Presidenten: Etter
ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Nina Sandberg (A) [10:05:10 ] (ordfører for saken): Som saksordfører
vil jeg først få lov til å takke komiteen for godt samarbeid om
innstillingen, som munner ut i tre enstemmige forslag til vedtak.
Så vil jeg bruke resten av innlegget på å legge fram Arbeiderpartiets
standpunkt og forslag.
Utfordringene for
studentmobiliteten er store, og de har blitt enda større under koronapandemien.
Altfor få norske studenter reiser ut. Andelen har lenge ligget stabilt
rundt 16 pst., altså godt under de 20 pst. Norge har forpliktet
seg til via Bologna-prosessen, og det er langt fra det nasjonale
langsiktige målet. Pandemien har skapt problemer for internasjonale
studenter, og det er en utbredt forventning at den vil sette mobiliteten
tilbake også framover.
Arbeiderpartiet
har gjentatte ganger etterlyst virksomme tiltak fra regjeringen.
Denne meldingen har gode anslag, men den er langt fra tilstrekkelig
i møte med utfordringene. Dessuten mener vi det er problematisk
at regjeringen legger ansvaret såpass ensidig på lærestedene, for
kulturendring hos studenter og læresteder kan ikke være hele svaret
her. Praktiske utfordringer, liten støtte og bistand og høye kostnader
har hindret studenter i å reise ut allerede før pandemien. Nå står norske
universiteter og høyskoler i flere tunge endringsprosesser, med
redusert handlingsrom som følge av gjentatte årlige budsjettkutt.
Vi kommer til å trenge et felles nasjonalt løft og flere virksomme
tiltak om vi skal nå de nasjonale målene.
For øvrig støtter
Arbeiderpartiet hovedlinjene i meldingen med aktiv avmelding, utveksling
som del av studieprogram, emnepakker og mobilitetsvinduer. Men vi
er skeptiske til at kortere studieopphold generelt gir samme uttelling
som lengre.
Kort oppsummert
ønsker vi en mer offensiv politikk som sikrer lik tilgang til internasjonal
utdanning, uansett geografisk eller økonomisk bakgrunn, studieprogram
eller funksjonsnivå. Vi vil gjøre det enklere å ta i bruk kompetanse
fra utlandet og mener at det trengs en mer helhetlig tilnærming
til internasjonalisering, som inkluderer videregående opplæring,
fagskoler og forskning.
Vi fremmer 14
forslag og håper at flest mulig av dem får støtte i dag. La meg
omtale bare noen av dem: Det er gledelig at komiteen stiller seg
bak forslag som er ment å gjøre det enklere å få godkjent utdanning
fra utlandet, og å senke barrierene for studenter med tilretteleggingsbehov.
Støtten til fellesforslaget med Senterpartiet og Fremskrittspartiet
om at norske studenter i utlandet skal kunne jobbe uten å miste
medlemskap i folketrygden, er også viktig.
Arbeiderpartiet
foreslår at gratisprinsippet ikke skal fravikes. Høyre og Fremskrittspartiet
vil innføre skolepenger for internasjonale studenter. Det vil ekskludere, skape
ulikheter og svekke internasjonaliseringen. Arbeiderpartiet foreslår
også å justere Panorama-strategien. Vi vil legge til rette for like
muligheter for å reise ut og inn for å studere og mener at nødvendig
mangfold svekkes av en ytterligere satsing på en håndfull land som Norge
har økonomisk interesse av å samarbeide med.
Arbeiderpartiet
er skeptisk til at korte utenlandsopphold skal telle likt som lengre
– jeg nevnte det i stad. Målet om lengre opphold bør stå fast, og
så kan man heller åpne for unntak for studenter som av ulike årsaker trenger
mer kortvarig utveksling, som f.eks. profesjonsutdanningene. Vi
foreslår derfor å vurdere å gradere økonomisk uttelling etter varighet
og å skille mellom korte og lengre opphold i statistikken. Utveksling
bør være mulig, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Derfor mener vi
at studentøkonomi burde vært mer adressert i meldingen enn det er.
Arbeiderpartiet foreslår at regjeringen sikrer lik tilgang via gode
finansieringsmekanismer, også til de høyt rangerte lærestedene.
Arbeiderpartiet
har alltid gått i bresjen for mer internasjonalisering og internasjonalt
samarbeid i høyere utdanning. Allerede i 2016 gikk vi inn for at
utveksling skulle være normen. Kunnskap er nøkkelen til Norges videre
utvikling. Kunnskapen er global, og utdanning og forskning må utvikles
i samspill med gode fagmiljø i utlandet. Derfor er internasjonalisering
ikke bare viktig for kvaliteten på utdanning og forskning, men også
for Norges evne til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping
og samfunnsutvikling. Like viktig, vil jeg tilføye, er det at internasjonalisering
bygger broer mellom mennesker og fremmer kulturforståelse.
Jeg fremmer de
forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [10:10:27 ] : Internasjonalt
samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for
å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene som vi står
overfor. Dagens elever og studenter vil møte et stadig mer internasjonalt
arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid.
Vi må sørge for å utstyre dem med de ferdighetene de trenger for
å stå i framtidens arbeidsliv. Jeg vil derfor understreke viktigheten
av regjeringens studentmobilitetsmelding. Det er viktig at flere studenter
reiser ut for en kortere eller lengre periode, for det er liten
tvil om at både studenter og arbeids- og næringsliv kan ha nytte
av internasjonale perspektiv og interkulturell kompetanse i tillegg
til den fagspesifikke kunnskapen.
Utbyttet av et
utenlandsopphold med tanke på språk- og kulturkompetanse vil trolig
være økende med økende varighet av oppholdet og derfor mer omfattende
for helgradsstudenter, men studentene selv mener derimot at både
utveksling og korte studieopphold i utlandet gir godt læringsutbytte
og motivasjon for videre studier, ifølge undersøkelser utført av
Diku. De som har kortere studieopphold på inntil tre måneder, skårer også
høyere på tilfredshet enn dem som er ute lenger. Regjeringspartiene
støtter derfor regjeringens innføring av uttelling for opphold på
mellom én og tre måneder i finansieringssystemet og viser til at
uttelling også for kortere opphold vil ha spesiell betydning for
de profesjonsrettede utdanningene. Vi understreker likevel at det er
viktig for de fleste utvekslingsopphold at de er av lengre varighet,
for at studentene fullt ut skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen
og erfaringene de får ved å studere ved en institusjon i utlandet.
Gjennom EØS-avtalen
deltar Norge i verdens største utdanningsprogram, Erasmus+. Siden
1992 har rundt 83 000 norske studenter, elever, lærlinger, ungdomsarbeidere
og lærere deltatt i dette utdanningsprogrammet og fått stipend til
å dra på utveksling til et EU-land. Deltakelse i Erasmus+ bidrar
til at det internasjonale utdanningssamarbeidet blir sterkere og
bedre på alle nivå. Det er derfor viktig at Norge fortsatt deltar
i Erasmus+.
Tilrettelegging
og inkludering er viktige aspekt i EUs utdanningspolitikk. Alle
utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+, har forpliktet seg
til å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Studenter
som har behov for tilrettelegging, og som drar på Erasmus+-opphold
i Europa, kan ha rett på tilleggsstipend. Midlene skal dekke dokumenterte
ekstrautgifter ved funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer eller
andre forhold som medfører tilretteleggingsbehov. Tilbakemeldingen
fra NSO og Unge funksjonshemmede er likevel at tilretteleggingen
ikke er tilstrekkelig til at studenter med funksjonsnedsettelser
og kronisk sykdom kan reise på utenlandsopphold. Vi ber derfor om
at regjeringen vurderer om ordninger og tjenester er tilstrekkelige
til at studenter med tilretteleggingsbehov også kan dra på studentutveksling
utenlands. Det er for å sikre et mer helhetlig støttesystem som
bidrar til å øke mobiliteten blant disse studentene.
