Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 271 S (2020–2021), jf. Dokument 8:43 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [12:07:41]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen og Freddy André Øvstegård om å sikre likeverdige og gode rehabiliteringstjenester i hele landet (Innst. 271 S (2020–2021), jf. Dokument 8:43 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til øvrige partigrupper og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for saken): Helse- og omsorgskomiteen har behandlet et representantforslag fra SV om å sikre likeverdige og gode rehabiliteringstjenester i hele landet. En samlet komité viser til høringsinnspill om betydelige geografiske forskjeller i hvilke rehabiliteringstilbud som gis, og komiteen mener da det må være en prioritert oppgave å sørge for at bosted ikke er avgjørende for tilgang og kvalitet på habiliterings- og rehabiliteringstilbudet man får.

Komiteen er opptatt av at man ikke får en nedbygging i spesialisthelsetjenesten før tilbudet er klart til å kunne gis i kommunene, og at det i så måte er behov for godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, fremmer et eget forslag om at regjeringen må sørge for at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene.

Jeg vil da gå over til å argumentere for Arbeiderpartiets syn i saken. I likhet med det som framkommer i komitémerknadene, er Arbeiderpartiet veldig opptatt av at folk ikke skal måtte falle mellom to stoler når man opplever at enkelte spesialisthelsetilbud på feltet blir bygd ned uten at kommunene ser seg i stand til å gi den samme oppfølgingen kvalitetsmessig av disse pasientene. Det er behov for en tett og god samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Noen ganger vil det selvfølgelig kunne være grensetilfeller: Hører man til i kommunen, eller hører man til i spesialisthelsetjenesten? Men utfallet er uansett likt – det blir tap både for pasienten det gjelder og for samfunnet om ikke vedkommende får god oppfølging.

Så må det også være slik, når vi ønsker at folk skal bo i hele landet, at man også får den gode oppfølgingen uavhengig av hvilken helseregion man tilhører, uavhengig av om man bor i en by, eller om man bor på bygda.

Så ser Arbeiderpartiet, i hvert fall, at dette er et felt som kunne vært løftet ytterligere, utover det som har vært tilfellet de siste årene. Det er mye å vinne når det gjelder livskvalitet for den enkelte, at man tar dette feltet på det største alvor, og det er også mye å vinne for samfunnet hvis man kan unngå tapte arbeidsdager, unngå at folk faller ut av arbeidslivet tidligere enn det som strengt tatt hadde vært nødvendig.

I så måte har vi sett fram til evalueringsrapporten for opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Den fikk dessverre ikke komiteen tilgang til – heller ikke andre, for den saks skyld – før helt på slutten, da saken skulle avgis, men lesningen er på mange måter skuffende når vi går igjennom KPMGs rapport. Opptrappingsplanen ser ikke ut til å ha bidratt til en systematisk endring i hvordan sentrale aktører forholder seg til feltet. Man har lite hensiktsmessig og uklar fordeling av ansvar, individuell plan fungerer dårlig, man har en svak styring og manglende lederforankring på nasjonalt nivå, det er en mangelfull enhetlig nasjonal tilnærming, og systemene for erfaringsutveksling og læring er også svake.

Dette viser behovet for at feltet må høyere på dagsordenen, og at man må ta – fra helseministerens side – en tydelig styring, for her er det all grunn til å legge inn mer innsats. Det vil ha en stor gevinst, både for den enkelte og for oss som samfunn, når flere klarer å utføre flere oppgaver selv og klarer å stå lenger i arbeid.

Så er jeg bekymret for at den covid-situasjonen som vi nå står overfor, kommer til å gi ytterligere utfordringer. Derfor har Arbeiderpartiet lenge vært opptatt av at vi må få på plass en nasjonal strategi for dem som har vært rammet av korona. Vi ser at veldig mange, og også ganske unge folk, får store ettervirkninger, som gjør at de sliter med å komme seg tilbake til hverdagen, komme seg tilbake til arbeidet sitt. Jeg har et inntrykk av at dette nå er i ferd med å bli bedre, men det har vært viktig for Arbeiderpartiet at det tidlig kom på plass opptrening for dem som da får langvarige negative effekter av korona.

