Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 260 S (2020–2021), jf. Dokument 8:48 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [14:07:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Geir Adelsten Iversen, Emilie Enger Mehl og Kjersti Toppe om å evaluere endringen i psykisk helsevernloven fra 2017 om innføring av krav til samtykkekompetanse for innleggelse i tvungent psykisk helsevern (Innst. 260 S (2020–2021), jf. Dokument 8:48 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til øvrige partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Spørsmålet om hvorvidt manglende beslutningskompetanse, eller det som i dagens regelverk heter samtykkekompetanse, skal være et gjennomgående vilkår for tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten, vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av tvangsbegrensningslovutvalgets forslag. Statsråden har i sitt svar til komiteen informert om at han vil legge frem et lovforslag så fort det lar seg gjøre. Således er denne saken et slags oppspill til den store saken vi snart får om oppfølgingen av NOU-en om tvangsbruk. Den kan vi glede oss til, det er en 850 siders NOU som ligger til grunn for dette.

Det kan stilles spørsmål om hvor mange evalueringer vi skal gjøre. Flertallet i komiteen mener at det ikke er grunn til å foreta en ytterligere evaluering nå, da det er publisert flere evalueringer om dette og arbeidet med et forslag om tvangslovgivning som sagt er under arbeid.

Regjeringen har varslet at en rekke av endringene i tvangslovgivningen skal ut på høring før sommeren, men det er også varslet at selve lovproposisjonen ikke er klar i denne stortingsperioden. Det kan uansett virke lite hensiktsmessig å vedta ny politikk rundt dette feltet nå. Det er det flertallet legger til grunn.

Det er deler av dette, som også står i forslaget, en enstemmig komité anser som spesielt viktig, f.eks. innen transport av pasienter og innen medisinering. En del handler om transport til tvungent psykisk helsevern eller medisinering der mennesker motsetter seg dette eller utagerer. Å motsette seg inngripen fra politiet er helt naturlig dersom en ikke har gjort noe galt. Psykiatriske sykepleiere, vernepleiere eller andre med relevant kompetanse vil ofte være bedre til å håndtere og tolke signaler fra mennesker med psykiske lidelser enn både politi og vanlig ambulansepersonell. Dessverre har ikke alle helseforetakene vært like opptatt av dette, og flere har avviklet denne satsingen til tross for at f.eks. politiet i Oslo har ønsket dette tilbudet, og til tross for at psykiatriambulanseprosjektet i Vestre Viken utelukkende fikk positive tilbakemeldinger. Komiteen er samstemt i at psykiatriambulanse er et både viktig og riktig tilbud for å møte de aller sykeste og for å minimere bruken av tvang.

Komiteen er også samstemt i at det fortsatt må følges nøye med på bruken av tvang. Det var jo en stor debatt for noen år siden, også i denne salen, og det krever nøye oppfølging. Det må også legges til rette for at pasientene som trenger det, får behandling som kan gjøre dem bedre, og da er det fint at statsråden i forbindelse med denne saken viser til at Helsedirektoratet vil publisere nye faglige råd om forebygging av tvang første halvår 2021.

Det fremmes to forslag i saken som ikke får flertall. De handler om en evaluering og en gjennomgang av tvangsbruken innen dette feltet. Disse forslagene får ikke flertall på grunn av at en avventer det som er varslet om nye veiledere fra direktoratet, samt at nye forslag som sagt skal sendes på høring før sommeren.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det feltet vi nå behandler, er, i hvert fall for meg, et svært krevende politisk felt, og det tror jeg gjelder for mange. For Arbeiderpartiet er det selvsagt viktig at folk som sliter tungt psykisk, fortsatt skal oppleve å ha autonomi i eget liv. Så er spørsmålet hvordan vi lager et lovverk som best mulig fanger det opp, samtidig som vi på en mest mulig optimal måte klarer å hjelpe folk som er i en fortvilet livssituasjon.