Alle nordmenn
skal ha mulighet til å ta høyere utdannelse uavhengig av deres sosiale
bakgrunn og økonomiske situasjon. Å opprettholde gratisprinsippet
for alle studenter som studerer i Norge, som regjeringen nå gjør,
er derfor veldig viktig. Men muligheten til å studere ved de beste
universitetene i utlandet må også gjelde uavhengig av sosial bakgrunn
og økonomisk situasjon. Kostnadene ved å studere ved utenlandske
eliteuniversitet kan være svært høye. Ordningen med tilleggsstipend
fra Lånekassen er viktig i så måte, men dette virkemiddelet kan
spisses enda mer, slik at det i større grad virker etter hensikten,
for det vil være en styrke for Norge om flere norske studenter tar
hele eller deler av utdannelsen ved internasjonale universitet og
eliteuniversitet.
Norske studenter
som reiser ut for å ta med seg nye kunnskaper, perspektiver og nettverk
hjem, tilfører norsk arbeids- og næringsliv etterspurt kompetanse
og innovasjonsevne. Vice versa er innreisende studenter som går
over i arbeidslivet i Norge etter endte studier, en veldig viktig
ressurs. Internasjonalisering er derfor ikke bare viktig for kvaliteten
på utdanning og forskning, men også for Norges evne til nødvendig
omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling.
Roy Steffensen (FrP) [10:15:10 ] (komiteens leder): I denne stortingsmeldingen
ser vi at skillelinjene går mellom Fremskrittspartiet og de andre
partiene, for selv om jeg er glad for at vi får flertall for forslaget
om at norske studenter i utlandet skal kunne jobbe uten å miste
medlemskapet i folketrygden, står altså Fremskrittspartiet alene
om ikke å ville støtte et måltall om antall studenter på utveksling.
Vi står alene om ikke å støtte behovet for balanse mellom studenter
inn og ut. Det er feil, det som saksordfører sa om at Høyre er enig med
Fremskrittspartiet i å innføre studieavgift for utenlandske studenter
– vi står alene. Vi står alene om å frata utenlandske studenter
fortrinnsrett på studentboliger, og vi står alene om å kreve et
tettere og mer formalisert samarbeid mellom PST og akademia.
Fremskrittspartiet
mener det er positivt at studenter får internasjonal erfaring, og
er positiv til at norske studenter reiser ut og tar kortere og lengre
studieopphold utenlands. Mange studenter vil ha nytte og glede av et
utenlandsopphold, men at 50 pst. skal ut, er en ren skrivebordskonstruksjon
som Fremskrittspartiet ikke vil være med på. Internasjonalisering
er et middel, ikke et mål, og vi er ikke med på internasjonalisering
for internasjonaliseringens skyld. I dag foreslår Fremskrittspartiet
en studieavgift for utenlandske studenter. Norge bruker i dag 3,3 mrd. kr
på utenlandske studenter, og en økning fra 16 pst. til 50 pst. vil
med krav om balanse føre til store ekstrakostnader for norske skattebetalere.
Landene med flest
gradsstudenter i dag er Kina, Sverige, Tyskland, Danmark, Syria,
Nepal, India og Iran. Statsråden har uttalt at han synes det er
pussig at Nepal er høyt oppe. Nei, det er ikke pussig i det hele
tatt at studenter fra et fattig land som Nepal ønsker gratis utdanning
i Norge. Norge har få læresteder som skårer høyt på internasjonale
rankinglister. Kostnadsnivået er høyt. Det er ikke et spesielt gjestmildt
klima, og vi har et språk som kun forstås i Skandinavia. Kostnaden
på utdanning er det største lokkemiddelet vi har, og her lemper
vi altså hele regningen over på skattebetalerne. Det mener vi er
feil. Utenlandske studenter bør først og fremst søke seg til Norge
på grunn av kvaliteten på utdanningen, ikke fordi den er gratis.
Vi mener fortsatt at gratisprinsippet skal gjelde for norske studenter,
men vi synes det er rimelig at utenlandske studenter må betale hvis
norske studenter må betale for å gå på et universitet i deres hjemland.
Vi foreslår også
å fjerne utenlandske studenters fortrinnsrett på studentboliger.
Antallet utenlandske studenter i Norge har mer enn tredoblet seg
på 20 år, fra ca. 6 000 til 21 000, og de tilbys ikke bare gratis
utdanning. Studentdemokratiet med alle studentsamskipnadene har
bestemt at utenlandsstudentene skal gå foran norske studenter i
køen til studentboliger. I 2020 var det ca. 38 000 studentboliger,
der ca. 6 200 ble brukt av internasjonale studenter. I dag legger
flertallet i denne salen opp til å øke antallet norske studenter
ut av landet samtidig som det ønskes balanse mellom inn- og utreisende,
altså likt antall inn, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i
tillegg en merknad hvor de ber om enda flere inn.
I dag er det 21 000 utenlandske
studenter, hvor 8 700 av dem er utvekslingsstudenter. Hvis vi skal
øke antallet utvekslingsstudenter til det samme som innreisende,
betyr det om lag 14 500 flere. Hvis vi skal legge til grunn at samme
andel av den økningen vil bruke studentboliger, betyr det at vi
vil ha behov for 4 500 flere studentboliger som kun skal settes
av til den forventede økningen av utenlandsstudenter. Med en utbyggingstakt
på 1 650 studentboliger i året betyr det at alt vi bygger de neste
tre årene, vil gå til utenlandske studenter som vi forventer vil
komme, til en kostnad av ca. 2 mrd. kr. Det er en prioritering Fremskrittspartiet ikke
kan være med på.
Fremskrittspartiet
sier altså nei til målet om hvor mange studenter vi vil ha inn og
ut av landet. Vi foreslår studieavgift for utenlandske studenter.
Vi foreslår å fjerne utenlandske studenters fortrinnsrett på studentboliger.
Samtidig ser vi med stor skepsis på å øke samarbeidet med land vi
ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, som f.eks. Kina og
Russland, som PST i sin årlige trusselvurdering advarer mot, og
som regjeringen i denne stortingsmeldingen trekker fram som prioriterte samarbeidsland.
Vi ønsker derfor et mer formalisert samarbeid mellom PST og akademia
enn det som er i dag, men også der får vi altså stortingsflertallet
mot oss.
Presidenten: Presidenten
oppfattar det slik at representanten vil fremja desse forslaga.
Roy Steffensen (FrP) [10:20:07 ] : Ja, veldig gjerne.
Presidenten: Då
har representanten Roy Steffensen teke opp dei forslaga han refererte
til.
Marit Arnstad (Sp) [10:20:29 ] : Senterpartiet synes studentutveksling
er en fornuftig ting. Kunnskapen er global, og utdanning og forskning
må utvikles i samspill med gode fagmiljø i utlandet. Jeg tror at
sjøl om vi ikke har nådd de målene vi har satt oss, er det etter
hvert mange studenter som ser fram til å få en studentutveksling
som en del av den graden de skal ta på norske universiteter. Det
er bra, og så får vi håpe at også flere kan komme inn i det etter
hvert, og der er det en felles målsetting fra komiteen i innstillingen.
Ikke bare bidrar
utveksling til ny kunnskap, jeg mener også det bidrar til mellommenneskelig
forståelse, og at det utvider horisonten til dem som reiser ut,
og til dem som også kommer hit til Norge. Samtidig er vi akkurat
nå i en situasjon der pandemien begrenser ganske mye av studentutvekslingen.