Men det som er en kanskje enda større utfordring, er alle de som har en tilstand som er avhengig av opptrening og rehabilitering. Jeg har fått flere tilbakemeldinger, f.eks. fra foreningen som representerer kronikere, om at man nå opplever funksjonstap som følge av at det er begrensninger i muligheten til å få faglig opptrening og veiledning. Treningssentre er stengt, svømmebassenger og varmtvannsbassenger er stengt, og det er kronikere som nå ikke kommer seg opp av senga. Vi må derfor sørge for at de langsiktige konsekvensene på dette feltet blir minst mulig, og jeg har forventninger om at statsråden også har en plan for hvordan vi skal ta igjen det etterslepet som nå ligger innenfor rehabilitering.

Med det vil jeg ta opp de forslag som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Tellef Inge Mørland tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Det er betydelige geografiske forskjeller når det gjelder hva slags rehabiliteringstilbud som finnes og som gis. Derfor er det viktig å sørge for at bosted ikke er avgjørende for tilgangen til habiliterings- eller rehabiliteringstilbudet for den enkelte.

Fremskrittspartiet tror ikke det er mulig å gi høy kvalitet på enhver form for habilitering og rehabilitering, innenfor alle former for sykdom og skade, dersom tilbudene skal være tilgjengelig over alt. Fremskrittspartiet er opptatt av at alle skal få det beste tilbudet som er å oppdrive. Det betyr at alt det som anses som spesialisering, fortsatt må være et tilbud innen spesialisthelsetjenesten. Ingen kommune, og i hvert fall ikke de små og mellomstore, vil noen gang klare å følge opp enhver spesialitet som trengs.

Fremskrittspartiet har alltid kjempet for retten til å være sjef i eget liv og retten til å ta egne valg. Derfor har fritt brukervalg og fritt behandlingsvalg alltid vært viktig for oss. Vi synes ikke det er akseptabelt at bare rike skal få være sjef og ta egne valg.

Gode rehabiliteringstjenester øker livskvaliteten, øker selvstendigheten og får folk raskere tilbake i arbeid eller til et liv der de klarer seg mer selv. Hvem ville ikke ønske det? Dette er viktig for den enkelte, for deres nærmeste og for samfunnet. Det er åpenbart i denne saken, som i alle andre helsesaker vi behandler, at statlig finansiering av hele behandlingskjeden ville gjort det enklere å få til rehabilitering og habilitering på riktig nivå til riktig tid, og lik for alle.

Det er dessverre slik at din evne til å klare deg selv eller yte maksimalt ut fra skaden eller sykdommen du er rammet av, ofte handler om flaks eller uflaks – flaks at noen fortalte deg om dine rettigheter, flaks at det fantes et tilbud av høy kvalitet, og flaks at det var en ledig plass som du kunne få. Men så lenge systemet skal fortsette i samme tralten, må man som et minimum sørge for bedre samhandling mellom stat og kommune.

I regjeringserklæringer som Fremskrittspartiet har vært en del av, har nedbygging av tilbudet i spesialisthelsetjenesten på dette feltet hatt som krav at dette ikke kunne skje uten at kommunene samtidig var i stand til å overta oppfølgingen av disse pasientene. Fremskrittspartiet er derfor med på å fremme forslag om nettopp dette, slik at vi sikrer at denne regelen fortsatt skal gjelde.

Selv om Riksrevisjonens rapport begynner å bli noen år gammel, viste den dessverre at kapasiteten i kommunehelsetjenesten i liten grad har blitt styrket etter samhandlingsreformen. Kommunal oppfølging handler om tilrettelegging der man lever sitt liv: i hjemmet, på arbeidsplassen og i skolen.

Kjersti Toppe (Sp) []: SV har fremja eit forslag om å styrkja rehabiliteringstenesta i heile landet. Vi diskuterer dette rett etter at vi på dette feltet har fått ein opptrappingsplan, som nyleg er avslutta. Likevel er situasjonen ganske lik slik den var før opptrappingsplanen. Det er jo eit paradoks.

Senterpartiet kjem ikkje til å støtta SVs forslag om å setja ned eit utval for å vurdera korleis kapasiteten skal vera, og kartleggja rehabiliteringsfeltet. Vi fremjar eit eige forslag om ei opptrapping av rehabiliterings- og habiliteringstilbodet basert på Helsedirektoratets evalueringsrapport og at denne vert lagd fram for Stortinget på eigna vis.

Saksordføraren var inne på kva denne evalueringsrapporten viser, og eg er einig i at resultatet er ikkje det ein kan forventa av ein opptrappingsplan – heller motsett. Det står òg i evalueringsrapporten at det er lite som tyder på at det vil betra seg i åra framover «med mindre det gjennomføres en mer fundamental endring i tilnærming til reform. Opptrappingsplanen var i bunn og grunn en tilskuddsordning og ikke en endringsplan med konkrete eller tallfestede mål». Evalueringa viser manglande tilrettelegging av insentiva for ei meir heilskapleg nasjonal tilnærming og ei lite hensiktsmessig og uklar fordeling av ansvar.

Målsetjinga for opptrappingsplanen var at kommunane skulle ta over noko av ansvaret for levering av habiliterings- og rehabiliteringstenester. Det viser seg at kommunane har ikkje vorte styrkte tilsvarande, men vi veit at spesialisert rehabilitering gjerne vert bygd ned fordi sjukehusa bl.a. har store effektviseringskrav på seg.

Vi kan ikkje fortsetja på denne måten, og eg synest det er interessant det evalueringsrapporten har av tilrådingar – for det første at ein må utarbeida og vedta ein nasjonal plan for habilitering og rehabilitering. Det er ganske likelydande det som Senterpartiet føreslår i dag, og eg synest det er synd at vi ikkje får fleire stemmer enn dei frå Senterpartiet for det, slik det ser ut i innstillinga. Det er òg fleire tilrådingar eg synest er interessante, og som kunne ha kome med i ei slik sak dersom vi hadde fått fleirtal for forslaget vårt i dag.

Med dette vil eg ta opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Larsen (H) []: Representantforslaget har mye godt i seg og ser ved første øyekast veldig fornuftig ut. Det er ikke ønskelig med ulikheter i rehabiliteringstilbudet i kommunene.

Det er en utfordring at tjenestene ute blant våre 356 kommuner er ulike, selv om vi gjerne vil at samtlige innbyggere skal få likt tilbud. Det er en målsetting at de fleste av våre primærtjenester skal leveres av kommunene, så nært menneskene som mulig og av mennesker som bor i lokalmiljøet.

Norge skiller seg fra svært mange land ved at det er kommunene og ikke staten som leverer de viktigste tjenestene til innbyggerne, noe som vil skape ulikhet. Innen eldreomsorg vedtok Stortinget regjeringens stortingsmelding Leve hele livet, hvor målet er å løfte kvaliteten gjennom kompetansedeling. Dette er en veldig god og viktig tenkning for å jevne ut forskjellene i tjenestekvaliteten mellom kommunene, og denne tenkningen kan med fordel utvides til langt flere tjenesteområder.

Det er behov for sterkere medvirkning fra brukere og pårørende i tråd med vårt arbeid for å utvikle pasientenes helsetjeneste. Det er behov for å redusere forskjellene i tilbudene, øke bruken av velferdsteknologi, styrke samarbeidet mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre velferdsaktører og sikre likeverdige tjenester. Dette er en del av de sentrale målsettingene i regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Når vi nå kommer til å stemme mot representantforslaget, er det fordi Helsedirektoratet har fått i oppdrag å evaluere opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Evalueringen er klar, og resultatet vil bli lagt til grunn for å etablere nye tiltak. Vi mener kunnskapen fra evalueringen skal legges til grunn før vi bestemmer hvilke tiltak som skal innføres for å få til bedre likhet i tjenestene og bedre kvalitet i rehabiliteringstilbudet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg trodde at Norge hadde gode helsetjenester for de som trenger det. Og det er sant – utenom når det gjelder rehabilitering og habilitering. Representanter fra Sunnaas sykehus og Fysioterapeutforbundet har sagt det så godt: «Et reddet liv skal også leves.»

Uten rehabilitering ville jeg vært ufør. Jeg kunne ikke gå, jeg kunne ikke spise, jeg kunne ikke snakke. Denne saken er viktig. Jeg ønsker at alle andre skal få den hjelpen jeg har fått. Alle bør få mulighet til å leve et godt liv etter en skade. Det er også svært dyrt for staten Norge ikke å prioritere rehabilitering.

SV har jobbet for en plan for rehabilitering og habilitering og har fremmet forslag i denne saken. Nå har vi fått svarene fra evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Evalueringsrapporten påpeker at feltet i mange år har blitt underprioritert, og at det er flere systematiske svakheter. De skriver at det er lite som tyder på at svakhetene på feltet vil forsvinne i årene som kommer, med mindre det gjennomføres en mer fundamental endring i tilnærmingen.

Første anbefaling er en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering. Det er forslaget her og nå. Alle høringssvarene støtter SVs forslag. Helsedirektoratets rapport viser til en nasjonal plan – som SV fremmer alene. Jeg håper at de andre partiene vil følge faglige råd, slik at folk endelig kan få den hjelpen de trenger.

Jeg er glad for at det er flertall for at sykehusene ikke kan legge ned rehabiliteringstilbud før kommunene er i stand til å overta ansvaret. Det er et viktig og omfattende vedtak. Det vil endre mye av politikken helseforetakene fører. Mange kommuner har få tiltak. Når helseforetakene må vente til kommunene er i stand til å hjelpe, vil nesten alle nedlegginger bli stoppet. Vi forventer at statsråden følger opp.

Jeg tar opp SVs forslag. SV stemmer subsidiært for forslag nr. 5, fra Senterpartiet, hvis forslag nr. 6, om rehabiliteringsplan, faller.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Et godt rehabiliteringstilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten er et viktig mål for regjeringen og framfor alt for pasientene.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019 er nylig evaluert. Formålet med planen var å bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne, og at de over tid overtar flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Jeg er kjent med at det er geografiske forskjeller i rehabiliteringstilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen kan påvirke uønsket variasjon bl.a. gjennom oppdragsdokumentene til helseregionene og i styringssignalene til statsforvalterne. I tillegg utarbeider Helsedirektoratet veiledere på feltet som oppdateres jevnlig. Disse skal være et verktøy for kommunene og spesialisthelsetjenesten til å ivareta deres sørge-for-ansvar for pasienter som har behov for bl.a. rehabilitering.

Jeg er opptatt av at vi må utvikle et bredt tilbud innen rehabilitering. Enkelte pasienter har behov for enkle tiltak, andre har behov for flerfaglig tilbud, også utover helse- og omsorgstjenesten. Den komplekse og spesialiserte rehabiliteringen skal fortsatt være spesialisthelsetjenestens ansvar. Jeg legger til grunn at spesialisthelsetjenesten har god dialog med og samarbeider med kommuner, og at pasientene sikres et fortsatt godt rehabiliteringstilbud. Enkel døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering har gått ned i spesialisthelsetjenesten, men rapporten Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2015–2019 viser en sterk økning av rehabilitering i de private rehabiliteringsinstitusjonene som har avtale med helseregionene. Fritt behandlingsvalg i sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner gir pasienter rett til å velge behandling i hele landet og kan jevne ut regionale forskjeller i tilbud om rehabilitering. Vi øker også gradvis rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. Målet er bedre tilgang på rehabiliteringstilbud og å motvirke uønsket variasjon.

Det er gitt føringer til helseforetakene om veiledning og ambulant rehabilitering i kommunene. Helsedirektoratet arbeider også med å utvikle mål for kvalitet i rehabiliteringstilbudet.

Helsedirektoratet har nylig evaluert opptrappingsplanen, som bl.a. er basert på en kartlegging av rehabiliteringstilbudet i et stort antall kommuner. Jeg mener evalueringen gir en god innsikt i hvordan tilbudet framstår i kommunene. Ifølge evalueringen har opptrappingsplanen bidratt til økt oppmerksomhet på rehabiliteringsområdet, men jeg merker meg også at planen har truffet ulikt i kommunene.