Dessverre ser vi at altfor mange havner i en runddans der de kanskje blir skrevet ut altfor tidlig og må tilbake i systemet, og underveis bare blir dårligere og dårligere. Vi har også noen tilfeller, noen veldig få tilfeller, der vi ser at dette også går ut over omgivelsene, fordi man ikke klarer å gi gode, adekvate behandlingstilbud og oppfølging til denne gruppen. Arbeiderpartiet mener derfor at det er behov for å evaluere innføringen av krav om samtykke for innleggelse i tvungent psykisk helsevern. Det betyr ikke at vi har konkludert. Jeg mener også at vi burde ha følgeevaluert de endringene som ble gjort i 2017, at det ville gitt oss bedre kunnskap i dag, men dessverre ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemt ned på det punktet i sin tid.

Jeg vil understreke at selv om vi nå ønsker en evaluering, ønsker vi også å unngå tvang. Men kanskje er det sånn at dagens system i verste fall kan bidra til mer bruk av tvang for enkelte, fordi de blir dårligere når de ikke er i stand til å få den hjelpen de trenger, og kanskje ikke selv ser det behovet.

Jeg tror dette er et felt der vi aldri kommer til å kunne klare å lage et lovverk som treffer absolutt alle tilfeller 100 pst. Men vi bør streve etter å bli enda mer presis på denne delen. Saksordfører Stensland har også et poeng når han peker på tvangslovutvalgets forslag. Utfordringen her er imidlertid at det var klart allerede i juni 2019, og som saksordføreren nå sier, kommer ikke denne lovproposisjonen til å være klar i løpet av denne stortingsperioden – altså kommer det ennå til å gå lang tid før vi i Stortinget får behandlet saken. Da får vi ikke disse avklaringene på ganske lang tid ennå, og derfor mener vi at representantforslaget til Senterpartiet, med det forslaget som ligger der, er et klokt forslag. Vi får mange tilbakemeldinger på at dette er krevende, men det er også behov for å gjøre noen justeringer av kursen på dette feltet.

Til slutt: Stensland var inne på det som går på psykiatriambulanse. Der er jeg enig, og jeg tror vi stort sett er enig tverrpolitisk om at det bør løftes. Også jeg får mange tilbakemeldinger om at dette er en utfordrende gruppe å håndtere både for politi og for ordinært ambulansepersonell i mange tilfeller, og som kanskje heller ikke gir den optimale håndteringen for pasienten som sådan. Så dette er et prosjekt vi håper Høie nå vil gjøre et bidrag for, løfte det og ta det videre, til det beste for den pasientgruppen det her er snakk om.

Med det tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Tellef Inge Mørland tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Det må være en hovedregel at alle typer helsehjelp skal være basert på frivillighet. Tvang oppleves av den enkelte som et stort overgrep, og tilliten til helsevesenet faller dramatisk. Det er åpenbart at selv om det noen ganger er helt nødvendig å bruke tvang, skaper også tvang økt sykelighet. Jeg har truffet noen av dem som har blitt utsatt for ulike tvangsmetoder i helsevesenet, og mange av dem kommer aldri over det de ble utsatt for. Tvang kan altså gi alvorlige og evigvarende sår. Derfor er vi nødt til å gjøre alt vi kan for å minimere tvangsbruken, og derfor støttet Fremskrittspartiet i sin tid lovendringen.

Evalueringen fra Senter for medisinsk etikk fra 2019 viser at lovendringen trolig har ført til økt rettssikkerhet og bedre mulighet for brukermedvirkning. Innføring av samtykkekompetanse i lovgivningen og praktiseringen av begrepet er gjenstand for en grundig evaluering ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet. Resultatene skal foreligge i 2023. Formålet er å få økt kunnskap om betydningen av lovendringen.

En revisjon av alle tvangshjemler, basert på anbefalingene fra tvangslovutvalget, NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten, blir svært viktig og etterlengtet.

Spørsmålet om hvorvidt manglende samtykkekompetanse skal være et gjennomgående vilkår for tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten, vil bli vurdert i forbindelse med oppfølging av tvangslovutvalgets forslag.

Det er viktig å merke seg at innføring av samtykkekompetanse ikke gjelder for pasienter som utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. I noen tilfeller vil det være behov for bistand fra politiet for å beskytte ansatte og pasienter og for å bruke makt i sammenhenger hvor helsepersonell ikke har adgang til dette.

Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å opprette psykiatriambulanser i alle helseregionene, der målet var å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politiet kun skulle bistå når det var nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Mange oppdrag handler om transport til tvungent psykisk helsevern eller medisinering, hvor mennesker motsetter seg eller utagerer. Psykiatriske sykepleiere, vernepleiere eller andre med relevant kompetanse vil ofte være bedre til å håndtere og tolke signaler fra mennesker med psykiske lidelser enn både politi og vanlig ambulansepersonell.

Det er trist å konstatere at ikke alle helseforetakene har vært like opptatt av dette og har avviklet denne satsingen, til tross for at tilbudet har vært ønsket av politiet, og til tross for positive tilbakemeldinger. Det er en trøst å konstatere at en samlet komité fortsatt mener at psykiatriambulanser er viktig og riktig.

Kjersti Toppe (Sp) []: I 2017 gav Stortinget tilslutning til regjeringa sitt forslag om endringar i lov om psykisk helsevern. Den mest inngripande endringa var at det kom eit tilleggsvilkår om at pasienten måtte mangla samtykkjekompetanse for å verta lagd inn under tvungent psykisk helsevern. Alvorleg psykisk sjuke skulle ikkje kunna leggjast inn eller verta behandla mot eigen vilje dersom dei vart vurderte til å ha samtykkjekompetanse.

Krav om samtykkjekompetanse var omstridt da det vart innført. Fleire høyringsinstansar åtvara mot å innføra ein modell der pasientar med alvorleg psykisk sjukdom lettare kan nekta å ta imot behandling av psykisk helsevern fordi det kunne få alvorlege konsekvensar for pasienten. Det vart frå fagleg hald åtvara mot at forslaget kunne føra til at nokre pasientar kom seinare i gang med behandling dersom helsetenesta ikkje lukkast med anna oppfølging på frivillig basis. Altså kunne pasientane verta sjukare før dei kom inn i rett behandling. Tvangsbruken kunne difor stå i fare for å auka seinare i sjukdomsforløpet. Det vart òg åtvara mot at endringane kunne medføra dårlegare behandlingsutsikt og redusert livskvalitet for dei pasientane det gjaldt. Ei anna innvending var at endringa kunne føra til auka bruk av vilkår om at pasienten utgjer ei fare for andre, altså auka bruk av tvang.

På bakgrunn av dette fremja Senterpartiet og Arbeidarpartiet forslag om å be regjeringa sørgja for ei følgjeevaluering av endringane. Dette fekk støtte av SV og Miljøpartiet dei Grøne i Stortinget, men det fall.

No får vi mange tilbakemeldingar frå pårørande, pasientar, helsepersonell og politi som viser behovet nettopp for ei slik evaluering. Blant anna har politimeister Songstad i Vest politidistrikt uttala:

«Paradoksalt nok har en lovendring med formål å styrke pasientenes rettigheter fått alvorlige negative konsekvenser for mange pasienter og deres pårørende. Det er sannsynlig at flere alvorlige voldshendinger, også drap, kunne vært unngått.»

Dette er sterke ord. Senterpartiet har ikkje konkludert i denne saka om kva som må til, men vi føreslår ei evaluering på bakgrunn av alle dei tilbakemeldingane som har kome, bl.a. også frå fylkeslegen i Vestland.

Når det gjeld tvangsstatistikken, gjekk han ned frå 2016 til 2017, men den vidare utviklinga i 2018 viser igjen ein auke i både tvangsinnlegging, tvangsbehandling, tvangsmidlar og skjerming. Ein effekt av lovendringa kan vera at ein har fått redusert varigheit, men ikkje redusert bruk av tvang. Vi meiner at det er viktig med ei reell vurdering av vilkåra for samtykkjekompetanse, og ei evaluering av dei helsemessige og velferdsmessige konsekvensane lovendringa har hatt for både pasientar og samfunn. Tvangsbrukstatistikken frå Helsedirektoratet som det vart vist til, er ikkje nok. Han viser ikkje korleis det går med desse pasientane, og om ein eventuelt får auka bruk av tvang andre plassar.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV deler bekymringene fra politiet, helsevesenet og pasientorganisasjonene om at tjenesten ikke er bra nok, men løsningen er ikke mer tvang. Løsningen er at flere får hjelpen de trenger. Tvang er ikke en medisin. Medisinen er å bygge ut psykisk helsevern med flere hele og faste stillinger, slik at alle får den beste behandlingen de kan få.

92 pst. av pasientene sier at de har blitt avsluttet for tidlig i behandlingsløpet, minimum én gang. Det viser at vi må ansette flere. Når pasienter ikke får fullført behandlingen, er det mer sannsynlig at de blir enda sykere. De som blir sykere, trenger enda mer tid i behandling. Mange av pasientene vet når de trenger hjelp, men i dagens system kan det ta mange uker, eller måneder, før de får hjelpen de trenger.

Derfor har SV flere ganger foreslått flere brukerstyrte senger i psykisk helsevern. Rapporten viser tydelig at de pasientene som får dette tilbudet, trenger mindre tid i spesialisthelsetjenesten. De kan legge seg inn, få hjelpen de trenger i noen dager, og så skrive seg ut. Det koster ikke mer og gir pasientene mer frihet og makt i sine liv.

Lovendringen i 2017 var en nødvendig justering for å sikre at mennesker som er samtykkekompetente, får rett til å bestemme. Den gamle praksisen var i strid med menneskerettighetene og CRPD.

I merknad og forslag ser det ut som om Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha mer tvang og tvangsmedisinering. Helsetjenesten har mulighet til å benytte tvang hvis personen er til umiddelbar fare for eget eller andres liv, eller for alvorlig helseskade hos andre. SV mener disse partiene ser på problemet fra feil side. Problemet er at tjenesten er tynnslitt med alle kuttene denne regjeringen har gjort. Derfor fremmer jeg forslag nr. 2, fra SV, om en gjennomgang av tvangsbruken i forhold til bemanning. SV stemmer for forslag til vedtak fra de andre partiene i komiteen.

Presidenten: Da har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er enig i mye av det som framgår av flertallets merknader i innstillingen. Manglende samtykkekompetanse ble innført som vilkår for tvangsbruk i 2017, og det er allerede gjennomført en kvantitativ og en kvalitativ evaluering av bruken av tvang. Det er utarbeidet et nasjonalt e-læringskurs om vurdering av samtykkekompetanse, og Helsedirektoratet følger med på om det er behov for ytterligere tiltak for å klargjøre eller gi opplæring.

Det går fram av Granavolden-plattformen at regjeringen vil revidere alle tvangshjemler, basert på anbefalingene fra tvangsbegrensningslovutvalget. Flertallet i utvalget foreslår bl.a. at dagens diagnosenære vilkår for tvangsbruk skal erstattes med et krav om at personen som hovedregel må mangle beslutningskompetanse, dvs. samtykkekompetanse i dagens regelverk. Et høringsnotat der det bl.a. vil gå fram hvordan departementet stiller seg til de sentrale forslagene fra utvalget, skal sendes ut før sommeren.

Jeg er enig med flertallet i komiteen i at det ikke er grunn til å foreta en ytterligere evaluering nå. Jeg mener at dette ikke er hensiktsmessig, sett i lys av evalueringene som nylig er publisert, og arbeidet med forslag til ny tvangslovgivning.

Regjeringen har også satt i gang en rekke initiativ for å forebygge bruk av tvang og hindre at det oppstår alvorlige og farlige situasjoner for pasienter og ansatte. Blant annet skal et nasjonalt opplæringsprogram om aggresjonsproblematikk implementeres i helseforetakene. Helsedirektoratet har laget nasjonale faglige råd om voldsrisikovurdering ved alvorlig psykisk sykdom, og i 2021 publiseres nye nasjonale faglige råd om forebygging av tvang. Vurdering av risikofaktorer som utøvelse av vold er tatt inn i pakkeforløp for psykisk helse og rus. Det er også etablert aktivt oppsøkende behandlingsteam som ACT- og FACT-team for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Det arbeides også med å tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordelingen mellom helsetjenestene og politiet, slik at politiets ressurser blir brukt på riktig måte i forbindelse med helserelaterte oppdrag.

Vi følger godt med på dette tjenesteområdet, og vil arbeide for å videreutvikle tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Nettopp derfor er dette én av fire grupper som skal prioriteres av de nyopprettede helsefellesskapene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Allerede i juni 2019 avga tvangsbegrensningslovutvalget sin NOU. Nå er det klart at selve lovproposisjonen ikke kommer til å bli klar i løpet av denne stortingsperioden. Utover den alvorlige situasjonen vi har hatt rundt covid-19 selvfølgelig, hva er grunnen til at det har tatt så lang tid å komme med en oppfølging av denne NOU-en til Stortinget, og når kan vi forvente at det endelig vil kunne være klart til behandling i Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Som alle som har sett NOU-en ser, er dette et ganske omfattende arbeid. Etter at NOU-en ble framlagt i 2019, ble den sendt på høring, som vanlig er for en NOU. Det er en ikke helt ubetydelig mengde høringsinnspill som ikke bare handler om loven, men som handler mye om konsekvenser av lovendringene, det som er forutsetninger for at en del av lovendringene kan gjennomføres. Det pågår også mye annet parallelt arbeid på dette området. Som jeg bl.a. har vært inne på, foregår det et stort arbeid knyttet til spørsmålet om dimensjonering innen psykisk helse. Alt dette må ses i sammenheng. Derfor har vi også varslet at det kommer et eget høringsnotat om dette, der også departementets vurderinger av de lovforslagene som ligger i NOU-en, vil framkomme, og det vil bli sendt på høring før sommeren.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret, og jeg har stor forståelse for at det er behov for å gjøre et grundig arbeid på dette feltet. Samtidig vil jeg understreke at jeg får en del tilbakemeldinger på at her er det egentlig behov for å jobbe ganske raskt med problemstillingen fordi det i dag er pasienter som man ikke klarer å følge opp på en god måte. Regjeringspartiene støtter i dag ikke en evaluering av endringen om innføring av krav til samtykke i tvungent psykisk helsevern, og det vises til den oppfølgingen som skal komme, men som fortsatt kommer til å ta en del tid. Min utfordring er da til helseministeren: Kan statsråden likevel si noe om hvilke endringer han ser for seg at det vil være behov for å gjøre på dette feltet, og jobbes det nå konkret med det, sånn at vi i større grad skal klare å fange opp de pasientene innenfor psykisk helsevern som vi nå ikke når godt ut til, og som vi ikke gir et godt nok oppfølgingstilbud til?

Statsråd Bent Høie []: Det jobbes for så vidt med alt sammen, for tvangsbegrensningslovutvalget har jo sett på hele lovgivningen på dette området. Det er et bredt sammensatt utvalg, men det som er kjernen i det spørsmålet som jeg oppfatter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker evaluert, nemlig lovendringen fra 2017, er jo noe som tvangsbegrensningslovutvalget egentlig forsterker. Tvangsbegrensningslovutvalget er veldig tydelig på støtten til kravet om samtykkekompetanse. Så i realiteten er det spørsmålet også vurdert i et offentlig utvalg, der en ikke bare foreslår å videreføre endringen fra 2017, men en gjør det jo også til et bærende prinsipp i hele lovgivningen på dette området. Så jeg synes at man har fått et veldig tydelig svar på det prinsipielle spørsmålet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker å få evaluert her.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det er selvfølgelig et av de sentrale spørsmålene, og noe som er reflektert i det representantforslaget som er fremmet nå i dag. Vil helseministeren driste seg til å gi noen signaler om hva han tenker rundt akkurat den problemstillingen? Er det sånn at han i den videre tilnærmingen som departementet nå gjør, ser på enda større innstramminger på dette feltet, eller ser man at den endringen som allerede ble gjort i 2017, også har gitt noen utslag som er krevende? Jeg vil understreke at vi skal ha en grundig prosess på dette også for Arbeiderpartiets del. Men vi får noen bekymrede tilbakemeldinger på at allerede i 2017 gjorde de endringene som skjedde at det ble vanskeligere å hjelpe noen av de pasientene innenfor psykisk helsevern som selv ikke ba om hjelp. Det ble vanskeligere å gi dem langvarig nok hjelp, fordi de kunne velge å skrive seg ut tidligere.

Statsråd Bent Høie []: Ja, en del av de utfordringene ble jo pekt på av regjeringen selv, da vi la fram lovforslaget i 2017. Dette var jo utfordringer som var beskrevet kunne oppstå. Men spørsmålet tilbake igjen er: Rettferdiggjør de utfordringene å bruke tvang overfor mennesker som er samtykkekompetente? Det er jo det som er kjernespørsmålet her. Dette er et grunnleggende menneskerettighetsspørsmål. Skal man tvinge helsehjelp på personer som er samtykkekompetente? Det er jo ingen tvil om at helsehjelp ofte hjelper, det vet vi jo, men dette er jo personer som ikke ønsker den hjelpen. Og når de er samtykkekompetente, mener jeg at da må terskelen for å bruke tvang være ekstremt høy – og den er knyttet til fare for andres liv og helse. Så en del av de innvendingene som kom fra politiet, mener jeg ikke er så relevante i den sammenheng, for er noen til fare for andres liv og helse, så skal man kunne bruke tvang.

Kjersti Toppe (Sp) []: I 2016 hadde Vest politidistrikt 1 738 såkalla psykiatrioppdrag. I fjor var talet 3 300. I fjor var politiet væpna på 195 av desse oppdraga, mot 45 i 2016. Politimeisteren uttaler i media at han meiner det er grunn til å anta at den store auken i talet på oppdrag kan knytast til endringar i lova om psykisk helsevern i 2017. Korleis forklarer statsråden denne dramatiske auken i talet på psykiatrirelaterte oppdrag hos politiet? Og meiner han at dette er ein rett måte å handtera psykisk sjuke pasientar på?

Statsråd Bent Høie []: Jeg ønsker at vi skal bruke politiet minst mulig i denne typen sammenhenger, men noen ganger må en bruke politiet hvis en er i situasjoner der mennesker er til fare for andre. Det er det som jeg mener bør være terskelen på det.

Så synes jeg det er ganske interessant at en i hver sammenheng når en snakker om disse episodene, snakker om psykisk helse. Dette er i all hovedsak også personer som er ruset. Hvorfor omtaler en ikke dette som mennesker som har alvorlige rusproblemer? Det er ikke sånn at mennesker som har psykiske helseutfordringer, i utgangspunktet representerer i større grad en fare for andre enn andre mennesker. Men det er ofte sånn at hvis du har en psykisk helseutfordring som er alvorlig, og i tillegg ruser deg, er det i større grad risiko for voldshandlinger. Politiet omtaler disse menneskene konsekvent som mennesker som har psykiske helseutfordringer, og omtaler i veldig liten grad at dette også er mennesker som er ruset i den situasjonen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV har et annet utgangspunkt enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fordi vi mener at problemet er bemanningen og ikke loven.

Fra Erfaringskompetanse innen psykisk helse: De har sagt at 92 pst. av pasientene har sagt at de blir avsluttet for tidlig. Hvis de ikke får fullført behandling, blir de enda sykere, og de kan også skade seg selv og andre. Vi har foreslått at vi skal se på tvangsbruken i forhold til bemanningen. Jeg er bekymret for at det er dårlig bemanning, som Erfaringskompetanse og de andre organisasjonene sier. Regjeringen har rost seg selv hele tiden for at det er mindre kø. Men hvis 92 pst. av pasientene blir avsluttet for tidlig, er det lett å få mindre kø, men de får ikke god behandling. Vil statsråden se på tvangsbruken i forhold til bemanning?

Statsråd Bent Høie []: Noe av bakgrunnen for det arbeidet som vi nå skal gjøre med tvangsbegrensningslovutvalgets forslag, er nettopp å se på ikke bare lovforslaget, men se på hvilke konsekvenser lovendringene har for tjenesten. Det kan handle om bemanning, men det kan ikke minst også handle om de fysiske forholdene. Som jo undersøkelseskommisjonen viste i en av sine rapporter, har nettopp de fysiske forholdene rundt behandlingen også veldig ofte mye å si for hvilken måte en gir behandling på. Alle de forholdene mener jeg må opp, sånn at vi også har et tilstrekkelig grunnlag til å ta beslutninger om å gjøre lovendringer som har, sannsynligvis, konsekvenser for måten som en gir helsehjelpen på.

Så er jeg av den oppfatning at svaret av den grunn ikke alltid er at en skal være innlagt på delbehandling innen den spesialiserte behandlingen. Tvert imot, for denne pasientgruppen ser vi at det som fungerer veldig godt, er nettopp teambasert behandling hjemme der en bor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er litt synd at slike debattar endar med å handla om ein er for eller imot auka bruk av tvang. Det er jo ikkje tilfellet. Når SV står på talarstolen og hevdar at Senterpartiet og Arbeidarpartiet i denne saka eigentleg ønskjer meir bruk av tvang og tvangsmedisinering, så er ikkje det sant. Det må eg tilbakevisa, og difor tok eg ordet no igjen.

Eg viste i mitt førre innlegg til tvangsstatistikken. Det første året etter lovendringa gjekk det ned, men i 2018 var det igjen ein auke for både tvangsinnlegging, tvangsbehandling, tvangsmiddel og skjerming. Når vi òg ser på statistikken frå politiet, i alle fall frå Vest politidistrikt, har det vore ei dobling av psykiatrioppdrag etter lovendringa, og det har vore ei firedobling av væpna oppdrag. Og at ein nesten har berøringsangst for desse faktaa, synest eg er synd, men slik er det vel i denne saka.

Når statsråden og regjeringspartia og SV viser til dei såkalla evalueringane som er vortne utførte, meiner vi at dei ikkje er tilstrekkelege. Dei gir ingen svar på om alvorleg psykisk sjuke pasientar i mindre grad får den helsehjelpa dei treng. Dei kan heller ikkje forklara den drastiske auken i psykiatrirelaterte oppdrag hos politiet, eller om lovendringa har ført til meir vald, truslar og skade mot helsepersonell. Det er jo nettopp det å fortsetja med den lova vi har i dag, som kan føra til auka tvang. Det vart vi åtvara om før ein gjorde denne endringa, endringa som hadde som intensjon å redusera bruk av tvang. Senterpartiet var trass alt med på lovendringa, men vi vart åtvara om at det kunne føra til auka bruk av tvang, anten i helsevesenet eller òg f.eks. hos politiet. Det er jo difor vi no har fremja eit forslag om å få til den evalueringa, som òg SV var med på, då vi fremja forslaget.

At politiet konsekvent omtalar denne gruppa som «psykiatrirelaterte oppdrag» og ikkje rusrelaterte – eg ser ikkje heilt kor viktig det er. Eg registrerer at helseministeren ikkje hadde svar på spørsmålet om den store auken i tvangsbruk og anna hos politiet etter lovendringa. Eg er i alle fall veldig bekymra for det, det får eg òg veldig mange tilbakemeldingar om. Senterpartiet har ikkje bestemt seg for om ein skal gå tilbake på denne lovendringa, men vi meiner at det hadde vore veldig bra med ei ordentleg utgreiing av dette spørsmålet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er glad for at Senterpartiet ikke vil ha mer tvang. Det var mye informasjon fra organisasjonene, som var veldig redde for dette forslaget, så jeg håper at de også følger det opp. Da håper jeg også at Senterpartiet vil støtte SVs forslag og se på bemanningen, for det er et stort problem i psykisk helsevern, og at de vil støtte noe annet som vi har jobbet med: å ha flere brukerstyrte senger. Vi vet at mange av disse pasientene vet når de trenger hjelp, og de må vente i mange uker, måneder. Hvis de får litt tid på sykehus, trenger de bare noen dager og blir bedre, uten at de må vente og ha mange dager og uker i spesialisthelsetjenesten for å bli bedre. Så jeg håper at Senterpartiet vil støtte å få flere brukerstyrte senger i psykisk helsevern.

Tellef Inge Mørland (A) []: I likhet med Toppe reagerer også jeg på det uriktige inntrykk SV og Wilkinson forsøker å etterlate, at vi har konkludert med at vi ønsker mer bruk av tvang. En evaluering skal forhåpentligvis aldri begynne med en konklusjon, men jeg kan i hvert fall si at jeg for min del har fått flere henvendelser om at den lovendringen som skjedde i 2017, har gitt noen konsekvenser som kanskje ikke var tilsiktet. Vi hadde også på det tidspunktet da den ble vedtatt, et forslag om en følgeevaluering som ikke fikk flertall i denne salen.

Toppe har for så vidt grundig redegjort for politiets erfaringer. Jeg må bare si at for min del har jeg fått henvendelser fra kommuner og rådmenn som sier at det er en gruppe personer man ikke klarer å hjelpe godt nok i dag. Det tar jeg på høyeste alvor, og det går også inn i denne problematikken. Det går inn i den problematikken som helseministeren sier han jobber med når det gjelder eventuelt å komme med et nytt forslag til lovendringer på det som handler om tvangsbegrensningsloven, og den NOU-en som ligger der.

Det er også noen veldig få personer innenfor dette feltet som oppleves som en trussel for andre, kanskje mer trusler rundt trakassering og den type problematikk vi har sett i media, der man ser at de får ikke oppfølging, de får ikke hjelp. Vi har hatt hele grender som har sagt at de ikke klarer å leve gode liv på grunn av at vedkommende ikke får hjelp. Selv om helseministeren sier at de som utgjør en fare for andres liv og helse, skal kunne følges opp med tvang, så er situasjonen den i dag at jeg har fått flere henvendelser fra folk som sier at det ikke er tilfellet. Sånn kan vi heller ikke ha det, og derfor er det naturlig å se på dette.

Nå har jeg en forventning om at det samtidig som det gjøres et grundig arbeid, også må gjøres et raskt arbeid for at den NOU-en skal ende opp i en sak til Stortinget sånn at vi kan forsøke å få tatt tak i noen av de problemstillingene som på ingen måte er løst.

Så videre til det Wilkinson har tatt opp rundt behandlingskapasitet. Her har vi vært helt enige, både Arbeiderpartiet og jeg oppfatter også Senterpartiet og SV, rundt behovet for mer behandlingskapasitet. Det er derfor vi legger inn mer penger både til kommunene og til spesialisthelsetjenestene hvert eneste år i våre budsjetter. Vi har gang på gang pekt på at folk blir skrevet ut for tidlig. Det er jo derfor Arbeiderpartiet sammen med opposisjonen har fremmet forslag om f.eks. å stoppe nedbyggingen av døgnplasser. Det er derfor vi i forrige sak var opptatt av lavterskel helsetilbud uten henvisninger og forebyggingsdelen. Men det står altså ikke i noen motstrid til at vi også faktisk er opptatt av hvordan lovverket vårt fungerer på dette feltet, og hvordan vi sørger for at flest mulig får best mulig hjelp innenfor psykisk helsevern.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det vert ein liten replikkrunde mot SV, som utfordra Senterpartiet på om vi ikkje ville støtta brukarstyrte senger. No er det sånn at det har vi jo alltid støtta. Eg meiner at det var eit forslag om dette så seint som i innstillinga til statsbudsjettet, der vi stod saman om det, så ein treng ikkje laga meir uklarleik enn nødvendig om kor Senterpartiet står i denne saka. Det er der vi står. Eg ser ikkje at det er grunn til å stemma for forslaget frå SV i dag, for det er jo eit alternativ til vårt forslag. Det er grunnen til at vi ikkje stemmer for det som ligg i innstillinga.

Så vil eg berre kort til slutt seia at eg har snakka veldig mykje om innspel og erfaringar frå politiet, men vi har òg fått masse innspel frå psykisk helsevern, frå helsepersonell, som òg har noko av den same oppfatninga som politiet har gitt uttrykk for mange plassar.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tellef Inge Mørland (A) []: Bare en forklaring på hvorfor Arbeiderpartiet ikke støtter SVs forslag nr. 2, om en gjennomgang av tvangsbruken og særlig se det i forhold til bemanningen: Det er rett og slett fordi jeg tror det vil være et svært krevende forslag å gjennomføre. For når skal man kunne klare å konkludere med at det er mangelfull bemanning som er årsaken til bruk av tvang – og når det ikke er det? Vi er derimot fra Arbeiderpartiets side opptatt av at nok bemanning er et viktig verktøy for å redusere bruken av tvang, men dessverre ser jeg for meg at det vil være veldig vanskelig å kunne ha en ordentlig og god gjennomgang med et konkret resultat, ut fra forslag nr. 2, fra SV. Det er bakgrunnen for at vi stemmer imot det forslaget, men samtidig er vi opptatt av at vi må ha tilstrekkelig bemanning, og tror at det er med på å redusere tvangsbruken i psykisk helsevern og å gi bedre oppfølging av den enkelte pasient.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel