Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 259 S (2020–2021), jf. Dokument 8:52 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:34:27]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Nicholas Wilkinson om mer medvirkning i barnevernet (Innst. 259 S (2020–2021), jf. Dokument 8:52 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Barn har rett til å høres i saker som gjelder dem selv. Det er en grunnleggende menneskerettighet, og det er nedfelt i barnekonvensjonen.

I barnevernsloven er retten til medvirkning i barnevernssaker gjennom hele saksforløpet nevnt eksplisitt. Forslagsstillerne her, fra SV, er opptatt av mer medvirkning i barnevernet og fremmer bl.a. forslag om medvirkning i alle relevante kapitler i ny barnevernslov.

Flere rapporter og utredninger har avdekket at barns medvirkning ikke er godt nok ivaretatt. Regjeringen har tatt flere grep for å styrke barns rettigheter. Barnevernsloven ble endret i 2018, og det ble innført en rekke krav til dokumentasjon. Blant annet skal barnets synspunkt framgå av vedtak i saken om barnet – barnets synspunkt skal da vedtaksføres. Det er også gitt en opplæringspakke om medvirkning og barnevernfaglige vurderinger i alle regioner. Sånn sett har man gitt økt kompetanse i barnevernet.

Stortinget har også bedt regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten.

Både Forandringsfabrikken, BarnevernsProffene og Landsforeningen for barnevernsbarn var veldig tydelige i høringen på at barns rettigheter i prosesser i en barnevernssak ikke er godt nok sikret. Det er det som også framgår av rapporter som sier noe om det.

Fra 1. januar 2021 ble det lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barnevernstjenesten. Tilstandsrapporten bør bl.a. omfatte informasjon om hvordan barnevernstjenesten arbeider for å ivareta barn og familiers medvirkning, og deres erfaringer i møtet med barnevernstjenesten. Dette vil gi kommunestyret og kommunepolitikerne en økt mulighet til å sikre barn og familiers medvirkning i utvikling av barnevernet i kommunene.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny barnevernslov i Stortinget våren 2021. Vi ser veldig fram til det. Barns rett til medvirkning må få en framtredende plass i den nye loven. Høringsnotatet inneholder flere forslag som styrker barns rett til medvirkning, bl.a. mulighet for unntak fra foreldres rett til innsyn i sakens dokumenter, for å beskytte barnet. Vi er også opptatt av at retten til medvirkning må gjenspeiles på ulike måter i en rekke av kapitlene i ny barnevernslov, så vi gleder oss til å få den til behandling.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Et trygt hjem er ikke hverdagen for alle, og vårt felles velferdssamfunn settes virkelig på prøve når barn utsettes for omsorgssvikt. De mange representantforslagene om barnevern her i Stortinget, et hav av rapporter fra faginstanser og forskermiljøer, Barneombudet, Helsetilsynet og Riksrevisjonen bekrefter et stort engasjement for et bedre barnevern, og det vitner i tillegg om en sterk utålmodighet på vegne av barn og familier som sliter.

Som høringsuttalelsene også i denne saken viser, har vi solide og viktige bidragsytere som representerer tidligere barnevernsbarn og dermed viktige erfaringer. Både Landsforeningen for barnevernsbarn og Forandringsfabrikken fortjener stor honnør. Jeg vil også nevne de ulike mediers viktige bidrag for å sette søkelyset på uholdbare forhold. Det fremgår av innstillingen nå at alle partier stiller seg bak et krav om at barn får oppfylt sin rett til medvirkning i sin barnevernssak, og at det ikke er akseptabelt at barn ikke får oppfylt sin formelle rett i beslutningskjeden i barnevernet. Dette må nødvendigvis tas med det alvor det fortjener, og gjenspeiles konkret i regjeringens arbeid.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg vise til vårt forslag i Dokument 8:84 S for 2018–2019 om en kvalitetsreform i det kommunale barnevernet for å heve kvaliteten, styrke rettssikkerheten og utdanningene. Forslaget viser til at det er behov for flere ansatte i det kommunale barnevernet, fordi vi vet at det tar tid å skape tillit og involvering i den enkeltes livssituasjon, og fordi vi vet at det er altfor stor gjennomtrekk av ansatte, og at det nettopp begrunnes i opplevelsen av å ikke strekke til.

Vi venter også utålmodig på oppfølgingen av Stortingets flertallsvedtak om å øke de ideelle og offentlige tilbud på bekostning av de kommersielle. Barnevernsbarn og deres nærmeste fortjener at vi bruker enhver bevilget krone på nettopp barnevern. Vi har store forventninger til at ekspertutvalget nå skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn.

Vi har også store forventninger til resultatet av det partssammensatte utvalget som ble vedtatt nedsatt på forslag fra Stortinget den 1. desember i fjor. I innstillingen viser komiteen til at et partssammensatt arbeid om barnevern vil bidra til å bedre samarbeidet mellom de mest sentrale aktører i barnevernet, til systematisk og helhetlig oppfølging av sentrale utfordringer og til økt fokus på barnevernet og mulighet for systematisk endringsarbeid.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Selv om barnevernsloven vår gir barn retten til medvirkning i barnevernssaker gjennom hele saksforløpet, viser nylige utredninger og rapporter at barns medvirkning ikke er god nok. Det kom tydelig fram i Riksrevisjonens siste rapport, der det ble avdekket mangelfull dokumentasjon om medvirkning ved plassering i institusjon. Det kom tydelig fram i rapporten Det å reise vasker øynene, fra Helsetilsynet, som omhandler barn som bor på barnevernsinstitusjoner, og det kom tydelig fram i Barneombudets rapport, «De tror vi er shitkids» – Rapport om barn som bor på barnevernsinstitusjon. Så har vi media, som også har hatt en del saker som viser dette, senest Stavanger Aftenblad, som har hatt en serie med veldig gode saker hvor dette kommer fram. Derfor vil jeg takke SV veldig for dette representantforslaget, og for at de ofte setter fokus på nettopp medvirkning for barn i barnevernssaker.

Vi i Senterpartiet støtter intensjonen i forslaget, men velger å ikke støtte alle forslagene slik de i dag ligger, bl.a. fordi vi avventer resultatet av arbeidet til det nye ekspertutvalget som et samlet storting har vedtatt at skal nedsettes for å bedre rettssikkerheten i alle ledd av barnevernstjenesten. Som resten av komiteen anser vi i Senterpartiet det som naturlig at barns medvirkning i barnevernet blir en viktig del av dette sistnevnte utvalgets drøftinger.

Vi i Senterpartiet mener at barnas rett til medvirkning ellers må bli en viktig del av den nye barnevernsloven, og ikke nok med det: at det i det arbeidet legges til rette for at medvirkning nevnes i alle relevante kapitler i den nye loven. Det fremmer vi derfor forslag om sammen med SV i dag, og med det tar jeg opp det forslaget.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Barn har rett etter barnekonvensjonen til å bli hørt i saker som angår deres liv. Det gjelder både hvert enkelt barn, f.eks. i møte med det offentlige barnevernet, og barn som gruppe også. Skal vi ha et barnevern som faktisk er nyttig, trygt og som fungerer til å beskytte og gi omsorg til barn, er det helt nødvendig at barn får medvirke, at barn blir hørt. For hvordan kan vi vite om barnevernstjenesten fungerer bra uten å spørre barna i tiltak selv? Hvordan kan vi vite hva som må gjøres bedre på en barnevernsinstitusjon hvis ikke vi vet hvordan barna opplever tilbudet? Likevel viser barns erfaringer selv og flere rapporter nå at barn ikke får den medvirkningen de har krav på.

Medvirkning i barnevernet skal foregå på tre nivåer: for hvert enkelt barn i møte med tjenesten, på kommunenivå, altså i hver barnevernstjeneste og utviklingen av den, og på systemnivå, i lover, regler og politikk om barnevernet. Derfor har vi gjort medvirkning i praksis med dette forslaget. Det er barnevernsbarna selv, gjennom deres organisasjon Landsforeningen for barnevernsbarn, som har laget de konkrete forslagene SV har fremmet, og som vi også har justert sammen med dem etter komitébehandling og nyttige tilbakemeldinger på høring.

Det er ett konkret tiltak for mer medvirkning på hvert nivå: Hvert enkelt barn skal få kjenne til sine rettigheter – sånn er det ikke nødvendigvis i dag. Det skal lovfestes at barn skal bli hørt i utviklingen av hver barnevernstjeneste. Barns medvirkning skal være lovfestet i alle de relevante paragrafene i barnevernsloven.

Jeg må si jeg er veldig overrasket over hvordan de andre partiene har stilt seg til disse forslagene. Politikere fra samtlige partier sier det er så viktig å lytte til barna. De møter barna og deres organisasjoner – jeg har vært med på det mange ganger – og sier at det de kommer med, er så viktig. De roser barna, sier det er så modig gjort, og de lover å lytte. Men nå, når det kommer til stykket, er det bare ett parti i tillegg til SV i komiteen som altså støtter ett av de tre forslagene, hvis det blir som i innstillingen – selv om det mest omfattende av forslagene er justert i komitébehandlingen for å favne bredere. Det er ikke bare skuffende, jeg kjenner at jeg blir provosert. Det skal vi huske på neste gang de politikerne er ute og møter barna.

Men vi skal stemme over disse forslagene i morgen, så det er ikke for seint. Jeg anbefaler representantene fra de andre partiene å sette en liten fot i bakken og tenke over hvordan det ser ut. Så tar jeg opp de to siste forslagene fra SV.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Barna våre er den aller viktigste ressursen vi har i Norge, og det er ikke uten grunn at statsministeren oppfordrer til at det fødes flere barn, og at barns oppvekstvilkår vies et helt kapittel i perspektivmeldingen. Det er de som er framtiden, og det er de som må løse mange av de utfordringene vi står overfor, selv om vi som er voksne nå, selvfølgelig skal gjøre vårt beste for å gi dem et godt utgangspunkt for å overta.

For at barn skal lykkes med livet sitt, trenger de, som flere har vært inne på, trygge og omsorgsfulle voksne, som sørger for at de får mat på bordet, ubetinget kjærlighet og støtte på godt og vondt. Barnevernet jobber for at familier skal holde sammen, og for at barn som av ulike årsaker ikke kan bo hos sine biologiske foreldre, likevel skal få god omsorg og en trygg oppvekst.

I 2018 ble barnevernsloven endret for å framheve at barn har rett til å medvirke i alle spørsmål som gjelder barnet etter barnevernsloven. For at vi skal gjøre barnevernstjenesten enda bedre, legger regjeringen fram en ny barnevernslov i april. Ifølge høringsnotatet som departementet har lagt fram, skal loven i større grad legge til rette for at barna blir hørt før avgjørelsene tas, noe vi vet har vært en utfordring. Det er viktig at barn blir hørt, men de skal også slippe belastningen med å ta avgjørelsen, for det er det de voksne som har som oppgave å gjøre.

Et viktig kvalitetskriterium i tjenesten er at avgjørelsene som tas, er godt begrunnet og grundig dokumentert. På den måten sikrer vi at barnet og familien får riktig hjelp til rett tid. Samtidig gir det dem som har vært i barnevernssystemet, som voksne mulighet til å gå tilbake i sin egen sak og se at avgjørelsene som ble tatt, hvilte på et godt beslutningsgrunnlag.

Forslagsstillerne løfter en viktig problemstilling, og Kristelig Folkeparti ser også at retten til å medvirke og bli hørt kan være avgjørende for at barnet skal få best mulig oppvekstvilkår og omsorg. Vi forventer også at dette avspeiles i den nye barnevernsloven. Så vi ser fram til en helhetlig behandling av dette om litt.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerettighet som er beskyttet både av Grunnloven og av barnekonvensjonen. Det framgår tydelig av barnevernsloven at barn har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Jeg deler derfor intensjonen i alle tre forslagene, men mener de er ivaretatt.

Dessverre viser flere utredninger og tilsyn og tilbakemeldinger fra barn og unge selv at gjennomføring av barns rett til medvirkning i praksis ikke har vært god nok. Regjeringa har tatt dette alvorlig. Vi har hatt stor oppmerksomhet om å styrke barns rett til medvirkning de senere årene.

Regjeringa tar sikte på å legge fram ny barnevernslov for Stortinget innen kort tid, og barns rett til medvirkning vil få en framtredende plass i den nye loven. Høringsnotatet inneholder flere forslag som styrker barnets rett til medvirkning, bl.a. mulighet for unntak fra foreldrenes rett til innsyn i sakens dokumenter for å beskytte barna, en styrket rett til en direkte medvirkning i fylkesnemnda og en utvidet adgang for innvilgelse av partsrettighet for barn under 15 år. Retten til medvirkning vil gjenspeiles på ulike måter i en rekke av kapitlene i forslaget til ny barnevernslov.

Jeg skjønner intensjonen i forslaget fra SV om at informasjonsmateriell bør distribueres til alle kommuner. Dersom barn og unge skal kunne settes i stand til å medvirke og ha innflytelse i sin egen sak, forutsetter det at barnet har både god informasjon om egne rettigheter og konkret informasjon om hva som skal skje i saken. Jeg mener dette ivaretas på en god måte gjennom prosesser som er i gang. Vi skal sørge for, og vi får nå på plass, bedre digitale løsninger i det kommunale barnevernet, som skal gi informasjon og veiledning til de ansatte i barnevernstjenesten og sikre at de bl.a. involverer barn i alle faser av barnevernssaker.

Komiteens mindretall opprettholder forslaget om å lovfeste medvirkning på tjenestenivå. Jeg er helt enig i at det er viktig å innhente barn og unges egne erfaringer i utviklingen av barnevernet, både lokalt og nasjonalt. Vi har jevnlig dialog med brukerorganisasjoner, og Bufdir har et brukerråd som gir direktoratet innspill og råd på barnevernsfeltet.

Fra 1. januar i år ble det lovfestet at kommunestyret minst en gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barnevernstjenesten. Dette vil gi kommunestyret en økt mulighet til å sikre barn og familien medvirkning i utviklingen av barnevernet i sin kommune.

Opprettelse av brukerråd i alle kommunale barnevernstjenester vil være krevende å gjennomføre, særlig i små kommuner, med tanke på personvernhensyn, ressurser og administrativ kapasitet.

Det skjer mye på barnevernsfeltet nå, også med hensyn til medvirkning. Jeg skjønner altså intensjonen bak forslaget, og jeg deler den, men jeg mener at det arbeidet som er satt i gang, vil ivareta barns medvirkning på en god måte. Jeg ser fram til at komiteen også skal være med og vedta ny barnevernslov.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes statsråden og komitélederen var innom mange sentrale, gode poeng, og det er også derfor Fremskrittspartiet i utgangspunktet ikke støtter de forslagene som er i denne saken i dag. Men når det gjelder oppfølgingen av det vedtaket som vi gjorde etter trontalen om å sette ned et ekspertutvalg for rettssikkerhet i barnevernet, er Fremskrittspartiet utålmodige.

Kan statsråden redegjøre litt nærmere for prosess og hvor man er i loopen på den saken?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Som jeg vel sa til Stortinget for ikke så veldig lenge siden, er vi godt i gang med det utvalget. Det er alltid farlig å snakke om når vi skal få presentert det, for det kommer litt an på om alle som skal bli spurt, vil si ja, men vi er i alle fall i sluttfasen av det arbeidet. Det vil være et veldig viktig arbeid som også skal være med og utforme framtidens barnevern, for å sikre rettssikkerhet for barn og for foreldre. Forhåpentligvis vil det gi oss gode innspill til hvordan ting kan løses på en enda bedre måte enn i dag.

Jeg har også vært opptatt av at vi nå skal få barnevernsloven til Stortinget. Vi skal fatte viktige vedtak som jeg håper vi får en god diskusjon om, og som Stortinget slutter seg til, men det utelukker heller ikke at vi skal se på enda flere ting. Derfor blir dette utvalget også viktig.

Silje Hjemdal (FrP) []: Så da har man altså ikke kommet lenger enn siden sist vi purret på dette, og utvalget er fremdeles ikke nedsatt.

Det jeg lurer på da, er om statsråden kan svare på når vi kan forvente at ny barnevernslov faktisk kommer til Stortinget, for det er viktig at det skjer i denne perioden, og at det skjer før sommeren.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg kan love at jeg er kommet lenger nå enn jeg var sist. Nå gjelder det bare å komme helt i mål, så jeg kan presentere utvalget, som jeg tror kommer til å bli veldig bra, og som kommer til å få en veldig, veldig viktig oppgave.

Nå er vel fristen Stortinget har satt for å komme med saker, 9. eller 10. april, og jeg har stor tro på at regjeringa skal kunne legge fram saken før det. Det er viktig at Stortinget får behandlet denne saken, og vi jobber med det for øye. Hvis ikke noe veldig galt skjer, skal det være mulig.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg er også veldig opptatt av når vi får dette ekspertutvalget på plass. Det var det jeg ville ta opp med ministeren. Nå skjønner jeg at det går såpass sakte at vi kan ikke forvente at forslaget til ny barnevernslov vil inneholde ting som det utvalget har klart å finne ut av. Har jeg forstått det riktig? Så det rettssikkerhetsmomentet som vi, et samlet storting, har pekt på er hele poenget med det ekspertutvalget, vil ikke foreligge som grunnlag for den nye barnevernsloven. Har jeg forstått det riktig da?

Og så har jeg selvfølgelig et stort spørsmål vedrørende medvirkning i det utvalget. Hvordan vil den være ivaretatt på vegne av barn og unge?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg tror ikke representanten helt har forstått alt slik som det kommer til å bli lagt fram. Det som er viktig for oss nå, er å få fullført arbeidet med barnevernsloven. Det kommer til å komme innen ca. en måned til Stortinget, hvis alt går etter planen. Der vil det være tatt inn viktige vurderinger knyttet til menneskerettigheter. Det var litt derfor vi har utsatt saken, slik at den ikke kom før nå i vår. Så der har det vært et viktig arbeid på gang.

Når det gjelder det utvalget, vil jo det jobbe – nå skal ikke jeg forskuttere hva slags mandat som blir gitt, men ofte er jo det over en lengre periode, så det vil være viktig i neste stortingsperiode for å kunne følge opp de vedtakene.

Når det gjelder medvirkning, vil det være litt opp til utvalget, men Stortinget skrev et oppdrag når det gjelder å involvere parter, så her vil det også bli gitt noe i mandatet, men jeg forventer at utvalget vil jobbe opp mot barn og unge.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Ja, da forsto jeg faktisk det statsråden sa.

Presidenten: Da kan statsråden få lov til å svare på det, men det er kanskje ferdigsnakket.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er bra.

Det er ikke så ofte det, president, så vi får nyte det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er mange som spør om ekspertutvalg, men jeg vil jo påstå at de viktigste ekspertene når det gjelder barnevern, er barna selv. Det skal jeg stille spørsmål om.

Barna har rett til å bli hørt i saker som angår deres liv. Det er nødvendig for å skape et godt barnevern. Hvordan kan vi vite om barnevernet fungerer hvis vi ikke spør dem det faktisk gjelder? Derfor lurer jeg på om statsråden faktisk vet noe om hvordan barna opplever barnevernet. Har statsråden noe kunnskap om hvordan barn opplever institusjonstilbudet f.eks. fra barn selv? Har departementet eller Bufdir på en systematisk måte spurt barna på institusjonene om institusjonen fungerer?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg synes representanten Øvstegård sier det veldig godt – hvordan skal vi vite om barnevernet fungerer hvis vi ikke spør ungene, og ikke minst hvordan skal en gi rett tiltak uten at ungene har mulighet til å kunne påvirke og fortelle om sin situasjon? Derfor er det en grunnleggende menneskerettighet, det er tatt inn i barnevernsloven, og vi er opptatt av i den nye barnevernsloven at barns medvirkning sikres. En ting er bare paragrafene og å sikre at det står i lovteksten osv., men det viktige er at det skjer i praksis. Derfor har vi vært opptatt av f.eks. de digitale verktøyene, som også blir viktige for å gi de ansatte en sjekkliste for å være innom de ulike momentene og å sikre medvirkning.

Når det gjelder hvordan barn opplever det, vet vi at det dessverre også er en del barnevernsbarn som gir tilbakemelding om at en ikke blir hørt nok, bl.a. på institusjoner, at det ikke blir gitt gode nok individuelle tilbud. Derfor har vi vært opptatt av både kompetansehevingen, å sikre kursing i dette, og også som sagt de verktøyene som de bruker for at de skal bli hørt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Spørsmålet mitt var om det systematisk innhentes noe kunnskap fra barna, f.eks. i institusjonstilbudet, eller i og for seg fra barn som mottar tiltak eller hjelp fra barnevernstjenesten lokalt. Når man spør barna om det, er svarene deres ganske tydelig at nei, den typen kunnskap hentes ikke inn. Derfor vil jeg stille spørsmålet igjen om det er slik at statsråden sitter på noen annen kunnskap enn det Stortinget har fått vite, eller det barna selv har fått vite, at hentes inn. Det er ganske alvorlig at vi har satt i gang flere utvalg, og det er stadig saker her i salen om barnevern, mens vi fremdeles ikke har spurt barna om hvordan det egentlig går.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Som jeg vel sa i mitt innlegg, har vi jevnlig dialog med brukerorganisasjonene og Bufdir. Bufdir har et brukerråd som gir direktoratet innspill og råd på barnevernsfeltet. Akkurat hvilken systematikk de har når de innhenter råd og vurderinger fra barn og unge, kan jeg ikke svare på på stående fot, men jeg er helt enig i at det å sikre en tilbakemelding også fra barn og unge er kjempeviktig for å få vite om tilbudet treffer.

– Så jeg tar med meg det innspillet og skal sjekke det grundigere opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 9. mars