Jeg tror mange av studentene er lei seg for at de mister denne muligheten,
eller at den blir veldig forsinket og ikke er innpasset i graden
på den måten de kunne ha ønsket seg.
Senterpartiet
støtter hovedlinjene i innstillingen, men vi vil, i likhet med andre,
også påpeke at vi nok mener at det å oppmuntre til økt utveksling
er et delt ansvar mellom lærestedene og myndighetene. Sjølsagt er det
lærestedene som organiserer arbeidet med utveksling, og som sådan
har et ansvar, men det må ikke være slik at en skyver alt ansvaret
over på dem. Også praktiske utfordringer, liten støtte eller bistand
og kostnader er ting som må adresseres fra myndighetenes side.
Vi i Senterpartiet
ønsker oss en variert studentutveksling til ulike land. Jeg vet
ikke om det er et motefenomen, men jeg er litt kritisk til en del
av de oppfordringene en har hatt til spesielle land. Jeg skjønner
jo at det er noen i denne salen som er veldig opptatt av Erasmus, og
Erasmus er utmerket, Senterpartiet er for at vi skal være med i
Erasmus. Så har en fått denne Panorama-strategien, som skal dreie
seg om «emerging economies», altså de framvoksende økonomiene, som
også universitetene sjøl, i hvert fall de største, har vært veldig opptatt
av – altså Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Jeg
synes nok en skal være mer variert og unngå å binde seg for sterkt
opp til den typen prioriterte land eller grupper av land, men være
opptatt av at en ser på hvor studentene kan få best mulig kunnskapsutveksling
når de er ute på studieopphold.
Derfor mener også
Senterpartiet at regjeringen nå må videreutvikle mulighetene for
gjensidig samarbeid i utveksling med Storbritannia. Når Storbritannia
nå har gått ut av Erasmus, må norske myndigheter gjøre et arbeid
for å utvikle studentutvekslingen mellom Norge og Storbritannia
i årene framover og ta en mer aktiv rolle knyttet til det.
Det er et par
ting vi er enige om i meldingen som er viktig å framheve. Det ene
er at også næringslivet sjøl må ønske, verdsette og sette pris på
den utvekslingen som norske studenter har vært på. Der tror jeg
fortsatt det er en veg å gå før bedriftene i tilstrekkelig grad
verdsetter den kompetansen man får gjennom den utvekslingen man
er på.
Så synes jeg universitetene
er flinke, men det er også nødvendig at man innpasser utvekslingen
nøye i den enkelte grad som studentene tar. Senterpartiet er ikke
så skeptisk til uttelling for kortere opphold. Jeg ser også argumentene
fra den andre siden, og jeg mener det er viktig at de fleste utvekslingsopphold
er av lengre varighet, men særlig for profesjonsutdanningene tror
jeg også kortere studieopphold på én–tre måneder kan være viktig.
Det ble også framhevet under komitéhøringen, bl.a. fra pedagogstudentenes
side.
Senterpartiet
står sammen med Arbeiderpartiet og SV om en rekke forslag som vi
mener vil forbedre innstillingen. Jeg vil også nevne at Senterpartiet
subsidiært vil støtte forslag nr. 1 i innstillingen.
Mona Fagerås (SV) [10:25:13 ] : Det er bra at regjeringen har
lagt fram en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet,
«En verden av muligheter», for det er det virkelig. Kunnskapen er
global, og utdanning og forskning må utvikles i samspill med gode
fagmiljøer i utlandet. Slik sett er internasjonalisering ikke bare viktig
for kvaliteten på utdanning og forskning, men også for Norges evne
til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling.
Kunnskapsspredning og samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer
er en sentral oppgave for akademia.
Meldingen inneholder
viktige tiltak for å nå det ambisiøse målet om at halvparten av
norske studenter skal reise på utveksling. Internasjonalisering
av utdanning er viktig for samfunnet og for samhold og kulturell
utveksling på tvers av landegrensene, og vil bidra til å heve kvaliteten
på utdanningen.
Det var dagens
skryt, så til det vi i SV ikke er like fornøyd med:
Vi mener at det
fra politisk hold må gjøres mer for å gjøre det enklere for studenter
å reise ut. En av årsakene til at færre norske studenter enn ønskelig
tar deler av studiene i utlandet, er økonomisk begrunnet. Til tross for
stipend og skolepengestøtteordninger vil et utenlandsopphold påføre
mange studenter en større gjeldsbyrde enn om de tok utdannelsen
kun i Norge. Det er en svakhet at meldingen ikke legger opp til
en helhetlig gjennomgang av den generelle studiestøtteordningen.
SV vil advare
sterkt mot å fjerne gratisprinsippet i høyere utdanning, og mot
å innføre skolepenger eller studieavgift for internasjonale studenter.
Dette er tiltak som ekskluderer flere, skaper ulikhet og svekker
internasjonaliseringen. Av disse grunner bør gratisprinsippet i
høyere utdanning være ufravikelig.
Videre har regjeringens
avvikling av kvoteprogrammet medført at vi har fått færre studenter
fra det globale sør. Regjeringens erstatningsordninger har ikke
hatt god nok effekt, og vi er bekymret for framtidig bredde og mangfold
i studentgruppen som kommer til Norge. Den tidligere kvoteordningen
hadde sine svakheter, men også sine åpenbare styrker i tillegg til
det at den fremmet studentutveksling fra det globale sør. Norsk
høyere utdanning blir fattigere om vi mister studenter fra utviklingsland.
Det er svært viktig
for SV at studentaktivister som kommer fra utviklingsland og blir
nektet adgang til læresteder i hjemlandet på grunn av sin aktivisme,
får en mulighet til å fullføre utdannelsen sin i Norge. Derfor er vi
i SV svært tydelig på at vi må videreføre og styrke programmet «Students
at Risk» og på sikt gjøre det permanent.
Vi vil framheve
at det framover blir vesentlig – vesentlig – at regjeringen ikke
svekker ordninger som fremmer utveksling, Vi er svært kritiske til
regjeringens forslag om å halvere reisestipendet for utenlandsstudenter
i statsbudsjettet for 2021. Vi må finne grep som muliggjør utvekslingsopphold
for alle, uavhengig av økonomi og familiebakgrunn.
Så kom det fram
under høringen at studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk
sykdom betydelig sjeldnere er med på utveksling enn sine medstudenter. Dette
henger sammen med at denne studentgruppen møter på en rekke barrierer
som hindrer dem fra å ta et utenlandsopphold. Unge funksjonshemmede
har savnet konkrete tiltak som kan bidra til å øke mobiliteten blant
studenter med funksjonsnedsettelser. Derfor legger SV nå fram et
lovforslag som skal sikre at studenter som har funksjonsnedsettelser
og ønsker å dra på utveksling, får rett til midlertidig unntak fra
reglene om at disse ytelsene og tjenestene bare skal brukes innenfor
rikets grenser.
Til slutt: Regjeringen
bør legge bedre til rette for mennesker som har utdanningen sin
fra et annet land, og at de kan få godkjent denne for bruk i Norge.
Personer med utenlandsk utdanning eller yrkeskvalifikasjoner utgjør
en vesentlig del av den norske arbeidsstyrken, og mange trenger
å få godkjent sin kompetanse.
Og med det tar
jeg opp det forslaget som SV alene står bak.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har teke opp det forslaget ho refererte til.
Jon Gunnes (V) [10:30:33 ] : Da jeg skulle ta valget om hvilke
studier jeg ville gjennomføre, var det lite snakk om utlandet og
internasjonale studier. Vi hørte om noen idrettstalenter som fikk
stipend, særlig i USA, og det var en klassekamerat som valgte legestudiet
i utlandet. Ellers var det lite. Heldigvis er det mye mer aktuelt
og gode muligheter for å ta en utdanning i utlandet i dag.
Studentpolitikken
er i stadig utvikling. Vi har tidligere presset på for og fått igjennom
elleve måneders studiestøtte. Venstre har også arbeidet hardt for
flere studentboliger, flere studieplasser, høyere kvalitet i undervisningen
og forskning innen høyere utdanning. Alt dette har vi oppnådd. På
samme tid har vi fått styrket velferdstilbudet til studentene, spesielt
under koronaen. Bare nå nylig kom det en hjelpepakke til studentene
på over 1 mrd. kr. til økt støtte, arbeidsplasser og bedret psykisk
helsevern for studenter.
I 2018 lanserte
regjeringen en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
I budsjettet for 2021 brukes det penger på desentraliserte og fleksible høyere
utdanninger. Nye utdanningsbygg gir studentene gode arbeidsforhold.
Der kan jeg nevne at man nå i min egen hjemby, Trondheim, holder
på med en éncampusløsning som blir veldig verdifull både for studenter
og for byen. Bare i 2021 vil vi øke utdanningskapasiteten ved universitetene
og høyskolene tilsvarende rundt 5 000 nye studenter.
Slik skal det
være. Venstre har alltid arbeidet for studentene, og vi skal fortsatt
arbeide for dem. Derfor er vi særlig glade for ambisjonene for økt
studentutveksling og forsterket støtte i mobilitetsmeldingen også
i denne saken.
Mer enn kanskje
noensinne er det spesielt viktig at våre unge ser og er en del av
hele verden. Noen politikere ønsker å dele opp verden i dem og oss,
splitte og herske og sette grupper opp mot hverandre. Ingenting
er mer undergravende for samfunnet enn smålig splittende politikere
som dyrker motsetninger. Derfor er Venstre i dag så utrolig glad
for at Stortinget støtter de positive og felles løsningene i samfunnet
som denne meldingen bygger opp under: internasjonalt samarbeid, kulturell
forståelse og faglig og personlig utvikling.
Regjeringen mener
studentmobiliteten inngår i det strategiske arbeidet for å styrke
kvaliteten og relevansen i høyere utdanning. Det er et privilegium
for Venstre å være en del av regjeringen som gir våre ungdommer
en bit av verden, en bit av fellesskapet på tvers av språk og kultur,
en bit av faglig kunnskap og forskning og utdanning – en verden
av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning
med sine mange gode tiltak og mål speiler de verdiene vi ønsker
å hegne om i samfunnet, og gir våre unge mange muligheter for en best
mulig framtid.
Jeg vil på slutten
av mitt innlegg også nevne hva det har å si for en by som Trondheim
at vi har internasjonale studenter. De er ganske mange, jeg tror
målsettingen nå er 10 pst., og det er ganske mange som studerer
i Trondheim. For det første gir studentene byen et stort liv, og
i tillegg beriker disse internasjonale studentene Trondheim på en
veldig god måte. De er veldig opptatt av å være med både i studentmiljøet
og i bymiljøet ellers. Jeg håper at norske studenter på både lang
og kort sikt kan få oppleve å få studere i utlandet, og ikke minst at
vi også tar imot mange.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:34:55 ] : Vi lever i et stadig
mer globalisert samfunn, og våre unge i dag kaller seg selv for
verdensborgere. Da jeg var ung, var studiedrømmer begrenset innenfor
landegrensene og til dels innenfor landsdelen, mens de unge i dag
legger verden for sine føtter når de drømmer om og planlegger studielivet
sitt. Framover vil elever og studenter møte et stadig mer internasjonalt
arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid.
Det er derfor viktig at vi sørger for å gi dem de ferdighetene de
trenger for å kunne stå i framtidens arbeidsliv. Vårt oppdrag som
politikere er derfor å gi gode rammer og verktøy som sikrer den
internasjonale studentmobiliteten for studentene våre.
Med denne meldingen
vil regjeringen gi studentene bedre muligheter til å reise ut, og
vi lander i dag svært mange gode tiltak. Meldingen gir en klar forventning om
at internasjonaliseringsarbeidet, samarbeidsavtalene og studentmobiliteten
blir fullt ut integrert i de øvrige oppgavene ved utdanningsinstitusjonen.
Dette gir oss en helt nødvendig integrering av studentmobilitet
i studieløpet.
Men vi er fortsatt
ikke helt i mål. Det er derfor viktig i det videre arbeidet at det
fokuseres på de områdene der vi ser at studentutbyttet av studentmobiliseringen er
ekstra stort. Ser vi til studentimporten fra de fattigste landene
i sør, er det et av de områdene der vi ikke er i mål. Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at Norge bidrar ved å ta et ekstra
ansvar for å ta imot studenter fra de fattigste landene. Vi tror
NORPART-programmet vil bli et viktig redskap for å få realisert
dette målet. Vi styrket programmet i statsbudsjettet for 2020 med 15 mill. kr
til helgradsstipender og ser fram mot at vi lykkes enda bedre med
å være vertsland for enda flere studenter fra de fattigste landene
sør for Sahara.
Med denne regjeringens
støtte til NORPART viser vi at vi i større grad enn før lykkes med
å bygge institusjoner i sør og styrke det institusjonelle samarbeidet
mellom nord og sør. Dette har som direkte konsekvens at studenter
fra sør vil få en økt kvalitet ved ankomst til vertskapslandet,
og at institusjonene er bedre rigget for samarbeid og studentmobilitet
på tvers. Det er bra.
Et annet viktig
moment som må løftes i denne saken, er at ikke alle er like mobile
selv om de er studenter. Derfor er det nødvendig at vi jobber med
å bedre tilretteleggingen for dem med funksjonsnedsettelser som trenger
tilpassede tiltak for å kunne benytte seg av opphold i utlandet.
Studentmobilitet skal ikke være en ekskluderingsarena, men en arena
for inkludering.
Selv om alle utdanningsinstitusjoner
som deltar i Erasmus+ har forpliktet seg til å legge til rette for
personer med nedsatt funksjonsevne, er likevel tilbakemeldingene
fra NSO og Unge funksjonshemmede at tilrettelegging ikke er tilstrekkelig
til at studenter med funksjonsnedsettelser kan reise på utenlandsopphold
sånn som ordningene fungerer i dag, dessverre. En av utfordringene
som NSO og Unge funksjonshemmede tok opp, var at studenter med funksjonsnedsettelser
og kronisk sykdom i dag hindres i å ta et utenlandsopphold i studiene
fordi de ikke får lov til å ta med seg ytelser eller tjenester ut
av landet.
En samlet komité
ber derfor i dag om at regjeringen vurderer om ordninger og tjenester
er tilstrekkelige til at studenter med tilretteleggingsbehov også
kan dra på studentutveksling utenlands. En annen utfordring har vært
knyttet til selve tilretteleggingen. Derfor er jeg glad for at en
samlet komité i dag også ber regjeringen foreslå virksomme tiltak
for økt studentmobilitet blant studenter med tilretteleggingsbehov.
Vi må sikre et
mer helhetlig støttesystem som bidrar til å øke mobiliteten blant
studenter med funksjonsnedsettelser. Noe av arbeidet kan gjøres
politisk, men mye av arbeidet er også et informasjons- og holdningsskapende
arbeid. Vi må nå ut med informasjon som gjør at studenter med funksjonsnedsettelser
kan bli trygge på at dette er et reelt valg for dem. Vi må også
jobbe holdningsskapende ved å bryte ned alle former for begrensninger
samfunnet pålegger mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi må i
stedet for å se begrensninger fokusere på hvordan vi kan skape muligheter
for alle. Skal vi øke studentmobiliteten, må det gjøres for alle
studenter.
Det er mange gode
og viktige tiltak i denne meldingen, og jeg er glad for at vi velger
å være ambisiøse på vegne av sektoren og vedta at vi med dette ønsker
å bidra til en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren.
Dette handler om å gi en mulighet gjennom både den formelle og den
uformelle kunnskapen en får gjennom å være en lengre eller kortere
periode i utlandet. Sånn bygger vi toleranse, og sånn bygger vi
et rausere samfunn.
Statsråd Henrik Asheim [10:40:17 ] : Det er kanskje litt selvmotsigende
å legge frem en stortingsmelding om at flere studenter skal reise
ut, når anbefalingene det siste året stort sett har vært at alle
skal bevege seg minst mulig. Men vi skal tilbake til normalen, og
når vi kommer dit, skal vi bli enda flinkere på internasjonal studentmobilitet
enn det vi har vært.
Jeg vil takke
komiteen for en grundig behandling av stortingsmeldingen. Jeg er
glad for at vi deler tanken om at kunnskap er global, og at utdanning
og forskning må utvikles i samspill med gode fagmiljø i utlandet.
Internasjonalisering er viktig, ikke bare for kvaliteten på utdanning
og forskning, men også for Norges evne til nødvendig omstilling,
innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling.
Norge er en liten
og åpen økonomi som er avhengig av handel med resten av verden.
Åpenbart er EU den viktigste handelspartneren vår, men også Kina
og USA er viktige. Norge importerer også varer for over 700 mrd. kr.
For eksempel er Tyskland det landet vi importerte flest personbiler
fra i fjor. Med det som bakteppe er det et paradoks at norske studenter
i liten grad ser utover verden når de skal utdanne seg. Andelen
som reiser ut, har vært stabil på 16 pst. de siste årene, og det
er store variasjoner mellom universitetene og høyskolene.
Målet med denne
stortingsmeldingen er at vi skal bli mer internasjonale. Flere studenter
skal ta hele eller deler av graden sin i utlandet. Vi skal tenke
mer strategisk rundt hvor studentene reiser, og hvilke land vi tiltrekker
oss studenter fra. Og vi skal sørge for at de som av ulike årsaker
ikke kan reise ut, skal få et internasjonalt preg på utdanningen
sin her hjemme.
Regjeringen er
glad i helheten, og det er nettopp helheten av tiltak som skal bidra
til at vi når disse målene. Jeg skal likevel stykke det litt opp.
For det første
skal vi ha tydelige forventninger til universitetene og høyskolene.
De må jobbe strategisk med å etablere et gjensidig og langsiktig
samarbeid med utenlandske institusjoner. De må integrere internasjonalisering
i alt de gjør, og de bør inngå felles avtaler om utveksling seg
imellom.
For det andre
skal vi gjøre det enklere for flere å reise ut. Mange studenter
trekker frem at det er usikkert om de får godkjent emnene de har
tatt i utlandet, i graden sin her hjemme. Derfor må institusjonene
organisere utdanningene på en slik måte at det er tydelig for studentene
når det passer å dra på utveksling. De bør også tilby forhåndsgodkjente
emnepakker, slik at studentene på forhånd vet at de får godkjent
utdanningen sin når de kommer hjem.
Vi vil også gjøre
utveksling til hovedregelen på sikt. Det betyr at man istedenfor
å melde seg på utveksling, må melde seg av. Det skal fortsatt være
frivillig, men vi tror det å snu systemet på hodet vil få flere
til å vurdere utenlandsmulighetene.
For det tredje
vil vi vri studiestøtten, slik at flere reiser til nettopp prioriterte
land. I dag er det for tilfeldig hvilke land norske studenter reiser
til, og det reflekterer i liten grad Norges prioriteringer og viktigste
samarbeidsland innenfor verken kunnskap eller næringsliv. Og for
få drar til ikke-engelskspråklige land.
For det fjerde
vil vi gi uttelling i finansieringssystemet også for kortere utvekslingsopphold.
Det er et mål at de fleste studentene drar på studieopphold på over
tre måneder, men kortere utveksling er bedre enn ingen utveksling,
og slike opphold kan inspirere til lengre opphold senere. Denne
endringen er spesielt viktig for profesjonsutdanningene.
Og for det femte
vil vi være mer strategiske med tanke på hvilke studenter vi rekrutterer
til norske institusjoner. I dag er det for tilfeldig hvilke land
de utenlandske studentene i Norge kommer fra. Andre land har i lengre
tid ført en bevisst politikk på hvem de tiltrekker seg, og det særlig
av to grunner: Det styrker kvaliteten på deres egen utdanning, og
man tiltrekker seg nødvendig kompetanse. Vi vil derfor etablere
en arbeidsgruppe som skal foreslå hvordan vi skal profilere Norge
som kunnskapsnasjon i utlandet, og hva slags internasjonale studenter
vi ønsker å tiltrekke oss.
Gjennom Bologna-prosessen
har vi forpliktet oss til at 20 pst. av studentene skal ha hatt
et studie- eller praksisopphold i utandet. I regjeringens kvalitetsmelding satte
vi oss et enda høyere mål. Vi vil at 50 pst. av norske studenter
skal reise ut, og det er ambisiøst når vi – som sagt – ligger på
16 pst.
Med andre ord
har vi et stykke igjen før vi når de felles målene våre. Men norsk
arbeids- og næringsliv trenger flere flinke folk som har internasjonal
erfaring i et globalisert arbeidsmarked. Og ikke minst trenger både koronapandemien
og klimakrisen at vi samarbeider mer om forskning og utdanning på
tvers av landegrensene.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [10:45:30 ] : Stortingsmeldingen skal bidra
til at vi når målet om at halvparten av studentene skal ha hatt
et utenlandsopphold i løpet av studiet. Statsråden snakket om å
la seg inspirere. Internasjonalisering tidlig i studieløpet har
vist seg å være et viktig tiltak for å få studenter til utlandet,
og de som har vært på utveksling i videregående, har f.eks. mye
større sannsynlighet for også å reise ut og ta hele eller deler
av graden i utlandet når de blir studenter. For å planlegge for
utveksling i videregående må man som regel få informasjon om mulighetene
allerede på ungdomstrinnet, i grunnskolen.
Ser statsråden
at dette tilsier en mer helhetlig tilnærming til mobilitet, og hvordan
vil regjeringen sørge for at internasjonalisering blir mer gjennomgående både
i grunnopplæring, høyere yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning
– og forskning?
Statsråd Henrik Asheim [10:46:25 ] : Det ser jeg absolutt.
Dette er en tilbakemelding vi også har fått fra ANSA, som har snakket
litt med sine egne medlemmer, og veldig mange av dem har vært på
studieopphold også på videregående skole. Så det å prøve det ut
tidligere er veldig, veldig viktig. Nå kommer jo kunnskapsministeren
snart med en melding om videregående skole, hvor dette kommer til
å være et av temaene som er viktige å diskutere, ikke bare i meldingen,
men for så vidt også i Stortinget – hvordan en kan bidra til mer
av det.
Så er jeg veldig
glad for at vi har forlenget Erasmus+, og at vi blir med i en ny
periode. Det er et veldig viktig utvekslingsprogram, ikke bare for
studenter i høyere utdanning, men ikke minst for elever i videregående
skole.
Jeg mener vi har
lagt en stortingsmelding på plass her som jeg er glad for har fått
tilslutning i Stortinget, for det er mange grep der som handler
om å internasjonalisere utdanningene på en gjennomgripende måte.
Jeg vil kanskje særlig trekke frem at det også skal være mulig å få
internasjonal utveksling her hjemme, altså rett og slett digitalt
samarbeid med andre viktige institusjoner for Norge.
Nina Sandberg (A) [10:47:22 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg sa at Arbeiderpartiet er litt skeptisk til å gi kortere utvekslingsopphold
samme økonomiske uttelling, og det er fordi det er veldig langt
fram til 50 prosent-målet, og et slikt grep kan kanskje bli et insentiv
som dreier mer av mobiliteten mot énmånedsopphold, ikke minst på
profesjonsstudiene. Det er utfordringer på profesjonsstudiene, men
det finnes også gode eksempler ved profesjonsstudiene, f.eks. på
juss på Universitetet i Bergen og på sykepleie på Høgskulen på Vestlandet,
som har en imponerende utveksling – takket være tiltak og tilrettelegging.
Da er spørsmålet:
Ser statsråden at det kan være grunn til å vurdere effekten av å
gradere den økonomiske uttellingen for utenlandsopphold etter varighet,
slik at profesjonsstudiene ikke utilsiktet blir en type annerledesstudier
– med mindre kultur for utveksling?
Statsråd Henrik Asheim [10:48:21 ] : Jeg er en sterk tilhenger
av det tiltaket, å gi finansiering også for kortere studieopphold,
men jeg mener representanten trekker frem noen dilemmaer også ved
et slikt tiltak, nemlig at vi må sørge for at det da ikke blir noe
man gjør kvantitativt for å nå et slikt prosentmål. Selv om vi er
ambisiøse og sier 50 pst. utveksling, skal det ikke være slik at
vi bare skal måle på det. Det viktigste er at studentene faktisk
kommer seg ut, og at flere gjør det. Jeg tror rett og slett at det
å også i finansieringssystemet gi støtte til kortere opphold, som
jeg sa i mitt innlegg, kan bidra til mer utveksling. Det er nesten
en liten bro til det forrige spørsmålet fra representanten, nemlig
om utveksling på videregående, som fører til mer utveksling i høyere
utdanning. Jeg tror dette også kan bidra til det.
Så vil jeg gjenta
at jeg mener at litt utveksling er bedre enn ingen utveksling. Det
er ikke fordi vi skal nå dette måltallet, men det handler rett og
slett om at mange studenter – det vet vi fra tilbakemeldinger fra
studentene – får et stort utbytte av å reise ut, bli kjent med nye
kulturer og lære et språk, men også av å utfordre seg selv på en litt
annen måte enn man gjør her hjemme.
Roy Steffensen (FrP) [10:49:37 ] : I et svar på et skriftlig
spørsmål i høst skrev statsråden at vi bruker 3,3 mrd. kr på utenlandske
studenter i dag, og Fremskrittspartiet foreslo derfor å innføre
studieavgift for utenlandske studenter. Det trodde jeg statsråden
ville være enig med oss i, for i 2014 foreslo Fremskrittsparti–Høyre-regjeringen
dette da representanten satt i utdanningskomiteen på Stortinget.
I september 2020, som medlem av programkomiteen til Høyre, var statsråden med
og la fram at de ønsker studieavgift for utenlandske studenter.
Men nå, i 2021, vil altså statsråden ikke ha studieavgift for utenlandske
studenter. Så jeg lurer på: Kan statsråden forklare hva som er årsaken
til at han kjemper imot Fremskrittspartiets forslag om studieavgift
for utenlandske studenter?
Statsråd Henrik Asheim [10:50:28 ] : Hvis jeg ikke husker helt
feil, tror jeg til og med at Høyre og Fremskrittspartiet to ganger
foreslo å innføre studieavgift for utenlandsstudenter. Det ble nedstemt
av Stortinget begge gangene.
Så er det helt
riktig, som representanten viser til, at jeg også har partipolitiske
verv, og der diskuterer man mange viktige saker, men jeg er også
minister for forskning og høyere utdanning i Norge. Jeg styrer etter en
plattform i en regjering som er imot å innføre studieavgift for
utenlandsstudenter, og akkurat som i alle andre saker finnes det
gode argumenter for og imot. Jeg er helt sikker på at det finnes
medlemmer av komiteen som også er imot å innføre studieavgift, men
som ser noen argumenter for.
Det jeg mener
er argumentet imot, er at det dramatisk vil redusere antallet utenlandske
studenter som kommer til Norge. Det har vi sett fra andre europeiske land
som har innført det: at antallet studenter som kommer til det landet
der de innfører avgiften, faller dramatisk. Og hvis vi ønsker at
også utenlandske studenter skal komme til Norge – ikke bare for
å være snille, men fordi det bedrer kvaliteten på norsk høyere utdanning
– mener jeg det vil være et galt virkemiddel nå å innføre det.
Roy Steffensen (FrP) [10:51:25 ] : Til akkurat den bekymringen
for at det kanskje kommer færre utenlandske studenter til Norge:
Jeg deler ikke bekymringen, for det ville også f.eks. ha ført til
at flere norske studenter ville ha fått studentbolig. Vi hadde en
liten sak i Dagbladet oss imellom, hvor statsråden sa at han ikke
delte bekymringen til Fremskrittspartiet om at alle studentboligene
som skal bygges de neste årene, vil gå til utenlandske studenter,
for andelen utenlandske studenter som benytter seg av studentbolig,
har holdt seg stabil de siste årene. Men selve poenget med stortingsmeldingen
er jo at enda flere skal reise ut, og at man skal ha balanse. Altså
skal flere komme inn, og flere vil ha krav på studentboliger. Så
jeg lurer på: Bestrider statsråden de tallene som ble nevnt i Dagbladet-saken,
og som jeg nevnte fra talerstolen i dag, om at det kan komme 14 000
flere studenter til Norge – hvis vi skal bruke de samme måltallene
og ha balanse på inn og ut?
Statsråd Henrik Asheim [10:52:32 ] : Hvis vi når alle de målene
vi har, kan det føre til at det kommer såpass mange utenlandsstudenter
til Norge. Men så er det sånn at vi i Høyre og Fremskrittspartiet
har gjort mye lurt sammen. En av de tingene vi har gjort, er å gi
samskipnadene – altså studentene i samskipnadsstyrene – makten tilbake.
Det betyr at de har flertall i disse styrene, og de bestemmer også
prioriteringen av hvem som skal få studentboliger. Dette er noe
som diskuteres fortløpende. Det er derfor jeg synes det er interessant
å vise til at selv om det har kommet flere utenlandsstudenter, er
andelen utenlandsstudenter som opptar studentboligene, helt stabil
på 15 pst. Det betyr at 85 pst. er norske studenter. Og hvis samskipnadene
ser at de ønsker å endre prioriteringene eller ønsker å prioritere
utenlandsstudentene fordi de vil det, mener jeg det er en beslutning
som de bør få lov å ta, og som ikke jeg skal sitte i et departement
i Oslo og overprøve dem på.
Jeg har lagt frem
denne stortingsmeldingen og er glad for at Stortinget slutter seg
til den, fordi jeg ønsker mer internasjonalisering – både inn til
Norge, og at norske studenter skal reise ut.
Marit Arnstad (Sp) [10:53:43 ] : Statsråden nevnte i sitt innlegg
flere land som var viktige for Norge når det gjaldt studentutveksling:
USA, Kina, Tyskland med stor bilproduksjon osv. Et land til som
er viktig for Norge og norsk næringsliv og norsk utdanning og forskning,
er Storbritannia. Vi har utstrakt samarbeid mellom de to landenes
næringsliv, det er et stort eksportmarked for Norge, og samtidig
har de også kvalitativt sett veldig god høyere utdanning. Nå er
jo Storbritannia ute av Erasmus+ og etablerer sine egne program,
og spørsmålet er rett og slett: Hvilke initiativ har en fra norsk
side tatt for å få til et bilateralt samarbeid mellom Norge og Storbritannia
om studentutveksling, som er umåtelig viktig etter Senterpartiets
syn?
Statsråd Henrik Asheim [10:54:33 ] : Jeg deler representantens
beskrivelse av Storbritannias viktighet for norske studenter fullt
og helt. Jeg har selv hatt møte med den britiske ambassadøren her
hjemme i Norge for å få deres syn på dette. Dette var jo før det
ble avklart at de ikke lenger var med i Erasmus+, men vi diskuterte
allikevel ulike løsninger for nettopp å sørge for at den utvekslingen
fortsetter. Det er Utenriksdepartementet som nå holder i disse forhandlingene
med Storbritannia, men det tydelige signalet jeg har fått fra ambassadøren,
og som jeg opplever at også Utenriksdepartementet har fått fra enda
høyere myndigheter i Storbritannia, er at de ønsker å ivareta den
utvekslingen vi har mellom Norge og Storbritannia. Derfor jobber
vi nå med å finne alternative løsninger. Det er ganske ferskt at
forhandlingene om EU og Erasmus+ brøt sammen, men vi kommer til
å jobbe for å finne egne løsninger med Storbritannia. Det kan jeg
garantere representanten.
Mona Fagerås (SV) [10:55:31 ] : Regjeringens ambisjon om at
50 pst. av studentene skal studere i utlandet, henger dårlig sammen
med tiltak for å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser.
I dag drar studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom
betydelig sjeldnere på utveksling enn sine medstudenter. En enstemmig
komité mener at man må øke studentmobiliteten blant studenter med
tilretteleggingsbehov. Hva vil ministeren gjøre for å møte dette kravet
fra komiteen?
Statsråd Henrik Asheim [10:56:09 ] : Jeg mener at det vedtaket
som er innstillingen fra komiteen, er en veldig god illustrasjon
på hvordan Stortinget kan løfte viktige temaer i en stortingsmelding
ytterligere, for jeg mener dette er et veldig betimelig poeng, som
vi kommer til å gå i gang med veldig raskt.
Så er det slik
at akkurat nå kan jeg ikke svare på akkurat hva vi kommer til å
gjøre, for bestillingen blir jo vedtatt i dag, men dette er noe
jeg har merket meg, og som jeg deler komiteens syn på, nemlig at
vi må sørge for å finne mekanismer som gjør det enklere for dem med
nedsatt funksjonsevne også å kunne reise ut.
Jeg vil også legge
til at det er klart at dette vil være mer krevende i noen land enn
i andre, så vi må finne mekanismer som fanger dette opp. Det at
vi også får utveksling digitalt, kan være et bidrag for noen av
dem som kanskje har de største utfordringene med å reise ut, men som
allikevel ønsker det utbyttet som er i utveksling. Jeg vil komme
tilbake til Stortinget med tanke på hvordan vi kan sørge for at
det blir enda enklere å reise ut, for det er det Stortinget har
bedt meg om å gjøre. Det et veldig betimelig poeng komiteen enstemmig
foreslår der.
Presidenten: Replikkordskiftet
er då omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [10:57:25 ] : Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV er skeptiske til å styrke samarbeidet med landene
som inngår i Panorama-strategien: Brasil, India, Japan, Kina, Russland
og Sør-Afrika. Samtidig vil de tre partiene starte opp et nytt kvoteprogram.
Disse partiene ser da bort fra at kvoteprogrammet ble avviklet fordi
det ikke svarte til forventningene. Hovedkonklusjonene i Dikus evaluering var
at kvoteordningen hadde relativt sterk effekt på utviklingsområdet,
men da gjerne i samspill med finansiering fra andre ordninger, som
Norads NUFU og NOMA-ordningen. Effekten på internasjonalisering
av høyere utdanning i Norge var begrenset. Evalueringen pekte dessuten
på at betydningen av kvoteordninger for internasjonalisering hadde
blitt gradvis mindre.
Antall internasjonale
studenter gikk riktignok ned i 2015, men bare en del av dette skyldtes
kvoteprogrammet. Kvoteprogrammet omfattet utviklingsland i Afrika og
Asia, land i Øst-Europa og Latin-Amerika og ble erstattet av Panorama-strategien
og NORPART. Alle landene i Panorama-strategien, bortsett fra Japan,
var tidligere en del av kvoteordningen. For perioden 2013–2016 utgjorde
faktisk studenter fra disse landene 23 pst. av den totale studentmassen
i kvoteordningen.
Når det gjelder
det sikkerhetspolitiske perspektivet, understreker vi viktigheten
av at politikken bygges på sikkerhetspolitiske føringer og rammer,
akkurat som omtalt i studentmobilitetsmeldingen.
NORPART legger
til rette for samarbeid med 39 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Gjennom dette programmet lykkes vi i større grad enn før med å bygge
institusjoner i sør og styrke det institusjonelle samarbeidet mellom
nord og sør, noe som kvoteprogrammet ikke lyktes med. Denne regjeringen
styrker NORPART-programmet i statsbudsjettet for 2021 med 15 mill.
kr., noe som kan gi flere helgradsstipend fra den fattigste delen
av verden. Det er viktig at Norge bidrar ved å ta et ekstra ansvar
for å ta imot studenter fra de fattigste landene. NORPART bidrar
til dette.
Arbeiderpartiet
påpeker at Panorama-strategien ikke er inngående drøftet med tanke
på klimakonsekvenser, samtidig som de vil ha et nytt kvoteprogram
for studenter i det globale sør. Jeg lurer derfor på hvordan Arbeiderpartiet
har tenkt at studentene skal komme seg til land i det globale sør
i et eventuelt nytt kvoteprogram. Med tog, kanskje?
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:00:18 ] : Da jeg var 18 år,
søkte jeg meg ut for å studere, og jeg drømte om å gå på et universitet
i Storbritannia som hadde likhetstrekk med Galtvort i Harry Potter-bøkene.
På grunn av litt dårlig rådgivning og evne til å søke på Google
havnet jeg på et moderne universitet fra 1960-tallet, men det var
tross alt av høy kvalitet. Jeg fikk møte mange spennende mennesker,
jeg fikk tilegnet meg språkferdigheter, og det var en by og et studentmiljø
som var interessant og utforskende.
Det er en styrke
for den enkelte og for samfunnet at man har mulighet til å reise
ut, særlig fordi de samfunnsutfordringene vi står overfor, er globale
og krysser landegrensene. Denne stortingsmeldingen er i så fall
et ganske viktig skritt i den retningen – der både myndighetene
og lærestedene sammen sikrer en kulturendring vi er helt avhengige
av dersom flere skal reise ut.
Jeg vil særlig
trekke fram forslaget om aktiv avmelding, det at man snur bevisbyrden
og gjør at studenter i større grad aktivt må melde seg av hvis de
ikke vil reise. Da får utveksling en større naturlig plass i studier
og studieløp.
Siden vi vet at
studenter som har vært ute én gang, ofte søker igjen, har jeg veldig
tro på at det å gi flere muligheten til å reise ut i én til tre
måneder også vil være et løft, og det er bra at det nå skal ivaretas
i finansieringssystemet.
Et av de største
hindrene for å reise ut, ifølge studenter jeg snakker med, er ofte
usikkerhet – knyttet til både hvor de skal bo, hvem som har ansvar
hvis det skjer noe uforutsett, og ikke minst om de får godkjent
emnene de har tatt i utlandet. Denne meldingen tydeliggjør hvor det
ansvaret ligger, og den sikrer at studentene får forhåndsgodkjente
emnepakker som gjør det enklere å dra ut.
Jeg har tro på
at vi har veldig gode forutsetninger for å lykkes med et ganske
ambisiøst og hårete mål. En årsak til det er at vi har hatt en ganske
kraftig realvekst i budsjettene til universitets- og høyskolesektoren
over flere år, noe som nettopp muliggjør det å jobbe med internasjonalisering.
I tillegg til det har vi gjennom EØS-avtalen fått mulighet til å
delta i Horisont 2020 og Erasmus+, som har sikret ikke bare bedre
kvalitet og attraktivitet i det norske utdanningssystemet, men også
gitt unge mennesker økt kultur- og språkforståelse gjennom studier
i utlandet.
Jeg mener at det
er verdt å reflektere over når f.eks. representanter fra Senterpartiet
sier at Erasmus er en utmerket ordning, men samtidig ønsker å se
til brexit og melde oss ut av EØS-avtalen. Brexit har jo nettopp
sikret at britiske ungdommer ikke lenger har mulighet til å delta
i Erasmus og reise ut på den måten. Jeg er veldig enig med representanten
Arnstad i at regjeringen og statsråd Asheim bør ta initiativ overfor
Storbritannia for egne ordninger, men jeg undrer litt på om det
er mange andre parlamentarikere rundt omkring i Europa som ville
sagt det samme dersom Norge meldte seg ut av EØS og ut av Erasmus-samarbeidet.
Forhåpentligvis
vil denne stortingsmeldingen sikre at enda flere får muligheten
til å reise, og at flere reiser. Jeg har kjent på kroppen hvor verdifullt
det er, så dette er et viktig skritt i riktig retning.
Nina Sandberg (A) [11:03:36 ] : Av meldingen går det fram at
regjeringen vil komme tilbake med konkrete budsjettiltak via Statens
lånekasse for utdanning for å gjøre studier i prioriterte partnerland,
altså de såkalte Panorama-landene, mer attraktive for studentene.
Det er i seg selv ganske snevert og ikke spesielt globalt.
I forrige statsbudsjett
halverte regjeringen reisestipendet for utenlandsstudenter, noe
organisasjonen ANSA påpeker faktisk bidrar til å øke studiegjelden
til de som studerer i prioriterte partnerland. Derfor, siden statsråden
er i salen, skulle jeg gjerne utfordret ham på om regjeringen i
sitt siste budsjett før valget, altså i revidert nasjonalbudsjett,
kommer til å gi bedre økonomiske forhold for utdanning i utlandet,
eller om vi kan forvente flere kutt.
Representanten
Steffensen fra Fremskrittspartiet ville korrigere meg på at Fremskrittspartiet
er alene om å foreslå skolepenger for internasjonale studenter.
Helt alene som parti er de jo ikke, for som Steffensen selv var inne
på i replikkordskiftet, foreslår Høyre i sitt program for 2021–2025
å innføre en studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor
EØS-området og Sveits. Så Høyre vil ha skolepenger.
Jeg er litt i
stuss over at Fremskrittspartiet tar til orde for en type nasjonalt
overformynderi for tildeling av studentboliger, for det er gode
grunner til at dette i dag gjøres av samskipnadene, som kjenner
de lokale behovene bedre enn statsråden.
Til slutt til
Høyres representant Emblemsvåg: Arbeiderpartiet er enig med Kristelig
Folkeparti i at norsk høyere utdanning mister noe viktig når det
blir færre studenter fra det globale sør. Forrige ordning hadde
sine svakheter, men også noen styrker, så et nytt og bedre kvoteprogram
bør kunne utvikles, mener vi.
Roy Steffensen (FrP) [11:05:49 ] : Til det siste, som handlet
om studentboliger, er det i hvert fall helt klart for Fremskrittspartiet
at vi ikke er med på en prioritering som sørger for at vi skal bruke
milliardbeløp på å bygge flere studentboliger, som skal gå til den
forventede økningen i antall utenlandske studenter, når det samtidig
er norske studenter som står i kø for å få studentbolig. Vi mener
det er en feil prioritering.
Ellers registrerte
jeg at statsråden ikke bestrider de tallene jeg har over hva som
kan være en forventet økning i antall utvekslingsstudenter. Hvis
det tallet er 14 500, vil det bety at kostnaden vil øke fra dagens 644 mill. kr
til 1,7 mrd. kr – som Norge vil bruke bare på utvekslingsstudenter.
På grunn av at vi ser at kostnadene beløper seg til 2 mrd. kr på
studentboliger og til 1,1 mrd. kr ekstra bare på utvekslingsstudenter,
har vi kommet med et konkret forslag der vi ber regjeringen utrede
de økonomiske kostnadene ved oppnåelse av målene i denne stortingsmeldingen.
Man skulle tro
at de andre partiene var interessert i å få vite hva målene og ønskene
i denne meldingen og i de forslagene vi vedtar i dag, koster, men
det er altså bare Fremskrittspartiet som har sagt at vi ønsker å
få belyst de økonomiske konsekvensene av denne stortingsmeldingen.
Her er det ambisiøse mål, og hvis de blir innfridd, vil det bli
dyrt for skattebetalerne, for her hører vi at Arbeiderpartiet etterlyser
enda flere tiltak. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skriver
konkret i merknad at de mener generelt det er viktig å føre en politikk
som legger til rette for økt innveksling, samtidig som de altså ikke
vil gjøre noe med utenlandske studenters fortrinnsrett til studentboliger,
og samtidig som de vil verne om gratisprinsippet for utenlandske
statsborgere.
Dette blir dyrt,
og selv om Høyre i sin programkomité sier at de ønsker å innføre
studieavgift, styrer de altså i dag med partier som absolutt ikke
ønsker det. Representanten Jon Gunnes sa at han håpet at det kom
enda flere utenlandske studenter til Norge. De skal ikke betale for
studiene, og de skal ha fortrinnsrett til gratis studentboliger.
Det er en politikk som Fremskrittspartiet ikke vil være med på,
og vi hadde i det minste håpet at de andre partiene ville vært med
og fått belyst de økonomiske konsekvensene av den politikken de
i dag vedtar.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [11:08:55 ] : SV etterlyste
Students at Risk, og jeg vil bare si at det ble inngått en avtale
om støtte til Students at Risk for første gang under denne regjeringen.
Målet med ordningen er at studenter som er menneskerettighetsaktivister,
som ikke kan fullføre utdanningen sin i hjemlandet, kan gjøre det
her i Norge. Norge har tatt imot studenter på denne ordningen hvert
år fra 2015 til 2019, og skal gjøre det nå i 2021. Årsaken til at
det ikke kom studenter i 2020, er koronapandemien.
I oktober godkjente
utenriksministeren en videreføring av ordningen, med fortsatt årlige
opptak. Utenriksdepartementet og Diku har nylig startet prosessen med
å utforme en revidert ordning. Hovedtrekkene vil bli videreført,
men det legges opp til en tydeligere forventning om at studentene
vil returnere til hjemlandet etter endte studier. Det tas sikte
på at det særlige opptaket av studenter fra Hviterussland skal underlegges
de generelle bestemmelsene for ordningen. Målet er å ha et nytt
avtaleverk på plass før sommerferien 2021.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel