utfordring med å levere dei prosjekta som er både ferdige, modne og klare til å setjast i gang. Me har hatt store kostnadsoverskridingar, og eg trur nettopp da å få to utbyggingsmiljø, å få noko av den same dynamikken som me har hatt på vegsida, er eit veldig godt verkemiddel for å få til betre resultat framover, sånn at me får mest mogleg jernbane for pengane.

Spørsmål 17

Himanshu Gulati (FrP) []: «Innføringen av tapsgrenser hos Norsk Rikstoto har skapt utfordringer for mange spillere og er forventet å redusere spillselskapet og norsk hestesports inntekter med betydelige beløp.

Hvor mye tror statsråden at Norsk Rikstotos omsetning vil gå ned, tror hun at kanaliseringsgraden til utenlandske spillselskap vil gå opp som følge av innføringen, og er hun uenig med Det Norske Travselskaps styreleder i at det ikke er en sammenheng mellom innføring av tapsgrenser og fjerning av totalisatoravgift som mange opplevde som et koronakrisetiltak?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Representanten Gulati innleder med å si at innføring av tapsgrenser hos Norsk Rikstoto har skapt utfordringer for mange spillere. Jeg vet ikke hvilke utfordringer han konkret sikter til, men selv er jeg opptatt av de utfordringene problematisk spilleadferd skaper for spillere som sliter med dette, og for deres familiemedlemmer. Jeg er derfor glad for at det ble bred enighet om å bevare og styrke enerettsmodellen som redskap for å sikre ansvarlige pengespill som forebygger negative sosiale konsekvenser.

Omsetningen hos Norsk Rikstoto har vist en fallende tendens de siste årene. Utfordringen for Rikstoto blir å kanalisere en større del av spillelysten i samfunnet til sine spillprodukter. I den sammenhengen er det positivt at Rikstoto i møte med departementet har opplyst at antall spillere hos dem har økt siden nyttår.

Norsk Rikstoto leverte i juni 2020 en prognose som viste at tapsgrensemodellen som ble innført, ville redusere omsetningen med 12 pst. Så langt er omsetningsnedgangen vesentlig lavere enn prognosen fra juni i fjor. Fra 14. februar i år hadde omsetningen falt med 5,5 pst. sammenlignet med samme periode i 2020. Gjennomsnittlig omsetningsnedgang fram til 14. februar de to siste årene før innføring av tapsgrensene var 4,5 pst. per år. Norsk Rikstoto forventer at tapsgrensene kan føre til et sterkere omsetningsfall fremover.

Norsk Rikstoto har en del spillere som spiller for store beløp – og taper store beløp. Det er sannsynlig at noen av disse søker seg til andre spillselskaper når de blir stoppet av tapsgrensene. Dette vil trolig ha liten effekt på kanaliseringsgraden til det regulerte pengespillmarkedet i Norge, men er en viktig forklaring på hvorfor innføring av maksimalgrenser fører til omsetningsnedgang hos Rikstoto.

Sammenhengen mellom innføring av tapsgrenser og fjerning av totalisatoravgift er at begge tiltakene har betydning for hestesportens rammevilkår. Tapsgrensene fører til redusert omsetning hos Norsk Rikstoto og dermed mindre midler å overføre til hestesporten. Fritak for totalisatoravgift gir lavere kostnader for Norsk Rikstoto og dermed mer midler å overføre til hestesporten. Jeg opplever at familie- og kulturkomiteen også var opptatt av denne sammenhengen ved behandlingen av representantforslaget om tapsgrenser i fjor høst. Da var komiteflertallet enig i at det var riktig å innføre tapsgrenser, men Stortinget fattet samtidig et anmodningsvedtak om at totalisatoravgiften skulle fjernes permanent.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret. Vi er enige om at bekjempelse av spillavhengighet er en viktig samfunnsoppgave. Men måten Norsk Rikstotos omsetning henger sammen på, er bl.a. at en liten gruppe spillere, såkalte høyintensivspillere, som driver med hestespill mer som en profesjonell pengeplassering, står for en relativt stor andel av inntektene til Rikstoto og også pengestrømmene til Rikstoto. Vår frykt, og også mange i hestemiljøets frykt, er at denne innføringen ikke bidrar til en reduksjon av spilleavhengighet, men heller til en reduksjon av inntektene fra høyintensivgruppen.

Jeg vet at statsråden er opptatt av en høy kanaliseringsgrad til Norsk Rikstoto. Den er allerede på ca. 98 pst, om jeg ikke tar feil, og at hun er opptatt av enerettsmodellen. Ser ikke statsråden utfordringen og problemet med at innføringen av tapsgrensene kan bidra til en mindre kanaliseringsgrad og derfor en utfordring av enerettsmodellen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg som statsråd er opptatt av konsekvensen av innføringen av tapsgrensene, men da tapsgrensemodellen ble innført, ble, slik jeg har oppfattet det, selve innfasingen av tapsgrensene som Stortinget vedtok, gjort på den måten som Norsk Rikstoto selv hadde foreslått.

I utgangspunktet hadde jeg lagt til grunn at det skulle være en smidig innfasing. Så fremmet Norsk Rikstoto i midten av januar et forslag om en annen tilnærming til den innfasingen, nettopp med det spørsmålet representanten har. Nå jobber Lotteritilsynet og Norsk Rikstoto sammen med departementet med å se på om det finnes muligheter for å få en smidigere innføring innenfor de rammene som er gitt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Til en litt annen side av denne problemstillingen: Det har vært stor bekymring rundt økningen av en mulig spillmanipulasjon, bl.a. som en konsekvens av innføring av tapsgrensen, og som Trav og Galopp-Nytt bl.a. har skrevet om, har det også vært et tilfelle i slutten av februar der man har sett et mulig tilfelle av spillmanipulasjon.

Jeg lurer på om statsråden er bekymret for dette, og hva hun eventuelt vil gjøre for å sørge for at vi ikke ser flere sånne tilfeller.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg som statsråd er opptatt av både å sikre det vi har tillatt av spill i Norge, og at Lotteritilsynet skal jobbe med avgrensninger av manipulasjoner og å hindre at utenlandske spillselskaper får tilgang til det de ikke skal ha tilgang til. Jeg mener Lotteritilsynet til enhver tid må være opptatt av å hindre den muligheten og minske det mulighetsvinduet, enten det heter manipulasjon eller andre tilganger til det norske markedet.

Spørsmål 18

Fra representanten Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren:

«For få uker siden måtte NRK stå skolerett og beklage at en programleder i et av deres radioprogram spredde et antisemittistisk budskap over eteren. Heldigvis er det sjelden vi hører slike budskap i norske medier, men like fullt er antisemittisme fortsatt et problem i Norge. Kultur- og likestillingsministeren har diskriminering i sin portefølje.

Hvorfor vil ikke statsråden, som ellers er aktiv i rasismedebatten, ta avstand fra slike antisemittistiske budskap som vi var vitne til i NRK?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 19

Fra Emilie Enger Mehl til klima- og miljøministeren:

«7. desember 2020 vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. [...]" Nå har regjeringen klart i strid med dette etablert nye, midlertidige buffersoner for å verne Elgå-ulven som er på vandring.

Vil regjeringen umiddelbart rette seg etter Stortingets klare vedtak, og sette i gang jakt?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.