Vi vil nå gå nøye gjennom evalueringen av opptrappingsplanen og vurdere tiltak for et bedre og mer likeverdig rehabiliteringstilbud i hele landet i dialog med Helsedirektoratet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Helseministeren var innom evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Han var i sin beskrivelse ganske nøktern, men man må vel se på at KPMGs rapport nærmest er slakt på enkelte felt. Blant annet står det i sammendraget:

«Evalueringen finner at opptrappingsplanen i seg selv fremstår som en tilskuddsordning og ikke en plan som var rigget for å bidra til en systematisk og varig styrking av levering av tjenester for habilitering og rehabilitering.»

Mitt spørsmål til helseministeren er da: Hva var hans reaksjon da han fikk evalueringsrapporten, og hvordan vil han mer konkret følge opp rapporten og sørge for at man tar tak i de svakhetene på feltet som nå er blitt avdekket i evalueringsrapporten?

Statsråd Bent Høie []: Jeg ble ikke overrasket da jeg fikk denne rapporten. Jeg oppfatter at den viser at den satsingen som regjeringen har gjort på dette området, har bidratt til økt oppmerksomhet og også prioritering av rehabilitering i enkelte kommuner. Men dette er en av de utfordringene vi har, med tanke på at dette er et kommunalt tilbud. Det betyr at en opptrappingsplan på dette området vil bli ulikt fulgt opp i ulike kommuner, fordi en er også avhengig av lokalpolitisk prioritering av feltet hvis det faktisk skal gi resultater.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg skjønner at helseministeren gjerne vil peke på kommunene, men det er altså i rapporten påpekt manglende og svak styring, forankret på ledernivå nasjonalt, og det er i så måte neppe noe av det som er kommunenes ansvar å ta tak i. Men det må være en god samhandling mellom det nasjonale og det kommunale nivået. En av grunnene til at jeg er ekstra bekymret nå for rehabilitering, er det som handler om koronaepidemien. Jeg tror kanskje vi er i ferd med å få på plass et opptreningsopplegg for dem som er rammet av koronaen. Men jeg er veldig bekymret for bl.a. kronikere, der jeg nå får beskjed om at enkelte ikke en gang kommer seg ut av sengen lenger fordi de har fått bortfall av opptreningstilbud, enten det handler om fysioterapeut eller andre som har måttet redusere sitt tilbud, eller det rett og slett handler om treningssenter, svømmebasseng og varmtvannsbasseng som er stengt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke kompenserende tiltak vil helseministeren iverksette for at vi skal unngå unødvendige varige funksjonstap hos denne delen av befolkningen som følge av redusert oppfølging under covid-19?

Statsråd Bent Høie []: For det første har vi igangsatt et stort arbeid når det gjelder langtidsvirkningen av covid-19 og rehabilitering, som direktoratet har fått ansvaret for. Så er det sånn at noen av de negative konsekvensene av stengte tilbud er noe av det vi har tatt inn over oss gjennom endringer i tiltaksanbefalingene på de områdene. Så her er både anbefalingen og forskrift endret, sånn at det ved f.eks. stenging av treningssenter, svømmehaller osv. er mulig å holde åpent tilbud som er organiserte rehabiliterings- og treningstilbud til grupper som har behov for det ut fra helseformål. Kjersti Toppe (Sp) []: I evalueringsrapporten om opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering er anbefaling nummer éin at det må utarbeidast ein nasjonal plan for dette området: «Det er et sterkt behov for en overordnet plan med konkrete målsettinger og satsningsområder» og «Planen bør utarbeides sammen med alle relevante aktører». Dette er altså punkt 1 i anbefalingane frå evalueringsrapporten.

Les ein opptrappingsplanen frå regjeringa, skulle ein tru at dette var akkurat det same som vart sagt før opptrappingsplanen – at vi skulle få ein opptrappingsplan med konkrete målsetjingar og satsingsområde. Det synest ikkje å ha skjedd, men spørsmålet mitt er om statsråden no vil følgja opp punkt 1 i evalueringsrapporten om å få ein nasjonal plan.

Statsråd Bent Høie []: Vi vil nå, sammen med Helsedirektoratet, gå igjennom denne evalueringen og se på oppfølgingspunktene som var inkludert i den anbefalingen, men vi har ikke konkludert på det ennå.

Det er riktig som representanten sier, at opptrappingsplanen i sin tid inneholdt nettopp konkrete satsinger og konkrete målsettinger, men som jo har gitt varierende resultater. Jeg tror nok vi også må ta inn over oss at så lenge en snakker om de kommunale rehabiliteringstilbudene, er den nasjonale muligheten til å styre satsingen på de områdene ganske begrenset. Der er en avhengig av kommunenes vedtak, og det kan en kalle å peke på kommunene, men det er den organiseringen av denne tjenesten som Stortinget har valgt. Så lenge det er kommunene som sitter med det direkte ansvaret, vil vi kunne bruke økonomiske virkemidler for å motivere, og vi kan bruke pedagogiske virkemidler som veiledere osv., men til slutt er vi avhengige av at kommunene og kommunestyrene gjør de konkrete vedtakene.

Kjersti Toppe (Sp) []: I opptrappingsplanen frå regjeringa står det under «Mål» at opptrappingsplanen «skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt tilrettelagt rehabiliteringstilbud for sine innbyggere og over tid overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten». Det står òg at det er eit mål at brukarane skal motta hjelp der dei bur, og at ein skal styrkja brukarperspektivet og kvaliteten.

Eg forstår jo at regjeringa vil gå igjennom evalueringsrapporten, men med ei så tydeleg målsetjing om ein auke i rehabiliteringstilbodet må jo statsråden i dag kunna seia om han er fornøgd, eller om han no ikkje ser at det er andre verkemiddel, at ein fekk ikkje til dette. For det er jo ikkje slik at ein har gitt opp håpet og målet om at det skal koma meir rehabilitering ute i kommunane, når det var eit klart mål frå regjeringa i 2017?

Statsråd Bent Høie []: Nei, jeg har ikke gitt opp på noen som helst måte, men jeg tror også det er viktig når en diskuterer dette, at en også ser de begrensningene som ligger i å oppnå de målsettingene likt i alle kommunene. Som evalueringen viser, er det mange kommuner som har brukt opptrappingsplanen til å gjøre store forbedringer i sitt eget tilbud, men utfordringen er at det ikke er alle kommuner som har gjort det. Mange kommuner har ikke gjort det. En ny nasjonal plan for habilitering og rehabilitering vil sannsynligvis ende med den samme evalueringen, nemlig at noen kommuner har fått et bedre tilbud gjennom en slik handlingsplan, mens andre ikke har fått det. Så lenge en har dette som et kommunalt ansvar, vil det være noen kommuner som på tross av at det er et nasjonalt satsingsområde, velger å ikke satse på det og ikke følge opp.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg trodde at det var gode helsetjenester for alle. Jeg har lært, når jeg har vært syk, at det er svært dårlig med rehabilitering og habilitering i Norge.

SV foreslår at vi skal få et nasjonalt utviklingssenter for rehabilitering. Det var et forslag fra helsepersonell som jobber på feltet. Vi har lært at f.eks. Indre Østfold har veldig gode tjenester til folk, men ideene deles ikke. Det er vanskelig for kommuner å vite hva som skjer i alle de andre kommunene. Derfor har SV foreslått det som helsepersonell foreslo for komiteen, å få et nasjonalt utviklingssenter for rehabilitering.

Vil regjeringen og statsråden vurdere et nasjonalt utviklingssenter for rehabilitering?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror ikke vi har grunnlag for å si at Norge generelt har et svært dårlig rehabiliteringstilbud. Representanten peker jo selv på tilbud som fungerer veldig bra. Det finnes veldig mange gode rehabiliteringstilbud i Norge, og mange får også god hjelp.

Utfordringen på dette feltet, som på veldig mange områder innenfor helse, er at det er for stor variasjon, og hvilke tiltak en skal bruke for å prøve å gjøre noe med den variasjonen, er jeg veldig åpen for. Det er mange ulike tiltak. Blant annet er det å spre bedre erfaringer og kunnskap om hva som fungerer, et viktig virkemiddel nettopp for å prøve å gjøre noe med den variasjonen som er på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se tirsdag 9. mars